Vurdering på. Løren skole

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering på. Løren skole"

Transkript

1 Vurdering på Løren skole

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn for vurdering i skolen s.3 Begrepsavklaringer s.5 Kunnskap Kompetanse Kompetansemål IUP-mål / Oslomål Lokale mål / Ukeplanmål Kriterier Sjekklister Undervegsvurdering Sluttvurdering Ulike vurderingsformer.. s.7 Egenvurdering Kameratvurdering Læringspartnere Tilbakemeldinger og framovermeldinger fra lærer Vurderingsmetoder s. 10 To stjerner og et ønske Trafikklyssystemet Larven Fredagsprøve Mappevurdering Elevsamtalen Utviklingssamtalen Side2

3 BAKGRUNN FOR VURDERING I SKOLEN. Bakgrunnen for vurdering i skolen er forankret i opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven. Elevvurdering omfatter alle undervisningsaktiviteter som har til hensikt å kartlegge elevens kunnskaper og kompetanse. Formålet med elevvurdering er å bidra til at eleven når de oppsatte kompetansemålene. Hva skal skolen vurdere: Kompetansenivå i fag Orden og atferd I forskriften til opplæringsloven kapittel 3 finner vi blant annet følgende: 3-1 Rett til vurdering "Elever i den offentlege grunnskoleopplæringa har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering innebær både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering, og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering." 3-2 Formålet med vurdering "Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og utrykkje kompetansen til eleven undervegs og ved avslutninga av faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget. Formålet med vurdering i orden og åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd." 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag "Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket. Føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag.." " Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren og instruktøren får grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen og lærekandidaten sin kompetanse i faget." Side3

4 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd "Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen. Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktlig, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelever, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber blant anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. Vurderinga i orden og åtferd skal haldast åtskilt frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag. I vurderinga av orden og åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har." 3-8 Dialog om anna utvikling "Eleven har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren om sin utvikling i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket." 3-11 Undervegsvurdering " Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget.. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga." " Elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei." 3-12 Eigenvurdering "Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling." Side4

5 BEGREPSAVKLARINGER Kunnskap Kunnskap er noe du har eller får. Kunnskap kan eller vil du glemme. De lærebokorienterte prøvene som ikke er differensierte tester kunnskapene. Kompetanse Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. (Lai 2004) Kompetanse er noe mer enn reprodusert kunnskap; kompetanse er å anvende det du kan. Kompetanse er noe du viser. Kompetanse mister du ikke, du kan stadig øve den opp gjennom nye handlinger. Å prøve kompetanse betyr andre oppgaver og utfordringer, nye arbeidsmetoder og variasjon. Evnen til å mestre en kompleks utførelse, eller utføre en kompleks aktivitet / oppgave.. Kompetansemål / forskriften K06 K06 Beskriver hva elevene skal mestre etter endt undervisning på ulike årstrinn Bærer i seg de grunnleggende ferdighetene Individuell utviklingsplan (IUP) / Oslomål Skolens mål laget på bakgrunn av Oslomålene, og K06. Er etapper på vegen mot et kompetansemål, (K06) nedbrutt, ikke så overordnet. Beskriver hva elevene skal mestre eller utvikle, overordnet. Lokale mål / ukeplanmål Mål som brukes på ukeplanen. Er etapper på vegen mot et kompetansemål, konkret. Beskriver hva elevene skal mestre eller utvikle, konkret. Skal vurderes gjennom ulike arbeider, oppgaver, prøver, øvinger og lignende fram mot vurdering av kompetansemål (K06). Kriterier Vurderingskriteriene forteller hva som legges vekt på ved vurderingen. Kriterier beskriver kvaliteten på det en elev mestrer i forhold til kompetansemålene. Elevene skal vite hva det blir lagt vekt på når det de arbeider med skal vurderes. Det betyr at det må være tydelige vurderingskriterier som er relatert til målene for det de arbeider med. Hensikten med beskrivende kriterier er å oppnå mer presise tilbakemeldinger enn for eksempel karakterer og generell ros. Elevene skal utfordres til å utvikle kriterier på måloppnåelse sammen med medelever og lærer. En diskusjon om læringsmål og hva som kjennetegner måloppnåelse, vil bidra til at elevenes motivasjon øker. Side5

6 Sjekkliste Lister som det kan krysses av på om er gjennomført. For eksempel: Har oppgaven med overskrift, innholdsfortegnelse, avsnitt, punktum, stor bokstav osv. Undervegsvurdering Undervegsvurdering har som hensikt å fremme læring, bidra til at eleven utvikler sin kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Undervegsvurdering skal man gi løpende i opplæringen som veiledning til eleven. Den skal hjelpe til å fremme læring og utvikle kompetansen til eleven. Underveisvurdering skal gi eleven tilbakemelding undervis frem mot et ferdig produkt, og på den måten skape en best mulig læreprosess frem mot sluttproduktet. Slik at både kompetansen om det å lære, og kunnskapen i selve produktet blir best mulig. Sluttvurdering Sluttvurdering har som hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen og ved avslutningen av opplæringen i faget i videregående opplæring. Side6

7 ULIKE VURDERINGSFORMER Egenvurdering Egenvurdering er hjemlet i forskrift til opplæringslovens 3-12 der det står: Eleven skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid. I Læringsplakaten står det at skolen skal legge til rette for elevmedvirkning. Dette følges opp i prinsipper for opplæringa på følgende måte: Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevenes medvirkning i vurderingen er den mest betydningsfulle faktoren i vurderingsarbeidet for alle elever på alle årstrinn. Skolen skal legge til rette for at lærere og elever kan samarbeide om vurdering. Elevene skal kjenne til de kriteriene som legges til grunn for vurderingen av dens arbeid. Eleven skal ikke bare bli vurdert, men også selv vurdere kvaliteten på eget arbeid, hva de faktisk mestrer og hva som kan gjøres bedre. Elevene skal være med på å "finne" mål, lage kriterier og sjekklister helt fra første klasse. De skal også være med å velge hvilken vurderingsform som er den beste for å nå et gitt mål. Dette skal tilpasses deres nivå til enhver tid. For å få forståelsen for sin egen læring er det viktig at de er kjent med prosessen fra mål og til ferdig produkt, og at de trenes i å gjøre valg underveis og ser at valgene de tar også kan påvirke produktet. Elevenes egenvurdering kan gjennomføres på mange ulike måter. Trafikklys, to stjerner og et ønske, "larven" og elevsamtalen egner seg godt til egenvurdering. Kameratvurdering Når to eller flere elever gir hverandre respons eller tilbakemelding på et arbeid kaller vi det kameratvurdering. Responsen skjer etter gitte kriterier som begge parter kjenner på forhånd; den som blir vurdert, vet hva han eller hun skal bli vurdert ut fra, og den som vurderer vet hva han eller hun skal se etter og si noe om. Det gis innspill til videre arbeid med oppgaven. Ulike metoder kan benyttes i kameratvurdering, for eksempel to stjerner og et ønske. Den som vurderer kameraten sin, skal da finne to punkter i den andres arbeid hvor kriteriene er fulgt og ett punkt som bør arbeides videre med hvor kriteriene ikke er oppfylt. Andre metoder kan for eksempel være bruk av læringspartner. Læringspartnere To og to elever utgjør hverandres læringspartnere. Læringspartnerne er satt sammen tilfeldig, gjerne ved at navnene trekkes. Det anbefales at sammensetning av partnere skifter relativt ofte, gjerne annenhver uke. Læringspartnere hjelper hverandre i læringsarbeidet, og er hverandres diskusjons- og samtalepartnere. Side7

8 Kan for eksempel benyttes til: o Å diskutere om oppgaver er forstått Hva skal vi gjøre? o Å diskutere faglige målsetninger Hva innebærer dette målet? o Å diskutere begreper og ord Har vi forstått hva det betyr? Hva forstår du med dette begrepet? o Å diskutere hvordan mål skal nås Hva må vi gjøre for å nå dette målet? Hvordan er det hensiktsmessig å arbeide for å nå målsetningen? o Å diskutere kriterier for måloppnåelse. o Kameratvurdering o Forbedringer av eget og andres arbeid Hvordan kan du forbedre ditt arbeid ut i fra kriteriene? Konkrete forslag til endringer o Diskutere hva de har lært i løpet av en økt eller en dag o Rette hverandres lekser Side8

9 Tilbakemeldinger og framovermeldinger foretatt av lærer. Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærer, og medelever er en viktig del av læringsprosessen, og elevene har krav på informasjon om hvor de står i forhold til faglige mål. Det er derfor avgjørende at lærere har en vurderingskompetanse og vurderingspraksis som bidrar til å utvikle elevenes faglige kompetanse, og at elevene lærer seg å vurdere eget og andres arbeid. Tilbakemeldinger - beskriver hva eleven faktisk har fått til. Framovermeldinger - beskriver hva eleven skal jobbe videre med. Det er viktig å gi ros. Ros styrker elevens selvbilde og bidrar til å utvikle relasjonen mellom lærer og elev. Rosen virker best når den en konkret og begrunnet; Jeg synes at du har gjort et godt arbeid, fordi du har... Å gi ros er ikke nok. Eleven trenger hjelp til å utvikle seg selv, lærerens oppgave er å veilede eleven fra den aktuelle sonen til en kompetanse i ytterkanten av den proksimale sonen. Det innebærer at lærere må ha god læreplankunnskap og kjenne til effektive læringsstrategier Dette for at elevene kan få de tilbakemeldingene som best hjelper dem i læringsprosessen fremover - en framovermelding. Framovermeldinger skal ikke være tekniske instruksjoner som fører til at eleven kopierer lærerens atferd, eller utfører ordre. Målet er å gi eleven dypere innsikt, og dette nås gjennom refleksjon. Gode framovermeldinger skal fremme refleksjon og bidra til faglige utvikling. Kjennetegn på gode framovermeldinger: De er tydelig relatert til læringsmålet, også slik at eleven bevisstgjøres om målet for det videre arbeidet. De har fokus på de oppgavene som skal utføres, ikke på eleven eller undervisningen. De er tilpasset elevens læringsbehov, slik at de virker motiverende for elevens videre læringsarbeid. De stimulerer elevens ønske og vilje til å ta ansvar for egen læring. De bidrar til økt forståelse både for arbeidsmåter og faget. Lærerens samtale med klassen eller enkeltelever kan være svært viktig i forhold til vurdering. Elevene må forstå målene og kriteriene for å kunne tenke, reflektere og lære. Uten forståelse ingen refleksjon. Læreren må hele tiden være på jakt etter "bevis" på læring. Han må stille gode spørsmål, være i dialog med eleven(e), legge opp til dialog mellom elevene, tolke det som kommer tilbake, lage underveistester, skrive logg og notater for hele tiden å kunne dokumentere elevenes læring. Side9

10 VURDERINGSMETODER To stjerner og et ønske innføres på 1.trinn To stjerner og et ønske er en vurderingsmetode der eleven selv, en medelev eller læreren gir ros for læringsmål som er oppnådd (to stjerner), og setter et nytt mål (et ønske) for det videre arbeidet. De to stjernene forteller hva eleven har fått til, mens ønsket beskriver hva eleven må jobbe mer med eller hvilke endringer/forbedringer eleven bør gjøre i sitt arbeid. Vurderingen tar utgangspunkt i mål og kriterier. For at eleven, medeleven eller læreren skal kunne vurdere arbeidet må disse være kjent for dem. Metoden legger størst vekt på det som er bra, og er derfor en positiv måte å vurdere på. To stjerner og et ønske er en fin metode å benytte i egen- og kameratvurdering. Metoden bør først og fremst benyttes til å vurdere et arbeid underveis i prosessen, når elevene ikke er ferdig med et produkt. Vurderingen skal peke på positive sider ved arbeidet og stake ut kursen for elvenes videre arbeid slik at kriteriene oppfylles og læringsmålet nås. To stjerner og et ønske... Ønske: Side10

11 Trafikklyssystemet innføres på 1.trinn Trafikklyssystemet er et system der fargekoder benyttes for å beskrive hvor vanskelig eleven synes en gitt oppgave er, eller hvordan eleven vurderer egen grad av måloppnåelse. Fargen rød benyttes dersom eleven synes en gitt oppgave er vanskelig, eller dersom eleven ikke mestrer et oppgitt mål. Gult benyttes dersom oppgavens vanskegrad er passe eller dersom eleven vurderer at den har middels grad av måloppnåelse. Det innebærer at elven mestrer en del, man kan forbedre noe. Grønt benyttes dersom eleven synes oppgavene er enkle eller mestrer læringsmålene godt. Vanskelig Passe Lett Larven egenvurdering innføres på 1.trinn Bakgrunn Larven er en arbeidsplan for de yngste elevene og er utarbeidet etter en metode fra Alberta i Canada. Gjennom egenvurderingsarbeid ser elevene en tydelig sammenheng mellom det de kan og det de må jobbe videre med. Egenvurderingen som skjer under arbeidet med Larven kan brukes som et hjelpemiddel både for lærer og elev. Metoden gir en oversikt over de yngste elevenes læringsprogresjon. Læreren veileder elevene med egenvurderingen. For de yngste elevene kan en bruke en forenklet utgave av Larven. Elevene har kun en kropp å forholde seg til, og fargelegger denne etter hvert som de når målene. I begynnelsen er det hensiktsmessig å benytte bilder og symboler for å vise hvilke mål elevene skal gjøre. Målene er synlige i klasserommet. Differensiering skal gjøres ved at målet har et eller flere kriterier for måloppnåelse. Oppgavene også differensieres etter kriteriene. Etterhvert kan man koble flere ben til kroppen der elevene kan mene noe om for eksempel vanskelighetsgraden på oppgavene knyttet mot målene, hvordan man utførte oppgavene koblet mot for eksempel smilefjes eller trafikklys. Larven kan utvides og kobles mot de behovene læreren finner i klassen. Side11

12 Vurdering med mappe innføres på 1.trinn Mappevurdering er en læringsfremmende vurderingsmetode som har til hensikt å stimulere elevene til å engasjere seg i egen læringsprosess. I skolen brukes ordet mappe om en samling elevarbeider, og vurdering med mappe innebærer veiledning og vurdering av de arbeidene som ligger i mappen. Metoden bygger på et positivt elevsyn ved at eleven får veiledende kommentarer som bidrar til forbedring av en oppgave. Det legges altså stor vekt på utviklings- og læringsaspektet og på bevisstgjøringen. I småskolen er vurdering med mappe best egnet i faget norsk, men kan også benyttes i andre fag. I mappen kan det samles oppgaver over tid som sier noe om elevens progresjon i faget. Dette er god dokumentasjon på elevens læring og fremskritt i faget. Fredagsprøven innføres på 1.trinn Hver fredag har alle elever en kort prøve for å sjekke ut måloppnåelsen i noen av fagene. Ved siden av dette vil elevene bli sjekket i ukas ord, begreper og gloser og etter hvert med fokus på rettskriving, synonymer og antonymer o.l. Dette for å så få en sjekk av måloppnåelsen pr. den dagen prøven blir tatt. Elevsamtalen innføres på 1.trinn I opplæringslovens forskrift 3-8 heter det: Eleven skal jamnleg ha dialog med kontaktlæreren om sin utviklinga i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prisnipp for opplæringa i læreplanverket. En elevsamtale er en faglig samtale mellom kontaktlærer og elev. Elevsamtalen har til formål å hjelpe elevene med læringsarbeidet og utvikling av gode og selvstendige læringsstrategier. Den skal også bidra til å skape selvtillit og på den måten styrke elevens faglige og sosiale læringsprosess. Gjennom samtaler med elevene om hvordan de arbeider og hva som er vanskelig, er læreren med på å gi elevene innsikt i egne læringsprosesser samtidig som læreren motiverer og veileder elevene slik at de kan komme videre i arbeidet. Løren skole har egne skjemaer for elevsamtalen. På den måten kan både eleven og læreren være godt forberedt til samtalen. Elevsamtalen benyttes til å følge opp elevenes individuelle målsetninger, samt andre momenter fra utviklingssamtalen. Læreren må selv formulere og tilpasse samtalen på en slik måte at den passer til den enkelte elev. De reflekterende spørsmålene er spesielt viktige. Hva har du fått til...? Hva skal til for at du skal klare...? Hva kan jeg gjøre...? Hva kan du gjøre...? bør derfor benyttes som tilleggsspørsmål, både for å unngå ja-nei svar, og for å sikre elevenes refleksjon og bevissthet over egen rolle. Side12

13 Utviklingssamtalen innføres på 1.trinn 3-11 underveisvurdering, forskrift til opplæringsloven. Eleven har minst ein gong i halvåret rett til ein samtale med kontaktlæraren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faget". Utviklingssamtalen holdes to ganger i året etter initiativ fra kontaktlærer, og er en planlagt og strukturert samtale mellom lærer, elev og foresatte. Tidsrammen for samtalen er satt til en halv time pr. semester. Samtalen styres av lærer, og følger en felles mal som er utarbeidet ved Løren skole. Utgangspunktet for samtalen er IUP som skolen har skrevet og som foresatte får hjem før samtalen. Der har foresatte mulighet til å kommentere og komme med faglige synspunkter. For at eleven skal ha gode læringsvilkår, er det derfor viktig med en god dialog mellom skole og hjem. Sentralt i samarbeidet står dialogen om den faglige og sosiale utviklingen til eleven. Skolens mål er at foresatte skal oppleve at de har en reell mulighet til å innvirke på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt. I følge forskriftene skal utviklingssamtalen gi informasjon om elevens innsats, samt måloppnåelse i forhold til kompetansemål. Videre skal samtalen ha fokus på hva eleven skal arbeide videre med fremover og hvordan foresatte kan bidra til å fremme måloppnåelsen til eleven. Side13

14 Oppsummering av vurdering på Løren skole Bakgrunnen for vurderingsarbeid, begrepsavklaringer vurderingsformer og vurderingsmetoder er beskrevet utdypende i et eget dokument for Løren skole, dette er et utdrag av dette dokumentet. VURDERINGSFORMER Egenvurdering: Kameratvurdering: Læringspartnere: Eleven vurderer egen innsats og kvalitet på sitt læringsarbeid ut fra sin kjennskap til de kriterier for måloppnåelse som foreligger, gjerne ved hjelp av sjekklister og knyttet til metoder som larven og elevsamtalen. Når to eller flere elever gir hverandre respons eller tilbakemelding på et arbeid. Det er i forkant utarbeidet kriterier for responsarbeidet. Læringspartnere er to elever som er mer eller mindre tilfeldig satt sammen for å hjelpe hverandre i læringsarbeidet, gjennom f.eks. samtaler/diskusjoner om veien til måloppnåelse gjennom å forstå kriteriene osv. Tilbakemeldinger og framovermeldinger foretatt av lærer: Konkrete tilbakemeldinger med fokus på hva eleven får til i læringsarbeidet og hva eleven må jobbe videre med for å oppnå læringsmålene. VURDERINGSMETODER To stjerner og et ønske Trafikklyssystemet "Larven" Vurdering med mappe Fredagsprøve Elevsamtale Utviklingssamtale En metode med fokus på to ting som er bra med utført arbeid og et ønske om forbedring eller forandring til neste oppgave skal gjennomføres. Metoden kan med hell knyttes til egenvurdering og kameratvurdering. Et system med fargekoder som brukes for å synliggjøre hvor vanskelig eleven synes at oppgaven er og hvordan eleven vurderer sin egen måloppnåelse. Rødt = vanskelig, gult = passe nivå og grønt = mestrer godt Arbeidsplan som er med på å synliggjøre måloppnåelse både for lærer og elev gjennom at eleven selv fargelegger larvens kropp etter hvert som de oppnår målene. Samling av elevarbeider som synliggjør utvikling og måloppnåelse. Kort prøve på fredager for å sjekke måloppnåelse for uka, Prøven kan inneholde sjekk av gloser, diktatord, fagbegreper og læringsmål. Faglig samtale mellom lærer og elev for å hjelpe eleven til å ha fokus på læringsarbeidet og utvikling av gode læringsstrategier og på den måten gi eleven innsikt i egne læringsprosesser. Planlagt og strukturert samtale mellom lærer, elev og foresatte med fokus på måloppnåelse i forhold til kompetansemål og arbeid for å fremme videre måloppnåelse. Side14

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013. Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013. Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt 4. samling for ressurspersoner pulje 4 26. og 27. november 2013 Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt Mål for dag 1 Deltakerne skal få inspirasjon og ideer til implementering og spredning

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Vurdering og vurderingskriterier 2007 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Mål for verkstedet Diskutere konsekvenser for vurdering og undervisning i lys av ny læreplan og nye rammer;

Detaljer

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar:

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar: I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar: 1-12 skal lyde: 1-12 Fritak frå opplæring i kroppsøving Rektor kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole Fra utydelig monolog til krevende dialog En praksisfortelling fra Kila skole Kila skole: 1-10 trinn 20 klasser, 470 elever og ca 65 ansatte Rektor og 4 avdelingsledere 5 team (S-M-8-9-10), ledelsen er

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland -----------------------------------------------------------------------------

Læringsmiljø Hadeland ----------------------------------------------------------------------------- Fag: Norsk Tema: Fortelling: Slik gikk det til - Avsnitt Trinn: 3. Tidsramme: uke 6 ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn. Eksempel på utfylling av skjema for undervisningsplanlegging og innsending av eksempler på konkrete vurderingsopplegg. Eksemplene er et UNDERVEISPRODUKT og er ikke tenkt som fasit verken på hva som er

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Forfatterverksted - fortellinger Trinn: 4. trinn Tidsramme: 4 uker (uke 5-8). ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Avisartikkel Trinn: 7.trinn Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Periodelekse, valgfri sjanger. Trinn: 7.-trinn Tidsramme: Over en periode på 7.uker -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Musikk Tema: Blokkfløyte Trinn: 2.trinn Tidsramme: En undervisningtime ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Med blyant og tastatur Trinn: 5. Tidsramme: 3uker (9timer) Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål -skrive sammenhengende med personlig og funksjonell

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk/naturfag temabasert undervisning. Tema: Fremføring av sammensatt tekst (plakat). (Teknologi og design med fokus på plast som materiale) Trinn: 8.trinn Tidsramme: To

Detaljer

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen Hvorfor ta opp temaet vurdering og klagebehandling av standpunktkarakterer? Utgangspunkt den store

Detaljer

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan

Detaljer

Vurdering for læring i arbeidslivsfag

Vurdering for læring i arbeidslivsfag Vurdering for læring i arbeidslivsfag trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Tydelig mål for elevenes læring Læringsmål, vurderingskriterier, kjennetegn og sjekklister Ulike former for underveisvurdering

Detaljer

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING Utdanningsdirektoratet ønsket høringsinstansenes syn på : Forslag til revidert formål Sammenheng mellom formål, hovedområder

Detaljer

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med

Detaljer

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Samf.fag Tema: Fascisme og nazisme Trinn:9 Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål

Detaljer

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering 5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering Anders Isnes FYR-samling 13. oktober 2014 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Overordnet budskap ord for dagen The biggest

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Fag: Matematikk Tema:Tegne,måle,regne Trinn:6.kl Tidsramme: 5 uker Mal for vurderingsbidrag Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering Velge høvelege måleeiningar og rekne om mellom ulike måleeiningar.

Detaljer

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Matisse Trinn: 7. Tidsramme: 8 timer (4 x 2 timer) ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner Barneskole

Detaljer

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Innhold Innledning 4 Skoleeiers ansvar 4 Myndighet til å fatte enkeltvedtak 4 Skolens arbeid med

Detaljer

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10. Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Bli kjent med leira Trinn: 5.klasse Tidsramme: ca. 5 uker á 2 klokketimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Sentrale begreper i vurdering

Sentrale begreper i vurdering Høgskolen i Oslo Plan for verkstedet Nye forskrifter for vurdering hva vektlegger de? Naturfagets særpreg Forskerspiren og vurdering Verbene i læreplanen Vurderingskriterier kjennetegn på kompetanse Sentrale

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12, INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen

Detaljer

Elevvurdering i kroppsøving Kunnskapsløftet L 06

Elevvurdering i kroppsøving Kunnskapsløftet L 06 Elevvurdering i kroppsøving Kunnskapsløftet L 06 Disposisjon Ny læreplan Rammer og retningslinjer for vurderingsarbeidet Eksempler fra læreplanen Nye forskrifter Styringsdokumenter - på overordnet nivå

Detaljer

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters Vurdering For Læring - praksis i klasserommet Kristine Waters Mål for presentasjonen Forklare hvordan jeg tenker og jobber med VfL i klasserommet Vise eksempler som har fungert og eksempler som ikke har

Detaljer

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven foreslås følgende endringer:

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven foreslås følgende endringer: VEDLEGG Forslag til endring i forskrift til opplæringsloven I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven foreslås følgende endringer: 1-12 skal lyde: 1-12 Fritak frå opplæring i kroppsøving Rektor

Detaljer

Vedlegg. Det er fagets læreplan som styrer om eksamen skal være muntligpraktisk.

Vedlegg. Det er fagets læreplan som styrer om eksamen skal være muntligpraktisk. Vedlegg KMA 42014 Vedlegg Dette rundskrivet erstatter rundskriv KMA 1-2012 Lokalt gitt eksamen er skoleeiers ansvar. Fylkeskommunen skal sikre likhet for kandidatene gjennom et felles system og felles

Detaljer

Ny GIV, februar 2011. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, februar 2011. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling

Detaljer

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014 Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk, muntlig Tema: 2. verdenskrig - propagandakrigen Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: ENGELSK Tema: The American Dream innvandring til USA fra 1800-tallet og til i dag. Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3-4 uker -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER Utdrag fra retningslinjer fastsatt av fylkesopplæringssjefen etter drøfting med de tillitsvalgte. Innhold: Styringsdokumenter Skriftlig

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

Vurderingsbidrag -----------------------------------------------------------------------------

Vurderingsbidrag ----------------------------------------------------------------------------- Vurderingsbidrag Fag: Tema: Trinn: Norsk Lese høyt med størst mulig het 4. og 5. trinn Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Trintom skole Lærernavn:

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Kan vurdering for læring bidra til å understøtte elevenes utvikling i kroppsøving?

Kan vurdering for læring bidra til å understøtte elevenes utvikling i kroppsøving? Elverum Folkehelse Marianne Øvstehage Kan vurdering for læring bidra til å understøtte elevenes utvikling i kroppsøving? Can assessment for learning help to support students` development in physical education?

Detaljer

Plan for vurdering Skulane i Bø kommune 2015 2018

Plan for vurdering Skulane i Bø kommune 2015 2018 Plan for vurdering Skulane i Bø kommune 2015 2018 Innhold Målsetting med planen...2 Lovverk...2 Definisjonar...2 Vurdering...3 Vurdering for læring - VFL...3 Undervegsvurdering...3 Halvårsvurdering...4

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 REA3002 Biologi Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet

Detaljer

Lokal læreplan i kroppsøving 8

Lokal læreplan i kroppsøving 8 Lokal læreplan i kroppsøving 8 Tema: Dans Kompetansemål (direkte fra læreplanen) trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar praktisere

Detaljer

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Opplæringslova http://www.youtube.com/watch?v=dmdtbep3w9c&feature=related Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar Tariffavtalar Del A Forhandlingsordningar Hovudavtalen Del B Medråderett, rettar

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE STORETVEIT HAR LESING OG VURDERING FOR LÆRING SOM SATSINGSOMRÅDER. ELEVENE VIL I LØPET AV TRE ÅR LÆRE: LESESTRATEGIER, ULIKE MÅTER Å LESE PÅ LÆRINGSSTRATEGIER,

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole 12.08.2015 Skoger skole 1 Innhold 2 Henvisning til lovverk... 2 3 Definisjon av mobbing... 2 4 Forebyggende arbeid mot mobbing og krenkende

Detaljer

Elverumskolen - en skole for alle, med blikk for den enkelte! PLAN FOR ELEVVURDERING I ELVERUMSKOLEN

Elverumskolen - en skole for alle, med blikk for den enkelte! PLAN FOR ELEVVURDERING I ELVERUMSKOLEN Elverumskolen - en skole for alle, med blikk for den enkelte! PLAN FOR ELEVVURDERING I ELVERUMSKOLEN 1 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Innledning... 5 Begrepsbruk i Elverumskolen... 6 Lærings- og vurderingstrappa

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-

Detaljer

Kompetanse og læring. Ved Jan Olav Haugen. Olavsgaard, Skedsmo 14. april 2010

Kompetanse og læring. Ved Jan Olav Haugen. Olavsgaard, Skedsmo 14. april 2010 Kompetanse og læring Ved Jan Olav Haugen Olavsgaard, Skedsmo 14. april 2010 Vågå Hærens sanitet FRT SiA Ahus Skedsmo HiAk Bidra til idèer om kompetanse - i forhold til farlig avfall Hva er kompetanse?

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag Tema: Verdensdelene Trinn: 7. Tidsramme: 4 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner 1 Bakgrunn og intensjon 1.1 Mandat 1.2 Skolen som lærende organisasjon 1.3 Forankring 1.3.1 Planer og visjoner 2 Arbeidsmåte - hvordan gjør vi det? 2.1 Struktur og rammer 2.2 Å komme i gang 2.2.1 Hva skal

Detaljer

Rutiner for brukermedvirkning og informasjon ved Aremark skole, I opplæringsloven heter det blant annet i 1-1 om formålet med opplæringa:

Rutiner for brukermedvirkning og informasjon ved Aremark skole, I opplæringsloven heter det blant annet i 1-1 om formålet med opplæringa: AREMARK SKOLE Rutiner for brukermedvirkning og informasjon ved Aremark skole, Aremark kommune. Behandlet i Samarbeidsutvalget 5. november 2013. 1.Innledning I opplæringsloven heter det blant annet i 1-1

Detaljer

ORIENTERING OM RETTEN TIL

ORIENTERING OM RETTEN TIL Fylkesmannen i Østfold KLAGE PÅ KARAKTER Grunnskolen til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Tema: Naturfag Prosjektoppgave om universet Trinn: 6 Tidsramme: 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Virksomhetsplan 2015-2018. Fåvang skole

Virksomhetsplan 2015-2018. Fåvang skole Virksomhetsplan 2015-2018 Fåvang skole Dette kjennetegner Fåvang skole Elevene Opplever læring og mestring. Er aktive og trygge. Har tillit til hverandre og de voksne. Personalet Er profesjonelt. Er inkluderende

Detaljer

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller

Detaljer

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Fylkeskommunen som skoleeigar Haugesund 31.10.13 Joar Loland Fylkesdirektør, Rogaland fylkeskommune Noen tall Rogaland fylkeskommune gir opplæring til

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen Vurdering for læring i praksis Magdalene Storsveen Demp karakterjaget Så lenge du gjør ditt beste er det godt nok for meg. Det er lov å tryne litt på veien, børste av seg og reise seg igjen. Ikke planlegg

Detaljer

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014 Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen 1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens

Detaljer

Ny opplæring klasse B

Ny opplæring klasse B Hovedmål Etter å ha gjennomført trafikkopplæringen i klasse B skal eleven ha den kompetansen som er nødvendig for å kjøre bil på en ansvarlig måte. Eleven skal ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt

Detaljer

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Bakgrunn for Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Forfatterverk sted Trinn:4 Tidsramme: 2t. x 4 ganger ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner barneskole Lærernavn:Marit

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

Ståstedsanalyse for videregående skole

Ståstedsanalyse for videregående skole Ståstedsanalyse for Videregående Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1

Detaljer

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert

Detaljer

Refleksjon. Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing

Refleksjon. Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing Refleksjon Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Hvordan soler vi elever? SOLING (pyramiden 1 7) Start med et overordnet trinn (log./fon./ort.)

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering. Håvåsen skole, Haugesund kommune mars 2010

Rapport fra ekstern skolevurdering. Håvåsen skole, Haugesund kommune mars 2010 Rapport fra ekstern skolevurdering Håvåsen skole, Haugesund kommune mars 2010 Forord Rammen for det kommunale systemer for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven

Detaljer

Vedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring

Vedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring Vår saksbehandler: Mare Erdis Direkte tlf: 23 30 27 50 E-post: mare.erdis@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.11.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/2871 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks

Detaljer

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Multiaden 2013 Innhold Kompetanse i matematikk Den reviderte læreplanen Hva skal elevene lære? Grunnleggende ferdigheter i matematikk Konsekvenser

Detaljer

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Kompetansemål Alt fagstoff er ikke med i læreplanen

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Virkningsfulle spørsmål i veiledningssamtaler

Virkningsfulle spørsmål i veiledningssamtaler i veiledningssamtaler (Dokumentet er hentet fra kapittel 8.2 i Universellrapport 1: 2016 «Studenter med ADHD og Asperger syndrom». Rapporten finner du på http://www.universell.no/inkluderendelaeringsmiljoe/studenter-med-adhd-og-asperger/)

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Treårig plan for samarbeid hjem/skole

Treårig plan for samarbeid hjem/skole 1 Treårig plan for samarbeid hjem/skole Innhold Innledning s.2 Foreldrenettverk s.2 Plan for 8.trinn s.3 og 4 Plan for 9.trinn s.5 Plan for 10.trinn s.6 Felles alle trinn s.7 Hjem/ skolesamtaler s.8-11

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer