Kjennetegn på god praksis
|
|
- Esben Lund
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kjennetegn på god praksis 1. Eleven 1.1 Lærer kartlegger elevenes faglige kompetanse a Eksempler på kartleggingsprøver, målprøver m.m. 1.2 Lærer bruker resultater fra kartlegging når han/hun planlegger opplæringen a Differensiert undervisning 1.3 Lærer samarbeider med elevene for å bli kjent med elevenes forutsetninger og evner a Planlagte elevsamtaler b Læringssamtaler (veiledning i løpet av arbeidsøkter) 1.4 Lærer samarbeider med foresatte for å bli kjent med elevenes forutsetninger og evner a Minimum halvårlige skole-hjem-samtaler b Overgangssamtaler mellom barnehage skole / b-skole og u-skole 1.5 Skolen har system for å følge opp kartleggingsresultat a Det foreligger en kartleggingsplan b Kartleggingsplanen er forpliktende for alle 1.6 Skolen har forpliktende systemer for elevsamtaler og skole-hjem-samtale som skal avklare elevenes forutsetninger og evner a Det foreligger en veileder for slike samtaler X 1.7 Skolen har forpliktende systemer for å fange opp elever som trenger spesiell oppfølging a Skolen har førtilmeldingsprosedyre i forkant av oppmelding til PPT b Skolen har satt av ressurser til å koordinere dette arbeidet c Skolen har god spesialpedagogisk kompetanse Revidert D=dokumentasjon, O=observasjon, IL=intervju lærer, IE=intervju elev, IS=intervju skoleledelse 1
2 2. Læringsmål 2.1 Lærer omformulerer læreplanmålene slik at elevene kan forstå dem a Konkrete og relevante læringsmål b Vurderbare læringsmål 2.2 Lærer gjennomgår læringsmålene med elevene a Læringsmålet blir presentert skriftlig, muntlig og forklart ved oppstart b Oppsummering i hvilken grad målene er nådd 2.3 Lærer har tydelige læringsmål for læringsøktene a God sammenheng mellom læringsaktivitet og læringsmål 2.4 Lærer hjelper hver elev til å sette læringsmål som han/hun må strekke seg etter a Læringsstøttende fremovermeldinger b Elevene utfordres faglig 2.5 Lærer diskuterer med elevene hvilke kriterier som blir brukt i vurderingen a Elevmedvirkning i utarbeidelse av vurderingskriterier b Kriteriene er kjente for elevene 2.6 Skolen har felles diskusjoner om hvordan mål skal utformes a Felles diskusjoner X 2.7 Skolen har felles diskusjoner om hvordan mål skal brukes i opplæringen a Felles diskusjoner X Revidert D=dokumentasjon, O=observasjon, IL=intervju lærer, IE=intervju elev, IS=intervju skoleledelse 2
3 3. Oppgaver 3.1 Lærer tilpasser oppgavemengden til den enkelte elev a Mengde-differensierte oppgaver b Dialog med hjemmet om oppgavemengde og vanskegrad (skole- og leksearbeid) 3.2 Lærer lar elevene bruke ulik tid på de samme oppgavene a Tempo-differensierte oppgaver 3.3 Lærer har oppgaver på ulike nivå tilgjengelig for elevene a Nivå-differensierte oppgaver b Veiledning i oppgavevalg 3.4 Lærer bruker varierte oppgaver som utfordrer ulike deler av elevens kompetanse (for eksempel resonnering, problemløsning, kreativitet, samarbeid, løse individuelle oppgaver) a Varierte oppgavetyper (oppgaveark og aktiviteter/gjøremål) b Balanse mellom IRE-mønster (initiering, respons og evaluering. Læreren instruerer, spør og kommenterer, mens elevene lytter og svarer) og mer elevsentrert undervisning (refleksjon, resonnering) 3.5 Skolen deler erfaringer, kunnskap og undervisningsopplegg a Tid til refleksjon og erfaringsutveksling i personalet b Godt samarbeid og delekultur c Praksisdeling (hospitering, kollegaveiledning etc.) d Digital plattform/andre systemer for utveksling av opplegg/oppgaver 3.6 Skolen har en felles forståelse og praksis i forhold til lekser (mengde/innhold) a Tid til refleksjon og erfaringsutveksling i personalet Revidert D=dokumentasjon, O=observasjon, IL=intervju lærer, IE=intervju elev, IS=intervju skoleledelse 3
4 4. Organisering 4.1 Lærer differensierer gjennom tidvis å dele elevene i nivågrupper a Oppfølging av elever etter kartleggingsprøver og nasjonale prøver b Korte kurs, stasjonsarbeid, innføringskurs, repetisjonskurs 4.2 Lærer organiserer opplæringen på tvers av fag a Tverrfaglig samarbeid b Tverrfaglig temaundervisning, prosjekt/gruppearbeid, arbeidsplaner/ programmer 4.3 Trinnet bruker lærerressursene fleksibelt i forhold til elevenes behov a Timeplanlegging er delegert trinnet til elevens beste b Fleksibilitet i lærergruppen c Periodeundervisning d Utnyttelse av lærers kompetanse e Tilpasset opplæring som tema for trinn og teammøter f Samarbeid om individuelle periodeplaner/lekseplaner g Fleksibel organisering og bruk av ressurser h Samarbeid mellom kontaktlærer, spesialpedagog, og andre instanser omkring elever med vedtak etter 5-1 i Samarbeid mellom kontaktlærer og lærer i grunnleggende norsk j Opplæring i bolker i forhold til spesialundervisning/særskilt norskopplæring 4.4 Trinnet bruker assistentressursene fleksibelt i forhold til elevenes behov a God utnyttelse av assistentressursen b Veiledning og rolleavklaring av assistenters arbeid 4.5 Skolen organiserer spesielle tiltak (for eksempel kurs og aldersblandede grupper) for å få god tilpasning av opplæringen a Tidlig innsats i forhold til elever som er på/eller under kritisk grense b Tiltak i forhold til elever med gode læringsresultat Revidert D=dokumentasjon, O=observasjon, IL=intervju lærer, IE=intervju elev, IS=intervju skoleledelse 4
5 5. Betingelser for læring 5.1 Lærer er en tydelig klasseleder a Tydelig oppstart av timen b Tydelig avslutning av timen c Gode overganger mellom ulike aktiviteter d Uønsket atferd blir korrigert på lavest mulig nivå e Ro i klassen og konsentrasjon om læringsarbeidet f Undervisningen starter presist g Høye forventninger til elevene h Klare instruksjoner 5.2 Lærerens undervisning skaper engasjement hos elevene a God formidling b Faglig trygghet c Lærestoffet gjøres forståelig 5.3 Læreren har kompetanse i de fagene han/hun underviser i a Lærers kompetanse i faget (engasjement/motivasjon) 5.4 Læreren bruker ulike læringsarenaer i sin undervisning a Bruk av ulike rom, inne og ute (nærmiljø) b Elevene kan velge hvor de arbeider 5.5 Lærer presenterer ulike læremidler som elevene kan bruke i sitt læringsarbeid a Bruk av konkreter b Bruk av ulike læremidler 5.6 Lærer gir elevene valg i forhold til hvordan de arbeider a Individuelt arbeid, arbeid i par og i grupper b Arbeids-/målplaner med valg 5.7 Elevene bruker regelmessig digitale verktøy a Tilgang til digitale verktøy b Digitale verktøy blir brukt 5.8 Skolen har i fellesskap kommet frem til hva som kjennetegner god klasseledelse a Vedtatte standarder b Jevnlige drøftinger i personalet c Felles praksis Revidert D=dokumentasjon, O=observasjon, IL=intervju lærer, IE=intervju elev, IS=intervju skoleledelse 5
6 6. Arbeidsmåter 6.1 Lærer lar elevene bruke ulike arbeidsmåter i løpet av en arbeidsøkt a Problemorientert oppgaveløsning i en arbeidsøkt b Stasjonsarbeid i en arbeidsøkt c Varierte arbeidsmåter 6.2 I løpet av en tidsperiode på noen uker får elevene bruke et bredt utvalg av arbeidsmåter a Individuelt, gruppe- og pararbeid over tid b Problemorientert oppgaveløsning over tid c Stasjonsarbeid over tid 6.3 Elevene lærer ulike læringsstrategier a Kjennskap til læringsstrategier 6.4 Elevene bruker ulike læringsstrategier a Bruk av ulike læringsstrategier 6.5 Lærer legger til rette for at elevene kan samarbeide a Arbeidsoppgaver, aktiviteter og planer stimulerer til samarbeid b Organisering av klasserommet inviterer til par- eller gruppearbeid 6.6 Elevene kan påvirke hvilke arbeidsmåter de bruker a Tidvis elevvalgte arbeidsmåter b Grad av valgfrihet i planer 6.7 Skolen følger en felles plan for elevenes opplæring i læringsstrategier a Utarbeidet plan for læringsstrategier b Denne er kjent og forpliktende Revidert D=dokumentasjon, O=observasjon, IL=intervju lærer, IE=intervju elev, IS=intervju skoleledelse 6
7 7. Underveisvurdering 7.1 Lærer bruker tid i hver læringsøkt til å vurdere arbeidet en har gjort i forhold til læringsmålene a Målrelaterte tilbakemeldinger (skriftlig/muntlig) 7.2 I lærers vurdering legger han/hun vekt på hva elevene har lykkes med a Spesifikke tilbakemeldinger i forhold til mål b Elevene får ros og oppmuntringer 7.3 I lærers vurdering brukes kun de vurderingskriteriene som elevene har fått vite på forhånd a Vurderingskriteriene drøftes mellom lærer og elev b Vurderingskriteriene er kjente 7.4 Lærer bruker vurderingskriteriene sammen med elevene for å finne ut hva som må forbedres a Forståelige vurderingskriterier b Fremovermeldinger c Egenvurdering/kameratvurdering 7.5 Skolen har utarbeidet felles vurderingskriterier i fag a Felles målplaner med kriterier (trinn, fag) 7.6 Skolen diskuterer pedagogiske og didaktiske begrep knyttet til vurdering a Årshjul med tema knyttet til vurdering b Prosjektplan for implementering av vurdering c Avsatt tid til refleksjon (trinn, hele personalet) 7.7 Skolen har felles forståelse av hvordan den skal drive underveisvurdering a Skolen har en felles forståelse av hvordan en skal drive underveisvurdering 7.8 Elevene får vurdere eget arbeid a egenvurdering/målprøver/fremføringer m.m Revidert D=dokumentasjon, O=observasjon, IL=intervju lærer, IE=intervju elev, IS=intervju skoleledelse 7
8 8. Skoleledelse 8.1 Skolens ledelse etterspør hvordan lærer tilpasser opplæringen til elevene a Plandokument for tilpasset opplæring X b Tema i medarbeidersamtale 8.2 Skolens ledelse styrer bruk av tid og ressurser slik at lærerne får arbeide for å nå målet om tilpasset opplæring a Samsvar mellom rektors prioriteringer og uttrykte behov 8.3 På trinnet er det delegert beslutningsmyndighet for bruk av tid og ressurser til tilpasset opplæring a Trinnet har delegert beslutningsmyndighet for bruk av tid og ressurser 8.4 Skolens ledelse sørger for at lærerne får en felles pedagogisk plattform for arbeidet med tilpasset opplæring (for eksempel å drøfte og konkludere felles forståelse og bruk av begreper, undervisningsmetoder for ulike formål, vurderingsgrunnlag etc) a Verdidokument b Tid til felles refleksjoner 8.5 Skolens ledelse etterspør hvordan lærere bruker felles systemer (rutiner, maler, læringsplattform etc) en er blitt enige om på skolen a Synlig og tydelig skoleledelse 8.6 Skolens ledelse sørger for at lærer regelmessig får dele erfaringer og reflektere sammen med andre for å videreutvikle tilpasset opplæring a Felles tid b Veiledning c Nettverk 8.7 Skolens ledelse legger aktivt til rette for kompetanseutvikling innen tilpasset opplæring (analyse av kartleggingsprøver, observasjon og veiledning, vurdering for læring, klasseledelse etc) a Ledelsen legger til rette for kompetanseutvikling inn TPO b Kompetanseutviklingsplan 8.8 Lærer er lojal i forhold til vedtatte planer, rutiner og systemer på skolen 8.9 Kollegiet er lojalt i forhold til vedtatte planer, rutiner og systemer på skolen 8.10 Skolens ledelse er jevnlig til stede i lærers undervisning a Skolevandring for å få innsikt i praksisfeltet b Jevnlig dialog (medarbeidersamtale m.m.) om lærers praksis Revidert D=dokumentasjon, O=observasjon, IL=intervju lærer, IE=intervju elev, IS=intervju skoleledelse 8
VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM
VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.
DetaljerRapport fra ekstern skolevurdering. Håvåsen skole, Haugesund kommune mars 2010
Rapport fra ekstern skolevurdering Håvåsen skole, Haugesund kommune mars 2010 Forord Rammen for det kommunale systemer for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven
DetaljerTEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder
TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerFra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole
Fra utydelig monolog til krevende dialog En praksisfortelling fra Kila skole Kila skole: 1-10 trinn 20 klasser, 470 elever og ca 65 ansatte Rektor og 4 avdelingsledere 5 team (S-M-8-9-10), ledelsen er
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerLeseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad
Leseplan Barneskole Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.0.1. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet
Detaljer1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner
1 Bakgrunn og intensjon 1.1 Mandat 1.2 Skolen som lærende organisasjon 1.3 Forankring 1.3.1 Planer og visjoner 2 Arbeidsmåte - hvordan gjør vi det? 2.1 Struktur og rammer 2.2 Å komme i gang 2.2.1 Hva skal
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Forfatterverksted - fortellinger Trinn: 4. trinn Tidsramme: 4 uker (uke 5-8). ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerVelkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014
Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning
DetaljerBratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
DetaljerKlasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen
Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning
DetaljerET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16
ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerLESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE
LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE STORETVEIT HAR LESING OG VURDERING FOR LÆRING SOM SATSINGSOMRÅDER. ELEVENE VIL I LØPET AV TRE ÅR LÆRE: LESESTRATEGIER, ULIKE MÅTER Å LESE PÅ LÆRINGSSTRATEGIER,
DetaljerDOK2analysemodellen 1
DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere
DetaljerUtviklingsplan 2015/16. Greveskogen videregående skole
Utviklingsplan 2015/16 Greveskogen videregående skole Utviklingsmål 1: Øke andelen elever som fullfører og består ytterligere Tiltak: Videreføre arbeidet med å identifisere, kartlegge og følge opp elever
DetaljerVirksomhetsplan 2015-2018. Fåvang skole
Virksomhetsplan 2015-2018 Fåvang skole Dette kjennetegner Fåvang skole Elevene Opplever læring og mestring. Er aktive og trygge. Har tillit til hverandre og de voksne. Personalet Er profesjonelt. Er inkluderende
DetaljerVEIEN VIDERE 2016-2020
VEIEN VIDERE 2016-2020 «sammen» Halvårsplan våren 2016 Læringsplattform skoleårene 2016-20 Bygger på Stavangerskolens plan «God, Bedre,Best Mål: Alle elevene på Skeie skole skal oppleve et læringstilbud
DetaljerNye læreplaner Noen utfordringer for lærerne
Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Kompetansemål Alt fagstoff er ikke med i læreplanen
DetaljerMessenlia skoles satsingsområder. Hovedmålsetting. Vurdering for læring
Messenlia skoles satsingsområder. Hovedmålsetting Økt læringsutbytte gjennom vurdering for læring Vurdering for læring Underveisvurdering blant annet gjennom elev/utviklingssamtaler minst 4 ganger pr.
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerModul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Avisartikkel Trinn: 7.trinn Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering
DetaljerBakgrunn for Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samf.fag Tema: Fascisme og nazisme Trinn:9 Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål
DetaljerKompetanse og læring. Ved Jan Olav Haugen. Olavsgaard, Skedsmo 14. april 2010
Kompetanse og læring Ved Jan Olav Haugen Olavsgaard, Skedsmo 14. april 2010 Vågå Hærens sanitet FRT SiA Ahus Skedsmo HiAk Bidra til idèer om kompetanse - i forhold til farlig avfall Hva er kompetanse?
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerVurdering. Hva, hvordan, hvorfor
Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerPLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3
PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg
DetaljerKartlegging av digitale ferdigheter. Hilde Hultin, seniorrådgiver Avdeling for analyse og teknologi
Kartlegging av digitale ferdigheter Hilde Hultin, seniorrådgiver Avdeling for analyse og teknologi Hva er digitale ferdigheter? Læreplanverket KL06 Kompetansemål Beskrivelse av grunnleggende ferdigheter
Detaljer1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerVurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen
Vurdering for læring i praksis Magdalene Storsveen Demp karakterjaget Så lenge du gjør ditt beste er det godt nok for meg. Det er lov å tryne litt på veien, børste av seg og reise seg igjen. Ikke planlegg
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
DetaljerMat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.
Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike
DetaljerVurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters
Vurdering For Læring - praksis i klasserommet Kristine Waters Mål for presentasjonen Forklare hvordan jeg tenker og jobber med VfL i klasserommet Vise eksempler som har fungert og eksempler som ikke har
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-
DetaljerFOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12
FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
Detaljer4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013. Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt
4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013 Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt Mål for dag 1 Deltakerne skal få inspirasjon og ideer til implementering og spredning
DetaljerLP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT
LP-modellen Hamar kommune Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT Dagens tekst: Bakgrunn for LP-modellen LP-modellen i Hamar kommune. Motto: Eleven i sentrum, med trykk på omgivelsene. Opplevd
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Med blyant og tastatur Trinn: 5. Tidsramme: 3uker (9timer) Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål -skrive sammenhengende med personlig og funksjonell
DetaljerSvar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Tidlig innsats og evaluering i spesialpedagogisk arbeid
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Bokmål Våren 2013 Oppgaven gis: mandag 27. mai 2013 kl. 09.00. Frist for innlevering: fredag 31. mai 2013 kl. 14.00. Se Retningslinjer for hjemmeeksamen SPED2020 våren
DetaljerARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune
ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid
DetaljerVurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen
Vurdering og vurderingskriterier 2007 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Mål for verkstedet Diskutere konsekvenser for vurdering og undervisning i lys av ny læreplan og nye rammer;
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerRapport fra ekstern skolevurdering. Hauge skole, Haugesund kommune Januar 2012
Rapport fra ekstern skolevurdering Hauge skole, Haugesund kommune Januar 2012 1. Forord Rammen for system for skolevurdering bygger på: Opplæringslova 13 10 Ansvarsomfang: "Kommunen skal ha eit forsvarleg
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: ENGELSK Tema: The American Dream innvandring til USA fra 1800-tallet og til i dag. Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3-4 uker -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerHva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
DetaljerHandlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole
Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole Kunnskap: Vi vil ha en skole der elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, og hvor alle får utvikle sine evner og stimuleres
DetaljerMessenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016
Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-6 Messenlia skoles satsingsområder 7 Plan for skolevurdering 7-11 Organisering
DetaljerTidlig innsats & tilpasset opplæring
Tidlig innsats & tilpasset opplæring Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp så tidlig som mulig. Vollen skole I dette heftet beskriver vi de
DetaljerSKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.
Eksempel på utfylling av skjema for undervisningsplanlegging og innsending av eksempler på konkrete vurderingsopplegg. Eksemplene er et UNDERVEISPRODUKT og er ikke tenkt som fasit verken på hva som er
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerVurdering for læring i arbeidslivsfag
Vurdering for læring i arbeidslivsfag trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Tydelig mål for elevenes læring Læringsmål, vurderingskriterier, kjennetegn og sjekklister Ulike former for underveisvurdering
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2013
VIRKSOMHETSPLAN 2013 Visjon for stjerneskolen Åsgård Faste tiltak Årsplan 2013 har som tema God faglig og sosial utvikling for alle elevene Arbeids- og læringsmiljøet til elevene. Åsgård - en mobbefri
DetaljerVurderingsrapport Garderåsen skole uke 17/2015
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Garderåsen skole uke 17/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Bodil Alice Kroken Adresse: Garderåsveien 202, 1900 Fetsund E-post:
DetaljerKastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole
DetaljerStåstedsanalyse for videregående skole
Ståstedsanalyse for Videregående Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk, muntlig Tema: 2. verdenskrig - propagandakrigen Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerÅrsplan, 8. trinn, 2012-2013
Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor
DetaljerSAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø
Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne
DetaljerÅ utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?
Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre
DetaljerFELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN
FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN MÅL: Elevene i Lindesnesskolen har gode leseferdigheter. I vedlegg til denne planen vil det finnes tips og ideer til metoder og tiltak. LESESTIMULERING Rett
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Periodelekse, valgfri sjanger. Trinn: 7.-trinn Tidsramme: Over en periode på 7.uker -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerGrong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole
Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong
DetaljerTILTAKSPLAN 2011-2012
Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,
DetaljerVedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne
Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerInnledning. Kleppestø, januar 2014. Åge Rosnes Fagsjef skole
Innledning Forskning viser at de ulike «overgangene» gjennom utdanningsløpet til en elev kan være utfordrende. Viktigheten av gode overganger er også godt omtalt i NOU «Mangfold og mestring». I Fagavdeling
DetaljerMatematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn
Matematikk og naturfag To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Tanken bak to tverrfaglige opplegg Fra den generelle delen Det skapende menneske Kreative evner Kritisk sans og skjønn Vitenskapelig arbeidsmåte
DetaljerRutiner for brukermedvirkning og informasjon ved Aremark skole, I opplæringsloven heter det blant annet i 1-1 om formålet med opplæringa:
AREMARK SKOLE Rutiner for brukermedvirkning og informasjon ved Aremark skole, Aremark kommune. Behandlet i Samarbeidsutvalget 5. november 2013. 1.Innledning I opplæringsloven heter det blant annet i 1-1
DetaljerKartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver
Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Slagelse og Vejle 19.- 20.8 2008 Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen g Informasjonsskriv
DetaljerVIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE
VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær
DetaljerÅrsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16
Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16 Lærer: Ståle Tangset Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom
DetaljerVurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
DetaljerVeiledede studiegrupper første studieår
1 Veiledede studiegrupper første studieår (Revidert 9. juni 2016) Studiegruppene: Studiegruppas arbeid og oppgaver presenteres i en enkel «Instruks for studiegruppene» (vedlagt). Studentene skal lære å
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
Detaljer5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering
5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering Anders Isnes FYR-samling 13. oktober 2014 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Overordnet budskap ord for dagen The biggest
DetaljerPEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011 Alle elever får et fleksibelt og tilpasset opplæringstilbud Ansvarlig Kritisk suksessfaktor Strategisk initiativ Konkrete tiltak Alle Systematisk bruk av vurderingsverktøyet
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Matisse Trinn: 7. Tidsramme: 8 timer (4 x 2 timer) ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner Barneskole
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER
RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER Utdrag fra retningslinjer fastsatt av fylkesopplæringssjefen etter drøfting med de tillitsvalgte. Innhold: Styringsdokumenter Skriftlig
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013
Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148
DetaljerKVALITET... Lederkonferansen 2016
KVALITET... Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging
DetaljerKlasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
DetaljerVirksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014
Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen
DetaljerSPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 5.1 Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside
Rutinebetegnelse: Pr. 01.08.2013 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 5.1 Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.08.2013 Tidspunkt
DetaljerKvalitetssikring av praksis
1 Kvalitetssikring av praksis Hva må være på plass? PPT, skoleledere og leseveiledere i Nord Gubrandsdalen Vigdis Refsahl Statped sørøst 2 Skolens praksis Støtter Tilpasser Avhjelper Styrker Læringssyn
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Bli kjent med leira Trinn: 5.klasse Tidsramme: ca. 5 uker á 2 klokketimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
Detaljer