SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET. GLU-konferansen
|
|
- Sondre Ellefsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET 1
2 Litt historikk Ny reform: differensiert - forskningsbasert - integrert utdanning HIØ og praksisskolene: et lag med et felles mål To likeverdige arenaer med lærerutdannere Respekt tillit lojalitet Ulike praksisarenaer; grunnskoler, Inspiria Science Center, Malawi Plan for praksis, plan for rektorsamtaler SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET 2
3 Rutiner knyttet til oppfølging vurdering for- og etterarbeid Ulike møte- og samarbeidsarenaer: praksisseminarer, skoleledermøter, programutvalgsmøter, fagdager, profesjonsdager, forskning, entreprenørskapsprosjekt og mesterskap Besøke praksisskoler Nye samarbeidsarenaer: skoleovertakelse, hospiteringsordning, EVU SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET 3
4 «Forskningsoppdrag» i praksis 1. semester: Observasjon knyttet til konkret problemstilling (gruppe) 2. semester: Observasjon knyttet til konkret problemstilling (individuell) 3. semester: Intervju (gruppe) 4. semester: Intervju (individuell, empiri til fagtekst, tema: elevmangfold) 5. semester: Fokusgruppe (individuell, tema: overganger) 6. semester: Bacheloroppgaven (de fleste samler data i praksisskoler) PRAKSISSKOLENES DELAKTIGHET I EN FORSKNINGSBASERT LÆRERUTDANNING 4
5 Høgskolen presenterer teori og kritisk tenking. Hos oss får de prøve ut og reflektere vi skaper nysgjerrighet hos studenten De har med seg mye bra teori inn i praksis. Skolen har vært flinke til å introdusere dem i forskningsbaserte temaer. Vi ser at studentene refererer til forskning. Vi har god erfaring ved det at de kommer ut med en type oppdrag, PEL-oppgave m.m. CAMPUS OG PRAKSISFELTET HAR ULIKE ROLLER I EN FORSKNINGSBASERT LÆRERUTDANNING PRAKSISLÆRERENS STEMME 5
6 Viktig å «hjelpe» studentene til å velge gode og observerbare problemstillinger til sin testing og forskning. Bruke gode og relevante erfaringer hentet fra praksis. Veilede dem til å finne gode eksempler å observere/forske på. Når studenter gjør observasjoner er det viktig at de vet at det handler om å observere, diskuterer og finne læring og løsninger, og ikke finne den «riktige» fasiten. Det er spennende å ha praksisstudenter når det fører til refleksjon over egen praksis. Undervisningen skal være basert på forskning ikke synsing. CAMPUS OG PRAKSISFELTET HAR ULIKE ROLLER I EN FORSKNINGSBASERT LÆRERUTDANNING PRAKSISLÆRERENS STEMME 6
7 Om studentene er mer i praksis er det større mulighet for å forske på noe. Dette må skje over tid for at det skal være forskningsbasert. Vi kan ikke vurdere hva som er riktig forskning - bør ligge på høgskolenivå Praksisskolene bør få oftere besøk fra Høgskolen slik at skolen kan holde oss oppdaterte og hjelpe oss til å «holde tritt» med forskningen Praksislærere bør få en «smakebit» av den forskningsteorien studenten har gått gjennom CAMPUS OG PRAKSISFELTET HAR ULIKE ROLLER I EN FORSKNINGSBASERT LÆRERUTDANNING PRAKSISLÆRERENS STEMME 7
8 Suksessfaktorer Årlig seminar m/overnatting for praksislærere og høgskolens lærere Praksisseminar hvert semester Praksisoppfølging MØTEARENAER FOR PRAKSISSAMARBEID 8
9 Seminar med overnatting Tilbud til praksislærere og høgskolens lærere Program lages av studieleder, representanter for trinnledere og praksislærere Faglige foredrag, diskusjon av erfaringer fra studentenes praksis, presentasjon av prosjekter på praksisskolene, presentasjon av prosjekter på høgskolen Sosialt samvær: middag med sang, quiz, dans og god tid til samtaler mellom programpostene MØTEARENAER FOR PRAKSISSAMARBEID 9
10 Praksisseminar Dagseminar halvannen uke før praksisukene hvert semester Første halvdel ledes av trinnledere: informasjon og samtale Deretter møte mellom alle praksislærerne, basisgruppelederne og studentene med felles informasjon og forventninger Til slutt planlegging mellom praksislærer, studentgruppe og basisgruppeveileder MØTEARENAER FOR PRAKSISSAMARBEID 10
11 Praksisoppfølging Alle praksisgrupper har en basisgruppeveileder fra høgskolen Basisgruppeveileder er på praksisskolen en hel dag hvert semester mens studentene er der Praksisoppfølging består i : se studentene sammen med elevene i undervisning, samtale med rektor, samtale med praksislærer, samtale med studentgruppa MØTEARENAER FOR PRAKSISSAMARBEID 11
12 Praksisfeltet - Praksisskole Målet er å få en god grunnskole. Praksisskolene får muligheten til å være med på å utdanne nye lærere. Hva må fungere når en starter som lærer? Hva med de som ikke fyller jobben som lærer? Status å være lærer. SAMARBEIDET FRA EN REKTORS PERSPEKTIV 12
13 Fokus på at praksisskolen er lærerutdannere sammen med høgskolen. Det vi satser på, går vi helhjertet inn for. Jo mer praksisskolen vet om opplegget til høgskolen, desto bedre blir praksisopplæringen. SAMARBEIDET FRA EN REKTORS PERSPEKTIV 13
14 Lærerstudenten i praksis Samarbeidet med rektor er viktig for å få det til å fungere som praksisskoler. Studenten - utdanningen - enlærers perspektiv Høgskolelæreren vis-a-vis grunnskolelæreren Viktig med teoretisk balast. Utdannes til undervisning. Mange andre roller. SAMARBEIDET FRA EN REKTORS PERSPEKTIV 14
15 Veiledning i forhold til nyutdannede lærere (utdannelsen fortsetter) Lærerne på praksisskolen må hele tiden strekke seg/videreutvikle seg. Rektorsamtalen. Studentene i praksis. Hvordan fungerer de overfor elever, «kollegaer», medstudenter m.m. Praksislæreren arbeidsoppgaver og erfaringer SAMARBEIDET FRA EN REKTORS PERSPEKTIV 15
16 Videreutvikling av samarbeidet Investering i samarbeidet og videreutvikling av eksisterende samarbeidsarenaer. Høgskolen tenker stadig nye samarbeidsområder for at tilbudet til studentene skal bli bedre. Forespørsler fra HiØ. Forskningssamarbeid. Krav om veiledningskompetanse. Oppfølging av tidligere praksisrapporter for studentene. Veien videre? Hva slags grunnskole ønsker vi? Viktig at fremtidige lærere får en lærerutdanning som er tilpasset grunnskolen SAMARBEIDET FRA EN REKTORS PERSPEKTIV 16
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
DetaljerÅ utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?
Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre
DetaljerHva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
DetaljerEffekten av NOKUTs revisjon av sykepleierutdanningen - - hvordan ivaretar vi kvaliteten på studentpraksis?
Effekten av NOKUTs revisjon av sykepleierutdanningen - - hvordan ivaretar vi kvaliteten på studentpraksis? høgskolelektorer ved NOKUTs revisjon Historisk tilbakeblikk på planarbeid i skolen Gjelder kvalitetsreformen
DetaljerInnholdet i yrkesutdanningen
Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering
DetaljerProsent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO
Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.
DetaljerPraksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010
lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en
DetaljerDOK2analysemodellen 1
DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerKastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole
DetaljerForeldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015
Foreldremøte Nye 1.trinns elever Våren 2015 Kaland skole Barneskole 1.-7.trinn Ca.250 elever skoleåret 2015-2016 7 skole- og SFO-assistenter 20 lærere 2 avdelingsledere rektor 1 konsulent Læreplan Kunnskapsløftet
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerPraksismøte 25.august Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10
Praksismøte 25.august 2016 Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10 1 2 Organisering og ledelse av Grunnskolelærerutdanningene GLU1-7 og GLU5-10 Organisasjonskart avd LU: dekan studieleder
DetaljerMin bacheloropplevelse. Kari Gravseth
Min bacheloropplevelse Kari Gravseth My name is... En bacheloroppgave om begynneropplæring i engelsk Hvorfor begynne med engelsk på 1. trinn? Det viste seg å være både fordeler og ulemper, men flest fordeler.
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2015 Hei alle sammen! Da er vi i gang med nytt barnehageår og vi har fått syv nye barn hos oss. Tilvenningen har gått bra men vi har enda noen morgener som er litt
DetaljerArbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Hjemmesykepleie praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad / Kristiansand:
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER. mellom. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST), Program for bioingeniørfag
MOTTATT INTERNT 2 FER201? SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST), Program for bioingeniørfag og NORDLANDSSYKEHUSET, Avd. for laboratoriemedisin for perioden 01.01.12
DetaljerHilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord
Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal
Detaljer1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner
1 Bakgrunn og intensjon 1.1 Mandat 1.2 Skolen som lærende organisasjon 1.3 Forankring 1.3.1 Planer og visjoner 2 Arbeidsmåte - hvordan gjør vi det? 2.1 Struktur og rammer 2.2 Å komme i gang 2.2.1 Hva skal
DetaljerBratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerORIENTERING OM RETTEN TIL
Fylkesmannen i Østfold KLAGE PÅ KARAKTER Grunnskolen til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerSkolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 255 2013 270 2014 267 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Samfunnsfag (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerSak 14/2015. Til: Representantskapet. Fra: Styret. Dato: 14.04.2015. Studentmedlemsskap i NAL. 1. Bakgrunn
Sak 14/2015 Til: Representantskapet Fra: Styret Dato: 14.04.2015 Studentmedlemsskap i NAL 1. Bakgrunn NAL er en medlemsorganisasjon som har en tredeling av typer medlemskap: yrkesaktive, studenter og pensjonister.
DetaljerPraksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn
Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall?
Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall? Kontaktmøte mellom Fylkesmannen og KS Rogaland Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal Stavanger 6. desember 2012 Hvem skal vi gjøre
DetaljerGRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE ETTER FEM ÅR Status, utfordringar og vegar vidare Elaine Munthe 18. mars 2015
GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE ETTER FEM ÅR Status, utfordringar og vegar vidare Elaine Munthe 18. mars 2015 FGs mandat: Følgjegruppa skal følgje og vurdere reformprosessen og verknaden av reforma nasjonalt,
DetaljerRammeplanutvalg for. og PPU-y. Presentasjon for NRLU Kautokeino, 22. september 2011 12.12.2011
Rammeplanutvalg for yrkesfaglærerutdanningen k f l td i (YFL) og PPU-y Presentasjon for NRLU Kautokeino, 22. september 2011 12.12.2011 Utvalgsmedlemmer leder Sidsel Øiestad Grande, HiOA 4 institusjonsrepresentanter
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerKlasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerPraksishåndbok for Grunnskolelærerutdanning mot 1.-7. trinn og Grunnskolelærerutdanning mot 5.-10. trinn
Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanning mot 1.-7. trinn og Grunnskolelærerutdanning mot 5.-10. trinn Studieåret 2012/2013 Velkommen til studieåret 2012/2013 Denne informasjonen er laget for deg som
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerForeldrenettverk i Orkdal
Foreldrenettverk i Orkdal - En styrke i foreldrerollen - Et tverrfaglig samarbeid om barn og unges oppvekstmiljø Innledning Orkdal kommune skal være en ressurs for foreldrene til barn og unge, både i barnehage
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerZippys venner. Forankring og organisering i skolen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.-4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i skolen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større
DetaljerStudieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.
dmmh.no Studieplan Veiledning i barnehagen Mentor- og veilederutdanning 15 studiepoeng - Deltid Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning.
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerOpplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU
Opplæring for instruktører i bedrift Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU 1 Erfaringer fra Program for lærerutdanning - NTNU Vi har gjennomført kurs for instruktører og faglige
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Periodelekse, valgfri sjanger. Trinn: 7.-trinn Tidsramme: Over en periode på 7.uker -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerAlle snakker om studentgjennomstrøming. Hva slags student er jeg? Studentenes forventninger fra lærerperspektiv. Situasjonen.
Hva slags student er jeg? Alle snakker om studentgjennomstrøming Kirsten Ribu Samfunnsinformatikk 09.02.2008 Kirsten Ribu HiO 2008 1 Kirsten Ribu HiO 2008 2 Situasjonen Kløften mellom undervisningsmetodene
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerHvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter
Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter 3. Valg av aktiviteter aktiviteter som utvikler elevens forståelse aktiviteter som krever at elever bruke det de kan på nye måter. aktiviteter
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerVeiledede studiegrupper første studieår
1 Veiledede studiegrupper første studieår (Revidert 9. juni 2016) Studiegruppene: Studiegruppas arbeid og oppgaver presenteres i en enkel «Instruks for studiegruppene» (vedlagt). Studentene skal lære å
DetaljerVISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM
VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.
DetaljerRammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 2 2. LÆRINGSUTBYTTE... 2 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...
DetaljerRapport skole: Bjørnholt skole (gs)
Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 71 22 5 2 68 23 7 2 66 23 9 3 64 23 9 3 61 26 7 6 54 31 12 3 56 24 15 5 62 25 8 5 Utsagn 1 Spm
DetaljerNettbasert tverrprofesjonell samarbeids -læring
Nettbasert tverrprofesjonell samarbeids -læring Presentasjon ved Bente Kvilhaugsvik (HSH) Prosjektgruppe: Gerd Bjørke(HSH), prosjektleder Bente Kvilhaugsvik (HSH) Sigurd Roger Nilsen (HiØ) Synnøve Hofset
DetaljerET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16
ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerLæring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268
Saksframlegg SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268 Forslag til innstilling: 1. Skolene i Trondheim skal ha en skoledag som gir god tid til undervisning, skolemåltid, fysisk
DetaljerNår foreldre møter skolen
Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap
DetaljerEnergiskolen Veiledningshefte
Energiskolen Innhold Dette heftet er laget for lærere som er fagansvarlige for Energiskolen. Formålet med veiledningsheftet er at materialet lettere skal kunne benyttes av lærere og elever. Statnetts Energiskole
Detaljerdmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16
dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 Mentorutdanning- veiledning av nyutdannede Navn barnehagelærere Nynorsk Mentorutdanning-
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013
Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148
DetaljerDans som kulturell møteplass 5.-7.trinn lærerveiledning
Pedagoger: Kreativ dans: Anette Sture Iversen Norsk folkedans: Halldis Folkedal Bollywooddans: Richa Chandra Break- og hiphopdans: Trond-Andre Hansen Dans som kulturell møteplass 5.-7.trinn lærerveiledning
DetaljerUiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING. Literacy Education 15 STUDIEPOENG
UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING Literacy Education 15 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2014/2015 Vedtatt ved HiFm, institutt for pedagogiske og
DetaljerÅfjord vgs Passivhus samarbeid med næringslivet. Eggen arkitekter as
Åfjord vgs Passivhus samarbeid med næringslivet Eggen arkitekter as Målsetting med PAL-prosjektet Boligene skal planlegges etter kriterier for passivhusstandard Boligene skal være universelt utformet Prosjektet
DetaljerStudiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 10. mai 2005 (sak A23/05)
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: MUSIKK 2 Kode: M230 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 10. mai 2005 (sak A23/05) Fagplanens inndeling: 1. Innledning 2. Innhold 3.
DetaljerKlasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen
Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning
DetaljerFør du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.
Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 S A M L I N G F O R R E S S U R S L Æ R E R E I P U L J E 2 4. S E P T 2 0 1 4 V/M A R I A N N E B Ø G H S T Ø M N E R O G S U S A N N E L A V I K T E M A : V E I L E
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
DetaljerEvaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen
Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen 1. Hvorfor meldte du deg på dette tilbudet? Tenkte det ville være lurt med litt ekstra hjelp
DetaljerPlan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole
Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole 12.08.2015 Skoger skole 1 Innhold 2 Henvisning til lovverk... 2 3 Definisjon av mobbing... 2 4 Forebyggende arbeid mot mobbing og krenkende
DetaljerUnge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com
Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com. Barn og Unges Samfunnslaboratorium Hva: Hvorfor: Barn og Unge som utforskere med vekt på samfunnsutforskning.
DetaljerGod lesestart i samarbeid med biblioteket
God lesestart i samarbeid med biblioteket MORTENSRUD SKOLE, Oslo (1 7) Av Mari-Anne Mørk Med 95 prosent minoritetsspråklige elever og stor mobilitet i elevmassen er Mortensrud skole på Søndre Nordstrand
DetaljerModul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl
Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Steigen 1479 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende
DetaljerVurdering. Hva, hvordan, hvorfor
Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med
DetaljerFasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet
Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet 01.12: Svaret er 11 For å få 11 på to terninger kreves en 5er og en 6er. Siden 6 ikke finnes på terningen kan vi altså ikke få 11. 02.12: Dagens
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen
Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde
DetaljerVersjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS. Grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Levanger Studieåret
Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS Grunnskolelærerutdanningene 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Levanger Studieåret 2019-20 Forord Praksis er en viktig arena for kvalifisering av kandidater
DetaljerVelkommen til Svensedammen skole. Læring Trivsel - Utvikling
Velkommen til Svensedammen skole Læring Trivsel - Utvikling Svensedammen skole Buskeruds største ungdomsskole med over 500 elever og ca 50 ansatte. Skolen åpnet i 1883, ble ytterligere utvidet i 1997 og
DetaljerPraksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)
Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1P21_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Avisartikkel Trinn: 7.trinn Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering
DetaljerStartgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole
Startgass for fenomenbasert læring - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole Prøveutkast 3. september 2008 Om å komme i gang.. Når vi skal prøve noe nytt, er det
DetaljerDitt valg! Videregående opplæring 2016 2017. Side 1
Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Side 1 Gjelder for skoleåret 2016 2017 Nytt av året Karrieredager i uke 40 og 42 Søknad hospitering uke 43 Hospitering uke 45 & 46 Felles informasjonsmøte for
DetaljerÅrsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16
Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16 Lærer: Ståle Tangset Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom
DetaljerSNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små. L I F E S T Y L E
SNART SKOLESTART! L I F E S T Y L E www.rjukanbs.no Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små Til høsten er det ditt barn sin tur til å starte ved Rjukan Barneskole. I dette hefte
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet
DetaljerLP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT
LP-modellen Hamar kommune Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT Dagens tekst: Bakgrunn for LP-modellen LP-modellen i Hamar kommune. Motto: Eleven i sentrum, med trykk på omgivelsene. Opplevd
DetaljerInnledning. Kleppestø, januar 2014. Åge Rosnes Fagsjef skole
Innledning Forskning viser at de ulike «overgangene» gjennom utdanningsløpet til en elev kan være utfordrende. Viktigheten av gode overganger er også godt omtalt i NOU «Mangfold og mestring». I Fagavdeling
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerStudieplan 2008/2009
Globalisering og utvikling Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Dette er et 1-årig heltidsstudium. Fullført studium gir årsemhet i Globalisering
DetaljerStudiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 6. desember 2005 (sak A41/05)
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Studieplanens inndeling: 1. Innledning 2. Mål 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurdering 6. Pensum og kunnskapskilder VEILEDNING I TOLKING
DetaljerVurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters
Vurdering For Læring - praksis i klasserommet Kristine Waters Mål for presentasjonen Forklare hvordan jeg tenker og jobber med VfL i klasserommet Vise eksempler som har fungert og eksempler som ikke har
DetaljerLÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING
LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING Utdanningsdirektoratet ønsket høringsinstansenes syn på : Forslag til revidert formål Sammenheng mellom formål, hovedområder
DetaljerSpenninger i ledelse av skoleutvikling
Spenninger i ledelse av skoleutvikling Skolelederkonferansen 2010, Oslo Kongressenter Folkets hus, Mandag 18. oktober Førsteamanuensis Marit Aas Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstavtegn på
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY 08.06.2016
SAMARBEIDSAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY 08.06.2016 1 Innhold 1. PARTENE I AVTALEN... 3 2. BAKGRUNN FOR SAMARBEIDSAVTALEN... 3 3. MÅL FOR SAMARBEIDSAVTALEN... 3 4. SAMARBEIDSAVTALE
DetaljerIngunn Olsen Berg. Carl H. Haarberg. Ståle Lund
Ingunn Olsen Berg Opplæringskontoret for teknologifag Carl H. Haarberg Charlottenlund videregående skole Ståle Lund Sandvik Teeness AS Tidligere ble prosjekt til fordypning gjennomført på skolen Utplassering
Detaljer