Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)"

Transkript

1

2 Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX.) Rekke IX. Trykt. Nr.. Sinnssykeasylenes virksmhet. (Statistique des hspices d'aliénés.) -. Nrges jernbaner -. (Chemins de fer nrvégiens.). Nrges industri. (Statistique industrielle de la Nrvège.). Sklevesenets tilstand -. (Instructin publique.). Strtingsvalget. (Electins en pur le IStrting*.) -. Nrges fiskerier. (Grandes pêches maritimes.) -. Telegrafverket -. (Télégraphes et téléphnes de l'état.). Beitetellingen. (Pdturage en Nrvège.). De spedalske i Nrge -. (Rapprt sur les lépreux en Nrvège -.). Sjmannstrygden. Fiskertrygden. (Assurances de l'état cntre les accidents des marina. Assurances de l'état cntre les accidents des marins pêcheurs.). Nrges pstverk. (Statistique pstale.) -. Nrges handel. (Cmmerce.) -. Pelsdyrtellingen i Nrge. (Élevage d'animaux a furrure au " septembre.) -. Det civile veterinærvesen. (Service vétérinaire civil.) -. Kmmunenes skatteligning g budgetter -. (Répartitin d'impôts et budgets des cmmunes.). Industriarbeidertrygden. (Assurances de l'état cntre les accidents du travail.) -. Nrges civile, geistlige, rettslige g militære inndeling juli. (Les divisins civiles, ecclésiastiques, judiciaires et militaires du ryaume de Nrage le ler juillet.). Nrges private aktiebanker g sparebanker. (Statistique des banques privie par actins et des caisses d'épargne pur l'année.). Nrges bergverksdrift. (Mines et usines.). Flkemengdens bevegelse g -. (Muvement de la ppulatin.). Kmmunenes gjeld in. v. pr.. juni. (Dette etc. des cmmunes.) -. Meieribruket i Nrge. (L'industrie laitière de la Nrvège.). Sundhetstilstanden g medisinalfrhldene. (Rapprt sur l'état sanitaire et médical.) -. Frsikringsselskaper. (Sciétés d'assurances.) Trykt. Nr.. Syketrygden. (Assurance-maladie natinale.) -. Nrges jernbaner -. (Chemins de fer nrvégiens.) -. Rekruttering g. (Recrutement.) -. Skatteligningen -. ( Répartitin d'impôts.) -. Nrges industri. (Statistique industrielle de la Nrvège.) -. Jrdbruksstatistikk. (Superficies agricles et élevage du bétail. Récltes etc.) -. Kmmunevalgene. Électins en pur les cnseils cmmunaux et municipaux.). Telegrafverket -. (Télégraphes et téléphnes de l'état.). Kriminalstatistikk g. (Statistique de la criminalité pur les armies et.). Nrges kmmunale finanser -. (Finances des cmmunes.) -. Sjømannstrygden. Fiskertrygden. (Assurances de l'état cntre leg accidents des marins Assurances de l'étal cntre les accidents des marina pêcheurs.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. DET SIVILE VETERINÆRVESEN Service Vétérinaire Civil UTGITT AV DIREKTØREN FOR DET SIVILE VETERINÆRVESEN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

4 Fr årene - se Nrges Offisielle Statistikk, rekke III. Fr årene - se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr.,,, g. Fr årene - se Nrges Offisielle Statistikk, rekke V, nr.,,,,,, g. Fr årene - se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr.,,,,, g. Fr årene - se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr.,,, g. Fr årene - se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII, nr.,,,,, g. Fr årene,, g se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, nr.,,, g. GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO

5 Inn hldsf rtegnelse. (Smmaire). I. Veterinærvesenet i. (Du service vétérinaire en ). Side (Page) A. Alminnelig versikt (Vue générale) Tabell I. Enkelte sjukdmmers frekmst i de frskjellige fylker B. De enkelte sjukdmmer (Les maladies différentes). Miltbrann. Ondartet katarrfeber. Raslesjuke.Bråstt. Svinepest g svinesjuke -.Rødsjuke. Smittsm anemi. Tuberkulse. Smittsm kasting. Frskjellige sjukdmmer - Tabell IL Husdyrsjukdmmer artsvis Tabell III. Husdyrsjukdmmer fylkesvis Hs hest ) strfe, sau ) geit, svin ) hund. katt ) fjørfe. andre dyr Tabell IV. Antall autriserte veterinærer i Nrge Utførsel g innførsel av levende dyr Bevilgninger i budsjetterminen -

6 II. Kjøttkntrllen i. (L'inspectin de la viande en ). Side Alminnelig versikt (Vue générale) (Page) - Tabell A. Antall slakt på stasjnene Tabell B. Antall slakt, nen klasse, på stasjnene Tabell C. Antall slakt, kassert, på stasjnene Tabell D. Antall slakt kntrllert utenfr stasjnene Tabell E. Sammendrag fr Tabell F. Årsaken til nen klasses stempling g kassasjn. Tabell G-. Tnnekjttkntrllen i Bilag.. Årsberetning fr Veterinærinstituttet

7 Om veterinærvesenet. A. Alminnelig versikt. Ifølge de fra veterinærene innkmne årsberetninger er det i årets løp behandlet hs : Hest sjukdmstilfelle Strfe Sau Geit Svin Hund Katt Fjørfe Andre dyr Av de behandlede dyr angis å were døde g drepte : Hester Strfe Sauer Geiter Svin. Hunder Katter Fjørfe Andre dyr Antallet av de av veterinærene behandlede sjukdmstilfelle var i etternevnte år

8 Tabell I. Enkelte sjukdmmers frekmst i de frskjellige fylker i. (Relevé des diverses maladies par départements). Z.., e - \ PI,--. s' `,., t...,., N.-; tt ''') ''' ' eq CO CD C ) Z.t, al ri...z. t Fylke (Département) r-a CU P)' pc, z:::, xi.,-.' ri.. -Zt.. e a,, e..., -z,, t c.)*- ---, n g a.lt ci-)p., g.,, =I,....., Fi g> Z..., Osl Akershus Østfld Buskerud Vestfld Hedmark Opland Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland Bergen Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal. I Sør-Trøndelag.. Nrd-Trøndelag.. Nrdland Trms Finnmark -^ I alt (ttal) ) Angrepne eller mistenkte. ) Fra til g med gså innbefattet svinesjuke.

9 Når en ser brt fra miltbrannepidemien i Buskerud g Vestfld, må sunnhetstilstanden blant våre husdyr fr kalenderåret karakteriseres sm meget gd. Den siden januar på,gåtte bekjempelse av smittsm kalvekasting har gitt meget tilfredsstillende resultater (se side ). Sm det videre vil ses på side er strfetuberkulsen i stadig tilbakegang. Av de særlig fryktede farsttliknende sjukdmmer sm kvegpest, munn- g klauvsjuke, rabies. lign. er intet tilfelle inntruffet. B. Om de enkelte sjukdmmer.. Miltbrann. Denne sjukdm pptrådte i tilfelle. Økingen skyldes epidemien i Buskerud g Vestfld. Om epidemien vises til A. J. Brandt: Miltbrannepidemien, Nrsk Veterinær-Tidsskrift s. - samt Særtrykk av Nrsk Veterinær-Tidsskrift nr.. Videre vises til St. prp. nr. (). Flgende veterinærer meddeler: Distriktsdyrlege O. Rustad, Hlmestrand: Av ndartede smittsmme sjukdmmer er frekmmet et tilfelle av miltbrann. Det dreiet seg m en yngre kse, sm eieren etter et par døgns sjukdm lt slakte fr å selle kjøttet til revefôr, idet han gikk ut fra at sjukdmsårsaken var «skarpt». I siste øyeblikk km han dg i tanke m at det var best å få frhldet nærmere undersøkt, da det ikke var lykkes ham å finne ne «skarpt». Det vil være lett frstålig at en uhindret adgang til å slakte sjuke dyr uten frutgående sakkyndig undersøkelser innebærer en meget betydelig risik. Distriktsdyrlege O. Skjerven, Trysil: Miltbrann pptrådte den juni i Trysil, idet ei ku ble funnet død i skgen. Heldigvis hadde jeg mikrskp med g kunne på stedet påvise masser av miltbrannbasiller i utstrykingspreparat. Det har ikke frekmmet miltbrann i Trysil på lange tider, g på vedkmmende gård har det ikke frekmmet så langt nen kunne minnes tilbake. På gården var det ikke brukt kjøpt fôr i nen frm, så det var ikke lett med det samme å finne smittekilden. Men msider fikk jeg vite at det på garden i str stil vev es gulvtepper av innpakningsstrie. Jeg fikk se ne strie, g den viste seg til dels å være ganske tilsølet. Det syntes at strien var kmmet fra høyst frskjellige land, idet de på'klistrete merkelapper enten bar tysk, engelsk eller japanskkinesisk påskrift. Det ble pplyst at strien til dels var bearbeidet i fjøset, idet den var farget der. Det er derfr all sannsynlighet fr at milbrann-sprer på strien er smittekilden. Distriktsdyrlege O. Grndahl, Alvdal: Av ndartede smittsmme husdyrsjukdmmer frekm et tilfelle av miltbrann hs ku. Seksjnsfunnet var greit g trss alle frsiktighetsregler straks ble tatt, ble sjukdmmen verført til en år gammel mann sm hadde stukket kua på båsen. Mannen hadde griset frferdelig til med bld både i fjøset g utver seg selv. Så vidt jeg kunne se hadde han ingen sår på hendene g jeg fikk ham

10 msider til å vaske seg grundig i krelinvann. Nen dager etter fikk han imidlertid en miltbrannskarbunkel på håndbaken. Han ble sendt på sjukehus g km seg merkverdig frt. Veterinær J. C. Mijrud, Rakkestad: Kua døde på båsen, halsen ble skåret ver i fjøset så bldspruten std, g kua ble trukket blødende ut av fjøset g brt i et vgnskur. Frst da eieren hadde tatt ut brystrganer av kua, ble jeg tilkalt fr å undersøke dødsårsaken. Jeg knstaterte på stedet både makrskpisk g mikrskpisk miltbrann g gikk straks i gang med å ta alle nødvendige frhldsregler. Begge nabkuer til den døde kua, en hund samt eieren selv ble smittet; eieren fikk en hudmiltbrann g ble delvis behandlet på sjukehus. Det lyktes å redde begge de angrepne kuer g hunden en meget fin irsk settertispe. Eieren km gså gdt fra smitten. Distriktsdyrlege A. vn Schack, Nesbyen: Av ndartede smittsmme sjukdmmer har det wart et tilfelle av miltbrann. En kse på en gård i Hemsedal var angrepet. Oksen ble sjuk en fredag mrgen. Søndag ville eieren benytte den til ei ku, men ksen var da etter sigende så sjuk g slapp at den falt m g måtte slepes inn i fjøset, hvrfr eieren gikk med kua til en nab ca. km brte. Ved hjemkmsten ble ksen nødslaktet stukket like utafr fjøsdøra, hvr bldet rant ned g ksen ble flådd g hengt pp i en vedskåle like ved fjøset, milt g innvller ble slengt ut g lå mellm fjøset g skålen. Mandag gikk eieren rundt til frskjellige reveeiere g ville selle skrtten til revemat, men fikk heldigvis ikke slt før det frelå dyrlegeattest. Jeg ble ringt pp tirsdag frmiddag av eieren med anmdning m å sende ham attest m kjøttets brukbarhet til revemat. Jeg sa selvfølgelig til ham at sådan attest ikke ville bli gitt, men han mente da å selle det på eget ansvar eller bruke det selv. Men ved å gå ham på klingen fikk jeg litt etter litt ut av ham hvrdan sjukdmstilfellet var g hvrdan slaktet så ut, hvretter jeg underrettet ham m å la alt ligge, da jeg øyeblikkelig ville reise pp g undersøke kjøtt g rganer, da det muligens var smittsm sjukdm. Hertil bemerket han, at jeg fikk reise på egen bekstning, da han ikke ville betale turen. -- kvarter etter var jeg der ppe, g etter å ha kastet et blikk på milten, sm var str, bldfull g fæl, g ved å undersøke de øvrige rganer var jeg klar ver at det var miltbrann. Bld g miltprøve ble tatt g mikrskpert g det var masser av miltbrannbakterier. Etter å ha sendt prøve til Veterinærinstituttet fikk jeg pr. telegram dagen etter stadfestet diagnsen. Alle frsiktighetsregler ble tatt. Brenning g desinfeksjn. Det samme ble fretatt hs den nab sm hadde benyttet ksen til kua g vært behjelpelig ved slaktingen. Det var en pplagt smitte ved kraftfôr, da eieren dager før hadde kjøpt en maissekk g begynt å fre ksen ikke kuene med dette, da han ville fete den til slakt -- før hadde den fått heimemel sm kuene. Melkeleveransen ble stengt en tid. Merkelig nk ble det med dette ene tilfelle, skjønt mannen hadde vært verrdentlig likegyldig med slaktingen. Jeg spurte ham med det samme jeg var der ppe, m han hadde sår på hendene, men det nektet han. dager etter kjørte jeg frbi g ble stanset av knen på gården, sm bad meg kmme inn g se på <Jhn» -- mannen -- sm var dårlig g hadde lagt seg. Han hadde feber, kvalme g en str furunkel på underarmen g kjertelhevelse i armhulen. Han hadde hatt et lite hudsår på underarmen, sm han ikke hadde lagt merke til. Jeg fikk fatt i distriktslegen g fikk sendt ham samme dag til epidemilasarettet i Hønefss, hvr han lå i ca. uker g ble like bra. Atter et eksempel på hvr vår man skal være verfr alle nødslaktede dyr, hvr man ikke persnlig har wrt til stede g stilt diagnse på frhånd.

11 . Ondartet katarrfeber. Av denne lidelse er anmeldt tilfelle, hvrav ppgis å være avlivet eller døde.. Raslesj uke. Raslesjuke er frekmmet med tilfelle sm alle er krepert eller drept.. Bråstt. Bråstt har inntruffet med tilfelle, hvrav alle døde.. Svinepest g svinesjuke. Heller ikke i er det pptrådt ne tilfelle av svinepest her i landet. Av svinesjuke er innrapprtert tilfelle, hvrav døde g drepte.. Rødsjuke. Av rødsjuke er meldt tilfelle, hvrav døde g drepte. Tallet er sm i de senere år.. Smittsm anemi hs hesten. Smittsm anemi har ptrådt med tilfelle, alle i Hedmark fylke.. Tuberkulse. En har i mttatt innberetninger m tuberkulinundersøkelser av strfe sm tabellen viser. Samlet antall besetninger g dyr sm er prvet med tuberkulin i. Fylke Antall besetninger I alt Hvrav på ffentlig bekstn. I alt Antall dyr Hvrav på ffentlig bekstn. Akershus Østfld Buskerud Vestfld Hedmark Opland Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland - Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag - Nrdland Trms Finnmark Tilsammen

12 v. Oversikt vedrørende bekjempelsen Antall erklært tuberkuløse Fylke Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag Nrdland Trms Finnmark besetn. t. C'e"J r I strfe antall dyr i besetn. E-I ; ca u?,,-_, _- I alt I de tuberkulse strfebesetninger har det i årets løp reagert i alt dyr eller, %. Av det samlede antall undersøkte dyr har det reagert, %. Det er i årets løp erklært sm tuberkuløse i alt nye strfebesetninger. M. h. t. frdelingen på de enkelte fylker, tuberkulinprøver, bekjempelse ved nedslakting g frigivelse av besetninger vises til venstående tabell. Frsåvidt angår bekjempelsen av tuberkulsen i svinebesetningene har eierne sm tidligere vært tillatt å fre grisene fram til slakt, hvretter desinfeksjn av grisehuset har funnet sted.

13 av husdyrtuberkulsen i. Tuberkulinprøvet Bekjempelse ved nedslakting besetn. strfei strfe reagerende dyr besetn. ;. ct dyr C:r bb CD ; cy r/ H I., C. r I Strfe nedslaktet sm tuberkulse g delvis erstattet av det ffentlige. År Nedslaktet strfe i årets løp Antall dyr sm det i årets løp er betalt erstatn.bidrag fr Utbetalt erstatningsbidrag kr. Det gjennmsnittlige bidrag pr. dyr utgjør kr.,,

14 Innkmne rapprter fra ffentlige' kjøttkntrllstasjner m påtruffet tuberkulse i. Strfe Kjøttkntrllstasjnens navn Antall kntrllerte strfeskrtter - kalver unntatt Antall tilfelle I alt Etter frutgående tub.- prøve Svin Ålesund Arendal Bergen Bdø Drammen Fredrikstad V Fredrikstad Ø Gjøvik Halden Hamar Harstad Haugesund Hlmestrand Hrten Hønefss Kngsberg Kngsvinger Kragerø Kristiansand S Kristiansund N. Larvik Lillehammer Lillestrøm Mlde Mss Narvik Ntdden Odda Osl Prsgrunn Risør Sandefjrd Sarpsbrg Skien Stavanger Tinn Trmsø Trndheim Tønsberg Fellesslakteriet Kyrkjebø I alt Y Sm primære tilfelle er det ved samtlige ffentlige slaktehus g ffentlige kjøttkntrllstasjner påvist tuberkulse i slakt, hvilket utgjør, % av det samlede antall kntrllerte kjøttskrtter kalver unntatt. De tilfelle hithører fra besetninger hvr tuberkulsebekjempelsen er iverksatt ved nedslakting etter frutgående tuberkulinprøve. Regnes disse med blir tuberkulseprsenten m. h. t. kntrllerte slakt, %.

15 . Smittsm kalvekasting. Bekjempelsesarbeidet har i pågått etter de samme linjer sm pprinnelig fastsatt. Det er i årets løp tatt atskillige versiktsbldprøver fr å rientere seg med hensyn til sjukdmmens utbredelse. I alt var det til utgangen av uttatt bldprøver på ffentlig bekstning. Hertil kmmer ca. bldprøver uttatt på privat bekstning. Tilgangen av smittede besetninger har frtsatt vært avtagende. I var tilgangen kvartalsvis: iste kvartal besetninger, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen smittede besetninger. Fr er de tilsvarende tall: iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Resultatet av bekjempelsen fremgår av nedenstående tabell. Sm denne viser har sjukdmmen gått jevnt tilbake i samtlige fylker. Hele bygder g til dels ennå større sammenhengende mråder er nå fullstendig befridd fr sjukdmmen. På samme måte er gså stre sammenhengende fellesbeiter blitt smittefri mråder. Tabell ver resultatet av bekjempelsen av smittsm kasting pr. desember. Besetninger sm hadde reagenter ved siste prøve sm ble fretatt Besetninger sm ikke hadde reagenter ved den siste prve sm ble fretatt Fylke I. Samlet antall innrapprterte besetninger i fylket Antall besetninger sm hadde fler enn reagenter Antall besetninger sm hadde eller reagenter ved siste bldprøve sm ble fretatt IV. Antall besetninger sm var reaksjnfri ved siste prøve, men sm skal kntrllprøves en gang til V. Antall besetninger sm er frigitt eller kan frigis Pr. / Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal Sør-Trøndelag... Ant. / Ant.,,,,,,,,, /,,,,,,,,.,,, Ant. X),,,,,,,,,,, Ant.,,,,,,,,,,,,,. Hele landet,,,,

16 Tabellen viser at det i alt inntil desember var innberettet smittede besetninger. Av disse var pr. samme dat frigitt. Dette utgjør, %. Hertil kmmer besetninger eller, % sm viste seg å være negative ved siste prøve, så det samlede antall reaksjnsfri besetninger på dette tidspunkt var eller, %. I besetninger,, %, var det eller reagenter g i besetninger,, %, var det fler enn reagenter ved siste prøve.. Frskjellige sjukdmmer. Øy ensjukdm hs rein. Distriktsdyrlege K. Rutlin, Srtland, innberetter herm: Undersøkelsen brakte sm resultat at det er umåtelig stre fluesvermer sm angriper dyra g da særlig øynene g de tusenvis av fluestikk på øyeslimhinn en g i øyets nærhet fører til betennelse. Nå får fluene ennå bedre anledning til å stikke g øyenbetennelsen frverres så øyelkkene til slutt hvner så pp at dyret ikke mer kan se. Bindehinn.ebetennelsen griper ver på hrnhinnen. Dyret finner til slutt ikke frem, blir liggende igjen, sulter ihjel eller faller utfr et stup Bindehinnebetennelsen fører gså hs mange dyr til betennelse i neseslimhinnen. betennelse g abscessdannelse i de reginære lymfekjertler. Hrnhinnebetennelsen til abscessdannelse i selve øyeeplet så hele øyet sveller ut. Hs dyr med øyenabscess, særlig hs kalvene, fantes gså nkså alminnelig væskeansamlinger i leddene, særlig kneleddene. Det er trlig at disse skyldes en almeninfeksjn utgående fra de infiserte øyer. Jeg anga sm rådbøter: Reinlegeret måtte legges ppå fjellet hvr det var gd trekk fra alle kanter, lyngen i legerets nærhet måtte versprøytes med lysl eller andre tjærepreparater eller avsvis. Dyra samles nå i legeret hver kveld g blir der natta eller fler timer av natta fr å melkes. Dette må enten ppgis eller legeret må flyttes fte g med lange avstander mellm hvert leger. Nå er det å bemerke, at Langøya i år var hjemsøkt av en flueplage hvis make flk aldri har sett. Mange steder km sauene ned fra fjellet da de ikke kunne berge seg g masser av sauer var gså, angrepne av øyenbetennelse. Under fisketurer på fjellet hadde jeg selv anledfling til å se hvilke myriader av fluer det var. Det hendte således at jeg selv måtte rømme ned på grunn av fluene.. Pelsdyrsjukdmmer. Distriktsdyrlege E. Enger, Bagn, innberetter: I nen revegårder pptrådte på frsmmeren en dødelig sjukdm blant hvalpene. Dette km dg ikke til min kunnskap før sjukdmmen hadde herjet en stund. Ved mitt besøk i revegården fantes: Revene lå sløve g pjuskete i buret; frsøkte en å reise dem pp falt de ver ende med en gang eller de sjanglet nen skritt fr så å falle ver ende i krampe. Nen hadde diaré, andre ikke. Alle hadde puss i øynene. På nen hvalper sm ennå ikke hadde fått øyne fant jeg at de lukkede øyelkk prminerte ganske sterkt. Ved å spalte øyelkkene fant jeg en hel del puss. På en hvalp f. eks. fant jeg ca. én teskje i hvert øye. Nen bestemt diagnse ble ikke fastslått. Jeg behandlet både de sjuke g friske med paratyfusserum

17 g vaksine. Dødsfallene stppet g sjukdmmen avtk etter hvert. Senere på smmeren ble gså en rev innsendt g diagnsen paratyfus fastslått. Blant fødselshindringer hs rev har jeg i påtruffet trsi uteri. Jeg ble tilkalt i dr.peridens. døgn, g da eieren hadde frsøkt seg sm fdselshjelper, lt jeg reven drepe. Dreiningen var / høyre. Distriktsdyrlege J. Heldal, Dalen, skriver: Den sjukdm sm er betegnet sm valsesjuke, har i enkelte revegårder redusert bestanden med pp til en fjerdepart. Sjuken synes å hlde seg til de øverst liggende deler av distriktet. Årsaken er visstnk ikke klarlagt, men jeg mener det bør nevnes i frbindelse hermed, at i tallrike avfringsprver fra disse dyr har bildet under mikrskpet wart det samme: Cccidier i rikelig mengde. Distriktsdyrlege S. Dalane, Amli, anfører: Jeg har merket at cliinfeksjn, med sår på ptene, på revehvalper, frtrinsvis pptrer i gårder sm tar inn tispene når de skal hvalpe. Jeg fikk derfr den tanke at det kan være menneskene sm er smitteverførere. I de tilfelle jeg fikk eierne til å slutte med å ta inn tispene, minket sjukdmmen sterkt. I et tilfelle var alle hvalper sm inntil da var kmmet til verden, i alt stk., døde da jeg ble tilkalt. Prøve til Veterinærinstituttet viste funn av clibakterier. Jeg fikk eieren til å slutte med å ta inn tispene. Etterpå km ca. hvalper til verden g ikke en eneste ble angrepet av sjukdmmen. Om samme emne sier distriktsdyrlege M. Maalsnes, Førde: Dødeligheten av den frmentlige cliinfeksjn hs nyfødte hvalper var i beretningsåret langt mindre enn året før. Jeg hadde bra frsyning med serum, sm ble brukt i str utstrekning både prfylaktisk g kurativt g tilsynelatende med gdt resultat. Reveppdretterne trr blindt på serumbehandlingen, g bare det er j en str ting. Distriktsdyrlege L. Haga, Leirvik, rapprterer: årets løp har flere rever strøket med på grunn av øremidd. I en besetning pptrådte det flere tilfelle i sterkeste smmervarmen. Det var alle vksne dyr sm std i et kvalpeskur med bølgeblikk ver. Dyra sluttet å spise, begynte å få unrmale bevegelser g andre symptmer på hjernebetennelse g døde så til slutt under cma. Ved en nøyere undersøkelse av et hde ble det knstatert at trmmebinnen var betent g perfrert. Knklene i mellmøret var fylt med små pussfci. På hjernehinnene inn fr ørene fantes utvidede bldkar g småblødninger liksm det var frøket væskeansamling. Øregangene var fulle av midd g sekret. Veterinær R. Skarb, Nrdfjrdeid, innberetter bl. a.: Av sjukdmmer sm frårsaket større øknmiske tap kan nevnes at det hs reven frekm en lidelse sm jeg antk å være btulisme eller parabtulisme. Lidelsen så ut til å skrive seg fra et parti hvalkjøtt g ca. dyr ble angrepet samtidig. I begynnelsen merket en bare at dyra var slappe g etelysten delvis eller fr det meste fullstendig pphørt. Senere iakttkes en karakteristisk vibrering av underkjeven eller gså hang denne slapt ned slik at dyra til stadighet gikk

18 med åpen munn. Ved innføring av svelgsnde iakttkes fte parese av svelget. Hs dyr sm døde krt etter lidelsens utbrudd fantes fte bare små frandringer ved bduksjnen, men hs dyr sm var sjuke nen dager såes alltid mave-tarmbetennelse, fte i utstrakt grad. Diaré ble sjelden iakttatt avføringen hadde tvert imt tendens til å hlde seg hard tarmkanalen ga inntrykk av å være delvis lammet. I en revegård med dyr var hele bestanden angrepet g stykker kreperte straks g før ne effektivt ble gjrt fr å stanse sjukdmmen. Fr restens vedkmmende sattes straks i gang tvangsfring med helmelk g egg tilsatt gjæringshemmende g nerveinsiterende midler. Etter en uke på denne diet fret eieren kjøtt til nen få dyr han anså nesten restituert etter sjukdmmen g sm ville ta føde på egen hånd; men av disse kreperte i løpet av nen timer med symptmer på en akutt frgiftning med abnrm gjæring g sterk luftutvikling i tarmkanalen. Melk-eggfringen frtsattes g denne diet ble fr dé sterkest angrepnes vedkmmende brukt i - uker. I stedet fr helmelk anvendtes til dels gd surmelk. Dyra ble så litt etter hvert satt på fastere føde først fisk g andre lettfrdøyelige næringsmidler, senere kjøtt, men melk ble i lang tid anvendt i frhldsvis stre mengder fr å regulere avføringen sm stadig hadde tendens til å hlde seg hard. På de gårdene hvr revene var angrepet, kreperte gså alle katter med de samme symptmer. Men så bestd kattenes føde på gården gså utelukkende av hvalkjøtt. Av samme veterinærs rapprt hitsettes m fødselsvanskeligheter: Jeg hadde i vår usedvanlig mange tilfelle av fødselsvanskeligheter hs sølvrev. Tispene gikk drektige i - døgn g i mange tilfelle påbegyntes fødselen ikke hvis det ikke ble grepet kunstig inn, g fstrene murnifisertes eller macerertes, ne sm fte hadde dødelig utgang fr mrdyret til følge. Årsaken til den lange drektighetstid kan muligens frklares ved at dyra nesten fullstendig manglet bevegelse under drektighetstiden. I den ekstra milde g snlse vinter lå de fr det meste stille g lekte ikke. Under disse frhld fant jeg at keisersnitt var den mest lettvinte frløsningsmåte g den sm ga best resultat. Sm regel fantes ungene levende ved inngrep. døgn,. døgn var en hel del døde g. de fleste. Under lkalanestesi la jeg et cm langt snitt i hrisntalplanet straks venfr juret hvrigjennm børen kunne løftes fram. Fantes hvalper i begge hrn, la jeg snitt i hvert. Snittene i børhrnen.e ble lukket først med en frtløpende sutur, så frtløpende Lembertsutur. Muskulaturen i buksåret g huden suturertes hver fr seg med knutesuturer. Av pererte tisper døde en ukers tid etter perasjnen av krnisk metrit g pussansamling i uterus. Tispen hadde sterk metrit allerede under perasjnen. Et tilfelle skal spesielt nevnes : En røkter hadde sannsynligvis ved verdrevent bruk av pituitrin g manipulasjner utvendig fra, sprengt uterus. Ved laparatmi timer senere fantes døde hvalper fritt i bukhulen sammen med etterbyrder g fstervann. Det ene børhrn var nesten fullstendig rumpert på tvers av lengdeaksen, idet de t stykker bare bang sammen med en ganske smal bru i krøsranden. Stykkene suturertes sammen på vanlig måte. Tispens etelyst var litt nedsatt frste dag, senere viste den ingen tegn til ubehag. Knklusjnen er at keisersnitt er en ufarlig perasjn på sølvrev g en perasjn man ikke bør be tenke seg på, idet man kan redde ikke så små verdier ved et tidlig inngrep.

19 . Frgiftninger. Frgiftninger mtales i mange av innberetningene. Følgende veterinærer anfører: Distriktsdyrlege K. Hauge, Rsendal: En del gårdbrukere hadde i den tr at melken skulle bli særlig fet, fret med kvist av barlind. Mengden var ikke særlig str, kanskje en kg på - dyr. I nen besetninger sås ingen skadelig virkning, mens det i tre andre strøk med. ei ku g en vær, g i den tredje besetning var en kse ytterst dårlig med gastrenterit g parese, men km seg msider. Barlind vkser vilt i ganske str utstrekning g det frtelles at kuene fte eter av trærne uten at det gjør ne. Av samme rapprt hitsettes: En fire måneder gammel gris var død g en lå g ville ikke ete g lt seg vanskelig få på benene. Ved bduksjnen fantes svulne g hyperemiske partier på maveslimhinnen. Grisehuset var nymalt g hvite flekker på gresset rundt mkring tydet på en sjelden rundhå' ndethet i anvendelse av maling. Ved nøyaktig undrsøkelse av maveinnhldet fantes en slimbelagt klump med tydelig malinglukt. Det viste seg at det var slått gras rundt grisehuset g dette sammen med ufrsiktig henslengte malingrester var gitt til grisene. Den sjuke gris km seg etter behandling med melk g tannin. Distriktsdyrlege A. ',meth, Lillestrøm: I en revegård ( dyr) fikk samtlige rever sterk diaré. av dyra kreperte. De var fret med kjøtt fra ei nødslaktet ku lidende av apstematøs hepatitis. Skrtten av denne kua var ikke gdkjent til revefôr. Distriktsdyrlege O. Haga, Haugesund: Ei ku var plutselig blitt sjuk etter tømming av landkumme gjennm ei luke i fjøsglvet. Før jeg kunne undersøke dyret, måtte vindu g dør åpnes fr hurtigst A få vekk den høyst ubehagelige luft. Dyret skalv vldsmt, var våt ver hele krppen. Temp.,, puls, resp. g sterkt snrkende samt tåre- g nesefld. Kua, sm utvilsmt var frgiftet av gassarter fra landkummen, ble snart bra etter å ha fått frisk luft. En år gammel hppe var blitt sjuk i stallen. Den viste tydelige symptmer på lungeemfysem, resp.. Årsaken viste seg å være gass, sm var trengt gjennm glvet fra en landkumme under stallen. Hppen ble helt frisk på krt tid, da den fikk et annet stallrm. Veterinær B. Srbye, Lyngdal: Blant frgiftningstilfellene er det særlig blyf r gi f tning sm kan ha interesse, idet jeg har knstatert tilfelle av blyfrgiftning i de - år jeg har praktisert i Lyngdal. I tilfelle stammer blyet fra gamle henslengte a u t - m bil- akkumulat re r. Ved bduksjn har jeg funnet mer eller mindre findelte (fintyggete) stykker av blylameller fra slike akkumulatrer, sm en finner utenfr disse små autmbilverkstedene utver landsbygda.

20 I av tilfelle i samme besetning, hvr frgiftningen frløp perakutt (døden inntrådte etter timers sjukdm), fantes ved bduksjnen største delen av blyet findelt sm alminnelig sandkrn i bladmaven g løpen. Enkelte større stykker fantes dg spredt i selve vminnhldet. Det er således ingen tvil m at disse kyr hadde findelt blyet ved drøvtygging, derfr det rapide frløp. Symptmene ved disse tilfellene var sm det blir beskrevet i tksiklgien ved akutt blyfrgiftning. Det dje tilfelle i denne besetning hadde symptmer på en subakutt blyfrgiftning, sm nærmere skal beskrives. I de subakutte tilfelle, hvr døden inntrer på - dager, er symptmene frskjellige alt etter tidspunktet en kmmer til undersøkelse på. Hvis en kmmer på et tidlig stadium er symptmene lite karakteristiske. I tilfelle har de vært således: Temp., resp. g slimhinner nrmale. Pulsen fin g trådet. Ingen ruminasjn eller peristaltikk, baklivet utspilt g ingen defekasjn. Ved rektaleksplrasjn finnes en tynn, ne lys, stinkende masse. Ingen usikre bevegelser eller nervøse symptmer fr øvrig. På et slikt stadium er det vanskelig å stille en eksakt diagnse. På senere stadier, når de nervøse symptmer er inntrådt, blir selvsagt diagnsen ne lettere. Dessuten har jeg hatt et tilfelle av krnisk blyfrgiftning. Kua hadde vært sjuk i flere dager. Ved undersøkelsen std deri g ravet i båsen g falt til slutt ver ende. Den var ne nervøst ppspilet, g med et blyfrgiftningstilfelle i frisk erindring hldt jeg det fr sannsynlig at det dreiet seg m et slikt tilfelle, uten at jeg kunne finne hvr blyet skrev seg fra. (Det var vinter g kua hadde stått inne i lang tid.) Det ble pplyst at kua hadde kalvet fr ca. dager siden, så en frm fr melkefeber var nærliggende. Men en melkefeberbehandling med luftinsuflasjn, klrkalsium g sukker var frgjeves. Jeg fikk pplysning m at kua levde g ble litt bedre etter hvert. Ca. mndr. etter så jeg kua. Den var mager g leddene var sterkt ppdrevne, den kunne vanskelig gå g hadde ulcerøs stmatit med <blysøm».. Sterilitet. Veterinær Bj. Refsdal, Rmedal, skriver: De sjukdmmer sm bringer størst tap i husdyrbruket herver nå fr tiden er sikkert brlidelser g den dermed følgende ufruktbarhet. Tilbakehlclte etterbyrder er svært alminnelige, mest sm spredte tilfelle, men i nen større besetninger har det ptrådt så mange tilfelle i løpet av krt tid at det har fått enztisk karakter. Kuene liar da mest kalvet nen dager fr tidlig, g etterbyrden har fte wart tydelig misfarget i kalvingsøyeblikket. Resultatet av den slags er velkjent. Men verre er det nesten at flere kuer sm har kalvet g kvittet seg nrmalt, synes å bli smittet av den slags. Disse kuer har renset seg bra i nen dager, men så har det satt inn med utfld av frskjellig beskaffenhet, men sm etter hvert har gått ver i gulhvitt, purulent fld. Jeg har frsøkt å frebygge slikt ved å legge inn magnzidkapsler ganske snart etter kalving g kvitting, men uten særlig gdt resultat. Skyl ling - dager etter kalving har derimt virket bra. En må vel anta at den sterke fring, g da især rtfruktfringen, er den viktigste årsak til dette. Kuene er jevnt ver altfr løs i avføringen, fte så «spruten står» ver hele fjøset. Selv m det spes g pyntes upåklagelig, må en vel regne med en altfr vldsm bakterieflra fr de mttagelige kalvekuer. I det hele tatt vil jeg påpeke at behandlingen av kuene før, under g etter kalvingen i hygienisk henseende er meget mangelfull, især i stre fjøs. Jeg trr det er her en får ta fatt, hvis en skal bekjempe den stadig m seg gripende ufruktbarhet.

21 . Sauesjukdmmer. Om dette emne sier distriktsdyrlege T. Braastad, Tynset: Av særskilte sjukdmmer kan videre nevnes en munnsjuke hs sauen. Sjukdmmen ytret seg ved hevelse i munnen g rundt nesebrene. Flere eller færre blærer av delvis pustuløs karakter i munnen g særlig utvendig g innvendig på leppene. Sjukdmmen var meget smittsm, men gdartet, idet den bedres hurtig ved å ta dyra fra beitet g fre dem inne. Den pptrådte senhøstes, mens sauen gikk på det delvis frsne håbeite.. Mangelsjukdmmer. Distriktsdyrlege O. Grndahl, Alvdal, innberetter bl. a.: En mangelsjukdm sm ppstår hs ungdyra m våren vil jeg gjerne mtale litt nærmere. Sjukdmmen er rimeligvis mskrevet her fra distriktet før g kalles her i bygda fr #klauvtrngc Den angriper fr det meste kviger g kser i -års alderen. Sjukdmmens ppståen er typisk. Den kmmer gjerne en dag eller t etter slippingen. Dyra viser seg mer eller mindre halte på ett eller begge frbein. De er enkelte ganger ute av stand til å stå på frbeina, men er ellers friske. Ved undersøkelsen finner en krnleddet sete fr ømhet g hevelse. Omfangsfrøkelsen rundt krnleddet er så påfallende at klauvene ser fr små ut, derav kmmer nk navnet dclauvtrng». Lidelsen er meget langvarig. De mest angrepne kan gå på kne mesteparten av smmeren g blir ikke bra før ut på høsten. Lidelsen etterlater seg da en ppdriving i krnleddet (ringftdannelse) sm medfører ne stivhet i leddet men ingen egentlig halthet. Distriktsdyrlege O. Westerheim,. Tten, meddeler: En eiendmmelig krampesjukdm hs ku sm ble tydet sm mangelsjukdm utløst ved sterk eggehvitefring inntraff på et større fjøs våren. På eiendmmen drives sterk krnavl (hvetedyrking) g det hjemmeavlede stråfôr i fjøset har derfr i årevis vesentlig bestått av hvetehalm. Denne i mineralgisk henseende utilfredsstillende fring vil selvsagt helst gi utslag i sjukelige krisetilstander i slutten av innefringsperiden m våren. På vennevnte gård ble i vår i løpet av en ukes tid av de høystmelkende nybære kuer sjuke, tilsynelatende uten årsak. Det begynte med vage nervøse symptmer, lett anspent blikk, nervøse trekninger i ansikts- g halsmuskulatur g nedsatt etelyst. Etter - dager falt de så plutselig ver ende i vedhldende kramper sm førte til døden. Ca.gluknat-injeksjn hadde ingen virkning. Prver av mave-tarminnhld, mikrskpi av rganer, kjemisk analyse av bldets bestanddeler. s. v. ga ingen hldepunkter fr diagnsen, men sjukdmmen pphørte da kraftfret blev kraftig nedrasjnert g en gd del av halmstråfret ble erstattet med høy.. Luftveiskatarr hs hest. Veterinær B. Refsdal, Rmedal, rapprterer: Kverke har ikke frekmmet på flere år. Men til gjengjeld har en tilsynelatende smittsm luftveiskatarr vært alminnelig utbredd. Denne lidelsen har sm regel vært gdartet, hestene har hstet litt i nen uker, men har ikke vært særlig sjenert av det, g få har kmmet under veterinær behandling. En del kraftigere angrepne hester har jeg hatt anledning til å undersøke. De har hatt feber helt pp i, har wart slappe g drske g har følgelig måttet stå en tid. De fleste

22 har hatt en krt, tørr hste, sm etterhånden har blitt mer fuktig med slimklatter fra nesen. De submakssilære lymfekjertler har sm regel ikke vært hvne. Det var ftest sterk frøket vesikulær respirasjn g rallelyder. En hest fikk lungebetennelse g ble slaktet, en annen er asmatisk i fremtredende grad etter sjukdmmen. Det ser ut sm en skal were frsiktig med å bruke de sm er såpass hardt angrepne at appetitten er nedsatt.. diestedauen». Om den ettersjukdm sm frekm etter miltbrannepidemien i Buskerud anfører veterinær C. Berg, Skger, se fr øvrig St. prp. nr. (): Sjukdmmen lt seg ikke diagnstiseres sm nen her i distriktet kjent eller i litteraturen beskrevet sjukdm. Enkelte sjukdmstegn kunne likne «Brnarsche Krankheit«g enztische Hämglbinuri des Pferdes», men symptmene ved den ukjente hestesjukdm dekker på langt nær ikke nen av disse. Anamnesen kunne være frskjellig alt etter det stadium i sjukdmmen eieren merket at det var ne i veien med hesten. Dette var gså til en viss grad avhengig av den ppmerksmhet sm ble viet den. I begynnelsen, da tilfellene av hestesjuken meldte seg, hadde eieren sm ftest ikke merket ne særlig på hesten før den begynte å bli ustø i gangen eller fantes stående stiv g svaiende. Andre eiere igjen syntes hesten ikke var sm ellers, en ting de altså først etterpå fant påfallende når den ble tydelig sjuk. Senere, da hesteeierne begynte å bli redde fr sjukdmmen, la de mer merke til dyra. Det het da sm regel at hesten spiser ne mindre, er ikke så livlig sm vanlig, eller frhlder seg litt annerledes enn ellers. Den er treg g ikke så villig i arbeidet. Den vil fte hvile g svetter lettere enn ellers. Enkelte hester gjespet fte. En kan skjelne mellm et akutt frløp med sm regel eksitasjn g et subakutt frløp med sm regel depresjn. Ved det akutte frløp synes det ikke å være ne egentlig frstadium, eller det er så lite uttalt at eieren fte ikke har merket ne på hesten før den begynner å bli ustø under gangen eller han finner den stående i en stiv unaturlig stilling. Blir man tilkalt til en slik hest, finner en den sm ftest stående stiv sm en sagkrakk, svaiende, har liksm vanskelig fr å hlde balansen. Hrnhinnen, slimhinnen i øyne, munn g skjede er gule, men puls g temperatur sm ftest nrmal, eller sm f. eks. i ett tilfelle funnet temp.,, puls hs en hest sm fantes på stallen m mrgenen i vennevnte stilling. Respirasjn er nrmal eller litt frhøyet g er i de fleste tilfelle av abdminal typus. Hesten spiser nå ikke, drikker ikke, tarmvirksmheten er sm regel pphørt eller sterkt nedsatt. Ingen avføring. Urin er mørkrød, fte nesten srt. Enkelte hester er ømfintlig fr berøring. En var redd g ppspilt. Står hesten på stallen trykker den frver med hdet, støttet mt veggen eller krybbekanten. Den vil nødig flytte på seg. Er især vanskelig å få til å rygge. Er den ute står den enten stille i en stiv svaiende stilling, eller den vil gå framver så den er vanskelig å hlde stille. Den blir så i løpet av en dags tid mer g mer ustø, vakler, tumler ver ende, men reiser seg fte straks eller kan bli liggende rlig nen minutter fr så å reise seg igjen. Den blir så slappere g slappere så den ikke greier å reise seg helt pp men tumler ver ende under frsøkene på å reise seg. Så blir den liggende helt rlig g livet ebber langsmt ut. Frløpet er - døgn. Ved det subakutte frløp kan det i begynnelsesstadiet frekmme at det er meget vanskelig å stille en sikker diagnse. Det inntrykk dyrlegen får av hesten er ikke meget å bygge på. Den kan virke litt slapp, men fr det meste bar det vært eldre hester sm kan stå med hengende hde uten at det bestemt kan sis

23 å stå i frbindelse med nen sjukdm. Om tarmvirksmheten av g til kan være en tanke mindre livlig enn nrmalt, så er j ikke det nk til å stille diagnsen. Man har da bare anamnesen å hlde seg til. Puls g temperatur har på dette stadium alltid vært nrmal. Gule slimhinner g gule hrnhinner sm er et av de mest karakteristiske symptmer kan mangle. Det kan da gå et par dager fra hesten begynte å vise manglende matlyst g treghet, til hrnhinnene blir tydelig gule. Undersøkelsen av hrnhinnen bør fregå i dagslys, da en liten begynnelse av gulhet vanskelig lar seg påvise ved kunstig belysning. Når slim- g hrnhinnene er gule kan man si at diagnsen er sikker. Differensialdiagnstisk kunne naturligvis andre sjukdmmer kmme i betraktning, men når frhldene la slik an sm de gjrde her, kan man j se brt fra disse. Patientene ved det subakutte tilfelle frhlder seg rlig. Det kmmer i det hele tatt ikke til ne eksitasjnsstadium. Hesten synes ikke særlig deprimert til å begynne med. Den spiser litt, drikker litt (ett dyr drakk meget). Senere, i løpet av - dager, kan den stå lange stunder med hengende hde, eller munnen støttet på krybbekanten. Av denne tilstand kan den av g til plutselig våkne, rette hdet pp g begynne å spise igjen. Har den spist litt kan den igjen falle tilbake til en apatisk tilstand, g bli stående med munnen full av høy i flere minutter. Hs en hest sås skjelvinger g trekninger i leppene g ppver på begge sider av nesen (musc. levatr labii superisis prprius), g små nikkende bevegelser med hdet. I et annet tilfelle kunne ikke merkes nen depresjn. Hesten så nærmest nrmal ut g viste interesse fr mgivelsene. Den spiste lite, men på nrmal mate. På urinens farge kan en de første dager ikke merke ne unrmalt, men etter - dagers frløp blir den mørkerød, j a nesten srt g av en egen vnd, nærmest svak råtten lukt. Patientens tilstand kan veksle fte. Kan f. eks. m frmiddagen ikke spise g synes deprimert, fr så m ettermiddagen å være bedre, g så neste frmiddag vane dårligere igjen. Med hensyn til puls g temperatur vil jeg anføre nen tall. Hs en hest hldt temp. seg på,, men pulsen gikk pp til (hesten døde). Hs en annen var temp., puls. Hesten km seg. Hs en tredje var det en dag temp.,, puls, gikk så tilbake til temp., g puls - g hldt seg knstant på dette i dager fr sa langsmt å ga tilbake til det nrmale. Denne hest km seg gså. Frløpet ved den subakutte frm er ca. dager. I ett tilfelle dager. Med hensyn til prgnsen så er den slett hvis behandlingen først innledes når sjukdmmen er kmmet så langt at hesten er ustø g har vanskelig fr å hlde balansen. Det er ppnådd helbredelse gså i dette tilfelle, g en har kunnet ta hesten i bruk etter dagers frløp. J tidligere en har fått hesten til behandling dest gunstigere er prgnsen. Gulheten i slimhinnene synes å hlde seg i ca. dager etter at hesten iallfall tilsynelatende er i rden. Behandlingen har i frste rekke gått ut pa å få tarmvirksmheten i gang, idet denne især i de akutte tilfelle var sterkt nedsatt eller helt pphørt. I de første tilfelle ga jeg areklin,, men det viste seg i et par tilfelle at pasientene straks ble verre, altså uten at denne frverring var av frbigående art sm så fte etter areklininjeksjn ved klikk. Der ble så gitt areklin i små dser. Dette viste seg bedre. Samtidig gas et alepulver. Det kunne da i enkelte tilfelle spres en bedring i tarmvirksmheten, men den pphørte igjen trss nye areklininj eksj ner. Senere, etter å ha bdusert nen kadavere g i alle tilfelle fant mave- g tarminnhldet påfallende tørt, ga jeg suif. natr. i - vann (med nesesvelgsnde). I de akutte tilfelle ble det j ikke større anledning til terapevtiske frhldsregler, da fr det ene hestene var vanskelige g til dels farlige å kmme i nærheten av, g fr det annet døde de i løpet av en dags tid. Hadde pasienter på én dag,

24 alle av urligste art. De døde i løpet av dagen g natta. Den tredje km seg til trss fr at den vel var den urligste av de. Det ble sm mtgift frsøkt carb animalis g acid. galltannic. Mt eksitasjn frsøktes calcium brglucnat intravenøst. I de subakutte tilfelle fikk en mer tid på seg. Straks sjukdmmen ble knstatert, ble det gitt suif. natr. i meget vann. Det ble sørget fr at hesten stadig hadde drikkevann hs seg g sm av g til ble gitt sm meldrikke. Hvis hesten ved mitt daglige besøk ikke hadde drukket ne særlig, ga jeg den - vann med nesesvelgsnde. Det ble gitt litt pteter g gulrøtter. Da hesten ikke spiste særlig fikk den det høy den ville ha, idet en j må regne med at gdt høy stimulerer tarmvirksmheten. Straks urin begynte å bli mørk ga jeg urtrpin.. I det første tilfelle ga jeg det subkutant, men uten virkning. Hesten døde. Senere ga jeg - gram en gang daglig pr. s. Hadde hesten drukket rikelig med vann frut ble urtrpin ppløst i liter vann, hvis ikke gas det i - liter (nesesvelgsnde). Etter - dagers frløp begynte urin å bli lysere g dyrene km seg.. Paratyfus. Distriktsdyrlege G. Jrgensen, Rakkestad, in.nberetter et tilfelle hs en hund: En husstand på mennesker g et par utenfrstående ble smittet av paratyfus. Familiens hund, en lawracksettertispe, sm en tid hadde hatt diaré g senere kastet hvalpene, ble mistenkt fr å were smittekilden. Det ble fra den innsendt prver av ekskrementer g bld til Veterinærinstituttet, hvr det ble påvist at hunden var infisert med paratyfusbasiller. Hunden ble etter anmdning innsendt til Veterinærhøgsklen til inspeksjn. Hvrfra den er smittet vites ikke, men man har hatt mistanke til t kasser med sølvrevskrtter sm var slengt i et skghlt i nærheten av Rakkestad stasjn. Da ingen ville ta seg av dem, ble de liggende til de råtnet pp. Distriktsdyrlege M. H. Kristensen, Askvll, skriver m samme sjukdm hs strfe: En gårdbruker i Fjaler mistet med krt tids mellmrm ungdyr like etter at buskapen var slppet ut. Dyra kreperte eller måtte nødslaktes etter - dagers sjukdm sm artet seg temmelig likt. Da ennå et dyr ble angrepet på samme måte, denne gang en kse på / år, tilkalte han dyrlege. Dyret virket meget slapt, småhstet, hadde temp. -, anstrengt hjertevirksmhet, ne slimet avføring. Sjukdmsbildet minnet meg m det jeg hadde sett hs en pasient sm demn.strertes på kuklinikken i Hannver under et studiepphld der. Jeg uttk derfr bldprøve g sendte denne til Veterinærinstituttet med anmdning m å freta en agglutinasjnsprøve på paratyfus. Et par uker senere ble jeg ppringt fra Osl at prven var psitiv g etter knferanse mellm avd. Brandt g veterinærdirektøren ble jeg bemyndiget til å utta bldprøve av resten av besetningen g avføringsprøver fr m mulig å ppdage en krnisk smittebærer. Resultatet freligger ikke ennå. Tilfellet har en særlig interesse da det så vidt vites er første gang her i landet at det med sikkerhet er påvist paratyfus på strfe. I Danmark g Tyskland er den hyppig knstatert. I samme frbindelse kan det pplyses at de dyr sm var krepert av paratyfus uten at tilfellene var undersøkt, gikk til revefôr, så vidt vites uten å være kkt. Det ppstd ingen sjukdm i den revegård det her var tale m.

25 . «K v a s t». Distriktsdyrlege H. Olsen-Breilid, Klbu, skriver: Av frdøyelseslidelser er ppført med traumatisk indigestin. Av disse er slaktet straks på grunn av pericardit, pyemiske tilstander, g når det har vært kser, mens har frisknet til etter de alminnelige fringsfrskrifter. er perert; av disse ble de friske etter få dagers frløp, mens er perert fr sent, idet hjertepsen var betent hs den ene, g hs var ståltråden passert så langt, at den ikke var å få tak i. Operasjnen går svært pent; enkelte unge eller nervøse dyr kan sparke litt, men mest står de helt rlige, like til sutureringen av huden begynner, g helingsprsessen fregår mest pr. prim. Fr å unngå så mye tråd i såret har jeg i det siste sløyfet den sirkulære sutur g i stedet festet vmma med knutesuturer; hermed ppnås samtidig at det kan brukes litt mindre åpning i vmveggen, idet denne er så elastisk at såret utvider seg mt armen når dette ikke hindres av den sirkulære sutur. Det vanskeligste ved denne lidelse er å avgjøre hvilke dyr bør pereres. Er betennelsen nådd til pericardium eller lever, vil perasjn ikke kunne stanse betennelsen, g en begynnende pencandit er fte vanskelig å diagnstisere. Ellers ser det ut til at alle perasjner gir gdt resultat, når ståltråden (e. lign.) blir fjernet, så sant det ikke i frveien er brukt drastiske avføringsmidler. Selv etter få dagers sjukdm kan det hende at man ikke kan treffe ne «skarpt», men feller i g utenfr vmveggen en fast flegmne med en liten fistelåpning g ståltråden inne i hevelsen. Det kan da fte hjelpe å legge en finger på hver side av det «skarpe» g med tmmelfingeren skyve det mt fistelåpningen; det går litt raskere når en medhjelper fra den mtsatte side skyver hevelsen mt peratørens hånd. Av g til hender det, særlig hvr lidelsen er av eldre dat, at det «skarpe» abslutt ikke er å få tak i fra vmma; men man har da et gdt verblikk m man vil perere på annet vis. Jeg har med gdt resultat perert både g dager før kalving, samt ca. timer etter. Distriktsdyrlege O. Westerheim, Lena, meddeler: «Kvast» hs kua traumatisk indigestin har gså iår vært en alminnelig freteelse. Operativ behandling av denne lidelse er fretatt i tilfelle derav med full helbredelse. Det er min bestemte ppfatning at veterinærene ved denne perasjn kan yte husdyreierne en verdifull tjeneste. Det det kmmer an på er at man før perasjnen i hvert enkelt tilfelle fretar en nøktern vurdering av gevinst g tap. Man må ta hensyn til dyrets Rrstand dets bruks- g avlsverdi g sammenhlde dette med sjansene fr ved perasi n å få fjernet den skarpe gjenstand. Risiken ved selve perasjnen regb.er jeg nærmest lik null. Veterinær O. Ugland, Arendal, anfører: Et nkså merkelig tilfelle inntraff i hst hs ei ku: Den var blitt plutselig sjuk etter å ha fått meldrikke, g std med en anstrengt pust nærmest sm en lungeemfysem. Eieren frtalte at den hadde fått ei bøtte med meldrikke g på tppen av denne en gd prsjn trt mel. Da jeg antk at den kanskje i sin ivrighet hadde inhalert en del tørt mel, lt jeg den få et hstemiddel fr m mulig å få en frandring, men da den neste dag var like ille i pusten, ble den slaktet, g min frbauselse var str, da jeg i den ene lunge fant en i y, tms spiker liggende i en av sidebrnkiene. Om samme lidelse hs hest beretter distriktsdyrlege T. Seljrd, Sktterud:

26 Av andre tilfelle sm kan ha særlig interesse kan nevnes en hest sm hadde «skarpt». Hesten var død ved min ankmst, men ved bduksjn viste det seg at den hadde en ca. meter lang tynn kbbertråd i dudenum. Enden av tråden var trengt gjennm tarmveggen g frårsaket en peritnitt.. Tarmslyng hs fll. Veterinær F. Hegge, Vss, mtaler følgende sjeldne tilfelle: Til slutt vil jeg mtale et klikktilfelle med dødelig utgang hs et fire måneder gammelt fl av dølerase, g hvr dødsårsaken var en ca. cm lang Diverticulum Meckelii sm analgt med en strangulati lipmatsa hadde mslynget g tilsnørt en tynntarmslynge. Divertikelens blinde ende var utspilt til en dbbelt valnøttstr blårød blære fylt med illeluktende, ne fast tarminnhld, mens den øvrige del sm inngikk i knuten var tm; den har således virket sm en pendel.. Kattesjuke. Fra distriktsdyrlege E. Ravnsbrgs beretning fra Enebakk hitsettes: Blant kattene har det hersket str dødelighet utver hsten. Alle årganger har krepert. De har vært sjuke ganske krt tid, fte bare et døgn eller t. De fleste kreperer, men det har gså vært sett tilfelle hvr de har kmmet seg igjen. De blir fullstendig apatiske, rker ikke løfte hdet eller sette ben under seg, de sjangler g velter ver på siden. Jeg har hatt anledning til å bdusere t slike katter, g hs begge fantes det en sterk betennelse i tarmene. Tarmveggen var mektig frtykket, slik at tarmen frtnet seg sm et rr, g hs den ene var det svære fibrinse belegg på slimhinnen, slik at tarmens lumen var nesten belt tett. Hs denne fantes det dessuten fem eksemplarer av Taenia Crassicllis, g det er ikke underlig, fr i år hadde vi et museår av de sjeldne, med masser av mus sm j er mellmverten fr denne bendelrm.. Ku sm «hlder melken». Distriktsdyrlege F. V. Hlmbe, Stavanger, refererer følgende kasus: Sm en kurisitet skal nevnes følgende behandling fr ei ku sm hldt melken. Behandlingen er ifølge Stang Wirths tilleggsbind s. hentet fra det indre Afrika, hvr metden er alminnelig anvendt av negerne. Her står et bilde av en negergutt sm med munnen blåser luft inn i skjeden på ei ku fr å få den til å gi melken ned. En sklelærer hadde ei ku sm av g til sl seg helt vrang når den skulle melkes, den hldt melken med fullt jur, g det hjalp hverken tukt eller frmaning, ei heller hjalp det med å skifte melker. Da kua så en dag atter sl seg vrang, ble den blåst p i skjeden ved hjelp av en gummislange g munnen; han blåste så kua sl kryl på ryggen g luften unnvek i små smell. Da det var gjrt kunde han sette seg ned g melke liter hvr det før ikke var en dråpe å få. Kua hldt seg så skikkelig i lang tid men fikk en gang senere et tilbakefall, hvr den atter måtte blåses pp g med samme gde resultat.. Aktinmykse. Distriktsdyrlege H. Ruud, Selbu, rapprterer: Mrk vallak, år. Håndflatestr prminerende svulst mkring v. munnvinkel. Eieren meddeler at svulstdannelsen begynte etter et lite sår fr ca. IA år

Alveld en oppdatering

Alveld en oppdatering Alveld en ppdatering Årsmøte i Sgn g Fjrdane Sau g Geit 17. februar 2012 Helene Wisløff Alveld Betydning Frekmst Årsak Sjukdmsutvikling Symptmer Behandling Frebyggende tiltak Status når det gjelder frskning

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Trykt 1939

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Trykt 1939 Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 99 Nr.. Syketrygden 9. (Assurancemaladie natinale.). Nrges jernbaner 9. (Chemins de fer nrvégiens.).

Detaljer

(Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.)

(Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.) Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX g X. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX et X.) Rekke IX. Trykt Nr.. Syketrygden. (Assurance-maladie natinale.). Nrges jernbaner -. (Chemins de fer nrvégiens.)

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Nrges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Nrvège, série X.) Rekke X. Trykt 9. Nr. 5. Sinnssykeasylenes virksmhet 90. (Statistique des hspices d'aliénés.) 5. De spedalske i Nrge

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Nrges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Nrvège, série X.) Rekke X. Trykt 9. Nr.. Bureising med statsstøtte 9-6. Telling pr. 0. juni 98. (Clnisatin en Nrvège subventinnée par

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série Rekke IX. Trykt 9. Nr.. Nrges industri 9. ( Statistique industrielle de la Nrvège.). Sundhetstilstanden g medisinalfrhldene

Detaljer

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit Veileder fr bekjempelse av ndarta ftråte hs sau g geit Frmål Frmålet er å frebygge, bekjempe g utrydde ndarta ftråte hs sau g geit. Virkemråde Veilederen skal bidra til enhetlig frvaltning når det gjelder

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke XI.

Norges Offisielle Statistikk, rekke XI. Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI. (Statistique Officielle de la Nrvège. série XI.) Rekke XI. Trykt. Nr.. Oknmisk utsyn ver iret. (Aperçu de la situatin écnmique.) -. Flketellingen i Nrge. desember.

Detaljer

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX.

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX.) Rekke IX. Trykt. Nr.. Mylnr g kvernar i Nreg. Etter uppteljingar i.. blken. (Mulins en Nrvége. D'après recensements

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.) Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Nrvége, série VIII.) Rekke VIII. Trykt 93: Nr.. Nrges industri 97. (Statistique industrielle de la Nrvège.). Det civile veterinærvesen

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer P R E E K L A M P S I Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl HVA ER PREEKLAMPSI? Preeklampsi,

Detaljer

AKSJONSPLAN OLJEVERN

AKSJONSPLAN OLJEVERN Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: 07.11.2008 Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet

Detaljer

Bruk av alternativ behandling i Norge

Bruk av alternativ behandling i Norge Bruk av alternativ behandling i Nrge Undersøkelsen er utført fr Nasjnalt infrmasjnssenter fr alternativ behandling (NIFAB) av Synvate MMI, sm har gjennmført telefnintervju, g Nasjnalt frskningssenter innen

Detaljer

Vi bruker mer og dyrere medisiner

Vi bruker mer og dyrere medisiner Samfunnsspeilet / Vi bruker mer g dyrere medisiner Elin Skretting Lunde En rekke mennesker er avhengige av legemidler fr å hlde sykdmmen i sjakk eller fr å mestre hverdagen. Fr mange medfører sykdm eller

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk EVU kurs Arbeidsvarsling kurs fr kurshldere Osl uke 5/008 g Trndheim uke 7/008 Trafikk g fysikk - lver g sammenhenger fr bevegelse g energi Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg g samferdsel arvid.aakre@ntnu.n

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Håndhygiene g fingerringer Nrsk frening fr Sterilfrsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Mette Fagernes Flkehelseinstituttet, Enhet fr smittevern i helseinstitusjner Dispsisjn Håndhygiene vårt viktigste

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN IT 3/93 Intern tktrapprt Fartøy: Tidsrm: Område: Frmål: Persnell: G.M. Dannevig 5. - 6. ktber 1992 Skagerrak Hydrgrafisk snitt g innsamling av algemateriale Einar Dahl g

Detaljer

Slørdebatten, fordommer og fremmedfrykt.

Slørdebatten, fordommer og fremmedfrykt. Prsjekt: Afghanistan Samfunnsfag (del 1) Slørdebatten, frdmmer g fremmedfrykt. Hensikten med dette undervisningspplegget er at du skal lære å kjenne igjen frskjellige varianter av muslimske slør få innsikt

Detaljer

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1 Prøve i mikrbilgi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.frsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1. Velg riktig alternativ (kryss av et rett svar) ttalt 3 peng a. En infeksjn innebærer at fremmede

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Disposisjon til kap 2 Seksualitet

Disposisjon til kap 2 Seksualitet Dispsisjn til kap 2 Seksualitet Frelskelse Hjertebank, kribling i krppen, man blir klønete, uknsentrert g fjern Frårsaket av et stff, fenyletylamin, i hjernen sm påvirker de samme delene av hjernen sm

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei.

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Løvm Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dk. ffentlig: Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Arkivsaksnr.: 14/2217 Klageadgang: Etter FVL: Nei

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen? Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var

Detaljer

Introduksjon til Retrievers nye analyseverktøy

Introduksjon til Retrievers nye analyseverktøy Intrduksjn til Retrievers nye analyseverktøy Retriever har ppgradert sitt analyseverktøy slik at det er enklere å bruke g samtidig gi deg flere bruksmråder fr statistikken. Nen av nyhetene i analyseverktøyet:

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI

Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Nrges ffisielle statistikk, rekke XI Nrway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 956 Nr. 7 Nrges fiskerier 95 Fishery statistics f Nrway 8 Nrges jernbaner 955 Chemins de fer nrvégiens 9 Meieribruket

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

1 Oppsummering og konklusjoner

1 Oppsummering og konklusjoner Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.

Detaljer

Internrevisjon. Dokumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner. Sykehuset i Vestfold HF

Internrevisjon. Dokumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner. Sykehuset i Vestfold HF Internrevisjn Dkumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner Sykehuset i Vestfld HF Innhldsfrtegnelse 1. Innledning frmål g prblemstillinger...3 2. Beskrivelse av virksmheten...4 Særlig m de reviderte

Detaljer

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet Orientering m kmmende regelverksendringer på øklgimrådet Mattilsynet Kntaktmøte NLR, Debi Drammen 22.10.13 Mnica W. Stubberud senirrådgiver, seksjn planter, øklgi g GM Status fr implementering av nytt

Detaljer

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll

Detaljer

Prospekter og letemodeller

Prospekter og letemodeller Prspekter g letemdeller Fr at petrleum skal kunne dannes g ppbevares innenfr et mråde, er det flere gelgiske faktrer sm må pptre samtidig. Disse er at: 1) det finnes en reservarbergart hvr petrleum kan

Detaljer

ReadIT. Sluttrapport

ReadIT. Sluttrapport ReadIT Sluttrapprt 1 SLUTTRAPPORT Prsjekt: ReadIT Prsjektnr.: Startdat: 06.09.2012 Sluttdat: 16.12.2012 Prsjektleder: Tbias Feiring Medarbeidere: Grennes, Chris-Thmas Lundem Gudmundsen, Eivind Årvik Kvamme,

Detaljer

Alfa-1-boken. Alfa-1-foreningen i Norge

Alfa-1-boken. Alfa-1-foreningen i Norge Alfa-1-bken Alfa-1-freningen i Nrge Dette er en infrmasjnsbk fr pasienter med Alfa-1-mangel g deres pårørende. Alfa-1-bken er utarbeidet av: Prsjektsykepleier Marianne Hestad Prsjektsykepleier Svenja Andersen

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen 10-16 år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt

Detaljer

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS).

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS). Helsevervåkning fr arbeidstakere sm er ekspnerte fr respirabelt krystallinsk silika (RKS). Hensikt g mfang med veiledningen Flere enn 2 milliner arbeidere i mange frskjellige yrkeskategrier rundt mkring

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Nrvège, série VIII.) Nr. se mslaget på verker trykt i året 96. Trykt 97: Nr.. Nrges Brandkasse 99. (Statistique de l'ffice natinal

Detaljer

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

Spilleregler Futsal 10år-senior

Spilleregler Futsal 10år-senior Spilleregler Futsal 10år-senir Regel 1 Spillebanen Spillebanen skal være rektangulær, Sidelinjene må være lengre enn mållinjene Spiller på håndballbane,. Målene : Håndballmål 2x3 meter Målfeltene : Straffefeltet

Detaljer

Hei her kommer månedsbrevet for desember

Hei her kommer månedsbrevet for desember Hei her kmmer månedsbrevet fr desember Evaluering: Onsdag 4.nvember var alle på tur til sauene fr å se m de var inne fr vinteren. De st ute! Barna rullet så lange de var ned bakken på eget initiativ. Fin

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14.

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14. Klar fr fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakbsen Lvisenberg diaknale høgskle Ålesund 26.09.14. Utfrdringer i msrgstjenestene. # Vi kjenner alle utfrdringene fra utredninger, strtingsmeldinger, samhandlingsrefrmen,

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Referat Vårmøte kombinert, Oslo, 30.05.15

Referat Vårmøte kombinert, Oslo, 30.05.15 Referat Vårmøte kmbinert, Osl, 30.05.15 Til stede: Gunnar Næsvld, Buskerud Kjetil Dahlen, Oppland Rar Eggen, Sør-Trøndelag Nils Henrik Jhnsen, Møre g Rmsdal Alv-Arne Vilhelmsen, Nrdland Olav Rsset, Nrd-Trøndelag

Detaljer

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 105 - Grunnkurs i prgrammering Eksamensdag: Onsdag 7. juni 1995 Tid fr eksamen: 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg:

Detaljer

Livet etter Uno Life. Rapport fra fokusgrupper med forbrukere som har klaget på helsekostfirmaet Uno Life

Livet etter Uno Life. Rapport fra fokusgrupper med forbrukere som har klaget på helsekostfirmaet Uno Life Livet etter Un Life Rapprt fra fkusgrupper med frbrukere sm har klaget på helsekstfirmaet Un Life Utvalg g metde Bakgrunn g frmål Frbrukerrådet fikk ver 6000 henvendelser g ver 1500 klager på helsekstfirmaet

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Spilleregler Futsal barn t.o.m 9 år

Spilleregler Futsal barn t.o.m 9 år Spilleregler Futsal barn t..m 9 år Regel 1 Spillebanen Spillebanen skal være rektangulær, Sidelinjene må være lengre enn mållinjene Årsklasse G/J-6 år tm G/J-9 år spiller på tvers av håndballbane Målene

Detaljer

Søndre Auli Velforening (SAV) Årsberetning 2012. 1. Styrets sammensetning i perioden 16.03.2012-21.03.2013. Styremedlem/ Styremedlem/

Søndre Auli Velforening (SAV) Årsberetning 2012. 1. Styrets sammensetning i perioden 16.03.2012-21.03.2013. Styremedlem/ Styremedlem/ Søndre Auli Velfrening (SAV) Årsberetning 2012 1. Styrets sammensetning i periden 16.03.2012-21.03.2013 Leder Nestleder Sekretær Kasserer Styremedlem/ Webredaktør Styremedlem/ Lekeplassansvarlig Geir Myhre

Detaljer

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres? Hvrdan går det med Kvam sett utenfra g hva kan gjøres? Knut Vareide telemarksfrsking.n 1 2, 9 2 1,5 9 Beflkningsutviklingen er kngen av alle indikatrer. Kvam har hatt beflkningsnedgan fram til fr t år

Detaljer

FRAMNES DISKGOLFBANE

FRAMNES DISKGOLFBANE FRAMNES DISKGOLFBANE Innhld Oversiktskart 3 Hl 1.. 4 Hl 2.. 5 Hl 3.. 6 Hl 4.. 7 Hl 5.. 8 Hl 6.. 9 Hl 7.. 10 Hl 8.. 11 Hl 9.. 12 Hl 10. 13 Hl 11. 14 Hl 12. 15 Hl 13. 16 Hl 14. 17 Hl 15. 18 Sikkerhetsregler..

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE Vedtatt administrasjnsutvalget 1. september 2010 RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING Reglene m varsling skal bidra til

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01 Rådsavgjørelse 14.04.08: Klage på reklame fr Acmplia, sanfi-aventis (R0508) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 75.000,-. Navn på firma sm klager: Statens legemiddelverk Navn på firma

Detaljer

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. 1 Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. Når hunden går i gjørme og tett høy vegetasjon blir forhuden utsatt for både skitt og bakterier.

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Norway's Official Statistics, series XI

Norway's Official Statistics, series XI Nrges ffisielle statistikk, rekke XI Nrway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 97 Nr. 7 Sunnhetstilstanden g medisinalfrhldene 9 Medical statistical reprt 8 Flketellingen. desember 9 VI Persner

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet? Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Klaver og helder. I. Dyrene blir bundet fast inne

Klaver og helder. I. Dyrene blir bundet fast inne Norsk etnologisk gransking Emne nr. 22 Mars 1950 Klaver og helder Før i tiden og framleis binder en husdyra i fjøs og stall, eller også ute, for å hindre dem i å gå for langt bort eller tråkke for meget

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Komposten. Medlemsblad for Hageselskapet Gjøvik. Nr.5 2015 25. årgang

Komposten. Medlemsblad for Hageselskapet Gjøvik. Nr.5 2015 25. årgang Kmpsten Medlemsblad fr Hageselskapet Gjøvik Nr.5 2015 25. årgang Lederen har rdet: Til trss fr kalde netter med snøfall mange steder g mye vind g regn så er det smmer. Alt regn vi fikk i mai har satt fart

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Viktig informasjon om Fotosyntesen

Viktig informasjon om Fotosyntesen Lærerveiledning Ftsyntesen, 8.-10. trinn Viktig infrmasjn m Ftsyntesen Fr at elever g lærere skal få best mulig faglig utbytte av undervisningen ved VilVite, ønsker vi klassen er frbredt på dagens tema.

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN

VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN Side 2 av 27 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 OM REINGJERDE. UTFORMING, BRUK ETC... 5

Detaljer

St. Olavs hospital HF (1902 bygget Møterom 02M15 (1 etg)) + telefon

St. Olavs hospital HF (1902 bygget Møterom 02M15 (1 etg)) + telefon Versjn 1.0 Dat 12.12.2012 Referat Møte: Krdineringsmøte Helse Midt-Nrge g KmUt Møtedat: 22.01.2012 Sted: Møteleder: Referent: Til stede: Frfall: Neste møte: Vedlegg: St. Olavs hspital HF (1902 bygget Møterm

Detaljer

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi frandrer hundeverden! www.canis.n Planlegg treningen din Tekst & ft: Asa Jakbssn ADFERD

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer