Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen

Transkript

1 Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen

2

3

4 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute på tråden (eller en innviklet floke)? Et spørsmål om virkelighetsforståelse? Mål: Et forsøk på å etablere en forståelse av den aktuelle problemsituasjonen rundt lærerrollen i Norge

5 Lærerrollen fra ulike perspektiver Dokumentanalyser (myndighetene) Kvalitativ studie (lærerne) Survey om lærernes status og tillit (offentligheten) Historiske analyser Analyser av rekruttering og lønn Forskningskartlegging av studier på lærerrollen under Kunnskapsløftet (forskerne)

6 Sentrale begreper Lærerrollen Lærerprofesjon Profesjonelt skjønn Profesjonsfellesskap Profesjonalisering ovenfra og innenfra

7 Er læreryrket en profesjon? Det er særlig tre kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid som er relevante i vår sammenheng: (1) at de bygger på et distinkt teoretisk og metodisk kunnskapsgrunnlag ervervet gjennom høyere utdanning (2) at de har et handlingsrom for profesjonell skjønnsutøvelse (3) at de har et spesielt ansvar gitt deres samfunnsmandat Det er i dag en tradisjon for å betegne læreryrket som en profesjon Goodson & Hargreaves, 1996; Brusling, 2001; Freidson, 2001; Molander & Terum, 2008

8

9

10 Lærerrollen i offentlige dokumenter Mot en spesialisert, forskningsinformert og praksisrettet lærer Mot et faglig-profesjonelt og et prestasjonsorientert ansvar Mot økt handlingsrom og støtte og kontroll

11 Sentrale tiltak Mange tiltak har rettet mot skolefeltet de siste 15 årene for å styrke lærerprofesjonen og lærernes kunnskapsgrunnlag («profesjonalisering ovenfra og innenfra»): Reformer i lærerutdanningene Etter- og videreutdanning Kompetansekrav for lærere Utdanningsdirektoratets veiledninger Nasjonale satsninger (f.eks. fra ord til handling, veilederkorpset, ny giv, vurdering for læring, ungdomstrinn i utvikling,) Reformene og tiltakene må kunne beskrives som (delvis) kompensatoriske Tiltakene har hatt størst innvirkning på skoleledernivå og kommunalt nivå Samtidig forskning som tyder på endringer på noen områder

12

13 Lærernes kunnskapsbase Abstrakte (og delvis nye) kunnskapskilder, ofte presentert i et statistisk og generalisert språk møter lærernes mer situasjonsavhengige, personlig og erfaringsbasert språk (Hermansen & Mausethagen, 2016) Ulike elementer i profesjoners kunnskapsbase er relatert til hverandre fordi det er den spesifikke og praktiske karakteren ved oppgaven som bestemmer hva slags kunnskapskilder som er relevante å knytte sammen (Shulman, 1987; Grimen, 2008) Et behov for rekontekstualisering av (abstrakt) kunnskap: meningsskaping og (kritisk) diskusjon rundt eksisterende så vel som ny kunnskap (Guile, 2010) Mye fokus på organisering av utviklingsarbeid, mindre på innhold?

14 Lærernes bruk av ulike kunnskapskilder 8 % 27 % 35 % 30 % Utprøvd erfaring/fagdidaktikk Kontekstuell/relasjonell kjennskap Data/statistikk Forskning

15 Utprøvd praksis/ (fag) didaktikk Diskusjoner av konkrete tiltak for å utvikle/forbedre praksis Elever og foreldre Kollegaer Kunnskapskilder Data/statistikk Forskningsresultater Forskning fra «brokers» Bakgrunnskunnskap som trekkes inn i diskusjoner

16 Integrasjon av ulike kunnskapskilder En noe særegen kobling mellom utprøvde erfaringer og data/statistikk - it works Dokumentasjon fra tester og vurderingssituasjoner blir en viktig form for «evidens» for lærerne men representerer også kontinuitet Forskning, og særlig knyttet til initiativ for endring av praksis, blir i relativt liten grad trukket inn mer utfordrende å rekontekstualisere Interaksjonene i rutinene i bruk preges av at lærerne ikke nødvendigvis vet hvilken handling de skal utføre, men at dette er noe de prøver ut Hvordan få til (1) integrering mellom interne og eksterne kunnskapskilder og verktøy? (2) hensiktsmessige balansepunkter mellom styring og kontroll, og det å skape rom for læring hvor det stilles mer grunnleggende spørsmål til praksis?

17

18

19

20

21 Spørsmål til videre refleksjon Hvilke muligheter finnes mellom profesjonalisering ovenfra og innenfra? Hvilke utfordringer? Hva kan være hensiktsmessige balansepunkter? Hvordan rette oppmerksomheten både mot organisering av og innholdet i profesjonsfellesskapene? Hvordan rekontekstualisere kunnskap lokalt og støtte opp om integrasjonen av ulike kunnskapskilder? Aktørene i feltet må sammen forvalte kunnskapsgrunnlaget om skolen og sammen forvalte behovet for ny kunnskap. Det innebærer også at må tolke og bruke det som vår rapport og andre rapporter sier. Og aktørene bør, dersom det er noe de er usikre på (eller uenige om) i fellesskap bli enige om hvordan de skal få (mer) kunnskap om det.

22 Takk for oppmerksomheten!