Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2017
|
|
- Alexandra Rønningen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2017
2 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene Noen utvalgte områder
3 Hvorfor? Bakgrunn i lærerstreiken i Partene (lærerorganisasjonene og KS) så ikke ut til å kunne enes om en virkelighetsforståelse av hva det ville si å være lærer. En «floke» eller «knute» som ble dratt hardere og hardere Et mulig valg: et partssammensatt utvalg. Statsråden valgte i stedet et ekspertutvalg bestående av forskere på feltet som skulle få fram et kunnskapsgrunnlag som skulle kunne brukes som grunnlag for videre diskusjoner. Kritikk: Ingen lærere i gruppa.
4 Hvem? Thomas Dahl, NTNU (leder) Berit Askling, Göteborgs Universitet Kåre Heggen, Høgskolen i Volda Lise Iversen Kulbrandstad, Høgskolen i Hedmark Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Lars Qvortrup, Aarhus Universitet Kjell G. Salvanes, NHH Kaare Skagen, Høgskolen i Oslo og Akershus Siw Skrøvset, UiT Fredrik W. Thue, Høgskolen i Oslo og Akershus Sølvi Mausethagen, Høgskolen i Oslo og Akershus (sekretær).
5 Rapportens innhold Kapitlene: 1. Ekspertgruppas mandat 2. Lærerrollen og lærerprofesjonen 3. Lærerrollen lag på lag et historisk perspektiv 4. Styringsformer og reguleringer av lærerrollen 5. Rekruttering til og lønn i læreryrket endring over tid 6. Lærerutdanning og lærerrollen 7. Lærerrollen i praksis 8. Læreres oppfatninger om lærerrollen 9. Oppsummerende diskusjon og anbefalinger.
6 Fra kapittel 2 Lærerrollen og lærerprofesjonen Noen sentrale begreper som rapporten bygger på Profesjonelt skjønn Utøvelse av skjønn er kjernen i profesjonelt arbeid. Delegering av skjønnsmyndighet er basert på tillit til at de som har denne myndigheten, lærerne, har evne og vilje til å utføre arbeidet sitt på en hensiktsmessig måte, og kan redegjøre som sine vurderinger og beslutninger. Profesjonsfellesskap Fellesskap med kollegaer om utvikling av skolen og profesjonen Profesjonalisering ovenfra og innenfra ovenfra: styrke lærerutdanningen, kvalitetssystemer osv Innenfra: Profesjonen selv, organisasjonene (eks profesjonsetisk plattform)
7 Anbefalingene (1) Hentet fra kap 9: Oppsummerende diskusjon og anbefalinger Om profesjonalisering og lærerprofesjonalitet Profesjonalisering i skolen er viktig. Denne må skje både ovenfra og innenfra, og særlig må det skje en styrking av profesjonalisering innenfra (har vært mye utenfra i de senere årene). Profesjonsfellesskap Profesjonsfellesskap kan spille en viktig rolle for endrings- og utviklingsarbeidet i skolen. Kan fungere som «fagfellekritikk». Fellestiden i skolen bør i større grad brukes på arbeid som er ment å styrke kvaliteten på lærernes undervisning. For mye tid til administrative oppgaver i dag.
8 Anbefalingene (2) Profesjonsfellesskap, forts. Styrke teamene i skolen Skoleledelsens rolle som mentor for profesjonelle yrkesutøvere som inngår i et profesjonsfellesskap bør styrkes. Det bør legges til rette for flere samarbeidsarenaer på tvers av skoler og kommuner. Lærerprofesjonen bør være i dialog med skolens interessenter (foresatte, lokalsamfunnet, arbeidslivet). Lærere bør ta initiativ til å virke i profesjonsfellesskap på tvers av skoler.
9 Anbefalingene (3) Differensiering av arbeidsoppgaver Flere profesjoner bør inn i skolen (helsesøstre, barnevernspedagoger, osv). Mulighetene for sterkere differensiering av lærerarbeidet bør utforskes nærmere.
10 Anbefalingene (4) Lærerutdanningen Fortsette med masterutdanning Styrke partnerskapet mellom høyere utdanning og skoler om lærerutdanning Styrke samarbeidet om oppfølging av nyutdannede lærere Styrke samarbeidet om læreres kontinuerlige profesjonelle utvikling Styrke studentenes kompetanse og ferdigheter til å virke i et profesjonsfellesskap Delte stillinger på universitet/høyskole og skoler Gjennomgå nivå og omfang på nasjonal styring av lærerutdanningene (rammeplanene fases ut i sin nåværende detaljerte form) Sikre regional rekruttering til læreryrket.
11 Anbefalingene (5) Forsknings- og utviklingsarbeid Lærere og forskningsmiljøer bør samarbeide om FoU-arbeid (lærere lite med) Styrke forskning på organisering av lærerarbeidet og hvordan ulike aktører i skolefeltet arbeider Forskning på utvikling av skole og undervisning Forskning på utdanningshistorie Publisering i tidsskrifter rettet mot praksisfeltet.
12 Anbefalingene (6) Politikk for en styrket lærerrolle Det bør etablere få, gode og omforente mål for skolesektoren Det bør utvikles en mer åpen dialog mellom skolemyndigheter og skolefeltet om de spenninger, dilemmaer og konflikter som finnes i skolen. Balanse mellom nasjonale og lokale kvalitetsvurderingssystemer. Aksept for profesjonelt handlingsrom Reformtempoet bør generelt settes ned.
13 Kap 5 Rekruttering Høy stabilitet mht hvem som rekrutteres til læreryrket når det gjelder familiebakgrunn. Alle lærergrupper rekrutteres fra familier med høyere lønn enn medianlønnen ellers i befolkningen. Lektorene noe høyere enn de andre. Hvem som rekrutteres: skiller seg ikke vesentlig fra andre profesjoner på tilsvarende utdanningsnivå. Store endringer i lærerens kjønnssammensetning. Mannsandelen har vært særlig høy blant lektorer og adjunkter, men har sunket kraftig over tid. Andelen menn blant andre lærergrupper har økt, så de har nærmet seg over tid.
14 Kap 5 Lønn Lærerlønn: reallønnen steg fram mot midten av 1970-tallet og har så flatet ut. Den relative lønnen sank i forhold til andre yrkesgrupper. Dette gjelder særlig lektorene og spesielt fra midten av 1970-tallet. Lærergruppene har sett en utflating i relativ lønn siden Kvinnelige lærere tjener mindre enn mannlige lærere. Forskjellen skyldes i hovedtrekk at det er forskjeller på hvor de arbeidet, om de har lederstillinger og om de er i grunnskolen eller i videregående skole. Kvinnelige lærere har likevel høyere lønn enn gjennomsnittet for kvinner i alle yrker.
Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016
Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2016 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene
DetaljerOm lærerrollen. Ekspertutvalget for lærerrollen. Akershus, oktober Martin Minken
Om lærerrollen Ekspertutvalget for lærerrollen Akershus, oktober 2016 Martin Minken Bakgrunn Utvalget Berit Askling, professor emerita (pedagogikk) ved Gøteborgs universitet Kåre Heggen, professor ved
DetaljerLast ned Om lærerrollen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Om lærerrollen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Om lærerrollen Last ned ISBN: 9788245021004 Antall sider: 250 Format: PDF Filstørrelse:37.96 Mb I juli 2015 satte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ned en ekspertgruppe for å se på lærerrollen.
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerHvem er lærerutdanneren sett fra universitetet
Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Kunnskapsparlament, Oslo 12. mai 2017 Rachel Jakhelln & Siw Skrøvset, UiT Norges arktiske universitet og ProTEd Universitetet og lærerutdanninga Tradisjonelt
DetaljerLærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen
Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute
DetaljerTil debatt 2017 Mellomoppgjør, Hovedavtalen og særavtaler
Til debatt 2017 Mellomoppgjør, Hovedavtalen og særavtaler KS strategikonferanse i Rogaland 14. februar 2017 Spesialrådgiver Karsten Langfeldt, KS Forhandling «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerForskning på og politikk rundt lærerrollen. Innledning, innspill og debatt!
Forskning på og politikk rundt lærerrollen. Innledning, innspill og debatt! Begrunnelsene for at regjeringen etterspør kunnskap om lærerrollen i dag, er mange. Jeg vil her fokusere på to forhold som er
DetaljerCamilla Helen Landsverk. Hvordan jobbe med fagfornyelsen i fellestiden?
Camilla Helen Landsverk Hvordan jobbe med fagfornyelsen i fellestiden? SKOLEUTVIKLING Fagfornyelsen er det viktigste skoleutviklingsprosjektet vi kan holde på med de kommende årene. (2018-2020) Hvordan
DetaljerInnledning Innhold og oppbygning av boken Datamateriale Målgruppe... 14
5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Innhold og oppbygning av boken... 12 Datamateriale... 13 Målgruppe... 14 Kapittel 1 Profesjon og profesjonalitet... 15 Den politiske bakgrunnen... 16 Læreryrket som
DetaljerFørst, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden.
Taleanledning: 2018 25.04.2018 Nasjonal lærerutdanningskonferanse Først, takk for invitasjonen. Det er bra at dere setter forventninger til lærerutdanningene på dagsorden. Lektorer og lærere har nøkkelposisjoner
DetaljerArbeid med en langsiktig utviklingsplan for norske lærerutdanninger
Arbeid med en langsiktig utviklingsplan for norske lærerutdanninger KDs prosjektgruppe v/ Vidar Grøtta Gardermoen, 1.9.2016 Bakteppet Strukturreform Nye rammeplaner for GLU, endringer for PPU, etc. Læreplanfornyelse
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerProfesjonalisering ovenfra og innenfra. Om lærerrollen NETTVERSJON Professor Lise Iversen Kulbrandstad
Profesjonalisering ovenfra og innenfra. Om lærerrollen NETTVERSJON 14.3.2017 Professor Lise Iversen Kulbrandstad For å finne fulltekstversjon i pdf: Google: Om lærerrollen beskrive og analysere Hvordan
DetaljerLast ned Læreren i endring? - Sølvi Mausethagen. Last ned
Last ned Læreren i endring? - Sølvi Mausethagen Last ned Forfatter: Sølvi Mausethagen ISBN: 9788215024523 Antall sider: 137 Format: PDF Filstørrelse:11.32 Mb Ansvarliggjøring og bruk av nye styringsformer
DetaljerUtarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: Referanse: 17/ Utfordringer med dagens regelstyring innspill fra Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundet Notat 1 av 5 Utarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: 26.02.2018 Referanse: 17/02131 Kunnskapsdepartementet v/sekretariatet for opplæringslovutvalget Utfordringer med dagens regelstyring
DetaljerKompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra Holmen Sølvi Mausethagen
Kompetanseutvikling i lærerprofesjonen sett utenfra og innenfra 19.09.17 Holmen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.09.2017 Sentrale begreper Lærerprofesjon Profesjonskunnskap Profesjonelt
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en
DetaljerTil debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler
Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Kjersti Myklebust, KS Forhandling Strategikonferansen i Nordland 28. februar 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Hvem leverer de kommunale
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerSkolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning
Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning PISA til besvær PISA utfordringer Norge i verden Forskjeller i skolene Gutter og jenter «Det finns itte lærere
DetaljerTillitsvalgtes rolle som skoleutvikler
Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går
DetaljerTil debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler
Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Sogn og Fjordane - strategikonferansen 9. februar 2017 Hege Mygland, avdelingsdirektør, KS Forhandling «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerTil debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Inger Marie Højdahl, Strategikonferanse «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Inger Marie Højdahl, Strategikonferanse 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Hvem leverer de kommunale tjenestene? Ulike avtaler hvem
DetaljerLast ned Profesjonsstudier II. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Profesjonsstudier II Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Profesjonsstudier II Last ned ISBN: 9788215019314 Antall sider: 183 Format: PDF Filstørrelse:13.17 Mb Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes
DetaljerNorsk barnehage og skole i et internasjonalt lys. Marianne Lindheim, KS Tromsø,
Norsk barnehage og skole i et internasjonalt lys Marianne Lindheim, KS Tromsø, 09.03.2017 Hovedfunn fra medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerNye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg
Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og
DetaljerVåre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.
1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på
DetaljerVeiledning som strategi for profesjonalisering. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge
Veiledning som strategi for profesjonalisering Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Sørøst-Norge knut.r.olsen@usn.no Problemstilling Hva karakteriserer en profesjonell yrkesutøver, og hvilken rolle
DetaljerFylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning
Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst 2017 1 Kompetanse for utvikling 2005 2008 Kunnskapsløftet Fra ord til handling 2005 2009 Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerOm å bygge «glassganger»
Om å bygge «glassganger» Hans-Kristian Hernes, Møte strategisk utvalg UiT 25. mars 2014 Utfordringen Ny femårig lærerutdanning for grunnskolen Forsøk Eneste integrerte med mastergrad God praksis for ny
DetaljerJens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND
Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets
DetaljerSiden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.
Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere
DetaljerCAMPUS BØ CAMPUS DRAMMEN CAMPUS KONGSBERG CAMPUS NOTODDEN CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS RAULAND CAMPUS RINGERIKE CAMPUS VESTFOLD
CAMPUS BØ CAMPUS DRAMMEN CAMPUS KONGSBERG CAMPUS NOTODDEN CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS RAULAND CAMPUS RINGERIKE CAMPUS VESTFOLD Nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole Implementering
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerInnhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen
Innhold Forord... 11 Innledning... 13 Litteratur... 16 Kapittel 1 Å være lærer... 17 Peder Haug og Sølvi Mausethagen Innledning... 17 Pedagogikk, undervisning, opplæring og læring... 19 Arbeidsoppgavene...
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerUtenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus
Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus GRATULERER Plattformen skal: 1) veilede den enkelte profesjonelle
DetaljerProfesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo
Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo Noen utspring for (profesjons)etikken Man er ikke alene ergo forpliktelse mot den/de andre Maktperspektivet Det
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerMentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?
1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for
DetaljerLederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås
Lederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås Ledelse av barnehager og skoler hva skjer? Lederoffensiven og Utdanningsforbundets lederpolitikk. Lærerrollerapporten Nemndskjennelse arbeidstid barnehage
DetaljerHva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse
Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse PROFESSOR OG DIREKTØR SØLVI LILLEJORD KUNNSKAPSSENTER FOR UTDANNING HELL 9 FEBRUAR 2018 Kunnskapssenteret ble åpnet i mai 2013 Bredt mandat
DetaljerVedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er
Vedlegg Føringer for pilotering av lærerspesialist og spesialistutdanning Disse føringene gjelder for lærerspesialistpilotene 2018 2019 og er utarbeidet i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet,
DetaljerStudieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng
Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 5 Studieplan 2017/2018 Veiledning av nyutdannede lærere Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Dette er en videreutdanning på 5 studiepoeng på lavere grads nivå. Studiet går over ett semester
DetaljerPraktisk etikk analyse og refleksjon Hvordan få det til i praksis?
Praktisk etikk analyse og refleksjon Hvordan få det til i praksis? Lise Arntzen, rektor Workinnmarka skole Karin Rørnes, dosent Universitetet i Tromsø Siw Skrøvset, dosent Universitetet i Tromsø 1 21.01.2013
DetaljerKVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.1/15 KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.1.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerPPU Utfordringer og mulige Tiltak
PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1 En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk
DetaljerStudieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
Versjon 02/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 6 Studieplan 2017/2018 Veiledning av nyutdannede lærere Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Dette er en videreutdanning på 5 studiepoeng på lavere grads nivå. Studiet går over ett semester
DetaljerDEKOMP - REGIONAL SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL. Regional samling mars Bjart Grutle
DEKOMP - REGIONAL 1 SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL 2 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnopplæringen - DeKomp HVL`s rolle Koordinator for
DetaljerGrunnskolelærerutdanninger på masternivå. Hilde Wågsås Afdal, HiØ & medlem av Rammeplanutvalget
Grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Hilde Wågsås Afdal, HiØ & medlem av Rammeplanutvalget 1 Arbeidet i Rammeplanutvalget FELLES MÅL En utdanning som resulterer i de beste lærerne for framtidens grunnskole
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerMindre styring, mer støtte
Mindre styring, mer støtte En kommentar til ekspertgruppas rapport «Om lærerrollen» av steffen handal Ekspertgruppa om lærerrollen la fram sin rapport 15. august i år. Rapportens viktigste budskap handler
DetaljerRekruttering av lærere til fremtiden skole
Rekruttering av lærere til fremtiden skole Rakel Rohde Næss Førstelektor 28. mars 2019 28.03.2019 1 Hvordan ser den perfekte læreren ut? Vi spurte ekspertene, elevene: https://www.youtube.com/watch?v=cjawbftnive&feature=youtu.be&
DetaljerHvem blir lærere i Norge?
Hvem blir lærere i Norge? Mari Lande With, phd-stipendiat, Senter for profesjonsstudier Innlegg på SPS-konferansen 2013 Hvem blir lærere i Norge 5.12.2013 Rekruttering til læreryrket Studie av rekruttering
DetaljerInnspill til lied-utvalget
Innspill til lied-utvalget Utdanningsforbundet opplever at den første rapporten fra Liedutvalget har en fyldig og god beskrivelse av videregående opplæring, og vi ser at mange av våre innspill er ivaretatt.
DetaljerStrategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerFramtida for lærerutdanningene. Nye rammeplaner
Framtida for lærerutdanningene. Nye rammeplaner Forskerforbundets konferanse: Lærerutdanning i fusjonenes og masternes tid. 22.4. 2015 i Oslo Lise Iversen Kulbrandstad Rektor Høgskolen i Hedmark, Professor
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerOm akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT
Om akkrediteringsprosessen Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT Mot etablering av integrert master En spennende prosess stor interesse
DetaljerRegionale kompetansebehov Innspillsmøte Kristiansand, 24. september 2018
Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Kristiansand, 24. september 2018 Steinar Holden, leder Mandat viktigste punkter Formål Frembringe best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov
DetaljerUtdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv
Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv Kvalitetens begrunnelse hvordan lykkes med barns og elevers sosiale, emosjonelle og
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerProfesjonsetikk. Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo
Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo Barnehage og skole - egenverdi eller transportetappe? Vi mottar ikke visdom. Vi må finne fram til den selv, etter en reise som ingen kan ta for oss
DetaljerSak 10. Profesjonsetisk råd
Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerLærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland
Lærende regioner Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet
DetaljerFra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen
Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale
DetaljerSysselsetting og lønn i offentlig sektor
11.3.2009 Vedlegg 8 Sysselsetting og lønn i offentlig sektor Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING... 1 2 OFFENTLIG SEKTOR SETT UNDER ETT... 1 3 STATLIG SEKTOR... 3 4 KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL SEKTOR...
DetaljerHvorfor så sein innsats? Lasse Arntsen,
Hvorfor så sein innsats? Lasse Arntsen, 04.02.19 Budskap 1: Lærere, spesialpedagoger og PPT må ha kompetanse om kompetanse Kompetansebegrepet «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerHøgskulen i Volda UTDANNINGSBAROMETER SEPTEMBER Merkevaretracker Universiteter og høyskoler RAPPORT FOR: UTVIKLET OG GJENNOMFØRT AV:
H øgskulen i Volda Dato: 29.09.2016 Deres ref: Vår ref: Arve Østgaard Fredrik Solvi Hoen UTDANNINGSBAROMETER Merkevaretracker Universiteter og høyskoler RAPPORT FOR: SEPTEMBER 2016 UTVIKLET OG GJENNOMFØRT
DetaljerForskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen
Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?
DetaljerMellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk
Mellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk Blindern videregående skole Hvem er vi? 800 elever (ST, IB og MYP 4 & 5) 100 ansatte 70 lærere Gangavstand til UiO Universitetsskole Formell samarbeidsavtale
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus
Informasjonsmøte for kommunale og fylkeskommunale barnehage- og skoleeiere Fredag 23 november 2012 Kunnskapsløftet som styringsreform et løft eller et løfte? Petter Aasen Evalueringen av Kunnskapsløftet
DetaljerInnhold. Del 1 KUNNSKAPSLØFTET: PRINSIPPER, INNHOLD OG STYRING 21. Forord 11. Kapittel 1 Opptakten 13
Innhold Forord 11 Kapittel 1 Opptakten 13 Berit Karseth, Jorunn Møller og Petter Aasen Innledning 13 Forskningsbasert evaluering av reformen Kunnskapsløftet 14 Bokas innhold og struktur 15 Referanser 20
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerStrategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap
Høgskolen i Nord-Trøndelag 2013 2016 Nærhet til kunnskap Vedtatt av styret i HiNT 7. juni 2012 2 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart Høgskolen i Nord-Trøndelags samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike
DetaljerUtvikling av likestillingspolitikk. Hege Skjeie For Kvinner på tvers 20. 09. 2014
Utvikling av likestillingspolitikk Hege Skjeie For Kvinner på tvers 20. 09. 2014 Likestillingsutredningen NOU 2011: 18 Struktur for likestilling NOU 2012: 15 Politikk for likestilling 2 25.09.2012 Likestillingsutvalget
Detaljer