Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006"

Transkript

1 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i Elevsamtaler som pedagogisk virkemiddel... 4 Elevmedvirkning og elevaktivitet... 5 Faglig og sosialpedagogisk arbeid... 6 Relasjoner og samarbeidsformer blant lærerne... 7 Formidling og erfaringsdeling... 7 Økonomi og regnskap... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2

3 Innledning Toneheim folkehøgskole innledet høsten 2004 et større utviklingsprosjekt som avsluttes våren I løpet av disse tre årene skal vi se nærmere på innhold, organisering og praksis i skolens pedagogiske arbeid. Dette arbeidet skal føre fram til en ny pedagogisk plattform for skolen. Prosjektet er delt inn i tre faser. Den første fasen var skoleåret 2004/2005. Vi brukte dette året til å legge grunnlaget for endringsarbeidet gjennom skolering av personalet, interne diskusjoner, studiebesøk og pilotprosjekt. I løpet av året ble vi enige om en del områder hvor vi satte i gang endringer fra høsten Skoleåret 2005/2006 var et prøveår hvor vi utforsket noen arbeidsmåter og vurderte hvordan endringene opplevdes når de ble satt ut i livet. Samtidig videreførte vi arbeidet med å videreutvikle sider ved skolens pedagogiske plattform. I skoleåret 2006/2007 har vi funnet en form som vi er ganske komfortable med. Vi har blitt kvitt en del barnesykdommer og lærerne begynner å føle seg trygge i det nye systemet. Hovedutfordringen i dette skoleåret blir å justere teoriene slik at de passer overens med hverdagen vi møter, samt å jobbe aktivt med å formidle utad hva vi har jobbet med siden Prosjektet hviler på noen generelle grunnprinsipper. 1. Vi har tatt utgangspunkt i det personalet og den kompetansen som allerede er på skolen. Vi har ikke forsøkt å jobbe fram endringer som vil kreve nyansettelser, men vi har også innsett at kompetanse ikke er noe som er gitt en gang for alle. Derfor har vi jobbet aktivt med å videreutvikle den kompetansen som allerede finnes i personalet. 2. Vi skal ha en åpen og demokratisk prosess som skal være godt forankret i det pedagogiske personalet. Dette har vi forsøkt å ivareta gjennom å gi alle ansatte god informasjon om hva som skjer og reell medbestemmelsesrett, både i hvilke endringer som skal gjøres og når det gjelder valg av medlemmer til forskjellige råd og undergrupper. I den grad det har vært hensiktsmessig har vi brukt allerede eksisterende forum, som for eksempel lærerråd og planleggingsdager, til å jobbe med prosjektet. 3. Vi erkjenner at vi ikke trenger å endre på alt. Toneheim er en skole med stabilt og godt elevtilfang og godt renommé i musikkmiljøet. Dette er noe vi vil bevare, så alle forslag til endringer i skolens pedagogiske opplegg har blitt grundig vurdert opp mot hvordan skolen organiserer undervisningen i dag. 3

4 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Utviklingsarbeidet har i 2006 hatt fire satsningsområder: 1. Elevsamtaler som pedagogisk virkemiddel 2. Elevmedvirkning og elevaktivitet 3. Sammenhengen mellom sosialpedagogisk og faglig arbeid 4. Utvikle gode relasjoner og samarbeidsformer i det pedagogiske personalet Punkt en, to og tre er omfattet av søknaden vår og blir behandlet i denne rapporten. Det fjerde punktet var ikke med i søknaden og blir derfor kun kort omtalt. Elevsamtaler som pedagogisk virkemiddel I 2006 har vi arbeidet med å implementere erfaringsbasert læring i elevsamtaler og sosialpedagogisk arbeid. Vi har forsøkt å legge til rette for at elevene skal oppøve evnen til reflektere over egne handlinger og avgjørelser i både faglige og sosiale sammenhenger. På bakgrunn av samtaler og felles refleksjon skal eleven endre egen praksis. I denne tenkningen er læring en prosess, og effektiv læring forutsetter at man har et bevisst forhold til hvilke elementer som påvirker denne prosessen. Vi skal har gjennom hele perioden hatt hyppige og jevnlige elevsamtaler. Våren 2006 hadde elevene elevsamtaler annenhver uke. Høsten 2006 ble dette antallet redusert til 5 samtaler i løpet av semesteret. Alle elevsamtalene er det vi kaller formelle elevsamtaler og varer omtrent 20 minutter. Vi kaller dem formelle elevsamtaler fordi tidspunkt, form og innhold for en stor del er avtalt på forhånd. Vi har sett på om denne formen for elevsamtaler gir skolen mulighet til både å følge opp elevens læring og gi eleven redskaper som danner grunnlag for livslang læring. Som forberedelse og trening til elevsamtalene jobbet vi en del med kollegaveiledning i Mange av teknikkene vi har brukt i elevsamtalene er hentet fra boken Kollegaveiledning i skolen 1. Vi har samlet en rekke råd, teknikker og en slags mal for hvordan samtalene skal gjennomføres i en egen Kokebok for elevsamtaler ved Toneheim folkehøgskole. Dette heftet ble utarbeidet våren 2006 etter at det ble uttrykt en del usikkerhet rundt metodiske problemstillinger blant lærerne. Vi hadde en evaluering av elevsamtalene i skoleåret 2005/2006. På bakgrunn av denne evalueringen gjorde vi et par endringer på rammene for elevsamtalen. De viktigste endringene var at vi reduserte antallet elevsamtaler noe, og at vi fra høsten 2006 ga elevsamtalene en egen tid på timeplanen. Denne endringen ga en rekke positive effekter som kom fram på evalueringen vi hadde i januar Blant annet har fraværet fra elevsamtaler gått drastisk ned, både elever og lærere er mer fornøyd med hyppigheten på elevsamtalene og lærerne lykkes bedre med å gi elevsamtalene et godt innhold. Høsten 2006 begynte vi med gruppesamtaler i tillegg til individuelle elevsamtaler. Evalueringen i januar 2007 viste at gruppesamtalene ble sett på som et svært godt 1 Per Lauvås, Kirsten Hofgaard Lycke og Gunnar Handal: Kollegaveiledning i skolen, Cappelen Akademisk Forlag, Oslo

5 supplement til de individuelle samtalene. På gruppesamtalene brukte noen av lærerne et stramt program med basis i teorier for erfaringsbasert læring, mens andre hadde litt løsere snipp. For elevene opplevdes nok de litt løsere samtalene som mindre utfordrende og mer behagelige, men vi antar at læringsutbyttet var størst på de samtalene som hadde en fast struktur. Gjennom strukturert arbeid med elevsamtaler opplever vi at skolen i større grad enn tidligere er i stand til å gi elevene gode tilbakemeldinger på det arbeidet de legger ned, og at vi har et system som gir elevene anledning til år reflektere over de valgene de tar. Disse valgene gjelder både hva de vil gjøre med året på Toneheim og veiene videre etter folkehøgskoleåret. I tillegg har vi bedre oversikt enn før over hva som foregår blant elevene etter middag og på kveldstid. Det er flere elever med særskilte vansker som er blitt fanget opp gjennom elevsamtalene. Disse elevene ville vi nok fanget opp uansett, forskjellen er at nå oppdager vi dem tidligere og vi har på forhånd definert hvilken lærer som har et særskilt ansvar for å følge opp eleven gjennom skoleåret. Elevmedvirkning og elevaktivitet I 2006 har vi vært opptatt av sammenhengen mellom elevmedvirkning 2 og elevenes egenaktivitet. Det feltet hvor dette i størst grad har blitt utprøvd er innen området vi kaller ensembletid. Hver uke har vi satt av fire timer til små elevstyrte ensembler. Vi har definert noen rammer for ensemblespillet. Disse rammene er: Alle elevene skal være med i minst et ensemble Året er delt inn i tre perioder. Hver periode avsluttes med en konsert hvor alle ensemblene skal spille. Datoen for denne konserten blir annonsert for hver periode. Etter endt periode kan elevene enten oppløse ensemblet (og danne et nytt) eller jobbe videre med det samme ensemblet (som da jobber fram mot en ny konsert) Alle ensemblene skal ha minst en veiledning med en lærer i løpet av hver periode Vi mener at disse rammene gir elevene anledning til å sette mål for arbeidet (for eksempel gjennom å finne egnet repertoar) og lage planer (finne ut hvor mye og ofte ensemblet skal øve og hvem som skal være med). Gjennom veiledningene og konserten blir elevene dyktiggjort i å vurdere sitt eget arbeid og egne prestasjoner. Ensembletiden har med andre ord en høy grad av elevmedvirkning slik vi har definert begrepet. Når det gjelder skolen som helhet har vi evaluert graden av elevmedvirkning hvert år siden Vi har markant høyere grad av elevmedvirkning på en del områder sammenlignet med 2004, men forskjellen mellom inneværende skoleår og forrige skoleår er marginale. 2 Vi har definert elevmedvirkning slik: Elevmedvirkning innebærer at skolen gir elevene opplæring i og anledning til å sette mål for sitt arbeid, lage planer og vurdere egen innsats og egne prestasjoner. 5

6 Vi var interessert i å se om høy grad av elevmedvirkning førte til en tilsvarende høy grad av egenaktivitet hos elevene. Tanken var at høy grad av medvirkning skulle skape et eierforhold til arbeidet og dermed føre til høy aktivitet. I tiden som var satt av til ensemblespill var det enkelte problemstillinger vi forventet ville komme. Det er for eksempel ikke alle instrumenter det er like lett å lage normale ensembler med, og disse litt spesielle ensemblene finnes det som regel ikke repertoar til. Vi forventet også at mange ensembler ville ha problemer med å organisere seg, det vil si finne øvetider, reservere øverom og lignende. Ingen av disse spådommene slo til. Vi har tidligere hatt lærerinitierte ensembler hvor dette har vært reelle problemstillinger, men med høyere grad av elevmedvirkning forsvant disse problemene nesten helt. Ensemblene har hatt en progresjon gjennom året. På den første internkonserten vi arrangerte var kvaliteten på det som ble framført svært variabel. Elevene hadde ikke vært flinke nok til å beregne hvor mye øvetid de trengte på repertoaret og det var mye uferdig musikk som ble framført. På neste konsert var det betraktelig høyere kvalitet på musikken som ble framført. Dette viser at elevene har hatt et læringsutbytte på flere områder. For det første har de selvsagt blitt flinkere til å spille, men de har også blitt flinkere til å jobbe sammen som gruppe. De er blitt bedre på organisering, repertoarvalg og de er blitt mer ansvarsbevisste rundt sin egen rolle som medlem av et ensemble. Vår konklusjon er at høy grad av elevmedvirkning gjør at elevene blir ansvarliggjort i forhold til alle ledd av prosessen. De får et sterkt eierskap til sitt eget arbeid og de har et læringsutbytte som både omfatter musikalske og sosiale ferdigheter. Faglig og sosialpedagogisk arbeid Folkehøgskolen tilbyr en helhetlig læringsarena hvor skillet mellom skole og fritid nesten er utvisket. Vi er et skoleslag hvor det ikke er et skarpt skille mellom læring i undervisningssituasjonen og læringsprosesser i internatet. Utfordringen for alle som arbeider i folkehøgskolen er å finne broer mellom de to læringsarenaene. Når vi klarer å koble dem sammen får vi en utveksling hvor det de lærer i undervisningssituasjonen påvirker internatlivet og vice versa. På Toneheim er elevsamtalene et viktig bindeledd mellom undervisning og bosituasjon. Vi har som alle andre folkehøgskoler et sosialpedagogisk program som blant annet omfatter internatleder og tilsynslærere, men detaljene i dette opplegget presenterer vi ikke i denne redegjørelsen. Elevsamtalene var noe vi begynte med for to år siden. I motsetning til mange andre skoler har vi hyppige og ganske korte elevsamtaler. Det vanlige er at man har to lengre elevsamtaler i løpet av året. Grunnen til at vi valgte å ha mange samtaler med samme elev var at vi ville forsøke å skape en kontinuitet i samtalene hvor eleven gradvis skulle bli mer bevisst på sine egne valg og sin egen rolle i forhold til skolefellesskapet. Gjennom samtaler rundt eget arbeid og bosituasjon skal eleven lære å se sammenhenger og få redskaper til både å strukturere egen hverdag og løse faglige og sosiale utfordringer. Samtalelæreren kommer i en annen situasjon overfor eleven enn faglæreren. Det er en samtalepartner som stiller mer åpent i forhold til elevens framstilling av sin egen hverdag. Hos oss er det mange lærere, så det er ikke uvanlig at eleven får en samtalelærer som han eller hun ikke har i noen andre fag. Hvorvidt dette er positivt 6

7 eller negativt har vært gjenstand for mye diskusjon. Vi prøver å skape en situasjon hvor samtalelæreren og eleven kan se elevens situasjon litt på avstand. Derfor har vi valgt å koble eleven opp mot lærere de ikke i utgangspunktet er tett knyttet til. Gjennom avstanden til hverdagen legger vi til rette for refleksjon rundt valg og handlemåter. Vi har jobbet mye med å hjelpe eleven til å sette konkrete målsettinger for året på Toneheim. Disse målene har så blitt delt opp i mindre delmål, både faglige mål og sosiale mål. Vi forsøker å finne mål som kan gi eleven et bedre år både sosialt og faglig. For å ta et konkret eksempel: Eleven har vanskelig for å ta kontakt med folk. Dette vil være hemmende både faglig og sosialt. Utfordringen blir da å finne ut om det er på internatarenaen eller i klasserommet eleven skal jobbe med å løse dette problemet. Vår erfaring er at hvis elevene jobber med problemet på den ene arenaen, så vil erfaringene fra det ene området gjøre problemet mindre i andre sammenhenger. Helt konkret: Tør du å ta ordet i klasserommet, så er det lettere å innlede en samtale i spisesalen. Vi ser på elevsamtalene som et viktig redskap for å skape en bro mellom det faglige arbeidet og utfordringene knyttet opp mot å bo på et internat. Gjennom jevnlige samtaler blir det bygget opp en trygghet som gjør at lærer og elev i fellesskap kan reflektere rundt de utfordringene eleven møter og i fellesskap finne ut på hvilken arena det er mest hensiktsmessig å gripe tak i problemet. De jevnlige samtalene gir oss også mulighet til å følge prosessene over tid og hjelpe eleven med å justere kursen underveis. Relasjoner og samarbeidsformer blant lærerne Den viktigste ressursen på skolen er personalet. Derfor har vi jobbet aktivt med å videreutvikle personalets kompetanse. Vi har hatt som en målsetting å endre en skolekultur som har vært dominert av taus kompetanse og lukkede rom over til en skolekultur dominert av åpenhet og samarbeid. Vi har blant annet innført to timer ekstra møtetid hvor vi planlegger i fellesskap, faglig forum med erfaringsdeling og tolærersystem i enkelte fag. Prosessen er ikke sluttført, men vi har lagt ned en god del arbeid i dette og begynner å se at endringene kommer. Formidling og erfaringsdeling Prosjektåret 2006 har for oss vært en del av et større forløp. Som nevnt i innledningen er vi inne i et treårig utviklingsprosjekt. Derfor har vi i liten grad hatt overskudd til å drive strukturert utadrettet virksomhet. Vi har hatt en rekke uformelle henvendelser både fra skoler og enkeltpersoner om utviklingsprosjektet vårt. Disse henvendelsene har vi etter beste evne fulgt opp. Våren 2007 faser vi ut det treårige utviklingsprosjektet og på dette stadiet er det mer aktuelt for oss å rette oppmerksomheten mot formidling og erfaringsdeling. Noen eksempler på dette er en artikkel som kommer i Folkehøgskolen i løpet av våren om prosjektledelse i folkehøgskolen og et besøk fra Lillestrøm videregående skole på en planleggingsdag i april. Møtet med Lillestrøm kommer som et resultat av at de på grunn av Kunnskapsløftet må legge om sin undervisning og derfor er interessert i å høre om hvilke løsninger vi har funnet på Toneheim. 7

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2005 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Våren 2005 forberedelser og pilotprosjekt... 4 Interne diskusjoner...

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Halden videregående skole 9. september 2015

Halden videregående skole 9. september 2015 Halden videregående skole 9. september 2015 GRATULERER til oss Hvorfor helsefremmende skole? Opplæringslova 1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Skolevandring (SKV) i bergensskolen Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar Begynnernivå Mellomnvivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Kjelle gårdsbarnehage

Kjelle gårdsbarnehage Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 14 / 15. 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Innhold. Del I Innføring i veiledning...21. Forord...15. Innledning...17 Introduksjon til boken...19

Innhold. Del I Innføring i veiledning...21. Forord...15. Innledning...17 Introduksjon til boken...19 Veiledning_BOOK.book Page 3 Friday, November 28, 2008 9:34 AM Innhold Forord...15 Innledning...17 Introduksjon til boken...19 Del I Innføring i veiledning...21 Kapittel 1 Veiledning i en lærende organisasjon

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Kjelle gårdsbarnehage

Kjelle gårdsbarnehage Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 09/10 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler. Nå

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Plan for arbeidsøkten:

Plan for arbeidsøkten: Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012

VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 HVOR VIL VI? Innledning 1. OLD Denne virksomhetsplanen beskriver hva som skal være utgangspunktet for arbeidet ved Vikhammer

Detaljer

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

! I Rosterud blir barna sett og hørt! Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være

Detaljer

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Tilrettelegging Muligheter Kvalitet Omsorg Rammer Ressurser Verktøy Kulturskolens prosjektarbeid Hvordan planlegger vi dette?

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret

Detaljer

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Årsplan for Tislegård barnehage 2015 2016

Årsplan for Tislegård barnehage 2015 2016 Årsplan for Tislegård barnehage 2015 2016 1 Styrers forord Styrers forord Alle barnehager skal lage sin egen årsplan. Årsplanen har ulike funksjoner, forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Fladbyseter barnehage

Fladbyseter barnehage ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015 Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid Rektor: Anne Marit Bråten Adresse: Bingenvegen 2 /4, 1923 Sørum E-post: anne.marit.braten@sorum.kommune.no

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Barnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014

Barnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014 Barnehagen som språkarena Spørreundersøkelse i 2014 Bakgrunn for undersøkelsen Formannskapet sak 11/40736: «Videreutvikling av arbeidet med systemrettet tilsyn med trondheimsbarnehagene» Barnehagebasert

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 123/11 - rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 14/11 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd

/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd / 2 0 1 4 Vurdering og læring; hånd i hånd / 2 0 1 4 Kort historikk - Nasjonal satsing VFL: 2010 - AFK, pulje 2: 2011-6 skoler og 4 opplæringskontor - 2 rektornettverk 2013 / 2 0 1 4 Vurdering for læring:

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid

Detaljer

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og MORGENGRY POSTEN! Nr.1 januar 2012. MÅNEDSBREV FOR JANUAR Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte

Detaljer

Fagdag. Geir Leine Auestad

Fagdag. Geir Leine Auestad Fagdag Geir Leine Auestad Program 1. Introduksjon Kort info om skjema, formål og utfylling. Litt om fargene og dele i grupper 2. Gruppearbeid +pause 3. Framlegg og teori Diversity Icebreaker Dette spørreskjemaet

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Karriereveiledning hele skolens ansvar. Innledning ved Brit Helle, Studie- og karriereveileder, Frogn vgs Grevlingen 9.

Karriereveiledning hele skolens ansvar. Innledning ved Brit Helle, Studie- og karriereveileder, Frogn vgs Grevlingen 9. Karriereveiledning hele skolens ansvar Innledning ved Brit Helle, Studie- og karriereveileder, Frogn vgs Grevlingen 9.oktober 2008 Få karriereveiledningen ut av rådgivers lukkede kontor og inn i hele organisasjonen!

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 168/06- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 17/06 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer