Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Transkript

1 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl

2 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser og tiltak. Dette er spørsmål det må være vesentlig å stille i pedagogisk praksis der en søker å påvirke barn og unge sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Ut fra et forskningsmessig ståsted er det i dag godt dokumentert at noen tilnærminger til og strategier i undervisning og pedagogiske aktiviteter gir bedre læringsresultater enn andre. Denne type evidensbaserte forskning som i dag eksisterer i et stort omfang, bør gi føringer for hvordan læreren skal arbeide. Forskningsbasert kunnskapen bør ligge til grunn for alt arbeid som gjøres i Kultur for læring

3 Oversettelse av forskningsbasert kunnskap til praksis Det er imidlertid en lang vei fra forskningsbasert kunnskap til pedagogisk praksis, og denne veien er ikke nødvendigvis lineær, enkelt og rasjonell. Det er behov for en oversettelse eller kobling av forskningsbasert forskning til pedagogisk praksis. Dette kan gjøres gjennom en interaktiv modell der forskningsbasert kunnskap møter de profesjonelles erfaringer og også forskere møter ansatte i skoler. Lærere bør i fellesskap sette seg inn i og drøfte den forskningsbaserte kunnskapen opp mot egen praksis profesjonelle lærefellesskap, kollektiv kompetanseutvikling

4 En forskningsbasert pedagogisk praksis Overordnet forankring Lærerens/skolelederens autonomi Lærerens kunnskapsgrunnlag Ledelse og styringsprinsipper Endringsarbeid og kompetanseutvikling Skoleledelse og pedagogisk praksis er forankret i kunnskap om hva som har effekt på elevenes læring En kunnskapsbasert ramme for valg av metoder og strategier, ikke kun subjektivt skjønn Forskningsbasert kunnskap og oversettelse/kobling av denne kunnskapen til praksis Instruerende læringsorientert ledelse med fokus på mål og resultatoppfølging tilknyttet elevenes læring Samarbeid, profesjonelle læringsfellesskap der praksis drøftes, kollektiv kompetanseutvikling Politikk Avstand mellom politikkutforming og pedagogisk praksis

5 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres, nasjonale prøver og grunnskolepoeng. Bedre gjennomstrømming i videregående opplæring, fullført og bestått. Et forpliktende samarbeid mellom aktørene utdanningsfeltet Et viktig delmål vil være å redusere den sosiale og kjønnsmessige variasjonen i skoleresultater i fylket.

6 Utdanningskultur og skolekvalitet Utdanningskultur Skolekvalitet

7 Følgende satsingsområder ligger inne i søknaden: 1. Oppvekstforum nettverk i Hedmark 2. Et intervensjonsprosjekt der det skal prøves ut forskningsbasert kunnskap om effektiv undervisning. Her trenger vi kommuner og skoler. 3. Etablering av systematisk databasert forbedringsarbeid gjennom analyse av resultater på ulike kartleggingsundersøkelser. Etablering av en egen portal for kommuner og skoler i Hedmark. 4. Digitalisert presentasjon av forskningsbasert kunnskap for anvendelse i pedagogisk praksis. Modell etter nettressurser i Storbritannia og New Zealand. 5. Mastergrad i utdanningsledelse

8 Overordnede prinsipper - intervensjonsprosjekt Lærere og skoleledere skal: Kjenne elevenes tidligere læring det skal brukes data aktivt som grunnlag for undervisning Være eksplisitte for elevene om hva som skal læres feedbackorientert tilnærming Velge strategier, metoder og tilnærmingsmåter som hensiktsmessige og har evidens. Finne den rette balansen mellom overflatelæring og dybdelæring Ha høye og realistiske forventinger til elevene, aldri akseptere at de bare gjør sitt beste. Ha en evalueringsholdning; evaluere virkninger av egen undervisning og fremme forbedringer i undervisningen. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

9 Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap (evidens) Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

10 Fra: Jeg synes og vi pleier Til: Jeg vet og det virker Senter for praksisrettet utdanningsforskning

11 Evidens og kontekst rammeverk for overgang fra evidens til praksis Evidens Sterk Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning

12 Rammeverk for overgang fra evidens til praksis Med evidens menes her institusjonens innstilling til og anvendelse av evidensbasert kunnskap. En privatisert institusjon med stor metodefrihet og der den enkelte har stor tillit til egne erfaringer, vil innebære svært svak evidensorientering. Kontekst forholder seg til institusjonens kjennskap til egen kultur, praksis og resultater. Lite kunnskap om egen praksis og barn og unge sin utvikling og læring på egen institusjon, vil være svak kontekstorientering. Her vil sterk kjennskap til egen kontekst ofte kreve kartlegging av institusjonens praksis og resultater. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

13 Evidens og kontekst rammeverk for overgang fra evidens til praksis Evidens Sterk Ideelt for forbedringsarbeid Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning

14 Kartlegging og bruk av data kunnskap om egen kontekst I forbedringsarbeid er nødvendig med kartlegging og bruk av data. Det er to grunnleggende forhold som bør kartlegges Resultater tilknyttet barn og unge sin læring og utvikling Undervisning og læringsmiljø Data i dag er ny praksis i morgen Data gjøres tilgjengelig for skoleledere, lærere, elever, foreldre Data analyseres og intervensjoner iverksettes på bakgrunn av tilgjengelige data

15 Databasert forbedring og pedagogisk analyse Lærere og skoleledere trenger kompetanse i forstå og anvende ulike kartleggingsresultater. Det bør anvendes en pedagogisk analyse av data som bidrar til at de tiltak som iverksettes har sannsynlighet for å realisere ønskede målsettinger. SePU videreutvikler nå en modell for pedagogiskanalyse som vi vil tilby kommuner og skoler i Hedmark.

16 Nottingham/Hattie 2013

17 Nottingham/Hattie 2013