SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2001 A20 Jan Samuelsen

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2001 A20 Jan Samuelsen RAPPORTERING AV RESULTATER RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende plan legges til grunn for rapportering av resultater i skolene: Vurdering 1 Elevundersøkelsen (årlig) Lærerundersøkelsen (hvert annet år) Foreldreundersøkelsen (hvert annet år) Rapportering og oppfølging 2 Dialogmøter med skoleledelsen (årlig) Medarbeidersamtaler 3 Nasjonale leseprøver 2. trinn (årlig) Nasjonale prøver 5. og 8. trinn (årlig) Eksamen 10. trinn (årlig) Undervisningssjefen avklarer detaljeringsnivå og presentasjon i samråd med rektorene og rådmannen. Ev. rapportering i kommunens årsmelding må innpasses i malen som fastsettes av rådmannen. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger Bakgrunn Denne saken har utgangspunkt i ønske om en bedre og mer systematisk rapportering og bruk av resultater i skolene. Dette skal rettes mot både politikere, foreldre og elever. Detaljering og form vil variere mellom målgruppene. Rapportering til politisk nivå vil naturlig være mindre detaljert, og har som målsetting å gi skoleeier tilbakemelding om nivå og utvikling av skolene i Modum. Overfor elever og foreldre skal nåværende praksis fortsette og videreutvikles. Bruk

2 av nasjonalt utviklet prøvemateriell skal bli mer systematisk. Hensikten er å bidra til økt læringsutbytte for elevene. Innledningsvis belyses sentrale og lokale styringsmål for opplæringen. De grunnleggende sentrale finner vi først og fremst i formålsparagrafen i Opplæringsloven og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Lokale politiske målsettinger har vi i kommuneplanen, egne utviklingsmål fra 2007 og gjennom satsingsområder i prosessen med Den gode skolen i Modum i Opplæringsloven lyder: 1-2. Formålet med opplæringa Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten. Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 20 juni 2008 nr. 48 (i kraft 1 aug 2008, etter res. 20 juni 2008 nr. 621). Denne er til revidering, og ny formålsparagraf skal vedtas av Stortinget i nær framtid. Den blir trolig noe kortere og mer livssynsnøytral, men de grunnleggende verdiene står fast. Læreplanverket for Kunnskapsløftet er firedelt: 1. Generell del 2. Prinsipper for opplæringen 3. Fag- og timefordeling i grunnopplæringen 4. Læreplaner for fag Fra innledningen til generell del hitsettes: 2

3 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. (I denne publikasjonen omfatter begrepet elever også den del av videregående opplæring som foregår i bedrift) Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. Den må utvikle de evner som trengs for spesialiserte oppgaver, og gi en generell kompetanse som er bred nok for omspesialisering senere i livet. Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt. Den må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar - til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet.... Dette er hovedoppdraget for norsk skole. Det er et bredt oppdrag som omfatter både kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier. Grad av måloppnåelse på mange av områdene kan ikke måles gjennom tester og prøver i deler av fagene og de grunnleggende ferdighetene, men er like fullt sentrale og viktige. Prinsipper for opplæringen gjelder for alle fag og alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring. De må sees i sammenheng med bestemmelsene i lov og forskrift og læreplanens generelle del. Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. I Modum er det, i samarbeide med de andre kommunene i regionen, utformet lokale planer i fagene med veiledende innholdsmomenter for årstrinnene. Den enkelte skole og lærer konkretiserer disse gjennom læringsmål i den daglige opplæringen. Politiske mål for opplæringen i Modum kommune Politiske mål for opplæringen bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Politiske mål for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skolen. De politiske målene i Modum kommune bygger på Opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Politiske mål for opplæringen legger vekt på betydningen av gode læringsprosesser sett i sammenheng med resultater av kartlegginger. I Modum er det utformet politiske mål for opplæringen på ulike nivåer: 1. Kommuneplan Sektorens hovedmål 3

4 a) Barnehager, skoler og voksenopplæring skal legge til rette for gode pedagogiske prosesser i form av læring og utvikling. b) Skolefritidsordningen skal gi tilbud i et miljø preget av trygghet og omsorg. Mål for grunnskolen a) Elevene skal få en tilpasset opplæring i et trygt, mobbefritt og stimulerende miljø. b) Arbeidsmåter i skolen skal organiseres med tanke på å skape et godt læringsmiljø både i klassene/gruppene og for den enkelte elev. c) Nye elever skal føle seg velkommen og inkluderes på en positiv måte. d) Skolebyggene og uteområdene skal ha en standard som tilfredsstiller kravene til gode læringsarenaer for elevene og gode arbeidsforhold for personalet. Ved rehabilitering og nybygging skal fleksible, framtidsrettede løsninger velges. e) Grunnskolen skal bidra til å høyne barnas fysiske aktivitet. f) Kultur bør få en større plass i grunnskolen. 2. Utvikingsmål for skolene i Modum, vedtatt av Kommunestyret i sak 10/07. Bakgrunnen for disse utviklingsmålene var forhandlinger om ny arbeidstidsavtale for lærerne. ELEVENS LÆRING Tillit til egne evner - Elevene arbeider etter differensierte arbeidsplaner med tydelige læringsmål - Elevene bruker læringsplattform aktivt i egen læringsprosess - Lærerne arbeider læringsstilsbasert - Lærerne er gode rollemodeller - Elevene opplever trivsel i et trygt miljø - Lærerne bruker IKT aktivt i undervisningen - Skolene har tilstrekkelige timeressurser og undervisningsmateriell SAMARBEID Alle skal bli sett og hørt - Lærernes arbeid er preget av samarbeid og felles holdninger - Foreldrene deltar aktivt i elevenes læringsarbeid - Elevene utvikler sosial kompetanse gjennom samhandling o Viktige stikkord er her: Toleranse, ansvarlighet, omsorg og konflikthåndtering - Elevene og foreldrene opplever en god overgang mellom barnehage og skole, og mellom barnetrinn og ungdomstrinn - Skolene og kommunenivået samarbeider med næringslivet og lokalmiljøet om gode læringsarenaer - Skolene og kommunenivået samarbeider med andre etater om gode læringsbetingelser for alle VURDERING Fra synsing til viten - Lærerne bruker et variert spekter av dokumentasjonsmåter for å kartlegge helhet og nivå i elevenes kompetanse - Det gjennomføres regelmessige elevsamtaler som ledd i vurderingsarbeidet - Elevene vinner erfaring med vurdering av eget arbeid - Elevene opplever at vurderingen hjelper dem i læringsarbeidet 4

5 - Foreldrene trekkes aktivt med i vurderingsarbeidet KOMPETANSEUTVIKLING Dyktige medarbeidere - Skoleeier legger til rette for gode muligheter til kompetanseutvikling - Skolelederne organiserer virksomheten slik at det kan drives kompetanseutvikling som en del av den daglige virksomheten - Lærerne har god og oppdatert kompetanse i fagene og i IKT - Lærerne bidrar til å gjøre hverandre gode gjennom erfaringsdeling - Lærerne opplever at kompetanseutviklingen gjør dem til bedre lærere 3. Den gode skolen i Modum Siktemålet med denne saken var å identifisere forbedringsområder for skolene. Prosessen involverte både elever, foreldre og ansatte. Behandling i Kommunestyret i sak 19/05. Resultatene innebar at tre hovedområder pekte seg ut som naturlige satsingsområder. a) Skole - hjem samarbeid o Bedre foreldresamarbeidet og skape et godt og bredt foreldrenettverk o Bedre kommunikasjonen og samhandlingen mellom lærere og foreldre o Organisere foreldremøtene på en bedre måte b) Klasse- og læringsmiljøet o Arbeide for økt ro og orden i skoletiden o Fortsette arbeidet med forebygging av mobbing og best mulig hindre at enkeltelever ødelegger for fellesskapet o Arbeide med enkeltlæreres pedagogiske ferdigheter og holdninger o Arenaer for kompetanseutvikling blant ansatte, bl.a. nettverksbygging c) Rammebetingelser o Bygg og infrastruktur o Tilgang til IKT-utstyr o Oppfølging av elever med spesielle behov o Oppdaterte læremidler og skolemateriell o Skoleturer Skolene har rapportert på tiltak i forhold til disse i sine årsmeldinger. I tillegg har undervisingssjef og nestleder de siste årene gjennomført årlige dialogmøter med ledelsen ved skolene med grunnlag i disse og andre rapporter i årsmeldingene. Videre arbeid med mål og resultatrapportering Etter rådmannens vurdering bør det ikke utvikles nye politiske mål for opplæringen nå. Dette vil være naturlig i forbindelse med neste rullering av kommuneplanen. 5

6 Så langt har vi i Modum hatt liten tradisjon for rapportering av læringsresultater til politisk nivå. I 2007/2008 ble det imidlertid rapportert til Hovedutvalg for undervisning om resultater fra nasjonale prøver og brukerundersøkelser. På nasjonalt nivå er det nå flere gode vurderingsverktøy, og disse bør etter rådmannens mening brukes i slike sammenhenger. Verktøyene er i første rekke: - nasjonale leseprøver for 2. trinn - nasjonale prøver i lesing, engelsk lesing og regning for 5. og 8. trinn - elevundersøkelse, foreldreundersøkelse og læreundersøkelse På ledermøte med rektorene den var resultatrapportering i skolen drøftingstema. Konklusjonen er nedfelt slik i referatet: Undervisningssjefen legger fram forslag til modell for rapportering. Aktuelle områder: - leseprøver - matematikkprøver - nasjonale prøver - elev-, lærer- og foreldreundersøkelser Andre momenter: - skriftlig rapportering må suppleres med muntlig orientering i ulike fora. - temamøter i politiske fora. - behandling i skolenes samarbeidsutvalg. Senere er det gjennom interpellasjon i Kommunestyret og drøfting i Hovedutvalg for undervisning framkommet lignende ønsker. Utdanningsdirektoratet sier følgende om elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen og foreldreundersøkelsen: Formål Formålet med Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser er at elever, lærere og foresatte skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Resultatene fra brukerundersøkelsene slettes ikke, men lagres forskriftsmessig, og benyttes av skoler, skoleeiere og statlig utdanningsadministrasjon som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Data fra undersøkelsene kan også bli brukt til forskningsformål. Deler av resultatene fra Elevundersøkelsen publiseres på nettstedet Her finnes også utfyllende informasjon om undersøkelsene. Gjennomføring Brukerundersøkelsene kan gjennomføres både vår og høst. På våren er det obligatorisk for kommuner/fylkeskommuner/skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen. Skolene kan i tillegg velge å gjennomføre Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen. Om nasjonale prøver sies bl.a. følgende: Nasjonale prøver skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter er i samsvar med målene i læreplanen. I læreplanen er de grunnleggende ferdighetene definert som 6

7 Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Disse ferdighetene er viktig for læring og utvikling i alle fag og har stor betydning for hvordan elevene klarer seg på skolen og senere i livet. Derfor er de grunnleggende ferdighetene en del av alle fag. Elevene må for eksempel kunne lese for å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfag. De må kunne regne for å behandle og sammenlikne tallmateriale om faglige tema i samfunnsfag, og de må kunne lese oppskrifter og regne ut mengder for å kunne lage mat i faget mat og helse... Resultatene fra prøvene vil gi informasjon om elevenes ferdigheter i lesing, regning og lesing på engelsk. Skoler, kommuner og sentrale myndigheter skal bruke denne informasjonen i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. På denne bakgrunn legges det nå fram forslag til fastere rutiner for gjennomføring av undersøkelser, prøver og rapportering. Vurdering 1 Elevundersøkelsen (årlig) Lærerundersøkelsen (hvert annet år) Foreldreundersøkelsen (hvert annet år) 2 Dialogmøter mellom undervisningssjef og skoleledelse (årlig) 3 Nasjonale leseprøver 2. trinn (årlig) Nasjonale prøver 5. og 8. trinn (årlig) Eksamen 10. trinn (årlig) Rapportering og oppfølging Medarbeidersamtaler Undervisningssjefen avklarer detaljeringsnivå og presentasjon i samråd med rektorene og rådmannen. Ev. rapportering i kommunens årsmelding må innpasses i malen som fastsettes av rådmannen. I tillegg vil det uavhengig av rapporteringen være oppfølging av resultatene i sektoren som helhet og på den enkelte skole. 7