Eirik J. Irgens. Kultur for læring: l Store ord og fett flesk?

Transkript

1 Kultur for læring: l Store ord og fett flesk? /~eii/ Ledelse og kvalitet i skolen: Konferanse om kompetent kompetanseutvikling Rica Hell Stjørdal 6. mars 2008

2 Vi trenger skolefolk Som har autoritet Som gjenreiser klassen og som holder disiplin Som lærer l elevene gode arbeidsvaner Som legger vekt på p basisfag som lesing og matematikk Som respekteres, både b av elever og av samfunnet Som får f r lov til å konsentrere seg om elevene, og ikke bli overlesset av stadige krav og nye påfunn p fra politikere og andre som tror de vet hva skole er. dere kan slutte å lete:

3

4

5 Hans Andreas Irgens ( ) 1943) min tippeoldefar Han var først f bestemt paa at blive handelsmand,, men besluttet saa at bruke sin lille farsarv til at utdanne seg til lærer. Kom som lærer, l klokker og skolesanger til Lenvik i 1886.

6 Egge Ungdomsskole Liste over fellesoppgaver til bundet tid på arbeidsplanen. Oppgave Tid pr. år Kontaktlærer ekstra 1/u Samarbeid m kolleger 1/u Planarbeid 0,5 1 t/u + 10 t Elevsamtaler kont.lærer 2/elev/år Elevsamtaler faglærer 1/elev/år Kontaktmøter 40 min/elev x 2 IUP kont.lærer 2/elev IUP faglærer 20 min/elev/fag/gang Informasjon (mail, post, 0,5t/u kalender) Ekstra ekstern kontakt (tlf, Vurderes av hver kont.lærer møter, planlegging) Foreldremøter 10/år Juleball 5t + evt. forberedelse Kompetanseheving (MLG, 2/u dataferdigheter ) Seksjonsleder/materialforvalter 1-2/u nat/mus/kr.øv 3-4/u m&h/k&h Leirskole Tariff Turer SGS 1010 Aktivitetsdager (Bli kjent-dag, akt.dag, skidag) buffertid Trinnledelse 3 /u Kontaktpersoner (DKS, Vurdere selv MOT ) Bibliotek Verneombud 1/u Råd og utvalg 3t x 5? Nettverk Nasjonale prøver 20 min/elev/fag Tilsyn eksamen/prøver Spes. trinnarbeid (elevbedrift ) Legges opp time mot time evt buffertid Vurderes av de det gjelder

7 Kan dere huske at Gjennom Kunnskapsløftet skulle norske skoler bli lærende organisasjoner Å utvikle lærende l skoler var et mål m l i seg selv, og en forutsetning for å utvikle tilpasset opplæring. Kollektiv og individuell læring l skulle understøtte tte hverandre. Det skulle utvikles kultur for læring. l Hvor er det blitt av fokuset på p det kollektive på å bli bedre sammen?

8 Noen empiriske studier relevant for utvikling av gode skoler

9 Konklusjon: Gode enkeltlærere er en nødvendig,, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å skape gode skoler. Vi må ha fokus både på eleven og på skolen som organisasjon - ikke bare på en av delene. Fokuserer skoleledere og lærere på det samme?

10 Kurs for skoleverket tilbudt som del av Kunnskapsløftet (Eksempel fra en høgskole h på p bakgrunn av etterspørsel rsel fra skoler) Tilbød d 15 ulike deltids kurs/utdanninger over en periode 11 var typiske undervisningsfag. Deltakere=lærere rere 1 var tilpasset opplæring. Deltakere=lærere rere 2 var relatert til kontaktlærerrollen. Deltakere=lærere rere 1 handlet om skolen som lærende l organisasjon. Deltakere=skoleledere

11 Utviklingsprosjekter valgt av lærere l i OIM -studiet (Deltids videreutdanning for å skape en kultur for læring ) 6 av 13 selvvalgte utviklingsprosjekter hadde et individuelt fokus. 5 av 13 var hybrider (dvs. litt individuelt fokus, litt gruppefokus) 1 hadde gruppefokus. 1 fokuserte på samfunnsnivået et. (8 av utviklingsprosjektene hadde tilpasset opplæring og læringsstiler l som tema.)

12 Hva er en skole og hva bør b r den være? Et statlig styringsredskap på p linje med andre statsinstitusjoner? Undervisningrelasjon(er) ) mellom lærer og elev(er)? (Foto: Guri Dahl/SMK Stig Weston )

13 Hva er en skole - og hva bør b r den være? Eller en kunnskapsvirksomhet med elementer av begge? Skolen som kunnskapsorganisasjon? Irgens, E.J., & Jensen, H.S. (2008) Skolen som kunnskapsorganisasjon. Utdanning, no.3, 1/2 2008, s (Foto: Guri Dahl/SMK)

14 Ta lokale grep: Bruk den nye arbeidstidsavtalen aktivt til lokal skoleutvikling Jobb på p lag med tillitsvalgte Legg vekt på p kompetanseutvikling som gir lærere l og ledere praktisk samhandlingskompetanse. Utvikle ideologiske rammeverk som gir felles identitet og normer for god atferd også for de voksne og følg f det opp aktivt. Skap etos! Unngå behagelige unnskyldninger ( Vi( får f r ikke alle med oss likevel ) Ikke glem å ha det moro. Moderne nevrovitenskap viser at følelser er avgjørende for læring! l

15 Referanser Andrews, D. & Lewis, M. (2002). The experience of a professional community: teachers developing a new image of themselves and their workplace. Educational Research, 44, Collins, J. C. (2001). Good to Great: Why Some Companies Make the Leap... And Others Don't n't.. New York: HarperCollins. Collinson,, V., Cook, T. F., & Conley, S. (2006). Organizational learning in schools and school systems: Improving learning, teaching, and leading. Theory Into Practice, 45, Dahl, T., Klewe,, L., & Skov,, P. (2004). En skole i bevægelse.evaluering af satsning på kvalitetsudvikling i den norske grundskole. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon : å arbeide som profesjonsutdannet.. Bergen: Fagbokforlaget. Irgens, E.J., & Jensen, H.S. (2008) Skolen som kunnskapsorganisasjon. sjon. Utdanning, no.3, 1/2 2008, s King, M. B. & Newmann,, F. M. (2001). Building school capacity through professional development: conceptual and empirical considerations. The International Journal of Educational Management, 15, Newmann,, F. M., King, M. B., & Youngs,, P. (2000). Professional Development That Addresses School Capacity: Lessons from Urban Elementary Schools. American Journal of Education, 108, Rutter,, M., Maughan,, B., Mortimore,, P., & Ouston,, J. (1979). 15,000 Hours: Secondary Schools and Their Effects on Children. London: Open Books. Silins,, H. C., Mulford,, W. R., & Zarins,, S. (2002). Organizational learning and school change. Educational Administration Quarterly, 38,