LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT"

Transkript

1 LP-modellen Hamar kommune Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

2 Dagens tekst: Bakgrunn for LP-modellen LP-modellen i Hamar kommune.

3 Motto: Eleven i sentrum, med trykk på omgivelsene.

4 Opplevd problem Lars er urolig og plager andre og lærer lite og har det ikke bra og hvordan skal det gå?

5 Presis problembeskrivelse og kartlegging Lars slår andre når han løper inn i klasserommet

6 Analyse av opprettholdende faktorer Lars er usikker på sin rolle Det er trangt i gangen utenfor klasserommet Lars slår andre når han løper inn i klasserommet Konflikter dras med inn fra friminuttet Andre elever terger for å få Lars sinna

7 Utvikling av tiltak Lars får opplæring i atferd. La døra stå ulåst i friminuttet Lars slår andre når han løper inn i klasserommet Konflikthåndtering I friminuttet, alle lærere Lunchprat med guttene i klassen,

8 Evaluering La døra stå ulåst i friminuttet Lars får opplæring i atferd. Lars slår andre når han løper inn i klasserommet Konflikthåndtering I friminuttet, alle lærere 1. Er tiltakene gjennomført? 2. Er situasjonen forbedret? Lunchprat med guttene i klassen,

9 Analysemodellen Formulering av problemstilling Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

10 Bruk av LP-modellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert kunnskap. Lærerne samarbeider om å bruke denne analysemodellen på egne utfordringer i skolehverdagen. Lærerne skal selv velge strategier og tiltak og gjennomføre dette i praksis

11 En kunnskapsbasert praksis En kunnskapsbasert praksis bygger på forskningsbasert kunnskap om hva som virker og ikke virker. Bidrar til en resultatorientering i opplæringen. Lærere som arbeider med LP-modellen skal i størst mulig grad drive en kunnskapsbasert praksis. Det er ikke fritt fram for synsing og privatisering i valg av tiltak. Tiltakene skal ha en faglig forankring. Dette reduserer risikoen for at det iverksettes opplæring som kan være til skade for barn og unge eller som kan innebære redusert læringsutbytte.

12 Skoleutvikling og Tilpasset opplæring Smalt perspektiv på TPO individualisering Kartlegging Differensiering Individuelle planer Spesialundervisning Metoder Bredt perspektiv på TPO kollektivisering Helhetlig skoleutvikling Samarbeidskultur for læring Fellesskap og klasseledelse Inkludering Relasjoner

13 Kollektiv skolekultur. Sterk og opplyst faglig ledelse Gode kollektive kulturer mellom ansatte, elever og foresatte. Lærerne samarbeider om undervisning og kompetanseutvikling. Felles oppfatning av hvilken vei utviklingen skal gå. Felles læringssyn Felles elevsyn Et høyt pedagogisk bevissthetsnivå. T. Nordahl

14 Samarbeidskulturer og elevatferd Kollektivt orienterte skolekulturer ser ut til å oppnå det beste sosiale og faglige læringsutbytte (Danmarks pedagogiske universitet) Samarbeidsparadigme er det mest løfterike for økt kvalitet i opplæringen. Det gir bedre undervisning, bedre læring og mindre belastning for lærere (Hargreaves) Skoler med et sterk felleskap og nærhet til elevene ser ut til å ha best elevatferd (Ogden). Vektlegging av samarbeid og refleksjon mellom lærere ser ut til å gi mindre problematferd og bedre faglig læring (Nordahl).

15 Problembeskrivelse Eleven kommer ikke i gang med skolearbeid i klasserommet

16 Analyse av opprettholdende faktorer Lite samarbeid mellom spesialpedagog og lærer Klasselærer overser eleven Eleven kommer ikke i gang med skolearbeid i klasserommet Lav skolefaglig selvtillit Klasserommet oppleves mer som sosial- enn læringsarena Liten interesse fra skolen om samarbeid med foreldrene

17 Klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. God struktur: tydelig oppstart, tydelige forventninger, gode overganger, en klar slutt Klasse- og gruppeledelse foregår alltid gjennom en samhandling med elevene, og derfor er relasjonene til elevene vesentlig i ledelse.

18 Etablering av relasjoner til elevene Den voksne har ansvar for relasjoner til barn og unge. Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren. Det er vesentlig å vise oppriktig interesse, still et ordentlig spørsmål! Humor opprettholder og forsterker relasjoner.

19 For lavt læringstrykk! Trykk hardere? Skolekulturen skal syde av forventning om læring! Det betyr at skolen må ha et fokus på elevenes forhold til egen læring. Elevene må ha systematisk opplæring og praksis i læringsstrategier. Læringsstrategier er viktig for alle elever og for lærere og foreldre. En skolekultur som preges av forventning om læring, har lærere som utvikler sin teoretiske og praktiske forståelse av læring i fellesskap.

20

21 Faktorer som forklarer atferdsproblemer Individuelle faktorer (nevrobiologiske og genetiske forhold, lav sosial kompetanse) Familiefaktorer (tilknytning, oppdragelsespraksis, rus, avvikende verdigrunnlag) Jevnaldermiljø (omfang av antisosiale venner) Faktorer i skolen: Struktur i undervisningen Relasjoner mellom elev og lærer Relasjoner mellom elevene Syn på skolen (trivsel)

22 Konklusjoner empiri og teori En rekke forhold i skolen har en sterk sammenheng med elevenes læring og atferd Elevene er i interaksjon med omgivelsene i skolen og endring i omgivelsene vil føre til endringer for elevene. Det er de lokale kontekstuelle betingelsene og de faktiske situasjonene i skolen som er avgjørende. Det finnes ingen vidunderkur. Det blir sannsynligvis lite endringer i elevenes læring og atferd om ikke læreren foretar noen endringer

23 Aktør System Individ Kontekst

24 Eleven som aktør Barn og unge er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. Alle elever danner seg subjektive virkelighetsoppfatninger og meninger på bakgrunn av det som eksisterer og foregår i skolen. Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget for de handlinger eleven velger. Hvordan kan en lærer få innblikk i aktørperspektivet? Relasjon Observasjon Intervju - spørreskjema

25

26

27 Hamar kommune innbyggere 12 skoler 9 barneskoler (1.-7. trinn / 6-12 år) 3 ungdomsskoler ( trinn / år) elever / 260 lærere 26 barnehager

28 LP mål i Hamar Lærerne utvikler kompetanse i forhold til forebygging og mestring av problematferd. Lærerne utvikler kompetanse i kartlegging og analyse av læringsmiljø på skolene. PPT utvikler kompetanse i praksisfeltet knyttet til systemrettet arbeid i forhold til problematferd. Bidra til at PPT endrer sin tjenesteprofil.

29 Koordineringsgruppe: Organisering på skolenivå: Skolekoordinator Leder av lærergruppe 1 Leder av lærergruppe 2 Leder av lærergruppe 3 Leder av lærergruppe 4 Rektor PPT Lærergruppe repr. (Én er leder) Lærergruppe repr. (Én er leder) Lærergruppe repr. (Én er leder) Lærergruppe repr. (Én er leder)

30 Analysemodellen Formulering av problemstilling Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

31 ..\germancoastguard.mpg

32 Arbeid i lærergruppene Det må legges vekt på å utvikle et klima der lærerne blir trygge på å legge fram sine utfordringer, og der de har tillitt til at ingen går videre med informasjonen. Starte med rolleavklaring, særlig mellom veileder og tovholder. Lærergruppa må utvikle et felles faglig ståsted som de skal arbeide ut fra. Alle må forstå analysemodellen og det teoretiske grunnlaget for den. Alle lærere skal legge fram problemstillinger eller utfordringer i forhold til sitt arbeid til drøfting i lærergruppa.

33 Organisering Prosjekter i Stange og Hamar kommuner Til sammen 19 skoler og ca 400 lærere. Ved hver skole er det lærergrupper som alle lærerne deltar i og en koordineringsgruppe. Kommunenivået aktivt med i prosjektet. PPT er veiledere i lærergruppene. Tilknyttet eksterne veiledere.

34 Rekruttering Av Skoler Til Prosjektet Sentralt nivå i kommunen bestemmer at skolene skal være med. Manglende eierforhold i oppstarten, risiko for motstand. Alle skolene får tilbudet. Helhetlig utvikling i kommunen. Skolene søker seg inn i prosjektet. Sterkere motivasjon fra starten av prosjektet. Ingen helhetlig utvikling i kommunen. PPT bidrar til å gjøre de gode skolene bedre? aktiv dødshjelp.ppt

35 PPTs Rolle I Prosjektet PPT som deltager i lærergruppa PPT som prosessveileder for lærergruppa PPT som medlem i koordineringsgruppa PPT som prosjektleder PPT som samarbeidspartner fra utsiden

36 PPT Som Spredningsagent PPT bidrar til at prosjektet holdes levende fordi vi har mange treffpunkter med skolene. PPT har kompetansen når ekstern kompetanse gradvis blir mindre aktive i prosjektet. Ekstern veiledning rettes i denne fasen av prosjektet mot PPT som lokale veiledere. PPT fører prosjektet videre til andre deler av regionen med tilegnet kunnskap om teori og metode.

37 PPTs spesielle egenskaper for kompetanse-heving og organisasjonsutvikling i skolene PPT har kompetanse PPT har lokalkunnskap og relasjoner PPT er en utviklingspartner som kan være tilstede over tid PPT kan være bindeledd mellom skolen og ekstern kompetanse

38 En leder er en gjenstand som leder lys og varme. (Wahlström 2002)

39 If something s rotating go home, you need a break!

DOK2analysemodellen 1

DOK2analysemodellen 1 DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere

Detaljer

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 LP-modellen hovedelementer og resultater Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 Utfordringer i grunnskolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT

Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT Målsettinger Lærerne utvikler kompetanse i forhold til forebygging og mestring av problematferd. Lærerne utvikler

Detaljer

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Vejle og Slagelse 15.- 16. 4 2008 Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen Plan for arbeidet

Detaljer

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12 FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Slagelse og Vejle 19.- 20.8 2008 Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen g Informasjonsskriv

Detaljer

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand

Detaljer

ilj betydning i skolen

ilj betydning i skolen LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole Kunnskap: Vi vil ha en skole der elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, og hvor alle får utvikle sine evner og stimuleres

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Studiedag om mobbing

Studiedag om mobbing Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene

Detaljer

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand

Detaljer

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen

Detaljer

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning

Detaljer

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre

Detaljer

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole

Detaljer

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen. Zippys venner - et skoleprogram for 1.-4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i skolen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større

Detaljer

* Roller, forventninger og felles utfordringer

* Roller, forventninger og felles utfordringer PP-konferansen 15.10. 2004 Læringsmiljø og problematferd i et systemperspektiv * Skolen og PP-tjenesten - to aktører, - ett perspektiv * Roller, forventninger og felles utfordringer * PP-tjenesten som

Detaljer

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp 1 Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Bestilling Orienterer om ressursbruk, behovskartlegging og tildeling, innenfor området spes.ped både i skole og barnehage. Tilleggmoment: Effekten, tiltak/verktøy,

Detaljer

Verdal kommune Formannskapet 15.06.06 sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg 1-18 5,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk

Verdal kommune Formannskapet 15.06.06 sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg 1-18 5,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,0 2,0 1,0 Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet barnehage 5,3 5,5 5,2 5,4 5,3 5,2 5,1 5,0 5,0 5,1 5,3 5,1 5,4 5,4 4,9 5,2 4,8 4,7 Gjennomsnitt Resultat for Trivsel Brukermedvirkning

Detaljer

Den vanskelige overgangen. Tønsberg, mai 2013 Gro Løken SePU

Den vanskelige overgangen. Tønsberg, mai 2013 Gro Løken SePU Den vanskelige overgangen Tønsberg, mai 2013 Gro Løken SePU Overganger Alle overganger i skolen innebærer en viss risiko De faglige utfordringene blir større, nye vennskap skal etableres, en annen type

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Kunnskapssenter for utdanning Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Oppgave Noter ned noe ved din egen praksis som skoleleder du ønsker å bli bedre på 2 Analysemodellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen

Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt Høgskolelektor Ann M. Gustavsen Problemstilling Er atferdsproblemer i norsk skole stigende? Er norsk skole det skolesystemet i verden med mest

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring

Motivasjon og mestring for bedre læring Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring

Detaljer

Studietur 2016. Bakteppe. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Studietur 2016. Bakteppe. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Studietur 2016 Bakteppe Føringer og mål Overordnede sektormål for barnehage og grunnen Tematikken har vært på dagsorden over tid Ontario: «Whole system approach» «Kommunen

Detaljer

Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.

Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02. Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91) TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014 Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning

Detaljer

Tidlig innsats Notodden kommune 2009 2012 Slik snur vi «spesialpedagogikk kurven» tidlig innsats, tett på og godt samarbeid

Tidlig innsats Notodden kommune 2009 2012 Slik snur vi «spesialpedagogikk kurven» tidlig innsats, tett på og godt samarbeid Tidlig innsats Notodden kommune 2009 2012 Slik snur vi «spesialpedagogikk kurven» tidlig innsats, tett på og godt samarbeid Notodden og Hjartdal PPTs kontaktordning Oppstart høst 2009 1 2 3 Disposisjon

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan

Detaljer

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen København 06.12.07 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet Den kompetente læreren «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet Skole og samfunn Gjensidige påvirkningsaktører Kompetanseutvikling Motkultur/videreutvikling Livslang læring

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial

Detaljer

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen 1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens

Detaljer

TJELDSUND KOMMUNE. - ca. 1.300 innbyggere - Fastlandet, Hinnøy og Tjeldøy - ligger mellom Harstad og Narvik - Norges Brannskole, ROS

TJELDSUND KOMMUNE. - ca. 1.300 innbyggere - Fastlandet, Hinnøy og Tjeldøy - ligger mellom Harstad og Narvik - Norges Brannskole, ROS TJELDSUND KOMMUNE - ca. 1.300 innbyggere - Fastlandet, Hinnøy og Tjeldøy - ligger mellom Harstad og Narvik - Norges Brannskole, ROS Politikk: - Formannskap - Kommunestyre Administrasjon: - 3 nivå kommune

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn. Eksempel på utfylling av skjema for undervisningsplanlegging og innsending av eksempler på konkrete vurderingsopplegg. Eksemplene er et UNDERVEISPRODUKT og er ikke tenkt som fasit verken på hva som er

Detaljer

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-

Detaljer

Virksomhetsplan 2015-2018. Fåvang skole

Virksomhetsplan 2015-2018. Fåvang skole Virksomhetsplan 2015-2018 Fåvang skole Dette kjennetegner Fåvang skole Elevene Opplever læring og mestring. Er aktive og trygge. Har tillit til hverandre og de voksne. Personalet Er profesjonelt. Er inkluderende

Detaljer

LP-MODELLENS ENDRINGSSTRATEGI. Fokus på ledelse i implementeringsfasen Rektorsamling Trondhjem 17 og 18 juni 2013

LP-MODELLENS ENDRINGSSTRATEGI. Fokus på ledelse i implementeringsfasen Rektorsamling Trondhjem 17 og 18 juni 2013 LP-MODELLENS ENDRINGSSTRATEGI Fokus på ledelse i implementeringsfasen Rektorsamling Trondhjem 17 og 18 juni 2013 Og 10 juni Hanne Jahnsen 2013 Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer definerer ledelsens

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Thorfinn Oustorp. Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik

Thorfinn Oustorp. Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik Thorfinn Oustorp Rektor på Mysen skole 1. 7. skole med 440 elever PALS siden 2007 Ønske om høy kvalitet på læringsmiljø,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov

Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov Overordnede betraktninger Faglig Råd for PP-tjenesten støtter i all hovedsak forslagene

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Tiltaksplan mot mobbing Jappa Skole 2013

Tiltaksplan mot mobbing Jappa Skole 2013 Tiltaksplan mot mobbing Jappa Skole 2013 Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere

Detaljer

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner 1 Bakgrunn og intensjon 1.1 Mandat 1.2 Skolen som lærende organisasjon 1.3 Forankring 1.3.1 Planer og visjoner 2 Arbeidsmåte - hvordan gjør vi det? 2.1 Struktur og rammer 2.2 Å komme i gang 2.2.1 Hva skal

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148

Detaljer

Forankring av arbeid med LPmodellen

Forankring av arbeid med LPmodellen Forankring av arbeid med LPmodellen Opplæringslovens bestemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og ansvar Trondheim 19 juni 2013 Henning.Plischewski@UiS.no 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

MOBBING Hva vet vi om mobbing og skolens bruk av programmer?

MOBBING Hva vet vi om mobbing og skolens bruk av programmer? MOBBING Hva vet vi om mobbing og skolens bruk av programmer? Frode Restad 31.10.2013 HVA TENKER DERE? Er dette mobbing, eller sånt man må regne med i barnehagen? Blir mobbing bagatellisert i barnehagen?

Detaljer

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I Side 1 Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 255 2013 270 2014 267 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Spesialundervisning Alle barn har krav på tilrettelagt undervisning. For unger som

Detaljer

Det hjelper å si ifra, de vet hva de skal gjøre. Guttorm Helgøy Ingvar J. Landa

Det hjelper å si ifra, de vet hva de skal gjøre. Guttorm Helgøy Ingvar J. Landa Det hjelper å si ifra, de vet hva de skal gjøre Guttorm Helgøy Ingvar J. Landa «Film Ludde» Standard Skoleeier Skoleleder Kontaktlærer INNBLIKK Observasjon av kommunikasjon og samspill. Intervju eller

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall?

Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall? Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall? Kontaktmøte mellom Fylkesmannen og KS Rogaland Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal Stavanger 6. desember 2012 Hvem skal vi gjøre

Detaljer

EVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010

EVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010 EVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010 Våren 2007 ble det utformet felles utviklingsmål for Sigdalsskole. Alle interessegruppene i skolen; lærere, elever, rektoret, foreldre og politikere utformet

Detaljer

Innledning. Kleppestø, januar 2014. Åge Rosnes Fagsjef skole

Innledning. Kleppestø, januar 2014. Åge Rosnes Fagsjef skole Innledning Forskning viser at de ulike «overgangene» gjennom utdanningsløpet til en elev kan være utfordrende. Viktigheten av gode overganger er også godt omtalt i NOU «Mangfold og mestring». I Fagavdeling

Detaljer

2. september Pedagogisk analyse i veiledning

2. september Pedagogisk analyse i veiledning 2. september 2019 Pedagogisk analyse i veiledning Pedagogisk analyse En modell for analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forsknings- basert kunnskap. Ansatte i barnehager tar utgangspunkt i utfordringer

Detaljer

Stegark sosial kompetanse

Stegark sosial kompetanse Stegark sosial kompetanse Empati kjenne igjen og skille mellom egne og andres følelser. Kunne lytte, ta hensyn og se ting fra andres ståsted. Positiv selvhevdelse kunne ta kontakt med andre på en hensiktsmessig

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Vi viser til høringsbrev datert 22. juli 2009 Rett til læring Rett til læring

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE STORETVEIT HAR LESING OG VURDERING FOR LÆRING SOM SATSINGSOMRÅDER. ELEVENE VIL I LØPET AV TRE ÅR LÆRE: LESESTRATEGIER, ULIKE MÅTER Å LESE PÅ LÆRINGSSTRATEGIER,

Detaljer

KVALITET... Lederkonferansen 2016

KVALITET... Lederkonferansen 2016 KVALITET... Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Tid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne.

Tid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne. RUTINER VED OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Gjelder alle barn Fet skrift: Trondheim kommune sine rutiner. Normal skrift: Rutiner utarbeidet gjennom prosjektet Bedre språk. Tid Hva Ansvar Februar Barnehagebesøk:

Detaljer

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små. L I F E S T Y L E

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små.  L I F E S T Y L E SNART SKOLESTART! L I F E S T Y L E www.rjukanbs.no Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små Til høsten er det ditt barn sin tur til å starte ved Rjukan Barneskole. I dette hefte

Detaljer