LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

Transkript

1 LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor

2 Problemstillinger Hva kjennetegner LP-modellen som et skoleomfattende utviklingsarbeid? Hvilke resultater ser det ut til at arbeidet med LP-modellen gir i norske og danske skoler?

3 LP-modellen er et skoleomfattende forsknings- og utviklingsarbeid i Norge og Danmark Ansvar for utviklingsdelen I Norge: Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Lillegården kompetansesenter) I Danmark: Center for Vidensbaseret Pædagogisk Praksis (CViPP) ved University College Nordjylland Ansvar for evalueringen og den kvantitative forskningsdelen: Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

4 OM LP-MODELLEN

5 Fra strukturelle endringer til endringer i den pedagogiske praksisen Når lærere møter elever som sliter i skolen, er det enklest å endre på ytre eller organisatoriske forhold i skolen og i klassen. Strukturelle endringer er forholdsvis enkle å iverksette, men har liten effekt på læringsutbytte (Hattie, 2009). Det er lærerens daglige praksis som avgjør om elevene får et tilfredsstillende læringsutbytte (Hattie, 2012). Hattie uttrykker videre at vi trenger lærere som overveier og drøfter egen praksis i et systemorientert perspektiv og i lys av forskningsbasert kunnskap. Kilde: Thomas Nordahl: «Bedre læring for alle elever»

6 Teoretisk forankring Aktør perspektiv Kontekstuelt perspektiv Individ perspektiv System perspektiv

7 Perspektivendring Flere forskningsprosjekter dokumenterer gode resultater for skoler som: klarer å endre de ansattes perspektiv fra å lete etter hva som er galt med eleven, til å fokusere på hva de kan gjøre ved egen undervisningspraksis for å realisere de mulighetene elevene faktisk har. (Dufour & Marzano 2011, Levin 2008)

8 Analysemodellen Formulering av problemstilling og mål Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Lærerne skal selv velge strategier og tiltak, samt gjennomføre dette i praksis Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

9 Organiseringen av LP-arbeidet Prosjektperiode: 3 år Skoleomfattende Opplæring Fagdager Tekstgrunnlag / E - læring (med innlevering og tilbakemelding) Arbeid i lærergrupper (minimum 1 time annenhver uke, gruppestørrelse: 5-7 lærere) Refleksjon og samarbeidslæring Utvikling av egen praksis Observasjon Veiledning (PPT / PPR) Gjennomføring av kartleggingsundersøkelse og anvendelse av resultatene Alt kan gjennomføres på lærernes egen arbeidsplass

10 Kartleggingsundersøkelsen Om skolene skal få best mulig utbytte av skoleutvikling er det nødvendig å evaluere effekten av tiltakene både underveis og etter at prosjektet er avsluttet (Midthassel, Bru, Ertesvåg, & Roland, 2011). Første kartlegging (T1) ved oppstart. For å vise et bilde av situasjonen på skolen/e før arbeidet med LP-modellen starter. Andre kartlegging (T2) på slutten av prosjektperioden. For å se den endring/utvikling som har vært

11 RESULTATER

12 Informanter Undersøkelse Informanter Danske Norske Elever Klasselærere Lærere Elever Klasselærere Lærere

13 Effektstørrelser Hattie (2009) opererer med følgende effektstørrelser i sin metastudie: Under 0,20 st.av = Ingen effekt 0,20 0,40 = Liten effekt 0,40 0,60 = Moderat effekt Over 0,60 = Stor effekt Men det er viktig å presisere at Hattie bruker sine effektmål for å måle områder som er direkte knyttet til skolefaglige prestasjoner, og derfor kan disse kun brukes som veiledende i denne sammenhengen.

14 Elevskjema Faktor Norge DK Norge DK Trivsel 0,18 0,17 0,01 0,07 Undervisnings- og læringshemmende atferd 0,23 0,10-0,01 0 Utagerende atferd 0,17 0,14 0,05 0,03 Alvorlige atferdsproblemer 0,13 0,11 0,02 0 Relasjon mellom lærer og elev 0,16 0,12 0,15 0,09 Relasjon mellom elever (arb.miljø) 0,14 0,08 0,02 0,01 Relasjon mellom elever (sosialt) 0,15 0,11 0,07-0,02 Variasjon 0,12 0,07 0,05 0,06 Struktur 0,17 0-0,02 0,05 Oppmerksomhet og åpenhet 0,08 0,03 0 0,03

15 Kontaktlærerskjema Faktor Norge DK Norge DK Tilpasning til skolens normer 0,10 0,12 0,05 0,06 Selvkontroll 0,21 0,17 0,10 0,02 Selvhevdelse 0,19 0,17 0,14 0,08 Empati og rettferdighet 0,18 0,09 0,11 0,04 Innordning 0,11 0,18 0,14 0,05 Motivasjon og arbeidsinnsats 0,10 0,05 0,02 0,04 Skolefaglige prestasjoner 0,08 0,12 0,04-0,04 Karakterer 0,01 0,10 0,11 0,12

16 Lærerskjema Faktor Norge DK Norge DK Lærertrivsel 0,13 0,18 0,19 0,02 Lærersamarbeid 0,09 0,50 0,28 0,45 Relasjon mellom lærer og elev 0,17 0,21 0,35-0,02 Fysisk miljø 0,10 0,18 0,25 0,05 Variasjon 0,09 0,11 0,10 0,14 Ro og orden 0,12 0,08 0,07 0,12 Motivasjon og arbeidsinnsats 0,09 0,16 0,14 0,05 Håndtering av atferdsproblematikk 0,22 0,23 0,10 0,12

17 Skolens innsats avgjørende for skolens resultat Fullan (2003) hevder at selv om ideen er god og det er god kvalitet på programmet i et utviklingsprosjekt, betyr det allikevel bare 25 % av resultatet. De resterende 75 % vil avhenge av arbeidet. Det er store forskjeller mellom skolene både knyttet til endringsvilje og hvordan de planlegger og gjennomfører sine prosjekter (Short, Greer, & Melvin, 2001). Evalueringer av LP-modellen i grunnskoler viser at skolene som i størst grad følger modellens teoretiske og organisatoriske prinsipper gjennom regelmessig og systematisk arbeid, oppnår best resultater (Nordahl, Sunnevåg og Ottesen, 2009; Sunnevåg og Aasen, 2010; Aasen og Søby, 2011; Nordahl, Aasen og Sunnevåg, 2012) Konkret eksempel: «Trivselen» skole (Aasen og Søby, 2011)

18

19

20

21