Fra tribune til midtbane. Skolevandring

Transkript

1 Fra tribune til midtbane Skolevandring

2 Fra tribune til midtbane "Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl! Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!"

3 Program Walk Your School ved Lundamo skole og barnehage Sentrale funn i masterstudiet ved NTNU

4 Lundamo Anders Lehn - virksomhetsleder Oppvekstsenter vi venter på nytt bygg Skole Barnehage Admin: Virksomhetsleder, fagleder i skole og barnehage, daglig leder SFO

5 Hva vil vi oppnå med WYS?

6 Hva vil vi oppnå med WYS?

7 Hva vil vi oppnå med WYS?

8 Hva vil vi oppnå med WYS på Lundamo? Utvikle system med god struktur på direkte, pedagogisk ledelse. Skape felles pedagogisk bevissthet om hva som gir økt lek- og læringsutbytte. Øke erkjennelsen på hva som fungerer godt i møtet med barna (glansbildet) Overføre og videreutvikle god klasse- og gruppeledelse og metodikk som legger grunnlaget for gode lek- og læringssituasjoner, forutsigbarhet og trygghet i et nytt og moderne bygg.

9 Hva vil vi oppnå med WYS på Lundamo? Virksomheten totalt sett: 1) Fokus på direkte pedagogisk ledelse i alle enheter. Veiledning og utvikling av den enkelte - og hele kollegiet. 2) WYSK som metode for organisasjonsutvikling og kollektive prosesser

10 Hva vil vi oppnå med WYS? St. mld. 30 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det daglige, til bevissthet og refleksjon over læringsstrategier, til nettverksbygging og teamarbeid St.mld. 31 Skoler som oppnår spesielt gode resultater, innehar en tradisjon for en felles skolekultur hvor både lærerne og ledelsen jobber mot felles mål St.mld. 41 Styrer har ansvar for å lede hele barnehagens virksomhet og har en viktig rolle for oppfølging av det pedagogiske arbeidet E. Irgens Kollektiv satsing er viktig for at den enkelte lærer skal utvikle seg som leder og autoritet i klassen. Kollektivt orientert personale er best i alt! Black& Williams og Blasè & Blasè Pedagogisk ledelse har betydning for elevenes læring.

11 Hva vil vi oppnå med WYS? St. mld. 30 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det daglige, til bevissthet og refleksjon over læringsstrategier, til nettverksbygging og teamarbeid St.mld. 31 Skoler som oppnår spesielt gode resultater, innehar en tradisjon for en felles skolekultur hvor både lærerne og ledelsen jobber mot felles mål St.mld. 41 Styrer har ansvar for å lede hele barnehagens virksomhet og har en viktig rolle for oppfølging av det pedagogiske arbeidet E. Irgens Kollektiv satsing er viktig for at den enkelte lærer skal utvikle seg som leder og autoritet i klassen. Kollektivt orientert personale er best i alt! Black& Williams og Blasè & Blasè Pedagogisk ledelse har betydning for elevenes læring.

12 Hva vil vi oppnå med WYSK? Walk Your School & Kindergarden

13 Hva vil vi oppnå med WYSK? "I Rosenborg har du ansvar for din enhet, men tar ansvar for helheten."

14 Organisering

15 Journalføring

16 Fokusområder VOKSENROLLEN Gruppeledelse/ klasseledelse

17 Framdrift - system

18 Framdrift - system Grunnlaget Forutsetningene for å lykkes

19 Forutsetninger Legalitet Den autoritet lederen har gjennom formell posisjon Legitimitet Den tillit lederen har gjennom faglig-pedagogisk dyktighet, lederegenskaper og personlige egenskaper Felles språk og oppfatning av hva som er bra Aksept og forståelse for at pedagogisk ledelse er viktig Balanse mellom myke og harde ledelseselementer mellom støtte/ hjelpe og krav. Kjennskap til pedagogenes praksis/ hverdag OG

20 Framdrift Mars WYSK Hva - hvordan hvorfor Juni

21 Hva Metode for direkte, pedagogisk ledelse Hvorfor Nasjonale føringer i Stortingsmeldinger og Opplæringslov for rektors oppgaver Kunnskapsløftets krav Lærende organisasjoner Forskning rektors betydning Kommunestyrets vedtak jfr Helhetlig system for skolevurdering. Hvordan Erfaring fra ande skoler Utvikling av egen måte å gjør det på.

22 Framdrift Mars Spørsmål til refleksjon og erkjennelse Juni

23 Glansbildet med spørsmålsguide "I Rosenborg skal du først og fremst få lov til å bli bedre der du er god fra før."

24 Hvilke WYSK-elementer har vi allerede i dag? Ståstedsanalyse i en forberedelsesproses : Leders ukentlige uformelle vandringer i praksisfellesskapet for helhetlig overblikk Leders vandring på its learning/ dokumenter Skolens felles plattform Felles strukturer, systemer og rutiner på plass Arbeid med felles satsningsområder m/ rapportering Delegering og myndiggjøring Rektors deltakelse i problemløsning Spontane pedagogisk diskusjoner med trinn/ lærere Bestilte observasjoner Deltakelse i veiledning av trinn Leders delaktighet og ansvar i enkelt-prosjekte Gjennomfører trinnsamtaler Medarbeidersamtaler. Deltakelse i veiledning av trinn (etter forespørsel) Deltakelse i ansvarsgrupper Foreldremøter kommunikasjon med foreldre

25 Glansbildet med spørsmålsguide Skolen/ SFO

26 Barnehagen Glansbildet med spørsmålsguide

27 Framdrift Mars Glansbilde, ståstedsanalyse. Erkjennelse hva vi er gode på! Juni

28 Glansbilde fra team 1, team 2, SFO og barnehagen: Erkjennelse på hva vi er gode på.

29 Framdrift Mars Organisasjonslæring/ utvikling Kollektive prosesser Fastsetting av fokusområde runde 1 Juni

30 Fokusområder VOKSENROLLEN Gruppeledelse/ klasseledelse

31 Fokusområder VOKSENROLLEN Gruppeledelse/ klasseledelse

32 Framdrift Mars 1. runde med Observasjoner. GOD PRAKSIS - Gjennomføre innsamling av data slik som du pleier å vandre rundt og se. - Alternativt kunne ha vært å drøftet først på team. Juni

33 Framdrift Observasjonen i klassene med tema oppstart av dag og time/økt Forutsetninger - Rektors generelle synlighet i praksisfeltet - Snakke med de ansatte om hvordan rektors tilstedeværelse må være - Tidspunkt for observasjoner - Varighet Alle kan ikke bli like gode, men alle i prestasjonsgruppa må ville bidra med sine iboende egenskaper, som så blir til ferdigheter, til fellesskapets beste

34 Framdrift Mars Individuell tilbakemelding. Positivt fokus Juni

35 Individuelle tilbakemeldinger i et kollektivt perspektiv

36 Framdrift Mars Organisasjonslæring/ utvikling Kollektive prosesser Juni

37 Utvikling i et kollektivt perspektiv Gode kollektiv er altså summen av gode enkeltindivider. Nils Arne Eggen Et kollektiv orientert personale og en god skoleorganisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø som igjen understøtter god læring hos elevene Eirik Irgens (HiNT)

38 Framdrift Mars Juni Utvikling av Kvalitetskjennetegn

39

40

41

42

43 Runde 2

44

45

46

47 Hva har vi oppnådd så langt? 1) Betydningen av ledelsens involvering og vektlegging av lærende organisasjoner 2) Fokus på direkte pedagogisk ledelse i alle enheter. Veiledning og utvikling individuelt og kollektivt 3) Rektors kjennskap til de ansattes pedagogiske kompetanse elevgruppen helhetlig inntrykk m.m 4) WYSK som metode for organisasjonsutvikling og kollektive prosesser

48 Aktiviteter satt i system Noen sentrale funn i mastergradsarbeidet ved NTNU

49 Aktiviteter satt i system Utviklingsprosesser der både individuelle og sosiale nivå er Sammenvevde Læring er noe som følger av aktivitet. Fokuset blir satt på den menneskelige virksomhet, der menneskelige aktiviteter etableres og videreutvikles gjennom samspill mellom aktørene og deres omgivelser (Haug 2002)

50 Lehn (2009) fritt etter: Engström (1987) Postholm (2005) Aktiviteter satt i system

51 Observasjoner/ Deltakelse Stortingsmeldingene observasjon et naturlig resultat Lærerne har tydelige forventninger til skoleledelsens synlighet og vandring i praksisfeltet Rektorene har også en forventning til seg selv, med økt trykk på pedagogisk ledelse og herav mer synlighet overfor de ansatte: Mine observasjoner som rektor danner grunnlaget for veiledningene og Skaffer meg legitimitet i personalet for å løfte ting frem med konstruktivt blikk.

52 Observatør Forventinger til rektors synlighet gjennom å vandre uformelt rundt for å ta pulsen på skolen. Dersom jeg hadde visst at rektor også var sterkt involvert i skolevandringen, gikk rundt og samarbeidet med de andre i ledergruppen, så har det ikke noe å si at ikke jeg får besøk av akkurat rektor. Rektors deltakelse i det direkte, pedagogiske arbeidet, har betydning for elevenes læring. (Blasè & Blasè, 1998; Southworth, 2002; Leithwood & Riehl, 2005)

53 Observatør En rektor kan neppe kan tjene alle forventingene som stilles. Skolen kan med fordel sette sammen et lederteam hvor alle de ulike rollefunksjonene blir ivaretatt. Rektor kommenterte: Graden av synlighet vil nok variere med hensynt til skolens størrelse. Det vil derfor være helt naturlig at skolevandringen fordeles mellom flere av medlemmene i ledergruppen.

54 Observasjonskriterier For meg blir det litt tryggere å se momentlistene som det skal observeres etter. Vi har også vært med på å komme med andre kriterier som skulle være med. Rektorene ser det som en fordel at det er kjente kriterier som er utarbeidet på lokalt nivå: Når jeg skal gå inn og observere må jeg sette ting i et system i forhold til det jeg ser etter, og med tanke på de tilbakemeldinger jeg har mottatt.

55 Observasjonskriterier I den amerikanske modellen er det fast, allmenne kriterier Elevenes oppmerksomhet på timens aktivitet Hvilket fagstoff formidles. Hvilken metodikk bruker læreren Walk-the-walls, hvilke konkrete resultater av læringsarbeidet er synlig i klasserommet? Helse og sikkerhetsfaktorer Er dette hensiktsmessig?

56 Observasjonskriterier For meg blir det litt tryggere å se momentlistene som det skal observeres etter. Vi har også vært med på å komme med andre kriterier som skulle være med. (Lærer) Når jeg skal gå inn og observere må jeg sette ting i et system i forhold til det jeg ser etter, og med tanke på de tilbakemeldinger jeg har mottatt. (Rektor)

57 Refleksjonsprosesser Å bevege seg i den proksimale utviklingssonen Kultur for læring: Frambringe samarbeidende, reflekterende dialog Lærerne støttes i arbeidet med å bli ansvarlige for individuell egenanalyse som prosess i forbedring av egen praksis. Det er jo da vi utvikler oss. Hvis rektor ser ting har rektor plikt å ta det opp, slik at vi kan dokumentere og forklare hvorfor det var slik det ble oppfattet. Vi må være 30 åpne og trygge. (Lærer)

58 Refleksjonsprosesser Individuelle oppføling og utvikling Kollektive prosesser. Ved skole 2 hadde var det en etablert praksis på åpenhet med konstruktivitet i forhold til hverandre, men rektor påpekte at det var helt klart potensial i å sette dette i system, både på førsamtalenivå og i oppfølgingen: Jeg skal videreutvikle dagens skolevandring, med bl.a. å legge en plan for observasjonene. Jeg skal også sette dette mer i system, for å få bedre tid til tilbakemeldingene og refleksjonene.

59 Åpenhet og synlighet Åpenhet og trygghet slik at de framtrer som grunnleggende faktorer for at skolevandring skal kunne gjennomføres på en meningsfull og konstruktiv måte. Miljøene bar preg av en naturlig åpenhet mellom kollega, og at denne åpenheten var en faktor som ble framhevet som sentral i organisasjonen. Flere innspill fra lærerne understøtter dette: Det er viktig med åpenhet til å ta opp ting i forhold til ledelsen, teamleder og oss lærere i mellom. Vi må kunne ta opp både positive og negative ting. Rektors tilstedeværelse og synlighet ute blant elevene er veldig bra.

60 Veien videre for skole/bhg/sfo Høsten 2010 Fortsette med observasjon av valgte suksesskriterier Elevmedvirkning Individuell tilbakemelding Kollektiv tilbakemelding Kollektive prosesser skole/bhg/sfo Våren 2011 Nytt tema velges felles for skole/bhg/sfo Ny observasjon suksesskriterier - refleksjon

61 Hva vil vi oppnå med WYSK på Lundamo? Utvikle system med god struktur på direkte, pedagogisk ledelse. Skape felles pedagogisk bevissthet om hva som gir økt lek- og læringsutbytte. Øke erkjennelsen på hva som fungerer godt i møtet med barna (glansbildet) Overføre og videreutvikle god klasse- og gruppeledelse og metodikk som legger grunnlaget for gode lek- og læringssituasjoner, forutsigbarhet og trygghet i et nytt og moderne bygg.

62 Takk for meg!