Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk."

Transkript

1 Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk

2 2

3 Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling av kompetanse hos elever og lærlinger og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Viktig del av den profesjonelle yrkesutøvelsen Vurdering er en viktig del av skolens kjernevirksomhet, og vurderingskompetanse henger tett sammen med profesjonell yrkesutøvelse. Læreren skal planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Å sikre høy kvalitet på læringsarbeidet må være et av lærernes mål med vurderingsarbeidet. Dette vil gi lærerne større legitimitet og være med på å styrke profesjonen. Profesjonell yrkesutøvelse må ta utgangspunkt i samfunnsmandatet gitt i formålsparagrafen, øvrige lovbestemmelser, forskrift og læreplaner. Når lærerne med utgangspunkt i dette skal sørge for god undervisning og læring, må de ha et profesjonelt handlingsrom. De må ha frihet til å definere hvordan arbeidet skal planlegges, gjennomføres og videreutvikles. Vurdering av både den pedagogiske praksis og elevenes læring og utvikling er en viktig del av den profesjonelle yrkesutøvelsen som fordrer faglig, pedagogisk og yrkesetisk kompetanse. Profesjonelt vurderingsarbeid krever også utvikling av faglig fellesskap mellom lærerne. Formålet med vurdering Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling av kompetanse hos elever og lærlinger og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Vurdering skal sikre nasjonal standard i opplæringa, slik at alle elever og lærlinger får et godt og likeverdig opplæringstilbud. Det fordrer et systematisk arbeid for å utvikle en mer lik vurderingspraksis blant lærerne. Elevvurdering må bli en viktig del av den skole- og bedriftsbaserte vurderinga. Både elev- og lærlingvurdering og skole- og bedriftsbasert vurdering skal bidra til å øke kvaliteten på læring i lys av læreplanene og til å utvikle skolen og bedriften som lærested. Vurderingsspørsmål må stå sentralt i den pedagogiske debatten på den enkelte skole. Det må skapes arenaer der lærerne diskuterer faglig vurderingsgrunnlag og felles vurderingskriterier. Vurderingskriteriene må presenteres for og drøftes med elevene. 3

4 Underveisvurdering og sluttvurdering Elevene skal ha underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurderinga, som skal gis løpende i opplæringa, må styrkes. Hensikten må være å gi infor masjon og veiledning til elever, lærlinger og foreldre om elevenes læringsarbeid og læringsutbytte. I underveisvurderinga må elevene få konkrete, saklige tilbakemeldinger på faglig utvikling og læringsutbytte som kan gi veiledning om hva en kan gjøre i det videre arbeidet for å nærme seg kompetansemålene. Det er viktig å legge vekt på motivasjon, hjelp i læringsarbeidet og egenvurdering. Sluttvurderinga skal vise oppnådd kompetanse som grunnlag for doku mentasjon og sertifisering. Denne vurderinga kommer til uttrykk i standpunkt karakterer og eksamenskarakterer. Sluttvurderinga skal gi informasjon om elevens nivå ved avslutningen av grunnskoleopplæringa. I videregående opplæring skal sluttvurderinga gi informasjon om elevens nivå ved avslutningen av opplæringa i faget. Sluttvurdering betyr imidlertid ikke at læreren skal prøve elevene i alle kompetansemål ved slutten av opplæringa. Noen fag har en slik egenart at man gjerne må «gjøre seg ferdig» med enkelte kompetansemål/ områder i løpet av én periode, for så å gå videre til andre typer kompetansemål som ikke nødvendigvis bygger på tidligere opplæring. Sluttvurderinga skal heller ikke være noe gjennomsnitt av tidligere karakterer, men baseres på en kvalitativ vurdering av den samlede sluttkompetansen. Enkelte lærere i videregående opplæring har anført at forskriftens presisering vedr. sluttvurdering åpner for en type privatistpraksis der «elevene 4

5 kan komme og gå som de vil, bare de presterer på slutten». Utdanningsforbundet mener at forskriftens bestemmelser om sluttvurdering ikke åpner for en slik tolkning. Elever som først har benyttet seg av rettigheten til videregående opplæring, har også plikt til å følge undervisninga i den form den blir gitt. Fravær skal føres, og høyt fravær uansett årsak kan føre til manglende grunnlag for vurdering. Høyt fravær kan også føre til nedsatt karakter i orden eller atferd. Elever må møte til undervisning for å kunne få sluttvurdering. Hvor høyt fravær en elev kan ha for å kunne få sluttvurdering, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Både underveisvurdering og sluttvurdering skal uttrykke grad av mestring i forhold til kompetansemåla i læreplanene for fag. Elevenes måloppnåelse skal ikke vurderes i forhold til andre elevers måloppnåelse. Det er viktig for læringsarbeidet at vurderinga er tydelig på hva elevene mestrer, at det kan bygges videre på dette og gis tilbakemelding på hva som kan mestres bedre. Da blir det viktig at omtalen av vurdering i styringsdokumenter og veiledninger ikke benytter en ordbruk som kan oppfattes som et signal om at læreren skal konsentrere sin vurdering om det elevene ikke mestrer. Vurdering av mål for opplæringa som ikke er fagkompetanse Utdanningsforbundet mener at en må skille klart mellom vurdering av elevenes kompetanse i fag og vurdering av personlig utvikling eller «dei andre måla i opplæringa». Et slikt skille kan bidra til å motvirke uheldig sammenblanding av vurdering av fagkompetanse og personlig utvikling. Det kan også motvirke et uheldig fokus på detaljerte mål og prestasjonsnivåer for sosial kompetanse. Utdanningsf- 5

6 bundet går imot måling av sosial kompetanse, f.eks. ved bruk av stegark. På denne bakgrunn har vi støttet endringer i forskriften som presiserer at både vurdering med karakter og vurdering uten karakter bare skal gi vurdering i forhold til kompetansemåla i læreplaner for fag. I tillegg må alle elever få tilbakemelding på sin utvikling i forhold til formålet for opplæringa i opplæringslova, generell del av læreplanen og prinsipper for opplæringa. Læreren skal ha dialog med eleven og samtale med foreldrene om personlig utvikling i lys av disse måla. Mål for opplæring som ikke er kompetansemål i læreplaner for fag, er utformet mer som krav til opplæringa enn som krav til eleven. Utdanningsforbundet mener at skolen gjennom den pedagogiske virksomheten må ha et ansvar for å gi elevene nødvendig øvelse og opplæring som grunnlag for en utvikling også i retning av de måla som er nedfelt i generell del og prinsipper for opplæringa. Kunnskap er nødvendig dersom elevene skal kunne utvikle f. eks. demokratiforståelse, evne til kritisk vurdering og selvstendig tenkning, samt øve seg i samarbeid. Dette læringsarbeidet bør være knyttet til arbeidet i de ulike faga. God vurderingspraksis Det er en utfordring at det er ulik vurderingspraksis blant lærere, og at mange elever ikke får god nok tilbakemelding på hvor de står i forhold til læringsmåla. Samme karakter eller vurderingsuttrykk kan ha forskjellig betydning fra skole til skole og fra lærer til lærer. Denne situasjonen er uheldig. All vurdering innebærer utøving av faglig skjønn og stiller store krav til yrkesetisk refleksjon og standard hos lærerne. En mest mulig enhetlig og læringsstøttende vurdering sikres best ved å styrke lærernes vurderingskompetanse og skolenes vurderingskultur. Derfor er det ikke tilstrekkelig å avhjelpe denne situasjonen ved at det eventuelt utformes sentralt gitte kriterier for måloppnåelse. Utdanningsforbundet mener det er nødvendig med et systematisk utviklingsarbeid for å få til et felles vurderingsgrunnlag. Det må bygges opp en vurderingskultur og et tolkningsfellesskap i lærerkollegiet, lærerteam og fagseksjoner på den enkelte skole og i samarbeid mellom skoler og lærebedrifter som kan danne grunnlag for utvikling av felles vurderingskriterier. I dette arbeidet bør en også utnytte og bygge videre på erfaringene fra det tolkningsfellesskapet som er utviklet gjennom sentral sensur ved eksamen. Utprøving av ulike modeller for kjennetegn (kriterier) på måloppnåelse må knyttes til en utprøving av systematisk vurderings arbeid og oppbygging av tolkningsfellesskap ved et utvalg skoler. Oppbygging av tolkningsfellesskap krever systematisk arbeid med vurderingskriterier over tid. 6

7 7

8 Regulering av vurderingsarbeid forskriften og krav om dokumentasjon Utdanningsforbundet har registrert en utvikling i skolen der det lokale handlingsrommet blir fylt med lokale pålegg om skriftlig dokumentasjon i forbindelse med vurderingsarbeidet. Påleggene gis ofte med henvisning til at det er bestemt i forskriften, uten at vi kan se at det alltid er grunnlag for det. Det stadig pågående dokumentasjonspresset og byråkratiseringa av lærernes arbeid står i kontrast til at regjeringa i St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen ser med bekymring på at lærerne oppgir at de bruker mer tid enn tidligere til rapportering, dokumentasjon og administrasjon. Det er også nedsatt et utvalg for å avbyråkratisere skolen og sikre at tidsbruken er rettet mot undervisning og læring (bekjempe mulige tidstjuver i skolen). Utdanningsforbundet mener at det er vurderingsbestemmelsene i forskrift til opplæringslova som må regulere vurderingsarbeidet i skolen. Hvordan forskriften skal implementeres i læringsarbeidet bør være en del av lærernes profesjonelle skjønn. Det betyr at kommunale og fylkeskommunale myndigheter bør være svært tilbakeholdne med å bruke arbeidsgivers styringsrett til å komme med pålegg om å ta i bruk bestemte vurderingsverktøy og vurderingsprosedyrer ut over det som følger av forskriften. Beslutninger fra skoleledelsen om vurderingsverktøy og dokumentasjon må baseres på debatter blant profesjonsutøverne og ha en faglig begrunnelse. De bør ikke begrunnes ved enkle henvisninger til forskrift uten at grunnlaget for henvisningen er dokumentert. Skolene må ha arenaer der lærerne diskuterer eget vurderingsgrunnlag og felles vurderingskriterier. Vurderingspraksis 8

9 og hvordan en skal gi grunngiving og rettleiing til elevene, må diskuteres i kollegiet. Det er viktig at lærerne får diskutere hva en skal bruke det lokale handlingsrommet til, og hvordan de ulike sidene ved planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa skal prioriteres innafor den tid som er til rådighet. En må diskutere hva det skal legges størst vekt på av for- og etterarbeid for å kunne motivere elevene, formidle kunnskap av høy faglig kvalitet og gi gode tilbakemeldinger eller økte krav til rapportering og dokumentasjon. Utdanningsforbundet mener at dagens forskrift har hensiktsmessige bestemmelser om dokumentasjon. Forskriften gir ikke noe pålegg om at underveisvurdering eller den supplerende grunngiving og rettleiing til terminkarakterer og prøver/arbeider skal være skriftlig eller dokumentert. Forskriftens eneste krav til dokumentasjon i forbindelse med underveisvurdering er at det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt. Det må oppfattes som et krav om å kunne dokumentere (ved behov, f.eks. klage) at vurdering er gjennomført, og ikke som et krav om å dokumentere innholdet i vurderinga. Forskriften omtaler ellers bare dokumentasjon i forbindelse med elevenes rett til å få opplæringa dokumentert ved protokollføring, vitnemål og liknende. Utdanningsforbundet mener videregående opplæring må ha et enhetlig vurderingssystem, og ikke et eget system for fagopplæringa. 9

10 Muntlig vurdering i læringsfellesskapet En god del vurdering og rettleiing av elevene kan med fordel skje muntlig i dialog mellom lærer og elev, blant annet i elevsamtale, og overfor større eller mindre grupper av elever. Å klargjøre vurderingsgrunnlaget i et fag og i forhold til konkrete oppgaver for elevgruppa i fellesskap eller å trekke fram generelle problemstillinger med utgangspunkt i innleverte arbeider, vil være en viktig del både av opplæringa og av vurderingsarbeidet. Vurderinga må omfatte oppsummering av undervisninga, med fokus på hva en har lært. Den muntlige dialogen kan på mange måter best dekke opp kravet om at underveisvurdering skal gis løpende i opplæringa som rettleiing til eleven. Ensidig vekt på bruk av skriftlige vurderingsverktøy og dokumentasjon vil ikke nødvendigvis føre til en styrking av underveisvurdering og vurdering uten karakter. Ensidig vekt på skriftliggjøring av vurderingsarbeidet og tidkrevende dokumentasjon vil føre til ytterligere byråkratisering av arbeidet til lærerne og gi liten tid til veiledning i det videre læringsarbeidet og til å planlegge tilpassa opplæring. 10

11 11

12 Tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte viser at lokale pålegg om dokumentasjon av vurdering øker belastningen på lærere og førskolelærere og tar fokus bort fra andre sider ved det pedagogiske arbeidet. design: konsentrert foto: thinkstock, Therese Borge, Ole Walter Jacobsen Revidert januar 2013 Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikkdokument Vedtatt av sentralstyret i desember Utdanningsforbundet er aktive på Hausmanns gate 17, Oslo tlf.: , faks:

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter

Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter Side 1 av 16 FRIST FOR UTTALELSE 27.0.2015 PUBLISERT DATO 25.02.2015 VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter INGEN MERKNADER TIL HRINGEN 1. INNLEDNING

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4

Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 Dato: 2. mars 2009 Byrådssak 1078/09 Byrådet Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 ASKI SARK-2000-200802829-67

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Fagenhet videregående opplæring Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Det vises her til Forskrift til Opplæringslova kapittel 3 og kapittel 5. For deltakere i opplæring for voksne:

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Høringssvar 9.mars 2009

Høringssvar 9.mars 2009 Høringssvar 9.mars 2009 Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 Innledning Endring av vurderingsdelen av forskriften til opplæringsloven

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes?

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes? Å lede en skole i i et lærende nettverk - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes? 97 00: Ungdomstrinnsprosjektet 98 99: Elevvurdering fra forskrift til praksis 00 01: Utvikling av vurdering og

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Retningslinjer for klagebehandling av standpunktog eksamenskarakterer. i Akershus fylkeskommune

Retningslinjer for klagebehandling av standpunktog eksamenskarakterer. i Akershus fylkeskommune Retningslinjer for klagebehandling av standpunktog eksamenskarakterer i Akershus fylkeskommune 4 3 Utgitt av Akershus fylkeskommune, avdeling for videregående opplæring. Gjeldende fra 1. april 2016 2 Akershus

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til faglærere BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER April 2015 Side 1 av 8 INNLEDNING Den enkelte faglærer skal ha grundig kjennskap

Detaljer

Hvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen.

Hvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen. Hvordan forebygge klager på formelt grunnlag? Slik gjør vi det på Lynghaug skole. Innlegg på eksamenskurs i Bergen kommune v/rektor Frode Nilsen. Frode Nilsen 1. desember 1. desember 2010 2010 Arbeidet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Mål for økta Tydeliggjøre sammenhengen mellom lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Hvordan kan du som skoleeier og skoleleder utnytte det lokale handlingsrommet

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Retningslinjer for individuell vurdering. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Retningslinjer for individuell vurdering. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Retningslinjer for individuell vurdering Vest-Agder Fylkeskommune Forord Utdanningssektoren i Vest-Agder fylkeskommune har fire hovedsatsingsområder for virksomheten. Det er læringsmiljø,

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Vurdering for læring. Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl. Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009

Vurdering for læring. Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl. Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009 Vurdering for læring Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009 Mål for økten Når økten er over, skal vi o Kjenne forskning som påviser at formajv vurdering gir

Detaljer

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no Skoleleder i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære skoleleder Utdanningsforbundet ønsker å være en best mulig fagforening for deg som skoleleder. Med 147.000 medlemmer er vi den desidert

Detaljer

Bruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2

Bruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2 Om sluttvurdering, hentet fra Rundskriv nr 1, 2010, Udir http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2010/udir-1-2010-individuell-vurdering-i-grunnskolen-og-videregaendeopplaring/ Standpunktkarakteren I femte

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Problembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan

Problembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan Problembasert målorientert læring Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan Elevens læring Elevak.vt og skapende kunnskapssyn FIVIS forskning på individuell

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

Elverumskolen - en skole for alle, med blikk for den enkelte! PLAN FOR ELEVVURDERING I ELVERUMSKOLEN

Elverumskolen - en skole for alle, med blikk for den enkelte! PLAN FOR ELEVVURDERING I ELVERUMSKOLEN Elverumskolen - en skole for alle, med blikk for den enkelte! PLAN FOR ELEVVURDERING I ELVERUMSKOLEN 1 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Innledning... 5 Begrepsbruk i Elverumskolen... 6 Lærings- og vurderingstrappa

Detaljer

Vurdering for læring Andre samling for pulje 6 9. og 10. september 2015

Vurdering for læring Andre samling for pulje 6 9. og 10. september 2015 Vurdering for læring Andre samling for pulje 6 9. og 10. september 2015 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem St.meld. nr 16 (2006-2007) 2007) Hevder at i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter (side 77) Prinsippet

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske 1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Innhold 1. Virksomhetsplan... 3 2. Serviceerklæring... 5 1. Tilbudet bygger på:... 5

Detaljer

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-

Detaljer

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk.

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Retningslinjer for. mappevurdering. i fagopplæring

Retningslinjer for. mappevurdering. i fagopplæring Nordland fylkeskommune Retningslinjer for mappevurdering i fagopplæring - nettutgave Innhold 1. Generell informasjon 2. Mappevurdering struktur og opplæringsmodell 2.1 Generelle bestemmelser 3. rbeidsoppgavene

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018

Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Læring i dag muligheter i morgen! På Ellingsrud skole skal hver skoledag og hver undervisningsøkt bidra til god læring som gir den enkelte elev muligheter

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Innhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever

Innhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever Innhold innledning...................................................... 11 Stephen Dobson, Astrid Birgitte Eggen, Kari Smith Vurdering som prosess............................................... 11 Vurdering

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mjølkeråen skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

TILTAKSPLAN 2011-2012

TILTAKSPLAN 2011-2012 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,

Detaljer

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert

Detaljer

5 ELEVVURDERING I FREMTIDENS SKOLE 1

5 ELEVVURDERING I FREMTIDENS SKOLE 1 Innhold 5 ELEVVURDERING I FREMTIDENS SKOLE 1 5.1 Ulike formål med vurdering 2 5.1.1 Vurdering som redskap for læring 2 5.1.2 Vurdering som informasjon om sluttkompetanse 3 5.2 Vurdering av elevenes kompetanse

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Klage på karakterer. Klageskjema med veiledning for faglærer. Gjelder Klage på standpunktkarakter i fag/manglende standpunktkarakter

Klage på karakterer. Klageskjema med veiledning for faglærer. Gjelder Klage på standpunktkarakter i fag/manglende standpunktkarakter Klage på karakterer Klageskjema med veiledning for faglærer Gjelder Klage på standpunktkarakter i fag/manglende standpunktkarakter PROSEDYRE VED KLAGE PÅ KARAKTER Faglærers dokumentasjon (skjema 3) for

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark om endringer i læreplanen i norsk i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark meiner formålet med opplæringa i faget er blitt tydeligere

Detaljer

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal

Detaljer

Vurdering for læring i Osloskolen

Vurdering for læring i Osloskolen Vurdering for læring i Osloskolen Om tilbakemeldinger satt i system Margareth Tomren og Tone Bowitz, i Oslo 4. samling i VFL-pulje 3 Hva skal vi snakke om? Vurdering for læring i Osloskolen VFL-pulje 3

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING 2012/2013 HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING Mosvik skole Inderøy kommune Målsetting Mosvik skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med læring som

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

Buskerud fylkeskommune Skoleeiers plan for. februar 2011 - juni 2012

Buskerud fylkeskommune Skoleeiers plan for. februar 2011 - juni 2012 Buskerud fylkeskommune Skoleeiers plan for Nasjjonall satsiing - Vurderiing for llæriing februar 2011 - juni 2012 Pr 1.4.2011 1 Høsten 2010 fikk fylkeskommunene invitasjon fra Udir (Udir, 2010) om deltagelse

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kroppsøving Tema: Skøyter og ishockey Trinn: 8. trinn Tidsramme: Uke 2 5 ( 4 uker) ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole

Teknas politikkdokument om skole Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Ekholt 1-10 skole i uke 42/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring.

Detaljer

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene:

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene: Nasjonal standard Standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger Maritim fagretning Fordypningene: FTM01 dekksoffiser på ledelsesnivå FTM02 maskinoffiser på ledelsesnivå FTM03dekksoffiser

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Prosjektet vurdering for læring.

Prosjektet vurdering for læring. Prosjektet vurdering for læring. Janne A Fredriksen pedagogisk leder og prosjektansvarlig studiested Melbu Kyrre Kristiansen lærer teknikk og industriell produksjon Arne Holand lærer industriteknologi

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2015 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Individuell vurdering Udir 1 2010

Individuell vurdering Udir 1 2010 Individuell vurdering Udir 1 2010 Ugyldig Erstattet av: Endringer i regelverket om vurdering Rundskrivet er utgått, fordi regelverket for vurdering er endret. Rundskriv Publisert: 11.08.2010 Sist endret:

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer