FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr,

Transkript

1 FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr,

2 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse i et utvidet læringsrom - i teori og praksis. Tidsramme: Frukt: Lunch:

3 Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i ledelse i et inkluderende læringsmiljø Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elev og lærer Thomas Nordahl

4 Motivasjon og undervisning - stianalyse Struktur.42 Variasjon Motivasjon.41 Relasjon elev lærer.36 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

5 Utvikle undervisningspraksis i fellesskap. Sannhetens øyeblikk i skolen er i møtet mellom lærer og elev. Lærerens ferdigheter i ledelse av læring er av stor betydning for elevenes læringsutbytte. Sett fra elevperspektiv handler ikke skole om møtet med en lærer, de møter et lærerkollegie og en skolekultur.

6 Hargreaves og Fullan (2012) Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.» (s. 15) Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21) Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22)

7 En hyppig brukt argumentasjon? (Irgens) Gode (enkelt-) lærere sørger for god læring hos elevene og må derfor ha fokus på egen undervisning og skjermes for arbeid som ikke er direkte elevrettet

8 En alternativ argumentasjon: (Irgens) Et kollektivt orientert personale og en god skole-organisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø..som igjen understøtter god læring hos elevene

9 Læreres forventning om mestring (Manger 2012) Bandura (1997) hevder at det er 3 hovedgrunner til at forventning om mestring forbedrer skoleprestasjoner: Elevens egen tro på at de kan påvirke og regulere sin egen retning av å lykkes og mestre bedre Lærerens tro på sin evne til å motivere for læring Skolen kollektive tro på kvaliteten i skolen og at disse kvalitetene kan utvikles REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

10 Motivasjon, hva henger det sammen med?

11 Utvikling av tiltak.

12 Motivasjon, prestasjoner og læring (Manger 2012) Samspill mellom: intrapersonlige forhold (f.eks. evne, kunnskap, innsats, læringsstrategi, motivasjon, verdier, selvopplevd mestringsevne, attribusjoner) og situasjonsforhold (f.eks. lærere, skoleledere, undervisning, treningsforhold, lærestoff, samhandling, andre elever som modeller, klasseromsklima)

13 Indre og ytre motivasjon Vi skiller ofte mellom indre (i oss) og ytre (mellom oss) motivasjon Den indre motivasjonen eller egenmotivasjon vil i hovedsak være knyttet til et ønske, interesse, lyst, nysgjerrighet i oss selv til å utføre en aktivitet. Ytre motivasjon er forankret i omgivelsene f.eks belønning, positive tilbakemeldinger, ønske om å tilfredsstille andre o.l. Ytre motivasjon er like nødvendig og viktig som indre motivasjon. Dette er ikke motpoler eller absolutter, men de er i samspill med hverandre. Balanse mellom elevkontroll og lærerkontroll. Anne-Karin Sunnevåg

14 Forventning om mestring og skoleprestasjoner (Self efficacy) Schunk og Pajares (2005): Det er høy korrelasjon mellom forventning om mestring (self-efficacy) og skoleprestasjoner, mellom.40 til.70 Den indikerer en gjensidig påvirkning; høy forventning om mestring fører til gode skoleprestasjoner og gode skoleprestasjoner øker forventningen om mestring REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

15 Kilder til forventning om mestring Hvordan bygges barn og unges forventninger om mestring opp? I føle Bandura (1997, 2001) blir de formet gjennom hans/hennes tolkning av informasjon fra fire hovedkilder: Autentiske (reelle) mestringsopplevelser Vikarierende erfaringer (modellæring, imitasjonslæring, observasjonslæring) Verbal overtalelse (sosial overtagelse) Fysiologiske reaksjoner REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

16 Sosial-kognitiv tilnærming til motivasjon Dersom suksess attribueres til ytre forhold, flaks, andres hjelp vil forventning om fremtidig mestring ikke styrkes. Høy forventning om mestring attribuerer mangelen på mestring til lav innsats, noe som vil gi dem motivasjon til å prøve på ny. Lav forventning om mestring attribuerer mangelen på mestring til mangel på evner, noe som reduserer motivasjon til nye forsøk REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

17 Årsakstolkninger og kjønn (Imsen 2005)

18 Lært hjelpeløshet Tilstand en kan komme i etter over lang tid å ha vært utsatt for situasjoner en ikke opplever kontroll over (Overmier & Seligman, 1967) nederlag opplevd å ha indre, stabile og ukontrollerbare årsaker suksess opplevd å ha ytre, ustabile og ukontrollerbare årsaker

19 Hvordan forventning om mestring kan økes (Manger 2012) Identifiser konkrete og utfordrende mål på kort sikt! Del opp aktiviteter til mestringsmulige underaktiviteter! Identifiser spesifikke ferdigheter du vil eleven skal utføre ved slutten av leksjonen! Gi eleven rask tilbakemelding på prestasjonen! Synligjør sammenheng mellom innsats og resultater. Hjelp eleven med å sette seg egne mål når det er mulig!