Den vanskelige overgangen. Tønsberg, mai 2013 Gro Løken SePU

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den vanskelige overgangen. Tønsberg, mai 2013 Gro Løken SePU"

Transkript

1 Den vanskelige overgangen Tønsberg, mai 2013 Gro Løken SePU

2 Overganger Alle overganger i skolen innebærer en viss risiko De faglige utfordringene blir større, nye vennskap skal etableres, en annen type oppfølging og mer ansvar for egen læring Særlig medfører overgangen fra ungdomsskole til videregående store endringer

3 Rett og plikt I grunnskolen er rett og plikt koblet sammen. En juridisk forankret forpliktelse I videregående opplæring svekkes dette. Elevene har større ansvar for egne valg og foreldrerollen endres. Kontrakten om plikt blir psykologisk i stedet for juridisk De fleste elever forplikter seg til en slik kontrakt, men ikke alle

4 Hvorfor noen elever ikke fullfører skolen (Markussen, 2011) Ulik sosial bakgrunn Tidligere skoleprestasjoner Faglig og sosialt engasjement og identifikasjon med skolen Den konteksten utdanning foregår innenfor

5 Særlig to risikofaktorer for frafall som peker seg ut: Ugyldig fravær Svake faglige prestasjoner Det er en klar og godt dokumentert sammenheng mellom mye ugyldig fravær og frafall (Lødding, Markussen og Vibe 2005; Jerald 2006) Men dette er gjerne et utrykk for noe helt annet.. Uansett er frafallet resultat av en prosess over flere år.

6 Konsekvenser ved å ikke fullføre (Rasmussen, Dyb, Heldal, Strøm, 2010) Om lag 8 % av ungdom/voksne mellom 20 og 25 år er i en marginaliseringsprosess, dvs ekskludert fra fellesskapet. Dette tilsvarer ca i hvert årskull Kostnadene ved 8 % marginaliserte utgjør i nåverdi ca 15 milliarder pr årskull Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdom gjennom utdanning og inn i arbeid vil være på 40 millioner kroner pr år i 42 år..og vil føre til et liv med bedre livskvalitet for den enkelte Bedring av kvaliteten på undervisningen i grunnskole og videregående opplæring er en investering!

7 Bakgrunn for undersøkelsen Frafallet i videregående opplæring i Hedmark Frafallet blant gutter Diskusjonen rundt et 11.skoleår i Norge Mål med undersøkelsen: Få et innblikk i hvordan gutter har det i videregående opplæring og hva de tenker om sin situasjon

8 Utvalg 31 gutter fra vg1 og vg2 De var i fare for å ikke oppnå studie- eller yrkeskompetanse, og valgt ut fra følgende kriterier: Stå i fare for å få ikke bestått i et eller flere fag Ha et fravær fra skolen som gjør at de står i fare for å ikke tilfredsstille kravene til obligatorisk frammøte Manglende vurderingsgrunnlag i et eller flere fag

9 Metode Fokusgruppeintervjuer 7 grupper Informantene ble plukket ut av kontaktlærer 2 forskere Ingen digitale opptak

10 Intervjuguide Begrunnelser og trivsel Erfaringer fra grunnskolen/ungdomsskolen Relasjoner til lærerne Innhold og arbeidsmåter i undervisningen Læringsutbytte Sosialt samvær og felleskap Personlige erfaringer

11 Få fram aktørperspektivet Barn, unge og voksne er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. Vi danner oss subjektive virkelighetsoppfatninger og meninger på bakgrunn av det som eksisterer og foregår omkring oss. Virkelighetsoppfatningene er subjektive og riktige for hver enkelt Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget for de handlinger vi velger. Guttenes stemmer

12 Forståelse av andres handlinger Oppfatninger og handlinger som av lærerne oppfattes som irrasjonelle, vil være rasjonelle sett fra et elevperspektiv Anvendt på elever i skolen vil dette innebære at det er mulig å drøfte rasjonaliteten i elevers virkelighetsoppfatninger og handlinger i et kontekstuelt perspektiv (Thomas Ziehe 2011)

13 Guttenes stemmer

14 Elevene trives Guttene opplever et godt samhold mellom hverandre og flertallet har venner. - Trives godt, men det er kjedelig noen ganger - Trives på skolen, vil ikke være hjemme fordi der er det ingen ting å gjøre på dagtid. - Det er ingen som har noe mot hverandre Guttene trives like bra i videregående som i ungdomsskolen, men dette er sterkt relatert til det sosiale fellesskapet mellom guttene

15 Forhold til og oppfatninger av lærerne Elevene opplever store forskjeller mellom lærerne. De opplever lærere som bryr seg og er engasjerte, men også i stor grad det motsatte. - Noen lærere er veldig hyggelig og snakker med oss - Det virker som om de ikke bryr seg, kan ikke navnet mitt - Lærerne på ungdomsskolen satte seg bedre inn i elevenes situasjon, og jeg hadde gitt alt for å få de lærerne jeg hadde på ungdomsskolen - På ungdomsskolen visste de om oss - Lærerne bare fortsetter å klage. Sier at elevene må skjerpe seg - Læreren sier han får lønna si om vi stryker, så han driter i om vi stryker

16 Mye bråk og uro Det er mange av elevene som opplever mye bråk og uro i timene og lærere som ikke klarer å håndtere dette - Mange sitter bakerst og driver med spill. Det får ingen konsekvenser. Læreren gjør ingen ting. Det virker som om de ikke bryr seg - Det er mye mer bråk her enn på ungdomsskolen. Prater, noen sitter ikke rolig - Jeg trudde det skulle bli mindre bråk jeg, men det ble mer i den mindre gruppa

17 Undervisningen Store forskjeller i undervisningen og særlig fellesfag og studiespesialisering oppleves som ensformig. - Det er som å høre på ei lydbok du ikke er interessert i å høre på - Har nesten ikke lært noe i norsk, matte og engelsk, jeg lærer mest i de praktiske fagene Det er lite differensiering, og mange av elevene har nesten gitt opp. - Mange lærere gir oss oppgaver vi ikke klarer å løse - Å skrive disse helvetes novellene liksom

18 Arbeidsinnsats Innleveringer - Det vi rekker og føler for - Skippertak Egeninnsatsen er lav. Mange klarer ikke å følge med eller å sette seg ned alene for å arbeide. - Trur egentlig vi skulle ha lært å følge med i timene - Sliten av å sitte hele tiden. Er ikke sliten etter en dag på arbeid. - Jobbet mer på ungdomsskolen. Mye mer. - Får ikke lekser her - Når det er mye bråk får jeg ikke gjort oppgavene - Jeg får ikke gjort det jeg skal, jeg skjønner det ikke

19 Fravær Et relativt stort fravær for mange elever og lav forpliktelse - Gidder ikke jobbe mer så jeg bare drar - Vi drar i løpet av dagen - Har mange timer fravær. Jeg begynner å bli sliten, ikke orker, ikke klarer å følge med i timene. Andre hadde ikke fravær - Vil gå på skolen, jeg har aldri fravær. - Mora mi passer på at jeg kommer meg på skolen

20 Rådgiving Elevene opplever at rådgiverne på ungdomsskolen ikke kjenner videregående godt nok, og at de har fått feil råd om hva de skal velge. - Det er mye du aldri har hørt om. - Folk vet ikke om muligheter de har - Rådgiverne gir feil råd - Filmen de viser om utdanningsprogrammet er helt feil

21 Elevene har tro på framtida og er lojale mot lærerne og skolen Guttene har fortsatt en tro på framtida og at de skal klare det - Fagbrev som industrimontør, industrimekaniker eller noe annet - Handelshøgskolen eller BI - Til utlandet og gå flyverskolen Guttene beskytter lærerne i måten de omtaler de på. På spørsmål om hva lærerne kunne gjort annerledes svarer de: - Jeg tror ikke at han får til - De gjør så godt de kan De mener at elevene har ansvar for at de faller ut - Det er nok det at vi ikke klarer å følge med

22 En guttekultur der det er akseptert å falle ut - Jenter har kanskje mer press på seg. Det er ikke så greit hvis jenter slutter - Gutter er mer akseptert om de slutter, kompiser slutter - Det er mer økonomisk å slutte og få seg jobb

23 For stor frihet Den største forskjellen mellom videregående og ungdomsskolen er den store friheten. - Frie tøyler, fritimer, får fri hvis vi har gjort noe ferdig. Du er mer fri, det er du som bestemmer mer. På ungdomsskolen var det læreren som bestemte. Elevene opplever de må klare seg selv og at de får liten hjelp av lærerne - Det sklir ut for mye Det ser ut til å være en mangel på ytre struktur, forventinger og anerkjennelse

24 Overordnede betingelser for å oppnå bedre resultater i skolen: Den fundamentale hensikten med skole og utdanning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte som er maksimalt i lys av forutsetningene Om vi skal hjelpe og støtte alle elever i læringsarbeidet, er det nødvendig at skoleledere og lærere samarbeider og yter en felles innsats Skoleledere og lærere må etablere en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om hvorvidt elevene til enhver tid har et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Hensikten med dette skal alltid være å forbedre pedagogisk praksis. Dufour og Marzano (2011)

25 Teoretiske perspektiver på ugyldig fravær Individperspektivet: Ugyldig fravær knyttes til forhold ved individet Sosialiseringsperspektivet: Foreldrenes og kameratenes betydning Aktørperspektivet: Ugyldig fravær knyttes til rasjonelle valg som eleven gjør. Krav, motstand, stressmestring. Systemteoretisk perspektiv: Et samlende perspektiv på ugyldig fravær og frafall i skolen (Overland og Nordahl, 2013)

26 Check and connect: Kriterier for «å være i faresonen» for frafall (Evelo, Sinclair, Hurley, Christenson og Thurlow,1995) Risikofaktorer Komme for sent Fravær i enkelttimer Fravær hele dager Atferdspåtale Atferdsreaksjon Utvisning Ikke bestått Frekvens 5 eller flere ganger pr. måned 3 eller flere ganger pr. måned 3 eller flere ganger pr. måned 4 eller flere ganger pr. måned 2 eller flere ganger pr. måned 2 eller flere ganger pr. måned 1 eller flere fag

27 Suksessfaktorer Fortløpende orientering om hvor elevene ligger i forhold til risikofaktorer Forebyggende Gjennomgående tema i skolen Elever som står i fare for å droppe ut får en mentor avhengig av problemet og problemets omfang. (assistent, lærer, PPT, barnevern, eldre elev)

28 «Do not blame the kids» Sanger Unified School District, California.(Dufour og Marzano, 2011)

29

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12 FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning

Detaljer

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og

Detaljer

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 LP-modellen hovedelementer og resultater Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 Utfordringer i grunnskolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT LP-modellen Hamar kommune Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT Dagens tekst: Bakgrunn for LP-modellen LP-modellen i Hamar kommune. Motto: Eleven i sentrum, med trykk på omgivelsene. Opplevd

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Studiedag om mobbing

Studiedag om mobbing Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene

Detaljer

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen

Detaljer

Når foreldre møter skolen

Når foreldre møter skolen Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap

Detaljer

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6116 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

DOK2analysemodellen 1

DOK2analysemodellen 1 DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere

Detaljer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016 Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Side 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier Studieforberedende og yrkesfaglig opplæring: Studieforberedende opplæring

Detaljer

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014 Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning

Detaljer

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Matematikk og naturfag To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Tanken bak to tverrfaglige opplegg Fra den generelle delen Det skapende menneske Kreative evner Kritisk sans og skjønn Vitenskapelig arbeidsmåte

Detaljer

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand

Detaljer

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Spesialundervisning Alle barn har krav på tilrettelagt undervisning. For unger som

Detaljer

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17 Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er

Detaljer

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs)

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs) Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 71 22 5 2 68 23 7 2 66 23 9 3 64 23 9 3 61 26 7 6 54 31 12 3 56 24 15 5 62 25 8 5 Utsagn 1 Spm

Detaljer

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole Kunnskap: Vi vil ha en skole der elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, og hvor alle får utvikle sine evner og stimuleres

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-

Detaljer

Kjærlighet og Grenser i Larvik

Kjærlighet og Grenser i Larvik Kjærlighet og Grenser i Larvik ELEVENES TANKER OG ERFARINGER: Steg 1: ELEVENES TANKER OG Drømmer ERFARINGER: og Mål Det var gøy å lage Det hjelper oss med Framtidskart, og prate og sånn ånåvåres mål. Det

Detaljer

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som

Detaljer

Fritid, venner og familie

Fritid, venner og familie Fritid, venner og familie Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom Anette Winger Sykepleier Rikshospitalet HF Disposisjon Den normale ungdomstiden Hva de sliter med (case) Ungdomsarenaene Konsekvenser

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com. Barn og Unges Samfunnslaboratorium Hva: Hvorfor: Barn og Unge som utforskere med vekt på samfunnsutforskning.

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET 2013-14.

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET 2013-14. EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET 2013-14. Gutt Jente Høsten 2013: Sortland barneskole: 7A: 20 stk, 7B: 22 stk. Lamarka skole: 7A: 18 stk, 7B: 15 stk Sigerfjord skole: 13 stk Våren 2014: Holand

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Tilsetting og kompetansekrav

Tilsetting og kompetansekrav Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Vi vil bidra til å skape et godt fysisk og psykososialt oppvekstmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for elevene ved Eidebakken skole. Januar 1997 Revidert våren 2009 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06. Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta

Detaljer

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2009/2010 Kap. 3: Planer Side 1

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2009/2010 Kap. 3: Planer Side 1 Ambjørnrød skole 2009/2010 Kap. 3: Planer Side 1 Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette. Handlingsplanen mot mobbing forutsetter

Detaljer

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest. FORSLAG BRUKERUNDERSØKELSE FOR FORELDRE Barnehageåret nærmer seg slutten. Vi vil gjerne høre hva dere foreldre mener om det tilbudet barna får her i barnehagen, og ønsker å bruke deres svar i arbeidet

Detaljer

årsplan Maribakkane barnehage

årsplan Maribakkane barnehage årsplan Maribakkane barnehage 2015 2016 Innhold 4 5 6 7 8 10 11 KONTAKT OM BARNEHAGEN PEDAGOGISK ARBEID OG VURDERING VÅRT PEDAGOGISKE BLIKK LEK OG LÆRING OVERGANG BARNEHAGE TIL SKOLE ÅRSOVERSIKT 3 Kontakt

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november

Detaljer

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS "Mangfold, mestring, læring" Polarsirkelen videregående skole "STOR I NORD" VELKOMMEN SOM ELEV VED POLARSIRKELEN VGS Vi takker deg for at du har søkt skoleplass ved skolen vår,

Detaljer

Risør kommunestyre. 26. mars 2015. v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder

Risør kommunestyre. 26. mars 2015. v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder Risør kommunestyre 26. mars 2015 v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder Formålet med opplæringen Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører

Detaljer

Saksbehandler, innvalgstelefon Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse Grete R. Reinemo/ 22 24 75 64 01.11.07 19.06.07 07/369-7 200703160

Saksbehandler, innvalgstelefon Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse Grete R. Reinemo/ 22 24 75 64 01.11.07 19.06.07 07/369-7 200703160 Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. Saksbehandler, innvalgstelefon Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse Grete R. Reinemo/ 22 24 75 64 01.11.07 19.06.07 07/369-7

Detaljer

Ståstedsanalyse for videregående skole

Ståstedsanalyse for videregående skole Ståstedsanalyse for Videregående Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1

Detaljer

Treårig plan for samarbeid hjem/skole

Treårig plan for samarbeid hjem/skole 1 Treårig plan for samarbeid hjem/skole Innhold Innledning s.2 Foreldrenettverk s.2 Plan for 8.trinn s.3 og 4 Plan for 9.trinn s.5 Plan for 10.trinn s.6 Felles alle trinn s.7 Hjem/ skolesamtaler s.8-11

Detaljer

Rapport skole: Hersleb

Rapport skole: Hersleb Totalresultat for satsingsområde: Spørsmål 4 (1 3) IKT 37 23 12 28 32 22 13 34 42 23 14 20 27 22 13 38 46 26 4 24 33 25 6 36 38 20 25 17 21 20 19 40 Utsagn 1 Spørsmål 4.1 I hvilken grad bruker du PC på

Detaljer

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen 1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens

Detaljer

Foreldrenettverk i Orkdal

Foreldrenettverk i Orkdal Foreldrenettverk i Orkdal - En styrke i foreldrerollen - Et tverrfaglig samarbeid om barn og unges oppvekstmiljø Innledning Orkdal kommune skal være en ressurs for foreldrene til barn og unge, både i barnehage

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10 Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon Tre bilder av tre klasser Interkulturell kompetanse Den monologiske klassen Den monologiske

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294

Saksframlegg. Trondheim kommune. LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294 Saksframlegg LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Formannskapet ber rådmannen fortsette å utvikle leksehjelptilbudet

Detaljer

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold «Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har

Detaljer

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift

Detaljer

Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune

Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune Husbanken 26.04.16 Ellen Andvig, ellen.andvig@hbv.no Høgskolen i Sørøst-Norge Senter for psykisk helse og rus Høgskolen i Sørøst-Norge 26.04.2016

Detaljer

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole

Detaljer

SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt. vårhalvåret. skolens ledelse

SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt. vårhalvåret. skolens ledelse SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt Varsle alle elever/foreldre, snarest mulig om forhold ved skolemiljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen

Detaljer

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Vejle og Slagelse 15.- 16. 4 2008 Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen Plan for arbeidet

Detaljer

KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER. Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO

KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER. Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO Skriv om vurdering: Forskrift til opplæringslova kap. 3 og Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering. Karakteren

Detaljer

Stegark sosial kompetanse

Stegark sosial kompetanse Stegark sosial kompetanse Empati kjenne igjen og skille mellom egne og andres følelser. Kunne lytte, ta hensyn og se ting fra andres ståsted. Positiv selvhevdelse kunne ta kontakt med andre på en hensiktsmessig

Detaljer

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. Ask barnehage Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke

Detaljer

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp 1 Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Bestilling Orienterer om ressursbruk, behovskartlegging og tildeling, innenfor området spes.ped både i skole og barnehage. Tilleggmoment: Effekten, tiltak/verktøy,

Detaljer

Verdal kommune Formannskapet 15.06.06 sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg 1-18 5,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk

Verdal kommune Formannskapet 15.06.06 sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg 1-18 5,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,0 2,0 1,0 Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet barnehage 5,3 5,5 5,2 5,4 5,3 5,2 5,1 5,0 5,0 5,1 5,3 5,1 5,4 5,4 4,9 5,2 4,8 4,7 Gjennomsnitt Resultat for Trivsel Brukermedvirkning

Detaljer

Skolebilde for Bjørklund skole skoleåret 2014 2015

Skolebilde for Bjørklund skole skoleåret 2014 2015 Del I Side 1 Skolebilde for Bjørklund skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 62 2013 44 2014 47 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens

Detaljer

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små. L I F E S T Y L E

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små.  L I F E S T Y L E SNART SKOLESTART! L I F E S T Y L E www.rjukanbs.no Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små Til høsten er det ditt barn sin tur til å starte ved Rjukan Barneskole. I dette hefte

Detaljer

Nettverksmøte for lederne i de kommunale voksenopplæringene

Nettverksmøte for lederne i de kommunale voksenopplæringene Nettverksmøte for lederne i de kommunale voksenopplæringene Gunvor Thomassen Sør-Trøndelag fylkeskommune 27.04.2016 Opplæring av enslige mindreårige hvilke løsninger fungerer? Utfordringer og muligheter

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid

Detaljer

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268

Saksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268 Saksframlegg SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268 Forslag til innstilling: 1. Skolene i Trondheim skal ha en skoledag som gir god tid til undervisning, skolemåltid, fysisk

Detaljer

ORIENTERING OM RETTEN TIL

ORIENTERING OM RETTEN TIL Fylkesmannen i Østfold KLAGE PÅ KARAKTER Grunnskolen til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder

Detaljer

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Bakgrunn for Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller

Detaljer

Snakk med oss! Samtale og selvbestemmelse Livø Nyhus Mars 2014

Snakk med oss! Samtale og selvbestemmelse Livø Nyhus Mars 2014 Snakk med oss! Samtale og selvbestemmelse Livø Nyhus Mars 2014 Samtale og selvbestemmelse For å bestemme selv må en ha en stemme. For å ha en stemme må noen lytte Identifisere sine ønsker og gi uttrykk

Detaljer

EVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010

EVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010 EVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010 Våren 2007 ble det utformet felles utviklingsmål for Sigdalsskole. Alle interessegruppene i skolen; lærere, elever, rektoret, foreldre og politikere utformet

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen

Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt Høgskolelektor Ann M. Gustavsen Problemstilling Er atferdsproblemer i norsk skole stigende? Er norsk skole det skolesystemet i verden med mest

Detaljer

REFERAT FRA UTVALGSMØTE I Oslo KFU

REFERAT FRA UTVALGSMØTE I Oslo KFU Dato/tid: Torsdag 04. Februar 2016/ kl: 18.3020.30 Sted: Voksenopplæring, Svovelstikka 1 (Helsfyr), Møterommet ved kantine. Tilstede: Vickey Bonafede, Selje Lyngset, Erik Olsson, Kristin Nordseth, Attia

Detaljer

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen 1. Hvorfor meldte du deg på dette tilbudet? Tenkte det ville være lurt med litt ekstra hjelp

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et

Detaljer

Innledning. Kleppestø, januar 2014. Åge Rosnes Fagsjef skole

Innledning. Kleppestø, januar 2014. Åge Rosnes Fagsjef skole Innledning Forskning viser at de ulike «overgangene» gjennom utdanningsløpet til en elev kan være utfordrende. Viktigheten av gode overganger er også godt omtalt i NOU «Mangfold og mestring». I Fagavdeling

Detaljer

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.

Detaljer

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10. Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike

Detaljer

LUKE 1 den 1.desember 2010

LUKE 1 den 1.desember 2010 bla her etikk-julekalenderen 2010 Etter en idé fra Marit Sjørengen i Ringsaker kommune LUKE 1 den 1.desember 2010 For å åpne luken, klikk på den røde pilen i høyre hjørne. 1. desember En kollega er mer

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte for neste års 3. trinn Skoleåret 2016/17

Velkommen til informasjonsmøte for neste års 3. trinn Skoleåret 2016/17 Velkommen til informasjonsmøte for neste års 3. trinn Skoleåret 2016/17 Program Hva skjer på møtet: Informasjon om Bussing Organisering Oppstart Pedagogisk plattform Du kan stille spørsmål underveis eller

Detaljer

Unge i faresonen. Lyngdal. 23. september 2014 v/arne Klyve

Unge i faresonen. Lyngdal. 23. september 2014 v/arne Klyve Unge i faresonen Lyngdal 23. september 2014 v/arne Klyve Forebygging/folkehelse/ tidlig intervensjon Folkehelse Rådende ungdomsideal: Fremgang, synlighet og forbruk. Generasjon prestasjon Foreldre er viktige

Detaljer

Utviklingsplan 2015/16. Greveskogen videregående skole

Utviklingsplan 2015/16. Greveskogen videregående skole Utviklingsplan 2015/16 Greveskogen videregående skole Utviklingsmål 1: Øke andelen elever som fullfører og består ytterligere Tiltak: Videreføre arbeidet med å identifisere, kartlegge og følge opp elever

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer