Vurdering av norsk skole (OECD)

Transkript

1 Vurdering av norsk skole (OECD) Områder som vurderes som gode: Sterk offentlig prioritering Vektlegger likhet og inkludering Gode relasjoner Motiverte lærere Små «skoleeffekter» Motivasjon for forbedring

2 Vi ser gjennom dialog og tilsyn med skolene i Oppland at det er høy bevissthet om å ivareta elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Skolene har etablert en sterk tradisjon for å bry seg om hvordan elevene har det på skolen, og Fylkesmannen kan vitne om stor grad av engasjement og innsats for elevenes trivsel. Vår erfaring er at skolene arbeider kontinuerlig med å sikre elevene en trygg og god hverdag og at de tar affære når de ser at noe skjer.

3 De største utfordringene (Udir): Læringsmiljøet oppleves ikke som godt nok for mange, verken faglig eller psykososialt Læringsutbytte er for lavt for mange elever og lærlinger, og det er for stor spredning i prestasjonene mellom grupper Det er store variasjoner i kvaliteten på tilbud som gis Barn, elever, lærlinger og voksne med særskilte behov ivaretas ikke godt nok i systemet og målrettet innsats settes inn for sent der særskilte behov er til stede Regelverketterlevelsen er for lav, noe som gjør at rettssikkerheten ikke er godt nok ivaretatt

4 Mål: Bedre læringsmiljø Noen virkemidler: Tilsyn, klagesak og veiledning (FM) Udir sin satsing (ca. 80 skoler, evaluering, regionale konferanser, nettressurs) Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning (Læringsmiljøsenteret Zero og RESPEKT ) Stat.ped. (Uten Lillegården) Problemstillinger og utfordringer: Er det en felles forståelse av hva som er sentralt for å lykkes i arbeidet med bedre læringsmiljø? (jf. fagstoff på udir.no)

5 Samarbeid/samhandling mellom Statped Nasjonale sentre er viktig/nødvendig f.eks. atferd. Svært mange av de utfordringer som bh, skoler og PPT møter handler også om atferd. Dette er ikke lenger en del av Statpedsystemet. Hva med det? Utvelgelse av kommuner og skoler med vedvarende høye mobbetall innhold og sammenheng i veiledning?

6 Vi må gå fra at finde fejl hos enkeltpersoner, til at opløse og ændre kollektive dynamikker i klassen. Det handler især om at ændre klassekulturen og styrke klassens fællesskab, siger mobbeforsker Helle Rabøl Hansen ved Aarhus universitet.

7 Mobbing Diskriminering, utestengelser, krenkende utsagn Erting og ufin språkbruk Manglende arbeid med verdier og holdninger

8 Konflikter tas tak i på et tidlig tidspunkt i et lærende perspektiv Elevene utviser toleranse i praksis og tar vare på hverandre. Skolen har gode rutiner, dyktige klasseledere og det arbeides godt med relasjonene mellom skolens aktører Godt arbeid med verdier og holdninger. En solid pedagogisk plattform

9 Aktuelle tiltak for å få mobbing, krenkelser m.m. til å opphøre. De beste tiltakene krever at en bruker ressurser. Den som har blitt mobbet må få tett og god oppfølging gjennom samtaler, helst med fagfolk fra PPT eller BUP. Den som har blitt plaget må gjøres trygg igjen ved at det er voksne i nærheten i alle situasjoner hvor plagingen har skjedd eller lett kan skje. Utestengelser er en utfordring, krever et trenet blikk De fleste blir mobbet av noen i klassen. (svensk forskning + elevunders) De fleste strakstiltakene kan derfor rettes direkte mot klassen Klasser med mye plaging og mobbing, har et dårlig klassemiljø med mye sosial ekskludering og egenskapsforklaring av elever. (dansk forskning)

10 Grov mobbing: Fysiske overgrep, slag, spark, mishandling Utvisning og politianmeldelse for barn over 15 år. Vurdere bekymringsmelding til barnevernet eller tiltak fra PPT. (for alle). Vurdere bytte av klasse eller skole for mobberne dersom dette har pågått i lang tid. Utfordring ved psykisk sykdom. Grov nettmobbing på u-trinn og vgs: Politianmeldelse

11 Djupedalutvalget NOU juni 2015 Formålet med utredningen er å systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt læringsmiljø uten mobbing og andre former for krenkende atferd. gjennom sitt arbeid og sin utredning skape en kvalifisert debatt som bringer inn ulike synspunkter fra mange miljøer. foreslå et antall kunnskapsbaserte tiltak i prioritert rekkefølge.

12 Problemstillinger Hvilke virkemidler og tiltak må til for å oppnå varige resultater i arbeidet for å realisere et godt psykososialt skolemiljø? Hvilke virkemidler og tiltak må til for å håndtere uønskede hendelser med store konsekvenser for den enkelte? Hvorfor er forekomsten av mobbing høyere på enkelte skoler og lavere på andre?