Utviklingsarbeid på arbeidsplassen. Fagkonferanse «Kompetanse for mangfold» Trond Lekang
|
|
- Ester Nygaard
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagkonferanse «Kompetanse for mangfold» Trond Lekang
2 Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og det å oversette gode ideer Se på likhetstrekk mellom ulike utviklingsprosjekt Skape interesse for utviklingsverktøy Mål for økta
3 Kompetanse for mangfold Rektor Mimi Bjerkestrand ved Slettebakken skole forteller at de blinket ut tre satsingsområder for Kompetanse for mangfold: Foreldrekommunikasjon/samarbeid, Overgang barnehage/skole og Å lære norsk som andrespråk. Kompetansehevingen skjer gjennom en rekke foredrag og samlinger som er planlagt i samarbeid med høgskolen. Vi som jobber i skolen, har hele tiden behov for kompetanseheving innenfor det minoritetsspråklige og flerkulturelle området. Dette prosjektet gir oss muligheten til å forstå og bearbeide egne holdninger, og til å utfordre hverandres holdninger, sier rektor Bjerkestrand. Barnehagen og skolen bør i samarbeid med kommuneleddet og høgskolen utvikle problemstilling som blir fokusområdet på kompetansehevinga på barnehagen/skolen
4 Læring skjer begge veier Jeg tror det skjer noe når vi i høgskolen går ut for å møte behovene i barnehager og skoler. Det er spennende å bryte en geografisk barriere. Det er mange ved høgskolen i Bergen som gjerne vil bidra, sier Orseth (HiB). Det er barnehager og skoler som bestiller kompetanse fra høgskolen, men læringen går begge veier. Underveis i satsingen har det spesielt vært spørsmål om kompetanseheving innen foreldresamarbeid, språkopplæring og intern samhandling blant personalet.
5 Profesjonell kompetanse (Dale 2001; St. meld. 11 ( )) Profesjonell kompetanse betyr å reflektere kritisk over egen og barnehagens/skolens praksis, og være bevisst hvordan tradisjon og kultur har påvirket rutiner, tradisjoner og tenkning kunne begrunne gyldigheten til avgjørelser og valg som tas og argumentere faglig/pedagogisk for egne synspunkt sette seg inn i ny forskning og delta aktivt med å videreutvikle og fornye egen og barnehagens/skolens praksis
6 Å være profesjonell I dag brukes ordet profesjonell også som et adjektiv, når vi vil fortelle at noen er dyktig ut over det gjennomsnittlige. Han håndterte situasjonen profesjonelt, forteller at personen framviste ferdigheter som vi ikke forventer av hvem som helst. Det knyttes med andre ord forventninger om kompetansenivå til den som er profesjonsutøver. Det forventes å ha profesjonell kunnskap.
7 Lærernes profesjonelle arbeid Tre kjennetegn ved lærernes profesjon (Maustehagen, 2015): Bygger på vitenskaplig kunnskap Har autonomi i yrkesutøvelsen Spesielt ansvar og mandat Nye forventninger til lærerprofesjonen tilsier en kollektiv tenkning i barnehagen og skolen.
8 Lærernes kunnskap Beskrives ofte som erfaringsbasert og taus enn å være teoretisk (Eraut, 2010; Mausethhagen, 2015) Det betyr at lærernes praksis baseres på erfaringer som lærer og mindre på forskning og pedagogiske teorier Fagspråket til lærerne må tydeliggjøres Oppmerksomhet omkring det å begrunne praksis Når lærere behersker både det faglige og relasjonelle, trives barna/elevene og får gode resultater (Nordenbo, 2008; Hattie, 2009)
9 Profesjon og organisasjonskultur «Det ser ut til å være en svakt utviklet organisasjonskultur i norsk skole. Det er en tendens til å betrakte både den daglige undervisningen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar.»
10 Hva er skolebasert kompetanseutvikling? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Utdanningsdirektoratets definisjon Rammeverk for skolebasert kompetanseheving, s. 6
11 Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse
12 Udir - Skolebasert kompetanseutvikling Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskningen viser også at det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, og slik jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger. Forbedring av undervisningen bør dessuten bygge på forskningsbasert kunnskap, direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og ny erkjennelse. Den forskningsbaserte kunnskapen må sees i sammenheng med lærernes egne erfaringer og kjennskap til elevene. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det blir skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium,og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen.
13 UiNs rolle i UiU Faglig støtte for skoler og skoleeiere for å vurdere utviklingsbehov og retning på utviklingsarbeidet Tilrettelegge for faglig refleksjon hvor skoleledere og lærere deltar for å forløse kunnskap i personalet og tilføre relevant forskningsbasert kunnskap innenfor det tema det arbeides med. Samhandlingen mellom UiN og skolene skal skape kreativ spenning for å utvikle organisasjonen videre Bjørnsrud m.fl (2014)
14 «UiU, en gavepakke for ungdomstrinnet» Lærerne gir et klart uttrykk for at de ønsker å dele erfaringer på grunnlag av observasjoner i hverandres klasserom. Dersom observasjoner og refleksjoner skal bli en del av den hverdagslige praksisen i skolen, kreves det imidlertid at det legges til rette for dette fra skoleledelsen. Studien viser at allerede eksisterende kunnskap i skolene må bevisstgjøres, fremheves og gjøres eksplisitt. Udir, 2013
15 «En gavepakke for ungdomstrinnet2» I perioden fram til skoleåret 2013/2014 ble tiltakene under satsingsområdene utviklet og utprøvd i et utvalg pilotskoler. Erfaringene ble evaluert av en forskergruppe fra NTNU (Postholm mfl, 2013). Evalueringen viste store ulikheter (1) mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få til varige forbedringer (2) når det gjelder rektorenes ledelse (3)i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøer, (4) innad i lærerpersonalet. Et hovedfunn i evalueringen er at kompetanseutvikling i form av kurs alene ikke er nok til å få bærekraftige forandringer i undervisningen som kan forbedre elevenes læring. Skal vi forklare hvorfor noen skoler (ifølge lærerne) har utviklet seg mer enn andre, må vi søke den forklaringen i forhold rundt måten som lærerne arbeider og underviser på og hvordan dette arbeidet er organisert på skolenivå.
16 Lærernes dyktighet «Du er ikke dyktig hvis du ikke kan bruke dyktigheten din til å gjøre andre dyktige!«nils Arne Eggen
17 Idealog vi arbeider med utfordringer Idealog -hver deltaker skriver ned sin problemstilling/utfordring i forhold til tema. Etter en gitt tid sender du din lapp til den som sitter ved din høyre side. Selv mottar du en lapp fra den som sitter ved din venstre side. Dette gjentas tre ganger til du sitter med lappen du startet med. Idealog er en variant av en metode som kalles brainwrite. Det finnes flere avarter av denne metoden hvor hovedprinsippet er å bygge videre på andres ideer, og gjennom dette skape nye forslag til løsninger på utfordringer. Praktisk oppgave
18 Oversettelsesmetaforen (Lund 2012) Organisasjonsutvikling handler om å pakke ut ideer Flere og flere ideer treffer barnehagen og skolen, hurtigere og hurtigere Translatørkompetansen stadig viktigere Dårlig oversetterarbeid er ofte årsak til dårlig lokalt utviklingsarbeid Ledernettverk pulje 3 Lofoten/Vesterålen
19 «Oversette» og skape sammenhenger «Oversette», sette det i sammenheng med kjerneaktivitetene Synliggjøre sammenhengene med andre utviklingsområder, mål og verdier Konkretisere, operasjonalisere, «hva betyr dette for oss?» Skape troverdighet gjennom legitimitet, begrunnelser, gode argumenter Involvere, gjøre delaktig, gi eierskap, bygge kollektivt
20 Røvik mener at vi må tenke nytt når reformer skal iverksettes. Ledelsen må i tillegg ha grundig kjennskap til og respekt for den kunnskapen som allerede finnes i barnehagen/skolen. En dyktig oversetter har mot til å trekke litt fra og legge litt til reformideen. Vi ser at behovet for oversetterkompetanse har økt dramatisk. Den gode oversetter bør ha inngående kjennskap til reformideen. Personen må også kjenne til konteksten den skal oversettes til. Eiere bør dessuten minne seg selv på at ideer må modnes. Reformer Ledernettverk pulje 3 Lofoten/Vesterålen
21 Figur 10. Læringssituasjoner i hverdagen Mellom det trygge og velkjente og det uvanlige og utrygge
22 Varig utviklingsarbeid - We do pilot projects - We decleare them a success - We stop doing them - We start another project Ben Levin (2012)
23 Komfortable soner og læringssoner I læringssonene utforsker vi nye muligheter og hvordan vi kan lære, alene og sammen med andre I de komfortable sonene holder vi oss til våre etablerte mønstre Irgens 2008: Figur 11. Komfortable soner, læringssoner, hasardiøse soner og selvutslettende soner
24 Enkeltkretslæring Enkeltkretslæring er en justering av det vil allerede holder på med, for eksempel en tilpasning av det undervisningsprogrammet vi har startet eller den planen vi har begynt å arbeide etter. Vi er på rett vei, alt vi trenger å gjøre er å justere kursen litt, endre på målsettingene i planen vår, sette sammen arbeidsgruppen litt annerledes eller sørge for at maskinen som produserer feil får en ny del. Figur 32. Enkelkretslæring (etter Argyris, 1990)
25 Dobbeltkretslæring Dobbeltkretslæring en ekstra krets tilbake: Vi undersøker forutsetningene og gjør eventuelt noe med dem. Dobbeltkretslæring stoppes ofte av forsvarsmekanismer som vi selv tar i bruk (stoppskiltet i figuren).
26 Ringstadbekkrysset Hva var bra? - Lærerne satte stor pris på blikk utenfra som gav verdifulle tilbakemeldinger - Det var konkret og profesjonelle tilbakemeldinger - Akvariemetoden ble positivt opplevd på teammøtene. Viktig for å skape positivt engasjement om metoden hos mange!! Hvorfor? - Dyktige aktører som alle var positivt innstilt - En naturlig del av skolens utviklingsarbeid som fokuserer på å styrke undervisninga elevenes læring Hva kan bli bedre? Muligheten for å kunne gjøre dette systematisk Hvordan? Avtale om årlige besøk..?
27
28 Evaluering av målene for økta Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og det å oversette gode ideer Se på likhetstrekk mellom ulike utviklingsprosjekt Skape interesse for utviklingsverktøy
Utviklingsarbeid på arbeidsplassen
Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling
Ungdomstrinn i utvikling Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling 24.11.15 Skolebasert kompetanseutvikling Et paradigmeskifte i norsk skoleutvikling Skolebasert kompetanseutvikling
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerKollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1
Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerSKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST
SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerVivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13
Vivi Bjelke, vbj@udir.no Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13 Internasjonal lærdom om vellykket endring Innholdssiden: 1. Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2. Vurdere
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerLANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje
LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerSkoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang
Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15
Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid
Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerArbeid i lærende nettverk
Arbeid i lærende nettverk Ressurslærersamling pulje 2 UiU 11.09.2014 Læring skjer ofte i gapet mellom ulikheter i nettverk Nils Ole Nilsen, UiN Mål for økta Felles forståelse for lærende nettverk Hva innebærer
Detaljer«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse
«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015 MÅL FOR SATSINGEN Utvikle skolens praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet Opplæringen
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerRealfagskommuner,
Realfagskommuner, 27.09. 2016 Kompetanseoverføring fra nettverk til barnehage/skole -hvordan kan nettverkene bidra til sammenheng i utviklingsarbeidet? -erfaringer på tvers av kommuner Torbjørn Lund, Universitetet
DetaljerVurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013
Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8
DetaljerRapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere
Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere Avsender: Utdanningsdirektoratet 1. MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Hvilke hovedmål har skolen(e) hatt for utviklingsarbeidet i satsingsperioden?
Detaljeramk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar
amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre
DetaljerNasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis
Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal
DetaljerMelding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing
Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Fagkonferanse for UH-sektoren, Oslo 12.-13. november 2012 Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?
DetaljerOppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013
Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerOrganisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling
Organisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling Utdanningsdirektoratet: «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansa;e, deltar
DetaljerHonningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-2017 Møte med regionkontaktene 28.05.2013 Oppvekst- og utdanningsavdelinga v/liv Marie Opstad 1 Målet med satsinga Tre sentrale tiltak: Skolebasert kompetanseutvikling: Klasseledelse
DetaljerDekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
Dekom Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S «Skal vi snakke om det?» s2 Hva er? Hva er Dekom? - Tilførsel av kompetanse og ressurser til å gjennomføre
DetaljerImplementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre
DetaljerRealfagsstrategi Trones skole
Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerHvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl
Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,
DetaljerDet nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.
Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling 2012-2017 Henning Fjørtoft NTNU Innhold Organisasjonslæring Ungdomstrinnsatsningen Mer variert, praktisk, relevant, motiverende og utfordrende undervisning 21 UH-institusjoner
DetaljerVurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
DetaljerLokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier
Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk
DetaljerSammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
DetaljerHandlingsplan for grunnskolen 2013-2015
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»
DetaljerLÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER. NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen
LÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen Kompetanse for mangfold 2013-2017 Barnehage- og skolebasert etterutdanning fra høsten 2013 Etterutdanning for ansatte
DetaljerDialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU
Dialogbasert ledelse Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU Profesjonelle Lærings Felleskap Felles visjoner og verdier fokusert mot elevens utvikling
DetaljerKommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport
Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,
DetaljerEIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerEvalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre
Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering ordningen med - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre ekstern skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli
DetaljerHvordan møte barn med psykososiale utfordringer? Et pilotprosjekt for skoleåret 2017/2018
Hvordan møte barn med psykososiale utfordringer? Et pilotprosjekt for skoleåret 2017/2018 Samarbeidet Barnehageenheten & Mandal PPT Faste samarbeidsmøter med Barnehageenheten, spesialpedagogisk team og
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerHamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig
Hamar Åpen Modig På Hel Ajer - et godt sted å være, et godt sted å lære for alle Rektor Sølvi Aas Hallem Ressurslærer Kirsti Eide Nyhus Hvem er vi? - 360 elever 120 elever på hvert trinn to team à 60 elever
DetaljerKS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS
KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune
DetaljerJens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND
Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets
DetaljerFra tribune til midtbane. Skolevandring
Fra tribune til midtbane Skolevandring Fra tribune til midtbane "Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl! Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!" Program
DetaljerArbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø
Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerLæringsmiljøprosjektet
Læringsmiljøprosjektet Et prosjekt som er målrettet mot mobbing. Sven Eirik Nilssen, prosjektleder Udir.. En kollektiv skole er en beskyttelsesfaktor for elevene! Rektor må tydelig peke ut retningen for
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.
DetaljerSamarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1
Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet
Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør
Detaljer