Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa

Transkript

1 Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Fylkeskommunen som skoleeigar Haugesund Joar Loland Fylkesdirektør, Rogaland fylkeskommune

2

3 Noen tall Rogaland fylkeskommune gir opplæring til elever ved 29 videregående skolene 5500 lærlinger 3100 arbeider med videregående opplæring Budsjett på ca 2.4 milliarder (snaut 60% av rfk) Vårt mål er å gi opplæring av høy kvalitet tilpasset alle mellom 16 og 21 år.

4 BRYR POLITIKERNE SEG OM SKOLENES VURDERINGSPRAKSIS?

5 1. Felles satsingsområder 2013/14 Skolen skal ha god praksis for elevvurdering Skolen skal gjennomgå egne karakterresultater og sette egne resultatmål på utvalgte områder. Disse målene skal fremkomme i kvalitetsmeldingen.

6 PULS Kvalitetskjennetegn Kvalitetskjennetegn Læringsmål og på vurdering læringsmål og vurdering i Puls Nivå 1 Vårt mål er under nivå 2 Nivå 2 Tilbakemeldinger er generelle Vurderingskriterier er i liten grad konkretisert og formidlet til elevene Framovermeldinger påpeker i liten grad hva elevene må arbeide med for å forbedre seg Elevene utøver i liten grad egenvurdering Nivå 3 Vårt nivå er mellom nivå 2 og nivå 4 Nivå 4 Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen Elevene får faglig relevant framovermeldinger Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Vurderingskriteriene er basert på kompetansemålene i faget

7 2. Anonym retting Ved fastsetting av standpunktkarakter i fellesfag på alle utdanningsprogram, velger den enkelte lærer ut 30% av alle innleveringer som teller til sluttvurdering for anonym vurdering. Faglærer skal selv stå for vurderingene. Ordningen prøves ut skoleåret 2013/14. Evalueringen legges fram for politisk behandling høsten 2014.

8 3. Vurdering i PTF Politisk vedtak om vurdering i Prosjekt til fordypning (PTF). Det settes i gang et formelt og forpliktende samarbeid mellom skole og bedrift ved karaktersetting i faget PTF Faglærer og instruktør i felleskap fastsetter karakter i PTF der skolen har ansvaret for karakteren etter gjeldende forskrift

9 Prosjekt til fordypning (PTF) Det nye og store yrkesfaget i Kunnskapsløftet Vi ser PTF som den røde tråden i en helhetlig fag- og yrkesopplæring fordi Formål med prosjekt til fordypning: PTF skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karateriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemålene fra læreplanene på Vg3 nivå (Vg1, Vg2, læretid) PTF i Vg2 gir elevene faglig utgangspunkt for å inngå lærekontrakt.

10 4. Vurdering i Rogaland I forkant av utviklingen av læreplaner i Kunnskapsløftet ble det diskutert hvorvidt disse skulle inneholde kompetansebaserte vurderingskriterier i fag. Det ble imidlertid besluttet at vurderingskriterier ikke skulle inngå i læreplanene, men at kompetansemålene skulle ligge til grunn for vurdering av elevenes og lærlingenes grad av måloppnåelse. Læreplanene for Kunnskapsløftet skulle være mindre omfattende og detaljerte enn tidligere, og gi større frihet til lokalt nivå når det gjelder valg av innhold og arbeidsmåter. Prosjektet Bedre vurderingspraksis ble gjennomført i perioden Dette var en omfattende utprøving av nasjonale kjennetegn på måloppnåelse. 77 skoler deltok. Prosjektet konkluderte bl.a. med at det ikke er mulig å finne felles vurderingskriterier og at arbeidet må gjøres lokalt. Erfaringer fra Bedre vurderingspraksis førte til en videre satsing på vurdering, prosjektet Vurdering for læring:

11 Vurdering for læring Utdanningsdirektoratets nasjonale satsing Vurdering for læring ( ) har som målsetting å videreutvikle læreres og instruktørers vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Satsingen bygger på forskning og erfaringer fra flere land og på erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis ( ).

12 hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring Rogaland fylkeskommune er med i den nasjonale satsingen Vurdering for læring (pulje 2) RFK valgte å legge satsingen til «hfy på Haugalandet», et prosjekt som siden 2007 har arbeidet med en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Bakgrunn for prosjektet er Nasjonal strategi for Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen som peker på disse utfordringene: Sikre et helhetlig opplæringsløp der lærlingen opplever sammenheng mellom det som læres på skolen og det som læres i bedrift Få til gode overganger mellom skole og bedrift Utvikle og organisere felles arenaer og systemer som ivaretar behovet for samarbeid og koordinering mellom aktørene

13 hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring 3 videregående skoler og 4 opplæringskontor har etablert et systematisk samarbeid gjennom nettverkene for BA - EL - HO - TIP De etablerte nettverkene har siden 2007 «lagt stein på stein» «opplevd suksess og nederlag» Rogaland fylkeskommune (RFK) har brukt dette nettverket i følgende utviklingsarbeid i regi av Utdanningsdirektoratet (Udir.): - Fra ord til handling «frå praksis til dokumentert kompetanse i PTF» - Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen - Vurdering for læring Under tett oppfølging av en styringsgruppe ledet av skoleeier (3 rektorer 2 opplæringskontor (off/priv) skoleeier Utd.forb)

14 hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring Hfy-metoden hjelper oss til å oppnå felles forståelse av læreplaner og vurdering for instruktør og faglærer Underveisvurderingen gjøres slik: Instruktør gir tilbakemelding og veiledning i forhold til selvstendighet i utførelsen av arbeidet Faglærer gir muntlig og skriftlig tilbakemelding og veiledning for høyere måloppnåelse Elev forteller om sitt arbeid og reflekterer i forhold til teori og egne opplevelser i praksis Sluttvurdering - en dokumentasjonsdel, muntlig eller skriftlig, på for eksempel 6 utvalgte arbeidsoppdrag/læringsoppdrag. - Eleven kan her vise en sluttkompetanse som kan være vesentlig høyere enn da arbeidsoppgaven ble utført underveis pga elevens evne til faglig refleksjon jfr. vurderingskriteriene

15 Nasjonal yrkesfagkonferansen i Haugesund, 12. og 13. november, 2013 Stortingsmelding 20 På rett vei Vurdering for læring og gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen Vekslingsmodellen Rogalandsmetoden i teori og praksis Aslak Sira Myhre og Per Nordengen Yrkeskonkurranser

16 Vurdering og gjennomføring Utvalg År Situasjo nsbilde Standard Rogaland - VG1 (12-13) situasjon sbilde Prikket Sist oppdatert Fellesfag - Standpunkt - Detaljert Karakter F r i D e Ikke l t vurderit Snitt a t t ng a t t Engelsk-S (ENG1002) ,14 Engelsk-S (ENG1003) ,5 Geografi -S (GEO1001) ,27 Matematikk 1P-Y -S (MAT1001) ,31 Matematikk 1T-Y -S (MAT1006) ,49 Matematikk 1P -S (MAT1011) ,37 Matematikk 1T -S (MAT1013) ,73 Naturfag-S (NAT1001) ,42 Naturfag-S (NAT1002) ,09 Norsk, skriftlig-s (NOR1206) ,3 Norsk, muntlig-s (NOR1207) ,4 Norsk, Vg1-S (NOR3001) Samfunnsfag-S (SAF1001) ,31

17 Vurdering Vg1, inndelt etter ungdomsskolepoeng <25 [25,30> [30,35> [35,40> [40,45> [45,50> [50,55> >55 Mangler grlag 30,3 % 15,2 % 10,3 % 4,2 % 2,7 % 1,4 % 2,4 % 0,0 % Ikke bestått 26,7 % 16,5 % 7,6 % 4,8 % 2,7 % 0,4 % 0,5 % 0,0 % Sluttet 0,0 % 0,4 % 0,2 % 0,1 % 0,6 % 0,5 % 0,0 % 0,0 % Bestått 43,1 % 67,9 % 81,8 % 90,9 % 93,9 % 97,7 % 97,0 % 100,0 % Sum/kontroll 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

18 StMld 20: Høsten 2010 ble Ny GIV etablert som en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Prosjektets målsetting er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for at flere ungdommer skal fullføre og bestå videregående opplæring.

19

20 Andelen av dem som begynte i Vg1 i 2007 som har

21 Hva sier OECD? I 1989 gav OECD departementet et råd om «å overveie metoder for å etablere og spre normer for undervisningspraksis på en bedre måte». I sin evaluering av NKVS i 2011 kommer OECD med følgende anbefaling «Develop teaching standards to guide teacher appraisal and professional development». I synteserapportene fra Kunnskapsløftet sier forskerne at «Videre er det opplagt at vi har lite systematisk kunnskap om den viktigste ressurs- og prosesskvaliteten i skolen: Læreren og undervisningen».

22 Læreren er viktig! -Jeg har gått opp to til tre karakterer i matematikk. Mye på grunn av at jeg er mer motivert for skole, men først og fremst fordi jeg fikk en så bra mattelærer.

23 Det er skolelederen også Vivian Robinson: Elev-sentrert ledelse -om skoleleders innvirkning på elevenes læring: 1. Å etablere mål og ha høye forventninger 2. Strategisk bruk av ressurser 3. Planlegging, koordinering og evaluering av undervisning og pensum 4. Å fremme og delta i lærernes læring og utvikling 5. Å sikre orden og trygge omgivelser

24 Tilbakemeldingskulturen

25 FORHOLDET MELLOM INDIVID OG KULTUR Andy Hardgraves og Michael Fullan Kvaliteten på lærernes undervisning er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Dette innebærer ikke at en skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. Høyt presterende skoler og skolesystem kjennetegnes av at profesjonsgruppen som kollektiv er i kontinuerlig utvikling Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole, er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet med utgangspunkt i skolen som organisasjon. Tilbake

26 Videre? Må kunne (tørre) sette navn på god undervisningskvalitet Må samhandle om god vurderingspraksis Skoleledere må bry seg om hva som skjer i klasserommet Skoleeier må ta ansvar for kvalitet i opplæringen