Vurdering på. Løren skole

Transkript

1 Vurdering på Løren skole

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn for vurdering i skolen s.3 Begrepsavklaringer s.5 Kunnskap Kompetanse Kompetansemål IUP-mål / Oslomål Lokale mål / Ukeplanmål Kriterier Sjekklister Undervegsvurdering Sluttvurdering Ulike vurderingsformer.. s.7 Egenvurdering Kameratvurdering Læringspartnere Tilbakemeldinger og framovermeldinger fra lærer Vurderingsmetoder s. 10 To stjerner og et ønske Trafikklyssystemet Larven Fredagsprøve Mappevurdering Elevsamtalen Utviklingssamtalen Side2

3 BAKGRUNN FOR VURDERING I SKOLEN. Bakgrunnen for vurdering i skolen er forankret i opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven. Elevvurdering omfatter alle undervisningsaktiviteter som har til hensikt å kartlegge elevens kunnskaper og kompetanse. Formålet med elevvurdering er å bidra til at eleven når de oppsatte kompetansemålene. Hva skal skolen vurdere: Kompetansenivå i fag Orden og atferd I forskriften til opplæringsloven kapittel 3 finner vi blant annet følgende: 3-1 Rett til vurdering "Elever i den offentlege grunnskoleopplæringa har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering innebær både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering, og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering." 3-2 Formålet med vurdering "Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og utrykkje kompetansen til eleven undervegs og ved avslutninga av faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget. Formålet med vurdering i orden og åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd." 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag "Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket. Føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag.." " Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren og instruktøren får grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen og lærekandidaten sin kompetanse i faget." Side3

4 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd "Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen. Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktlig, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelever, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber blant anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. Vurderinga i orden og åtferd skal haldast åtskilt frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag. I vurderinga av orden og åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har." 3-8 Dialog om anna utvikling "Eleven har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren om sin utvikling i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket." 3-11 Undervegsvurdering " Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget.. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga." " Elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei." 3-12 Eigenvurdering "Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling." Side4

5 BEGREPSAVKLARINGER Kunnskap Kunnskap er noe du har eller får. Kunnskap kan eller vil du glemme. De lærebokorienterte prøvene som ikke er differensierte tester kunnskapene. Kompetanse Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. (Lai 2004) Kompetanse er noe mer enn reprodusert kunnskap; kompetanse er å anvende det du kan. Kompetanse er noe du viser. Kompetanse mister du ikke, du kan stadig øve den opp gjennom nye handlinger. Å prøve kompetanse betyr andre oppgaver og utfordringer, nye arbeidsmetoder og variasjon. Evnen til å mestre en kompleks utførelse, eller utføre en kompleks aktivitet / oppgave.. Kompetansemål / forskriften K06 K06 Beskriver hva elevene skal mestre etter endt undervisning på ulike årstrinn Bærer i seg de grunnleggende ferdighetene Individuell utviklingsplan (IUP) / Oslomål Skolens mål laget på bakgrunn av Oslomålene, og K06. Er etapper på vegen mot et kompetansemål, (K06) nedbrutt, ikke så overordnet. Beskriver hva elevene skal mestre eller utvikle, overordnet. Lokale mål / ukeplanmål Mål som brukes på ukeplanen. Er etapper på vegen mot et kompetansemål, konkret. Beskriver hva elevene skal mestre eller utvikle, konkret. Skal vurderes gjennom ulike arbeider, oppgaver, prøver, øvinger og lignende fram mot vurdering av kompetansemål (K06). Kriterier Vurderingskriteriene forteller hva som legges vekt på ved vurderingen. Kriterier beskriver kvaliteten på det en elev mestrer i forhold til kompetansemålene. Elevene skal vite hva det blir lagt vekt på når det de arbeider med skal vurderes. Det betyr at det må være tydelige vurderingskriterier som er relatert til målene for det de arbeider med. Hensikten med beskrivende kriterier er å oppnå mer presise tilbakemeldinger enn for eksempel karakterer og generell ros. Elevene skal utfordres til å utvikle kriterier på måloppnåelse sammen med medelever og lærer. En diskusjon om læringsmål og hva som kjennetegner måloppnåelse, vil bidra til at elevenes motivasjon øker. Side5

6 Sjekkliste Lister som det kan krysses av på om er gjennomført. For eksempel: Har oppgaven med overskrift, innholdsfortegnelse, avsnitt, punktum, stor bokstav osv. Undervegsvurdering Undervegsvurdering har som hensikt å fremme læring, bidra til at eleven utvikler sin kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Undervegsvurdering skal man gi løpende i opplæringen som veiledning til eleven. Den skal hjelpe til å fremme læring og utvikle kompetansen til eleven. Underveisvurdering skal gi eleven tilbakemelding undervis frem mot et ferdig produkt, og på den måten skape en best mulig læreprosess frem mot sluttproduktet. Slik at både kompetansen om det å lære, og kunnskapen i selve produktet blir best mulig. Sluttvurdering Sluttvurdering har som hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen og ved avslutningen av opplæringen i faget i videregående opplæring. Side6

7 ULIKE VURDERINGSFORMER Egenvurdering Egenvurdering er hjemlet i forskrift til opplæringslovens 3-12 der det står: Eleven skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid. I Læringsplakaten står det at skolen skal legge til rette for elevmedvirkning. Dette følges opp i prinsipper for opplæringa på følgende måte: Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevenes medvirkning i vurderingen er den mest betydningsfulle faktoren i vurderingsarbeidet for alle elever på alle årstrinn. Skolen skal legge til rette for at lærere og elever kan samarbeide om vurdering. Elevene skal kjenne til de kriteriene som legges til grunn for vurderingen av dens arbeid. Eleven skal ikke bare bli vurdert, men også selv vurdere kvaliteten på eget arbeid, hva de faktisk mestrer og hva som kan gjøres bedre. Elevene skal være med på å "finne" mål, lage kriterier og sjekklister helt fra første klasse. De skal også være med å velge hvilken vurderingsform som er den beste for å nå et gitt mål. Dette skal tilpasses deres nivå til enhver tid. For å få forståelsen for sin egen læring er det viktig at de er kjent med prosessen fra mål og til ferdig produkt, og at de trenes i å gjøre valg underveis og ser at valgene de tar også kan påvirke produktet. Elevenes egenvurdering kan gjennomføres på mange ulike måter. Trafikklys, to stjerner og et ønske, "larven" og elevsamtalen egner seg godt til egenvurdering. Kameratvurdering Når to eller flere elever gir hverandre respons eller tilbakemelding på et arbeid kaller vi det kameratvurdering. Responsen skjer etter gitte kriterier som begge parter kjenner på forhånd; den som blir vurdert, vet hva han eller hun skal bli vurdert ut fra, og den som vurderer vet hva han eller hun skal se etter og si noe om. Det gis innspill til videre arbeid med oppgaven. Ulike metoder kan benyttes i kameratvurdering, for eksempel to stjerner og et ønske. Den som vurderer kameraten sin, skal da finne to punkter i den andres arbeid hvor kriteriene er fulgt og ett punkt som bør arbeides videre med hvor kriteriene ikke er oppfylt. Andre metoder kan for eksempel være bruk av læringspartner. Læringspartnere To og to elever utgjør hverandres læringspartnere. Læringspartnerne er satt sammen tilfeldig, gjerne ved at navnene trekkes. Det anbefales at sammensetning av partnere skifter relativt ofte, gjerne annenhver uke. Læringspartnere hjelper hverandre i læringsarbeidet, og er hverandres diskusjons- og samtalepartnere. Side7

8 Kan for eksempel benyttes til: o Å diskutere om oppgaver er forstått Hva skal vi gjøre? o Å diskutere faglige målsetninger Hva innebærer dette målet? o Å diskutere begreper og ord Har vi forstått hva det betyr? Hva forstår du med dette begrepet? o Å diskutere hvordan mål skal nås Hva må vi gjøre for å nå dette målet? Hvordan er det hensiktsmessig å arbeide for å nå målsetningen? o Å diskutere kriterier for måloppnåelse. o Kameratvurdering o Forbedringer av eget og andres arbeid Hvordan kan du forbedre ditt arbeid ut i fra kriteriene? Konkrete forslag til endringer o Diskutere hva de har lært i løpet av en økt eller en dag o Rette hverandres lekser Side8

9 Tilbakemeldinger og framovermeldinger foretatt av lærer. Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærer, og medelever er en viktig del av læringsprosessen, og elevene har krav på informasjon om hvor de står i forhold til faglige mål. Det er derfor avgjørende at lærere har en vurderingskompetanse og vurderingspraksis som bidrar til å utvikle elevenes faglige kompetanse, og at elevene lærer seg å vurdere eget og andres arbeid. Tilbakemeldinger - beskriver hva eleven faktisk har fått til. Framovermeldinger - beskriver hva eleven skal jobbe videre med. Det er viktig å gi ros. Ros styrker elevens selvbilde og bidrar til å utvikle relasjonen mellom lærer og elev. Rosen virker best når den en konkret og begrunnet; Jeg synes at du har gjort et godt arbeid, fordi du har... Å gi ros er ikke nok. Eleven trenger hjelp til å utvikle seg selv, lærerens oppgave er å veilede eleven fra den aktuelle sonen til en kompetanse i ytterkanten av den proksimale sonen. Det innebærer at lærere må ha god læreplankunnskap og kjenne til effektive læringsstrategier Dette for at elevene kan få de tilbakemeldingene som best hjelper dem i læringsprosessen fremover - en framovermelding. Framovermeldinger skal ikke være tekniske instruksjoner som fører til at eleven kopierer lærerens atferd, eller utfører ordre. Målet er å gi eleven dypere innsikt, og dette nås gjennom refleksjon. Gode framovermeldinger skal fremme refleksjon og bidra til faglige utvikling. Kjennetegn på gode framovermeldinger: De er tydelig relatert til læringsmålet, også slik at eleven bevisstgjøres om målet for det videre arbeidet. De har fokus på de oppgavene som skal utføres, ikke på eleven eller undervisningen. De er tilpasset elevens læringsbehov, slik at de virker motiverende for elevens videre læringsarbeid. De stimulerer elevens ønske og vilje til å ta ansvar for egen læring. De bidrar til økt forståelse både for arbeidsmåter og faget. Lærerens samtale med klassen eller enkeltelever kan være svært viktig i forhold til vurdering. Elevene må forstå målene og kriteriene for å kunne tenke, reflektere og lære. Uten forståelse ingen refleksjon. Læreren må hele tiden være på jakt etter "bevis" på læring. Han må stille gode spørsmål, være i dialog med eleven(e), legge opp til dialog mellom elevene, tolke det som kommer tilbake, lage underveistester, skrive logg og notater for hele tiden å kunne dokumentere elevenes læring. Side9

10 VURDERINGSMETODER To stjerner og et ønske innføres på 1.trinn To stjerner og et ønske er en vurderingsmetode der eleven selv, en medelev eller læreren gir ros for læringsmål som er oppnådd (to stjerner), og setter et nytt mål (et ønske) for det videre arbeidet. De to stjernene forteller hva eleven har fått til, mens ønsket beskriver hva eleven må jobbe mer med eller hvilke endringer/forbedringer eleven bør gjøre i sitt arbeid. Vurderingen tar utgangspunkt i mål og kriterier. For at eleven, medeleven eller læreren skal kunne vurdere arbeidet må disse være kjent for dem. Metoden legger størst vekt på det som er bra, og er derfor en positiv måte å vurdere på. To stjerner og et ønske er en fin metode å benytte i egen- og kameratvurdering. Metoden bør først og fremst benyttes til å vurdere et arbeid underveis i prosessen, når elevene ikke er ferdig med et produkt. Vurderingen skal peke på positive sider ved arbeidet og stake ut kursen for elvenes videre arbeid slik at kriteriene oppfylles og læringsmålet nås. To stjerner og et ønske... Ønske: Side10

11 Trafikklyssystemet innføres på 1.trinn Trafikklyssystemet er et system der fargekoder benyttes for å beskrive hvor vanskelig eleven synes en gitt oppgave er, eller hvordan eleven vurderer egen grad av måloppnåelse. Fargen rød benyttes dersom eleven synes en gitt oppgave er vanskelig, eller dersom eleven ikke mestrer et oppgitt mål. Gult benyttes dersom oppgavens vanskegrad er passe eller dersom eleven vurderer at den har middels grad av måloppnåelse. Det innebærer at elven mestrer en del, man kan forbedre noe. Grønt benyttes dersom eleven synes oppgavene er enkle eller mestrer læringsmålene godt. Vanskelig Passe Lett Larven egenvurdering innføres på 1.trinn Bakgrunn Larven er en arbeidsplan for de yngste elevene og er utarbeidet etter en metode fra Alberta i Canada. Gjennom egenvurderingsarbeid ser elevene en tydelig sammenheng mellom det de kan og det de må jobbe videre med. Egenvurderingen som skjer under arbeidet med Larven kan brukes som et hjelpemiddel både for lærer og elev. Metoden gir en oversikt over de yngste elevenes læringsprogresjon. Læreren veileder elevene med egenvurderingen. For de yngste elevene kan en bruke en forenklet utgave av Larven. Elevene har kun en kropp å forholde seg til, og fargelegger denne etter hvert som de når målene. I begynnelsen er det hensiktsmessig å benytte bilder og symboler for å vise hvilke mål elevene skal gjøre. Målene er synlige i klasserommet. Differensiering skal gjøres ved at målet har et eller flere kriterier for måloppnåelse. Oppgavene også differensieres etter kriteriene. Etterhvert kan man koble flere ben til kroppen der elevene kan mene noe om for eksempel vanskelighetsgraden på oppgavene knyttet mot målene, hvordan man utførte oppgavene koblet mot for eksempel smilefjes eller trafikklys. Larven kan utvides og kobles mot de behovene læreren finner i klassen. Side11

12 Vurdering med mappe innføres på 1.trinn Mappevurdering er en læringsfremmende vurderingsmetode som har til hensikt å stimulere elevene til å engasjere seg i egen læringsprosess. I skolen brukes ordet mappe om en samling elevarbeider, og vurdering med mappe innebærer veiledning og vurdering av de arbeidene som ligger i mappen. Metoden bygger på et positivt elevsyn ved at eleven får veiledende kommentarer som bidrar til forbedring av en oppgave. Det legges altså stor vekt på utviklings- og læringsaspektet og på bevisstgjøringen. I småskolen er vurdering med mappe best egnet i faget norsk, men kan også benyttes i andre fag. I mappen kan det samles oppgaver over tid som sier noe om elevens progresjon i faget. Dette er god dokumentasjon på elevens læring og fremskritt i faget. Fredagsprøven innføres på 1.trinn Hver fredag har alle elever en kort prøve for å sjekke ut måloppnåelsen i noen av fagene. Ved siden av dette vil elevene bli sjekket i ukas ord, begreper og gloser og etter hvert med fokus på rettskriving, synonymer og antonymer o.l. Dette for å så få en sjekk av måloppnåelsen pr. den dagen prøven blir tatt. Elevsamtalen innføres på 1.trinn I opplæringslovens forskrift 3-8 heter det: Eleven skal jamnleg ha dialog med kontaktlæreren om sin utviklinga i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prisnipp for opplæringa i læreplanverket. En elevsamtale er en faglig samtale mellom kontaktlærer og elev. Elevsamtalen har til formål å hjelpe elevene med læringsarbeidet og utvikling av gode og selvstendige læringsstrategier. Den skal også bidra til å skape selvtillit og på den måten styrke elevens faglige og sosiale læringsprosess. Gjennom samtaler med elevene om hvordan de arbeider og hva som er vanskelig, er læreren med på å gi elevene innsikt i egne læringsprosesser samtidig som læreren motiverer og veileder elevene slik at de kan komme videre i arbeidet. Løren skole har egne skjemaer for elevsamtalen. På den måten kan både eleven og læreren være godt forberedt til samtalen. Elevsamtalen benyttes til å følge opp elevenes individuelle målsetninger, samt andre momenter fra utviklingssamtalen. Læreren må selv formulere og tilpasse samtalen på en slik måte at den passer til den enkelte elev. De reflekterende spørsmålene er spesielt viktige. Hva har du fått til...? Hva skal til for at du skal klare...? Hva kan jeg gjøre...? Hva kan du gjøre...? bør derfor benyttes som tilleggsspørsmål, både for å unngå ja-nei svar, og for å sikre elevenes refleksjon og bevissthet over egen rolle. Side12

13 Utviklingssamtalen innføres på 1.trinn 3-11 underveisvurdering, forskrift til opplæringsloven. Eleven har minst ein gong i halvåret rett til ein samtale med kontaktlæraren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faget". Utviklingssamtalen holdes to ganger i året etter initiativ fra kontaktlærer, og er en planlagt og strukturert samtale mellom lærer, elev og foresatte. Tidsrammen for samtalen er satt til en halv time pr. semester. Samtalen styres av lærer, og følger en felles mal som er utarbeidet ved Løren skole. Utgangspunktet for samtalen er IUP som skolen har skrevet og som foresatte får hjem før samtalen. Der har foresatte mulighet til å kommentere og komme med faglige synspunkter. For at eleven skal ha gode læringsvilkår, er det derfor viktig med en god dialog mellom skole og hjem. Sentralt i samarbeidet står dialogen om den faglige og sosiale utviklingen til eleven. Skolens mål er at foresatte skal oppleve at de har en reell mulighet til å innvirke på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt. I følge forskriftene skal utviklingssamtalen gi informasjon om elevens innsats, samt måloppnåelse i forhold til kompetansemål. Videre skal samtalen ha fokus på hva eleven skal arbeide videre med fremover og hvordan foresatte kan bidra til å fremme måloppnåelsen til eleven. Side13

14 Oppsummering av vurdering på Løren skole Bakgrunnen for vurderingsarbeid, begrepsavklaringer vurderingsformer og vurderingsmetoder er beskrevet utdypende i et eget dokument for Løren skole, dette er et utdrag av dette dokumentet. VURDERINGSFORMER Egenvurdering: Kameratvurdering: Læringspartnere: Eleven vurderer egen innsats og kvalitet på sitt læringsarbeid ut fra sin kjennskap til de kriterier for måloppnåelse som foreligger, gjerne ved hjelp av sjekklister og knyttet til metoder som larven og elevsamtalen. Når to eller flere elever gir hverandre respons eller tilbakemelding på et arbeid. Det er i forkant utarbeidet kriterier for responsarbeidet. Læringspartnere er to elever som er mer eller mindre tilfeldig satt sammen for å hjelpe hverandre i læringsarbeidet, gjennom f.eks. samtaler/diskusjoner om veien til måloppnåelse gjennom å forstå kriteriene osv. Tilbakemeldinger og framovermeldinger foretatt av lærer: Konkrete tilbakemeldinger med fokus på hva eleven får til i læringsarbeidet og hva eleven må jobbe videre med for å oppnå læringsmålene. VURDERINGSMETODER To stjerner og et ønske Trafikklyssystemet "Larven" Vurdering med mappe Fredagsprøve Elevsamtale Utviklingssamtale En metode med fokus på to ting som er bra med utført arbeid og et ønske om forbedring eller forandring til neste oppgave skal gjennomføres. Metoden kan med hell knyttes til egenvurdering og kameratvurdering. Et system med fargekoder som brukes for å synliggjøre hvor vanskelig eleven synes at oppgaven er og hvordan eleven vurderer sin egen måloppnåelse. Rødt = vanskelig, gult = passe nivå og grønt = mestrer godt Arbeidsplan som er med på å synliggjøre måloppnåelse både for lærer og elev gjennom at eleven selv fargelegger larvens kropp etter hvert som de oppnår målene. Samling av elevarbeider som synliggjør utvikling og måloppnåelse. Kort prøve på fredager for å sjekke måloppnåelse for uka, Prøven kan inneholde sjekk av gloser, diktatord, fagbegreper og læringsmål. Faglig samtale mellom lærer og elev for å hjelpe eleven til å ha fokus på læringsarbeidet og utvikling av gode læringsstrategier og på den måten gi eleven innsikt i egne læringsprosesser. Planlagt og strukturert samtale mellom lærer, elev og foresatte med fokus på måloppnåelse i forhold til kompetansemål og arbeid for å fremme videre måloppnåelse. Side14