Rapport fra ekstern skolevurdering. Håvåsen skole, Haugesund kommune mars 2010

Transkript

1 Rapport fra ekstern skolevurdering Håvåsen skole, Haugesund kommune mars 2010

2 Forord Rammen for det kommunale systemer for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven 2-1 og 2-2. Systemet for skolevurdering skal være et redskap som skoleeier og skolen opplever som nyttig i det å utvikle skolen. Skoleeier er oppdragsgiver for vurderingsoppdraget. Skoleeier har valgt Tilpasset opplæring som område for ekstern vurdering i vurderingsperioden Det valgte området har betydning for elevenes læring og læringsutbytte og omfatter skolen som organisasjon. Ekstern skolevurdering bygger på - hovedområdet TPO og Kjennetegn på god praksis - analyse av dokumentasjon, observasjon og intervju - rapport og tilbakemelding - oppfølging Målet med vurderingsarbeidet er - å gi et bilde av elevenes læring - å gi hjelp i vurderings- og utviklingsarbeidet og stimulere til videre utvikling i skolen - å kunne dokumentere kvalitet i skolen Mars 2010 Side 2 av 12

3 I. Fakta om skolen Skole: Håvåsen skole Rektor: Øystein Viland Skoletype: Ungdomsskole Antall lærere: 36 Antall elever og klasser: 423 elever og 15 klasser Dato for vurdering: mars 2010 II. Deltakere i vurderingsarbeidet Eli Krokedal Marianne Notland Pål Monstad Bjørn Nøttum Pedagogisk fagsjef, Tysvær kommune Undervisningsinspektør, Skåredalen skole, Haugesund Veileder, Pedagogisk senter, Haugesund kommune Undervisningsinspektør, Breidablik læringssenter, Haugesund Informanter som er brukt i vurderingsarbeidet: Elever, foresatte, lærere, og skoleledelsen ved Håvåsen skole. III. Grunnlag for vurderingen Skolevurderingen har følgende hovedområder innenfor Tilpasset opplæring: Læring og læringsmiljø Planlegging og vurdering for læring Skolen som lærende organisasjon For hvert hovedområde er det utarbeidet Kjennetegntegn på god praksis. Kjennetegnene er utformet som påstander og uttrykker aksepterte og forskningsbaserte standarder for god praksis innen Tilpasset opplæring. Kjennetegnene på god praksis er utarbeidet av skolevurdererne. Skolen hadde ikke forslag til endringer. Mars 2010 Side 3 av 12

4 IV. Kjennetegn på god praksis Læring og læringsmiljø Elevene er engasjerte og deltar i læringsprosessen Elevene bruker læringsstrategier for å organisere egen læring Elevene samarbeider for å fremme læring og utvikling Undervisningen er variert og elevene bruker ulike hjelpemidler og læringsarenaer Lærer er faglig trygg og formidler lærerstoffet på en engasjerende måte Lærer har høye forventninger til elevene Lærer kjenner den enkelte elevs behov og gir utfordringer som elevene kan strekke seg etter Det er kultur for å ha faglige ambisjoner i klassen Lærer og foresatte samarbeider om å tilrettelegge elevens læring og utvikling Lærer er en tydelig leder Lærer er en god rollemodell for elevene Planlegging og vurdering for læring Læringsarbeidet er godt planlagt og gjennomført Elevene arbeider etter tydelige læringsmål. De vet hva de skal lære og hvorfor Det er god sammenheng mellom læringsmål og læringsaktivitet Læringsøktene har god oppstart, gjennomføring og oppsummering Elevene vet hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Lærer gir læringsstøttende fremovermeldinger Elevene deltar i vurdering av eget arbeid og faglig utvikling Lærer støtter og oppmuntrer elevene underveis i læringsløpet Skolen som lærende organisasjon Skolen har en felles forståelse av tilpasset opplæring Skolens ledelse har fokus på læring Skolen bruker resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver for å heve elevenes læringsutbytte Lærerne har mulighet til å lære, reflektere, samarbeide og dele gode erfaringer Lærer holder seg faglig oppdatert Skoleledelsen legger til rette for faglig utvikling Skoleledelsen har oversikt over lærernes kompetanse og bruker denne på en bevisst måte Lærerne er lojale til skolens vedtatte planer Skolen har rutiner for og gjennomfører utviklingssamtale og trekantsamtale Mars 2010 Side 4 av 12

5 V. Metode og verktøy I vurderingsoppdraget er følgende metoder og verktøy benyttet: analyse av innsendte dokumenter, samt egenvurderingen og rektors analyse av denne teorier, lover og forskrifter kjennetegn på god praksis intervjuer med 27 lærere, 23 elever, 9 foresatte, rektor og to inspektører 35 observasjoner av undervisning Vurdererne har på forhånd utarbeidet ulike intervjuguider til støtte i samtaler med nevnte grupper. Dokumentasjon (intervjuer, notater, ukeplaner m.m.) som er brukt i vurderingsarbeidet sees på som interne arbeidsdokumenter og vil bli makulerte. Mars 2010 Side 5 av 12

6 VI. Oppsummering/konklusjon Håvåsen skole har en høyt utdannet lærerstab med sterkt faglig fokus. Lærerne er engasjerte, reflekterte og bevisste på å skape gode relasjoner til elevene. Dette er viktige forutsetninger i arbeidet med å gi elevene tilpasset opplæring. Videre er lærerne bevisste på vurdering som grunnlag for å fremme elevenes læring, noe som gjenspeiles i vurderingspraksisen ved skolen. Vurderingskriteriene er i stor grad skriftliggjorte og kjente for elevene. De får veiledning og fremovermeldinger som forteller dem hvordan de kan oppnå høyere kompetanse. Vi mener skolens gode vurderingspraksis kan bidra til å øke elevenes kompetanse i fag. Eksamensstatistikken viser at Håvåsen skoles resultater fra skriftlig eksamen i 2008 og 2009 ligger på lokalt og nasjonalt snitt. Skoleledelsen ved Håvåsen skole er visjonær og har staket ut retningen skolen skal gå i. De er klare på hvilke strategier og mål de skal velge for å utvikle skolen. Dette er en kvalitet ved organisasjonen. Variasjon i metodevalg og aktiviteter er kjennetegn på god praksis innenfor tilpasset opplæring. Håvåsen skole har et utviklingspotensial i forhold til å legge til rette for mer variert undervisning med tanke på å favne alle elevene. Ved skolen er det er ulik praksis når det gjelder innramming og struktur av læringsøkter. Forskning sier at varierende og utydelig klasseledelse gir uforutsigbarhet for elevene. Noen elever utnytter dette handlingsrommet og er ikke i læringsmodus. Mars 2010 Side 6 av 12

7 VII. Funn Vår videre analyse bygger på funn gjort gjennom observasjoner og intervjuer. Dette er sammenholdt med skolens dokumentasjon og kjennetegn på god praksis. læringsstrategier og motivasjon for læring Læring og læringsmiljø Vi observerte at elevene behersket ulike læringsstrategier for å organisere læringen sin. I intervjuer fikk vi bekreftet at elever bruker læringsstrategier. Lærere sier i intervju at elever har god kunnskap om læringsstrategier fra barneskolen og at dette arbeidet videreføres ved Håvåsen skole. Lærernes Egenvurdering bekrefter dette inntrykket der 85% sier at elevene bruker læringsstrategier. Egenvurderingen viser videre at 88% av lærerne mener at elevene er engasjerte og deltar i læringsprosessen. I elevundersøkelsen fra 10. trinn i 2009 kommer det frem at elevene på Håvåsen skole i noe lavere grad er interessert i å lære på skolen og i mindre grad liker skolearbeidet, både i forhold til skoler i Haugesund og i forhold til landsgjennomsnittet. Elevene uttaler i intervju at de stort sett har lærere som gir dem lyst til å jobbe med fagene og at karakterer er en sterk motivasjonsfaktor. Mange elever påpeker at motivasjonen kan svekkes i perioder hvor prøver og innleveringer hoper seg opp. De sier at det da er vanskeligere å gjøre en god jobb og at resultatene kan bli dårligere. De foresatte vi intervjuet gir det samme inntrykket. I intervju sier lærere at det er viktig at læreren er engasjert og interessert og at dette kan bidra til å øke elevers motivasjon. De påpeker også at elevsamtalen kan være et redskap for å skape motivasjon. Vi observerte i overveiende grad engasjerte lærere med fokus på elevenes læring. Dette skapte interesse og arbeidsiver hos elevene. Vi så imidlertid også timer der elevers engasjement, oppmerksomhet og arbeidsinnsats var lav og rettet mot helt andre aktiviteter enn læringsarbeidet og mye tid gikk til spille. klasseledelse Vi har observert undervisningstimer med tydelig oppstart, god stemning, struktur og arbeidsro. Lærer gir tydelige instruksjoner, og elevene vet hva de skal gjøre og kommer raskt i gang med arbeidet sitt. Det er læreren som har regien og leder læringsarbeidet. Vi har også sett eksempler på godt innrammede læringsøkter med kommuniserte læringsmål og oppsummeringer. Imidlertid har vi sett at praksis ved skolen varierer. Vi har observert timer der det tar svært lang tid før elevene kommer i læringsmodus. Det var uro, uklare instruksjoner og elever var ikke deltagende i læringsarbeidet. Flere elever var opptatt med mobilbruk, chatting, dataspill og noen vandret rundt. I enkelte av klassene kan kanskje noe av den uønskede atferden tilskrives tilstedeværelsen av observatør. Foreldre og elever bekrefter at det er varierende grad av arbeidsro i klassene. Elever uttrykker at det ville være ønskelig med en mer lik praksis i forhold til hva som skal tolereres i undervisingstiden. Lærere sier i intervju at dette i ulik grad oppleves som et problem. Skoleledelsen sier i intervju at regelen har vært at så lenge elevers atferd ikke har forstyrret undervisningen, har det vært opp til den enkelte lærer å sette grenser for hva som skal tillates. Ledelsen sier videre at det var planlagt å sette fokus på Mars 2010 Side 7 av 12

8 klasseledelse, men bortsett fra noe arbeid med dette ved begynnelsen av skoleåret og i forbindelse med Olweus-programmet har det ikke blitt tid til dette. I følge Thomas Nordahl 1 kjennetegnes solide timer av klare mål for timen, tydelig oppstart, hyggelig stemning, lærer har regien, høyt læringstrykk, lite bråk og uro, positive tilbakemeldinger til elevene og gode relasjoner mellom lærer og elev. Videre innebærer god klasseledelse tiltak for å fremme elevenes oppmerksomhet og arbeidsinnsats i timene; skape arbeidsro og øke elevenes læringsutbytte samt skjerme aktivitetene i klassen mot indre og ytre forstyrrelser. variasjon, hjelpemiddel og læringsarenaer I følge Kunnskapsløftet kjennetegnes tilpasset opplæring ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler, samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæring. Lærere uttaler at de etterstreber å variere undervisningen, men at store klasser og klassesammensetning kan være utfordrende. Elever etterlyser mer varierte timer og påpeker at mange av timene består av forelesning, samtaler og oppgaveløsning. Vi har sett timer med ulike innfallsvinkler til tema og variasjon i organisering og metodevalg, men vi har også sett timer som samsvarer med elevenes oppfatning. Skolen har interaktive tavler i tilnærmet alle undervisningsrom. Vi observerte noen gode eksempler på interaktiv bruk av disse. Imidlertid ble tavlene i de fleste tilfellene brukt som lerret for videoprojektor. Ressursavdelingen ved skolen er en læringsarena for elever som trenger ekstra tilrettelagt undervisning. Skolen fremhever dette som et vellykket tiltak for denne gruppen elever, noe vi fikk bekreftet gjennom observasjon. differensiering En viktig metode i tilpasset opplæring er differensiering. I intervju sier lærere at de etterstreber å differensiere undervisningen ved blant annet å utarbeide individuelle arbeidsplaner, nivåkurs og at enkelte læreverk har innarbeidet nivådifferensiering. Flertallet av elevene mener at de får utfordringer tilpasset sitt nivå. Både lærere og elever sier i intervju at elevsamtaler er et godt hjelpemiddel for lærer til å bli kjent med elevers sterke og svake sider. I våre observasjoner så vi eksempler på nivådifferensiering, særlig i matematikk. Vi så også eksempler på mengdedifferensiering. samarbeid om elevers utvikling og læring De foresatte uttrykker at de i overveiende grad har et bra samarbeid med lærerne og med skoleledelsen. Lærere, elever, foreldre og skoleledelse trekker fram at det er god trivsel ved Håvåsen skole. Foresatte sier at mange kontaktlærere kjenner elevene godt og at de arbeider for å få til et velfungerende sosialt miljø i klassen. Elever uttaler at de har gode relasjoner til lærere og kontaktlærere spesielt. Vi observerte at det var god tone mellom lærere og elever. Elevene ble møtt med respekt fra lærere. 1 Professor i pedagogikk ved høgskolen i Hedmark Mars 2010 Side 8 av 12

9 sammenheng mellom læringsmål og aktivitet Planlegging og vurdering for læring For å skape lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet hos elevene må målene for opplæringen være klare både for elever og lærere. Elever som arbeider målrettet er motiverte for læring. 2 I Egenvurderingen sier 91% av lærerne at det er sammenheng mellom læringsmål og aktivitet. Læringsmålene blir i følge lærere og elever presenterte og gjennomgått i starten av en planperiode. Arbeidsplanene vi har fått tilgang til er i stor grad målsatte, men enkelte av disse uttrykker mer aktivitet enn læringsmål. Vi tar forbehold om at vi har sett få arbeidsplaner. I noen læringsøkter så vi god sammenheng mellom læringsaktivitet og mål, der målene ble presenterte for elevene i oppstart. I andre læringsøkter var det vanskelig å vurdere sammenheng mellom læringsaktivitet og mål da målene ikke ble tydeliggjorte. Vi så i liten grad gode oppsummeringer knyttet til mål hva har vi lært? Ved å oppsummere og avrunde læringsøkter bidrar læreren til at de ulike aktivitetenes intensjoner blir klarere for elevene, og det opprettes en sterkere relasjon mellom det å gjøre noe og å lære noe. Elevene sier at de i enkelte fag har mål og oppsummering i læringsøktene. De sier videre at de får bedre oversikt og forståelse når lærere oppsummerer. underveisvurdering I flere av fagene har skolen utarbeidet vurderingskriterier for å vurdere grad av måloppnåelse. Kriteriene skal blant annet sikre en rettferdig karaktergivning og synliggjøre hva elevene må prestere for å oppnå de ulike karakterene. De er i stor grad gjort kjente for elevene i forkant av vurderingen, noe elever bekrefter i intervju. Denne praksisen er i tråd med vurderingsforskriften. Skoleledelsen uttaler at skolen ønsker å videreutvikle arbeidet med kriterier. Elevene får vite hva som skal til for å få økt grad av måloppnåelse gjennom elevsamtaler, trekantsamtaler og skriftlige tilbakemeldinger. Våre funn tyder på at skolen har en god praksis innen dette området. Et annet sentralt element i underveisvurdering er elevenes egenvurdering. Elever sier i intervju at dette er en praksis som er gjort gjeldende i noen fag. Rektor skriver i sin analyse av skolens Egenvurdering at skolen må ha økt fokus på elevenes deltakelse i vurderingen av eget arbeid og egen faglige utvikling. 2 Læringsplakaten, skolens samfunnskontrakt av Jorunn Møller og Liv Sundli, 2007 Mars 2010 Side 9 av 12

10 felles forståelse og praktisering av tilpasset opplæring Skolen som lærende organisasjon I intervjuer beskriver lærere hvilke kvaliteter som skal til for å gi elevene tilpasset opplæring. Det er bred enighet om at elevene skal oppleve mestring, ha noe å strekke seg etter, at læreren må kjenne elevenes sterke og svake sider, og at undervisningen skal være variert og differensiert. Teamsamarbeid trekkes frem som en arena der lærere drøfter hvordan en kan tilrettelegge for den enkelte elev. Med bakgrunn i disse drøftingene blir det blant annet opprettet grupper for elever med samme faglige utfordringer. Disse får tilbud om kurs over kortere perioder. Skolen har store elevgrupper. Ett grep skolen har gjort i forhold til å kunne gi elevene tilpasset opplæring, er delingstimer i noen av fagene. Timene er i dag matematisk fordelt mellom klassene. Ledelsen sier at denne praksisen bør vurderes, og at en i tiden fremover vil se om det også er andre kriterier som skal ligge til grunn for å gi klasser delingstimer. I flere av våre observasjoner så vi læreres refleksjon rundt hva som er tilpasset opplæring gjenspeilet i praksis. Imidlertid observerte vi også undervisning som ikke favnet alle elevene og at enkelte elever i liten grad ble utfordret og trukket inn i læringsarbeidet. rektors fokus på læring I intervju og i skolens dokumentasjon er rektor tydelig på at Håvåsen skole skal være en god skole og en premissleverandør i norsk skoleutvikling. Videre vektlegger rektor faglig kompetanse hos lærerne som en viktig faktor i arbeidet med å utvikle en god skole, sammen med et godt personalmiljø. Lærere sier i intervju at trivselen er høy og de opplever tillit og åpenhet fra ledelsen. Videre sier lærere at rektor har god oversikt over deres kompetanse, og at kompetansen blir brukt på en god måte. erfaringsdeling, refleksjon og læring Lærere sier i intervju at erfaringsdeling og refleksjon i stor grad skjer på team og seksjonsnivå. I mindre grad deles erfaringer på tvers av disse strukturene. Ledelsen bekrefter dette. Lærere påpeker videre at dette både er en styrke og en svakhet. Teamene blir veldig samkjørte, men de andre på skolen vet i liten grad hva de ulike teamene holder på med. Rutter m.fl. 3 hevder at gode skoler har en bevissthet rundt viktigheten av at noe skal væres sentralt og felles. Alle trenger ikke være enig om alt, men en skole må finne ut hva det er viktig at man som kollegium er enige om. Både ledelse og lærere sier at delekulturen ved skolen kan bli enda bedre, blant annet ved å ta mer i bruk læringsplattformen Fronter som en arena for deling. Terskelen for å dele på tvers av team og seksjoner er høy, sier mange lærere og skoleledelsen. kartlegginger Skolen har rutiner for å gjennomføre kartlegginger. I følge lærere gjennomføres kartleggingene etter oppsatt plan, og spespedkoordinator sørger for videre oppfølging av elever som skårer lavt. I forhold til nasjonale prøver sier lærere at de er mer usikre på hvordan disse skal følges opp. Ledelsen sier at skolen kan bli flinkere i å bruke resultater fra nasjonale prøver i det videre læringsarbeidet. 3 Skolelederen 3/2010 Mars 2010 Side 10 av 12

11 VIII. Råd om veien videre Vi vil her peke på områder hvor vi mener skolen har utviklingspotensial. Det er imidlertid skolens oppgave å foreta prioriteringer og gjøre valg i forhold til videre utviklingsarbeid. I rapportens del VII vil en kunne finne andre utviklingsområder/ utfordringer som kan være viktige. Vi vil trekke frem to områder Håvåsen skole kan ha nytte av å videreutvikle: 1. klasseledelse Lærerne på Håvåsen skole har trygge og støttende relasjoner til elevene. Imidlertid dreier klasseledelse seg også om kontroll og struktur. Vi mener skolen vil profittere på å komme frem til felles, forpliktende standarder for forventet elevatferd. Dette kan bidra til å styre elevenes oppmerksomhet og skjerme aktivitetene i klassen mot indre og ytre forstyrrelser. Mer fokus innen dette området vil sannsynligvis gi økt læringsutbytte for flere elever. 2. variasjon i undervisningen Bedre innramming og struktur av læringsøktene kan gi muligheter for mer variert undervisning. Gjennom større variasjon og bredere spekter innen valg av arbeidsmetoder, aktiviteter og læringsarenaer vil skolen kunne tilrettelegge i større grad for at flere elever kan bruke sine talenter og sterke sider i læringsarbeidet. Vi mener at skolen har forutsetningene som skal til for å lykkes i arbeidet med disse utfordringene. Haugesund, den 25. mars 2010 Marianne Notland Eli Krokedal Pål Monstad Bjørn Nøttum Mars 2010 Side 11 av 12

12 Mars 2010 Side 12 av 12