Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Transkript

1

2 Nrges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Nrvège, série X.) Rekke X. Trykt 9. Nr. 5. Sinnssykeasylenes virksmhet 90. (Statistique des hspices d'aliénés.) 5. De spedalske i Nrge 960. (Les lépreux en Nrvège.) 55. Sunnhetstilstanden g medisinalfrhldene 90. (Rapprt sur l'état sanitaire et médical.) 56. Veterinærvesenet 9. (Service vétérinaire.) 57. Meieribruket i Nrge 9. (L'industrie laitière de la Nrvège.) 58. Flkemengdens bevegelse 90. (Muvement de la ppulatin.) 59. Nrges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.) 60. Nrges kmmunale finanser 990. (Finances des cmmunes.) 6. Telegrafverket 9. (Télégraphes et téléphnes de l'état.) 6. Arbeidslnninger i industrien 90 g 9. (Salaires des uvriers industriels.) 6. Nrges pstverk 9. (Statistique pstale.) 6. Sklestatistikk 90. (Instructin publique.) 65. Syketrygden 9. (Assurancemaladie natinale.) 66. Skattestatistikken 9. (Répartitin d'impôts.) 67. Nrges industri 9. (Statistique industrielle.) 68. Nrges bergverksdrift 9. (Mines et usines.) 69. Trafikkulykker 99 g 90. (Accidents de circulatin.) Rekke X. Trykt 9. Nr. 70. Frsikringsselskaper 9. (Sciétés d'assurances.) 7. Nrges handel 9. (Cmmerce.) 7. Kmmunenes gjeld m. v. 9. (Dette etc. des cmmunes.) 7. Veterimervesenet 9. (Service vétérinaire.) 7. Telegrafverket 9. (Télégraphes et téléphnes de l'état.) 75. Nrges pstverk 9. (Statistique pstale.) 76. Syketrygden 9. (Assurancemaladie natinale.) 77. Skattestatistikken 9. (Répartitin d'impôts.) 78. Nrges industri 9. (Statistique industrielle.) 79. Arbeidslønninger i industrien 9. (Salaires des uvriers industriels.) 80. Nrges kmmunale finanser 90. (Finances des cmmunes.) 8. Sklestatistikk 9. (Instructin publique.) 8. Meieribruket 9. (L'industrie laitière.) 8. Nrges elektrisitetsverker 97 g 98. (Usines d'électricité.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X.7. VETERINÆRVESENET 9 Service Vétérinaire 9 UTG ITT AV VETERINÆRDIREKTØREN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9

4 Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke III. Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr., 57, 70, 890g 6. Fr årene 909 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke V, nr. 5, 6, 65, 8,,, 7 g 0. Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr., 9, 7, 96,, 8 g 8. Fr hrene 999 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr.,, 90, g 8. Fr årene 990 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII, nr. 6, 9, 6, 85,, 50 g 75. Fr årene 9, 9, 9. 9, 95, 96, 97, 98, 99, 90 g 9 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, nr.,, 67, 9, 6,, 67 g 7,9, rekke X nr. 8, 9 g 56. GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO

5 Innhldsfrtegnelse. (Smmaire.) I. Veterinærvesenet i 9. (Du service vétérinaii'e en 9.) A. Alminnelig versikt (Vue Onérale) Tabell I. Enkelte sykdmmers frekmst i de frskjellige fylker 9. Side (Page).. Tabell IL Antall besetninger sm i 9 er angrepet av mildere smittsmme husdyrsykdmmer.... B. De enkelte sykdmmer (Les maladies differentes).. Munn g klauvsyke Miltbrann. Raslesyke Svinepest g svinesyke Bråstt......, Smittsm anemi Lunges yke Kverke Ondartet katarrfeber Rdsyke Trikinse Tuberkulse Smittsm kasting Frskjellige sykdmmer... Tabell iii. Husdyrsykdmmer artsvis.. Tabell IV. Husdyrsykdmmer fylkesvis... Hs hest ) strfe , sau » geit ) svin ) hund katt , fjørfe 5 ) rev I andre dyr. 58 Tabell V. Antall autriserte veterinærer i Nrge

6 II. Kjøttkntrllen i 9. (L'inspectin de la viande en 9), Side (Page) Alminnelig versikt (Vue ge'nerale) Tabell A. Antall slakt på stasjnene 65 Tabell B. Antall slakt, nen klasse, på stasjnene. 66 Tabell C. Antall slakt, kassert, på stasjnene 67 Tabell D. Antall slakt kntrllert utenfr stasjnene 6,8 Tabell E. Sammendrag fr Tabell F. Årsaken til nen klasses stempling, gkassasjn 7 Tabell G. Tnnekjøttkntrllen i 9 7 Bilag..,? irsberetnin. fr Veterinærinstituttet fr 9. 7

7 Om veterinærvesenet 9. A. Alminnelig versikt. Ifølge de fra veterinærene innkmne årsberetninger er det i årets lp behandlet hs: Hest 9 79 sykdmstilfelle Strfe 9 Sau 78 Geit 55 Svin 05 Hund 9 97 Katt 5 Fjørfe 066 Rev 50 Andre dyr 65 Av de behandlede dyr angis å være døde g drepte: Hester Strfe Sauer 56 Geiter 06 Svin 0 Hunder Katter Fjørfe 9 Rev 0 Andre dyr... 5 Antallet av de av veterinærene behandlede sykdmstilfelle var i etternevnte år:

8 Tabel! I. Enkelte sykdmmers frekmst i de frskjellige fylker i 9. (Das Auftreten einzelner Krankheiten in den verschiedenen Regierungsbezirken im Jahre 9.) Fylke (Regierungsbezirk) Østfld Akershus Osl Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Bergen Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal. SørTrøndelag.... NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark I alt ( Zusammen ) Angrepne eller mistenkte. ) Fra 96 til g med 95 gså innbefattet svinesyke. ) Antall besetninger ^

9 Tabell II. Antall besetninger sm i året 9 er angrepet av mildere smittsmme husdyrsykdmmer. Pelsdyr Hest Strfe Svin Hund Fjørfe a. Fylke cp +., ct, (), :,,... c t ca,)' ;t, ca r.. (i) 7,:... E zi,, w c ) ' E '' E A ct ud T, _.,D c, c5. N) cu n p. 0, 6 P,, g P c) P, 0,, CD ;.,,,..,5 t,:' 7 7 bc. Fc: / '.',.. ", w c. '"". '' E.. n. 0,, cd ; 0 cd 7 ' cp 0,, ', i:',. a ts i i I P ; C g g E Z Z Ei Østfld Akershus Hedmark E Dpland i] Buskerud Vestfld Telemark E AustAgder 7 8. VestAgder Rgaland ] Hrdaland 5 09 :: Sgn g Fjrdane E Vime g Rmsdal I f. SørTrøndelag NrdTrøndelag _ Nrdland Frms Finnmark 5 ' I alt Sunnhetstilstanden blant våre husdyr må karakteriseres sm tilfredsstillende. Da fringsfrhldene i år er blitt ytterligere frverret fra fregående år, er det ikke annet å vente enn at det høye antall tilfelle av frdøyelseslidelser g mangelsykdmmer har hldt seg ppe på trss av at dyrebestanden er betraktelig desimert i det frløpne år. Antall tilfelle av de øvrige sykdmmer har strt sett hldt seg på samme nivå sm i de seinere år. Munn g klauvsyken pptrådte på ny her i landet på slutten av året, men denne gang i bare nen få tilfelle sm det lykkedes å bekjempe innen året var slutt. Av de andre farsttliknende sykdmmer er det ikke inntruffet nen tilfelle. Fr øvrig vises til tabellene g hva sm er anført under avsnitt B m de enkelte sykdmmer.

10 B. De enkelte sykdmmer.. Munn g klauvsyke. I 9 fikk vi fr femte gang utbrudd av munn g klauvsjuke her i landet. Det frste tilfelle ble knstatert den nvember i en svinebesetning tilhørende en tysk Flakavdeling på Byåsen i Sør Trøndelag fylke. Besetningen bestd utelukkende av nrske griser g herfra spredte smitten seg til t nærliggende gårder. Det siste tilfelle ble knstatert den desember g allerede den 0 januar 9 var alle restriksjner pphevet. Det ble i alt slått ned 8 strfe, 0 sauer g 9 svin.. Miltbrann. Det er i 9 bare påvist 6 tilfelle av miltbrann g det er det minste antall tilfelle sm er knstatert i de siste 5 år.. Raslesyke. Raslesyke eller miltbrannsemfysem er frekmmet med 7 tilfelle. Alle de angrepne dyr ppgis å være døde eller drepte.. Svinepest g svinesyke. Heller ikke i 9 er det pptrådt ne tilfelle av svinepest. Av svinesyke er innrapprtert tilfelle, hvrav 7 er døde g drepte. 5. Bråstt. Bråstt har inntruffet med 59 tilfelle, hvrav alle er døde. Veterinær J. Khler Ellingsen, Egersund, skriver følgende m bråsttvaksine: Tiltren blant flk til bråsttvaksinqn er i løpet av det siste aret steget. At dette er tilfelle illustreres best ved at mens jeg i 9 vaksinerte 000 sauer i besetninger, vaksinerte jeg i i 8 besetninger. Det frekmmer dessverre at enkelte vaksinerte dyr dør av bråstt. Men det er så få at det sm helhet viser at vaksinen bar en utmerket verdi. Sm eksempel kan nevnes at i en besetning hvr det i alt ble vaksinert 8 dyr, var dyr sm vaksinasjnsdagen ikke ble funnet g av den grunn ikke ble vaksinert, g av disse døde seinere av bråstt, mens resten unngikk sykdmmen. Slike eksempler kan det nevnes mange av, m ikke alle er fullt så klart sm dette. Vi veterinærer er gså takknemlige fr å slippe den gamle vaksine sm skulle tilberes på garden før vaksinasjnen. Det eneste det kunne innvendes er den metde sm Veterinærinstituttet bruker med å helle vks eller lakk ver flaskekrken. Det viser seg nemlig meget vanskelig a unngå at ne av dette faller ned i vaksinen. Det er j i seg selv uheldig, men det vanskeliggjør gså vaksinasjnen, idet det ustanselig tilstpper de fine kanyler sm anvendes. At det i denne tiden er vanskelig a få rettet dette innses, men det kunne være ønskelig å få det frandret når frhldene tillater det.

11 5 6. Smittsm anemi hs hesten. Smittsm anemi har i 9 bare pptrådt i tilfelle g alle sammen i Hedmark fylke. 7. Lungesyke hs hesten. Denne sykdm har 9 frtsatt sin tilbakegang, idet det i år er innrapprtert ikke flere enn tilfelle, hvrav er døde eller drept. Distriktsveterinær O. Taralrud, pr. Lillehammer, innberetter følgende: I juni mån ed pptrådte på en gård i Fåberg et par tilfelle av lungesyke hs hesten. Den begynte med en vldsm temperaturstigning,,6 g med hyppig åndedrett g puls. Hesten std med vidtstilte frbein, utspilte nesebr g sterkt bukpress under ekspirasjnen. Intet fld fra nesen g nesten ingen hste, bare med små hesende frsøk. Lungelydene var meget frsterket g lungegrensen sterkt utvidet. Den først angrepne ble straks behandlet med prntsil intravenøst g intramuskulært uten nen virkning. Temperaturen hldt seg pd.,5 g åndenøden tiltk sterkt. Da jeg etter dagers frløp fikk tak i nesalversan, var hesten døden nær. Det så ut sm m den hvert øyeblikk skulle miste pusten. Det var dempning g frtetning i høyre lunge. Alle synlige slimhinner var ikteriske, ødematøse g sterkt misfargede. Det ble nå injisert gr nesalversan. Dagen etter var temp. nede i 0, g dager seinere i 9, g hesten begynte å ete litt. En uke senere km det en temperaturstigning på nytt g gr nesalversan ble injisert igien. Etter dette ble temp. nrmal g hesten bedret seg litt etter hvert, men den var slapp i flere uker g måtte hldes i r. En måned seinere km det med få dagers mellmrm ganske svære ansamlinger kdeseneskjedene på alle fire Lein. De frsvant etter hvert utver høsten g hesten fikk ingen varig men av lidelsen. Hest nr. ble plutselig syk fran slåmaskinen. Den begynte å slenge, svettet g hadde Andenød. Temperaturen var gså eksplsiv,5. Ca. timer etter at eieren merket at hesten var syk, ble den behandlet med nesalversan g den var dagen etter sd å si bra. Om 8 dager gikk den i arbeid, var litt slapp til d begynne med, men var snart helt i rden. 8. Kverke. I mtsetning til de t fregående hr har tilfellene av kverke i 9 gått meget tilbake. hester har vært angrepet g av disse er 5 døde eller drepte. Om denne sykdm innberetter distriktsveterinær H. Sicattebe, Fagernes, følgende: Høsten 9 ble jeg tilkalt til en hest med klikk g det ble pplyst at hesten av g til tidligere hadde hatt anfall av ur g eieren mente bestemt at det måtte være vansker med urineringen. Samme hest hadde jeg et år i frveien behandlet fr kverke. Ved massering av vesica fikk en straks syn fr at det ikke var urineringen sm var hindret. Derimt kunne en rectalt kjenne en ca. barnehdestr svulst i krøset sm uten tvil måtte være en krøsabscess etter kverken.

12 Hesten ømmet seg betydelig ved palpering av abscessen. Ved frsiktig fring g bruk har nå eieren hatt hesten gående ver Vs år siden diagnsen ble stillet, g den har bare et par ganger vist tegn på ne ur. Et par måneder etter første gangs undersøkelse var abscessen så A si ufrandret. 9. Ondartet katarrfeber. Av ndartet katarrfeber er det påvist 09 tilfelle g herav er 78 døde g drepte. Distriktsveterinær O. Westerheim, Lena, meddeler: Ondartet katarrfeber har jeg diagnstisert i tilfelle. Det er min erfaring at det lønner seg best å slakte dyr med denne sykdm når en kan få brukt kjøttet til flkemat. Dyra må da ikke slaktes i det første akutte feberstadium g heller ikke må en vente fr lenge. I alminnelighet vil temperaturen etter et par dagers bruk av feberstillende midler ligge på mkring 9,5 g almenbefinnendet er adskillig bedret. Jeg lar meg ikke lenger narre av den frbigående bedring av tilstanden, men tilrår nødslakting på dette stadium g får sm regel et meget brukbart slakt av pasienten. En frtsettelse av kuren bringer etter min erfaring bare skuffelser i frm av tilbakefall, følgesykdmmer g avmagring, sm til slutt umuliggjør en utnyttelse av dyret sm slakt. 0. Rdsyke. Antall tilfelle av rødsyke er gått ne tilbake i frhld til fregående hr. Det er i 9 knstatert 70 tilfelle g herav er 77 døde g drepte.. Trikinse. Trikinse er i årets lp påvist i svin, hund, 7 rev g andre dyr. Om denne sykdm in.nberetter distriktsveterinær T. Eie, Kviteseid, følgende: En av nabene til en revefarm fikk i denne kjøttknappe tid utlevert et par reveskrtter. Av revelårene laget han seg en bedre middag. Dagen etter at middagen var frtært fikk han imidlertid betenkeligheter g km fr å la kjøttet trikinundersøke. Det viste seg da at begge de reveskrttene han hadde spist av var sterkt befengt med trikiner. Heldigvis hadde han nk kkt kjøttet gdt, fr han ble ikke syk. I det hele viser det seg dessverre her i distriktet en beklagelig misfrståelse g mtvilje mt alt sm heter trikinundersøkelse av gris. Flk er tydeligvis ikke på det rene med hvilken fare de utsetter seg fr ved d spise trikinøst kjøtt. Veterinær J. C. Mjrud, Rakkestad, skriver m sam me emne: Fr første gang siden trikinundersøkelsen begynte, fant jeg i slutten av det frløpne år trikiner i en str grisepurke. Eieren har revegård på sin eiendm, g det må frmdes at han har fret grisen med reveskrtter, selv m han benektet

13 7 dette fr mig. Denne påvisning av trikiner var fr øvrig interessant i mer enn en frstand. Det var uttatt prver av mellmgulvets nyretapper sm av eieren var versendt meg. Av den tilsendte prve uttk jeg de frskriftsmess;ge antall prver, g var gså så heldig temmelig snart i mitt mikrskp å påvise en del spredte trikiner. Da jeg frmdet eieren hadde interesse av h se disse fr ham spesielt ubehagelige snyltere, inviterte jeg ham til mitt kntr fr at jeg kunne få demnstrere mitt funn fr ham. Jeg tk på ny ut de frskriftsmessige preparater fra det samme stykke av nyretappen g begynte å undersøke under mikrskpet, men det var en meget ubehagelig pplevelse fr meg at jeg i disse preparater ikke fant en trikin. Jeg uttk nye prver, men resultatet var like negativt g først etter at jeg hadde tatt ut ytterligere prver lyktes det meg å kunne demnstrere trikiner fr eieren. Jeg lt etterpå nyretappene sende til Veterinærinstituttet til bekreftelse av diagnsen.. Tuberkulse. En har i 9 mttatt innberetning m tuberkulse hs husdyra sm følgende tabeller viser: Samlet antall besetninger g dyr sm er tuberkulinprvet i 9. Fylke Antall besetninger I alt Hvrav på ffentlig kstnad Antall dyr Hvrav på I altffentlig kstnad Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark Tilsammen

14 8 Oversikt vedrørende bekjempelsen Antall erklært tuberkulse besetn. strfe antall dyr i besetn. Fylke 0 F. L' P., Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark C I alt I de tuberkuløse strfebesetninger har det i årets løp reagert i alt 6 dyr eller.0 pst. Av det samlede antall undersøkte dyr har det reagert 0.6 pst. Det er i årets løp erklært sm tuberkuløse i alt nye strfebesetfinger. M. h. t. frdelingen ph de enkelte fylker, tuberkulinprøver, bekjempelse ved nedslakting g frigivelse av besetninger vises til venstående tabell. Frsåvidt angår bekjempelsen av tuberkulsen i svinebesetningene har eierne sm tidligere vært tillatt å fre grisene fram til slakt, hvretter desinfeksjn av grisehuset har funnet sted.

15 9 av husdyrtuberkulsen i 9. besetn. Bekjempelse ved ned_ Tuberkulinprvet i 9 slakting i de besetn. sm er erklært tub. strfe strfe reagebesetn dyr rende Bekjempelse ved nedslgaekrtisngmi di kekbe eesretenrin klært tuberkuløse strfe dyr besetn. dyr ṃ, p. 0 w Ct..C M M. C. to ) ;, 0 aq.,, ct = ;. ri bi ci) 0 N,,,,,, cd C ; P... ti n ;, 0, c ;...) cq rz r. rz.+% bi ci) C9 ; 0,f' i =,. cd,..,... cz cz tip,c) cq 0 'N c 7H 0 "n m (m P r i c:, rn ;. CD ri, c,.: u 6 P P P Pi.6 P P Ë''I * 6 '' P F beicm.. P cp as cf) bb :t 0 t T.' p., t, _ 7?) cn , / i _ 6 6 I Strfe nedslaktet sm tuberkulse g delvis erstattet av det ffentlige. Ar Nedslaktet strfe i årets løp Antall dyr sm det i hrets lp er betalt erstatn.bidrag fr Utbetalt erstatningsbidrag kr. Det gjennmsnittlige bidrag pr. dyr utgjør kr

16 .0 Innkmne rapprter fra ffentlige' kjttkntrllstasjner m påtruffet tuberkulse i 9. Kjøttkntrllstasjnens navn Antall kntrllerte strfeskrtter kalver unntatt Strfe Antall tilfelle I alt Etter frutgående tub. prve Svin Ålesund Arendal Askim Bergen Bdø Brevik Drammen Fredrikstad O Fredrikstad V Gjøvik Halden Hamar Harstad Haugesund Hlmestrand Hrten Hønefss Kngsberg Kngsvinger Kragerø Kristiansand S Kristiansund N Kyrkjebø Larvik Lillehammer Lillestrøm Mlde Mss Narvik Ntdden Odda Osl Prsgrunn Risør Sandefjrd Sarpsbrg Skien Stavanger Tinn Trms Trndheim Tønsberg Vss Fellesslakteriet I alt i Sm primære tilfelle er det ved samtlige ffentlige slaktehus g ffentlige kjøttkntrllstasjner påvist tuberkulse i 5 slakt, hvilket utgjør pst. av det samlede antall kntrllerte kjøttskrtter kalver unntatt. be 5 tilfelle hithører fra besetninger hvr tuberkulsebekjempelsen er iverksatt ved nedslakting etter frutgående tuberkulinprøve. Regnes disse med blir tuberkulseprsenten m. h. t. kntrllerte slakt 0.06 pst. 5 y ^ _

17 . Smittsm kasting. Bekjempelsesarbeidet er i beretningsåret frtsatt etter den pprinnelige plan. Til utgangen av 9 var det i alt innvilget uttatt 0 8 bldprver på ffentlig kstnad, derav i beretningsåret 06. Hertil kmmer ca bldprøver sm er tatt ut på privat kstnad. Tilgangen av nye smittede besetninger har kvartalsvis vært: Fr 96: iste kvartal 6 besetninger, net kvartal 7, dje kvartal 0, de kvartal 7, tilsammen 6 nye besetninger. Fr 97: Iste kvartal 6, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen 6 nye besetninger. Fr 98: iste kvartal 0, net kvartal 8, dje kvartal g de kvartal 5, tilsammen 06 nye besetninger. Fr 99: iste kvartal, net kvartal 0, dje kvartal g de kvartal 6, tilsammen 8 nye besetninger. Fr 90: iste kvartal 5, net kvartal 5, dje kvartal g de kvartal 5, tilsammen 9 nye besetninger. Fr 9: iste kvartal, net kvartal 5, dje kvartal 5 g de kvartal, tilsammen 5 nye besetninger. Fr 9: iste kvartal, net kvartal, :dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Resultatet av bekjempelsen framgår av nedenstående tabell: Tabell ver resultatet av bekjempelsen av smittsm kasting pr. desember 9. Fylke Besetninger sm hadde reagenter ved siste prøve sm ble fretatt I. Samlet antall innrapprterte besetninger i fylket Besetninger sm ikke hadde reagenter ved den siste prve sm ble fretatt v. Antall be Antall be Antall be Antall besetninger setninger setninger setninger sm hadde sm hadde sm var sm er flere enn eller rea reaksjnsfri frigitt eller reagenter genter ved siste skal frigis ved siste prve, men Pr. / bldprøve sm ble fretatt sm skal kntrllprves en gang til 9 Antall Østfld 76 Akersf us 96 Hedmark 00 Opland 07 Buskerud 0 Vestfl.d 5 Telemark 6 AustAgder _... VestAgder 6 Rgaland 80 Hrda and 5 Sgn g Fjrdane 88 Mre g Rmsdal 57 Sør Tr mdelag Hele landet Ant. Pst. Ant. Pst. Ant. Pst. Ant. Pst

18 I klnne I i tabellen er ppført alle de besetninger sm i dette tidsrm er innrapprtert sm smittet. Det dreier seg m besetninger frdelt ver av landets fylker. I klnne II i tabellen er ppført de besetninger sm hadde flere enn reagenter ved siste prøve. Klnne III viser det antall besetninger sm ved siste prøve hadde eller reagenter. Klnne IV mfatter d besetninger sm var reaksjnsfri ved siste prve. Disse besetninger må underkastes minst en kntrllprøve til før de kan frigis. Klnne V viser det antall besetninger hvr sykdmmen er utryddet g sm n kan frigis. Ved siden av antallet av besetninger i de frskjellige kategrier er anført hvr str prsentdel dette utgjør av det samlede antall innrapprterte besetninger sm er eller har vært smittet i vedkmmende distrikt. Sm det vil framgå av klnne IV g V i tabellen, er i alt 8 besetninger reaksjnsfri pr. desember 9. Dette utgjør 99.5 pst. av alle innrapprterte smittede besetninger. I av dem 99. pst. betraktes sykdmmen sm utryddet. I alt gjenstår besetninger eller 0.67 Fst. sm ennå ikke er frigitt. Av disse var 6 eller 0.9 pst. reaksjn.sfri ved siste prøve. Sm det framgår av klnne II g III gjenstd pr. desember 9 5 besetninger eller 0.8 pst. sm hadde reagenter ved siste prøve. Av disse hadde 0 = 0. pst. bare en eller t reagenter, mens 5 === 0.6 pst. hadde flere enn reagenter.. Frskjellige sykdmmer. Smittsm reinsykdm. Distriktsveterinær E. Clausen, Msjøen, skriver i sin årsberetning bl. a. m denne sykdm: Reinsyken pa steurellse har gså i år pptrådt i nen grad sm epizti, men dg på ingen måte sm i 99 da den pptrådte rent katastrfalt. Det var i de samme distrikter nå i dr sm de,n gang, nemlig i grensedistriktene mellm NrdTrøndelag g Nrdland fylke. Sykdmmen var verst g pptrådte med flere dødsfall i NrdTrøndelag enn i Nrdland. Hvrfr sykdmmen var mildere i år enn i 9 har sikkert sin grunn i den klde smmer vi hadde her i beretningsåret. Hadde det weft like så varmt i år sm det Air, hadde nk sykdmmen pptrådt på en annen måte i år gså. Lappene i NrdTrøndelag pplyste at de der nede hadde mistet ea. 000 rein i år, mens det i Nrdland bare var ganske få dyr sm strøk med i år av denne sykdm. Luftveiskatarr hs hest g hs ku. Følgende veterinærer skriver herm: Distriktsveterinær O. Arfit, Sunndalsøra:

19 Det har vært usedvanlig mange tilfelle av luftveiskatarr hs hest, skjønt jeg har inntrykk av at dette er en lidelse sm flk nå fte lar passe seg selv, delvis p. g. a. at den ftest har et frhldsvis mildt frløp. Den gamle behandlingsmate med damping g inngiving av medisin pr. s skaffet ekstra meget arbeid g megen utgift i frhld til den nytte en kunne merke av det, hvrfr flk fristes til å la sykdmmen gå sin gang uten behandling. Når jeg nå en sjelden gang får anledning til å kmme på stedet g behandle hester med smittsm luftveiskatarr, sprøyter jeg alltid med æther intramushilært i prs. cran. musc. pectralis s u.perfisialis. (7,5 ccm til vksen hest) sm det er anbefalt i den nye HutyraMarek. I de få tilfelle jeg har hatt anledning til A bruke denne metde, ved siden av islasj n g hygieniske frhldsregler, har hesten blitt bra igjen på frbausende krt tid. Distriktsveterinær R. Rine, Men i Målselv: Halsbetennelse hs hest er gått ned i antall. Til gjengjeld pptrådte denne lidelse på kyr på frsmmeren. Den var svært ndartet, uten dg å kreve nen dødsfall. Det fulgte høy feber med. De ppførte tilfelle ble alle kurert med antistrept. Gdartet beskjelersyke hs hest. Distriktsveterinær R. Skarb, Stranda, innberetter herm: Gdartet beskjelersyke hs hest pptrer hvert år i et bestemt herred i bedekningstiden. Sm ftest har hingsten verført smitten til flere hpper innen de første symptmer viser seg g behandling iverksatt. Dette var gså tilfelle i år. Men da hingsten igjen etter nen dager ble tatt i bruk, ble den frhldsregel gjennmført at hingstens penis g mgivelser ble grundig skyllet umiddelbart etter hver bedekning. Sm desinfeksjnsmiddel anvendtes Lugl ppløsning ( %). Det pptrådte seinere ikke flere tilfelle. Da det på frhånd ikke er mulig å utpeke smittebærerne blandt hppene, finner jeg at dette er den eneste brukbare måte å hindre smitte på g den vil i kmmende sesng bli gjennmført knsekvent helt fra begynnelsen av. Ringrm. Distriktsveterinær L. Haga, Leirvik i Sgn, nevner i årsberetningen følgende m denne lidelse: Ringrm har vist seg særlig lei. Det er i år mer ringrm enn nensinde. Bekjempelsen er gså blitt hemmet p. g. a. vanskeligheter med å skaffe medikamenter. Flk er meget slurvete g slipper befengte dyr på fellesbeite. Det nytter hverken å be eller true dem. Etter min mening burde veterinæren, før slippingen, freta en masseundersøkelse g fastslå hvr det ennå er ringrm g frby vedkmmende eiere å slippe på beite. Sm det nå går, hlder sykdmmen seg fra år til år g får stadig større utbredelse. Distriktsveterinær O. Westerheim, Lena, skriver m samme sykdm: Ringrm var sm vanlig adskillig utbredt etter beitetiden. Det har vært vanskelig å få stre nk salvemengder på aptekene til bekjempelsen av denne lidelse, hvrfr jeg fte har tilrådet eierne å lege en smørelse selv bestående av like deler tretjære g brukt billje, tilsart litt grønnsåpe g krelin hvis det kan skaffes. Når en passer på å ppvarme denne smørelse så den blir lett å gni inn, er den meget brukbar.

20 Hvalpesyke hs hund. En rekke veterinærer mtaler denne sykdm i sine årsberetninger. Byveterinær H. A. H. Gangsaas, Trms, skriver bl. a.: Hvalpesyken har wart sørgelig aktuell her ppe i 9. Den har herjet stygt i byens g megnens hundebestand. Vi kan vel snart regne denne sykdm sm stasjnær her nå. Muligheten fr infeksjn g spredning av smitten er øket klssalt i g med at alle mulige mennesker skal hlde hund g ved den stadige tilførsel av fremmede hunder utefra. Det er beklagelig at mange fine rasedyr sm er innkjøpt sørfra er strøket med dbbelt beklagelig frdi interessen fr rasedyr i løpet av året har tatt seg gdt pp, men kan befryktes å bli tatt knekken på av hvalpesyken. Sykdmmen har fr størstedelen frløpt uten de før sa alminnelige sekundærinfeksjner i luftveger g tarmkanal altså sm «rem> hvalpesyke. Initialsymptmene har ftest vært sa svake at dyra ikke er kmmet tidlig nk til behandling. Mens mrtaliteten tidlig i året var nkså høy, er den ved serumbehandlingen sm på'begyntes i høst, gått adskillig ned. Serum er i det hele tatt det eneste sm nytter, g nå spiller åpenbart utgiftene ingen rlle, selv m det bare er en kjøter sm bringes til behandling. Distriktsveterinær E. Sicredsvig, Kyrksæterøra: En ganske merkelig frm av hvalpesyke har gått her i distriktet siden før jul 9. Første stadium av sykdmmen er meget mild. Det kmmer ganske lite fldd fra øyne g nese, g en tørr bste en gang i mellm. Det er lett feber g vekslende appetitt i enkelte tilfelle er det brekninger. Det hele er verstått på dager inntil en uke. Symptmene var så vake at jeg til a begynne med ikke turde stille diagnsen hvalpesyke. Men dager uker etter disse symptmer km de nervøse utslag med lammelser, kramper g i mange tilfelle rene raserianfall hvr hundene sprang vildt rundt snappet g bet med fråden mkring munnen, fr til slutt å falle m i cma. Berligende g bedøvende midler viste seg nytteløse, så hundene måtte slås ihjel. Det merkelige var at de hunder sm ble hldt innestengt i varme mgivelser en dagers tid etter at de første symptmer hadde vist seg, km ver sykdmmen uten de nervøse kmplikasj ner. Distriktsveterinær M. H. Kristensen, Flekkefjrd: På høstparten g utver vinteren var det i Flekkefjrd adskillig hvalpesyke. Km sykdmmen under behandling i begynnelsesstadiet syntes en subkutan prntsilinjeksjn kmbinert med streptan eller antistrepttabletter pr. s å ha en gunstig virkning. <8 v i v a». Om denne sykdm frteller nedennevnte veterinærer følgende: Byveterinær H. A. H. Gangsaas, Trms: (Sviva.» hs hest er ppført særskilt i årslisten, men hører kanskje helst inn under mangelsykdmmer. Det er selvsagt vanskelig å si hva mangelen består i g her må det nk undersøkelser til. At sviva skulle skyldes kjerringrkkfrgiftning trr jeg ikke lenger på. Hvis så var tilfelle, skulle i hvert fall det ver

21 5 veiende antall hester på Innlandet (fastlandsstripen nærmest byen) ha krepert av frgiftningen. fr make til kjerringrkkjrder har ikke jeg sett andre steder. Men sviva har jeg ennå til gde å ha sett her. I siste årsberetning antydet jeg visstnk B vitaminet i frbindelse med sviva, men m det er den virkelige mangel er det j umulig fr meg å uttale. meg m. Selvm B preparatene ved subkutan injeksjn i alle mine tilfelle sm er kmmet under rettidig behandling, har hevet den funksjnelle nervelidelse på ca. døgn, behøver strengt tatt B vitaminet ikke å være den manglende faktr. Det er mulig at stffet bare fungerer sm den «ppjekker» på nervesystemet sm det j i virkeligheten er. Med rettidig behandling menes at hesten blir sprøytet straks den har vist de frste tegn på slingring i bakparten (eller de sjeldnere tilfelle på frparten). Det er brukt dser på 550 mgr aneurin subkutant på halsen. Byens vgnmenn g de bnder sm bruker sin hest til daglig under vinterperiden ser straks når sviva begynner å vise seg g sier fra Verre er det hs de mange utver bygdene sm praktiserer den uskikk A la hesten stå på stallen i ukevis uten å ta den ut til msjn. Når de da endelig en dag skal ta den ut, ppdager de kanskje at den raver sm en full mann. Et fælt tilfelle av denne art hadde jeg i vår. Jeg var egentlig tilkalt fr å raspe hestens tenner da den ikke åt riktig gdt. Den hadde hatt et permanent stallpphld på måneder. Da dyret ble ført ut av spilltauet, viste det seg påfallende svakt i bakparten, g under raspingen falt hesten m g fikk krampe i bakbeina. Den fikk dser aneurin A, 50 mgr med 5 dagers mellmrm g ble sluppet ut så snart de første grønne spirer hadde vist seg på marken. Den ble først helt frisk etter ca. måned. Samme hest hadde tilløp til sviva nå i desember, men eieren var da ppmerksm g lidelsen ble hurtig kurert. Jeg har frresten lagt merke til at det aller første tegn på inntredende sviva er en ganske lett g med lange mellmrm avbrutt hste sm er så lite fremtrende at eieren først husker den når han blir spurt m den har frekmmet. I den senere tid har jeg anbefalt hesteeierne sm har vært plaget av sviva å bruke ølgjær til hestene utver vinteren i små prsjner. Kan en på denne måte frebygge sviva, må en vel gi B vitaminet et par pluss når spørsmålet m den manglende faktr skal avgjøres. B preparatene er j kmmet svært i vinden i det siste g sikkert med rette g jeg har brukt adskillig av det gså frsøksvis uten derfr å ville bli betraktet sm «vitaminidit». Ved sviva sverger jeg imidlertid til B, sm behandlingsmiddel med innerlig salighet. Distriktsveterinær T. R. Svenicerud, Sj øvegan : Jeg hadde tilfelle av sviva dette år, g har behandlet dem med stre dser B, g skiftet fôr. Det ser ut sm at B, frkrter sykdmmens varighet. Kjerringrkk sm skal ha skyld i sykdmmen, er det meget av her. Men det ser ikke ut til at det alltid er de gårder sm har mest kjerringrkk stun får sykdmmen. På mange gårder hvr sykdmmen er stasjnær, viser det seg at når dé begynner å fôre med høy fra et bestemt jrde blir hestene syke. Mange slike gårder unngår sykdmmen ved å blande dette høy med annet g fôre det pp på andre dyr. Hestene er j mest mttagelige fr sykdmmen I de fleste tilfelle er disse farlige jrder frhldsvis tørre g kjerringrkken sm vkser der ganske krt. Mdningsstadiet, når den blir slått, ser ut til A ha betydning. Etter klde g tørre smre er sykdmmen mest utbredt. Frresten er vel det hele uklart ennå.