Eirik J. Irgens: Mellom solospill og lagspill. U7ordringer og dilemma i utvikling av en enda bedre skole

Transkript

1 Eirik J. Irgens: Mellom solospill og lagspill. U7ordringer og dilemma i utvikling av en enda bedre skole Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/

2 Stoff for fri nedlas6ng (ar6kler, lysark, foredrag etc.): søk Academia + Eirik Irgens

3 Mellom solospill og lagspill. U7ordringer og dilemma i utvikling av en enda bedre skole

4 Noen utviklingstrekk som har konsekvenser for lærerprofesjon og skoleledelse: Større skoler, mer kompleksitet: Hver åfende dag legges en barneskole ned VG NeF ) 55% av grunnskoleelevene i 2011 gikk i skoler med over 300 elever (OECD, 2013). Flere aktører, større koordineringsbehov Globalisering, bombardement av ideer og oppskriwer Ny teknologi, digital revolusjon Økte og endrede forventninger utenfra og innenfra 6l profesjonalitet, ledelse og levering av resultater.

5 Press i arbeidslivet og individuell autonomi Hvordan skal jeg mestre defe? Kla]i: Solidaritetsevne

6 Press i arbeidslivet og individuell autonomi Poli6sk press Nye krav og forventninger Press fra skoleeier Hvordan skal jeg mestre defe? Kla]i: Solidaritetsevne

7 Press i arbeidslivet og individuell autonomi Individuell autonomi: MiF frihetsrom. Slik gjør JEG det. Poli6sk press Nye krav og forventninger Press fra skoleeier Hvordan skal jeg mestre defe? Kla]i: Solidaritetsevne

8 Både individuell og kollekcv autonomi Individuell autonomi: MiF frihetsrom. Slik gjør JEG det. Poli6sk press Nye krav og forventninger KollekCv autonomi: Vårt lokale frihetsrom. Slik gjør VI det. Press fra skoleeier Hvordan skal vi mestre defe?

9 Arbeidslivet er så hardt, og kravene så store, at vi må jobbe sammen for å lykkes! En skole er en ORGANISASJON. Organisasjoner forutsefer et fellesskap som fungerer. Gode enkeltspillere er ikke nok.

10 En metaforisk avs6kker.

11 En tapasbar i Andalucia, 13. desember 2008: El Clasico! Verdens største fotballkamp utenom VM. Real Madrid mot Barcelona. Catalonia mot Madrid Katalansk mot alt det spanske Hatet mot Franco Den mest sefe fotballkampen i Europa. Halvparten i baren er Madridsupportere, den andre Barca

12 Barcelona! Madrid Og en nervøs nordmann

13 Real Madrid har kjøpt spillere for milliarder Kjøp sommeren 2009: Kaká fra Milan, 600 millioner kroner Cris6ano Ronaldo fra Manchester United, 835 millioner kroner. Karim Benzema fra Lyon, 350 mill. Raúl Albiol Tortajada fra Valencia, 150 mill. Esteban Felix Granero Molina ( 4m, Getafe, 40 mill. Álvaro Arbeloa Coca fra Liverpool, 40 mill. David Villa fra Valencia, 350 millioner kroner (Villa takket nei, ville heller 6l Barcelona) September 2009: En dommer! Real Madrid hadde høsten 2009 gjeld på 2,8 milliarder hfp:// fotball/real- madrid- over- dobbelt- saa- dyre- som- barcelona/ / : Real Madrid over dobbelt så dyre som Barcelona - Spansk fotball - VG NeF

14

15 Resultater El Clasico (La Liga): 13. desember 2008 FC Barcelona Real Madrid mai 2009 Real Madrid FC Barcelona november 2009 FC Barcelona Real Madrid april 2010 Real Madrid FC Barcelona mai 2010: José Mário dos Santos Mourinho Félix tar offisielt over som ny trener for Real Madrid 29. november 2010 FC Barcelona Real Madrid 5-0.

16 Fabio Cannavaro, 6dligere Madridspiller: Hvorfor vinner Barcelona når Real Madrid har de beste (og dyreste) spillerne? - Real Madrid må gjøre mer enn bare å kjøpe de beste spillerne. De må også fungere sammen. De må opparbeide seg en lagånd, påpeker han. Real Madrid har de beste enkeltspillerne, men: FC Barcelona har det beste laget. (

17 Hvordan skolen frems6lles i media

18 Hva kan vi lære? Den spanske fotballanaly6keren Felip Vivanco var like klar: Barcelona har et bra lag, Real Madrid har en gruppe med bra spillere. Svenske Zlatan Ibrahimovic, 6dl.spiss på FC Barcelona: Madrid har gjort gode kjøp, men Barcelona er ferdigbygd. Real må bygge opp laget si3. Når man ser Barcelona spille, ser man at det er noe spesielt. De tar ikke e3er noen andre lag. 31. mai 2010: José Mário dos Santos Mourinho Félix tar offisielt over som ny trener for Real Madrid

19 Resultater El Clasico (La Liga): 16. april 2011: Real Madrid FC Barcelona Desember 2011: Real Madrid FC Barcelona April 2012 :FC Barcelona Real Madrid Oktober 2012 FC Barcelona Real Madrid 2-2

20 VG Ne' : Real Madrid over dobbelt så dyre som Barcelona Real Madrids tropp 3,9 milliarder kroner Barcelonas tropp 1,7 milliarder kroner Barcelona Real Madrid: 2-1 hfp://

21 25. oktober 2014 Real Madrid- Barcelona Mars 2015 Barcelona- Real Madrid 2 1

22

23

24 Hvordan skolen frems6lles i media

25 Hvordan skolen frems6lles i media

26 OBS! En skole er ikke et fotballag men likevel

27 Michael Fullan

28 Forskning.no

29 verdier En uwordring: Den rådende profesjonsop6kken

30 En hyppig brukt argumentasjon? og skjermes for arbeid som ikke er direkte elevrefet og må derfor ha fokus på egen undervisning Gode (enkelt- ) lærere) sørger for god læring hos elevene (leses fra høyre mot venstre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s

31 Profesjonell nærsynthet: Skarpt, nært og avgrenset Er det behov for utvidelse av synsfeltet? Trenger vi en ny profesjonsopokk?

32 En supplerende argumentasjon: Et kollek6vt orientert personale og en god skole- organisasjon understøfer god undervisning og et godt sosialt miljø..som igjen understøfer god læring hos elevene (leses fra venstre mot høyre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s

33 RuFer, M., Maughan, B., Mor6more, P., & Ouston, J. (1979). Kruse, Louis, & Bryk (1994) Lee & Smith (1996) Dufour & Eaker (1998) Goddard, Hoy, & Hoy (2000) King, M. B. & Newmann, F. M. (2001) Collinson et al. (2006) Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk (2001) Silins, H. C., Mulford, W. R., & Zarins, S. (2002) Andrews, D. Et & kollek6vt Lewis, M. (2002) orientert understøfer..som igjen Dahl, T., Klewe, L., & Skov, P. (2004) personale og god understøfer Thompson, Gregg, & Niska (2004) en god skole- undervisning god læring hos Stoll, McMahon & Thomas (2006) organisasjon og et godt elevene Bryk, Sebring, Allensworth, Luppescu, sosialt miljø & Easton (2010) Robinson (2011) Hargreaves & Fullan (2012) DuFour & Fullan (2013) Postholm, Dahl, Engvik, FjørtoW, Irgens, Sandvik & Wæge (2013) (leses fra venstre mot høyre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s

34 Vik6ge erkjennelser: 1. Samarbeid mellom ansafe er vik6g for elevers læring. 2. Samarbeid mellom ansafe er en forutsetning for å utvikle en velfungerende skoleorganisasjon. 3. AnsaFe kan tvinges inn i rammer for samarbeid, men ikke 6l samarbeid. 4. I skolen er TID en knapp ressurs, og læreres oppgaver er av en slik art at arbeidet ikke kan forskyves framover i 6d om nye oppgaver kommer. 5. Lærerarbeid er (også) et emosjonelt yrke. Hvis pålagte oppgaver oppleves å true primæroppgavene, vil det komme reaksjoner. Konklusjon: Samarbeidet bør være Olstrekkelig, effekovt, begrunnet og balansert mellom løpende oppgaver og utvikling.

35 Unngå meningsløst samarbeid

36 Fire karikerte 6dsbilder fra skoler Hvilke bilder minner om skoler du kjenner? Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

37 Bilde 1: Kollek6v individualisme? Vi er 6lstede sam6dig, men har intet meningsfylt samarbeid Vi er 6l sammans, men vi er det hver for oss. Uwører i stedet individuelle oppgaver (forberedelser, re~ng etc.), som like gjerne kunne vært gjort andre steder Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

38 Bilde 2: Kollek6v kollek6visme? Hos oss er vi sammen om alt Det aller meste av 6den går med 6l (owe uny~ge ) møter og grupper Det blir liten eller ingen 6d igjen 6l individuelt arbeid Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

39 Bilde 3: MarioneFeskolen? Lærerne danser i rektors tråder (som igjen danser efer skoleeiers tråder, som igjen danser efer departementets). Lærerne er 6l stede og 6lgjengelig hvis ledelsen eller andre krever det, men unngår det hvis de kan. Lydig og 6lpasningsdyk6g personale, men uten ini6a6v og retning Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

40 Fallgruve 4: S6ll6ende maktbalanse AnsaFe Ledelsen Hvis ledelsen er romslig, så skal nok vi være fleksible Hvis lærerne er greie, så skal nok vi være fleksibel Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

41 Ikke bli samarbeidsreligiøs!

42 Konklusjon: Samarbeidet bør være 1. Tilstrekkelig og effekovt: Oppleves det som spill av 6d, går det ut over mo6vasjonen. 2. Begrunnet: Man bør kunne begrunne faglig hvorfor samarbeidet er vik6g. 3. Balansert: Både driws- (løpende oppgaver) og utviklingsorientert.

43 hfp://forskning.no/matema6kk- skole- og- utdanning/2014/02/ gjennombrudd- mafeundervisningen

44 Elever fra fire ulike yrkesfaglige linjer: Helse og oppvekst, Teknikk og industriell produksjon, Design og håndverk og Restaurant og mavag «Ny giv»- team bestående av avdelingsleder og fire dedikerte lærere. Teamet safe seg to hårete mål: 60 prosent skal forbedre mafekarakteren fra ungdomskolen. Alle skal glede seg 6l mafe6men. lektor Elisabeth Brørs og rektor Odd- Inge Strandheim

45 Tiltak: 1. etablere et tef samarbeid mellom de fire lærerne. De gjennomførte obligatoriske møter hver 14. dag, hvor deling av erfaringer, metoder og refleksjoner sto på dagsordenen. 2. yrkesre~ng og 6lreFelegging av undervisningen slik at den oppleves som relevant for de ulike linjene. 3. bruke varierte undervisningsmetoder og gjøre undervisningen ar6g. 4. redusere fraværet. (Her ble det ikke nødvendig å sefe i verk noe, efersom fraværet var lavt gjennom hele perioden)

46 Resultat Nesten alle elevene fikk beståf i mafe, og 37 prosent av elevene oppnådde en gjennomsniflig forbedring. Vi nådde ikke målet på 60 prosent, men 37 prosent er radikalt bra, sier Strandheim. En som hadde haf fritak fra mafeundervisningen i ungdomskolen, fikk karakteren 4. Det var flof å oppleve, supplerer Elisabeth Brørs. hfp://forskning.no/matema6kk- skole- og- utdanning/ 2014/02/gjennombrudd- mafeundervisningen

47 Hva gjør lærerne i skoler som oppnår gode resultater? Elever får bedre resultater i skoler med konsistente undervisningsprogrammer (Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk, 2001). I skoler med høy grad av kollek6vt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpresterende elever (Lee & Smith, 1996). Det er en klar sammenheng mellom graden av kollek6vt læreransvar og elevers læring Goddard, Hoy, & Hoy, 2000; Lee & Smith, 1996). Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollek6vt ansvar for elevenes læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000).

48 Hva gjør lærerne i skoler som oppnår gode resultater? Elever får bedre resultater i skoler med konsistente undervisningsprogrammer (Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk, 2001). I skoler med høy grad av kollek6vt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpresterende elever (Lee & Smith, 1996). Det er en klar sammenheng mellom graden av kollek6vt læreransvar og elevers læring Goddard, Hoy, & Hoy, 2000; Lee & Smith, 1996). Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollek6vt ansvar for elevenes læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000).

49 Viviane Robinson: Lærere i skoler som lykkes godt har et felles rammeverk for undervisning: forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse 6l det som har vært taf opp 6dligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering. Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85).

50 Tariffoppgjøret særavtale SFS 2213 for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring hjemlet i HA del A 4-3 hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

51 Vanlig strategi: Kollek6v 6d blir gjenstående 6d Kollek6vt arbeid Individuelt arbeid Avtalt 6lstede- værelse Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (sum for eksempel 31 6mer) (Irgens, 2009, s.58: Tariffoppgjøret særavtale SFS 2213 for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring hjemlet i HA del A 4-3)

52 Alterna6v strategi: Kollek6v forpliktelse før individuell 6d? Individuelt arbeid Kollek6vt arbeid Avtalt 6lstedeværelse Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (Irgens, 2009, s.58)

53 Hva kan vi gjøre for å skape rom for skoleutvikling? Det er en vik6g, men uwordrende oppgave! Kollek6vt arbeid Individuelt arbeid Individuelt arbeid Kollek6vt arbeid Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (Irgens, 2009, s.58)

54 Spenningsforholdet mellom drie og utvikling Drift Utvikling Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

55 Spenningsforholdet mellom kollekcvt og individuelt arbeid Kollektivt Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

56 Spenningsforhold som skaper rom Kollektivt Drift Utvikling Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

57 Et utviklingshjul for en skole i bevegelse (Irgens, 2010, s. 136) Kollektivt Drift Utvikling Individuelt Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Eirik J. Irgens

58 Et utviklingshjul for en skole i bevegelse (Irgens, 2010, s. 136) Kollektivt Rom for kollektive driftsoppgaver Rom for kollektiv utvikling Drift Utvikling Rom for individuelle driftsoppgaver Rom for individuell utvikling Individuelt Oppga Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

59 Rom for både løpende arbeid og utvikling: KollekCvt Rom for kollekcve driesoppgaver Rom for kollekcv utvikling Drie Utvikling Hvordan Rom kan vi for støfe den individuelle enkelte lærer i det driesoppgaver løpende arbeidet? Rom for individuell utvikling Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

60 Rom for både løpende arbeid og utvikling: KollekCvt Rom for kollekcve driesoppgaver Rom for kollekcv utvikling Drie Utvikling Hvordan Rom kan vi for støfe den individuelle enkelte lærer i det driesoppgaver løpende arbeidet? Hvordan kan Rom vi for individuell 6lreFelegge for utvikling enkeltlæreres pedagogiske og faglige utvikling? Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

61 Rom for både løpende arbeid og utvikling: KollekCvt Hvordan kan vi legge til Rom rette for for effektive kollekcve møter? driesoppgaver Rom for kollekcv utvikling Drie Utvikling Hvordan Rom kan vi for støfe den individuelle enkelte lærer i det driesoppgaver løpende arbeidet? Hvordan kan Rom vi for individuell 6lreFelegge for utvikling enkeltlæreres pedagogiske og faglige utvikling? Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

62 Rom for både løpende arbeid og utvikling: Hvordan kan vi legge til Rom rette for for effektive kollekcve møter? driesoppgaver KollekCvt Hvordan kan vi legge 6l refe for Rom en for kollek6v kollekcv utvikling av skolen? utvikling Drie Utvikling Hvordan Rom kan vi for støfe den individuelle enkelte lærer i det driesoppgaver løpende arbeidet? Individuelt Hvordan kan Rom vi for individuell 6lreFelegge for utvikling enkeltlæreres pedagogiske og faglige utvikling? Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

63 Hvordan kan vi unngå tefe skof mellom rommene? Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekov praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsodsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hfp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf Eirik J. Irgens

64 Skjer det læring på tvers av rom? KollekCvt Rom for kollektive driftsoppgaver Rom for kollektiv utvikling Drie Rom for individuelle driftsoppgaver Hvordan kan vi unngå tefe skof mellom rommene? Utvikling Rom for individuell utvikling Individuelt

65 Et utviklingshjul i en skole som er KollekCvt Drie Utvikling Individuelt Eirik J. Irgens HiNT eirik.irgens@hint.no /

66 Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlascng: Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapi'el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapi'el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s og om forholdet teori- praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring Cl felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s ). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legicmitet og legalitet i relasjon Cl skoleutvikling er av interesse, kan denne arckkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: OrganizaBonal Theory, Management EducaBon, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en arckkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management EducaCon. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s Hva med en arckkel om Cdsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li' mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. BeBngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny'et Cl Kunnskapsløeet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher EducaCon as Competence Program Providers in a NaConwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning- Centred Higher EducaBon, Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspekcv på læring i organisasjoner og betydningen av koncnuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: OrganizaBonal learning under conbnuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri'; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; Fjørtoe, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, KjersC. (2013) En gavepakke Bl ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være oppta' av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisre'et pedagogikk (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Se også: htp://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens for arbkler og annet materiell)