BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BAKGRUNN. Lærende organisasjoner"

Transkript

1

2 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter. Vi ser dette i to perspektiver: 1) Skal offentlig sektor styrke sin posisjon i samfunnet, må den i større utstrekning enn i dag bli en Lærende organisasjon. Lederutfordring: hvordan utvikle lærende organisasjoner? 2) Skal offentlig sektor makte de krav som stilles til endring og utvikling, må man utvikle de ulike enhetenes forandringskapasitet, det vil si øke deres evne og vilje til å møte og mestre nye utfordringer. Lederutfordring: Hvordan lede forandringsprosessen? Lærende organisasjoner Begrepet en lærende organisasjon relateres til Peter Senges bok The Fifth Discipline fra han sier at lærende organisasjoner kjennetegnes ved 1) Personlig mestring Det vil i alle organisasjoner være et gap mellom det man faktisk gjør og det man ønsker å gjøre. Normalt er dette en positiv situasjon der man strekker deg etter noen idealer for riktig praksis. Men gapet kan bli for stort og skape frustrasjoner. Lærende organisasjoner arbeider med å redusere dette gapet, både ved å klargjøre hva som er god praksis og ved å skape en utvikling mot dette. 2) Felles visjoner Flere og flere er blitt klar over hvor viktig arbeidet med visjoner er, og ikke bare noen gode ord som trekkes fram ved spesielle anledninger. Det handler om visjoner som er felles, som alle har eierforhold til og ønsker å arbeide mot en realisering av. 3) Tankemodeller Vi har alle noen tankemodeller der vi søker å forenkle og konkretisere kompliserte forhold. Dette er nødvendig, men kan samtidig virke hemmende på en utvikling. Blir våre forestillinger om hva som for eksempel er gode offentlige tjenester preget av gårsdagen, er vi ille ute. Utfordringen er å skape nye tankemodeller knyttet opp mot framtidens utfordringer. 4) Team-læring Vi trenger hverandre. Lærende organisasjoner lærer underveis og skaper læringsarenaer for erfaringsdeling på tvers av fag, strukturer, institusjonsgrenser og lignende. Slike fora er både interne (i den enkelte enhet) og eksterne (mellom ulike institusjoner og virksomheter). 5) Systemisk tenkning Alt henger sammen med alt. endrer vi noe må også andre forhold endres som henger sammen med det vi endrer. I Skriften heter det at man ikke skal ha ny vin i gamle skinnsekker. Det er en allmenn sannhet. Ofte blir krav om ny praksis implementert ved at det nye legges til som et supplement til det man allerede gjør. Det fører sjelden til en reell endring.

3 3 Forandringskapasitet IMTEC definerer forandringskapasitet som en organisasjons evne til både å reagere på eksterne krav og interne behov (se matrisen nedenfor). Forandringsorienterte ledere evner å få organisasjonen sin til å følge opp eksterne krav (nasjonale mål, brukerbehov og lignende), men uten å bli selvutslettende, eller å påta seg mer enn personalet makter. Figur1: Forandringskapasitet Noen perspektiver på forandring Hva kreves for å lede offentlige virksomheter? Kreves det noe annet for å være leder i offentlige virksomheter enn i private, og er det slik at ulike offentlige virksomheter krever det samme av lederne? Sagt på en annen måte - er det det samme å lede et sykehus eller en produksjonsbedrift som for eksempel å lede en skole? Mye av den opplæring som er blitt tilbudt ledere i offentlig sektor, har hentet modeller fra næringslivet. Det er mye å lære på tvers av institusjonsgrenser og fagområder, og mange lederutfordringer er allmenne og uavhengige av virksomhet. Men vi tror ikke alt er det. Tar vi skole som eksempel på en offentlig tjenesteyting, er skolens primære hensikt læring og skoleledelse, i første rekke ledelse av læringsprosesser. Et forskerteam fra Memphis universitet (1997) ønsket å identifisere de faktorene i skolesystemet som hadde sterkest innflytelse på elevenes læring. De fant følgende, prioritert etter betydning: 1) Skoleeiers vilje til å prioritere pedagogiske problemstillinger og evne til å gi skolene støtte og oppfølging i undervisningsarbeidet. 2) Kompetansen i lærerkollegiet, både den generelle kompetanse (læreprofesjonaliteten) så vel som spisskompetanse (spesialkompetanse hos enkeltlærere). 3) Rektors vilje til å prioritere pedagogiske problemstillinger og evne til å følge opp den enkelte lærer i forhold til læringsarbeidet. 4) Fleksibilitet i organisasjonen, det vil si muligheter til å organisere skolen etter de behov som læringsarbeidet setter.

4 4 5) Økonomi, det vil si muligheter til å gjennomføre kompetanseutvikling, materiellutvikling, nettverksarbeid, kvalitetssikring og lignende. Hovedbudskapet i dette er at de ulike ledernivåene må samspille; at de må ha felles forståelse av hva som er produktet (i dette tilfellet elevenes læring), og at det er viktig at faglig ledelse rettet mot den enkelte virksomhetens egenart. Dette gjelder ikke bare for skoler, men for all offentlig tjenesteyting. Ut fra en slik erkjennelse ønsker vi i dette programmet Å veksle mellom det allmenne og det spesielle, mellom det som bare er aktuelt for en sektor og det som gjelder alle. Skal vi lykkes med det, må vi identifisere hva som er det operative nivået i alle enhetene som deltar, og bygge programmet på det. Å påpeke at vellykkede forandringsprosesser er en kombinasjon av sentrale initiativ (top-down) og lokale initiativ (bottom-up). Å fokusere på forandringsledelse og å trekke inn medarbeidere i et utvidet lederperspektiv. OM Å ENDRE EN KULTUR Det er vår oppfatning at i en endringsprosess er ledelse viktig. Og i de omstillingsprosesser offentlig sektor er inne i, er ledelse viktigere enn det har vært noen gang tidligere. Samtidig bør det være en viktig lederoppgave å gjøre medarbeiderne mest mulig ansvarlige og dermed mindre avhengige av ledelse. Det er vanlig å skille mellom hierarkiske organisasjoner med klare roller og oppgavefordeling (herunder lederoppgaver) og lærende organisasjoner der ledelse i større utstrekning blir en felles oppgave. Vi har illustrert dette slik: Figur 2: Ulike organisasjonsmodeller Hierarkiske organisasjoner er ofte effektive, men mye tyder på at framtiden vil ha behov for organisasjoner med større fellesskap og samspill i møte med store og sammensatte utfordringer. Vi vil anbefale at dette perspektivet får gjelde i et program for lederopplæring: Hvordan skape enheter som er i konstant utvikling? Implementering av ny praksis må ikke bli en teknisk utfordring hvor man justerer noen arbeidsmåter, men en stadig utvikling mot økt profesjonalitet i forhold til brukerbehov.

5 5 ORGANISASJONSUTVIKLING Skal det vi har sagt foran ha gyldighet, må det vi ønsker for lederopplæringen bidra til en organisasjonsutvikling, både for den enkelte enhet så vel som for sektorene og kommunen. Thompson (1967) har utviklet noen karakteristika ved organisasjonsutviklingsarbeid (se matrisen figur 3). I forhold til matrisen er det to dimensjoner som er avgjørende for hvordan en organisasjon utvikler seg: Grad av klarhet og enighet om mål Grad av klarhet og enighet om prosessene for å nå mål. I et prosjekt som dette vil nødvendigvis både mål og prosess i perioder være uklare. Det vil nok bli et prosjekt som preges av prinsippet veien blir til mens du går. Men det må samtidig være en ambisjon at arbeidet blir mest mulig målstyrt. Derfor er det viktig at man tidlig starter med å formulere visjoner, slik at man vet hvor man vil. Prosessen fram mot målrealisering kan da bli en læringsoppgave (alternativ 2 i matrisen nedenfor). Figur 3: Karakteristika i organisasjonsutviklingsarbeid PROGRAM Mål og hensikt Målene med programmet er: Å Utvikle den enkelte leder slik at han/hun kan mestre de utfordringene enheten i dag står overfor Å involvere medarbeidere i konkrete utviklingsprosjekter og slik øke de enkelte enhetenes forandringskapasitet

6 6 Å utvikle en modell for ledelse og styring av den enkelte enhet (med særlig vekt på faglig ledelse) innen den struktur som gjelder for kommunen Å identifisere og beskrive forhold vedrørende ledelse og styring som har betydning for generell planlegging, gjennomføring og evaluering av arbeidsoppgavene realisering av overordnede mål Elementene i programmet Forslaget ønsker å kombinere lederutvikling og organisasjonsutvikling. I dette forslaget er kommunale ledere målgruppe. Situasjonsanalyse Et lederutviklingsprogram må relatere seg til både eksterne krav og indre behov. Spørsmål som etter vår mening trenger en avklaring er Hvilke visjoner har kommunen for ledelse generelt og for de ulike sektorene mer spesifikt? Hvilke konsekvenser får disse visjonene for ledelse av virksomhetene? Hva er den aktuelle situasjonen i den enkelte enhet og på kommunenivå når det gjelder ledelse og styring? Er det samsvar mellom realiteter og idealer? Har kommunen, de ulike etatene og de enkelte enhetene et system for ledelse som fremmer realisering av mål? Utviklingsprosjekt Med utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen initieres et utviklingsprosjekt med fokus på ledelse, rundt den enkeltes arbeid. Vi tenker da på ledelse på flere nivåer: Arbeidsledelse Ledelse av den enkelte enhet Overordnet ledelse Støtteledelse (interne utviklingsledere, kollegaveiledning, konsulenthjelp og lignende) Prosjektet bør etter vår mening fokusere på forholdet mellom faglig ledelse, personalledelse og økonomisk/administrativ ledelse i forhold til realisering av overordnede kommunale mål. Opplæring De behov for kompetanseutvikling som kommer fram i situasjonsanalysen tas vare på gjennom en periode med opplæring (kurs, veiledning, erfaringsdeling og lignende). Opplæringen følger utviklingsprosjektet og bygger på følgende elementer: Formidle teori Trene på ferdigheter i simulerte situasjoner Anvende kunnskaper og ferdigheter på egen enhet (med veiledning) med særlig vekt på gjennomføring av et organisasjonsutviklingsprosjekt.

7 7 Evaluering I hele prosjektperioden blir utviklingen evaluert Formativt, det vil si at prosessen vurderes underveis med raske og hyppige tilbakemeldinger Summativt, det vil si at effekter av arbeider blir vurdert og rapportert Vi tenker oss at situasjonsanalysen, utviklingsprosjektet og evalueringen er oppgaver for lederne av de ulike enhetene i samspill med interne utviklingsgrupper og med faglig støtte fra IMTEC. Opplæringen er IMTECs ansvar. Prosess Vi skal nedenfor anvende prinsippene foran og vil anbefale følgende prosess: 1) Oppstart Prosjektet etableres gjennom en dialog mellom kommunenivå, de enkelte virksomhetene og IMTEC. Opplegget presenteres og diskuteres. Målet er å klargjøre hva arbeidet skal føre fram mot (resultater). 2) Arbeid med en visjon Lederopplæring må relateres til noe. Vi anbefaler at man arbeider med de kommunale visjoner og utleder av disse hvilke ledelsesprinsipper som skal gjelde i kommunen og de utfordringene lederne av de ulike enhetene har i sitt daglige arbeid. Fokus må være ledelse på ulike nivåer relatert til visjonene. 3) Profilundersøkelse I forhold til visjonene gjennomfører hver enhet og hver leder en analyse av sin egen situasjon for å få fram hvor det er gap mellom visjonene og en nå-situasjon. Undersøkelsen er institusjonsbasert og får fram en utviklingsprofil for den enkelte enhet og for den enkelte leder. 4) Forankring Dataene fra undersøkelsen tilbakeføres og drøftes i de enkelte enhetene og fører fram til en situasjonsbeskrivelse. 5) Idé-arbeid Det nedsettes idé-grupper som sammen med leder skal ta fatt i situasjonsbeskrivelsen og lage planer for utvikling av enheten med vekt på en ledelsesstruktur. Parallelt med dette knyttes kontakter med andre enheter og miljøer for å få impulser. 6) Design På bakgrunn av situasjonsbeskrivelsen og idé-arbeidet ferdigstilles en plan for hver enhet, herunder et individuelt treningsprogram for den enkelte leder og grupper i personalene. 7) Gjennomføring av prosjekter Planene gjennomføres og prøves ut i løpet av en periode på to år etter en ferdigstilling av et design. 8) Formativ evaluering Det gjøres en evaluering underveis med regelmessige tilbakemeldinger for å sikre læringen i prosjektet.

8 8 9) Summativ evaluering Kommunen ber en utenforliggende instans om å vurdere resultatene av prosjektet. Denne instansen vurderer også IMTECs arbeid. Opplæringsprogrammet relateres til denne prosessen og gir lederne hjelp til gjennomføring. Opplegget må så langt mulig tilpasses det behov som den enkelte leder har når det gjelder opplæring, veiledning, materiellutvikling og vurdering. Vi har laget en oversikt over prosessen nedenfor (se figur 4). INVOLVERING Et lederutviklingsprosjekt må være så bredt anlagt som mulig, der både ansatte og brukere trekkes inn. Det er særlig viktig at de ansatte føler delaktighet og påvirkningsmuligheter, men alle behøver ikke delta i alt. Det viktige er åpenhet og dialog underveis og at man legger opp til noen felles planleggingsøkter og felles oppsummeringer/evalueringer. Vi vet at våre handlinger styres mer av følelser enn av rasjonalitet. Noen hevder at så mye som 80% av våre handlinger er basert på følelser, mens bare 20% styres av rasjonalitet. Dette kan sammenlignes med et isfjell, hvor bare noe av fjellet er synlig på overflaten. Mange gode intensjoner har ikke nådd fram fordi de følelsesmessige sidene er forsømt. Vi vil derfor anbefale at ansatte involveres og får en aktiv innflytelse på programmet. Det er grunn til å anta at de ansatte ikke vil følge opp et program de ikke har en følelsesmessig tilknytning og et eierforhold til. 20% 80% Vi vil i denne sammenheng også trekke inn behovet for å dekke andre lederoppgaver enn de som dekkes av de formelle ledere. IMTEC har et konsept for utviklingsveiledere. Det er en opplæring av ansatte til å fylle viktige støttefunksjoner som krever spesifikk kompetanse. Det kan være oppgaver knyttet til utviklingsprosjekter, organisasjonsutvikling, intern opplæring, kvalitetssikring og lignende. Vi anbefaler at noen av plassene i opplæringen reserveres ansatte som kan gå inn i utviklingsveilederfunksjoner. Vi vil legge opp opplæringen slik at disse både kan ha felles økter og arbeide hver for seg. Det er også grunn til å anta at de ulike enhetene er kommet ulikt i sin utvikling. Enhetene må ikke pålegges arbeid de allerede har utført, eller finner meningsløst. Det vil demoralisere prosessen. Derfor må arbeidet være slik at de ulike enhetene kan arbeide i eget tempo og med ulike oppgaver, men med felles evalueringer der man deler erfaringer med hverandre.

9 9 Figur 4: Modell for lederutvikling og lederopplæring

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Integrert lederutviklingsprogram og studium

Integrert lederutviklingsprogram og studium Ledelse av prosesser - Oppbrudd, forandring og forvandling Integrert lederutviklingsprogram og studium Et samarbeidsprosjekt mellom: Lederskap as Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Aina Hauge Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Kirurgisk Klinikk Stavanger Universitetssjukehus Lederutfordringer på overordnet nivå Felles mål

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov?

Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov? Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov? Tone M. Mikalsen 29 oktober 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Rollebeskrivelser - lederfunksjoner ved Sam Eyde videregående skole

Rollebeskrivelser - lederfunksjoner ved Sam Eyde videregående skole Rollebeskrivelser - lederfunksjoner ved Sam Eyde videregående skole Felles for alle rollene beskrevet i dette dokumentet er at de er rektors forlengede arm i organisasjonen. Øverste formål for alle rollene

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved lærende skoler :

Detaljer

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre Skoleeierprogrammet Tilstandsrapporten - Videopresentasjon KS introduksjon v. Dag Langfjæran Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram Siren Hoven Avdelingsleder Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Universitetssykehuset

Detaljer

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Skolevandring (SKV) i bergensskolen Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Østfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis

Østfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis Østfold fylkeskommune Skoleeier kunnskapsbasert praksis 1 Østfold fylkeskommune skoleeier kunnskapsbasert praksis Fylkestinget/de folkevalgte er skoleeier Fylkesrådmannen Tilrettelegger med styringsinformasjon

Detaljer

Glasø, Thompson (red) Transformasjonsledelse. Noen kommentarer til møte i Partnerforum 17/2 2014

Glasø, Thompson (red) Transformasjonsledelse. Noen kommentarer til møte i Partnerforum 17/2 2014 Glasø, Thompson (red) Transformasjonsledelse. Noen kommentarer til møte i Partnerforum 17/2 2014 Robert Salomon Arbeidsforskningsinstituttet AFI/HiOA Robert.salomon@afi.no Gratulerer med boken! 2 Det er

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap 21.01.2015 Politikernes ansvar Tema Skoleeier Politisk skoleeier: Kommunestyret Skoleeier

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Øvre Eiker, 07. april 2011

Øvre Eiker, 07. april 2011 Øvre Eiker, 07. april 2011 1 Ledelsesutfordringer, ledelse og ledererfaringer - noen ord om egen erfaringsbase Ledelsesprinsipper Hvordan mener jeg man lykkes som leder Er helse og omsorg spesielt eller?

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

Lokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier.

Lokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier. Lokal lønnspolitikk Bakgrunn; Lønnspolitikken er en del av Etnedal kommunes samlede arbeidsgiver- og personalpolitikk. Hovedtariffavtalen i kommunal sektor ligger til grunn for all lønnsfastsettelse i

Detaljer

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Fra betraktninger om utfordringer i å lede et nettverk til en teori om

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

NTNU O-sak 3/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.03.2009 KS/TSI Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 3/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.03.2009 KS/TSI Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 3/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.03.2009 KS/TSI Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Faglig ledelse N O T A T Bakgrunn Temaet styring og ledelse ved fakultet og institutt

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10 Utviklingsprosjekt Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF Nasjonalt topplederprogram kull 10 Ketil Gaupset Klinikksjef Klinikk for medisinske servicefunksjoner Helse Nordmøre og Romsdal HF Bakgrunn

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Skoleledelse for fremtiden i Bergen

Skoleledelse for fremtiden i Bergen Bergen kommune Skoleledelse for fremtiden i Bergen Vedtatt i Bergen bystyre mandag 25 januar 2010 BAKGRUNN * Byrådet ønsker å styrke skoleledelsen * Bystyret har bestilt en sak om ledelse i skolen * Forskning

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Lærende nettverk i friluft. - en veileder - Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Organisatorisk læring. To prosjekter gjennomført i Skanska Bolig AS og NCC Construction Norge AS

Organisatorisk læring. To prosjekter gjennomført i Skanska Bolig AS og NCC Construction Norge AS Organisatorisk læring To prosjekter gjennomført i Skanska Bolig AS og NCC Construction Norge AS Organisatorisk læring to case NCC Construction AS og Skanska Bolig AS har med støtte fra gjennomført hver

Detaljer

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:

Detaljer

SKOLERING FOR VALGSEIER

SKOLERING FOR VALGSEIER SKOLERING FOR VALGSEIER - Kompetanseplan 2011 1 1. Innledning 2011 er valgår og det legger premissene for kompetanseplanen. Kompetanseplanen må derfor ses i sammenheng med vår valgkampstrategi. Vår skolering

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Veiledningsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Veiledningsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Veiledningsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Veiledningsområder... 3 2.1 Nyutdannede... 3 2.2 Nytilsatte... 4 2.3 Etablerte lærere... 4

Detaljer

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap Organisasjonspolitikk Kultur for ledelse og medarbeiderskap 2 Organisasjonspolitikk for Oppland fylkeskommune "Raushet er å dele på oppmerksomheten og trekke andre frem i lyset, slik at deres meninger

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Hold fast og hold fast og gjenta til du spyr. Hvordan lykkes med varig endring i skolen?

Hold fast og hold fast og gjenta til du spyr. Hvordan lykkes med varig endring i skolen? Hold fast og hold fast og gjenta til du spyr. Hvordan lykkes med varig endring i skolen? En masterstudie gjennomført av Marit M. Nordbotn og Eva Sæther Hvordan kan rektorer best følge opp store satsinger

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

1. Planlegging (utarbeide) 2. Gjennomføring (implementere og følge opp)

1. Planlegging (utarbeide) 2. Gjennomføring (implementere og følge opp) Sportsplanen Sportsplanen For at sportsplanen skal bli et godt og samlende styringsverktøy hva angår fotballaktiviteten i klubben kreves en god prosess i utarbeidelsen av den. En god prosess skaper engasjement

Detaljer

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon

Detaljer

KOMPETANSEPLAN BARNEHAGESEKTOREN I NORD ØSTERDAL 2014-2016

KOMPETANSEPLAN BARNEHAGESEKTOREN I NORD ØSTERDAL 2014-2016 KOMPETANSEPLAN BARNEHAGESEKTOREN I NORD ØSTERDAL 2014-2016 1. BAKGRUNN /INNLEDNING Kommunene i Nord Østerdal samarbeider om kompetanseutvikling og utviklingsarbeid på barnehageområdet. Nord-Østerdal består

Detaljer

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Kartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor

Kartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Kartlegging av arbeidsmiljø Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Gardemoen 11.mars 2011 Historie Arbeidsmiljøkartlegging l 2006 Konflikter Metodikk Fokusgrupper blant ansatte (kafeoppsett) Fokusgruppene uppe

Detaljer

Endringsprosesser på arbeidsplassen

Endringsprosesser på arbeidsplassen Endringsprosesser på arbeidsplassen 17. september 2009 Rådgiver, Stig Morten Frøiland Personal og organisasjonsavdelingen Sammendragslysbilde 1. Endringsprosesser på arbeidsplassen 2. Hva er omstilling

Detaljer

Norsk Meieriteknisk Forening 14.0ktober 2009-11-08. 6timersdagen ved TMiN Sentrallager Heimdal forebygging av arbeidsbelastninger suksess?

Norsk Meieriteknisk Forening 14.0ktober 2009-11-08. 6timersdagen ved TMiN Sentrallager Heimdal forebygging av arbeidsbelastninger suksess? Norsk Meieriteknisk Forening 14.0ktober 2009-11-08 6timersdagen ved TMiN Sentrallager Heimdal forebygging av arbeidsbelastninger suksess? Meiersjef Jan Eiler Wessel. Jan Eiler Wessel. F. 28.05.48 oppvokst

Detaljer

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20 Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF

Detaljer

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Veileder for skolevurdering Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Forord Veilederen beskriver system for ekstern skolevurdering utviklet av kommunene Haugesund og Tysvær. Den gir rammen for hvordan

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE

Detaljer

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse»

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Nokre sentrale punkt frå heftet «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode Utdanningsledelse» (KS/Utdanninngsforbundet) Sammen om

Detaljer

PROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE

PROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE PROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE 9. mars 2016 Tore Skandsen, IMTEC Tema for økten Rammer og innledning Hvorfor prosess Hva er en prosess Hva kjennetegner gode prosesser Hvordan lede dem Tore

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Dato: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Fylkesopplæringssjefen Inntaksleder Siri Halsan Anne Stensgård 1. MÅL OG RAMMER

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse 2015

Medarbeiderundersøkelse 2015 Medarbeiderundersøkelse 2015 Hvorfor skal vi ha medarbeiderundersøkelse? I Hedmark fylkeskommune er de ansatte den viktigste ressursen for å realisere alle fylkeskommunens målsettinger. Gjennom en medarbeiderundersøkelse

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer