Den gode skole. Isfjorden skole. På Isfjorden skole er alle like mye verdt, og vi respekterer hverandre. Versjon

Transkript

1 Den gode skole Isfjorden skole På Isfjorden skole er alle like mye verdt, og vi respekterer hverandre. Versjon

2 ! Vår felles plattform Visjon Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Den gode skole Vårt pedagogiske grunnsyn Alle blir sett. Trivsel og trygghet. Respekt på alle nivå. Inkludering. Samarbeid. Læringstrykk. Verdier Samarbeidsvillig. Ekte. Raus.

3 Anti-Janteloven Du er enestående. Du er mer verdt enn noen kan måle. Du kan noe som er spesielt for deg. Du har noe å gi andre. Du har gjort noe du kan være stolt av. Du har store ubrukte ressurser. Du duger til noe. Du kan godta andre. Du har evne til å forstå og lære av andre. Det er noen som er glad i deg. Erling Førland

4 1Tilpasset opplæring og tidlig innsats Standard Vi avdekker behov for tilpasset opplæring og setter inn tiltak snarest. Definisjoner Indikatorer Faglig begrunnelse Tilpasset opplæring: Spesifikke tiltak for å fremme positiv utvikling hos barn gjennom opplevelse av mestring. Tilrettelagt undervisning innenfor den ordinære undervisningen med utgangspunkt i den enkelte elevs nivå, både faglig og sosialt. Skal skje innenfor de ordinære rammene i klassefellesskapet. Tidlig innsats: Å raskt avdekke behov og gripe inn når en utfordring oppstår. God nok/godt nok: I samsvar med standard eller bedre. Kvaliteten på tilpasset opplæring er god nok når: Opplæringen er tilrettelagt ut fra eleven sitt behov. Eleven har forventet progresjon. Eleven blir gitt ekstra støtte for å komme over i et positivt læringsløp. Barnet blir gitt kompetent hjelp. Brøyn, Tore: Tilpasset opplæring med lave skuldre (Bedre skole, ) Jensen, Roald: (PowerPoint tatt i bruk i forhold til tilpassa opplæring). Høihilder, E. K. (red.): Elevvurdering. En metodebok for lærere. Pedlex: 2009 (2. opplag).

5 Beste praksis for tilpasset opplæring og tidlig innsats For at kvaliteten på tilpasset opplæring og tidlig innsats skal bli i samsvar med standard eller bedre, skal jeg som lærer/medarbeider: Straks bruke resultatene fra kartleggingen sammen med generell kunnskap om barnet til å gi tilpasset opplæring. Søke kompetanse i kollegiet gjennom for eksempel samarbeid med spesialpedagogisk team, arbeid i refleksjonsgruppe eller samarbeidsmøte med barnehage. Søke råd fra PPT ved behov. Delta på trinnmøte i minimum 30 minutter pr. uke, hvor kontaktlærer, timelærere, assistenter, spesiallærer, avdelingsleder, rektor og SFO kan delta. Sikre dialogen i overgangen mellom trinnene og dele erfaringer, opplegg og utstyr med andre. Sørge for at det foreligger en plan for hva som skal skje i neste time. Være positiv til å undervise i ulike grupper/trinn/områder.

6 2 God brukermedvirkning Standard Barn og foreldre/foresatte opplever at de får medvirke på en god måte i utforming og innhold i skoledagen. Definisjoner Indikatorer Faglig begrunnelse Bruker: Barn, foreldre/foresatte, lærer, andre tilsatte. Medvirke/ medvirkning: At du er med og påvirker, samarbeid, god dialog, engasjement, bidra til. God nok/godt nok: I samsvar med standard eller bedre. Det er god nok brukermedvirkning når: Det er gjensidig anerkjennelse. Krav og forventninger er avklart. Alle tenker «vi» og ikke «oss»/«de andre». Det er lav terskel for dialog. Vi har engasjerte foreldre. Nordahl, T.: Foreldre i skolen. Synteserapport til Norges Forskningsråd evaluering av reform 97. Nicolaysen, K. G.: Foreldrekontakt jeg? Pedlex: God skolestart. Pedlex: Gustafson, T og Sevje, G.: Lekser og leksehjelp på skolen og hjemme. Pedlex: Nicolaysen, K.: Godt foreldremøte. En metodebok for lærere. Pedlex: 2009 (2. opplag). Nicolaysen, K.: Tid for skole-hjemsamtale! Pedlex: 2013.

7 Beste praksis for god brukermedvirkning For å skape god brukermedvirkning, skal jeg som lærer/medarbeider: Avklare krav og forventninger. Sikre lav terskel for dialog (SMS, telefon, mail. Pedit, ansikt til ansikt, møter). Utveksle informasjon, kunnskap og læremidler. Gi anerkjennelse og konstruktive tilbakemeldinger. Være lojal mot felles beslutninger.

8 3 Godt læringsmiljø Standard Elevene trives på skolen, det stilles krav og forventninger til elevene ut fra forutsetningene, og skolen har strukturerte, tydelige og tolerante voksne. Definisjoner Indikatorer Faglig begrunnelse Læringsmiljø: Læringsmiljøet består av alle de faktorene som gir best læringsresultater hos elevene. Læringsmiljøet oppstår i et samspill mellom undervisningen, elevforutsetningene, læringsutbyttet og ytre rammefaktorer. I et godt læringsmiljø får alle elevene god faglig og sosial utvikling i et trygt miljø. Det innebærer: At alle lærere deltar aktivt i arbeidet, at skoleledelsen tar det overordnede ansvaret, en positiv relasjon mellom lærer, elev og foresatte, og foresatte som tar hovedansvaret for oppdragelsen. Fysiske og sosiale omgivelser som gir elevene trivsel og mestring. Kvaliteten på læringsmiljøet er god nok når: Skolen er mobbefri. Det er et trygt miljø i timer og friminutt. Alle har en felles forståelse av regler. Det er tøft å være god at antijanteloven hersker på skolen. Elevene er motiverte, interesserte og engasjerte de vil lære. Det er tydelig klasseledelse. Nordahl, T.: Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet, utviklet av Forskergruppen ledet av professor Thomas Nordahl ved HIHM (2009). Limstrand (red.).: Elevsamtalen. En metodebok for lærere. Pedlex: Gamlem, Siv Måseigvåg.: Tilbakemeldinger og underveisvurdering. Pedlex: Gotaas, Anne Cathrine.: Omvendt undervisning. Pedlex: Høihilder, E. K. (red.): Elevvurdering en metodebok for lærere. Pedlex: Førland, Erling (dikt).: Du er enestående. Ofte kalles diktet «Anti-Janteloven».

9 Beste praksis for godt læringsmiljø For å skape et godt læringsmiljø, skal jeg som lærer/medarbeider: Følge skolens sosiale plan, være en tydelig og god rollemodell og gripe inn med en gang i konflikter og mistenkte mobbetilfeller. Være en tydelig og trygg voksen som jobber for en god relasjon til alle. Delta og bidra i utviklingsarbeid slik at vi kan utforme regler vi kan følge. Samtale med elevene jevnlig om bakgrunnen for at vi har reglene og konsekvenser ved brudd. Inspirere og oppmuntre elevene til å gjøre sitt beste både faglig og sosialt. Forberede meg godt, variere undervisningen og være oppdatert.

10 4 God ledelse Standard Ved Isfjorden skole skal lærere og elever skape gode resultater gjennom positiv samhandling basert på gjensidig respekt og klart definerte roller. Definisjoner Indikatorer Faglig begrunnelse Ledelsesbegrepet: Ledelse er å lede en eller flere personer i en ønsket retning, mot et oppnåelig mål. Leder: Den som utøver formell og uformell ledelse. Kan være rektor, avdelingsleder, lærer, assistent, elev. Om å lede: Å lede er å hjelpe og å utvikle mennesker slik at de blir den beste utgaven av seg selv både på det personlige og faglige nivå. Typer ledelse: Klasseledelse. Læringsledelse. Møteledelse. Skoleledelse. Selvledelse. Medledelse. Kvaliteten i utøvelsen av ledelse er god nok når lederen: Skaper trivsel og mestring. Bruker struktur, regler og rutiner som virkemidler for å fremme trygghet og læring. Viser tydelige positive forventninger til faglig og sosial utvikling, gir støtte og veiledning. Skaper og pleier gode relasjoner. Er motivert for og villig til å forbedre egen praksis. Skaper oppslutning rundt felles mål. Høsøien, U. og Prytz, M.: Skolebasert kompetanseutvikling en idébank. Pedlex: Gustafson T. og Sevje, G. Den gode timen. Klasseledelse og læringsledelse. Pedlex: Sevje, G og Gustafson, T. Ti kjennetegn på god undervisning. Pedlex: Bergkastet, I. og Andersen, S.: Klasseledelse varme og tydelighet. Pedlex: Nordahl, T. og Hansen, O. Red.: Dette vet vi om klasseledelse. Gyldendal: Engvik, G m.fl.: Klasseledelse for elevenes læring. Fagbokforlaget: Alberti-Espenes, J. og Dragland, E.: Klasseledelse og antimobbearbeid. Pedlex: 2016.

11 Beste praksis for god ledelse For å være en god leder, skal jeg som lærer/medarbeider/leder: Være en trygg og forutsigbar voksen for elevene, slik at de har tillit til at jeg er der for deres beste. Jobbe daglig for å skape gode relasjoner til alle elevene og mellom elevene. Jobbe for å skape et godt klassemiljø. Være forberedt, blid og imøtekommende. Gi elevene gode didaktiske oppgaver som de mestrer, og gi elevene anerkjennelse for arbeidet de gjør. Gi elevene konstruktive framovermeldinger ut fra deres forutsetninger fokusere på elevenes positive egenskaper, ferdigheter og holdninger. Være en autoritativ leder.