Spørsmål og svar om arbeidstid

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spørsmål og svar om arbeidstid"

Transkript

1 Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter dagens resultat. Den nye arbeidstidsavtalen gjelder for pedagogisk personale i kommunale skoler (med unntak av Oslo, som er et eget tariffområde). Har Utdanningsforbundet fått innfridd sine krav? Både ja og nei. Utdanningsforbundet har fått en mer sentralt fastsatt avtale, uendrede årsrammer for undervisning og et arbeidsår som faller sammen med elevenes skoleår. Så har vi ikke oppnådd redusert undervisningstid. Hva er dere mest fornøyde med? Utvilsomt at lærerne har unngått «danske tilstander» 1. Utdanningsforbundet har slått tilbake angrepet på sentral avtale og sentralt fastsatte årsrammer for undervisning. Dette er faktisk grunnmuren i hele arbeidstidsavtalen. Hva er Utdanningsforbundet mest misfornøyde med? Utdanningsforbundet vet at svært mange av sine medlemmer forventet forbedringer i form av redusert undervisningstimetall. Dette endte opp som en forsvarskamp fordi de møtte en motpart som ville oppheve hele den sentrale arbeidstidsavtalen. Utdanningsforbundet har også måttet akseptere at en større del av arbeidstiden legges til skolen, og redusert overtidsbetaling for tilfeldige vikartimer. Hva er den viktigste endringen? Det er viktig, og positivt, at denne avtalen, på en tydeligere måte enn den lærerne hadde, avsetter tid til lærernes for- og etterarbeid. Det er også bra at Utdanningsforbundet har fått på plass reduksjon i undervisningstimetallet for lærere de to første åra av yrkeskarrieren. Det har Utdanningsforbundet kjempet for lenge. Fører dette til en bedre eller dårligere skole? Det fører til en langt bedre skole enn den samfunnet ville fått dersom KS hadde vunnet fram. Men ikke til en så god skole som samfunnet ville fått dersom Utdanningsforbundet også hadde fått innfridd kravene sine om forbedringer. Skal lærere nå ha vanlig kontortid? Kontortid blir et litt fremmed begrep. Lærere skal ha 7,5 timer daglig arbeid på skolen. Der skal mye foregå: undervisning, samarbeidstid, utviklingsarbeid og for- og etterarbeid til undervisningen. Men, forutsetningen er at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende. 1 I 2013 ble danske grunnskolelærere ble stengt ute fra arbeidsplassene sine. Da hadde forhandlingene mellom Danmarks Lærerforening og Kommunernes Landsforening (KL), tilsvarende KS, om lærerens arbeidstid, ikke ført fram. Siden partene ikke ble enige, endte det til slutt med at Folketinget vedtok en lov om de overordnete rammene for organiseringen av lærernes arbeid. Samme dag tok lockouten slutt. Med denne loven er det ikke lenger regler for hvor mange dager i året lærerne skal jobbe. Lærerne skal i gjennomsnitt undervise tre skoletimer mer i uken. Dessuten får de rett og plikt til å være på arbeidsstedet i hele arbeidstiden.

2 Hva regner dere som "en tilfredsstillende kontorplass" når det sies at det er en forutsetning for at mer tid skal bindes til skolen? At den enkelte har en funksjonell arbeidsplass, med PC og med plass til bøker og andre hjelpemidler. Hvem bestemmer hva som er "en tilfredsstillende kontorplass"? Konkret vurdering skal gjøres av rektor, tillitsvalgt og verneombud. Saken kan om nødvendig bringes inn for arbeidsmiljøutvalget i hht reglene i arbeidsmiljøloven. Vil det bli slutt på å ha foreldremøter på kveldstid? Denne avtalen er ikke til hinder for at foreldremøter holdes på kveldstid. Hvordan skolen og lærerne skal samarbeide med foreldrene må avklares lokalt. Hvor mye mer må lærerne være til stede på skolen? Det vil variere. Svært mange lærere (9 av 10 ifølge en fersk undersøkelse) er til stede om lag 7,5 timer daglig allerede. Er det fortsatt mulig med lokale tilpasninger og egne lokale arbeidstidsavtaler? Ja. Men det legges ikke lenger opp til å lage fullstendig lokale arbeidstidsavtaler. De lokale tilpasningene vil nå dreie om noen få konkrete enkeltelementer. Eksempler på slike elementer er antall arbeidsdager for lærerne i tillegg til elevenes skoledager, og årsrammene for undervisning. Hvis man ikke blir enige i lokale forhandlinger, vil uenigheten nå løses ved at man følger bestemmelsene i sentral arbeidstidsavtale. Må lærerne undervise mer? Nei. Det er ingen endringer i årsrammene for undervisning. Får lærerne bedre arbeidsdager nå? Det gjenstår å se. Lærerne trenger best mulig tilrettelegging. Forskning viser at de stedene der det både fysisk og administrativt legges til rette for godt lærersamarbeid, trives også lærerne best. Så det er all grunn for kommunene til å satse. Vil denne avtalen bidra til bedre utdanning for norske elever? Den kan bidra til det. Under forutsetning av at det legges godt til rette for lærersamarbeidet og at lærerne selv får sette preg på både hva det skal jobbes med og hvordan det skal jobbes. Får rektor mer makt med denne avtalen? Nei, avtalen legger ikke opp til mer bruk av styringsretten. En samarbeidsorientert og faglig sterk leder vil likevel kunne ha stor innflytelse. Hvis lærerne selv skal bestemme over den ekstra tiden som de nå må tilbringe på skolen, hvorfor kunne de da ikke bare ha fått bestemme om de skal være hjemme eller på skolen, slik som før? Fordi det er et særlig poeng at avtalen skal stimulere til kollektivt orienterte skoler, altså skoler med et tett lærersamarbeid også om deler av det tradisjonelle for- og etterarbeidet til undervisning. Er risikoen for kutt i skolebudsjettene større eller mindre nå? Det er faktisk mindre mulighet for å få laget kutt i budsjettene gjennom å utnytte svakheter i avtalen nå enn før.

3 Blir skolelederne fornøyd med denne avtalen? Det bør de bli. Dette er en avtale som gir store muligheter for alle skoleledere som er orienterte mot en inkluderende og respektfull ledelse av lærerkollegiet. Gjelder den nye arbeidstidsavtalen også for lærere i Oslo? I Oslo har de egen avtale. Den har mange av de samme elementene, men er ikke lik. (Forhandlingene om en evt. ny avtale for Oslo kommune er per tirsdag formiddag ikke avsluttet.) Hva med lærerne i barnehagen, gjelder avtalen også for dem? Nei, de har egen avtale. Er mange medlemmer misfornøyde nå? Det er helt sikkert mange medlemmer som er skuffet over at Utdanningsforbundet ikke har vunnet fram med forbedringer. Like sikkert er det at medlemmene vil verdsette at Utdanningsforbundet har en mer sentral avtale, med uendret undervisningstid og samme arbeidsår. Skal lærerne jobbe like mye som før? Lærerne har hele tiden jobbet et fullt årsverk, selv om det er presset sammen til noen færre uker i året. Det skal de selvsagt fortsette med. Blir det en ny konflikt om arbeidstid i neste oppgjør? Den nye arbeidstidsavtalen har fire års varighet, så det skal uansett gå noe tid. Så har Utdanningsforbundet selvsagt fortsatt krav om forbedringer, som Utdanningsforbundet mener alvor med. Men en grunnleggende konflikt om hele avtalesystemet, slik lærerne nå har hatt, tror Utdanningsforbundet ikke det blir ved neste korsvei. Kilde: Tariffinformasjon fra Utdanningsforbundet 2014

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456. Ungdom i arbeid

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456. Ungdom i arbeid Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456 Ungdom i arbeid Utgitt første gang i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny layout.

Detaljer

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Informasjon, tips og gode råd UNN HF Raskere tilbake Ortopedi

Detaljer

En ekstra dytt, eller mer?

En ekstra dytt, eller mer? Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer? Delrapport fra evalueringen av ulike tiltak for å kvalifisere elever etter Vg2 Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer?

Detaljer

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Skole der du er En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Innhold Konklusjoner Innledning s. 2, Konklusjoner: s. 3, Unge funksjonshemmede anbefaler at: s. 4, Bakgrunn for

Detaljer

Er det noe galt med øynene?

Er det noe galt med øynene? Temahefte Er det noe galt med øynene? Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming. Oslo, mars 2008 ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. FORORD Dette heftet

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

Hvor ble det av medbestemmelsen?

Hvor ble det av medbestemmelsen? norsk tjenestemannslag Hvor ble det av medbestemmelsen? Paragraf 1 i Hovedavtalen sier: «Forutsetningen for å nå Hovedavtalens mål er at arbeidstakerne og arbeidsgiverne i statens virksomheter møter som

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

PROTOKOLL. Saks.nr. 14/01421-1 Dato: 1. september 2014 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Utdanningsforbundet Sak: Tariffrevisjonen 2014 mellom KS og

PROTOKOLL. Saks.nr. 14/01421-1 Dato: 1. september 2014 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Utdanningsforbundet Sak: Tariffrevisjonen 2014 mellom KS og PROTOKOLL Saks.nr. 14/01421-1 Dato: 1. september 2014 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Utdanningsforbundet Sak: Tariffrevisjonen 2014 mellom KS og Utdanningsforbundet Til stede: KS: Utdanningsforbundet:

Detaljer

Veileder for IA-arbeid i staten

Veileder for IA-arbeid i staten Veileder for IA-arbeid i staten Kjære ledere med personalansvar, ansatte, tillitsvalgte og verneombud! 2 Innhold Forord s 3 Kapittel 1: Om IA-avtalen og veilederen s 4 Kapittel 2: IA-metodikk. Ansvar.

Detaljer

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner VELKOMMEN INN! En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner November 2008 FRIVILLIGHET NORGE Innhold 1. Innledning 5 1.1 Om rapporten 5 1.2 Frivillig sektor en viktig samfunnsaktør

Detaljer

Fagligpolitisk arbeid og samarbeid

Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fellesforbundet er noe mer enn en organisasjon for lønnsinteresser forbundet er og skal være en samfunnsorganisasjon. Om vi skal kjempe

Detaljer

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte

Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte Forord Denne veiledningen er laget av et partssammensatt utvalg bestående av representanter fra LO Stat, YS-Spekter, SAN og Arbeidsgiverforeningen Spekter. Utvalget

Detaljer

Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv

Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv Om rollen i IA-avtalen og den norske modellen VEILEDER Tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv - for et arbeidsliv som inkluderer Idébanken.org for et arbeidsliv som inkluderer 2012 3.opplag 2012 Illustrasjoner

Detaljer

Evaluering av undervisningsprosjektet Alle har en psykisk helse Sluttrapport

Evaluering av undervisningsprosjektet Alle har en psykisk helse Sluttrapport Evaluering av undervisningsprosjektet Alle har en psykisk helse Sluttrapport Januar 00 Evaluering av prosjektet Alle har en psykisk helse INNHOLD: Side Om undersøkelsen Oppsummering Resultater fra elevundersøkelsen:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hvordan forbedre skoler?

Hvordan forbedre skoler? Hvordan forbedre skoler? av ulf blossing, anna hagen, torgeir nyen og åsa söderström Arbeidet med å forbedre skoler er ofte krevende prosesser som fordrer mye tid og engasjement. Likevel ender de ofte

Detaljer

1 2 ar med IA-avtaler - hva na?

1 2 ar med IA-avtaler - hva na? 1 2 ar med IA-avtaler - hva na? F orfattere: Solveig Osborg Ose, lngunn Brattlid og Rune Slettebak ~ SINTEF SINTEF Teknologi og samfunn, Avd. helse Gruppe For arbeid og helse SINTEFTeknologiogsamfunn

Detaljer

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Om forebygging av helseproblemer og oppfølging av sykefravær på arbeidsplassen Arbeidstilsynet, NAV og Petroleumstilsynet 2. utgave 2011 2 Forord både plikter

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Tegn på god praksis Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Forord Dette er et hefte om skolevurderingsmetodikken slik den brukes av det nasjonale Veilederkorpset. Heftet

Detaljer

SYKEFRAVÆR OG FOREBYGGENDE HMS-ARBEID

SYKEFRAVÆR OG FOREBYGGENDE HMS-ARBEID SYKEFRAVÆR OG FOREBYGGENDE HMS-ARBEID STEIGEN KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Juli 2010 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave i henhold til kommuneloven. Formålet med forvaltningsrevisjon

Detaljer

På vei ut. Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? Sigtona Halrynjo. AFI notat 1/2011

På vei ut. Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? Sigtona Halrynjo. AFI notat 1/2011 På vei ut Hva kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet? av Sigtona Halrynjo AFI notat 1/2011 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS NOTATSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE S OCCATIONAL PAPERS Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Sikker håndtering av personopplysninger i skolen

Sikker håndtering av personopplysninger i skolen Sikker håndtering av personopplysninger i skolen veiledning Om Senter for IKT i utdanningen Senter for IKT i utdanningen er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Senterets oppgave er å bidra

Detaljer

Godt samarbeid, bedre tid

Godt samarbeid, bedre tid Godt samarbeid, bedre tid av halvdan haugsbakken og siri mordal En kvalitativ studie av organisering og tidsbruk i skolen viser at god tid til læring handler om å mestre og ha gode rutiner og praksiser

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 4 Innhold Kompetanse for bedre resultater...6

Detaljer