Ledelse og kvalitet i skolen EXIT

Transkript

1 Eirik J. Irgens Ledelse og kvalitet i skolen EXIT Rica Hell februar 2013 Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- - - og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk hap://skoleledelse.no/

2

3

4

5 Michael Uljens

6 Michael Uljens Noen nega1ve trender i Finland: Forskjeller mellom skoler. Verdens største ulikheter mellom jenter og gu=er! Forskjeller mellom finsk- og svenskspråklige! PISA- nivået synker i lesing Mo1vasjonsproblemer Ca 14% slu=er e=er grunnskolen! Likevel blant de beste i verden. Hva skyldes det? Internasjonal trend - fra velferdsstat 1l markedsstat men ikke i Finland! Finlands PISA- sjokk kom Privat og profesjonelt ansvar commitment. Det er en hederssak å gjøre en god jobb. Finland: Lite lærerplanstyrt, lite resultatorientert og NPM finnes det bevis på at elevers kunnskapsnivå øker med denne modellen? Den nordiske modellen er sunn!

7 Michael Uljens Det publiseres ikke skolerangeringer i Finland. Ingen testkultur. Konstruk1vt tone mellom skolenivået, utdanningsmyndighetene og universitetene. Offentlig rangering skaper følelse av u1lstrekkelighet. Rangordning uten forklaringer. Redselens pedagogikk! Skammens pedagogikk! Internkontrollerte profesjoner blir kontrollert eksternt. Før evaluerte vi det vi hadde planlagt, nå planlegger vi for det skal evalueres. NPM har kontraproduk1ve konsekvenser: Droput, uro, arbeidsløshet,

8 Michael Uljens Scenaro 1: Universal Management deprofesjonalisering - Trenger da ikke pedagoger lenger. Hvem trenger pedagoger når det er resultatstyring som er det vik1gste? Scenaro 2: Reprofesjonalisering fra kontroll 1l utvikling. Kommune, stat, skoler og universitet samarbeider rundt forskning og utvikling. Regionale utviklingssentra kny=et 1l akademiske miljøer koordinering av ressurser. Utvikle lære utdanningen.

9 Michael Uljens Konklusjon: Skolen er alles ansvar. Autonomi og langsik1ghet. Skolen tar si= ansvar. Skolen skal ikke være en poli1sk tumleplass. Tillit, ambisjoner og ansvar

10 Kari Smith

11 Kari Smith Hva bør skoleledere vite om nyutdannede lærere? Da læreren Steinar mø=e veggen. Skremmende tall: UK: 40% frafall USA: - - e=er 2 år Australia: 50% frafall e=er 3 år Norge: 40% frafall e=er 1,5 år for PPU- studenter. Hess (2009): Høyt utdannede har 11 jobber i løpet av yrkeskarrierer, de fleste før de er 30.

12 Hva vet vi om dem som holder ut? Kari Smith - Resilience / robusthet: En måte å håndtere begivenheter i den nære konteksten, (Tait, 2008) Det er en menneskelig styrke 1l å møte, overvinne og bli styrket av krevende erfaringer (Grotberg, 1997) Kompetanse, sosialisering, veiledning, mo1vasjon, autonomi og feedback fra elever gir robusthet.

13 Kari Smith Utdann mentorer og se= av 1d 1l veiledning (Smith & Ulvik, 2010) Kombiner formelle og uformelle møter Posi1ve relasjoner 1l mentor skaper resiliens, nega1ve relasjoner demo1verer (Rots et al, 2012) Ikke overdyng med dokumentasjon og oppgaver som ikke er kny=et 1l undervisning og elever Ikke la lærere undervise i fag de ikke har kompetanse i.

14 Parallellsesjoner

15 Parallellsesjoner

16 Parallellsesjoner

17

18 Magnus Marsdal Blir du lønnsom, lille venn? (Peter Tillberg) Hvor mye

19 Magnus Marsdal Fra fagledelse 1l målestyring: Kan vi teste oss 1l en bedre skole? De=e handler ikke om Osloskolen! Heller ikke for eller mot Høyre eller noe annet par1. Det er derimot en systemstrid der det står mellom pedagogisk profesjonell styring og forretningsmessig resultatstyring. Teore1sk utgangspunkt for business management av skoler i BI- pensum: Skolene er frita= for markedskonkurranse, lærerne blir seg selv nok. Derfor blir de ineffek1ve. Skal en handelshøyskole utdanne rektorer?

20 Magnus Marsdal Dianne Ravitch innførte tes1ng i USA for president Bush sr.: I was on the wrong side

21 Magnus Marsdal Robin Alexander, Cambridge: Tes1ng ødelegger skolekulturen, og undervisningen innsnevres.

22 Magnus Marsdal Eiendomsmeglerne er blant dem som er mest oppta= av nasjonale prøver. Fritak fra nasjonale prøver og juks er et symptom ikke det egentlige problemet. Ressursvridning: Fag mernes i månedsvis. Pensum legges vekk. Skeiv vektlegging i fag. Ekstreme treningsprogram. Ressurser fly=es 1l sta1s1sk vik1ge barn. Fellesskap fungerer. Leke bufkk fungerer ikke. Kalkulering skaper kalkulerende agerd!

23

24 Steve Munby Gode rektorer løler frem egen skole og eget personale posimvt de er storytellers. Vi er forpliktet /l å drive fram op/misme.

25 Steve Munby Direktør CfBT Educa1on Trust Spenningsfelt i ledelse. Mestre balansen mellom egen tvil og ytre 1lpasning: Forstå seg selv som leder. Ledere som lykkes forstår seg selv, og hvilken leder de må være. En leder trenger et CREDO basert på: Personlighet, ferdigheter, kontekst og kjerneverdier. Ingen leder er perfekt. En leder må forstå og akseptere ansvaret som følger med rollen - ta på seg lederfrakken. Gode ledere skaper ikke followers, men nye ledere.

26 Steve Munby Å utvikle medarbeidere krever modige samtaler. Stø=e, men sam1dig uoordre de ansa=e. Ledere må håndtere spenningsfeltet mellom makt og kjærlighet: Makt energi, beslutsomhet, retning Kjærlighet: engasjement, entusiasme, involvering Ledere må stå på, og drive organisasjonen framover!

27 Steve Munby Hvordan kan skoleledere gjøre en forskjell? Viviane Robinson: Det vikfgste er at rektor leder lærernes læring og utvikling Fokus på relasjoner og på egen og andres læring skaper resultater hos elevene. Fokus på profesjonsutvikling hele lærergrupper, hele skoler. Lederutvikling og skoleutvikling må gå hånd i hånd

28 Steve Munby Du lærer å være leder gjennom å lede, og gjennom å utvikle andre 1l å bli ledere. Gi dem en mulighet 1l å lede, og sørg for systema1sk feedback. Gi dem muligheter 1l å oppleve god ledelse i andre kontekster. Sørg for 1d 1l å diskutere og reflektere. Oppmuntre 1l samarbeid og reell erfaringsdeling. England Chains of Schools koplet opp mot suksessrike skoler. Slike Na1onal Support Schools forplikter seg 1l å hjelpe skoler som trenger det. I dag er det rundt 700 slike nasjonale stø=eskoler. Det gir pres1sje å være ansa= i en Na1onal Support School. De deltar også i FOU- prosjekter, stø=er nyansa=e og iden1fiserer lederemner.

29 Ingunn Hybertsen Lysø

30 Ingunn Hybertsen Lysø Førsteamanuensis, Lupkrigsskolen Hawthorne- effekten: Oppmerksomhet å bli se=, observert - påvirker innsats. Amerikanske konsulenter som George Kenning kom 1l Norge som del av Marshallhjelpen e=er krigen. Solstrandprogrammet MBA- programmer (Master of Business Administra1on).

31 Ingunn Hybertsen Lysø Fra Taylorisme h=p:// 1l Hawthorne- effekten: Oppmerksomhet å bli se=, observert - påvirker innsats. Typisk lederutvikling i Norge: Amerikanske konsulenter som George Kenning kom 1l Norge som del av Marshallhjelpen e=er krigen. Solstrandprogrammet MBA- programmer (Master of Business Administra1on).

32 Hva skal ledere lære? 1. En organisasjon 2. Andre mennesker 3. Å bli kjent med seg selv 4. Å takle stress og følelser Ingunn Hybertsen Lysø Konklusjon: Vi lærer ledelse enten vi vil eller ikke gjennom bilder og språk, og gjennom praksis. Har evaluert den nasjonale rektorutdanningen. Tilbyderne er svært forskjellig pedagogisk men deltakerne er fornøyde, uanse=.

33 Erlend Dehlin Førsteamanuensis, Høgskolen i Sør- Trøndelag Hverdagsledelse: improvisasjon eller disiplinering? Improvert. Re=e seg inn mot øyeblikket. Ikke tenk på ei ku. Uunngåelig krea1vitet: Verden må forstås, forordnes og påvirkes gjennom krea1v handling. Uunngåelig innovasjon: Du er all1d ny, klistret 1l øyeblikket som all1d er forbi Dvs improvisasjon er uunngåelig.

34 Erlend Dehlin Verktøy og bruk i praksis. Improvisasjon passer ikke inn i rammer de beny=er seg av rammer (verktøy). Peter Erskine trommeslager det vik1gste er å vite når du ikke skal spille.

35 Erlend Dehlin De 3 K er: Kontekst- Kontekst- Kontekst Hvem er sjefen du eller reglene? Prøv å forstå, ikke lat som du vet!

36

37 Den hyggelige og lærende konferansen!

38

39

40

41 en hyggelige og lærende konferansen!

42 Press på skoler Press fra skoleeier Min skole

43 Press på skoler Poli1sk press Press fra skoleeier Min skole

44 Press på skoler Poli1sk press Globalt press Press fra skoleeier Min skole

45 Press på skoler og individuell mestring Poli1sk press Globalt press Press fra skoleeier Hvordan skal jeg som skoleleder mestre deae? Klavi: Solidaritetsevne

46 Press på skoler og kollek/v mestring Poli1sk press Globalt press Press fra skoleeier Hvordan skal vi mestre deae?

47

48 GOD TUR HJEM!

49 PS! Ledelse og kvalitet 2014: Torsdag 6. og fredag 7. februar!