Modul 1: Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur
|
|
- Emilie Holte
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Modul 1: Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur Innovasjonsprosessen Utviklingsarbeid i skolen kan forstås som en innovasjonsprosess med tre hovedfaser; initiering, implementering og videreføring/institusjonalisering. Disse tre fasene kan ikke isoleres fra hverandre som en lineær prosess, de går i hverandre og må snarere ses som sirkulære, men de indikerer likevel en retning fra initiering via implementering til videreføring (Fullan 2001). Hva en har tenkt og forberedt i initieringsfasen vil ha betydning for hvordan arbeidet implementeres og eventuelt om det videreføres og institusjonaliseres. Det betyr at hvor godt arbeidet er forberedt og planlagt vil ha betydning for hvordan arbeidet gjennomføres og om det videreføres og blir en del av skolens virkesomhet etter endt prosjektperiode. Implemente ring Initiering Institusjonal isering Før det gås i dybden på de tre fasene i innovasjonsprosessen vil det bli fokusert på ulike strategier for implementering av et utviklingsarbeid og som forskning viser er avgjørende for et godt resultat. Det vil spesielt fokuseres på strategien utvikling av skolens kultur fordi den i stor grad er styrende for om en skal kunne oppnå varig endring. 1
2 Strategier for implementering av utviklingsarbeid Det å arbeide med strategier for implementering systematisk over tid, vil kunne bidra til et vellykket resultat med utviklingsarbeidet. Disse strategiene bygger på forskning som gir kunnskap om hva som skal til for å oppnå ønskede resultater i skolen (Larsen 2005, Nordahl 2005). Strategiene er satt opp i figuren nedenfor: Lokal plan for implementering Opplæring av ansatte Forpliktelse og integritet på alle nivå Tiltak Veiledning Læringsutbytte Utvikling av skolens kultur Tilpasning til lokal kontekst Forankring og legitimitet hos kommune- og skoleledelse Opplæringen vil i stor grad handle om både å få aktivert den kunnskapen som allerede finnes i skolens personale samt å tilføre ny kunnskap. Det meste av denne opplæringen foregår via e-læring på den enkelte skole, men også gjennom fagdager knyttet til ulike temaer som det skal arbeides med. Hver enkel skoleleder må som et ledd i organiseringen av utviklingsarbeidet utarbeide en lokal implementeringsplan. Denne planen vil være styrende for arbeidet, men likevel være så dynamisk at den kan endres på underveis. Forpliktelse til å gjennomføre tiltaket slik det er tenkt, blir vektlagt både i opplæringen og i det direkte arbeidet på alle nivå. Dette fordi det er først når en skole forholder seg til tiltaket slik det er tenkt at vi kan si at det vil kunne gi positive resultater. Tilpasning til lokal kontekst vil kunne bli aktuelt fordi det er de kontekstuelle betingelsene i den lokale skolen som er utgangspunktet for selve arbeidet. Det er likevel viktig å stille seg spørsmålet hvorfor vil vi foreta tilpasning? Dette er viktig å gi svar på fordi en lett vil kunne tilpasse arbeidet de gamle strukturene og mønstrene og da er sjansen for at en tilpasser seg tilbake dit en var før utviklingsarbeidet startet. 2
3 Forankring og legitimitet av utviklingsarbeidet hos skoleeier, skoleledelse og lærerne, ivaretas gjennom en bindende avtale med implementør og gjennom den informasjon og opplæring som gis til alle aktørene. Det blir lagt stor vekt på å utvikle skolens kultur mot det Andy Hargreaves (1996) kaller en samarbeidende skolekultur. Strategien om å utvikle skolens kultur vil bli nærmere belyst nedenfor, fordi det arbeidet er av avgjørende betydning for om man vil kunne lykkes med utviklingsarbeidet. Alle strategiene som er nevnt ovenfor vil deretter knyttes til de tre fasene i innovasjonsprosessen. Utvikling av skolens kultur Å endre en skoles kultur er en tidkrevende og ofte en slitsom prosess. Det vil kreve at det arbeides på en systematisk og målrettet måte. Fra initiering av et utviklingsarbeid til det er fullstendig en del av skolen virksomhet tar det fra 3 5 år (Fullan, 2007). Arbeidet med å utvikle skolens kultur forutsetter kjennskap både til kulturens innhold og kulturens form, og hvilke former for skolekulturer som har og mulig fortsatt eksisterer i skolen i dag. Det vil de neste avsnittene fokusere på. Skolekulturens innhold Skolekulturens innhold består av alle de holdninger, verdier, vaner, antagelser og måter å gjøre ting på som en bestemt gruppe lærere og eller pedagoger er felles om. En slik gruppe kan være alle ansatte på en skole, men det kan også være flere grupperinger og dermed subkulturer på den enkelte skole. Således kan det sies at en skole kan bestå av en felles kultur eller skolen kan bestå av mange ulike kulturer. Skolekulturens innhold er relatert til å være felles om noe. Dette er en form for enighet som kan utgjøre både en implisitt og eksplisitt konsensus eller enighet. En slik enighet er vesentlig i alle organisasjonskulturer. Det er i innholdet i skolekulturen at mangfoldet og forskjellene mellom skoler er størst. Skolekulturens form Skolekulturens form har en klar sammenheng med skolekulturens innhold. Formsiden i skolekulturen består av de karakteristiske relasjonsmønstre og samværsformer som eksisterer mellom de som arbeider i skolen. Vi finner med andre ord skolekulturens form i måten relasjonen mellom de ansatte på skolen kommer til uttrykk på. Ansatte med en sterk relasjon vil i større grad ha mulighet til å bli betydningsfulle i forhold til å påvirke skolens kultur. Det er gjennom formen på skolekulturen at innholdet blir realisert, reprodusert eller 3
4 redefinert. Derfor vil endring og utvikling i de ansattes verdier, holdninger og forståelser ofte være betinget av endringer i relasjoner og samarbeidsmønstre. Ulike skolekulturer Andy Hargreaves (1996) beskriver fire ulike typer av skolekulturer som har kjennetegnet og kanskje fortsatt kjennetegner skolen. Han kaller de for fragmentert individualisme, balkanisering, påtvunget kollegialitet og samarbeidende skolekultur. Fragmentert individualisme Kjennetegnes av en kultur ved skolen preget av privatpraktiserende lærere som ofte var eller er isolerte fra resten av kollegiet når det gjelder undervisning og det som skjer i eget klasserom. Videre hevder Hargreaves at kulturen preges av usikkerhet, angst og frykt for å bli målt og de søker beskyttelse mot innblanding utenfra. Ofte hører en det er mine elever og mitt klasserom. Balkanisering Kjennetegnes av en skolekultur hvor identiteten er sterkt knyttet til en gruppe i personalet. Den preges av lav gjennomtrengelighet og det er høy stabilitet i slike grupper. De er lite opptatt av kollektiv gjennomføring av arbeid og i en slik kultur markeres det og opprettholdes en statusforskjell mellom ulike grupper. Påtvunget kollegialitet Kjennetegnes av at ledelsen regulerer personalet gjennom tid og sted for samarbeid, for å skape kollegialitet. Det er utpreget bruk av obligatorisk deltakelse noe som kan oppleves som et kunstig grep og som i siste innstans kan kvele ekte ønsker og arbeid. 4
5 Samarbeidskultur Kjennetegnes av felleskap, tillit og støtte i det daglige arbeidet. Det foregår et nært samarbeid med løpende utvikling hvor frivillighet og innsatsen er stor. Samarbeid gir bedre undervisning og læring og gjør at lærere i større grad kan dele belastningen. Det fremmer profesjonskunnskap i kollegiet ved at lærere kan samhandler bedre og det gir økt evne til refleksjon. Samarbeid styrker også besluttsomheten i skolen. Endring og utvikling av skolens etablerte praksis forutsetter utvikling av skolens kultur til en samarbeidende kultur dersom det skal kunne gi varige resultater. Utviklingen av skolens kultur forutsetter videre at utviklingsarbeidet er skoleomfattende ved at det retter seg inn mot alle ansatte i skolen og ikke bare til enkeltklasse og enkeltlærere. Skoleomfattende utviklingsarbeid fokuserer på at hele skolens personale utvikler en felles forståelse for de utfordringer skolen står overfor, og at de i fellesskap tar i bruk redskaper for å kunne håndtere utfordringene. Uten utvikling av skolens kultur er sjansen for et vellykket utviklingsarbeid svært liten og kan i beste fall bare oppleves som en parentes i skolens historie, i verste fall bidra til stor motstand mot framtidige utviklingsarbeider. Strategier i initieringsfasen Initieringsfasen leder fram mot en beslutning om å starte opp et utviklingsarbeid og den administrering og organisering som kreves. Den fasen kjennetegnes av at det foretas analyse av skolens etablerte praksis for å få kunnskap om hva som skal endres eller utvikles. Videre fokuseres det på ledelsen og den rolle som administrator og organisator av utviklingsarbeidet. Arbeidet skal forankres og gis legitimitet og det utarbeidet er 5
6 implementeringsplan for alle fasene i utviklingsarbeidet, dette er en klart definert oppgave for ledelsen. Tilslutt ses det på hvordan en kan sikre tilslutning fra de ansatte slik at de opplever nytteverdien og ser behovet for å arbeide på denne måten. Analyse av skolens etablerte praksis Å vite hva som kjennetegner skolens praksis i forkant av utviklingsarbeidet er en kunnskap skolen må ha for å kunne vite hva som skal kjennetegne den i framtiden. Hva er skolens sterke og svake sider? Hvordan fungerer ledelsen som administrator og organisator, hvilken klasseromspraksis eksisterer i alle klasserom, hvilket verdisyn og elevsyn forfekter skolens ansatte, hvilke samarbeidsrutiner foreligger internt og eksternt og hvilke resultater har skolen i nasjonale og eventuelt lokale undersøkelser? Dette er spørsmål ledelsen i samarbeid med sitt personal må søke svar på. Det er skolens ledelse som må legge til rette for dette analysearbeidet slik at alle ansatte på skolen deltar og således får den samme forståelsen for styrker og eventuelle utfordringer som er betegnende for skolen. Det er også viktig i dette analysearbeidet å se hvordan det nye utviklingsarbeidet kan integreres i den godt fungerende etablerte praksis slik at de ansatte ikke oppleve utviklingsarbeidet som et nytt og isolert tiltak løsrevet fra den pedagogiske praksis som allerede er utviklet ved skolen. Det finnes på markedet ulike typer hjelpeark til dette analysearbeidet, kalt ståstedsanalyser, gapanalyser eller swotanalyser. Ledelsens rolle i utviklingsarbeidet Det tar tid å endre handlingsmønstre og samarbeidsstrukturer i skolen og det krever derfor en tydelig og støttende ledelse med god evne til å lede og administrere utviklingsarbeidet. Det vil si at skoleleder må legitimere prioriteringer av arbeidet, både i form av tid og ressurser. Det er skoleleder som har ansvaret for å administrere og organisere selve utviklingsarbeidet og er den i samarbeid med resten av ledelsen som praktisk skal legge til rette for arbeidet gjennom alle fasene i innovasjonsprosessen. Ledelsen skal holde fokus, etterspørre resultater, følge opp arbeidet, støtte og legge til rette. Skoleleder må også ha evnen til å involvere og ansvarliggjøre sitt personal. Det kommunale nivået er sentralt i alle faser av utviklingsarbeid (Fullan 2005). Gjennom å skaffe seg god kunnskap om arbeidet som pågår, vise interesse ved og etterspør arbeidet, støtte og tildele ressurser, vil det kommunale nivået fungere som en viktig støttespiller. 6
7 Tilslutning fra personalet Det er lærerne som primært skal iverksette selve utviklingsarbeidet i sitt klasserom, og deres tilslutning og motivasjon er helt essensielt for å oppnå suksess (Larsen 2005, Olweus 2001). I arbeidet med å få ansatte motivert og engasjert er det viktig at de får kunnskap om hvordan arbeid skal foregå, hva det vil kreve av den enkelte og at motstand mot endring både er sunn og naturlig reaksjon. Når noe nytt initieres og møter motstand, henger det ofte sammen med ønske om å beholde det kjente og trygge. Det kan også henge sammen med at utviklingsarbeidet harmonerer dårlig med deres holdninger, verdier og arbeidsform, og at de i liten grad er blitt involvert i selve beslutningsprosessen. Fullan (2005) hevder at motstand mot endring er en naturlig faktor og den beste måten å imøtekomme den på er gjennom informasjon, åpenhet, involvering og klare beslutninger. For å få tilslutning fra lærerne og pedagogene er det derfor viktig at de opplever et behov for og at dette er et redskap som kan brukes i forhold til de utfordringer de står overfor i hverdagen. Dette fordi et opplevd behov i stor grad er styrende for tenkningen og handlingen i den pedagogiske praksis (Midthassel 2002). Når skolene arbeider med å analysere skolens etablerte praksis og framtidig ønskede praksis som beskrevet ovenfor, vil lærere, pedagoger og ledelse kunne oppleve at de i fellesskap har analysert seg fram til hvilke utfordringer og behov for endring de har. På denne måten vil det gjennom dialog og åpenhet kunne utvikles en felles forståelse, en forpliktelse for utviklingsarbeidet og således et eierskap til det (Larsen 2005). Forankring av utviklingsarbeidet Forankring og legitimitet av utviklingsarbeidet ivaretas først og fremst gjennom den bindende avtalen som gjøres mellom skoleeier, skolene og programutvikler. Men utviklingsarbeidet forankres og gis legitimitet også gjennom den informasjon og opplæring som gis til alle aktørene. En aktiv og synlig ledelse vil gjennom en god administrering av utviklingsarbeidet kunne skape trygghet og engasjement hos de ansatte og sammen med en godt utarbeidet implementeringsplan vil utviklingsarbeidet synliggjøres og lettere gis legitimitet. Plan for utviklingsarbeidet En plan for utviklingsarbeidet er med på både å synliggjøre prioriteringer og legitimerer bruken av nødvendig tid og ressurser (Skalde og Skaret 2005). Implementeringsplanen bør samsvare med de målsetninger som ligger i skolens øvrige styringsdokumenter og eventuelle strategiske handlingsplaner, men skal likevel være et eget selvstendig dokument. Den skal kunne nyttes av alle aktørene og være et synlig planverktøy i hverdagen. Men Busch, 7
8 Johnsen og Vanebo (2003) hevder at en aldri vil kunne planlegge et utviklingsarbeid i detalj. En må derimot se en implementeringsplan som et dynamisk dokument som innenfor de rammene som er lagt kan justeres ut fra de erfaringer som fremkommer i prosessen og evalueringer underveis. En implementeringsplan bør først og fremst ha med målformulering (Davis og Ellison 2003) og gjerne være knyttet opp mot en visjon for arbeidet. Det bør både være et hovedmål for hele utviklingsarbeidet og delmål som skal nås underveis i prosjektperioden. I denne forbindelse er det viktig å tenke evaluering samtidig. Hva som skal evalueres og når det skal skje må ses i lys av både mål, men også andre oppgaver som er satt opp i planen. En tidsplan eller framdriftsplan vil ha en naturlig plass i planen samt at den skal inneholde tid, ansvarsområder og ansvarsfordeling. Videre skal all opplæring, møtevirksomhet, ekstern veiledning og ressursbehov framkomme i planen. Det bør også formuleres strategier for en effektiv institusjonalisering av de strukturer som det er ønskelig å opprettholde, for å sikre at viktige erfaringer blir videreført i skolens daglige drift etter endt prosjektperiode. Dette gjøres gjennom de evalueringsrutiner som innarbeides. Oppgaver til modul 1 1. Les gjennom modulteksten og diskuter innholdet. 2. Drøftingsoppgaver som leveres skriftlig til veileder: - Drøft hvordan initieringsfasen har vært på den enkelte skole. - Hvilke utfordringer står skolene overfor mot utviklingen av en samarbeidskultur? - Hvilke tiltak bør skolene iverksette for å kunne utvikle en samarbeidskultur? 3. I prosjektet skal hver skole utarbeide en egen implementeringsplan. Vi foreslår at dere diskuterer hvilke elementer som bør være med i denne planen i skoleledergruppen. Videre utarbeides et utkast på den enkelte skole. Dette tas med på et senere møte i skoleledergruppa for innspill. Viktige momenter i en implementeringsplan er bla dato, aktivitet, hvem som skal delta. 8
Implementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre
DetaljerNettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl
Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur
DetaljerRevidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen
Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer
DetaljerLæringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen
Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen København 06.12.07 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra
DetaljerForbedringsarbeid i pedagogisk praksiskollektiv. Anne-Karin Sunnevåg Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Høgskolen i Hedmark 2015
Forbedringsarbeid i pedagogisk praksiskollektiv kapasitet Anne-Karin Sunnevåg Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Høgskolen i Hedmark 2015 Fokus på pedagogisk praksis Å skape endring i utdanningsinstitusjoner
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerLedelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.
Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en
DetaljerSkolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr
Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr Fasene i implementering Initiere Implementere Institusjonalisere Senter for praksisrettet utdanningsforskning Initiering Bruke
DetaljerSkolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid
Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim 18.6.2013 Nina Grini og Torunn Tinnesand Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse
DetaljerHvor er nøklene i arbeidet med endring og utvikling i skolen?
Tema: Implementerings- og projektledelse Av Anne-Karin Sunnevåg, høgskolelektor, Senter for praksisrettet utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark, og Pia Guttorm Andersen, prosjektleder LP-modellen, University
DetaljerImplementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15
Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle
Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen Kultur «Organisasjonskultur er de sett av felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
DetaljerImplementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark Paper til skolekonferansen ved Høgskolen i Hedmark 26.-27.10. 2009 Sammendrag Skolen møter i dag jevnlig
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerI OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN
I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer
DetaljerTrivsel + læring = sant
Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerKartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen
Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Ann Margareth Aasen - Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Høgskolen i Kartlegging
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerOm modell og resultater. Narvik
Om modell og resultater Narvik 24.10.2016 Henning.Plischewski@uis.no En pilot 15 barnehager, fra Narvik, Skaun, Trondheim, Øvre Eiker og Hurum har vært i med på prosjektet. Implementeringen har foregått
DetaljerSkoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang
Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerKOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015
KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING Trondheim 6. mai 2015 STÅSTEDSANALYSEN FOR SKOLER MÅL FOR ØKTEN Se analyser i en utviklingssammenheng Forberede arbeidsprosesser i et kollegium Hvordan administrere analysene
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerKvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerLP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene
LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger
DetaljerParadokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl
Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet
DetaljerHonningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22
DetaljerSkolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved lærende skoler :
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial
DetaljerStrategitips til språkkommuner
Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.
DetaljerPPTs rolle i utviklingsarbeid
PPTs rolle i utviklingsarbeid Lars Arild Myhr, SePU Kilder til foredraget Rådgiver PPT Leder av HIPPT Forskning og utviklingsarbeid på SePU Evaluering av spesialundervisning på kommunenivå Evaluering av
DetaljerEU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE
EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets
DetaljerKritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?
Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? 1 ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Nasjonal enhet ved Universitetet i Oslo Forskning og utvikling Koordinering og utredning Formidling
DetaljerArbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet.
Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet. LP-modellen Evaluering av LP-modellen 2006-2008 Thomas Nordahl. Anne Karin
DetaljerHvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl
Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerLæringsmiljøprosjektet - forprosjekt
Læringsmiljøprosjektet - forprosjekt 2017-2018 28.04.2017 laeringsmiljosenteret.no 09:30-10:00 Registrering og kaffe 10:00 10:15 Velkommen og informasjon om prosjektet v/ Eva Jonskås 10:15 11:00 Innhold
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerLærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.
Systematisk lærings-og forbedringsarbeid Systemer og prosesser som skaper varige forbedringer sprer de gode tiltakene 1 Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
Detaljerringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert utviklingsarbeid
ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert ingsmiljø aluert Positive og pedagogisk resultater analyse Lærersamarbeid En skoleomfattende Foreldresamarbeid modell Forskningsbasert
DetaljerLedelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og
DetaljerImplementering av LP-modellen
Anne-Karin Sunnevåg og Ann Margareth Aasen Implementering av LP-modellen Evaluering av arbeidet med LP-modellen 2007 2009 (LP-2) Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 3 2010 Fulltekstutgave Utgivelsessted: Elverum
DetaljerSWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov
1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis
DetaljerHvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?
Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerBasert på det du nå har hørt, hvilke tiltak bør vi iverksette for å forberede førstegangsledere slik at de skal lykkes i praktisk ledelse? Utvikle mentorordning (=lederstøtte) med fokus på psykologisk
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerPP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø
PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU To separate verdener Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk
DetaljerFYR. Plan - spredning - bærekraft. Fornebu SEF
FYR Plan - spredning - bærekraft Fornebu 12.09. 2013 SEF Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerUtviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013
Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 I. INNLEDNING II. RAMMER OG INNRETNING: Hovedmål, visjon og dagens situasjon. III. DELMÅL OG TILTAK I. INNLEDNING Storforshei
DetaljerGrunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg
Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerÅ høre til. Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016
Å høre til Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016 Erlend Moen Seniorrådgiver Rådmannens fagstab Trondheim kommune Vi må vite hva vi skal se etter Hvis forutsetningene
DetaljerSkolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 14.03.18
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerEkstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
DetaljerLæringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl
Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl 03.06.15 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis Forståelse
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerStrategi for Langtidfrisk i Notodden kommune
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
DetaljerOrganisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerVurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?
www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering
DetaljerKollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1
Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen
Detaljer1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...
1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...
DetaljerEndringsledelse. Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen
Endringsledelse Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen Endringer.Hvor er ledelsen?? Internasjonal utdanningsforskning om ledelse og kvalitet Innholdet i begreper som kvalitet og ledelse varierer
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerFoto: Carl-Erik Eriksson
Folkevalgtopplæring på Røros, oktober 2011 Presentasjon v/ Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Danning og læring i et mangfoldig fellesskap Foto: Carl-Erik Eriksson tenk hvor mye
DetaljerRAMMEVERK FOR DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FOS
RAMMEVERK FOR DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FOS Modellen (fig 1) er å forstå som et utgangspunkt for langsiktig arbeid med et godt og inkluderende læringsmiljø i skolen. Selv om modellen kan forstås
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus
DetaljerDesentralisert ordning lokal kompetanseutvikling
Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.10.2018 Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak.
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerDEN GODE FINNMARKSSKOLEN
PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve
DetaljerFLERE UNGE I FAST ARBEID
FLERE UNGE I FAST ARBEID Innhold Bakgrunn Tidsplan Suksessfaktorer Prosjektleders bidrag Oppsummering 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Verdiskaping Vestfold (VSV) Samarbeidsavtale Erkjennelse av behov for handling
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18
DetaljerLæringsmiljø Hadeland
felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
Detaljer