Ungdomstrinn i utvikling 3. samling i pulje 1 for skoleeiere og skoleledere

Transkript

1 Eirik J. Irgens: Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 3. samling i pulje 1 for skoleeiere og skoleledere Interessert i Master i skoleledelse? Rektorutdanningen? Etter- og videreutdanning i skoleledelse? Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk

2 Målgruppe: Målgruppen på samlingene er skoleeiere og skoleledere i pulje 1. I tillegg deltar representanter fra UH-miljøet, fylkesmannen, regional KS, utviklingsveiledere og GNIST-prosjektledere.

3 Hvordan går det så med satsingen? Er det utfordringer som er vanskelig å håndtere? Finnes det roller som er uklare? Er det knapt med tid og ressurser? Skulle du ønsket deg andre lærere? Og lærerne andre foreldre? Ønsker skoleeierne seg andre skoleledere?

4 Du og de andre: Det relasjonelle perspektivet

5 Du og de andre: Det relasjonelle perspektivet

6 Viktige spørsmål: Hva bør du ta fatt i? Hvem bør du kontakte, og når? Hvem kan du gjøre avtale med - allerede i dag?

7 Noen spørsmål som skoleledelsen bør ha svar på før det brukes ressurser på opplæring: 1. Hvilken plan har dere for oppfølging etter at kompetansemiljøene er ferdig? 2. Hvordan har dere lagt til rette for kunnskapsdeling mellom lærere? 3. Hvordan ser dere for dere at ny kunnskap skal få konsekvenser for rutiner/prosedyrer/planer/instrukser? 4. Hvordan vil dere selv bidra til at ny kunnskap fører til bedre praksis? 5. Hvordan kan skoleeiernivået hjelpe dere å utvikle en mer lærende skole?

8 Viktige spørsmål: Hva bør du ta fatt i? Hvem bør du kontakte, og når? Hvem kan du gjøre avtale med - allerede i dag?

9 UDIR: Alle skal lære! Skolebasert kompetanseutvikling skal organiseres slik at den bidrar til utvikling av kunnskap på skole-, kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå, og blant tilbydere av kompetanseutvikling. (UDIR: Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet )

10 Stortingsmelding 22 ( ), ungdomsskolemeldingen. Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier og lærerutdanning, skolebasert kompetanseutvikling og styrking av skolen som lærende organisasjon er hovedprinsipper for kompetansesatsing i ungdomstrinnsmeldingen. (Kunnskapsdepartementet, 2011) (s. 101)

11 Evaluering av piloten (2013) Strekk i laget 1. Store ulikheter mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få til varige forbedringer 2. Store ulikheter når det gjelder rektorenes ledelse 3. Store ulikheter i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøer 4. Store ulikheter innad i lærerpersonalet Postholm, M.B.; Engvik, G.; Fjørtoft, H.; Sandvik, L.V.; Wæge, K.; Irgens, E.J.; & Dahl, T. (2013) En gavepakke til ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten. Lastet ned DATO september, 2013 fra Oslo: UDIR

12 Viviane Robinsons metastudie: Lærere i skoler som lykkes godt har et felles rammeverk for undervisning forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering. Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85). Dette forutsetter en organisert skole en erkjennelse som utfordrer dominerende profesjonsholdninger.

13 5-trinnsmodellen for læringsprosessen Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

14 5-trinnsmodellen for læringsprosessen EVU/opplæring/kurs, prosjektdeltakelse

15 Lære nye ord og modeller 5-trinnsmodellen for læringsprosessen

16 Overføre til egne kunnskaper, erfaringer og utfordringer 5-trinnsmodellen for læringsprosessen

17 Konsekvenser for lærernes praksis, og resultater 5-trinnsmodellen hos elevene for læringsprosessen

18 Konsekvenser for kollektiv praksis bærekraftige resultater 5-trinnsmodellen for læringsprosessen

19 Hva kan gjøres for å redusere filter 5-trinnsmodellen 1? for læringsprosessen

20 5-trinnsmodellen for læringsprosessen Er lærerne innforstått med hva SKU innebærer? Er ledelse og ATV samstemte? Har opplegg for kurs vært drøftet med kompetansetilbyder?

21 Er opplegget for kompetanseutvikling gjennomtenkt og solid innhold og tilrettelegging? 5-trinnsmodellen for læringsprosessen

22 Hva kan gjøres for å redusere filter 2? 5-trinnsmodellen for læringsprosessen

23 5-trinnsmodellen for læringsprosessen Er det en systematikk i hvordan det skal arbeides etter kurs og mellom samlinger? Er det avsatt fellestid (til refleksjon, planlegging, evaluering)?

24 Hva kan gjøres for å redusere filter 3? 5-trinnsmodellen for læringsprosessen

25 Blir det lagt til rette for trening? Har skolen et opplegg for kollegaobservasjon og veiledning, og for å dele erfaringer? Vil ledelsen vise interesse og følge opp? 5-trinnsmodellen for læringsprosessen

26 Hva kan gjøres for å redusere filter 4? 5-trinnsmodellen for læringsprosessen

27 5-trinnsmodellen for læringsprosessen Hvordan skal ny kunnskap få konsekvenser for rutiner/prosedyrer/planer/instruk ser? Hvordan er det lagt til rette for kunnskapsdeling mellom lærere?

28 Planlegg helhetlig - også fra toppen av stigen og ned!

29 Hva kan gjøres for å redusere filter 4? Hva kan gjøres for å redusere filter 3?? Hva kan gjøres for å redusere filter 2? Hva kan gjøres for å redusere filter 1?

30 Tariffoppgjøret særavtale SFS 2213 for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring hjemlet i HA del A 4-3

31 Vanlig strategi: Kollektiv tid blir gjenstående tid Kollektivt arbeid Individuelt arbeid Avtalt tilstedeværelse Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (sum for eksempel 31 timer) (Irgens, 2009, s.58: Tariffoppgjøret særavtale SFS 2213 for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring hjemlet i HA del A 4-3 )

32 Alternativ strategi: Kollektiv forpliktelse før individuell tid? Individuelt arbeid Kollektivt arbeid Avtalt tilstedeværelse Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (Irgens, 2009, s.58)

33 Hva kan vi gjøre for å skape rom for skoleutvikling? Det er en viktig, men utfordrende oppgave! Kollektivt arbeid Individuelt arbeid Individuelt arbeid Kollektivt arbeid Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (Irgens, 2009, s.58)

34 Spenningsforholdet mellom drift og utvikling Drift Utvikling Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollektiv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidstidsavtaler i Nord-Trøndelag. HINT-rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag

35 Spenningsforholdet mellom kollektivt og individuelt arbeid Kollektivt Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollektiv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidstidsavtaler i Nord-Trøndelag. HINT-rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag

36 Spenningsforhold som skaper rom Kollektivt Drift Utvikling Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollektiv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidstidsavtaler i Nord-Trøndelag. HINT-rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag

37 Et utviklingshjul for en skole i bevegelse (Irgens, 2010, s. 136) Kollektivt Drift Utvikling Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollektiv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidstidsavtaler i Nord-Trøndelag. HINT-rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag

38 Et utviklingshjul for en skole i bevegelse (Irgens, 2010, s. 136) Kollektivt Rom for kollektive driftsoppgaver Rom for kollektiv utvikling Drift Utvikling Rom for individuelle driftsoppgaver Rom for individuell utvikling Individuelt Oppga Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollektiv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidstidsavtaler i Nord-Trøndelag. HINT-rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag

39 Rom for både løpende arbeid og utvikling: Hvordan kan vi legge til Rom rette for for effektive kollektive møter? driftsoppgaver Kollektivt Hvordan kan vi legge til rette for Rom en for kollektiv kollektiv utvikling av skolen? Drift Utvikling Hvordan Rom kan vi for støtte den individuelle enkelte lærer i driftsoppgaver det løpende arbeidet? Individuelt Hvordan kan Rom vi for individuell tilrettelegge for utvikling enkeltlæreres pedagogiske og faglige utvikling? Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollektiv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidstidsavtaler i Nord-Trøndelag. HINT-rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag

40 Viktige spørsmål: Hva bør du ta fatt i? Hvem bør du kontakte, og når? Hvem kan du gjøre avtale med - allerede i dag?

41 Prosjektplan Klassisk, lineær logikk? Initierings- fase Implementeringsfase Institusjonaliseringsfase

42 Resultat? Initierings- fase Implementerings-fase Institusjonaliseringsfase

43 En syklisk, iterativ forståelse: Initiering Institusjonalisering Implementering

44 Hva kan vi gjøre for å lykkes med alle faser? Initiering Implementering Institusjonalisering

45 Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlasting: Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapittel om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapittel om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Hvis skolelederes legitimitet og legalitet i relasjon til skoleutvikling er av interesse, kan denne artikkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge Hva med en artikkel om tidsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda litt mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien knyttet til Kunnskapsløftet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher Education as Competence Program Providers in a Nationwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning-Centred Higher Education, Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspektiv på læring i organisasjoner og betydningen av kontinuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: Organizational learning under continuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Britt; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; Fjørtoft, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, Kjersti. (2013) En gavepakke til ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. I 2014 kommer bl.a.: Irgens, E.J. (2014): Skolen som lærende organisasjon. I Postholm og Tiller (red.) Cappelen Damm Akademisk Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring til felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I Postholm, M.B. (red.). Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Education. Invited article, Scandinavian Journal of Management; Special Topic Forum of on Art and Management. (Eds.: Daved Barry and Stefan Meisiek) (Se også: for artikler og annet materiell)