Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen

Transkript

1 Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt Høgskolelektor Ann M. Gustavsen

2 Problemstilling Er atferdsproblemer i norsk skole stigende? Er norsk skole det skolesystemet i verden med mest bråk og uro?

3 Studier om problematferd 5 norske undersøkelser om atferdsproblemer: Skole og samspillsvansker, gjennomført siste halvdel av tallet, av Mari-Anne Sørlie og Thomas Nordahl. Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP-modellen), gjennomført i 2002/2003 (pilot), av NOVA, 2006, 2007 og 2008, av Høgskolen i Hedmark. PISA-undersøkelsen fra 2000 og dansk undersøkelse om atferdsproblemer: Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP-modellen), 2008

4 Spørreskjemaene Lærings- og utviklingshemmende atferd 13 spørsmål Sosial isolasjon 5 spørsmål Utagerende atferd 4 spørsmål Alvorlige atferdsproblemer 4 spørsmål 5 svaralternativer: Aldri, sjelden, av og til, ofte og svært ofte

5 Tabell 1: Deltakelse Skoleår Antall kommuner Antall elever Svarprosent 1994/1995- Skole og samspillsvansker 2 (2 fylker) /2003 LP-pilot LP1 40 (14 fylker) LP2 11 (8 fylker) LP3 15 (10 fylker) LP DK PISA PISA

6 Tabell 2: Oversikt over problematferd blant 5.klassinger 1994/ / Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn Lærings-og utviklingshemmende 4,10 0,49 4,18 0,53 4,21 0,47 4,13 0,57 4,20 0,52 Sosial isolasjon 4,28 4,31 4,35 4,27 4,29 0,52 0,55 0,46 0,63 0,57 Utagerende atferd 4,12 4,27 4,36 4,30 4,29 0,63 0,60 0,61 0,61 0,67 Alvorlige atferdspr. 4,86 4,91 4,91 4,60 4,88 0,41 0,33 0,23 0,44 0,29

7 Tabell 3: Oversikt over problematferd blant 8.klassinger 1994/ / Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn Lærings- og utviklingshemmende 3,81 0,55 3,97 0,53 4,03 0,50 4,04 0,54 4,08 0,51 Sosial isolasjon 4,15 0,40 4,27 0,45 4,29 0,42 4,29 0,53 4,31 0,51 Utagerende atferd 3,95 0,52 4,24 0,55 4,30 0,63 4,22 0,52 4,30 0,67 Alvorlige atferdsproblemer 4,78 0,42 4,87 0,40 4,91 0,28 4,56 0,48 4,87 0,44

8 Oppsummering Den gjennomsnittelige atferden er noe bedre i 5.klasse enn den er i 8.klasse i alle formene for atferd alle år, bortsett fra sosial isolasjon (de to siste årene). Forbedringene er størst innenfor undervisnings -og læringshemmende atfred og utagerende atferd på begge trinn. Selv om endringene synes små, særlig på 5.trinnet (0,10 og 0,17), så er de uttrykk for endring på flere utsagn som er slått sammen til ett område. Det betyr at nedgangen er mer systematisk enn om den bare skulle vært basert på ett enkelt utsagn.

9 Spørsmål i PISA- undersøkelsen knyttet til atferd Elevene hører ikke etter hva lærerne sier. Det er bråk og uro. Læreren må vente lenge før elevene roer seg. Elevene klarer ikke å arbeide godt. Elevene begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen har begynt. I 2000 var spørsmålene knyttet til norskfaget, mens de i 2003 var knyttet til matematikk. Mål: Kartlegge 15-åringers kompetanse innen ulike fag.

10 Japan Tys kland Irland Øs terrike Ungarn USA Korea Polen Sveits Belgia Canada Portugal Mexico Aus tralia Ts jekkia Spania Sverige Danm ark Slovakia Italia Tyrkia Nederland Frankrike Finland Is land New Zealand Luxem bourg Hellas Norge -0,3-0,2-0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5

11 Tabell 5: Sammenlikning mellom Norge og Danmark LP3 5.klasse LP DK 5.klasse Forskjell uttrykt i st.av LP3 8.klasse LP DK 8.klasse Forskjell uttrykt i st.av Lærings- og utviklingshemmende Sosial isolasjon Utagerende atferd Alvorlige atferdsproblemer 4,20 0,52 4,29 0,57 4,29 0,67 4,88 0,29 Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn 4,21 0,53 4,28 0,57 4,35 0,63 4,86 0,33-0,02 4,08 0,51 0,02 4,31 0,51-0,09 4,30 0,67 0,06 4,87 0,44 3,99 0,58 4,22 0,57 4,25 0,64 4,82 0,38 0,16 0,17 0,08 0,17

12 Konklusjon Det kan se ut til at atferdsproblemene i norsk skole i perioden har blitt noe redusert. Barnetrinnet har gjennomgående mindre atferdsvansker enn ungdomstrinnet. Det forekommer mest av undervisnings- og læringshemmende atferd, mens det er minst av alvorlige atferdsproblemer. Sammenliknet med Danmark, ser det ikke ut til at norsk grunnskole har noe mer atferdsproblematikk enn den danske. PISA-resultatene viser at norske elever rapporterer om mer bråk og uro enn de danske elevene, mens LP3-resultatene avkrefter dette. Problematisk når en stor undersøkelse som PISA får så stor betydning på grunnlag av ett spørsmål.