Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Transkript

1 Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås gjennom tre hovedelementer: Lærerens evne til å skape et positivt klima eller læringsmiljø Lærerens evne til å etablere og opprettholde arbeidsro Lærerens evne til å motivere elevene til arbeidsinnsats Denne formen for ledelse av klasser og undervisningsforløp innebærer at læreren bidrar til å styre elevene inn i læringsarbeidet (Ogden 2004). Dette vil blant annet skje ved at læreren setter konkrete læringsmål, stiller krav og har forventinger om både arbeidsinnsats, atferd og læring, oppmuntrer elevene og velger oppgaver og aktiviteter som kan realisere målene for undervisningen. Vi kan si at læreren har et relativt stort behov for lederkompetanse om hun eller han skal lykkes i undervisningen. En avgjørende dimensjon ved lærerens ledelse i klasserom og på andre læringsarenaer er relasjonen til elevene. Om undervisningen skal resultere i læring så forutsetter det en interaksjon mellom læreren og elevene (Nordahl 2010). Det er når du som lærere opplever at elevene er aktivt med i undervisningen at læring vil skje. Dermed framstår også relasjonen mellom elev og lærer som en avgjørende dimensjon i ledelse. Lærere som har et godt forhold til elevene sine vil ha gode forutsetninger for å lede undervisningsforløp og fellesskapet i en klasse. Klasseledelsens betydning for elevenes læringsutbytte Innen den pedagogiske forskningen, særlig det siste tiåret, har det kommet en rekke studier som klart dokumenterer den betydning lærerens ledelse har for elevenes faglige og sosiale læring (Kjærnslie 2007, Nordenbo m.fl. 2008, Hattie 2009). Av de viktigste faktorene tilknyttet elevenes sosiale og faglige læring framstår følgende variabler eller områder som avgjørende: 1

2 Relasjoner mellom elever og lærer Tydelighet og struktur i undervisningen Relasjoner og miljø mellom elevene Bruk og håndhevelse av regler Forventninger og krav til elevene Alle disse områdene kan knyttes til lærerens ledelse av undervisningen. Gjennom ledelse kan det etableres et godt læringsmiljø med gode relasjoner mellom elevene og mellom elever og lærere. I ledelsen vil det også formidles klare forventninger til elevene, og regler og håndhevelse av disse vil være helt avgjørende for at elevene skal få arbeidsro og vise en god arbeidsinnsats. Det er særlig to store og nyere internasjonale studier som dokumenterer den sterke betydningen de ulike betingelsene tilknyttet lærerens ledelse har for elevenes læring. Den ene studien er en metaanalyse som er gjennomført ved Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning (Nordenbo m.fl. 2008). Analysen ble gjennomført på oppdrag av Kunnskapsdepartementet i Norge. Det grunnleggende spørsmålet i dette prosjektet var: Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise og bidra til læring hos ungdom? Utgangspunktet var ca studier fra hele verden der hvorav 70 publiserte studier tilfredsstilte kravene til effektforskning omkring forholdet mellom læringsutbytte og lærernes kompetanse. Hovedfunnene vedrørende lærerens kompetanse i forhold til hva som gir best effekt på elevenes læring er: Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler Læreren skal ha faglig og fagdidaktisk kompetanse. Her ser vi at to av tre avgjørende faktorer ved læreren er knyttet til lærerens ledelse av undervisningen. Det er ikke tilstrekkelig at læreren kan faget sitt. Læreren må også kunne lede undervisningen og ha et godt forhold til elevene. Da skapes det gode forutsetninger for læring. Men samtidig vil det heller ikke være tilstrekkelig å bare kunne lede, undervisningen må fylles med et faglig innhold som læreren fullt ut skal mestre. Gode lærere kan både faget sitt, de kan lede og de har gode relasjoner til elevene. 2

3 Videre er det utført en svært stor studie av professor John Hattie (2009) som er publisert i boken Visible learning. Her sammenfattes forskning fra både grunnskole og videregående opplæring omkring den effekt som ca. 140 ulike variabler har på elevers læring. Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på forskningsstudier med 83 mill. elever. Her understrekes det at betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdreven betydning når det gjelder læring. Forhold som skolestørrelse, skolebygninger og organiseringsprinsipper i skolen betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte. Det som utgjør den avgjørende forskjellen er læreren og her understrekes områder som: Relasjonen mellom elev og lærer Forventninger, støtte og tilbakemeldinger til elevene Direkte instruksjoner og anvendelse av regler Lærerens evne til å strukturere og lede klasser og undervisningsforløp Relasjoner mellom elever og læringskulturen i klassen Oppsummert kan vi si at en hensiktsmessig klasseledelse med klar struktur, tydelige forventinger, klare regler og positive relasjoner fremmer både den faglige og sosiale læringen. En slik klasseledelse vil også innebære at det utvikles et stabilt og godt læringsmiljø. Det er altså ingen motsetning mellom et godt og inkluderende læringsmiljø og elevenes faglige læring. Det er i større grad slik at en god faglig læring og sosial utvikling for alle elever er avhengig av et godt læringsmiljø i skolen. Kunnskap om og ferdigheter i klasseledelse kan begrunnes i forskningsresultater som viser at dette gir økte læringsresultater hos elevene. I tillegg vil lærere som er gode klasseledere også kunne oppleve større overskudd til å engasjere seg i det faglige innholdet i undervisningen. Det er når klasseledelsen fungerer at læreren kan få brukt faget sitt. Både elevenes og lærernes oppmerksomhet vil i sterkere grad være relatert til undervisning og læring. Lærere som tar ledelsen og kontrollen i klasserommet vil lett oppleve trygghet i læringssituasjonen og et større engasjement for elevene og det faglige innholdet. Elevene vil samtidig kunne oppleve trygghet, tillit til læreren, forutsigbarhet i læringssituasjonen, samt kjennskap til hvilke forventninger det stilles til dem. 3

4 I dette ligger det også at det bør være et grunnleggende asymmetrisk forhold mellom lærer og elev. Læreren skal stå over elevene i form av å ta ansvar, ha faglig kontroll, styre læringsaktivitetene gjennom respekt, varme og engasjement overfor elevene og ha tydelige forventninger til elevenes atferd og læring (Dale 2008). Hoveddimensjoner i ledelse av klasser og elevgruppe Læreren som en tydelig voksenperson med kontroll i undervisningssituasjonene Anvendelse av kjente strategier i timene som gir forutsigbarhet for elevene Tydelig struktur tilknyttet oppstart, overganger og avslutning av timer Være til stede når timen eller undervisningsøkten starter Blikkontakt og oppmerksomhet på elevene Klare regler og konsekvent regelhåndhevelse Gode relasjoner mellom lærer og elever Direkte tilbakemeldinger på elevenes læring og arbeidsinnsats Tydelige forventinger til elevene Anvendelse av kognitive strategier i form av dialog, spørsmål, avklaringer, repetisjon og oppsummering av undervisning Aktiv bruk av ros og oppmuntring i undervisningen En grunnleggende anerkjennelse av alle elever Oppgaver til modul 1: Les igjennom teksten til modul 1 Drøftingsoppgaver (leveres skriftlig til veileder) Drøft sammenhengen mellom egen undervisning i fag og utøvelse av klasseledelse. Legg vekt på hvordan ledelse kan integreres i undervisningen i fag. Hvilke dimensjoner knyttet til ledelse av undervisning mener dere er viktige for å fremme en god faglig og sosial læring? Begrunn svaret. 4

5 Referanser: Dale, E. L. (2008): Fellesskolen - reproduksjon av sosial ulikhet. Oslo: Cappelen Damm AS Hattie, J.(2009): Hattie, J. (2009): Visible Learning. A synthesis of over 800 metaanalyses relating to achievement. New York: Routledge Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R. V. og Roe, A.(2007): Tid for tunge løft: Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i Pisa Oslo: Universitetsforlaget Nordenbo,S. E., Søgaard Larsen, M., Ttiftikci, N., Wendt, R. E., og Susan Østergaard (2008): Lærerkompetencer og elevers læring førskole og skole: et systematisk review udført for Kunnskapsdepartementet, Oslo I: Evidensbasen. København: Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning, DPU, Aarhus Universitet. Nordahl, T. (2010): Eleven som aktør Fokus på elevenes læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget Ogden, T. (2004): Ogden, T. (2004): Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS 5