Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk."

Transkript

1 Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk

2 2

3 Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling av kompetanse hos elever og lærlinger og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Viktig del av den profesjonelle yrkesutøvelsen Vurdering er en viktig del av skolens kjernevirksomhet, og vurderingskompetanse henger tett sammen med profesjonell yrkesutøvelse. Læreren skal planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Å sikre høy kvalitet på læringsarbeidet må være et av lærernes mål med vurderingsarbeidet. Dette vil gi lærerne større legitimitet og være med på å styrke profesjonen. Profesjonell yrkesutøvelse må ta utgangspunkt i samfunnsmandatet gitt i formålsparagrafen, øvrige lovbestemmelser, forskrift og læreplaner. Når lærerne med utgangspunkt i dette skal sørge for god undervisning og læring, må de ha et profesjonelt handlingsrom. De må ha frihet til å definere hvordan arbeidet skal planlegges, gjennomføres og videreutvikles. Vurdering av både den pedagogiske praksis og elevenes læring og utvikling er en viktig del av den profesjonelle yrkesutøvelsen som fordrer faglig, pedagogisk og yrkesetisk kompetanse. Profesjonelt vurderingsarbeid krever også utvikling av faglig fellesskap mellom lærerne. Formålet med vurdering Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling av kompetanse hos elever og lærlinger og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Vurdering skal sikre nasjonal standard i opplæringa, slik at alle elever og lærlinger får et godt og likeverdig opplæringstilbud. Det fordrer et systematisk arbeid for å utvikle en mer lik vurderingspraksis blant lærerne. Elevvurdering må bli en viktig del av den skole- og bedriftsbaserte vurderinga. Både elev- og lærlingvurdering og skole- og bedriftsbasert vurdering skal bidra til å øke kvaliteten på læring i lys av læreplanene og til å utvikle skolen og bedriften som lærested. Vurderingsspørsmål må stå sentralt i den pedagogiske debatten på den enkelte skole. Det må skapes arenaer der lærerne diskuterer faglig vurderingsgrunnlag og felles vurderingskriterier. Vurderingskriteriene må presenteres for og drøftes med elevene. 3

4 Underveisvurdering og sluttvurdering Elevene skal ha underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurderinga, som skal gis løpende i opplæringa, må styrkes. Hensikten må være å gi infor masjon og veiledning til elever, lærlinger og foreldre om elevenes læringsarbeid og læringsutbytte. I underveisvurderinga må elevene få konkrete, saklige tilbakemeldinger på faglig utvikling og læringsutbytte som kan gi veiledning om hva en kan gjøre i det videre arbeidet for å nærme seg kompetansemålene. Det er viktig å legge vekt på motivasjon, hjelp i læringsarbeidet og egenvurdering. Sluttvurderinga skal vise oppnådd kompetanse som grunnlag for doku mentasjon og sertifisering. Denne vurderinga kommer til uttrykk i standpunkt karakterer og eksamenskarakterer. Sluttvurderinga skal gi informasjon om elevens nivå ved avslutningen av grunnskoleopplæringa. I videregående opplæring skal sluttvurderinga gi informasjon om elevens nivå ved avslutningen av opplæringa i faget. Sluttvurdering betyr imidlertid ikke at læreren skal prøve elevene i alle kompetansemål ved slutten av opplæringa. Noen fag har en slik egenart at man gjerne må «gjøre seg ferdig» med enkelte kompetansemål/ områder i løpet av én periode, for så å gå videre til andre typer kompetansemål som ikke nødvendigvis bygger på tidligere opplæring. Sluttvurderinga skal heller ikke være noe gjennomsnitt av tidligere karakterer, men baseres på en kvalitativ vurdering av den samlede sluttkompetansen. Enkelte lærere i videregående opplæring har anført at forskriftens presisering vedr. sluttvurdering åpner for en type privatistpraksis der «elevene 4

5 kan komme og gå som de vil, bare de presterer på slutten». Utdanningsforbundet mener at forskriftens bestemmelser om sluttvurdering ikke åpner for en slik tolkning. Elever som først har benyttet seg av rettigheten til videregående opplæring, har også plikt til å følge undervisninga i den form den blir gitt. Fravær skal føres, og høyt fravær uansett årsak kan føre til manglende grunnlag for vurdering. Høyt fravær kan også føre til nedsatt karakter i orden eller atferd. Elever må møte til undervisning for å kunne få sluttvurdering. Hvor høyt fravær en elev kan ha for å kunne få sluttvurdering, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Både underveisvurdering og sluttvurdering skal uttrykke grad av mestring i forhold til kompetansemåla i læreplanene for fag. Elevenes måloppnåelse skal ikke vurderes i forhold til andre elevers måloppnåelse. Det er viktig for læringsarbeidet at vurderinga er tydelig på hva elevene mestrer, at det kan bygges videre på dette og gis tilbakemelding på hva som kan mestres bedre. Da blir det viktig at omtalen av vurdering i styringsdokumenter og veiledninger ikke benytter en ordbruk som kan oppfattes som et signal om at læreren skal konsentrere sin vurdering om det elevene ikke mestrer. Vurdering av mål for opplæringa som ikke er fagkompetanse Utdanningsforbundet mener at en må skille klart mellom vurdering av elevenes kompetanse i fag og vurdering av personlig utvikling eller «dei andre måla i opplæringa». Et slikt skille kan bidra til å motvirke uheldig sammenblanding av vurdering av fagkompetanse og personlig utvikling. Det kan også motvirke et uheldig fokus på detaljerte mål og prestasjonsnivåer for sosial kompetanse. Utdanningsf- 5

6 bundet går imot måling av sosial kompetanse, f.eks. ved bruk av stegark. På denne bakgrunn har vi støttet endringer i forskriften som presiserer at både vurdering med karakter og vurdering uten karakter bare skal gi vurdering i forhold til kompetansemåla i læreplaner for fag. I tillegg må alle elever få tilbakemelding på sin utvikling i forhold til formålet for opplæringa i opplæringslova, generell del av læreplanen og prinsipper for opplæringa. Læreren skal ha dialog med eleven og samtale med foreldrene om personlig utvikling i lys av disse måla. Mål for opplæring som ikke er kompetansemål i læreplaner for fag, er utformet mer som krav til opplæringa enn som krav til eleven. Utdanningsforbundet mener at skolen gjennom den pedagogiske virksomheten må ha et ansvar for å gi elevene nødvendig øvelse og opplæring som grunnlag for en utvikling også i retning av de måla som er nedfelt i generell del og prinsipper for opplæringa. Kunnskap er nødvendig dersom elevene skal kunne utvikle f. eks. demokratiforståelse, evne til kritisk vurdering og selvstendig tenkning, samt øve seg i samarbeid. Dette læringsarbeidet bør være knyttet til arbeidet i de ulike faga. God vurderingspraksis Det er en utfordring at det er ulik vurderingspraksis blant lærere, og at mange elever ikke får god nok tilbakemelding på hvor de står i forhold til læringsmåla. Samme karakter eller vurderingsuttrykk kan ha forskjellig betydning fra skole til skole og fra lærer til lærer. Denne situasjonen er uheldig. All vurdering innebærer utøving av faglig skjønn og stiller store krav til yrkesetisk refleksjon og standard hos lærerne. En mest mulig enhetlig og læringsstøttende vurdering sikres best ved å styrke lærernes vurderingskompetanse og skolenes vurderingskultur. Derfor er det ikke tilstrekkelig å avhjelpe denne situasjonen ved at det eventuelt utformes sentralt gitte kriterier for måloppnåelse. Utdanningsforbundet mener det er nødvendig med et systematisk utviklingsarbeid for å få til et felles vurderingsgrunnlag. Det må bygges opp en vurderingskultur og et tolkningsfellesskap i lærerkollegiet, lærerteam og fagseksjoner på den enkelte skole og i samarbeid mellom skoler og lærebedrifter som kan danne grunnlag for utvikling av felles vurderingskriterier. I dette arbeidet bør en også utnytte og bygge videre på erfaringene fra det tolkningsfellesskapet som er utviklet gjennom sentral sensur ved eksamen. Utprøving av ulike modeller for kjennetegn (kriterier) på måloppnåelse må knyttes til en utprøving av systematisk vurderings arbeid og oppbygging av tolkningsfellesskap ved et utvalg skoler. Oppbygging av tolkningsfellesskap krever systematisk arbeid med vurderingskriterier over tid. 6

7 7

8 Regulering av vurderingsarbeid forskriften og krav om dokumentasjon Utdanningsforbundet har registrert en utvikling i skolen der det lokale handlingsrommet blir fylt med lokale pålegg om skriftlig dokumentasjon i forbindelse med vurderingsarbeidet. Påleggene gis ofte med henvisning til at det er bestemt i forskriften, uten at vi kan se at det alltid er grunnlag for det. Det stadig pågående dokumentasjonspresset og byråkratiseringa av lærernes arbeid står i kontrast til at regjeringa i St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen ser med bekymring på at lærerne oppgir at de bruker mer tid enn tidligere til rapportering, dokumentasjon og administrasjon. Det er også nedsatt et utvalg for å avbyråkratisere skolen og sikre at tidsbruken er rettet mot undervisning og læring (bekjempe mulige tidstjuver i skolen). Utdanningsforbundet mener at det er vurderingsbestemmelsene i forskrift til opplæringslova som må regulere vurderingsarbeidet i skolen. Hvordan forskriften skal implementeres i læringsarbeidet bør være en del av lærernes profesjonelle skjønn. Det betyr at kommunale og fylkeskommunale myndigheter bør være svært tilbakeholdne med å bruke arbeidsgivers styringsrett til å komme med pålegg om å ta i bruk bestemte vurderingsverktøy og vurderingsprosedyrer ut over det som følger av forskriften. Beslutninger fra skoleledelsen om vurderingsverktøy og dokumentasjon må baseres på debatter blant profesjonsutøverne og ha en faglig begrunnelse. De bør ikke begrunnes ved enkle henvisninger til forskrift uten at grunnlaget for henvisningen er dokumentert. Skolene må ha arenaer der lærerne diskuterer eget vurderingsgrunnlag og felles vurderingskriterier. Vurderingspraksis 8

9 og hvordan en skal gi grunngiving og rettleiing til elevene, må diskuteres i kollegiet. Det er viktig at lærerne får diskutere hva en skal bruke det lokale handlingsrommet til, og hvordan de ulike sidene ved planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa skal prioriteres innafor den tid som er til rådighet. En må diskutere hva det skal legges størst vekt på av for- og etterarbeid for å kunne motivere elevene, formidle kunnskap av høy faglig kvalitet og gi gode tilbakemeldinger eller økte krav til rapportering og dokumentasjon. Utdanningsforbundet mener at dagens forskrift har hensiktsmessige bestemmelser om dokumentasjon. Forskriften gir ikke noe pålegg om at underveisvurdering eller den supplerende grunngiving og rettleiing til terminkarakterer og prøver/arbeider skal være skriftlig eller dokumentert. Forskriftens eneste krav til dokumentasjon i forbindelse med underveisvurdering er at det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt. Det må oppfattes som et krav om å kunne dokumentere (ved behov, f.eks. klage) at vurdering er gjennomført, og ikke som et krav om å dokumentere innholdet i vurderinga. Forskriften omtaler ellers bare dokumentasjon i forbindelse med elevenes rett til å få opplæringa dokumentert ved protokollføring, vitnemål og liknende. Utdanningsforbundet mener videregående opplæring må ha et enhetlig vurderingssystem, og ikke et eget system for fagopplæringa. 9

10 Muntlig vurdering i læringsfellesskapet En god del vurdering og rettleiing av elevene kan med fordel skje muntlig i dialog mellom lærer og elev, blant annet i elevsamtale, og overfor større eller mindre grupper av elever. Å klargjøre vurderingsgrunnlaget i et fag og i forhold til konkrete oppgaver for elevgruppa i fellesskap eller å trekke fram generelle problemstillinger med utgangspunkt i innleverte arbeider, vil være en viktig del både av opplæringa og av vurderingsarbeidet. Vurderinga må omfatte oppsummering av undervisninga, med fokus på hva en har lært. Den muntlige dialogen kan på mange måter best dekke opp kravet om at underveisvurdering skal gis løpende i opplæringa som rettleiing til eleven. Ensidig vekt på bruk av skriftlige vurderingsverktøy og dokumentasjon vil ikke nødvendigvis føre til en styrking av underveisvurdering og vurdering uten karakter. Ensidig vekt på skriftliggjøring av vurderingsarbeidet og tidkrevende dokumentasjon vil føre til ytterligere byråkratisering av arbeidet til lærerne og gi liten tid til veiledning i det videre læringsarbeidet og til å planlegge tilpassa opplæring. 10

11 11

12 Tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte viser at lokale pålegg om dokumentasjon av vurdering øker belastningen på lærere og førskolelærere og tar fokus bort fra andre sider ved det pedagogiske arbeidet. design: konsentrert foto: thinkstock, Therese Borge, Ole Walter Jacobsen Revidert januar 2013 Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikkdokument Vedtatt av sentralstyret i desember Utdanningsforbundet er aktive på Hausmanns gate 17, Oslo tlf.: , faks:

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift

Detaljer

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Vurdering og vurderingskriterier 2007 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Mål for verkstedet Diskutere konsekvenser for vurdering og undervisning i lys av ny læreplan og nye rammer;

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles

Detaljer

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen Hvorfor ta opp temaet vurdering og klagebehandling av standpunktkarakterer? Utgangspunkt den store

Detaljer

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Kompetansemål Alt fagstoff er ikke med i læreplanen

Detaljer

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan

Detaljer

Vedlegg. Det er fagets læreplan som styrer om eksamen skal være muntligpraktisk.

Vedlegg. Det er fagets læreplan som styrer om eksamen skal være muntligpraktisk. Vedlegg KMA 42014 Vedlegg Dette rundskrivet erstatter rundskriv KMA 1-2012 Lokalt gitt eksamen er skoleeiers ansvar. Fylkeskommunen skal sikre likhet for kandidatene gjennom et felles system og felles

Detaljer

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering 5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering Anders Isnes FYR-samling 13. oktober 2014 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Overordnet budskap ord for dagen The biggest

Detaljer

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med

Detaljer

ORIENTERING OM RETTEN TIL

ORIENTERING OM RETTEN TIL Fylkesmannen i Østfold KLAGE PÅ KARAKTER Grunnskolen til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder

Detaljer

Risør kommunestyre. 26. mars 2015. v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder

Risør kommunestyre. 26. mars 2015. v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder Risør kommunestyre 26. mars 2015 v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder Formålet med opplæringen Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører

Detaljer

4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013. Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013. Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt 4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013 Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt Mål for dag 1 Deltakerne skal få inspirasjon og ideer til implementering og spredning

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER Utdrag fra retningslinjer fastsatt av fylkesopplæringssjefen etter drøfting med de tillitsvalgte. Innhold: Styringsdokumenter Skriftlig

Detaljer

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014 Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning

Detaljer

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og

Detaljer

Elevvurdering i kroppsøving Kunnskapsløftet L 06

Elevvurdering i kroppsøving Kunnskapsløftet L 06 Elevvurdering i kroppsøving Kunnskapsløftet L 06 Disposisjon Ny læreplan Rammer og retningslinjer for vurderingsarbeidet Eksempler fra læreplanen Nye forskrifter Styringsdokumenter - på overordnet nivå

Detaljer

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Innhold Innledning 4 Skoleeiers ansvar 4 Myndighet til å fatte enkeltvedtak 4 Skolens arbeid med

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater

Detaljer

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10. Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike

Detaljer

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen 1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens

Detaljer

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole Fra utydelig monolog til krevende dialog En praksisfortelling fra Kila skole Kila skole: 1-10 trinn 20 klasser, 470 elever og ca 65 ansatte Rektor og 4 avdelingsledere 5 team (S-M-8-9-10), ledelsen er

Detaljer

Arbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013. Aina Skjefstad Andersen

Arbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013. Aina Skjefstad Andersen Arbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013 Aina Skjefstad Andersen Arbeidstid for skoleverket - KS 20.nov startet arbeidstidsforhandlingene for skoleverket mellom Utdanningsforbundet og KS Håpet

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014 Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014 Undervisning vedtatt februar 2014 Forord Disse retningslinjene gjelder

Detaljer

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters Vurdering For Læring - praksis i klasserommet Kristine Waters Mål for presentasjonen Forklare hvordan jeg tenker og jobber med VfL i klasserommet Vise eksempler som har fungert og eksempler som ikke har

Detaljer

Vurdering på. Løren skole

Vurdering på. Løren skole Vurdering på Løren skole INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn for vurdering i skolen s.3 Begrepsavklaringer s.5 Kunnskap Kompetanse Kompetansemål IUP-mål / Oslomål Lokale mål / Ukeplanmål Kriterier Sjekklister

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn. Eksempel på utfylling av skjema for undervisningsplanlegging og innsending av eksempler på konkrete vurderingsopplegg. Eksemplene er et UNDERVEISPRODUKT og er ikke tenkt som fasit verken på hva som er

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Fylkeskommunen som skoleeigar Haugesund 31.10.13 Joar Loland Fylkesdirektør, Rogaland fylkeskommune Noen tall Rogaland fylkeskommune gir opplæring til

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Matisse Trinn: 7. Tidsramme: 8 timer (4 x 2 timer) ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner Barneskole

Detaljer

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk/naturfag temabasert undervisning. Tema: Fremføring av sammensatt tekst (plakat). (Teknologi og design med fokus på plast som materiale) Trinn: 8.trinn Tidsramme: To

Detaljer

Ståstedsanalyse for videregående skole

Ståstedsanalyse for videregående skole Ståstedsanalyse for Videregående Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 REA3002 Biologi Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Barnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL. Argumenter. Barnehagen EN LÆRINGSARENA

Barnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL. Argumenter. Barnehagen EN LÆRINGSARENA Barnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL Argumenter Barnehagen EN LÆRINGSARENA OFTE STILTE SPØRSMÅL Utdanningsforbundet har som mål at barnehagen forstås og styres som en pedagogisk

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Bli kjent med leira Trinn: 5.klasse Tidsramme: ca. 5 uker á 2 klokketimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Nye læreplaner l føringer og konsekvenser

Nye læreplaner l føringer og konsekvenser Nye læreplaner l føringer og konsekvenser Danielsen skole 29. april 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Føringer Utfordringer Holdningsmål Høring

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018 Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående

Detaljer

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre

Detaljer

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet Den kompetente læreren «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet Skole og samfunn Gjensidige påvirkningsaktører Kompetanseutvikling Motkultur/videreutvikling Livslang læring

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Forfatterverksted - fortellinger Trinn: 4. trinn Tidsramme: 4 uker (uke 5-8). ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelsen Biologi 1

Resultater fra spørreundersøkelsen Biologi 1 Resultater fra spørreundersøkelsen Biologi 1 Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for biologi 1? N = 57 For få gutter tar faget Det er for liten tid til å ta i bruk andre læringsarenaer Biologi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2001 A20 Jan Samuelsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2001 A20 Jan Samuelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2001 A20 Jan Samuelsen RAPPORTERING AV RESULTATER RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende plan legges til grunn for rapportering av resultater i skolene:

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Avisartikkel Trinn: 7.trinn Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering

Detaljer

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen Vurdering for læring i praksis Magdalene Storsveen Demp karakterjaget Så lenge du gjør ditt beste er det godt nok for meg. Det er lov å tryne litt på veien, børste av seg og reise seg igjen. Ikke planlegg

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Periodelekse, valgfri sjanger. Trinn: 7.-trinn Tidsramme: Over en periode på 7.uker -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Her bør det presiseres hvilke FAM som vinner dersom det er behov for to FAM på samme fag.

Her bør det presiseres hvilke FAM som vinner dersom det er behov for to FAM på samme fag. Høsten 2012: Kommentarer til brev om Føring av vitnemål for grunnskolen i Kunnskapsløftet, datert 29.03.2012 Spørsmål og svar fra Utdanningsdirektoratet Henvisning til føringsbrevet datert 29.03.2012 Side

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12, INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen

Detaljer

Energiskolen Veiledningshefte

Energiskolen Veiledningshefte Energiskolen Innhold Dette heftet er laget for lærere som er fagansvarlige for Energiskolen. Formålet med veiledningsheftet er at materialet lettere skal kunne benyttes av lærere og elever. Statnetts Energiskole

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG SYSTEM I OPPLÆRINGSLOVEN

HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG SYSTEM I OPPLÆRINGSLOVEN DRAMMEN KOMMUNE Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse 13/11221/5/ANNPOR Arkivkode A00 &13 Deres referanse Dato 09.12.2013 HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG

Detaljer

Vedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring

Vedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring Vår saksbehandler: Mare Erdis Direkte tlf: 23 30 27 50 E-post: mare.erdis@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.11.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/2871 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks

Detaljer

Opplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU

Opplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU Opplæring for instruktører i bedrift Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU 1 Erfaringer fra Program for lærerutdanning - NTNU Vi har gjennomført kurs for instruktører og faglige

Detaljer

Holdning til karakterer i. Holdning til karakterer i barneskolen

Holdning til karakterer i. Holdning til karakterer i barneskolen Holdning til karakterer i Holdning til karakterer i barneskolen Medlemsundersøkelse blant lærere i barneskolen i Oslo 1. 10. juni 2011 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring

Motivasjon og mestring for bedre læring Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Med blyant og tastatur Trinn: 5. Tidsramme: 3uker (9timer) Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål -skrive sammenhengende med personlig og funksjonell

Detaljer

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16 Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16 Lærer: Ståle Tangset Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering. Håvåsen skole, Haugesund kommune mars 2010

Rapport fra ekstern skolevurdering. Håvåsen skole, Haugesund kommune mars 2010 Rapport fra ekstern skolevurdering Håvåsen skole, Haugesund kommune mars 2010 Forord Rammen for det kommunale systemer for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven

Detaljer

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

Vurdering for læring i arbeidslivsfag

Vurdering for læring i arbeidslivsfag Vurdering for læring i arbeidslivsfag trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Tydelig mål for elevenes læring Læringsmål, vurderingskriterier, kjennetegn og sjekklister Ulike former for underveisvurdering

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner 1 Bakgrunn og intensjon 1.1 Mandat 1.2 Skolen som lærende organisasjon 1.3 Forankring 1.3.1 Planer og visjoner 2 Arbeidsmåte - hvordan gjør vi det? 2.1 Struktur og rammer 2.2 Å komme i gang 2.2.1 Hva skal

Detaljer

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Vi viser til høringsbrev datert 22. juli 2009 Rett til læring Rett til læring

Detaljer

Veiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 2014

Veiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 2014 Veiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 2014 For elever, lærlinger, praksiskandidater og sensorer Bokmål Sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfag 1 Om veiledningen Denne veiledningen

Detaljer

Lærerens autonomi vs skolens felles praksis. Egil Weider Hartberg

Lærerens autonomi vs skolens felles praksis. Egil Weider Hartberg Lærerens autonomi vs skolens felles praksis Egil Weider Hartberg Når trengs det endring? Nye forskrifter Dårlige læringsresultater Misnøye (elever/lærere/foreldre) Høyt frafall Ny kunnskap om hva som virker

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk, muntlig Tema: 2. verdenskrig - propagandakrigen Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven Nedenfor følger noen generelle retningslinjer for veiledning og vurdering av bacheloroppgaver i ITstøttet bedriftsutvikling (BABED). Dette er ment som et BABED-spesifikt

Detaljer

Ny GIV, februar 2011. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, februar 2011. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling

Detaljer

UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING. Literacy Education 15 STUDIEPOENG

UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING. Literacy Education 15 STUDIEPOENG UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING Literacy Education 15 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2014/2015 Vedtatt ved HiFm, institutt for pedagogiske og

Detaljer

Foreldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015

Foreldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015 Foreldremøte Nye 1.trinns elever Våren 2015 Kaland skole Barneskole 1.-7.trinn Ca.250 elever skoleåret 2015-2016 7 skole- og SFO-assistenter 20 lærere 2 avdelingsledere rektor 1 konsulent Læreplan Kunnskapsløftet

Detaljer

Barnehagepolitisk offensiv

Barnehagepolitisk offensiv Barnehagepolitisk offensiv Fra sentralstyrets vedtak Utvikle og gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv for å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagene I dag er vi på utviklingsstadiet hvor vi

Detaljer

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-2015

HANDLINGSPLAN 2014-2015 HANDLINGSPLAN 2014-2015 1 ! Innledning Teinå skole har høsten 2014 endret handlingsplanen på grunn av overgang til barneskole. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens

Detaljer

Virksomhetsplan 2015-2018. Fåvang skole

Virksomhetsplan 2015-2018. Fåvang skole Virksomhetsplan 2015-2018 Fåvang skole Dette kjennetegner Fåvang skole Elevene Opplever læring og mestring. Er aktive og trygge. Har tillit til hverandre og de voksne. Personalet Er profesjonelt. Er inkluderende

Detaljer

Kan vurdering for læring bidra til å understøtte elevenes utvikling i kroppsøving?

Kan vurdering for læring bidra til å understøtte elevenes utvikling i kroppsøving? Elverum Folkehelse Marianne Øvstehage Kan vurdering for læring bidra til å understøtte elevenes utvikling i kroppsøving? Can assessment for learning help to support students` development in physical education?

Detaljer

Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012

Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012 Solveig Holen 30-11-12 Intensivopplæringen i for 10. trinnselever våren 2012 Kartlegging av deltagelse, organisering og opplevelse Av Solveig Holen og Berit Lødding Kartleggingsprosjektet - presentasjon

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde

Detaljer

Nasjonale prøver 17.08.2012

Nasjonale prøver 17.08.2012 Nasjonale prøver 17.08.2012 Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn Bokmål Innhold Endringer i årets gjennomføring 2012... 3 1 OM PRØVEN... 4 Hva måler prøven?... 5 Hvordan bruke prøven i arbeidet

Detaljer

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 Mentorutdanning- veiledning av nyutdannede Navn barnehagelærere Nynorsk Mentorutdanning-

Detaljer