Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.)"

Transkript

1

2 Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Nrvége, série VIII.) Rekke VIII. Trykt 93: Nr.. Nrges industri 97. (Statistique industrielle de la Nrvège.). Det civile veterinærvesen 98. (Service vétérinaire civil.). Rekruttering (Recrutement.) 3. Fattigvesenet 96 g 97. (ssistance publique.) 4. Den Nrske Statskasses finanser 93/4-93/3. (Finances de l'ittat.) 5. Sinnssykeasylenes virksmhet 98. (Hspices d'aliénés.) 6. Sundhetstilstanden g medisinalfrhldene 97. (Rapprt sur l'état sanitaire el médical.) 7. Meieribruket i Nrge 98. (L'industrie laitière de la Nrvège en 98.) 8. Lønninger 99. (Gages et salaires.) 9. Frsikringsselskaper 98. (Sciétés d'assurances.). Statistikken ver betalingsfrhldene Knkurser, nam sv. (Faillites, saisies-exécutins, etc.). Nrges jernbaner (Chemins de fer nrvégiens.). Sjømannsfrsikringen 97. Fiskerfrsikringen 97. (ssurances cntre les accidents des marins. ssurances cntre les accidents des marins pêcheurs.) 3. Fagsklestatistikk 96/7-98/9. (Écles prfessinnelles.) 4. lkhlstatistikk (Statistique de l'alcl) 5. Nrges telegrafvesen (Télégraphes et téléphnes de l'état) 6. Nrges pstvesen 99. (Statistique pstale.) 7. rbeidslnnen i jrdbruket. Driftsåret (Salaires des uvriers agricles ) 8. Sklevesenets tilstand (Instructin publique.) - 9. Industriarbeiderfrsikringen. Ulykkesfrsikringen 97. (ssurances cntre les accidents du travail.) 3. Nrges kmmunale finanser (Finances des cmmunes.) 3. Nrges Brandkasse (Statistique de l'ffice natinal d'assurance cntre l'incendie.) 3. Private aktiebanker 99. (Banques privées par actins.) 33. Kriminalstatistikk 97 g 98. (Statistique de la criminalité pur les années 97 et 98.) 34. Jrdbrukstellingen juni 99. Første hefte. Husdyrhld. (Recensement du juin 99. Bétail.) 35. Nrges fiskerier 98. (Grandes ',Mies maritimes.) Meglingsinstitusjnens virksmhet. Tariffavtaler g arbeldsknflikter Nrges bergverksdrift 99. (Mines et usines.) 38. Nrges handel 99. (Cmmerce) 39. Frsikringsselskaper 99. (Sciétés d'assurances.) 4. Landbruksareal g husdyrhld 93. Representativ telling. (Superficies agri Sykefrsikringen 99. (ssurance-maladie) (Entremise publique. Cnventins cllectives et cnflits du travail en 99.) cles et élevage du bétail de l'année 93. Recensement représentatif.) Trykt 93: Nr. 4. Sundhetstilstanden g medisinalfrhldene 98. (Rapprt sur l'état sanitaire el médical.) 43. Nrges sparebanker 99. (Caisses d'épargne.) 44. Civil rettspleie 98 g 99. (Justice civile.)

3 NORGES OFFISIELLE STTISTIKK. VIII. 75. DET CIVILE VETERINÆRVESEN 93Q. (Service vétérinaire civil 93.) UTGITT V DIREKTØREN FOR DET CIVILE VETERINÆRVESEN. OSLO I KOMMISJON HOS H. SCHEHOUG & CO. 93.

4 Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk rekke III. Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk rekke IV, nr. 4, 57, 7, 89 g 6. Fr årene 94-9 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke V, nr. 5, 36, 65, 83,, 4, 73 g. Fr årene 9-98 se Nrges Offisielle Statistikk rekke VI, nr. 3, 39, 7, 96,, 48 g 84. Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk rekke VII, nr., 43, 9, 4 g 8. Fr årene 94, 95, 96, 97 g 98 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII, nr. 6, 49, 64 85, g 5. GRONDHL Sz SONS BOKTRYKKERI, OSLO

5 Innhldsfrtegnelse. (Smmaire). I. Veterinærvesenet i 93. (Du service vétérinaire en 93). Side (Page). lmindelig versikt (Vue générale) Tabell I. Enkelte sykdmmers frekmst i de frskjellige fylker 93 B. De enkelte sykdmmer (Les maladies différentes).. 3. Munn- g klvsyke 3. Miltbrand 4 3. Ondartet katarrfeber 4 4. Raslesyke 4 5. Bråstt 5 6. Svinesyke g svinepest 5 7. Rødsyke g knutersen 6 8. Smittsm anæmi hs hesten 9. Tuberkulse 7. Kverke 8. Smittsm kasting 8. Lungesyke g iufluensa hs hesten 9 3. Bldurin hs kveget 9 4. Frskjellige sykdmmer -7 Tabell II. Husdyrsykdmmer artsvis 8 Tabell III. Husdyrsykdmmer fylkesvis Hs hest ) strfe 4 sau 6 gjet 8 ) svin 3 hund 3 D katt 34 fjærfe 36 pelsdyr 38 Tabell IV. ntall autriserte dyrlæger i Nrge 93 4 Utførsel g innførsel av husdyr 4 Bevilgninger i budgetterminen

6 II. Kjøttkntrllen i 93. (L'inspectin de la viande en 93). Side lmindelig versikt (Vue générale) (Pagq Tabell. ntall slakt på stasjnene 46 Tabell B. ntall slakt, nen klasse, på stasjnene 48 Tabell C. ntall slakt, kassert, pi stasjnene 49 Tabell D. ntall slakt kntrllert utenfr stasjnene 5 Tabell E. Sammendrag fr 93 5 Tabell F. Årsaken til nen klasses stempling g kassasjn. s 54 Tabell G. Tnnekjøttkntrllen i In. Supplement til avsnittet «Gjeldende lver m. v.». (Se årsberetningene fr 93, 4, 5, 6, 7, 8 g 9) 56 Nugjeldende (. februar 93) bestemmelser angående innførsel av dyr g smitteførende gjenstander 56 Bekjentgjørelser fra Landbruksdepartementet. 63

7 I. Om veterinærvesenet 93.. lmindelig versikt. Hedge de fra dyrlægene innkmne årsberetninger er der i årets lp behandlet hs Hest sykdmstilfeller Strfe Sau 7 34 Gjet 4 3 Svin Hund Katt 885 Fjærfe.3799 ndre dyr v de behandlede dyr angis å være døde eller drepte: Hester 76 Strfe Sauer 69 Gjeter 6 Svin 3 74 Hunder 36 Katter Fjærfe 58 ndre dyr 8 ntallet av de av dyrlegene behandlede sykdmstilfeller hs husdyrene var i efternevnte år:

8 Tabell I. Enkelte sykdmmers frekmst i de frskjellige fylker i 93. (Relevé des diverses maladies par départements). F 'Iice. (Dépa tement) -- 7."' e 7.: CD t e, w,..ct CE) C::,. Q S..b4 & t:, q) O..',"-4 " V.,,..t 4.4 g \.' - d ` ;;P c.> p cp, e 33, v '35,. ;4 e - -. ; - 4 t I * CO,, CD,4 6. e... '. ',....,..i er, :5 v ' ;" I P. v, '-',d Z'i p:, t.,, "r,. Pc, ta' t *, ct) 4, tt 7,,--,.c) '' r 4. ), e) g c. f, ",;ii,'. -)'' t' g.4 ' r t-, -4,,--, '' ' a j $., s:4',,,.:-,i-ct cng a, 's:- ). r cl) g ),'., '- -z: r-i g î'.4 c% cp*. rbl a' ti.3 - ', Q :z '`'..,, ). 4 c,-. 8-t, 4 c%)..gi `i, i z!i,,, El '') g &I ' Osl kershu Ostfld Buskeru Vestfld Hedmar Opland s ' a k _ k Telemar ust-g ler Vest-g ler Rgalan a _ Hrdala ad Bergen Sgn g Fjrdane Mre Sør-Tr Ldelag Nrd-Tr Indelag Nrdlan J Trms Finnma.k Ialt (ttal) ) ntall besetninger. 3) ngrepne eller mistenkte. 3) Fra 96 til g med 95 gså innbefattet svinesyke.

9 3 Sundhetstilstanden blandt husdyrene i året 93 må karakteriseres sm gd. v de ndartede smittsmme husdyrsykdmmer har ingen vunnet større utbredelse. Miltbrand har dg frekmmet med nget flere tilfeller enn vanlig i de senere år g i enkelte distrikter under slike smittefrhld at spesielle franstaltninger fra det ffentliges side har vært påkrevet. Munn- g klvsyke ptrådte på Statens Veterinærklinikk i Osl efter kutan pdning med kkppevaksine. I Telemark fylke ptrådte en mindre svinepestepizti. Kvegpest, hundegalskap eller snive har ikke ptrådt med nget tilfelle her i landet. Der har gså i år i enkelte tilfeller frekmmet verførsel av smittsm sykdm fra husdyr til mennesker (ringrm, kkpper, miltbrand). Der henvises frøvrig til hvad der er anført under B. m de enkelte sykdmmer. B. Om de enkelte sykdmmer.. Munn- g klvsyke. Sykdmmen ptrådte i januar måned på Statens Veterinærklinikk, hvr t kuer, en kvige g ca. 3/4 år gamle kalver frsøksvis blev vaksinert med vanlig til mennesker anvendt kppevaksine fra Statens Vaksineanstalt fr '6 prøve å gjøre strfe uimttagelige fr de her i landet så hyppig frekmmende kkpper. Pdningen blev fretatt sm ved almindelig vaksinasjn på et hå'ravklippet spritvasket hudparti dels bak bgen g dels på halsen g øverst på juret, hvr der skarifisertes g inngnedes vaksine. Ca. dager efter påvistes rødme g frtykkelse mkring pdestedene g i løpet av ngen dager fikk man kppeanslag med kppeutslett av frskjellig mfang g intensitet hs samtlige pdede dyr. Dyrene blev pdet den 3 januar ved -tiden g var helt friske med nrmal temperatur. s. v. til den 6 januar m aftenen da et av dyrene (kvigen) fikk temperatur på 4,8 uten at der frøvrig var nget særlig å påvise. Næste mrgen hadde kvigen temperatur på 4,9 g typisk munn- g klvsyke med frstanfall, skumming g smasking av munnen, blærer i munn g nese. s. v., samtidig påvistes blærer i klvspalten hs en av de vksne kuer. Efter hvert blev gså de andre klvbærende dyr på klinikken, dels spntant g dels efter pdning angrepet av sykdmmen g hele klinikkens dyrebestand med undtagelse av hest blev derefter nedslått g destruert g de nødvendige avsperrings- g desinfeksjnsfranstaltninger fretatt. Diagnsens riktighet, sm gså var bekreftet ved pdningsfrsøk hs veterinær Magnussn i Malmø sm straks hadde fått versendt materiale, blev ytterligere fastslått ved et negativt frsøk på verførsel på en hest, der efter skarifikasjn av munnslimhinnen blev inngnidd med friskt blæreinnhld g drept 4 dager senere uten å vise tegn på reaksjn. Fr å bringe sikkert på det rene at vennevnte sykdmsutbrudd skrev sig fra den anvendte vaksine blev der under iakttagelse av den største frsiktighet efter avtale mellem veterinærdirektøren g medisinladirektøren fretatt nye pdninger på strfe. Disse fretkes på helt islerte steder g ved helt andre dyrlæger g betjening, g det blev herved ytterligere fastslått at den pågjeldende vaksine innehldt virulent munn- g klvsykevirus, hvrfr den her i landet

10 utsendte kppevaksine i sin helhet blev inndratt g en del av det smittede g smittemistenkte materiale versendt den danske frsøksstasjn fr munn- g klvsyke, hvis chef, dyrlæge Schmidt-Jensen, velvilligst fretar mere inngående undersøkelser, sm fremdeles pågår g hvis resultat imøtesees med den største interesse. Hvrledes den nrske vaksine er blitt frurenset med munn- g klvsykevirus er ikke på det rene, men man er klar ver at smitten skriver sig fra vaksine sm er innført fra utlandet fr lengere tid tilbake fra et mråde hvr munn- g klvsyken visstnk er stasjnær. Frøvrig henvises til veterinærdirektør Thrshaugs g veterinær Magnussns beretning i særtrykk av Nrsk Veterinærtidsskrift nr., 93 samt det i juni juliheftet 93. irmtatte referat av beretning fra statens veterinærklinikk. "Utver vennevnte ved pdning fremkmne tilfeller fikk sykdmmen ingen utbredelse.. Miltbrand. Denne sykdm har ptrådt med 38 tilfeller, hvrav 8 hs strfe, 5 hs hest, 4 hs svin g hs pelsdyr. Distriktsdyrlcege E. Srterup, Sandane, meddeler at der i juni måned på fellesbeite utbrøt miltbrand, hvrved der døde kuer g hest. Fr å begrense smitten måtte alle dyr fra vedkmmende beitestrekning innsettes på fjøs g i alt 98 dyr sprøites med miltbrandsserum. Tilfellet er nærmere beskrevet i Nrsk Veterinærtidsskrift fr 93 nr.. Distriktsclyrkege J. E. Grhlt, Løten, innberetter: I alt ptrådte 9 tilfeller av miltbrand hs strfe på en gård i distriktet. Her berr det efter alt å dømme på en næsten samtidig infeksjn, efter at det måned tidligere på samme gård var død en ku av miltbrand, idet så å, si hele besetniugen blev syk i løpet av få dager. Smittekilden har det dessverre ikke lykkes med bestemthet fastslå. Distriktsclyrlcege. Leiken, Kngsberg, meddeler: Miltbrand p trådte i t pelsdyrfarmer sm følge av fôring med kjøtt fra en nødslaktet ku; der døde 9 mink g sølvrever. Ngen dager senere påvistes halsanthrax hs en hest fra samme gård sm den nødslaktede ku. 3. Ondartet katarrfeber. v denne sykdm er anmeldt 353 tilfeller hs strfe, hvrav 65 pgis drepte g 44 døde. 4. Raslesyke. Raslesyke er anmeldt med 7 tilfeller, hvrav 3 strfe pgis døde g 4 drepte. Distriktsdyrlæge M. H. Kristensen, skvll, innberetter at man undgikk sykdmmen i et distrikt, hvr den ellers årvisst har ptrådt ved hlde dyrene bqrte fra et lavtliggende beite g drive dem til fjells.

11 5 Et annet sted fikk man sykdmmen efter å ha gravet en ku, sm var død av «styggesjuka» sm den kalles, ned i en bekk, sm lp videre ver nabens eiendm. Fr å undgå smittefaren måtte man grave et nytt bekkeleie i en bue utenm kadaveret. 5. Bråstt. Herav er innberettet tilfeller, hvrav 7 pgis døde g 4 drepte. Distriktsdyrlage J. Kjs-Hanssen, Egersund, meddeler: Jeg har i år fr første gang prøvd dansk vaksine, fra prf. Jensen, Kjøbenhavn, sm beskyttelses-pdning mt bråstt. Til å begynne med var man redd fr å få fr sterkt anslag. v hensyn hertil fikk jeg utvirket Landbruksdepartementets tillatelse til å freta prøvepdning på inntil dyr med departementets garanti fr eventuelt tap ved pdningen. I nvember g desember pdet jeg 3 får, frdelt på besetninger rundt mkring. Reaksjnen var påfallende liten, kun en smule hevelse g en smule stivhet i vedkmmende bakft. måneder efterpå kreperte der en tgjynn) blandt de pdede av regulær bråstt. Eieren plyste dg, at dette dyr ikke hadde vist nget tegn til anslag efter pdningen. Pdningen bør frtsettes næste sesng, muligens med litt større dsis enn sm anført fra Danmark, g dertil tidligere på høsten fr at re-vaksinasjn kan bli fretatt i tide på dem sm intet anslag har vist ved første pdning. 6. Svinepest g svinesyke. Svinepest har i beretningsåret ptrådt i Telemark fylke med tilfeller, hvrav 49 pgis døde g 5 drepte. Sykdmmen utbrøt i juli måned på en gård i Eidanger herred, hvr 9 griser blev heftig syke med temperatur på 4-4. Da dyrlæge Hæreid i Prsgrunn ved bduksjn av en gris fikk mistanke m svinepest blev kadaveret innsendt til Veterinærinstituttet sm gså faut tilfellet mistenkelig. Efter knferanse med veterinærdirektratet reiste derfr dyrlæge Brandt fra Veterinærinstituttet ned til stedet fr freta nærmere undersøkelse. Med fylkesmannens samtykke blev 3 gjenlevende griser drept g materiale uttatt til nærmere undersøkelse på Veterinærinstituttet sm meddeler flgende: «De medbragte mike var nget svulne, buttet i randene g sete fr små, Immrrhagiske blødninger. Ved mikrskpi påvistes gramnegative, vide bakterier i øiensynlig renkultur. Miltvevet blev utrevet med kksaltvann g filtrert gjennem asbestfilter. T mindre griser blev pdet henhldsvis med 4 g ccm. av pslemningen den 3/8. En gris frblev ubehandlet sm kntrll. Filtratet innehldt ved de frskjellige prver ikke bakterier. I løpet av ngen dager blev begge de pdede griser syke, først med litt frstppelse, senere med diaré g hi feber g frblev i den stand svende g døsende de flgende dager fremver. Gris nr. døde den /s. Ved den fretatte seksjn påvistes ingen større frandringer, ingen frtetninger, ingen blødninger. Ventrikelens pylrusdel var dg diffust rd g svullen g tynntarmen nget betendt g partivis med stripefrmige hæmrrhagier. Blindtarmen g tykktarmen diffust røde med nget svullen slimhinde. Krøskjertlene svulne, men ikke røde. Ved dyrkning-.g pdningsfrsøk med materiale fra grisen påvistes ikke bakterier. Gris nr. I blev den 9/8 avlivet. Den var da meget slapp g elendig. Ved

12 den fretatte bduksjn påvistes i huden på ekstremitetene, buken, hdet, ørene større g mindre uregelmessige, kirsebærfarvede blødninger. Lungene helt nrmale med undtagelse av en del småbladninger. I maven, sm innehldt en del fôr -- saes slimhirmeri på et par steder med uregelmessige hæmrrhagier. Tynntarmen med gul, galdefarvet, slimet innhld. I blind- g tykktarmen gult, vellingaktig innhld. I hele den bakre del av tykktarmen såes i tarmveggen en hel del pusfylte parasitære knuter, tarmslimhinnen frvrig uten strre frandringer i hele sin utstrekning, dg lett katarrhalsk betendt. Krøsglancllene svulne men ikke røde. I nyrer g lever multiple, punktfrmige, kirsebærfarvede blødninger. Milten nget svullen. Ved de fretatte pdninger g utsed fra rganene av denne gris fremkm ikke vekst av bakterier. Pdematetialet innehldt sm nevnt vide bakterier i frmentlig renkultur. Kntrllgrisen blev en 3-4 dager efter de pdede griser hadde vist sykdmssymptmer syk på samme måte g ligger nu svende g døsende g frembyr nøiaktig de samme symptmer sm de døde griser. De fregående frsøk viser med all tydelighet, at sykdmmen er å pfatte sm ren svinepest viruspest. I henhld til lv m smittsmme husdyrsykdmmer blev der nu efter knferanse mellem veterinærdirektøren g fylket utsendt cirkulære fra fylkesmannen g truffet særlige g mfattende bestemmelser i anledning den utbrutte svinepest. De smittede mråder mfattet herredene Eidanger, Bamble, Gjerpen g Slum samt byene Skien g Prsgrunn. De smittede besetninger blev satt under ffentlig tilsyn g samtlige svin nedslått. Sykdmmen hadde et nget atypisk g langsmt frløp, men fikk ingen større utbredelse. Efter knferanser mellem veterinærdirektøren g fylket kunde de påbudte restriksjner pheves ved cirkulære fra fylkesmannen av 3 mars 93 g siden har sykdmmen ikke ptrådt her i landet. Stadsdyrlcege E. C. Kren Lund, Skien, meddeler: Helt fra juni juli måned ptrådte en svinesykdm spradisk med lammelse, diaré, ingen etelyst g feber 4-4 C. Den angrep mest kultegriser g halvvksne. Enkelte km sig, enkelte døde g andre blev kun delvis bra. Da tilfellene gjentk sig, bduserte jeg gjentagne ganger griser, uten at diagnsen «svinepest» kunde fastslå' es; senere innsendtes til Veterinærinstituttet unger g kadavere av griser gså med negativt resultat. Nget senere, da der km en varmeperide med lummert vær knstatertes ((svinepest», delvis på samme steder, hvr den før mtalte svinesykdm ptrådte. Det synes sm det kunde være sammenheng her, g da må i tilfelle «svinepest» kunne ptre i en hittil ukjent mild frm uten de almindelig kjente, karakteristiske bduksjnsfund. svinesyke er innberettet med 63 tilfeller hvrav 67 pgis døde g 8 dvepte. v disse har 34 frekmmet i kershus fylke. Flere dyrlæger innberetter å ha hatt gde resultater ved anvendelse av svinesykeserum fra Veterinærinstituttet g serumet har med hell vært anvendt både sm prphylacticum g sm curativt middel. 7. Rødsyke g knutersen. Disse sykdmmer har ptrådt i alle fylker g er i alt anmeldt med 64 tilfeller (mt 9 frrige år). v disse er 3477 tilfeller med

13 7 døde g 46 drepte pgitt sm rødsyke, mens 963 med 94 døde g 9 drepte er anmeldt sm knutersen. Serumbehandling anvendes veralt med gde resultater. 8. Smittsm anæmi hs hesten. Sm angrepet eller mistenkte er i alt nedslått hester i Hedmark g 3 hester i Buskerud fylke. Sykdmmen er i sterk tilbakegang. 9. Tuberkulse. Tuberkulinundersøkelse på ffentlig bekstning er gså i år kun innvilget i særlige tilfeller. Sm vanlig er en del besetninger undersøkt privat (se tabellen). De av Landbruksdepartementet under desember 93 fastsatte nye bestemmelser vedrørende husdyrtuberkulsens bekjempelse trådte i kraft fra januar 93. Resultat av ffentlige g innberettede private tuberkulinprøver av strfe i året 93. (Cmpte-rendu sur le résultat des recherches publiques et privées faites chez le bétail par la tuberculine, pendant l'année 93.) Fylke (Département) :Qz Omsprøitede besetninger (Inculatins répétées). Osl. kershus 3. Østfld 4. Buskerud 5. Vestfld 6. Hedmark 7. Opland 8. Telemark 9. ust-gder.. Vest-gder.. Rgaland. Hrdaland.. 3. Bergen Sgn g Fjrdane. 5. Møre 6. Sør-Trøndelag.. 7. Nrd-Trøndelag Nrdland - 9. Trms Finnmark I alt (ttal)

14 8 Distriktsdyrkege S.. Lunde, Sandnes, meddeler: En gårdbruker fikk knstatert tuberkulse i sin hønsebesetning. Nget senere blev pdaget ved Stavanger kmmunale slakteanlegg, at en denne mann tilhørende ku hadde tuberkulse, der ved instituttets undersøkelse viste sig å være hønsetuberkulse. Dette ledet til undersøkelse av vedkmmende besetning, hvr alle dyr på få undtagelser nær reagerte fr tuberkulin. Hele hnsebesetningen var på frhånd nedslått, g nu skjedde det samme med kvegbesetningen. Smitteverførselen kan tenkes å ha fregått på den måte, at man pleiet å kaste rester av turnips fra hønsegården til kjørne. 9 hønsebesetninger er nedslått angrepne av tuberkulse.. Kverke. Sykdmmen er anmeldt med 76 tilfeller, hvrav 3 pgis døde g drepte. De fleste tilfeller er frekmmet i Hedmark, Opland g Nrd-Trøndelag fylker. Sykdmmen har gjennemgående hatt et gdartet frløp g serumbehandling har gitt tilfredsstillende resultater. Distriktsdyrkege O. Rlfsjrd, Levanger, meddeler: Sm eftersykdm efter kverken inntraff 3 tilfeller av brandfeber. Denne sykdm har tidligere i min praksis vist sig å were ndartet g har sm regel medfrt patientens død. I de nevnte tre tilfeller sm alle frløp heldig fikk patienten stre mengder brsyre i drikkevannet. Jeg trr at en desinfeksjn av tannkanalen med brsyre eller muligens et annet desinfeksjnsmiddel er av betydning ved behandlingen av brandfeber.. Smittsm kasting. Sykelisten mfatter kasting i sin helhet g herav er innberettet 654 tilfeller hs strfe hvrav 7 pgis å være drept g 4 døde. Tallene gir ikke nget pålidelig billede av sykdmmens utbredelse, idet en del av de innberettede tilfeller ikke er «smittsm* kasting, mens på den annen side en del tilfeller hldes skjult g ikke kmmer til dyrlægenes kunnskap. Distriktsdyrkege Th. C. Langballe, Mss, meddeler: En gårdbruker hadde kjøpt driftekjør i 95 g fikk sin besetning smittet med kastning. Hldt dette hemmelig i 5 år til trss samkvem med naben, blandt annet drev de sine kjør sammen på ffentlig vei ca. 3 m. Høsten 93 til nu i mars 93 har 5 av dennes 7 kjør kastet. Distriktsdyrlæge O. Haga, haugesund, meddeler: Kastning hs strfe er anmeldt i tilfeller i 8 besetninger, men derav er dg kun 3 tilfeller i besetning smittsm kastning. En strre gård i mitt distrikt har helt siden 9 hatt smittsm kastning i sin besetning. Hvert år har -3 kyr kastet. I 99 kastet kyr. Da eieren

15 9 ønsket å gjøre nget fr m mulig å bli kvitt smitten, blev det uttatt bldprøver av hele strfebesetningen, sm bestd av 3 dyr. Og det viste sig, at 5 dyr rea-, gerte psitivt fr kastningsinfeksjn. Blandt disse, sm viste sig å ha smitten i' sig, var t. eks. ku sm hadde kastet i 9 g 3 kyr sm hadde kastet i 93, men ikke senere, g der var dyr sm ikke hadde kastet, sm viste sig smittet. Da det ved undersøkelser i den senere tid er påvist, at kyr med smittsm kastning frhldsvis fte utskiller kastningsbaciller med melken, er det en stadig fare fr smittespredning ha sådanne dyr stående i besetningen, hvrfr jeg tilrådet nedslaktet samtlige infiserte dyr. Dette blev gjrt, g fr å pretthlde melkeleveransen til byens sykehus, var det nødvendig å kjøpe inn nye dyr straks, g 4 melkekyr blev innkjøpt de fleste fra Sgndal i Dalane. Så snart fjøset var grundig rengjrt g desinfisert g resten av den gamle besetning bldprøvet på ny, blev de innkjøpte dyr efter å ha bestått bldprøvene innsatt i fjøset. Senere har alle kyr kalvet i rett tid, g ved de senere bldprøver har intet dyr reagert psitivt fr kas tningsinfeksj n. Resultatet var således heldig, g dette skyldes efter min mening i første rekke de t faktrer, at alle de infiserte dyr blev fjernet, g at fjøset var sådan, at en grundig, gjennemfrt desinfeksjn var mulig. Distriktsdyricege. Hansn, Drammen, meddeler: Da det i enkelte tilfeller kan anføres infeksjn med Bacillus brtus Bang gjennem melken til mennesker, er der i årets løp uttatt melkeprøver fra de enkelte meierier til innsendelse til Statens epidemileege til pdning på frsøksdyr. Undersøkelsene, der tildels har gitt psitivt resultat, idet infeksjnen er slått an på marsvin, dels fra blandingsmelken fra det respektive meieri, dels fra melkeprøver fra de enkelte besetninger, der så videre har ført til uttagelse av bldprøver g serlgiske bldundersøkelser av hver enkelt ku i de respektive besetninger. Pdningsfrsøkene, der frøvrig tar fr lang tid førenn resultat kan freligge, vil leilighetsvis bli frtsatt i kmmende år. Distriktsdyrlcege M. Maalsnes, Førde, meddeler: v denne sykdm finnes her dessverre det mangedbbelte av det tall, jeg ifølge min jurnal kan pgi. I t tilfeller er sykdmmen verført til mennesker, hvr sykdmmen har medført langvarig sykeleie på -3 måneder g en like lang reknvalesens. Dessuten er i 3 tilfeller ved bldprøve diagnstisert abrtinfeksjn, sm ikke har medført merkbar sykdm. lle hadde i lengere tid nytt melk fra kastesmittet besetning.. Lungesyke g influensa hs hesten. Lungesyke har praktisk talt ikke frekmmet g er kun anmeldt med 3 tilfeller i Østfld fylke. Influensa er innberettet med 3 tilfeller, hvrav 5 i Telemark fylke. 3. Bldurin. v denne lidelse er anmeldt 44 tilfeller hs strfe med 3 døde g,34 drepte.

16 Hnsetyfus. 4. Frskjellige sykdmmer. Distriktsclyrlcege F. V. Hlmbe, Stavanger, meddeler: Efterat jeg ved bduksjn av tilsendte kyllinger hadde fått mistanke m hønsetyfus blev materiale fra vedkmmende besetning innsendt til Veterinærinstituttet hvr diagnsen blev bekreftet. Smitten skrev sig fra rugeegg fra Danmark g England. Ondartet ødem. Distriktsdyrlæge K. Rutlin, Srtland, meddeler: T tilfeller frekm efterat kvakksalvere hadde ptrådt sm fødselshjelpere. Det ene tilfelle var typisk (Ceburtsrauschbrand», i det annet tilfelle var ødemene mindre lufthldige, men der var svære intermuskulære blødninger, betendt urinblære g akutt nephritis. Tetanus. Distriktsdyrlcege L. Sjaastad, Namss, meddeler at børinfeksjn med tetanusbaciller fregikk ved at en gammel mann rev efterbyrden ut hs en ku like efter fødselen. _Dyrlcege R. ase, Risør, meddeler: v stivkrampe hs kjør frekm t tilfeller. Begge fikk sykdmmen efter kalving (8 dager), den ene efter tilbakehldt efterbyrd, den andre efter tvillingfødsel hvr en fødselshjelper hadde assistert. I begge tilfeller viste stivkrampen sig først ved munnsperre. Kukpper. Distriktsdyrlcege K. Rutlin, Srtland, meddeler kun å ha hatt få tilfeller g at enztier av denne sykdm synes å stamme fra vaksinerte ham. Cccidise. Distriktsdyrlcege M. H. Kristensen, skvll, meddeler at denne lidelse ptrådte enztisk blandt strfe på eu ø g at smitten antagelig skrev sig fra kaniner sm var sluppet i havnegangen. Dyrene blev meget dårlige g en døde. I tarmen fra en død gris sm var innsendt til undersøkelse fra et annet distrikt påvistes stre mengder cccidier. Distriktsdyrlcege H. Lund Larsen, Dmbås, meddeler at denne sykdm ptrådte nkså utbredt blandt ungfeet. Islasjn g behandling med de nyere medikamenter fr denne lidelse blev frsøkt, men det synes sm hurtig nedslaktning g desinfeksjn fr å hindre sykdmmens utbredelse er det mest hensiktsmessige.

17 Smittsm grisediaré. Fra en rekke dyrlæger rundt mkring i landet freligger meddelelse m gdt resultat ved anvendelse av det fra Veterinærinstituttet utsendte grisediaréserum sm frebyggende g kurativt middel (Meddelelse fra prfessr Hlth finnes i Nrsk Vetr. Tidsskrift fr august 93, nr. 8). Distriktsdyrlcege D. Grimsrud, Spydeberg, innberetter: Infectiøs diarrhe sm hurtig gjrde ende på det ene grisekuld efter det annet ptrådte på flere gårder. Sykdmmen blev bekjempet med prf. Hlths grisediaréserum der gav et utmerket resultat. v 9 behandlede griser døde kun 6. Samtidig er det benyttet versprøitning av grisebingene med en % klrkalkpløsning hvrtil bruktes havesprøite med dusj. Kalvediar é. Distriktsdyricege J. ndersen, Larvik, innberetter at der i en større besetning ptrådte kalvedødelighet g at alle de nyfødte kalver døde i løpet av -3 dager. Behandling med plyvalent cliserum sm anvendtes straks efter fødselen gav utmerket resultat. Samtidig fretkes grundig rengjøring g desinfeksjn samt kalkning av kalvebingene g man fikk på denne måte msider bukt med sykdmmen sm varte fra mai til september. Diaré hs rev innberettes av distriktsdyricege V. Heg, Sandvika: Hvalpene blev syke med lys stinkende senere hæmrrhagisk diaré fte efterfulgt av tarmfremfall g alltid dødelig utgang. På Veterinærinstituttet påvistes kliinfeksjn g der blev derpå anvendt kliserum i relativt stre dser (5- ccm.). Såfremt denne behandling kunde fretas før diaréen var blitt heemrrhagisk km dyrene sig hurtig g dyr sm blev prfylaktisk serumbehandlet blev ikke syke. Distriktsdyrlcege O. Fjelddalen, i Fsna, meddeler: I månedene juli august gikk der en mave-tarmkatarr epidemisk blandt hester på beite. Få av tilfellene km til behandling. Dyrene hadde feber, matthet, stinkende g tynn avføring, delvis stivhet i lemmene. Sykdmmen var gdartet når dyrene blev satt inn på stall g fikk r. Varigheten var 8-4 dager. Sykdmmen var av smittsm natur, men m årsaken frøvrig kan ingen nærmere uttalelse gis. Det skal bemerkes at smmeren var tørr, så dyrene hadde vanskelig fr å finne drikkevann. Samtidig var her en str invasjn av lernen. Fra flere dyrlæger i Nrd-Nrge berettes m diaré med feber, tarmbetendelse etc. hs husdyr på beite g at årsaken var frurensning av drikkevannet med lemenkadavere sm lå g råtnet veralt. Melkefeber. En rekke dyrlæger melder m særdeles gde resultater ved kintrayews chlrcalciumbehandling>> mens enkelte andre har fått tilbakefall

18 enten i frm av et nytt akutt anfall eller i frm av krnisk melkefeber. Distriktsdyrlcege S.. Lunde, Sandne8, meddeler at chlrcalcium-behandling har vist sig av str betydning ved denne lidelse g i Vesentlig grad bedre enn intravenøse druesukkerinfusjner, subcutane chlrnatriuminfusjner, cffeinj eksj ner etc. Det vil dg være riktigst ikke helt å se brt fra jurbehandlingen med luftpumpning, da man uten denne kan risikere residiv. Hvr det gjelder å pnå hurtig bedring : når ken er liggende i inn- eller utmark i øsende regnvær g man har str frdel av få den under tak er ehlrcaleiumbehandlingen fte en vidunderkur. Ved gamle jurlidelser er det en frdel å slippe luftbehandlingen. Jeg har tidligere benyttet kmbinert luft- g rivanlbehandling. I tilfeller av melkefeber hvr juret befryktes, være sykt, er det en særlig behagelighet å benytte chlrcalcium intravenøst: gram cblretum calcium siecum i gram kkt vann har jeg fått best resultat ved. Ennvidere har jeg anvendt chlrcalcium ved den sttkalte krampesyke hs kjør. Det har vært med vekslende resultat. Jeg har ment it ha sett bedre resultat ved chlrcalcium enn ved chlral, sm jeg hadde liten lyst til å frlate. Flere av disse krampesyke kjør dør imidlertid så hurtig, at det blir ikke tid til ngen behandling. Ved fastsittende efterbyrd, der vanskelig lt sig avløse, har jeg i tilfeller sett gdt resultat av chlrcalciumbehandlingen.. Ved krnisk indigestin har midlet vært anvendt - i enkelte tilfeller med bra resultat. Der kan dg pstå ubehagelige situasjner ved behandlingen, idet det har vist sig - g det ikke så sjelden, at bldet i vena jugularis kagulerer hs enkelte dyr. Venen blir stående sm en spaserstkk g trsser videre infusjn. I et tilfelle fikk dyret et strt ødem, der strakte sig pver det ene kinn g besværliggjrde tygningen. De mindre ubehageligheter ved at en del av infusjnsvmsken kmmer subcutant kan man sm regel undgå. Sterilitet hs kuer. Dyrlæge I. S..Rgstad, Våler i Slør har hatt utmerkede resultater av prfessr Flmer Nielsens behandlingsmetde fr sterilitet hs kuer. - Steriliteten skyldes i ca. 99 % av tilfellene en børlidelse, en krnisk endmetritis av frskjellig grad, i de fleste tilfeller av. grad. - Behandlingen går ut på at der i børen injiseres en mere eller mindre frtynnet Luglspløsning efter endmetritens grad. Ved endmetritis av. grad er det tilstrekkelig å injisere gr. frtynnet Luglspløsning ( J med hensyn til jd) i hvert brhrn, altså i alt gr. Med Flmer Nielsens instrumenter (kateter g fiksasjnstang) er det meget lett kmme inn i laymen. I 93 har jeg behandlet 7 kuer fr sterilitet, alle med gunstig resultat. v disse blev 5 brunstige g drektige efter en enkelt behandling, måtte be handles ganger. Disse hadde endmetritis av 3. grad (pymetr. Første gang blev der injisert ufrtyimet Luglspløsning (I : 3 : 96), annen gang den nevnte frtynnede pløsning. I ingen av tilfellene er der fretatt utklemning. Flere av dyrene var pgitte av eierne, da de ikke hadde vært brunstige på flere måneder.

19 3 Hudlidelser. Distriktsdyrlcege J. Kjs-Hanssen, Egersund, meddeler at der m smmeren ikke sjelden frekmmer hudbrand hs strfe især langs ryggen på den pigmentfri tegning hs srt- g rødsidet kveg. Sykdmmen ptrer gjerne på hårde beiter g minner nget m «alvelden». Lignende hudbrand på pattespissene frekmmer m hsten hs kuer på døebeite». Kuene sparker vldsmt uten ydre påvirkning g blir vanskelige å melke. Frgiftninger. Huggrmbit påviste distriktsdyrlcege O. Haga, Haugesund, hs en ku. Et blått merke efter rmens bit fantes på tungens underside nær spissen. Partiet mkring var sterkt indurert. Tungen hang ut av munnen, vldsmt phvnet, ødemats. Temperatur 4, puls 8. Behandling: Inngivning av spiritusa i kaffe g injeksjn av sl. hypermangan. kalici fl. st. i tungen. Dyret km sig. Tungen blev nrmal på en uke. Frøvrig berettes sm vanlig fra flere dyrlæger m frgiftninger med arsenikk, mønje, kunstgjødsel. s. v. Distriktsdyricege L. Hammersland, Ølen, innberetter: På høsten ptrådte en smittsm gjetesykdm hvrved der i alt døde 6 gjeter. Det viste sig at sykdmmen kun ptrådte hvr der var nåleskg, furu g ener g at det antagelig dreiet sig m en frgiftning med skarpe stffer fra disse. Klinikkbestyrer Slagsvld iakttk på veterinærklinikken samme symptmer (frstppelse, senere diaré) g samme seksjnsbillede hs gjeter sm fikk enebærlj e. Hppeføll med melk i juret. Dyrlæge O. Ugland, rendal, har vært frevist et 9 måneder gammelt hppeføl med strt jur fullt av melk. Ved å gripe m spenen kunde man sende en kraftig stråle i gulvet. Eieren plyste at føllet hadde gitt melk siden det var % måned gammelt, men sier at det nu stadig avtar. Innvllsrmer. Strngylse hs svin innberettes av distriktsdyrkege T. Seljrd, Sktterud: Grisene angripes i ca. -måneders alderen g dør næsten alltid. Den medikamentelle behandling har gitt mindre gde resultater, muligens frdi sykdmmen har vært fr langt fremskredet. Ved bduksjn finner man betendte tarmer samt brnchitis g undertiden peritnitis g små frtetninger i lungene. Sykdmmen kan lett frveksles med Clibaceildse, sikker diagnse kan først stilles ved mikrskpi.

20 4 Distriktsdyrlcege J. Kjs-Hanssen, Egersund, meddeler: Ved bduksjner med påfølgende mikrskpi av mave- g tarmkanal viser det sig, at smalen meget fte huser parasiter i løpe- g tynntarm. Brtsett fra almindelig bendelrm sm man kan finne i få ukergamle lam har jeg funnet Stngylusarter g andre arter. Der er ikke tvil m, at megen utrivelighet, sykdm g dødsfall i saueflkkene g da spesielt blandt lam g yngre får skriver sig fra disse snyltere. Fôranmalier. Distriktsdyrlcege E. Gundersen, Bryne, meddeler: I mitt distrikt er der flere gårder, hvr kjørne efter kalvingen angripes av en snikende sykdm, således at de magrer av til rene skjeletter, de vraker alt kraftfôr g rtfrukt, eter bare litt halm g rusk. De er livlige se til, avføringen blir knrtet. Dersm de lever til de kmmer på beitet, så kmmer de ver sykdmmen, men hele melkeperiden er j splert. ndre steder er det derimt ungdyrene det går ut ver, g da særlig stutkalvene. Disse får i begynnelsen gjerne diaré, sm senere går ver til knrtet tørr avføring. De tåler ingen fring, får diaré ved kraftfôr, sykner efter hvert hen g dør. - Dyrlæge Slagsvll, Statens Veterinærklinikk, har på min franledning vertatt det videnskapelige studium av sykdmmen, g har persnlig I.7-zert her flere ganger, likesm jeg har sendt klinikken så vel levende syke dyr g materiale fra døde dyr, sm frskjellig fôr til undersøkelse. Der drives således et inngående studium ved klinikken ver sykdmmens vesen g natur, g gårdene er satt under ffentlig tilsyn. Uten å kunne si nget bestemt m resultatene ennu, mener man at alt tyder på ab det dreier sig m fôr-anmalier i en eller annen frm. Undersøkelsene av denne sykdm har nu pågått i flere år, g det ser ut fr at sykdmmen bar stne betydning enn først antatt. Det er flere gårder, hvr det er umulig å pdrette ungdyr, g andre hvr de fleste kalvekjør blir ødelagte. Det sier sig selv at der i årenes løp er frsøkt med alle slags medisiner g dietter uten synderlige resultater, fra tare til tran, fsfater, jd g clr. cale.. s. v. - Men fôrprøvene fra Hdne viser et frminsket innhld av askebestanddeler g Calcium, men fra andre steder er det nrmalt igjen. Ekstrakt av beretning fra Statens Veterinærklinikk r året 93. Efterat der blev stillet til dispsisjn midler til en nærmere undersøkelse ver sau- g gjeitesykdmmer på Vestlandet g Veterinærklinikken blev pålagt freta disse undersøkelser, har man ved klinikken efter hvert mere g mere knsentrert arbeidet m disse undersøkelser. Sm tidligere innberettet blev der allerede i 99 påbegynt undersøkelser ver alveld hs sau. g i mai 93 phldt jeg mig på Vestlandet fr få nærmere kjennskap til ptredende husdyrsykdmmer - spesielt hs sau g gjeit - samt undersøke mulighetene fr igangsettelse av frsøk vedrørende disse sykdmmer. ngående alveldundersøkelsene blev der truffet avtale med flere dyrlæger m bistå ved disse frsøk. Der var likeledes truffet avtale med prfessr Jens Hlmbe m freta en reise fr studere beitefrhldene i alvelddistriktene i

21 5 Rgaland med nærmest tilstøtende deler av Hrdaland. Denne reise fretk han i juni-juli. De frsøk sm siste smmer blev fretatt i alvelddistriktene, spesielt frsøkene med lam på innhegnede mråder, bestyrket i høj grad den frmdning at sykdmmen er knyttet til bestemte slags beiter - således at man i alvelddistriktene så å si kan peke på de mråder sm er farlige. Der er av prfessr Hlmbe gitt en inngående beskrivelse av disse frskjellige beitemråder, deres gelgi g flra. Man har ment at enkelte sauefamilier skulde were mindre mttagelige enn andre. Frsøkene viser at på særlig slemme alveldfelter, får ethvert lam sm er henvist til å gå på mrådet, alveld. Det synes gså å frèmgå av frsøkene at lyset befrdrer utviklingen av sykdmmen. Der er i det hele tatt gjrt en rekke iakttagelser vedrørende sykdmmen, men det har ikke lykkes å føre nget bevis fr at den fra alle hld mistenkte Nartheeium ssifragum er årsaken til sykdmmen. Der er fretatt fringsfrsøk med frisk rme g fringsfrsøket er gjentatt, men uten at nget psitivt er fremkmmet. Planten er samlet inn g der er med ekstrakter g tildels med ren-fremstillede stffer fra planten, fretatt fringer g innsprøitninger på frsøksdyr uten at nget psitivt er fremkmmet. Der er gså fretatt en del parallellfrsøk med flureserende stffer g med ehlrefyll - uten at dette har gitt psitive resultater. Der er lagt betydelig arbeide i å skaffe en versikt ver alveldlignende sykdmmer i andre land g verdensdeler. Der er innhentet mange plysninger g beretninger fra frskjellige land, men i det stre g hele har man i virkeligheten meget usikre hldepunkter fr disse lidelsers virkelige årsaksfrhld. I regelen synes sllyset å være medvirkende, men det lyssensibiliserende mment kjenner man i regelen ikke. Oftest har man villet søke det i bestemte planter (fagpyrismus: bghvete geeldikp tribulus terestris. s. v.), men virkningen av disse planter er meget lunefull. Den mstendighet at det ikke har lykkes å fremkalle sykdmmen ved fring med rme fra mråder hvr sykdmmen har ptrådt spntant i det samme tidsrum, gjør at man må anse det temmelig usikkert m rmen direkte er sykdmmens årsak. På den annen side vet man at rmen hører til giftliljene g det er en gammel erfaring at rmen er et uheldig fôr til trss fr sitt relativt høie prteininnhld. Det har gså ved Veterinærklinikken ved en rekke fringsfrsøk med rme på små frsøksdyr, vist sig at tilskudd av rme har hatt en uheldig virkning på dyrene g i ngen tilfeller tilsynelatende frårsaket en slags frgiftning. Til trss fr dette, har det ikke lykkes ad kjemisk vei å islere stffer eller ekstrakter sm har hatt påfallende giftvirkning. Det skal gså anføres at der siste høst på Sør-vestlandet blev iakttatt enkelte sykdmstilfeller hs lam sm hvad symptmer g frløp angikk, minnet meget påfallende m alveld, men hvr man bestemt kunde utelukke muligheten av at rmen kunde være årsaken. Da man fr tiden så å si er midt ppe i undersøkelsene vedrørende alveld. g der ennu ikke freligger ngen sikre resultater, skal jeg i nærværende innberetning innskrenke mig til det anførte. Der vil i kmmende alveldsesng bli ptatt mere mfattende frsøk enn tidligere. Man vil frsøke å få svar på en rekke spørsmål sm efter hvert er dukket p g det er hensikten gså å få fretatt en rekke kjemiske undersøkelser. Et av de frhld sm gjør at alveldundersøkelsene, sm freløbig fr en vesentlig del må drives i felten, sikkert vil trekke i langdrag er at sykdmmen kun ptrer i en frhldsvis krt peride av året.

22 6 Veterinærklinikken vil søke å stå i best mulig kntakt med de undersøkelses anstalter i andre land sm arbeider med sykdmmer av lignende art sm alveld. v andre påbegynte arbeider skal nevnes: Undersøkelser ver hudlidelser hs sau g gjeit. Der har særlig fra skinnhandlerne gjennem relativt lang tid vært klaget ver disse sykdmmer, idet de angrepne skinn blir mere eller mindre ødelagt. Det dreier sig på mange steder m en i hi grad frsømt hudpleie hs dyrene. En mengde dyr er således i højeste grad plaget av utøj (veit, lus, krabber), g jeg må på det innstendigste tilråde at der snarest blir ptatt arbeide fr en ver hele linjen gjennemført vask av dyrene høst g vår, helst både før g efter phld på fellesbeite. Fruten en del tilfeller av hå'rsekkmidder hs gjeit, har det dg ikke lykkes å påvise skabb i ngen slags frm. Der er fra frskjellige distrikter undersøkt en del innsendte prver av skinn, men skabbmidder er ikke funnet. Den samme erfaring har dyrlægene rundt m i de frskjellige distrikter. De frtykkelser, skrper g betendelsesaktige frandringer sm skinnhandlerne kaller «skabb» hs sau g gjeit ser i almindelighet ut til å skyldes bestemte snyltespp. Veterinærklinikken har i høst mttatt endel gjeiter, dels killinger men gså vksne dyr med den såkalte «skabb». Det har i disse tilfeller lykkes å påvise en bestemt spp sm man frøvrig gså har kunnet rendyrke g ved innpdning av kulturen på frsøksdyr fremkalt de samme hudfrandringer. Også fra Saueskinn er lignende spp islert g stammene har slått an på pdede frsøksdyr. De angrepne dyr er fr en str del magre, frkrøblede ungdyr, fte samtidig sterkt befengt med lus. Men man kan gså se mere velnærede kraftige dyr sm er angrepne av sppinfeksjn i huden. Det er mulig at der blandt hudlidelser hs sau g gjeit på Vestlandet finnes frmer sm skyldes andre årsaker enn de nevnte, man vet j således at eksem særlig hs sau har lett fr å ptre i våte klde smre. Men uten tvil spiller hudparasitter g sppinfeksjn en betydelig rlle g disse parasitter trives dest bedre j mere urenslighet dyrene er utsatt fr g dest fuktigere g mørkere rummene er. Det vil utvilsmt være på sin plass at der i frbindelse med spørsmålet m å rganisere vaskning vår g høst gså blir gitt flk anvisning på frnuftige vinterrum fr småfeet, rum sm fruten å være tørre g lyse, tillike er ngenlunde lette å rense. Det er sm bekjent i regelen så at j mere frkrøblede g frkmne dyrene er, dest lettere tar parasittene verhånd. Dette gjelder ikke minst hudsnylterne, men det samme er frøvrig gså tilfelle med de interne snyltere. v innvendige snyltere har leveriktene, løpestrngylidene, båndrmene g lungermene den største øknmiske betydning. Også flere av disse lidelser viser sig mest verhåndtagende hs dyr sm er blitt frkrøblet p. g. a. nærings, fattig fôring g uhygienisk stell. Det skal nevnes at de fleste av de dyr sm klinikken siste hst fikk innsendt fra frskjellige deler av Vestlandet til nærmere undersøkelse fr sppinfeksjn, var meget sterkt befengt gså med interne snyltere. Sm eksempel skal anføres følgende sykdms- g bduksjnsfunn: En meget mager, frsulten liten bukkilling blev den 8 nvember innsendt fra et vestlandsdistrikt. Dyret hstet g var besatt med uhyre masse Dernæst var hele hdet g ørene g frskjellige partier langs hals g rygg samt kdebøiene g scrtum sete fr skrper hvrfra rendyrkedes snyltespp. Dyret blev straks befriet fr luseplagen ved anvendelse av (det av Cper Mc. Dugall

23 7 g Rbertsn Ltd., England, fabrikerte) d'ulvex». Man behldt dyret ngen tid fr nærmere å> studere den mhandlede spp. Ved bduksjn av dyret den desember fantes av interne snylteangrep følgende: Utbredte brnchpneuniniske frtetninger rmebrnchpneumnier. De mikrskpiske preparater vrimlet av rmeyngel. Der fantes så vel strngylus filaria sm str. capillaris. Frnemmelig i tynntarmen, men gså i de bakre tarmavsnitt fantes en hakermlignende snylter i rikelig mengde. Den lignet både ni. h. t. farve, frm, størrelse, eggfrm m. v. den i Fiebigers bk anførte Bunstmum trigncephalus. I tynntarmen fantes dessuten et betydelig antall båndrm hørende til Mnecia -- frmentlig Mnecia alba. Dernæst så man i blind- g strtarm Triehcephalus affinis i meget rikelig mengde. Endelig fantes under peritneum på frskjellige steder, stre klaser av Cysticercus. tenuicllis. Dyret var meget anæmisk g avmagret. ngående en nærmere undersøkelse av de interne snyltere, kan meddeles at der er truffet avtale med slaktehus, med en del distriktsdyrlæger samt med bestyreren av Edøy sauavlsgård m å ha sin pmerksmhet henvendt på de interne parasitter g skaffe materiale til nærmere undersøkelse. Hvad angår frsøk med frskjellige midler mt interne snyltere så kan disse vanskelig i større utstrekning fregå ved Veterinærklinikken. Når det gjelder disse frsøk vil man efter hvert søke samarbeide med interesserte sauehldere g først g fremst med saueavlsgårdene. Bestyreren av Statens Saueavlsgård på Edøy har ved rmemidlene Vernitx- g Vulpinkapsler pniidd meget pmuntrende resultater. Han frtsetter frsøkene, g det er sikkert på sin plass at man på passende steder går i gang med frsøk med de samme eller lignende preparater. Ved samarbeide med bestyrer Engdal, distriktets dyrlæger g Veterinærklinikken vil man søke efter hvert å skaffe materiale til belysning av spørsmålet m der i de mhandlede mråder fruten ikter gså ptrer andre snylteangrep av betydning. v infeksjnssykdmmer er det særlig bråstt sm spiller en rlle. Dens nærmere undersøkelse g bekjempelse kmmer frmentlig ikke inn under Veterinærklinikkens mråde. Sm nevnt i tidligere beretninger vil det efter hvert sm materiale kan skaffes, bli gjrt frsøk med en rekke andre ptredende sykdmmer hs sau g gjeit. Det skal her kun nevnes at der siste høst på en rekke gårder på begge sider av Åkrefjrden. (Olen distrikt) ptrådte en eiendmmelig lidelse hs gjeit. Tilfellene blev inngående undersøkt g frsøk angående sykdmmen er fretatt ved Veterinærklinikken, men da der fremdeles gjenstår endel frsøk vedrørende disse tilfeller, vil der senere bli gitt en nærmere redegjørelse angående tilfellene. v hensyn til de frkjellige undersøkelser vedrørende sau- g gjeitsykdmmer på Vestlandet vilde det være i hi grad ønskelig m man hadde anledning til å freta reiser til de frskjellige distiikter i den utstrekning sm er nødvendig fr å påtreffe sykdmmene på de tider av året de ptrer eller frembyr de mest påtagelige symptmer. Sm det vil fremgå har selve klinikkarbeidet i det frløpne år dessverre vært utsatt fr mange avbrytelser. Først p. g. a. munn- g klvsykeutbruddet g de dermed frbunne undersøkelser g frsk, g dernæst ved reiser på Vestlandet g til England g Skttland.

24 8 Tabell II. De viktigste sykdmmer hs hus. (Relevé des divers cas de maladies des animaux Hest (Espèce chevaline) Strfe (Espèce bvine) Sau (Espèce vine) Sykdmmer (Maladies) 74) E ô, Cll derav cd e e 4,* "C$ "cs c g, ) e derav 'u - 'u cl) : C3 t3 derav a.) 5! c, r. '4) rt:$ Munn- g klvsyke (phthae epizticae) Miltbrand (nthrax) Raslesyke, miltbrandsemfysem (Sarcphysema bvis) Ondartet ødem (Oedema malignum). 6 5 Bråstt (Gastrmycsis vis) Ondartet katarrfeber (Cryza gangraensa bum) Smittsm anæmi hs hesten (naemia infect. equi) 5 5 Lungesyke hs hesten (Pleurpneumnia cntagisa equi 3 Influensa (Influenz 3 Smittsm klvsyke hs firet (Parnychia cntagisa vis) Svinepest (Pestis suum) Svinesyke (smittsm lungebetendelse) (Septicaemia suum) Rødsyke (Mrbus ruber) Knutersen (Erythema ndsum). - 7 Rsen (Lymphangitis. Erysipelas) Lllandsk syke (Enteritis pseud-tuberculsa chrnic Brandfeber (Mrbus maculsus) 59 7 Kverke (denitis cntagisa equi) 76 3 Tuberkulse (Tuberculsis) ktinmykse (ctinmycsis) Sedstrengsfrherdelse g bringesvulster (Fibrmycma, sccccus) Hvalpesyke (Febris catarrhalis epiztica canum) _ Stivkrampe (Tetanus) Difterit (Diphtheritis) 5 Kpper ( Varila, Vaccina et Ovin Munnsyke hs hesten (Stmatitis cntagisa pustulsa equi) 4 Septikwmi (Septicaemi Luftveiskatarr, halsbetendelse (Cryza, Pharyngitis et Brnchitis) Lunge- g brysthinnebetendelse (Pneumnia et Pleuritis) Frdielsessykdmmer (indigestin, maveg tarmkatarr) (Gastritis. Enteritis) Klikk, frstppelse (Clica. Obstructi) Overføres;

25 9 dyrene i Nrge i 93, rdnet artsvis. dmestiques, par espèces, en Nrvège en 93). Gjet Svin (Espèce caprine) (Espèce prcine) Hund (Miens) Katt (Citats) Fjærfe (Vlailles) ndre dyi (nimaux divers) ) % - PO '4) 7) 'Zt S t C,-.., 4.4); PQ 4 co tz3 s-4 r-g5 rci tt derav CD.,.'iï 7:/ Z. /S rzy,--, S3 '4-, 'Cr''' 7) 'E'3 F T aj,.._, 4 ') ; L c tj k 4z. ' t derav Q).... CDç' PC:/ Z`. ts) rc, --/ rt:$ '''' 7) es.3 Eil k'? PI ' al ce..., Ire' ± 4) c P.:4a t3 k.z:. its t derav CD4 773 ts cz rcj _,--, r,.., c.) ;') F PI. 3 _, 'Fa' +). :4 cl) t3 r-4 i.c. derav r--, Oft Isa c::5 'V ' ft-' FC:$ ''') 7)4 tt F g.r, ce..., C'D rcl "t: G Q TS E.4., g) CO ft g)4 4.7, t rcs : S' :. `f "C) 4'.)a 7.)I E & Prr, cd.-- '3 rti 't tit O r E If It ft 44 P. t, rti k _ _ _ _ _ " _ " '

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Nrvège, série VIII.) Nr. se mslaget på verker trykt i året 96. Trykt 97: Nr.. Nrges Brandkasse 99. (Statistique de l'ffice natinal

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série Rekke IX. Trykt 9. Nr.. Nrges industri 9. ( Statistique industrielle de la Nrvège.). Sundhetstilstanden g medisinalfrhldene

Detaljer

Alveld en oppdatering

Alveld en oppdatering Alveld en ppdatering Årsmøte i Sgn g Fjrdane Sau g Geit 17. februar 2012 Helene Wisløff Alveld Betydning Frekmst Årsak Sjukdmsutvikling Symptmer Behandling Frebyggende tiltak Status når det gjelder frskning

Detaljer

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit Veileder fr bekjempelse av ndarta ftråte hs sau g geit Frmål Frmålet er å frebygge, bekjempe g utrydde ndarta ftråte hs sau g geit. Virkemråde Veilederen skal bidra til enhetlig frvaltning når det gjelder

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Nrges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Nrvège, série X.) Rekke X. Trykt 9. Nr.. Bureising med statsstøtte 9-6. Telling pr. 0. juni 98. (Clnisatin en Nrvège subventinnée par

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Trykt 1939

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Trykt 1939 Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 99 Nr.. Syketrygden 9. (Assurancemaladie natinale.). Nrges jernbaner 9. (Chemins de fer nrvégiens.).

Detaljer

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX.) Rekke IX. Trykt. Nr.. Sinnssykeasylenes virksmhet. (Statistique des hspices d'aliénés.) -. Nrges jernbaner -. (Chemins

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke XI.

Norges Offisielle Statistikk, rekke XI. Nrges Offisielle Statistikk, rekke XI. (Statistique Officielle de la Nrvège. série XI.) Rekke XI. Trykt. Nr.. Oknmisk utsyn ver iret. (Aperçu de la situatin écnmique.) -. Flketellingen i Nrge. desember.

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX.

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX.) Rekke IX. Trykt. Nr.. Mylnr g kvernar i Nreg. Etter uppteljingar i.. blken. (Mulins en Nrvége. D'après recensements

Detaljer

(Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.)

(Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.) Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX g X. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX et X.) Rekke IX. Trykt Nr.. Syketrygden. (Assurance-maladie natinale.). Nrges jernbaner -. (Chemins de fer nrvégiens.)

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt 96: Nr. 86. Norges handel 9. (Commerce.) 87. Skolevesenets tilstand 9. (Instruction publique.) 88. Sundhetstilstanden

Detaljer

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1 Prøve i mikrbilgi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.frsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1. Velg riktig alternativ (kryss av et rett svar) ttalt 3 peng a. En infeksjn innebærer at fremmede

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Nrges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Nrvège, série X.) Rekke X. Trykt 9. Nr. 5. Sinnssykeasylenes virksmhet 90. (Statistique des hspices d'aliénés.) 5. De spedalske i Nrge

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet Orientering m kmmende regelverksendringer på øklgimrådet Mattilsynet Kntaktmøte NLR, Debi Drammen 22.10.13 Mnica W. Stubberud senirrådgiver, seksjn planter, øklgi g GM Status fr implementering av nytt

Detaljer

DET CIVILE VETERINÆR VESEN

DET CIVILE VETERINÆR VESEN DET CIVILE VETERINÆR VESEN (Service vétérinaire civil 9.) utgirr AV DIREKTØREN FOR DET CIVILE VETERINERYESEN. OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG ti CO. 9. ris: kr... Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei.

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Løvm Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dk. ffentlig: Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Arkivsaksnr.: 14/2217 Klageadgang: Etter FVL: Nei

Detaljer

Vi bruker mer og dyrere medisiner

Vi bruker mer og dyrere medisiner Samfunnsspeilet / Vi bruker mer g dyrere medisiner Elin Skretting Lunde En rekke mennesker er avhengige av legemidler fr å hlde sykdmmen i sjakk eller fr å mestre hverdagen. Fr mange medfører sykdm eller

Detaljer

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen? Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var

Detaljer

DET CIVILE VETERINÆRVESEN

DET CIVILE VETERINÆRVESEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 0 DET CIVILE VETERINÆRVESEN 9 Service Vétérinaire Civil 9 UTGITT AV DIREKTØREN FOR DET CIVILE VETERINÆRVESEN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 98 Pris kr.,0 Nrges

Detaljer

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer P R E E K L A M P S I Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl HVA ER PREEKLAMPSI? Preeklampsi,

Detaljer

Spilleregler Futsal barn t.o.m 9 år

Spilleregler Futsal barn t.o.m 9 år Spilleregler Futsal barn t..m 9 år Regel 1 Spillebanen Spillebanen skal være rektangulær, Sidelinjene må være lengre enn mållinjene Årsklasse G/J-6 år tm G/J-9 år spiller på tvers av håndballbane Målene

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI

Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Nrges ffisielle statistikk, rekke XI Nrway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 956 Nr. 7 Nrges fiskerier 95 Fishery statistics f Nrway 8 Nrges jernbaner 955 Chemins de fer nrvégiens 9 Meieribruket

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Bruk av alternativ behandling i Norge

Bruk av alternativ behandling i Norge Bruk av alternativ behandling i Nrge Undersøkelsen er utført fr Nasjnalt infrmasjnssenter fr alternativ behandling (NIFAB) av Synvate MMI, sm har gjennmført telefnintervju, g Nasjnalt frskningssenter innen

Detaljer

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS).

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS). Helsevervåkning fr arbeidstakere sm er ekspnerte fr respirabelt krystallinsk silika (RKS). Hensikt g mfang med veiledningen Flere enn 2 milliner arbeidere i mange frskjellige yrkeskategrier rundt mkring

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

GRØNNE TRONDHJEMSSKIFRE PÅ ØYENE VED MO LDE

GRØNNE TRONDHJEMSSKIFRE PÅ ØYENE VED MO LDE I GRØNNE TRONDHJEMSSKIFRE PÅ ØYENE VED MO LDE AV CARL BUGG E (MED 6 TEKSTFIGURER) flere år har jeg hatt til hensikt å undersøke nærmere m den såkaldte "flik" av Tdhjemsfeltet sm strekker sig ut gjennem

Detaljer

Intern toktrapport. Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S "Karmøybas", R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland og A. Revheim

Intern toktrapport. Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S Karmøybas, R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland og A. Revheim Intern tktrapprt Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S "Karmøybas", R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland g A. Revheim Opplegget fr undersøkelsene kan skisseres i fire punkter: I: Merking av makrell

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

Spilleregler Futsal 10år-senior

Spilleregler Futsal 10år-senior Spilleregler Futsal 10år-senir Regel 1 Spillebanen Spillebanen skal være rektangulær, Sidelinjene må være lengre enn mållinjene Spiller på håndballbane,. Målene : Håndballmål 2x3 meter Målfeltene : Straffefeltet

Detaljer

Norway's Official Statistics, series XI

Norway's Official Statistics, series XI Nrges ffisielle statistikk, rekke XI Nrway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 97 Nr. 7 Sunnhetstilstanden g medisinalfrhldene 9 Medical statistical reprt 8 Flketellingen. desember 9 VI Persner

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag Rammeavtale utviklingstjenester Saksnr.: NT-0080-14 Spørsmål g svar til Knkurransegrunnlag # 2, utsendt 06.06.2014 1. Intrduksjn 1.1 Frmål Frmålet med dette dkumentet er å gi svar på innkmne spørsmål til

Detaljer

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN IT 3/93 Intern tktrapprt Fartøy: Tidsrm: Område: Frmål: Persnell: G.M. Dannevig 5. - 6. ktber 1992 Skagerrak Hydrgrafisk snitt g innsamling av algemateriale Einar Dahl g

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter/omsorgspersoner

Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter/omsorgspersoner Viktig sikkerhetsinfrmasjn fr pasienter/msrgspersner Hemlibra (emicizumab) Injeksjn under huden (subkutant) Dette materiellet beskriver anbefalinger fr å minimere eller frhindre viktige risiker med legemidlet.

Detaljer

Øvelser for Mars-April

Øvelser for Mars-April Øvelser fr Mars-April Mål g innhld: Frtsetter med mye av det samme sm frrige plan. Nen øvelser bytter plass g nen nye kmmer til. - Bruker ft innside, utside g sålegang, få med begge ben: Føring\dribbling.

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

1 Oppsummering og konklusjoner

1 Oppsummering og konklusjoner Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.

Detaljer

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet? Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet

Detaljer

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Innhldsfrtegnelse Side 1 / 5 Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Publisert 10.03.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hs Havfrskningsinstituttet)

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

DET CIVILE VETERIN/ERVESEN

DET CIVILE VETERIN/ERVESEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. V. 8. \bieia s 'I 0 i 6 ri DET CIVILE VETERIN/ERVESEN 93. (Service vétérinaire civil 93.) UTGITT AV DIREKTOREN FOR DET CIYILE YETERINARIESER. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG

Detaljer

Alfa-1-boken. Alfa-1-foreningen i Norge

Alfa-1-boken. Alfa-1-foreningen i Norge Alfa-1-bken Alfa-1-freningen i Nrge Dette er en infrmasjnsbk fr pasienter med Alfa-1-mangel g deres pårørende. Alfa-1-bken er utarbeidet av: Prsjektsykepleier Marianne Hestad Prsjektsykepleier Svenja Andersen

Detaljer

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager 10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Håndhygiene g fingerringer Nrsk frening fr Sterilfrsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Mette Fagernes Flkehelseinstituttet, Enhet fr smittevern i helseinstitusjner Dispsisjn Håndhygiene vårt viktigste

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

Disposisjon til kap 2 Seksualitet

Disposisjon til kap 2 Seksualitet Dispsisjn til kap 2 Seksualitet Frelskelse Hjertebank, kribling i krppen, man blir klønete, uknsentrert g fjern Frårsaket av et stff, fenyletylamin, i hjernen sm påvirker de samme delene av hjernen sm

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

DET CIVILE VETERINÆRVESEN

DET CIVILE VETERINÆRVESEN NORGES OFFISIELLE STTISTIKK. VIII.. DET CIVILE VETERINÆRVESEN 98. (Service vétérinaire civil 98.) UTGITT V DIREKTØREN FOR DET CIVILE VETERINÆRVESEN. OSLO I KOMMISJON HOS H. SCHEHOUG & CO. 9. Fr drene 889-898

Detaljer

Søknad om dispensasjon Informasjon til tiltakshaver og søker

Søknad om dispensasjon Informasjon til tiltakshaver og søker Søknad m dispensasjn Infrmasjn til tiltakshaver g søker Hva er en dispensasjn? En dispensasjn er et vedtak sm innebærer at det gis et unntak fra bestemmelser gitt i eller i medhld av plan- g bygningslven

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Introduksjon til Retrievers nye analyseverktøy

Introduksjon til Retrievers nye analyseverktøy Intrduksjn til Retrievers nye analyseverktøy Retriever har ppgradert sitt analyseverktøy slik at det er enklere å bruke g samtidig gi deg flere bruksmråder fr statistikken. Nen av nyhetene i analyseverktøyet:

Detaljer

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen

Detaljer

Slørdebatten, fordommer og fremmedfrykt.

Slørdebatten, fordommer og fremmedfrykt. Prsjekt: Afghanistan Samfunnsfag (del 1) Slørdebatten, frdmmer g fremmedfrykt. Hensikten med dette undervisningspplegget er at du skal lære å kjenne igjen frskjellige varianter av muslimske slør få innsikt

Detaljer

FRAMNES DISKGOLFBANE

FRAMNES DISKGOLFBANE FRAMNES DISKGOLFBANE Innhld Oversiktskart 3 Hl 1.. 4 Hl 2.. 5 Hl 3.. 6 Hl 4.. 7 Hl 5.. 8 Hl 6.. 9 Hl 7.. 10 Hl 8.. 11 Hl 9.. 12 Hl 10. 13 Hl 11. 14 Hl 12. 15 Hl 13. 16 Hl 14. 17 Hl 15. 18 Sikkerhetsregler..

Detaljer

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder Vår dat: Vår ref.: 01.07.2019 2019/942 Deres dat: Deres ref.: 29.03.2019 16/06661-50 Vest-Agder fylkeskmmune Pstbks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Saksbehandler, innvalgstelefn Anne Winge, 37 01 78 54 Uttalelse

Detaljer

Norsk e-helsebarometer April 2018

Norsk e-helsebarometer April 2018 Nrsk e-helsebarmeter 2018 April 2018 OPPDRAGSGIVER METODE DIPS ASA Tr Arne Viksjø Kvantitativ metde, webundersøkelse, stratifisert utvalg (ca. 100 per fylke) FORMÅL Kartlegge hldninger g erfaringer knyttet

Detaljer

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27. Reginal planlegging g nytten av et gdt planprgram Linda Duffy, Østfld fylkeskmmune Nasjnal vannmiljøknferanse, 27.mars 2019 Om plan g plan fr plan 1. Reginal planlegging, hva g hvrfr. a) Samfunnsutviklerrllen

Detaljer

Internrevisjon. Dokumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner. Sykehuset i Vestfold HF

Internrevisjon. Dokumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner. Sykehuset i Vestfold HF Internrevisjn Dkumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner Sykehuset i Vestfld HF Innhldsfrtegnelse 1. Innledning frmål g prblemstillinger...3 2. Beskrivelse av virksmheten...4 Særlig m de reviderte

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,

Detaljer

Referat fra møte i Vannområde Vest

Referat fra møte i Vannområde Vest Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ELDRERÅDETS ÅRSRAPPORT 2004

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ELDRERÅDETS ÅRSRAPPORT 2004 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ELDRERÅDETS ÅRSRAPPORT 2004 1 MANDAT Det fylkeskmmunale eldrerådet skal være et rådgivende rgan fr fylkeskmmunen, g skal ha til behandling alle saker sm gjelder levekårene fr eldre

Detaljer

KVALITETSSIKRING Drift og vedlikehold. Rutinebeskrivelse for mottak av entreprenører og øvrige vedlikeholdspersonell

KVALITETSSIKRING Drift og vedlikehold. Rutinebeskrivelse for mottak av entreprenører og øvrige vedlikeholdspersonell Vedlegg 1 Rutinebeskrivelse fr mttak av entreprenører g øvrige vedlikehldspersnell 1. Frmål Frmålet med denne rutinebeskrivelsen er å sikre en ensartet prsedyre fr å ta i mt entreprenører sm skal utføre

Detaljer

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge Høringsinnspill fra SklePrffene i Frandringsfabrikken til Inkluderende felleskap fr barn g unge Frandringsfabrikken er et kunnskapssenter, sm innhenter erfaringer g råd fra barn rundt i Nrge m hvrdan skle

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Viktig informasjon om Fotosyntesen

Viktig informasjon om Fotosyntesen Lærerveiledning Ftsyntesen, 8.-10. trinn Viktig infrmasjn m Ftsyntesen Fr at elever g lærere skal få best mulig faglig utbytte av undervisningen ved VilVite, ønsker vi klassen er frbredt på dagens tema.

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET

ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 92. ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET Driftsåret 1928-1929 (Salaires des ouvriers agricoles 1928-1929) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRA. 0 S L O. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG

Detaljer

Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen?

Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Hvrdan ta med seg spillets idé i treninga g kampen? Med spillets idé i spill g kampdimensjnen 68 år: Av Øyvind Larsen, Fagansvarlig trener g aktivitetsutvikling bredde, NFF Alle kjenner igjen frtvilelsen

Detaljer

Hobøl Drill Søknad om deltakelse pa drillkonkurranser i 2015

Hobøl Drill Søknad om deltakelse pa drillkonkurranser i 2015 Hbøl Drill Søknad m deltakelse pa drillknkurranser i 2015 Trppene i Hbøl Drill Drillere i Trpp-I kan søke m å delta i drilldans sl/duett/trpp, twirling sl 1 batn, twirl duet g twirling sl strut. Drillere

Detaljer

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk EVU kurs Arbeidsvarsling kurs fr kurshldere Osl uke 5/008 g Trndheim uke 7/008 Trafikk g fysikk - lver g sammenhenger fr bevegelse g energi Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg g samferdsel arvid.aakre@ntnu.n

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Norges Offisielle statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIL)

Norges Offisielle statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIL) Nrges Offisielle statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Nrvège, sée VIL) Trykt 9 Nr, 0. Fengselmstyrelsens årbk 90. (Ännuaire de radministrutin générale des p- - - - sns 90.). Flketellingen

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14.

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14. Klar fr fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakbsen Lvisenberg diaknale høgskle Ålesund 26.09.14. Utfrdringer i msrgstjenestene. # Vi kjenner alle utfrdringene fra utredninger, strtingsmeldinger, samhandlingsrefrmen,

Detaljer

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER Opplegget er i regi av Helsenettverket Lister ved Fyrtårnet Velferdsteknlgi g telemedisin g Fyrtårnet Psykisk helse g rus. Kurssted: Listerreginen

Detaljer

Produksjonstilskudd pr og i årene som kommer. Kompetansesamling 30. august 2016

Produksjonstilskudd pr og i årene som kommer. Kompetansesamling 30. august 2016 Prduksjnstilskudd pr. 31.7.2016 - g i årene sm kmmer Kmpetansesamling 30. august 2016 Nytt denne søknadsmgangen Vanlig jrdbruksprduksjn: Oppdaterte tall fr gjennmsnittsavdrått melkeku: 7 600 liter < 3

Detaljer

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene Statens lånekasse fr utdanning Brukerhåndbk Arbeidsflate fr lærestedene Oppdatert ktber 2010 Innhldsfrtegnelse 1 Tilgang til arbeidsflaten... 3 2 Innlgging... 3 2.1 Første gang du lgger inn... 3 2.2 Vanlig

Detaljer

Vedlegg III Tillegg til relevante avsnitt i produktinformasjonen

Vedlegg III Tillegg til relevante avsnitt i produktinformasjonen Vedlegg III Tillegg til relevante avsnitt i prduktinfrmasjnen Merknad: Disse tilleggene til relevante avsnitt i preparatmtalen g pakningsvedlegget er en følge av referralprsedyren. Prduktinfrmasjnen kan

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Btnkrna Møtedat: 28.01.2015 Tid: 09:00 Eventuelt frfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43 Tøm skjema Søknad m driftsknsesjn i henhld til minerallven 43 Skjemaet med vedlegg sendes til: Direktratet fr mineralfrvaltning E-pst: mail@dirmin.n med Bergmesteren fr Svalbard Telefn Sentralbrd: (+47)

Detaljer

NOKUT Godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring. Joachim Gümüs Kallevig Seksjonssjef NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

NOKUT Godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring. Joachim Gümüs Kallevig Seksjonssjef NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Gdkjenning av utenlandsk fag- g yrkespplæring Jachim Gümüs Kallevig Seksjnssjef NOKUT Nasjnalt rgan fr kvalitet i utdanningen Dagens tema Krt m NOKUT Situasjnen nå Juridiske frhld Gdkjenningsrdningen

Detaljer

Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet

Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Signaler m at ne er galt Mange barn sm er utsatt fr seksuelle vergrep ønsker eller klarer ikke å frtelle m dette til andre. Dette skyldes fte str grad av ljalitet g/eller

Detaljer