(Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.)

Transkript

1

2 Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX g X. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX et X.) Rekke IX. Trykt Nr.. Syketrygden. (Assurance-maladie natinale.). Nrges jernbaner -. (Chemins de fer nrvégiens.) -. Sklevesenets tilstand -. (Instructin publique.) -. Nrges industri. (Statistique industrielle de la Nrvège.) -. Bedriftstellingen. ktber. Første hefte. Detaljerte ppgaver fr de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au ctbre. I, Dnnées détaillées tur les différentes branches d'activité écnmique.) -. Jrdbruksstatistikk. (Superficies agricles et élevage du bétail. Récltes etc.) 0. Sjømannstrygden. Fiskertrygden. (Assurances de l'état cntre les accidents des marins. Assurances de l'état cntre lea accidents des marina pécheurs.). Telegrafverket -. (Télégraphes et téléphnes de l'état.). Fagsklestatistikk /-/. (Écles prfessinnelles.). Nrges Pstverk. (Statistique pstale.). Bedriftstellingen. ktber. Annet hefte. Fylker, herreder, byer g enkelte industristrk. Særppgaver m hteller, biltrafikk, skipsfart. (Recensement d'établissements. II. Les établissements dans les différents districts du Ryaume. Dnnées spéciales sur Mtels, autmbiles et navigatin.). Skattestatistikken /. (Répartitin d'impôts.) -. Sinnssykeasylenes virksmhet. (Statistique des hspices d'aliénés.). Det sivile veterinærvesen. (Service vétérinaire civil.). Industriarbeidertrygden. (Assurances de l'état cntre lea accidents pur les travailleurs de l'industrie etc.) -. Frbruket av trevirke på gårdene,. (Cnsmmatin de bis sur es fermes.) - 0. Arbeidstiden m. v. i jrdbruk g gartneri. (Durée du travail etc. dans l'agriculture et les entreprises hrticles.) -. Flkemengdens bevegelse. (Muvement de la ppulatin.) -. Nrges fiskerier. (Grandes piches maritimes.). Nrges Handel. (Cmmerce.) -. Nrges private aksjebanker g sparebanker (Statistique des banques privies par actins et des caisses d'épargne.). Bedriftstellingen. ktber. Tredje hefte. Oversikt ver tellingsresultatene. De øknmiske enheter. (Recensement d'établissements III. Aperçu général. Lea unités écnmiques.). Nrges bergverksdrift. ( Mines et usines.). Nrske skip i utenriksfart. ( Navigatin extérieure de la marine marchande. nrvégienne en.) -. Sunnhetstilstanden g medisinallrhldene. (Rapprt sur Pilaf sanitaire et medical.) -. Det sivile veterinærvesen. (Service vétérinaire civil.) 0. Meieribruket i Nrge. (L'industrie laitière de la Nrvège.). Kmmunenes gjeld m. v. pr. 0. juni. ( Dette etc. des cmmunes.). Frsikringsselskaper. (Sciétés d'assurances). Rekruttering. (Recrutement.) -. Syketrygden. (Assurante-maladie natinale.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X.. DET SIVILE VETERINÆRVESEN 0 Service Vétérinaire Civil 0 UTGITT AV DIREKTØREN FOR DET SIVILE VETERINÆRVESEN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

4 Fr årene - se Nrges Offisielle Statistikk, rekke III. Fr årene -0 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr.,, 0, g. Fr årene 0- se Nrges Offisielle Statistikk, rekke V, nr.,,,,,, g 0. Fr årene - se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr.,,,,, g. Fr årene - se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr.,, 0, g. Fr årene -0 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII, nr.,,,,, 0 g. Fr årene,,,,,, g se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, nr.,,,,,, g. GRONDAIIL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO

5 Innhldsfrtegnelse. (Smmaire). I. Veterinærvesenet i 0. (Du service vétérinaire en 0). Side (Page) A. Alminnelig versikt (Vue générale) Tabell I. Enkelte sjukdmmers frekmst i de frskjellige fylker 0 Tabell II. Antall besetninger sm i 0 er angrepet av mildere smittsmme husdyrsjukdmmer B. De enkelte sjukdmmer (Les maladies différentes). Munn- g klauvsjuke. Miltbrann. Ondartet katarrfeber. Raslesjuke.Bråstt. Svinepest g svinesjuke -.Rødsjuke. Lungesjuke. Kverke 0. Smittsm anemi. Tuberkulse. Smittsm kasting. Frskjellige sjukdmmer - Tabell III. Husdyrsjukdmmer artsvis 0 Tabell IV. Husdyrsjukdmmer fylkesvis Hs hest strfe sau geit D svin hund katt fjørfe 0 andre dyr 0 Tabell V. Antall autriserte veterinærer i Nrge

6 II. Kjøttkntrllen i 0. (L'inspectin de la viande en 0). Side (Page) Alminnelig versikt (Vue générale) Tabell A. Antall slakt på stasjnene.... Tabell B. Antall slakt, nen klasse, på stasjnene. 0 Tabell C. Antall slakt, kassert, på stasjnene Tabell D. Antall slakt kntrllert utenfr stasjnene Tabell E. Sammendrag fr 0 Tabell F. Årsaken til nen klasses stempling g kassasjn. Tabell G-. Tnnekjttkntrllen i 0 Bilag. Tillegg I. Årsberetning fr Veterinærinstituttet fr 0... Tillegg II. Husdyrlven (lv av juli med endringer).

7 Om veterinærvesenet 0. A. Alminnelig versikt. Ifølge de fra veterinærene innkmne årsberetninger er det i årets lp behandlet hs : Hest sjukdmstilfelle Strfe 00 0 Sau Geit Svin Hund Katt Fjørfe 0 Andre dyr Av de behandlede dyr angis å være døde g drepte : Hester 0 Strfe 0 Sauer Geiter Svin. Hunder Katter Fjørfe Andre dyr Antallet av de av etternevnte år: veterinærene behandlede sjukdmstilfelle var i

8 - Tabel! I. Enkelte sjukdmmers frekmst i de frskjellige fylker i 0. (Relevé des diverses maladies par départements). Fylke (Département) f \ N P CZ CD W? cð E') <.) Q.) e gt, P tr' r, cs g b0k S -) M CL) 0., CD cc 0 :.;, cf, x Osl I Akershus Østfld Buskerud Vestfld Hedmark Opland Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland Bergen Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal. Sør-Trøndelag.... Nrd-Trøndelag Nrdland Trms Finnmark I alt (ttal) _ ^ ii 0 0 -^ ) Angrepne eller mistenkte. ) Fra til g med gså innbefattet svinesjuke. ) Antall besetninger

9 ;-n ri ' ts PX. Fri snjs pima asupfiji fsadivall spuituvi - small snjs s mill J PITII H fsadrun asuppu I-- I I I I I I I I I I II I G i i Gi I I I c-s:) I I I I I I I I I I III till I I tiii,-.n,-- 00 CO r. C.:, 0 C LC C\ C::) CV err CeD /0 C\ r. r. NIIINI,,-- I C-. IC CC snjiç pared -amn in tsp uuaum Jciaj -areve pup alp fsilaslla ars. fis c I ICZ!liltiliilIil C.C) C'eJ tej CC) f-- C -0 VD N C'J ri C;) C 00 ri CrZ rrri C) r-rri im 00 In CID r. rrrri GO CC. "rti Cr, C\ Ct in G. \I C) C.. IC N. I CYD C C C N..f Cl, c.c, Cg t- CO CO Cf.. 0.,,ti I C) C) Cl Clr-i Cl rr.rrri r. I v.', I I I I I IIIIIII I I I ili I IIII C-c-C Cl ' Cl G,t I Cl cr.) t CC ttt uu Lremi t. -CD cs, (X) ',II ti c.c) -cf, Cl cf'd r. CZ rrri Cl ClCn GC) I 0 00 I ltin - t". C`t pr. cy,, ClG\ vsuan [pi I I N I I Ct I I I IN I I Ct ainfsaunri ii Ii I ICt C.' Iil. al. (,) cd :$ tt ce cd c].) ;-+ "-/.) "CI. rt 0 v) rt,w : : 0 CI rri 0 k 0 CI tobl)0 tobets, k,c cia Tit 0 E,'tg" 'e rcs E- rz:$ E c- ce -, en r.l C0 0) C) cs) ts) O G.) OD V) T. tr

10 Den januar 0 sendte Landbruksdepartementet ut et rundskriv hvretter det ble pålagt distriktsdyrlegene (g de statsansatte plitidyrleger) hver måned å sende inn til Veterinærdirektøren på bestemte skjema (skjema nr. ) en innberetning m de innen vedkmmende dyrlegedistrikt påtrufne antall husdyr besetninger sm i månedens løp er blitt angrepne av mildere smittsmme husdyrsjukdmmer. På grunnlag av disse innberetninger er franstående tabell II laget. Tabellen gir dg ikke et helt riktig billede av frhldene, da det er en del dyrleger sm -- til trss fr gjentatte purringer ikke har sendt inn alle innberetningsskjem.aene. Sunnhetstilstanden blant våre husdyr i kalenderåret 0 må i det stre g hele karakteriseres sm gd, selv m en på ny g fr fjerde gang fikk et utbrudd av munn- g klauvsjuken her i landet. Sjukdmmen ble diagnstisert den 0 desember 0 på gårder samme dag, hvrav først på gården Frneb i Bærum, g deietter gårdene Årvld g Skøyen i Aker. Av de andre farsttlignende sjukdmmer er intet tilfelle inntruffet. Likeledes viser det seg at bekjempingen av den smittsmme kalvekasting g strfetuberkulsen frtsatt gir meget gde resultater, idet disse sjukdmmer stadig er i sterk tilbakegang. Fr øvrig vises til tabellene g hva det er anført under avsnitt B m de enkelte sjukdmmer. B. De enkelte sjukdmmer.. Munn- g klauvsjuke. I 0 fikk vi på ny en munn- g klauvsjuke-epizti, g de første tilfelle av sjukdmmen ble denne gang knstatert den 0 desember 0 i herredene Bærum g Aker, Akershus fylke. Smitten var kmmet til Osl slaktehus ved imprt av levende strfe g svin fra utlandet g ble spredt derfra ved livdyrmsetningen. I løpet av måneden hadde sjukdmmen spredt seg til fylker, g i alt angrepet 0 besetninger sm frdelte seg på fylkene slik: besetning i Osl, i Akershus, i Østfld, i Vestfld, i Hedmark, i Vest-Agder, i Hrdaland g i Bergen. Tilsammen ble det nedslått strfe, sauer, 00 svin, fjørfe g andre dyr. Epiztien raste videre gså et gdt stykke ut i året g vil derfr bli mtalt mer i neste årsberetning.. Miltbrann. Denne sjukdm har i året 0 bare pptrådt i tilfelle. Det er det minste antall tilfelle sm er knstatert i de siste år.

11 Distriktsdyrlæge E. Ravnsbrg, Enebakk, meddeler: Miltbrann har frekmmet i t tilfelle på strfe med ukers mellmrm. I begge tilfelle var kraftfôret kjøpt hs samme handelsmann. I første tilfelle var kua død ved min ankmst. I det andre tilfelle så jeg kua nen timer før den døde. Den hadde vært sjuk siden dagen før g ikke fulgt med de andre kuene hjem til kvelds. Da jeg km til stede m frmiddagen dagen etter, var kua uhyre slapp, den greide såvidt å reise seg g slang når den gikk. Den klarte ikke å blde seg lenge på benene. Pulsen var 0 g temperaturen,. Den hadde ganske sterke trengninger så den truet ut et knyttnevestrt parti av endetarmen, g fra den dryppet det litt bldig, serøs væske. Det var klart at kua ville krepere g eieren ville gjerne slakte fr m mulig å få selge den til revemat. Men tilfellet var mistenkelig g vi hadde sm nevnt hatt et tilfelle av miltbrann uker tidligere i samme krets. Det ga ne A tenke på. Om ettermiddagen kreperte kua, g ved mikrskpi ble ganske riktig miltbrann påvist. Distriktsdyrlæge O. Westerheim, Lena, innberetter: I årets løp har jeg påvist tilfelle av miltbrann, alle i samme besetning. Det første tilfelle inntraff den april på gården Ulsrud i Skreia, hvr ei ku fantes død på båsen m mrgenen. Mikrskpering av bldet viste miltbrannsbasiller. Kadaveret ble brent g desinfeksjnsfranstaltninger igangsatt. Neste dag lå igjen ei ku død på båsen, g dødsårsaken var den samme. Jeg fikk igjen anrdnet brenning av kadaveret g telegraferte etter serum til den øvrige besetning. Selv reiste jeg i krigen den dag, men fikk veterinær S. Wang, til å påta seg tilsynet med besetningen. Serumet km ikke før ca. uker senere på grunn av frstyrrelser i pstfrbindelsen, men det km til nytte allikevel, fr da var nettpp ei purke på samme gård krepert av miltbrann. Besetningen både i fjøs g grisehus ble nå sprøytet med serum g flere tilfelle er siden ikke inntruffet. Smittekilden mentes å være infisert kraftfôr. Distriktsdyrlæge E. P. Nrdrum, Ringebu, meddeler: Det er frekmmet ett tilfelle av ndartet smittsm sjukdm med dødelig utgang, nemlig et tilfelle av miltbrann. I samme besetning ble ytterligere tre kuer smittet g sjuke, men ved behandling med serum g stre dser krelin km samtlige seg.. Ondartet katarrfeber. Det er av denne sjukdm innrapprtert tilfelle, hvrav ppgis sm døde g drepte.. Raslesjuke. Raslesj uke eller miltbrannsenifysem er frekmmet med tilfelle. Alle de angrepne dyr ppgis døde eller drepte.. Bråstt. Bråstt har inntruffet med tilfelle, hvrav alle er døde.. Svinepest g svinesjuke. Heller ikke i 0 er det pptrådt ne tilfelle av svinepest her i landet. Av svinesjuke er innrapprtert tilfelle, hvrav døde g drepte.

12 . Rødsjuke. Av rødsjuke er meldt 0 tilfelle, hvrav døde g drepte. Veterinær S. Wang, Lena, innberetter følgende: Rødsjuke frekm i str utstrekning i høstmånedene, men den pptrådte i flere tilfelle så lumsk g. ubemerket fr eierens ppmerksmhet at en i mange tilfelle fant symptmer på endcarditis (vanlige klappevegetasjner) g måtte gå til øyeblikkelig nedslaktning. En del dødsfall inntrådte mmentant på grunn av denne hjertelidelse. Ellers gjalt det strt sett i år at bange anelser fr kjøttg fleskemangel ga adskillig flere sjukdmskasus til behandling enn i tidligere år.. Lungesjuke. I de siste år har lungesjuken bare frekmmet i spredte tilfelle, men i år har den igjen pptrådt i et større antall. Det er i alt rapprtert tilfelle. Av disse er døde eller drepte. Om hestens lungesjuke skriver distriktsdyrlege L. Sjaastad, Steinkjer, følgende: I år har enkelte mildere smittsmme sjukdmmer sm lungesjuke g kverke gitt en adskillig å bestille. Det er såvidt jeg vet første gang at lungesjuke hs hesten har pptrådt i distriktet her, g m smitteveien er det blant fagflk bare en mening. Sm regel har lidelsen vært lett å erkjenne, men da den ikke så sjelden har pptrådt samtidig med kverke på samme gård, kan diagnsen nk ha vært vanskelig. I den utstrekning det har vært mulig å få fatt i preparatet nesalversan, har dette vært benyttet g sm det synes med meget gdt resultat. Det Welder bare å få hesten hurtigst mulig sprøytet. Bare unntaksvis var det nødvendig å behandle patientene t ganger.. Kverke. Stigningen i antallet av inntrufne tilfelle av kverke har gså i år frtsatt, idet det er innrapprtert ca. dbbelt så mange tilfelle sm fjr. I alt har 0 hester vært angrepne g herav er døde eller drepte. Distriktsdyrlæge L. Sjaastad, Steinkjer, meddeler: Kverken har på enkelte gårder vært temmelig ndartet ved enten å gå til lungene eller ved gså å pptre sm rett g slett pyemi. Sm middel har fruten den tradisjnelle damping av hestene samt røking av stallen vært benyttet prntsil subkutant g intravenøst, streptantabletter g kverkeserum såvel kurativt sm frebyggende. Ved å innfundere 00 ccm tysk serum i halsvenen fremkm knstant tegn på åndenød, sm varte fra - minutter, så var hesten ver det en mindre mrsm freteelse. Det må antagelig ber på at serumet har en smtisk spenning sm berøver de røde bldlegemer surstff. Nrsk serum har vært anbefalt brukt i dbbelt så stre dser. Distriktsdyrlege O. Westerheint, Lena, skriver m samme emne: I januar 0 hadde vi et enkelt tilfelle av kverke, tilført en hestebestand med et dyr fra et annet distrikt. Vedkmmende hestebestand ble islert ganske strengt g det km ikke nen spredning derfra.

13 I slutten av januar ble bygdens tjenestehester innkalt til vinterøvelser. Da de km tilbake derfra viste det seg etterhånden at en flerhet av hestene var blitt smittet av en kverkelignende halsbetennelse, g på den måte ble sjukdmmen 'spredt til mange gårder i bygden. Så km krigen g både tjenestehestene g en mengde utskrevne hester ble sendt ppver Gudbrandsdalen. I løpet av mai fikk en de fleste av hestene hjem igjen, g dessuten krn det til Tten mange hester fra andre bygder. Denne sammenblanding av hestene bevirket igjen en sterk spredning av smitten, g da sjukdmmen krt etter ble knstatert på fellesbeitene på Ttenåsen var det ikke mulig lengere å ha nen versikt ver hvilke besetninger sm måtte antas å ha vært utsatt fr smittepåvirkning. Det var derfr utver smmeren, høsten g vinteren mange tilfelle av kverke g det er et strt antall hestearbeidsdage sm herved er gått tapt. Distriktsdyrlæge O. Taralrud, pr. Lillehammer, meddeler: Ut ver smmeren begynte kverke å bre seg i Øyerfjellet g Gausdals østfjell. I Sikkelsdalen g Heimdalen var det gså kverke. Dette bevirket at da hsten krn ble kverkesmitte spredt ut ver hele distriktet. Sjukdmmen har ikke pptrådt her på mange år g epidemien ble derfr ganske vldsm. Den var temmelig ndartet g det pptrådte flere metastaser, seerlig til baklivet. Det ble pr. rectum påvist abscesser. av disse åpnet seg inn i tarmen g hestene ble bra. En døde av meningitis g en av metastaser til lungene. Serum ble brukt i ganske str utstrekning g det nrske virket temmelig gdt brukt på et tidlig stadium. Etter at kjertelhevelse er kmmet har serumet liten eller ingen virkning. Etter en frsendelse av tysk serum, km det svære flegmner g abscesser på injeksjnsstedet. Ingen av disse hester døde, men det var svært uhyggelig g skaffet meget ekstra arbeid. Jeg gikk derfr ver til prntsilbehandling. Denne behandling er jeg meget frnøyd med g anvendt på et tidlig stadium kan en kanskje i de fleste tilfelle virkelig kupere lidelsen uten at det kmmer til abscessdannelse. Distriktsdyrlæge T. Seljrd, Sktterud, innberetter: Det herjet en ganske sterk kverkeepidemi blant hestene her i vinter. Den pptrådte i t frmer sm alminnelig kverke med abscessdann.else i lymfekjertlene, saint en frm sm nærmest kan betegnes influensa eller kverkelignende influensa. Symptmer var sm ved kverke, høy feber, fldd fra nesen, mhet i halsreginen, men ingen abscessdannelse i lymfekjertlene. Frløpet var mer langvarig enn ved alminnelig kverke g den var meget smittsm. Disse t frmer kunne en finne i samme drifter g gså side m side i samme stall. Det ble frsøkt serumbehandling, men på sjuke dyr sås ikke nevneverdig virkning. Derimt ble det fretatt ca. 00 frebyggende sprøytinger g her viste det et meget gdt resultat idet bare fikk kverke g det i meget mild frm. De fleste av disse hester var sterkt utsatt fr smitte. Det ble brukt delvis tysk g delvis nrsk serum. Distriktsdyrlæge C. Hannestad, Kngsvinger, skriver m kverke flgende: Av kverke er behandlet tilfelle i årets løp. Av ettersjukdmmer nteres t tilfelle av brannfeber, hvrav det ene meget svært. Den greidde seg dg. Videre ble 0 hester, sm ikke var kmmet til behandling, angrepet av lungeemfysem. Ved hjelp av prntsil ble samtlige brukbare. Hs en av kverke-

14 hestene brøt en halsbyll seg vei innver mt luftpsen sm fyltes av materie. Følgen var at hesten hldt på å kveles. Det ble anlagt drenering av luftpsen. Imidlertid km det meste av maten ut gjennm åpningen til luftpsen g derfra videre ut dreneringshullene. Ved daglige utskyllinger, sm eieren ble pplært til, lykkes det å hele åpningen mellm svelg g luftpse. Kuren tk måneder. Under kuren levet hesten av mel g småskårne pteter. Veterinær S. Wang, Lena, innberetter: Distriktet har i år vært hjemsøkt av en epidemisk hestesjukdm, nemlig halskatarr med enkelte kmpliserte følgesjukdmmer sm kverke g brannfeber. Sjukdmmen angrep praktisk talt hele bygdas hestebestand utver våren, g spredte seg ved utslipping på fellesbeitene i en sterk grad, så flere, særlig unghester ble funnet krepert på åsen, i almenningen etc., uten å være kmmet behandling. En gd del ble hentet hjem g behandlet g disse km seg i de fleste tilfelle ganske hurtig, dg inntrådte nen få dødsfall. Dødsårsaken var i disse tilfelle metastaserende abscesser til lunger g innvllsrganer. En så det mest variable g utbredte sjukdmsbillede: fra rdinære lkale abscesser g suppurerende prsesser i hdets lymfekjertler (Adenitis equrum) til panphtalmiter, rectale cg perirectale abscesser. Dg synes ikke det alminnelige sjukdmsbilde å være helt typiske kverkesymptmer. Erfaringsmessig gir kverken (Sreptcccus equi) en immunitet på -- år, men denne mtalte sjukdm ga recidiver allerede m høsten samme år g strt sett med de samme symptmer. Kverkens etilgi er på ny blitt et stridsspørsmål, g muligens freligger det her primært en streptcccinfeksjn sm etter passasje gjennm flere hester har frandret seg til ekte kverkestreptcccer, hvrved en sekundært fikk enkelte spredte tilfelle av den egentlige kverke eller brannfeber. Til behandling har vært anvendt sulfanilamidpreparater pr. s g sammen med vanne kamferinngnidninger g mslag mt hevelsen i de angrepne reginer, har denne på et tidlig stadium kupert lidelsen g helbredelser er ppnådd allerede etter - dager. I mer kmpliserte tilfelle, med abscederinger g kvelningsanfall, måtte en selvfølgelig utføre de vanlige kirurgiske inngrep. Veterinær F. Hegge, Vss, uttaler m denne sjukdm bl. a. flgende: I sjukelisten er ppført tilfelle av kverke hvrav 0 med dødelig utgang, samt tilfelle av halsbetennelse eller luftveiskatarr. Av disse er det verveiende antall akutt pharyngitis g burde muligens vært ppført sm kverke da det synes sm m kverkens første stadium er en ukmplisert akutt pharyngitis. Det har nemlig vist seg her under kverkeepidemien at hvis en innleder behandling av pharyngiten med sulfnamidpreparater første eller andre døgnet; blir hesten sm regel symptmfri allerede etter dager. Unnlates imidlertid denne behandling eller hvis den innledes fr sent får en det vanlige bilde av kverke med nesefld g abscessdannelse i submandibularglandlerne. Det har nk sikkert frekmmet en hel del tilfelle av kverke sm ikke er anmeldt til behandling, så tallet i sjukelisten blir fr lavt etter de faktiske frhld selv m en regner med at slike tilfelle har hatt et mildere frløp. Ddsfallene har sm regel hatt sin årsak i kmplikasjner sm pleuritis, abscesser i bukglandler med etterfølgende peritnitis, subpartidealabscesser g glttisødem sm er kmmet fr sent, eller i det hele tatt ikke, til behandling, brannfeber g i et tilfelle pseudmembranøs betennelse i digesjnsapparatet.

15 Det har frekmmet spradiske tilfelle av kverke i Granvin g Vssestrand hvr hesten under kjøring har vært til Vss. Et tilfelle i Ulvik synes å være verført gjennm en tjenestejente sm km fra en kverkesmittet gård i Vss. Epidemien kulminerte i ktber g var ved utgangen av året kmmet ned i ganske få tilfelle pr. måned. 0. Smittsm anemi hs hesten. Smittsm anemi har i 0 bare pptrådt i tilfelle, hvrav tilfelle i Hedmark g i Nrd-Trøndelag.. Tuberkulse. En har i 0 mttatt innberetninger m tuberkulse hs dyrene sm følgende tabell viser: Samlet antall besetninger g dyr sm er prvet med tuberkulin i 0. Fylke Antall besetninger Hvrav på I I alt ffentlig bekstn. I I alt Antall dyr Hvrav på ffentlig bekstn. Østfld Akershus Hedmark 0 Opland 0 Buskerud Vestfld 0 0 Telemark 0 Aust-Agder Vest-Agder - - Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal - - Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag - - Nrdland - - Trms 0 Finnmark N Tilsammen \

16 ' Oversikt vedrørende bekjempelsen Antall erklært tuberkulse besetn. strfe antall dyr i besetn. Fylke ft ttb 0 Ce. C r -Eg C/ E- Østfld 0 0 Akershus Hedmark Opland 0 G Buskerud I Vestfld Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag Nrdland Trms Finnmark I alt I de tuberkuløse strfebesetninger har det i årets løp reagert i alt ', dyr eller, %. Av det samlede antall undersøkte dyr liar det reagert, %. Det er i årets løp erklært sm tuberkuløse i alt 0 nye strfebesetmpger. M. h. t. frdelingen på de enkelte fylker, tuberkulinprøver, bekjeipvelse ved nedslakting g frigivelse vises til venstående tabell. Friåvidt angår bekjempelsen av tuberkulsen i svinebesetningene har eierne --- sm tidligere vært tillatt å fôre grisene fram til slakt, hvretter desiritipksjn av grisehuset har funnet sted.

17 ' i av husdyrtuberkulsen i 0. bb 0 - ' besetn. "CH Tuberkulinprøvet i 0 ri E.+ strfe dyr reagerende. Bekjempelse ved nedslakting i de besetn. sm er erklært tub. ; ce F ;- - besetn. - C") strfe ci bb ;. Ce ;- dyr `0 p.f Bekjempelse ved nedlakting i de besetninger sm ikke er erklært tuberkulse strfe besetn. dyr ` CZ r. ' Si Strfe nedslaktet sm tuberkulse g delvis erstattet av det ffentlige. År Nedslaktet strfe i årets løp Antall dyr sm det i årets løp er betalt erstatn.bidrag fr Utbetalt erstatningsbidrag kr. Det gjennmsnittlige bidrag pr. dyr utgjør kr. 0,,

18 Innkmne rapprter fra ffentlige' kjttkntrllstasjner m påtruffet tuberkulse i 0. K j øttkntrllstasjnens navn Antall kntrllerte strfeskrtter - kalver unntatt Strfe Antall tilfelle I alt Etter frutgående tub.- prøve Svin Ålesund Arendal Askim Bergen Bdø Brevik Drammen Fredrikstad V Fredrikstad Gjøvik Halden Hamar Harstad Haugesund Hlmestrand Hrten Hønefss Kngsberg Kngsvinger Kragerø Kristiansand S Kristiansund N. Kyrkjebø Larvik Lillehammer.. Lillestrøm Mlde Mss Narvik Ntdden Odda Osl Prsgrunn Risør Sandefjrd Sarpsbrg Skien Stavanger Tinn Trmsø Trndheim Tønsberg Fellesslakteriet I alt I Sm primære tilfelle er det ved samtlige ffentlige slaktehus g ffentlige kjøttkntrllstasjner påvist tuberkulse i slakt, hvilket utgjør 0,00 % av det samlede antall kntrllerte kjøttskrtter kalver unntatt. De tilfelle hithører fra besetninger hvr tuberkulsebekjempelsen er iverksatt ved nedslakting etter frutgående tuberkulinprøve. Regnes disse med blir tuberkulseprsenten m. h. t. kntrllerte slakt 0,0 %. _- 0

19 . Smittsm kasting. Bekjempelsesarbeidet er i beretningsåret frtsatt etter den pprinnelige plan. Til utgangen av 0 var det i alt uttatt bldprøver på ffentlig bekstning g hertil kmmer ca. bldprøver uttatt på privat bekstning. Tilgangen av nye smittede besetninger har kvartalsvis vært: Fr i iste kvartal besetninger, net kvartal, dje kvartal 0, de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr : iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr : iste kvartal 0, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen 0 nye besetninger. Fr : iste kvartal, net kvartal 0, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr 0: iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetfinger. Resultatet av bekjempelsen fremgår av nedenstående tabell: Tabell ver resultatet av bekjempingen av smittsm kasting pr. desember 0. Fylke Besetninger sm hadde reagenter ved siste prøve sm ble fretatt I. Samlet antall innrapprterte besetninger i fylket Antall besetninger sm hadde fler enn reagenter Antall besetninger sm hadde eller reagenter ved siste bldprøve sm ble fretatt Besetninger sm ikke hadde reagenter ved den siste prøve sm ble fretatt IV. Antall besetninger sm var reaksjnfri ved siste prøve, men sm skal kntrllprves en gang til V. Antall besetninger sm er frigitt eller kan frigis Pr. "/ 0 Antall Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Os bfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Ve! tfld Tellemark Aust-Agder i Veišt-Agder Rgaland Hrdaland S ;n g Fjrdane Møre g Rmsdal Sl.-Trøndelag Hele landet

20 I klnne I i tabellen er ppført alle de besetninger sm i dette tidsrm er innrapprtert sm smittet. Det dreier seg i alt m besetninger frdelt ver av landets fylker. I klnne II i tabellen er ppført de besetninger sm hadde flere enn reagenter ved siste prøve. Klnne III viser det antall besetninger sm ved siste prøve hadde en eller t reagenter. Klnne IV mfatter de besetninger sm var reaksjnsfri ved siste prve. Disse besetninger må underkastes minst en kntrllprøve til før de kan frigis. Klnne V viser det antall besetninger hvr sjukdmmen er utryddet g sm nå kan frigis. Ved siden av antallet av besetninger i de frskjellige kategrier er anført hvr str prsentdel dette utgjør av det samlede antall innrapprterte besetninger sm er eller har vært smittet i vedkmmende *distrikt. Sm det vil fremgå av klnne IV g V i tabellen, er i alt 0 besetninger reaksjnsfri pr. desember 0. Dette utgjør,% av alle innrapprterte smittede besetninger. I 0 av dem,% betraktes sjukdmmen sm utryddet. I alt gjenstår besetninger eller, A sm ennå ikke er frigitt. Av disse var eller 0,% reaksjnsfri ved siste prøve. Sm det fremgår av klnne II g III gjenstd det pr. desember 0 besetninger eller 0,% sm hadde reagenter ved siste prøve. Av disse hadde ,% bare en eller t reagenter, mens 0 = 0,% hadde flere enn reagenter. Trikinse.. Frskjellige sjukdmmer. Trikinse, sm ble påvist med få tilfelle i Aker herred i viste seg i beretningsåret 0 å ha en ganske annen større utbredelse enn nen på frhånd hadde håpet. Således ble det i januar 0 på Veterinærinstituttet funnet trikiner i et revekadaver fra Stangvik herred på Nrdmøre. Kadaveret stammet fra en revegård hvr der ikke ble hldt andre slags husdyr enn rever. Besetningen ble straks belagt med de restriksjner sm vil fremgå av Landbruksdepartementets bestemmelser angående trikinse av 0 juni. Beflkningen i denne landsdel ble anmdet m å kke eller steke gdt alt svinekjøtt g flesk før det ble benyttet til mat. Likeledes ble det straks utsendt en veterinær fra Veterinærdirektratet fr å undersøke ph stedet hvrvidt det her lt seg gjøre å innføre en lignende rdning sm den der

21 under 0 juni var gjennmført fr Ostre Akers vedkmmende. Da hverken de mliggende byers kjøttkntrllstasjoner eller vedkmmende veterinærer selvsagt var innstillet på upphldelig å gå igang med trikinunderskelser av alle svineslakt fra den smittede landsdel kunde man først mars 0 få etablert de tilbørlige restriksjner med trikinkntrll av alt flesk sm ble msatt stammende fra svin i Stangvik, Surnadal g Asskard herreder i Rnisdal g Møre fylke. Senere utpå året dukket sjukdmmen pp ph frskjellige andre steder gså hs mennesker. Den juli 0 ble bligatrisk trikinundersøkelse derfr iverksatt fr alt flesk sm ble msatt fra Osl samt herrederne, Aker, Bærum, Nittedal, Lørenskg, Skedsm, Lillestrøm g Rælingen i Akershus fylke. Da trikinse nå var knstatert i en rekke fylker (se tabell I) ble bligatrisk trikinkntrll av Landbruksdepartementet gjrt gjeldende fra september 0 fr det hele land med undtagelse av de tre nrdligste fylker. Videre ble det av veterinærdirektøren i løpet av hsten utsendt en rekke instruksjner g veiledninger til kjttkntrllstasjnene g veterinærene angående trikinsen g trikinkntrllen. Ved Landbruksdepartementets frrdning av nvember 0 ble det dessuten i det sydlige Nrge frbudt A bruke i egen hushldning sm mat prdukter av svin sm ikke på frhånd var blitt undersøkt av veterinær med henblikk på trikinse, g da det så ut sm m det muligens var en relasjn mellm svinetrikinsen g Felsdyrenes trikinse ble prfessr Aaser ved instituttet fr næringsmiddelhygiene ph Nrges Veterinærhøgskle anmdet m straks h gå igang med trikinunderskelser i stne stil av alle pelsdyrkadavere fr fylkene Østfld, Akershus, Hedmark, Opland, Buskerud g Vestflds vedkmmend_e. Her ble distriktsdyrlegene under nvember 0 anmdet m h utta prver av alle pelsdyrskrtter etter den da pågående pelsing. Herm liar prfessr Aaser innsendt mstående statistikk g anfører i den anledning bl. a.: Materialet sm er innsendt har vært meget frskjellig. Prøvene har verviende vært sterkt inntørret g derfr vanskelig å undersøke. De 'muskler sm egner seg best til å undersøkes er M. maseter g M. tempralis s. Begge disse muskler er kjøttfulle g tørrer derfr ikke så lett inn. Det er av str betydning at veterinærene instruerer pelsdyreierne m at prøvene må sendes så snarst de er uttatt. Hvis det derfr blir nødvendig å sende inn prver flere ganger bør det i følgeskrivelsen gjøres ppmerksm ph at det tidligere har vært innsendt prver. Kan man få dette gjennmført vil det spare meget arbeide fr instituttet.

22 Fylkesvis rapprt ver trikinundersøkelser av pelsdyr pr.. desember 0. Fylke Rev Under- Psiskt tive Undersøkt Mink Psitive Psitive Tilsammen Under- Psisøkt tive Pelsdyrgårder Undersøkt Østfld Akershus.. 0 Hedmark Opland 0 0 Buskerud 0 Vestfld Tilsammen Oversikt ver fretatte trikinunderskelser frdelt på de frskjellige dyrearter pr.. desember 0. Dyreart Psi- Antall) tive 0 Rev (i fangenskap) 0 Villrev Mink 0 Griser Hund 0 Katt 0 Rtter 0 ) Når disse tall er høyere, skyldes det undersøkelser fretatt på materiale innsendt til Patlgisk-anatmisk institutt på høgsklen. Ukjent hestesjukdm. En slik sjukdm mtales av veterinærene på Tten. Således skriver distriktsdyrlege O. Westerheim, Lena, følgende herm: Smmeren 0 hadde vi flere tilfelle av en ny g i sine årsaksfrhld ne mystisk hestesjukdm. Den ytret seg sm en slags frgiftningstilstand med lkalisasjn til leveren g sluttelig med kulleraktige symptmer på de angrepne dyr. Sjukdmmen pptrådte i beitetiden g hadde et vagt uttalt frstadium hvri vedkmmende hest viste seg ne sløv g reaksjnsløs. Den kunne virke ne sløv under kjøring g reagerte sent på tømmene, men den åt bra g en merket sm regel ikke ne usedvanlig før den plutselig ble stående g klenge seg sløvt mt krybbekanten eller mt et gjerde eller lignende, fr så med visse mellmrm å få pphisselsesanfall eller tvangsbevegelser. Frløpet var deretter akutt

23 g endte sm regel med dyrets død i løpet av et par dager. Det var alltid ikterus, men ingen feber. Obduksjnen viste alltid en sterkt degenerert lever av gulbrun farve g av en fast, skjør knsistens. Fr øvrig var funnet nærmest negativt. Sjukdmmen angrep frtrinsvis eldre hester. Den frekm på frskjellige slags beiter, men på innefôring med tørt høy har jeg ikke sett den ppstå. Den frekm i flere tilfelle hvr hesten ikke var sprøytet med ne slags serum. Prfessr L. Slagsvld ved Nrges Veterinærhøgskle ble tilkalt fr å utrede årsaken nærmere. Veterinær S. Wang, Lena, skriver m samme sjukdm: Hs en del eldre hester frekm i løpet av våren g smmeren en mystisk sjukdm. I krthet kan symptmene beskrives slik: Hestene var slappe, sløve g deprimerte med dårlig appetitt g derav tunge g «uhåndterlige» i arbeide. Senere frekm sterkt uttalte frstppelsessymptmer, liten eller ingen peristaltik, ur g videre fulgte gjerne symptmer på ikterus. I sitt tredje stadium inntrådte hjernesymptmer trykk mt krybben, katalepsi, depresjn «leverkuller» i det hele tatt et belt frstyrret sensrium. Disse kasus, sm vesentlig refererer seg til eldre hester, - år, syntes være av ufrklarlig pprinnelse. En kunne etilgisk sett trekke analgier med symptmer på en frgiftning med prteinstffer, g videre syntes det kliniske g patlgisk-anatmiske bilde å stemme med de samme frandringer en finner med alsikkekløverfrgiftning. Til disse antagelser er å bemerke at jeg har knstatert tre tilfelle på stallfôring g her kan en neppe finne terien m saftige beiter hldbar, samt tre lettere tilfelle i nvember desember måned d.., gså på tørrfôring g uten alt fr strt tilskudd av eggehvite. Freløpig står en ufrstående verfr sjukdmmens årsak g natur, g hvad behandlingen angår, synes denne å hjelpe lite eller intet. Den må j bli symptmatisk, g trss ærlige frsøk på å redde patientene (årelating -- liter, lentin i små dser, glaubersalt i stre daglige dser, hjertestimulantia sm cardiasl etc., har resultatet vært dårlig. Når en pplever å behandle pp til tre kasus i samme hestebestand, g alle med dødelig utgang, er det nedslående både fr eier g veterin per. Veterinær M. Amli, V. Tten, nevner likeledes samme lidelse: I høstmånedene har jeg behandlet tilfelle av ikterus med hjernesymptmer. Sjukdmmen var meget ndartet g av de første behandlede tilfelle døde samtlige, skjønt jeg benyttet den mskrevne behandlingsmetden med lentin, glaubensalt, klyster g tørrfôr, idet det er antydet at håen skulle were årsaken. Symptmene var: gule slimbinder, temperatur, puls g respirasjn fte nrmal, manglende etelyst. Ingen eller dårlig peristaltikk. Patienten støttet hdet mt krybbekanten, med øynene halvt åpne g inntk en skrevende stilling. En småbruker sm hadde en hest mistet denne, en ny ble kjøpt, men gså denne døde av samme sjukdm. En tredje hest ble leid. Til trss fr at denne hest ble satt på stallen g fôret med tørrfôr, fikk gså denne sjukdmmen etter ca. uker. Jeg behandlet da denne g de etterfølgende i distriktet, de var alle angrepet av den subakutte frm, med lentin i t dager i trekk + t ganger daglig saltvannsklyster i dager. I disse dager fikk hestene ikke høy. Alle, disse km seg.

24 Luftveiskatarr. Distriktsdyrlege O. Taralrud, pr. Lillehammer, innberetter herm: En hsteepidemi bredte seg sm en eksplsjn ver hele distriktet i nvember desember måned. Den hadde intet med kverke å gjøre. Hestene var ikke videre dårlige. De hadde fr det meste ingen eller liten feber g almenbefinnendet ellers ikke videre frstyrret. De fleste gikk i arbeidet sm vanlig. Det var intet fld fra nesen, bare enkelte ganger litt lyst skum. Hsten var hård g vedhldende g varte fra dager. Hsten var verst straks de ble tatt i arbeide. De dyr jeg undersøkte hadde en påfallende frsterket lungelyd. Det så ut til at hestene, mens hsten std på, var nkså følsmme fr sterk avkjøling g trekk. På sjukelisten er anført 00 tilfelle, men det har sikkert vært mange flere. Otte av disse hestene fikk en dbbeltsidig lungebetendelse g fire av dem døde. Temperaturen var 0-, meget sterk g ru lungelyd med frtetninger g dempninger nedentil i lungene. Åndedrettet var sterkt frøket (0 0). Hestene ville gjerne ete, men det så ut sm m de ikke klarte anstrengelsen med å tygge. De ble meget avkreftet g reknvalesenstiden var meget lang flere uker. Lungegrensen var sterkt utvidet på alle sammen. Obduksjnen viste diffus dbbeltsidig, hcemragisk lungebetennelse. Ingen crup g bldblan.det materie i brnchiene. Lungene var faste g frtettet. Partier av dem sank i vann. På alle var en svær serøs, fibrins ansamling i brysthulen. Pleura var belagt med en tykk, gul, gelaktig masse. Like etter døden svulmet hde, hals g bryst emfysematøst pp. Kntrllveterinær H. Gangsaas, Trms, skriver m samme sjukdm: Utver sensmmeren g høsten pptrådte det hs mange av byens vgnmannshester en luftveis- g lungelidelse sm i nen tilfelle () frløp ganske lett med ubetydelig feber g ringe hste g med tilsynelatende helt ufrstyrret almenbefinnende g sm frhldsvis hurtig gikk ver ved bruk av pulv. antikatarrhalis. I syv tilfelle utviklet det seg imidlertid i løpet av et par dager pneumni med dempning sm utviklet seg fra nederste lungegrense g spredte seg buefrmig ppad. Da jeg fikk mistanke m at her kunne det freligge lungesjuke, sprøytet jeg straks t av hestene med nesalversan, uten at det dg inntrådte den ringeste bedring. Jeg gikk derfr ut fra at lidelsen var briisselersjuke g besluttet å frsøke prntsil sm jeg i tidsskrifter har sett mtalt sm virkningsfull mt denne lidelse. Det ble brukt en % ppløsning g jeg sprøytet 0 ccm intravenøst g 0 ccm subkutant idet jeg mente at virkningen ville bli mer langvarig ved et slikt lite dept under huden. Behandlingen ble gjentatt - ganger g feberen, sm i begynnelsen hadde ligget på ca., falt i løpet av - dager til det nrmale. Hestene kunne i de fleste tilfelle tas i bruk 0- dager etter sjukdmmens utbrudd. Distriktsdyrlege A. Stenersen, Fannrem, meddeler: Siden våren 0 har det gått en smittsm luftveiskatarr blant distriktets hester. Sjukdmmen ytrer seg ved en nese- g halskatarr av gdartet natur. Bare et fåtall angrepne hester kmmer under dyrlegebehandling. Av kmplikasjner frekmmer brnchitis av g til. Det er sikkert flere hundre hester sm har vært angrepet, men jeg har bare hørt m et dødsfall -- g det var på grunn av tilstøtende pneumni.

25 Hudsjukdm. Herm skriver distriktsdyrlege C. Hannestad, Kngsvinger, fl- 0-ende: En skabblignende lidelse hs hest skaffet meg meget besvær. Hesten hadde vldsm kløe, mistet etterhånden hele hårhammen. Huden skrpet seg g det km svære hevelser under buken g på benene. Ingen medisin hjalp. Jeg km da i tanker m at avdøde veterinær I. Rgstad i sin tid frtalte meg m et lignende tilfelle hs en hest på Jæren g at den krn seg ved inngnidning med leum salisylicum. Jeg prøvet nu dette g hesten km seg merkelig hurtig. Det kunne ikke påvises skabbmidder, så det har vel dreid seg m en stffskifteaninali. Distriktsdyrlege K. Rutlin, Srtland, skriver m alpecia: Et tilfelle av ttal alpecia hs ku påtraff jeg i hst på Bleik på Andøya. Hårene var falt av veralt så nær sm distalt på benene, huden var glatt. Det var ingen skjelldannelse, ingen kløe, gd appetitt g kua melket nrmalt. Det var i løpet av ca., år at hårene var falt av. Kua ble slaktet g ingen behandling frsøkt. Distriktsdyrlege S. Overgaard, Gravdal i Lften, meddeler fl.- gende m hudbrann: Jeg hadde fem tilfelle av denne sjukdm i smmer. Symptmene var: Kua er meget urlig 'når den kmmer hjem m kvelden. Den kaster seg ned g reiser seg stadig. Sparker mt buken med bakbenene. Søker A unngå berøring. Jur g spener er meget (mime. Disse samt den pphvnede vulva har en blåligrød farge med plettvis epitelavstøtning. Temperatur, puls g respirasjn er frøket, hjertet sterkt bankende, cnjunctivae g sclerae er ikteriske. Etter en stund (ca. døgn i alminnelighet) finner en hevelse på alle upigmenterte steder av krppen, unntatt buken. Senere blir huden på disse steder knudret, barkaktig g ufølsm. Den nekrtiserer g faller av, fte i stre flaker. Kua blir deretter rligere g temperaturen faller. En får stre sårflater, dekket av en serøs veske. Det er mrsmt å se hvr nøyaktig demarkasjnslinjen fr nekrsen løper parallelt med grenselinjen mellm srt g hvit hud, en knapp cm inne på den hvite del. Alle utbuktninger av fargeskillet er nøyaktig fulgt. Hvite striper eller flekker under ca. cm blir således inntakt. Det er ikke ne merkelig at flk har kalt sjukdmmen «huldrabrent». Gårdene hvr sjukdmmen pptrådte, ligger ikke så langt fra hverandre. Jeg har streifet rundt i terrenget flere ganger uten å finne de planter sm sammen med sterkt sllys skal frårsake lidelsen. Hjertelidelse hs hest. Veterinær A. Angvik, Kirkenær, inn.beretter herm: En eiendmmelig hjertelidelse skal nærmere mtales. Den april ble jeg ved -tiden kalt til en gård i Grue til en sjuk hest. Ved ankmsten fantes hesten liggende helt rlig på stallglvet g var ikke til å få på benene. Ved undersøkelsen fantes temperaturen nrmal, puls 0, svak g respirasjnen ne frhøyet. Blikket var sløvt men det var intet sm tydet på nen smerte. Den distale del av lemmene var kalde. Peristaltikken syntes ufrstyrret. Det ble frtalt at hesten hadde vært påfallende dven g slapp de siste måneder g dette hadde tiltatt slik at den i den siste tid hadde vært nærmest ubrukelig. Nen eksakt diagnse

26 0 kunne ikke stilles g da hesten var år gammel ble vi enige m å slakte den dagen etter. Den følgende dag km jeg tilbake fr å se på slaktet. Med den høye puls in mente hadde hjertet den største interesse. Størrelsen av hjertet syntes nærmest nrmal, kanskje høyre frkammer var litt frstørret, det var fast å føle på. Min frbauselse var str da jeg ved åpningen av høyre frkammer fant dette halvt fylt med fôr ganske finhakket høy med havrekrn iblant. (Det ble påstått at hesten hadde ikke fått havre på lenge.) Fôret var ganske hårdt pakket drsalt i kammeret, særlig tett i aurikkelen g i rmmene sm Mess. Pectinati danner, skarpt avgrenset ventralt g fylte mtrent halve rmmet. Hvrdan dette var fregått var det umulig å få bragt på det rene. Alle større kar g mellmglvet var skåret i stykker under slaktingen. Ved ppklipping av spiserør, ventrikkel g tarmer, kunne heller intet unrmalt påvises. Det sannsynlige skulle vel være at det var ppstått en kmmunikasjn mellm frdøyelseskanalen g en større vene, men ne slikt var det umulig fr meg å finne. Da rganene, sm tidligere nevnt, var sterkt istykkerskåret er det ikke ne i veien fr at en slik frbindelse har eksistert. I den sparsmme litteratur jeg har til rådighet, bar jeg ikke funnet beskrevet denne eiendmmelige måte å «hamstre>> på. Ruptur av rectum hs hppe. Herm skriver veterinær J. Teige, Ringsaker, følgende. Jeg ble tilkalt til en år gammel hppe sm ca. timer tidligere var blitt bedekket. Hppen hadde etter bedekningen ikke smakt mat g hadde stått g sturet. Det pplystes at bedekningen var frløpet nrmalt. Ne misfrhld mellm hingsten g hppens størrelse var det ikke. Hppen virket meget stiv i bakparten. Temperaturen var,, pulsen 0. Ved vaginal eksplrasjn fantes vagina intakt, men den drsale vegg virket ne stivere enn nrmalt, g hppen ømmet seg ved undersøkelsen. Ved rektalundersøkelse påvistes ca. 0 cm kranialt fr anus, i rektums ventrale vegg en åpning så str at en knyttet hand lett kunne føres igjennm. Såfremt det var riktig, sm det med bestemthet ble hevdet, at hingsten hadde bedekket på nrmal måte, må vel perfrasjnen ha ppstått sm følge av at rektum har vært så fylt med gjødsel slik at det har pptatt det meste av plassen i bekkenet. Ved «verspring» er det vel gså mer sannsynlig at rektum ville blitt perfrert i den drsale vegg. Innvllsrm. Distriktsdyrlege I. Flnces, Rissa, meddeler: Det fins i distriktet neppe en eneste unghest sm ikke bar innvllsrm, først g fremst strngylider, men gså ascarider. Det er anvendt ne carbn sulfuric. men mest er brukt acid. arsenics. alene eller i frbindelse med tartras stibic. kalic. Om dyra ikke blir helt fri fr rm eller reinfiseres, fører behandlingen praktisk talt alltid til større trivelighet hs dyret. Om samme emne skriver distriktsdyrlæge S. Øvergaard, Gravdal i Lften: I Brge kmmune er unghestene meget plaget av rm (Ascaris megalcephala g en strngylideart). Nen uker eller måneder etter at de har fått medisin hlder

27 hestene seg trivelige, men en har j stadig faren fr reinfeksjn. Ved mikrskpering viser det seg at gså eldre hester står med rm, uten at det sjenerer disse nevneverdig. Ormeplagen hs hester er frresten alminnelig i hele Lften. Elektrisitet sm dødsårsak hs hest. Herm skriver veterinær O. T. Valle, Tvedestrand: Sm et bidrag til hestens mfintlighet verfr elektrisitet kan jeg meddele følgende: Natten til den august gikk det en sperreballng ver distriktet. En wire fra denne rev ned de elektriske ledninger til en gård like utenfr husveggen. Trådene lå på marken m mrgenen. Eieren mente at de ikke var strømførende g trakk hesten ver dem fr å sette den ut på jrdet. Selv gikk eieren på sk med trebunner g merket ingen ting, men hesten falt i kne like ver trådene g ble stående slik i et øyeblikk, så falt den helt m. Eieren turde da ikke ta hverken i hesten eller i trådene, men løp ver til naben sm er telefnfrmann g bdde tett ved. Han fikk en islert tang til A klippe trådene ver med, men hesten var krepert før han km tilbake. Strømmen var på 0 vlt. Munnbetennelse hs hest. Distriktsdyrlege A. Lhren, Løken i Høland, skriver i sin b'xsbe-, retning bl. a. flgende: I august måned var det en smittsm munnbetennelse hs nen hester. IV av tjenestehestene sm km tilbake fra Sverige, hadde sjukdmmen ved tilbakekmsten. De «skummet# av munnen når de spiste, g de andre hestene på stallen ble snart smittet. Sjukdmmen var meget gdartet. Det var ingen feber, intet fldd fra nesen, g hestene utførte sitt arbeid hele tiden. Såvidt jeg ppfattet det, hadde sjukdmmen ingen frbindelse med briisselersjuken, sm det ble påvist tilfelle av på andre hester sm senere km tilbake fra Sverige. Om et tilfelle av stivkrampe frteller distriktsdyrlege S. Ullestad, Vik i Sgn: Sm et kurisum kan kanskje nemnast et tilfelle av stivkrampe (tetanus). Dette er det annet tilfelle på år, s ein må seia det er ein heller sjeldsynt sjukdm her på desse kantar. Nærverande tilfelle galdt ein unghest på fjellet sm hadde påført seg eit stikksår på låret. Såret såg ufårleg ut, ingen trte g ingen helte, men eigaren tk fr tryggleiks skuld besten med heim g let ein velviljug nab røkja etter kr djupt såret var. Naben brukte en tynn trepinne til snde g det vart fastslått at såret var djupt, men elles ufårlegt. Fleire dagar etter denne granskinga tykte eigaren at hesten tk til å verta stiv i bakbeina g synte hesten fram fr meg. Det vart stillt diagnsen stivkrampe i emning. Etter endå nkre dagar var diagnsen manifest med dei mest alarmerande sjukdmsteikn fr flk sm ikkje hadde sett slik sjukdm før g dermed vart eit utmerket dme til skrekk g åtvaring fr flk sm tek på seg sårhandsaming g samstundes ignrerar dei mest elementære grunnreglar fr slik handsaming. Heldigvis km hesten seg til att etter en lang reknvalesenstid.

28 Prlaps av urinblæren. Distriktsdyrlege H. Olsen-Breilid, Klbu, in.nberetter: En føllhppe fantes i hst liggende i en blt myr. Den hadde sikkert ligget der i flere dager g ble trukket pp med mannemakt. Etter å ha gnidd den varm fikk en den på benene, g den gikk hjem. Jeg ble tilkalt, da den hadde en merkelig svulst bak. Det viste seg å være blæren sm var tvunget helt ut, slik at urinledernes munning på blærens indre vegg nå var utenpå, g urinen avgikk til stadighet. Blæreveggen var ødemats, tykk g med utbredt nekrse, hvrfr hppen ble slaktet. Btrimykse: Veterinær M. Klberg, Sarpsbrg, meddeler flgende: Smmeren 0 ble jeg tilkalt til en -års vallak lidende av btrimykse i underleppen. Hesten var sterkt avmagret g så slapp at den var ute av stand til å utføre ne arbeid. Dette skyldtes at hesten gjennm den senere tid ikke hadde klart å ppta fôr da dens underleppe var sete fr meget sterkt fremtredende btrimyktiske frandringer. Underleppen var sterkt frket i mfang, med fistler sm åpnet seg såvel innad sm utad. Av knsistens var den hård g knudret samt stiv. På grunn av leppens tyngde kunne ikke hesten lukke munnen, hvrfr en pptagelse av vann praktisk talt var umulig. Spesielt var dette tilfelle når hesten gikk på beite. Rent frsøksvis lt jeg hesten behandle med Yatren-Vaccine E 0, utfrt på følgende måte: Det ble fretatt t injeksjner h 0 ccm. Frste injeksjn fretkes på frskjellige steder i underleppen. Dagen etter denne injeksjn pplyste eieren at hesten hadde fått hevelser i hdet, benene g verkrppen, men dens almenbefinnende var ikke frstyrret. Hevelsen i hdet var så str at øynene nesten ikke kunne ses. Hevelsen sm var kmmet plutselig svant i løpet av ca. timer. Annen injeksjn ble fretatt dager etter. Etter den behandling fremkm ingen av de fran nevnte frandringer. Etter disse t behandlingene svant fistlene litt etter litt. Samtidig avtk bevelsen i underleppen, sm etter hvert ble mykere g mer elastisk. Besten ble derfr nå i stand til å ppta fôret på egen hånd. Etter ca. måneders frløp var hesten i stand til å utføre sitt arbeid g dens hld var tiltatt i meget betraktelig grad. Ringrm. Distriktsdyrlege O. Mrstad, Hafsl, skriver følgende m ringrm: Av de mildere smittsmme husdyrsjukdmmer kan i første rekke nevnes ringrm, sm særlig herjet slemt i Luster hvr flere mennesker ble smittet. Det ble hldt mte i Luster med representanter fra de grender hvr sjukdmmen pptrådte, g en grundig behandling ble innledet, men trss all behandling kmmer ungdyra igjen fra fjellet med ringrm. Den våte, kalde hst var sikkert en medvirkende årsak, særlig når dyra ble gående fr lenge på fjellstølene. Jeg har inntrykk av at flk i alminnelighet har rede på ringrm, men de vil gjerne kalle den muske>> sm ikke tas så alvrlig. Det skyldes nk mye likegyldighet g mtløshet at sjukdmmen griper slik m seg. Lidelsen er hardnakket g mange taper tålmdigheten lenge fr dyret er helbredet. Det blir neppe bedre før det ffentlige tar seg av selve behandlingen g det blir kntrll med at alle smittede dyr blir behandlet g at behandlingen blir effektiv.

29 Mangelsjukdmmer. Stadsdyrlege R. Aase, Ålesund, meddeler: En. mangelsjukdm er iakttatt g behandlet med gdt resultat på øya Vigra. Kuene ble utrivelige, sluttet å ete, slikket, kastet kalven g frmådde ikke å reise, seg den siste tiden av drektighetsperiden. Etter knferanse med herr ingeniør Ender, frsøktes kbbersulfat i tablettfrm. Slikkesjuken frsvant snart, men appettitten var frtsatt dårlig. Denne ble imidlertid gd ved tilførsel av phsphas calcicus. Veterinær B. Refsdal, Rmedal, skriver m samme emne: Aret 0 innledet en ny tid på husdyrfôringens mråde, idet tilgangen på kraftfôr ble meget knapp. På grunn av frskjellig frhld km det på mange steder til en plutselig g fullstendig mangel på kraftfôr, g dette Var skjebnesvangert fr dyr sm hadde stått på sterk fôring. Især var dette tilfelle hvr rtfruktene tk tidlig slutt g en ikke hadde berådd seg på silfôr. På slike steder kunne det våren 0 kmme ganske ndartede tilfelle av mangelsjuke. Kuene hadde regulær krampe --- i likhet med mange griser sm levet på pteter, uten. de nødvendige tilskudd. En del kuer gikk med under slike anfall, g fte trsset de de alminnelige behandlingsmåter, g måtte slaktes. Smmeren med uteliv g grønt gress, måtte rå bt på mye av dette, men smmeren var tørr g hvis beitene var dårlige, kastet de lite av seg, slik at enkelte besetninger ble i dårlig hld. I en middelstr besetning, hvr kuene var meget tynne, måtte jeg behandle praktisk talt alle dyr fr brunstmangel, g dette etter at de hadde gått ute i lengere tid. Jeg antk at årsaken simpelthen var underernæring, he sm i all fall i min praksis er nytt. Acetnuri. Det fremgår av veterinærenes årsberetninger at denne sjukdm det var ikke annet enn en kunne vente på grunn av de ekstrardinære frhld har vært mer utbredt i 0 enn vanlig. En bitsetter utdrag av årsberetningen fra et par veterinærer angående denne sjukdrn Veterinær F. Hegge, Vss, skriver således: Aeetnuri (husmannsjuke) har øket med ver 00% fra tilfelle i til tilfelle i 0. Det har her i Vss vært t tørkesmre på rad med dårlig fôrkvalitet g det er grunn til å tr at sjukdmm.en like meget kan være en mangelsjukdm sm den skyldes fr kraftig eggeh -vitefôring. Behandlingen har imidlertid -wart den samme med druesukkerppløsning intravenøst g kullhydratrik kst, g den har aldri sviktet. Jeg har gså i nen tilfelle prøvet tnphsphan g liar fått helbredelse, men det går da gjerne flere dager innen kua kmmer seg pp i full matlyst, mens druesukkerinjeksjnen virker med en gang. Veterinær A. Ose, Prsgrunn, meddeler: det frløpne år har frdøyelsessjukdmmer, særlig hs ku, tiltatt spesielt da krnisk melkefeber. Denne lidelse viste seg i år å være vanskeligere å kurere enn ellers. Oppumping av juret alene har i svært mange tilfelle hatt liten virkning. Derimt har pumping sammen med injeksjn av glukkalk virket ganske bra..