Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

Transkript

1 Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

2 The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen krever samhandling mellom politikk, administrasjon, profesjon, elever og foreldre. Forbedringsarbeid må skje i alle ledd fra politisk nivå ned til det enkelte klasserom.

3 Teoretisk bakteppe Samhandling mellom nivåene(roald, 2011, 2012 ) Translatørkompetanse(Røvik mfl, 2014, Langfjæran mfl. 2009) Kapasitet (Fullan 2011)

4 Samhandling mellom nivåene Hvis politikere, administrasjonen og fagmiljøer i skolen definerer kvalitet på ulike måter i ulike kontekster, blir grunnlaget for produktive organisasjonsprosesser på kommune- og skolenivå svakt (Roald, 2012). Figur 1 illustrerer ulike samarbeidsmønstre mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolene.

5 Translatørkompetanse Utfordringen i et forbedringsarbeid består blant annet i å oversette reformer, forskning, resultater, praksiser fra bestemte virksomheter slik at de kan komme til nytte og inspirasjon i eget forbedringsarbeid. Skoleadministrasjonens kompetanse, kapasitet og evne til å transformere - en viktig faktor for skoleeier.

6 Kapasitet Kriterier for skoledistrikter som har lykkes med omfattende forbedringsarbeid; «et vellykket skoledistrikt»( Fullan 2014) Kriteriene innebærer at skoleeier: har en tydelig og klar retning med fokus på læringsresultater bruker data fra kartleggingsundersøkelser om elevenes læringsprosesser som basis for forbedring av praksis i klasserommet har stort fokus på utvikling av lederskap blant lærere, rektorer og ledere på skoleeiernivå tildeler ressurser i samsvar med forbedringsarbeidets fokus og som er dekkende for kjerneoppgavene, undervisning og læring, som er tilpasset den enkelte skoles drift holder fokus og reduserer forstyrrende elementer som svekker skolelederes og lærernes kapasitet til å gjennomføre forbedringsarbeidet retter innsatsen mot noen få målrettede tiltak, i stedet for å ha fokus på mange ulike områder samtidig. sørger for konstant og god kommunikasjon både oppover, nedover og på tvers av skoledistriktet

7 Suksessfaktorer Tre kompetanseområder som er særlig viktige for at skoleeier skal kunne drive et aktivt innovasjons- og forbedringsarbeid: praktisk erfaring fra virksomhet i skole på ulike nivåer, faglig kunnskap om organisasjonsutvikling og aktuell teori en relasjonell kompetanse i betydningen å kunne ha innsikt i hvordan hverdagen oppleves for de ansatte i skolen gir legitimitet kunne bruke aktuell teori og forskning for å få løftet blikket på et nivå over «hverdagssyslene». På den måten kan skoleeier være pådriver, støtte og hjelpe skolene (Forfang og Aasen, 2015)

8 Oppsummering Skoleeier har behov for kompetanse, kapasitet og evnen til å transformere og samhandle(forfang og Aasen 2015): kompetanse for å forstå konteksten på de ulike nivåene og deres behov må ses i sammenheng med hva forskningen sier er viktig for elevers læring (translatørkompetanse) for at hele systemet skal kunne bevege seg fremover, er man avhengig av en sterk og ubøyelig ledelse i toppen en ledelse som fokuserer på de rette tingene, og som først og fremst fremmer kollektiv kapasitet (Fullan 2014, s. 39).

9 Drøftingsoppgaver På hvilken måte kan vi jobbe med forbedringsarbeid regionsvis og samtidig ivareta skoleeiers betydning som «samhandler», translatør og kapasitetsbygger? -lag en skisse på hvordan dette ser ut når alt er på plass og fungerer optimalt. Hvilke systemer, strukturer, elementer er allerede på plass? Hvilke utfordringer ser dere?