Den naturlige skolesekken

Transkript

1 Den naturlige skolesekken og skolehager Eldri Scheie 1

2 Den naturlige skolesekken (DNS) Organisering Hva kjennetegner DNS Relasjoner til strategiplaner og læreplan Skolehager og DNS 2

3 Organisering av DNS Den naturlige skolesekken er et tiltak under to departementer: KD og MD Styres gjennom Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen er prosjektgjennomfører

4 Regionale kontakter Regionale kontakter knyttet til Høgskolene Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Telemark Veilede skolene i sin region og invitere til nettverkssamlinger og praksisbesøk.

5 Referansegruppe for eksterne aktører -Bruk av lokale ressursmiljøer Norges naturvernforbund Friluftrådenes landsforbund Norsk leirskoleforening Hamar naturskole Den norske turistforening Norges jeger- og Fiskeforbund Skogbrukets kursinstitutt Miljøagentene Nordland Nasjonalparksenter Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Utdanningsforbundet Høgskolen i Bodø (pilotfylke) Lutvann skole (pilotskole) 5

6 Referansegruppens rolle Legge til rette ressurser (materiell, kurs, veiledning) som skoler kan benytte i planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg innen DNS Bidra til at ressurser fra ulike organisasjoner blir godt samordnet Bistå skoler som søker faglig støtte i utviklingen og gjennomføringen av undervisningsopplegg innen DNS 6

7 Den naturlige skolesekken skal gjennom denne satsingen Bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om natur og samfunn Medvirke til økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnopplæringen Fremme utdanning om og for bærekraftig utvikling på ulike områder lokalt og globalt 7

8 Den naturlige skolesekken skal Stimulere til å bruke skolens nærmiljø som ressurs i opplæringen Krav til flerfaglighet (regifag og tverrfaglighet) Stimulere til lokalt samarbeid med lag og foreninger, ressurspersoner, offentlige etater, bedrifter etc. Være læreplanbasert: Generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag 8

9 Revidert strategiplan for utdanning for bærekraftig utvikling: om.. og for.. Elevene har reell medvirkning innenfor opplæring for bærekraftig utvikling som er opplevelses- og erfaringsbasert, handlingsrettet og som gir faglig fordypning. Videre skal opplæringen være tilpasset til den enkelte skole og elevenes nærmiljø. Samarbeid med andre lokale aktører om reelle problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling er derfor sentralt i utdanning for bærekraftig utvikling.

10 Strategi for styrking av realfag Praktisk opplæring i realfagene Begreper i realfag er i utgangspunktet abstrakte. Det blir derfor viktig å konkretisere begrepene for å gi elevene mulighet for forståelse på sitt nivå. Det betyr at opplæringen i realfag i tilstrekkelig grad må være praksisorientert for at eleven skal lære. Henter eksempler fra Den naturlige skolesekken

11 St.melding nr 22: Ungdomstrinnet Motivasjon - Mestring Muligheter Opplæringen skal bli mer variert og ta i bruk et større spekter av læringsarenaer, slik at flere elever får større utbytte av skoletiden En praktisk og variert opplæring En utfordrende opplæring En relevant opplæring

12 Begrunnelser for uteundervisning Får koblet det konkrete med det teoretiske MOTIVASJON Det styrker elevers indre motivasjon for læring Gir førstehåndserfaringer i autentiske miljø Lettere å se relevansen av skolefaget Balanserer elev lærer forholdet Mindre autoritært, mer balansert Bryter sosiale mønstre Stille elever blir mer aktive og deltakende i undervisningen, og Det styrker elevers språkferdigheter Bygger både eksplisitt og implisitt kunnskap Godt utgangspunkt for at læring skjer 12 Frøyland, M (2010): Mange erfaringer i mange rom. Variert undervisning i klasserom, museum og naturen. Abstrakt forlag.

13 Den vi kan sette ord på Den tause Eksplisitt og implisitt kunnskap Teoretisk kunnskap og erfaringsbasert kunnskap lagres ulike steder i hjernen Den erfaringsbaserte kunnskapen Bruker vi til daglig den første vi tyr til Er mer hardfør Er ofte styrt av følelser og motivasjon Lagres som bilder av situasjonen- konteksten er derfor viktig Skolen gir oss fakta og teorier (ofte løsrevet fra sammenheng) eksplisitt kunnskap Livet utenfor skolen gir oss erfaringer satt i sammenheng implisitt kunnskap Vi behøver både eksplisitt og implisitt kunnskap for å forstå UT av klasserommet Utfordring til skolen er å koble eksplisitt og implisitt erfaring Bjørklund, 2008: Från novis till Expert Doktoravhandling fra Lindkjøpings universitet

14 Men å skifte læringsrom forutsetter grundig forarbeid og etterarbeid at elevene er aktive deltakere dvs mer enn ekskursjon, mer enn tur eller besøk før sommerferien Lærere lar det ofte være, (Merethe Frøyland, UTVIDede læringsrom 1. nov 2011) 14

15 Læreres motargumenter For dyrt For mye tid For lite læringsutbytte - kun et stunt Vanskelig å evaluere Utfordrer forholdet mellom lærer og elev krevende å innarbeide nye rutiner Frøyland, M (2011): Hvorfor uteundervisning? Naturfag nr 2,

16 DNS kan tilføre skolene Midler Til frikjøp for å planlegge og utarbeide undervisningsopplegg Til frikjøp for å opprette samarbeid med eksterne samarbeidspartnere Til kompetanseheving innen konkrete skoleprosjekter Til utstyr Nettverkssamlinger Veiledning gjennom regionale nettverk ved høgskoler Teoretisk påfyll innenfor perspektivene Tid til samarbeid innenfor skoleprosjektet Samarbeid og erfaringsutveksling med andre skoler 16

17 Potensiale i Den naturlige skolesekken Legge til rette for kompetanseutvikling i den enkelt e skole (skoleutvikling) Bidra til å implementere viktige sider ved Kunnskapsløftet Bidra til å planlegge og gjennomføre undervisning for bærekraftig utvikling Gi elevene en mer praktisk tilrettelagt undervisning og gi rom for større variasjon i metodevalg Kan bidra til å realisere sider ved realfagsatsingen i skolen 17

18 Skolehager og DNS Ekstra bevilgning på kr for styrke arbeidet med skolehager i Den naturlige skolesekken Oppdraget Spre kunnskap om skolehagevirksomhet Spre ideer for skolehagearbeid

19 Skolehager og DNS Naturfagsenteret har innledet et samarbeid med flere kompetansemiljøer på området. Etablere en arbeidsgruppe/ ressursgruppe rundt skolehager som kan gi kompetanse og retning til arbeidet Sette opp en strategi for arbeidet

20 Skolehager og DNS Gjennom ny utlysning til skoler foreslås det toårige temaprosjekter. Skolehager foreslås som tema Etablering, kompetanseheving etc Videreutvikling av eksiterende skolehager? Kan vurdere tettere samarbeid med lokale samarbeidspartnere Kan få til samarbeid og undersøkelser i relevante sammenhenger som er nyttige for andre. Dette kan gi større læringsutbytte for elevene. Samarbeidet bør ha kontinuitet og være jevnlig.