Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

Transkript

1 Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

2 Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre lærerne bedre i stand til å møte elever med ulike forutsetninger og ulike forventninger? Hvordan kan lærerutdanningen bidra til å utdanne lærere som greier å fremme elevenes framtidstro, kreativitet og omstillingsevne? Hvordan kan lærerutdanningen bidra til bedre gjennomstrømning elever som fullfører og består?

3 Elevenes læring og utvikling Læringsutbytte = Elevenes skolefaglige prestasjoner samt sosial læring og personlig utvikling Hattie (2009) bygger på studier med 83 millioner elever: Læreren utgjør en forskjell læreren har den mest kraftfulle innflytelsen på elevenes læring

4 Det handler om mennesker som kan og vil..

5 Lærerutdanningen en del av lærerens livslange læring

6 Fellestrekk mellom melk, undervisning og klasseledelse?

7 Kunnskapsintensiv virksomhet Stadig mer kunnskap bak både produkter og tjenester, som for eksempel klasseledelse, undervisning og læring Vi vet forskningsmessig mer enn før om læring og hva som kjennetegner god undervisning og klasseledelse

8 Utfordringer for lærerutdanningen 1 Hvordan kan lærerutdanningen bli mer forskningsbasert? Hvordan kan lærerstudentene gjennom teori og praksis beherske skolehverdagens mange oppgaver gode på kunnskap i handling og tilpasset opplæring Hvordan kan lærerutdanningen bidra til å utvikle reflekterte praktikere som har evne til og motivasjon for refleksjon i handling og refleksjon over handling sammen med andre i et praksis- og refleksjonsfelleskap?

9 Mangfoldet: Elevene vi snakker om!

10 Utvalgsskolen slik jeg opplevde den

11 Nesten alle åringer! Alle barn går i grunnskole Nesten alle åringer går i vgs. 92 % av dem velger å benytte retten til videregående opplæring (2006) Videregående skole plattform til utdanning og yrke behovet for ufaglært arbeidskraft om få år omtrent lik 0 Å lære mer, fullføre og bestå grunnutdanningen er livsviktig!!

12 De store endringsbølger Servicesamfunnet: Fra vareproduserende til å bli dominert av serviceproduksjon Kunnskapssamfunnet: Arbeidslivet blir dominert av profesjonelle yrkesutøvere og teoretisk kunnskap blir den sentrale kilden for innovasjon. Viktigere med know why enn know how. Informasjonssamfunnet: Ny og intelligent teknologi som først og fremst vil hjelpe oss til å ta bedre beslutninger Globalisering (Hennestad og Revang 2006)

13 Endring i omgivelsene også for lærerutdanningen! Høy reaksjon på ytre krav Lav evne til å ivareta interne behov Kjempe på leirføtter Høy evne til å ivareta interne behov Utviklingsorientert Lav reaksjon på ytre krav KRISE Aristokraten Nok med seg selv

14 Min drømmeskole!

15 Utfordringer for lærerutdanningen 2 Hvordan kan lærerutdanningen og lærerutdannerne greie å matche endringer i omgivelsene? Hvordan kan lærerstudentene gjennom teori og praksis beherske skolehverdagens mange oppgaver gode på kunnskap i handling og tilpasset opplæring Hvordan kan lærerutdanningen bidra til å utvikle reflekterte praktikere som har evne til og motivasjon for refleksjon i handling og refleksjon over handling sammen med andre i et praksis- og refleksjonsfelleskap? Pedagogisk bruk av IKT?

16 På jakt etter den gode lærer!

17 Autoritativ ledelse (varme og kontroll) Klare mål for timen og tydelig oppstart Hyggelig stemning Positive tilbakemeldinger til elevene God relasjoner mellom lærer og elev Høyt læringstrykk Differensiert undervisning innenfor fellesskapet Lite bråk og uro Kilde: Thomas Nordahl Solide timer

18 Den profesjonelles utvikling (etter Dreyfus og Dreyfus) Ekspert Kyndig utøver Kompetent utøver Avansert begynner Nybegynner

19 Vi utvikler profesjonell kompetanse KOMPETANSEBYGGING ULLERN VGS. Individuelle planer Individuelle planer Individuelle planer Individuelle planer Den profesjonelle kontaktlærer Den profesjonelle lærer Den profesjonelle rådgiver Den profesjonelle skoleleder Den profesjonelle skoleadministrasjon Verdigrunnlaget/Ullernmodellen Introduksjon av nyansatte

20 Utfordringer for lærerutdanningen 3 Hvordan skal arbeidsfordelingen og samarbeidet mellom lærerutdanningen og skolene være under lærerutdanning og etterpå? Er lærerutdanningen bare opptatt av å følge novisen fram til en avansert begynner eller kan man tenke seg en mer formalisert opplæring knyttet til veien fram til kompetent utøver? Hvordan kan lærerutdanningen være kompetansemiljøer for skolene i utvikling av lærerprofesjonalitet? Hvordan utdanne lærere som er motivert for og forstår betydningen av livslang læring? Hvordan utdanne lærere som forstår og aksepterer skolens behov for tett oppfølging og dialog om yrkesutøvelse og resultater også etter utdanningen?

21 Å være lærer i en kunnskapsorganisasjon

22

23 Lærende skoler - læringsfelleskap Å skape noe sammen Aksept og anerkjennelse Skolen som læringsfellesskap Utvikling i felleskap og av fellesskapet Utvikle en samspills- og delingskultur Felles forståelse av hva en vil og hvorfor

24 Profesjonell autonom lærer I dag har lærerne lang flere kollektive oppgaver. Dermed øker behovet for felles utvikling og felles drøfting av kunnskap i forhold til praksis (Møller 1996) Å kjempe for den individuelle retten til å sette standarden for sitt eget læringsarbeid stemmer dårlig med hva som er betingelsene for å bli akseptert som profesjon. Den individualiserte friheten kan faktisk hindre kollektiv profesjonell utvikling (Dale 1993, Handal 1994) Autonomi er ikke noe den enkelte tilkjennes, men yrkesprofesjonen. For profesjonen kan faglig autonomi eksistere som et viktig ideal, med det krever innordning under profesjonens krav (Møller 1996).

25 Teamet eller beste individ? Er det ikke bedre at vi dyrker individuelle ferdigheter framfor å bruke så mye tid på møter og teamarbeid? Veldokumentert at team kan utkonkurrere selv beste individ i svært mange tilfeller særlig når det dreier seg om komplekse oppgaver som skal løses

26 Å være medlem av en profesjonell organisasjon designet for å nå mål Møtekultur Møtearenaer Stillingsinnstrukser Ledelses- og organisasjonsmodell

27 Utfordringer for lærerutdanningen 4 Hvordan utdanne lærere som ofte må lede seg selv og organisere sin egen arbeidsdag? Hvordan utdanne lærere som kan jobbe tett sammen med andre? Hvordan utdanne lærere som kan forholde seg profesjonelt til arbeidsgiver og formelle organisasjoner? Hvordan utdanne lærere som jobber mot å realisere skolens mandat og mål? Hva med lærerutdannerne mht organisasjonslojalitet og kultur for ledelse

28 Fullføre og bestå

29

30 Uro og bråk i arbeidsøktene Spørsmålet i Elevundersøkelsen: Andel elever som blir forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene (oslotall i parentes) 2007: 27.7% (34.1%) 2008: 22.9 % (33.9 %) 2009: 19.8 % (33.5 % 2010: 25.8 % (30.9 %) Plantall for 2010: 12 %

31 Lærere. Tid på å få ro i klassen Spørsmål i Elevundersøkelsen: Andel elever som mener lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassene (oslotall i parentes) 2009: 24.5 % (42.1) 2010: 28 % (37.1) Plantall for 2010: 15 %

32 Situasjonen i dag En av fire elever opplever å bli forstyrret av at andre lager bråk og uro i arbeidsøktene og nesten 1 av 3 elever mener at lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassene. OG: Skolen har en negativ utvikling på dette området. Til drøfting: Kjenner vi oss igjen i disse tallene? Stemmer dette med våre klasseromsopplevelser i skolehverdagen? Hvorfor eventuelt hvorfor ikke?

33 Uansett: Det er for mange elever som opplever bråk og uro og fortjener et bedre arbeids- og læringsmiljø preget av ro, respekt og faglig konsentrasjon jmf våre måltall som angir ønsket retning Strakstiltak Til drøfting: Kom med konkrete forslag til hvordan dere som lærere med enkle og smarte tiltak raskt kan bedre elevenes arbeidsog læringsmiljø slik at det i større grad enn nå preges av ro, respekt og faglig konsentrasjon.

34 Utfordringer for lærerutdanningen 5 Hvordan utdanne lærere som kan og vil være ledere av læringsfellesskapet? Hvordan utdanne lærere som makter å forholde seg til hele bredden i elevgruppen? Hvordan utdanne lærere som kan og vil være kontaktlærere? Hvordan utdanne lærere som kan og vil jobbe tett på elevene? Hvordan utdanne lærere som kan og vil bidra i å utvikle en oppfølgingskultur? Hva med lærerutdannernes fokus på klasseledelse og oppfølging?