Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver"

Transkript

1 Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Slagelse og Vejle Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen g Informasjonsskriv Samtykkeerklæringer Arkivere bruker- og elevnavn lister Veilede lærere Sette seg inn i hvordan nettportalen fungerer Sammen med ledelsen og gjerne PPR, tolke og formidle resultatene til lærerne Brukerveiledning til å lese resultatene Brukerveiledning i å tolke resultatene Tiltak som bør iverksettes Rutiner v/sykdom bytte av skolekoordinatorer kontakt med CVU/DPU

2 Hva har vi resultater om? Elvenes opplevelse av: Trivsel (hva jeg synes om å gå på skolen) Atferd (Hvordan jeg er på skolen) undervisnings- i og læringshemmende atferd sosial isolasjon utagering alvorlige atferdsproblemer Relasjoner lærer elev elev - elev Undervisning variasjon struktur oppmuntring og åpenhet Hva har vi resultater om? Kontaktlærers opplevelse av: Elevens sosial kompetanse (sosiale ferdigheter) tilpasning til skolen normer selvkontroll selvhevdelse empati og rettferdighet innordning Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Skolefaglige prestasjoner Fravær fra skolen

3 Hva har vi resultater om? Læreres opplevelse av: Egen trivsel Samarbeid med andre Relasjoner til elevene Det fysiske miljøet Egen undervisning Elevens motivasjon Elevens arbeidsinnsats Spesialundervisning Lenke til administrering p illing/lpdanmark_demo.htm Denne linken er inngangen til der dere får bestiller brukernavn til elever, klasselærere og lærere.

4 Lenke til informanter no/v3/lpdanmark/login aspx Denne linken er inngangen til selve spørreundersøkelsene. Elevene, klasselærere og lærere logger seg inn med sitt unike brukernavn E12345 K12345 L og gjennomfører spørreundersøkelsen Hvordan tolke tallmaterialet? Spørsmål: Jeg liker vanligvis å gå på skolen? Svarverdier: NEI = 1, nei = 2, ja = 3, JA =4 Skole A: NEI (0 %) nei (15 %) ja (70 %) JA (15 %) Skole B: NEI (5 %) nei (10 %) ja (65 %) JA (20 %) Spredningen i resultatene er forskjellig på skole A og B, men ut fra prosentfordelingen får begge skolene her en gjennomsnittsverdi på 3,0. På skole A er det ingen elever som liker seg svært dårlig på skolen, mens på skole B er det 10 % av elevene som liker seg svært dårlig på skolen. Selv om de begge får et snitt på 3,0 kan slike gjennomsnittsverdier skjule spredning i resultatene og dermed sentrale utfordringer på en skole. Skole A har her andre utfordringer enn skole B

5 Størrelsen på forskjellen Trivsel Snitt Nasjonalt 3.30 Din skole 3.10 Fokusområde Standardavvik 1/1 Standardavvik ½ Nasjonalt Snitt Kritisk grense Trivsel 0,37 0,19 3,30 3,30-0,19=3,11,, 3,10 Din skoles snitt Hvilken utvikling har skjedd i prosjektperioden? 1.kartlegging (T1) 2.kartlegging (T2)

6 Hvilken endring har skjedd fra T1 til T2? Har vi en endring gp på et halvt standardavvik fra T1 til T2 ES = 0,50 sier vi at det er en rimelig stor endring For å finne ut størrelsen på endringen må dere foreta en utregning på følgende måte: T1 T2 Gj,snitt: 3,17 3,70 3,70-3,17= 0,53 Forskjell i gjennomsnitt uten hensyn til spredning/variasjon St. avvik: 0,70 0,68 0,69 Gjennomsnittlig standardavvik Forskjell i gj.snitt 0,53 : 0,69 forskjell i st. avvik = 0,76 endringen uttrykt i standardavvik. Vi tar her hensyn til spredningen / variasjonen i materialet. Men det er størrelsen på gjennomsnittlig standardavvik som bestemmer hvor stor endringen er. Et lite standardavvik gir stor endring, mens et stort standardavvik gir liten endring. Eksempel 1: T1 T2 Gj.snitt: 3,17 3,70 3,70-3,17 =0,53 Forskjell i gjennomsnitt St. avvik: 0,70 0,68 069Gjennomsnittlig 0,69 standardavvik Forskjell i gj.snitt 0,53: 0,69 gj.snitt i st. avvik = 0,76 endringen uttrykt standardavvik Eksempel 2: T1 T2 Gj.snitt: 3,17 3,70 3,70-3,17 = 0,53 Forskjell i gjennomsnitt St. avvik: 0,31 0,29 0,30Gjennomsnittlig standardavvik Forskjell i gj.snitt 0,53: 0,30 gj.snitt i st. avvik = 1,76 endringen uttrykt i standardavvik.

7 Formidling av resultater I nettportalen under rapporter tar dere ut resultater fra alle tre kartleggingsundersøkelsene Dere finner resultater på items (spørsmål) nivå og fokusområder, innenfor skolenivå, trinn og klasser. Dere kan hele tiden sammenligne resultatene med nasjonalt snitt (alle de andre LP- skolene) Drøft resultatene med ledelsen og bruk gjerne PPR i dette arbeidet. Vær varsom dersom det er små klasser eller få lærere. Tiltak Relasjoner: relasjoner mellom lærer og elev relasjoner mellom elevene klassemiljøet Klasseledelse: l l struktur i undervisningen regler og håndhevelse av regler læreren som tydelig leder Undervisningen: innholdet i de enkelte skolefag variasjon i og systematisk bruk av arbeidsmetoder Sosial kompetanse: Utvikling og gjennomføring av lokale strategier Anvendelse av egne programmer

8 Motiverende tiltak: vekt på mestring i undervisningen bruk av ros og oppmuntring bruk av belønningssystemer Samarbeid med foreldre: Tiltak fortsetter gjensidig informasjon mellom hjem og skole vekt på drøftinger og muligheter for foreldremedvirkning hvordan er det lurt å være foreldre - støtte Tilpasset opplæring: differensiering av undervisningen variasjon i gruppetilhørighet Korrigerende tiltak: grensesetting g og bruk av konsekvenser e beskjeder, advarsler, ignorering Andre tiltaksområder: arbeid med inne og utemiljøet i skolen klargjøring av holdninger og verdier hos lærere handlingsplan i skolen

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Vejle og Slagelse 15.- 16. 4 2008 Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen Plan for arbeidet

Detaljer

Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen

Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen Senter for praksisrettet utdanningsforskning 2011 To kartleggingsundersøkelser Første kartlegging (T1) ved oppstart. For å vise et bilde av situasjonen på skolen

Detaljer

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Ann Margareth Aasen - Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Høgskolen i Kartlegging

Detaljer

Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark. Thomas Nordahl Kolding 29.04.09

Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark. Thomas Nordahl Kolding 29.04.09 Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark Thomas Nordahl Kolding 29.04.09 Utvalg og svarprosent Undersøkelsen er gjennomført i 172 danske grunnskoler høsten 2008. Relativt representativt utvalg av skoler

Detaljer

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 LP-modellen hovedelementer og resultater Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 Utfordringer i grunnskolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold

Detaljer

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger

Detaljer

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT LP-modellen Hamar kommune Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT Dagens tekst: Bakgrunn for LP-modellen LP-modellen i Hamar kommune. Motto: Eleven i sentrum, med trykk på omgivelsene. Opplevd

Detaljer

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Rapport skole: Hersleb

Rapport skole: Hersleb Totalresultat for satsingsområde: Spørsmål 4 (1 3) IKT 37 23 12 28 32 22 13 34 42 23 14 20 27 22 13 38 46 26 4 24 33 25 6 36 38 20 25 17 21 20 19 40 Utsagn 1 Spørsmål 4.1 I hvilken grad bruker du PC på

Detaljer

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012

Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012 Solveig Holen 30-11-12 Intensivopplæringen i for 10. trinnselever våren 2012 Kartlegging av deltagelse, organisering og opplevelse Av Solveig Holen og Berit Lødding Kartleggingsprosjektet - presentasjon

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Når foreldre møter skolen

Når foreldre møter skolen Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Kunnskapssenter for utdanning Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12, INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-

Detaljer

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12 FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning

Detaljer

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.

Detaljer

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning

Detaljer

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen 1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens

Detaljer

Verdal kommune Formannskapet 15.06.06 sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg 1-18 5,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk

Verdal kommune Formannskapet 15.06.06 sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg 1-18 5,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,0 2,0 1,0 Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet barnehage 5,3 5,5 5,2 5,4 5,3 5,2 5,1 5,0 5,0 5,1 5,3 5,1 5,4 5,4 4,9 5,2 4,8 4,7 Gjennomsnitt Resultat for Trivsel Brukermedvirkning

Detaljer

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014 Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning

Detaljer

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Spesialundervisning Alle barn har krav på tilrettelagt undervisning. For unger som

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

Stegark sosial kompetanse

Stegark sosial kompetanse Stegark sosial kompetanse Empati kjenne igjen og skille mellom egne og andres følelser. Kunne lytte, ta hensyn og se ting fra andres ståsted. Positiv selvhevdelse kunne ta kontakt med andre på en hensiktsmessig

Detaljer

Spørreundersøkelse til foreldre/foresatte i Horten kommune 2016 22.03.2016 10:13

Spørreundersøkelse til foreldre/foresatte i Horten kommune 2016 22.03.2016 10:13 Spørreundersøkelse til foreldre/foresatte i Horten kommune 016 1. på skolen din sønn/datter går på: 0 00 19 10 Antall 100 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Fagerheim Granly Lillås Lysheim Nordskogen Sentrum Åsgården

Detaljer

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs)

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs) Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 71 22 5 2 68 23 7 2 66 23 9 3 64 23 9 3 61 26 7 6 54 31 12 3 56 24 15 5 62 25 8 5 Utsagn 1 Spm

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER Personal og lønn RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER Vedtatt av fylkesrådmannen i sak nr 423/06 Iverksatt fra 1. august 2006 1 Bakgrunn Fylkesrådmannens vedtak er basert på en rapport fra en arbeidsgruppe

Detaljer

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små. L I F E S T Y L E

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små.  L I F E S T Y L E SNART SKOLESTART! L I F E S T Y L E www.rjukanbs.no Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små Til høsten er det ditt barn sin tur til å starte ved Rjukan Barneskole. I dette hefte

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE 1. Avdekking av mobbing. 1.1 Vi skal ha en årlig mobbeundersøkelse hvert år - 5.- 10.klasse gjennomfører Elevinspektørene, som er en undersøkelse på nettet som alle

Detaljer

Innholdet i yrkesutdanningen

Innholdet i yrkesutdanningen Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering

Detaljer

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole 12.08.2015 Skoger skole 1 Innhold 2 Henvisning til lovverk... 2 3 Definisjon av mobbing... 2 4 Forebyggende arbeid mot mobbing og krenkende

Detaljer

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15 ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpassa opplæring er et overordna krav. Skolen skal tilpasse sin opplæring slik

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE

Detaljer

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen Hvorfor ta opp temaet vurdering og klagebehandling av standpunktkarakterer? Utgangspunkt den store

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148

Detaljer

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Foreldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015

Foreldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015 Foreldremøte Nye 1.trinns elever Våren 2015 Kaland skole Barneskole 1.-7.trinn Ca.250 elever skoleåret 2015-2016 7 skole- og SFO-assistenter 20 lærere 2 avdelingsledere rektor 1 konsulent Læreplan Kunnskapsløftet

Detaljer

Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen

Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt Høgskolelektor Ann M. Gustavsen Problemstilling Er atferdsproblemer i norsk skole stigende? Er norsk skole det skolesystemet i verden med mest

Detaljer

Elevdemokratisering Scenario - rektor

Elevdemokratisering Scenario - rektor Elevdemokratisering Scenario - rektor Læreplanene som ble innført i 2006 sier at elevene skal være mer medvirkende og aktive enn tidligere. (Prinsippgruppe 3 om Elevmedvirkning) Du er rektor på en skole

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring

Motivasjon og mestring for bedre læring Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring

Detaljer

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial

Detaljer

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN MÅL: Elevene i Lindesnesskolen har gode leseferdigheter. I vedlegg til denne planen vil det finnes tips og ideer til metoder og tiltak. LESESTIMULERING Rett

Detaljer

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine

Detaljer

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre

Detaljer

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen. Zippys venner - et skoleprogram for 1.-4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i skolen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp 1 Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Bestilling Orienterer om ressursbruk, behovskartlegging og tildeling, innenfor området spes.ped både i skole og barnehage. Tilleggmoment: Effekten, tiltak/verktøy,

Detaljer

Skolebilde for Bjørklund skole skoleåret 2014 2015

Skolebilde for Bjørklund skole skoleåret 2014 2015 Del I Side 1 Skolebilde for Bjørklund skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 62 2013 44 2014 47 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Studiedag om mobbing

Studiedag om mobbing Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013. Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013. Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt 4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013 Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt Mål for dag 1 Deltakerne skal få inspirasjon og ideer til implementering og spredning

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 52%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 52% Skolerapport Antall besvarelser: 232 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 52% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Kannik skole 24 august 2015. Nina Bøhnsdalen. Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger

Kannik skole 24 august 2015. Nina Bøhnsdalen. Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger Hjem-skole samarbeid Kannik skole 24 august 2015 Nina Bøhnsdalen Kommunalt foreldreutvalg i Hjemmeside: www.linksidene.no/kfu E-post: kfu@stavanger.kommune.no Tlf. 5191 2762 Alle former for samarbeid kan

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 205 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 7. juni

Detaljer

HANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ.

HANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ. HANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ. 2011 1. INNLEDNING:... 3 2. SKOLENS VISJON:... 3 3. MÅL:... 3 3.1. HOVEDMÅL.... 3 3.2. DELMÅL.... 3 4. DEFINISJON.... 4 5. PERSONALETS OMSORGSPLIKT.... 4 6. FOREBYGGING....

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010 Saksfremlegg Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Vi vil bidra til å skape et godt fysisk og psykososialt oppvekstmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for elevene ved Eidebakken skole. Januar 1997 Revidert våren 2009 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen

Detaljer

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole

Detaljer

Virksomhetsplan 2015-2018. Fåvang skole

Virksomhetsplan 2015-2018. Fåvang skole Virksomhetsplan 2015-2018 Fåvang skole Dette kjennetegner Fåvang skole Elevene Opplever læring og mestring. Er aktive og trygge. Har tillit til hverandre og de voksne. Personalet Er profesjonelt. Er inkluderende

Detaljer

Elevenes læringsmiljø

Elevenes læringsmiljø Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com. Barn og Unges Samfunnslaboratorium Hva: Hvorfor: Barn og Unge som utforskere med vekt på samfunnsutforskning.

Detaljer

Den vanskelige overgangen. Tønsberg, mai 2013 Gro Løken SePU

Den vanskelige overgangen. Tønsberg, mai 2013 Gro Løken SePU Den vanskelige overgangen Tønsberg, mai 2013 Gro Løken SePU Overganger Alle overganger i skolen innebærer en viss risiko De faglige utfordringene blir større, nye vennskap skal etableres, en annen type

Detaljer

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-

Detaljer

ilj betydning i skolen

ilj betydning i skolen LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer