DET CIVILE VETERINÆRVESEN

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 0 DET CIVILE VETERINÆRVESEN 9 Service Vétérinaire Civil 9 UTGITT AV DIREKTØREN FOR DET CIVILE VETERINÆRVESEN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 98 Pris kr.,0

2 Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX.) Trykt 9. Rekke IX. Nr.. Mylnr g kvernar i Nreg. Etter ppteljingar i 99.. blken. (Mulina en Nrvège. D'après recensements dans les années 99. II.) 8. Sundhetstilstanden g medisinalfrhldene 9. (Rapprt sur l'état sanitaire et médical.) 9. Nrges jernbaner 9. (Chemins de fer nrvégiens.) 80. Sklevesenets tilstand 9. (Instructin publique.) 8. Nrges kmmunale finanser 9. (Finances des cmmunes.) 8. Telegrafverket 9. (Télégraphes et téléphnes de l'état.) 8. Flkemengdens bevegelse 9. (Muvement de la ppulatin.) 8. Kriminalstatistikk 9 g 9. (Statistique de la criminalité pur lea années 9 et 9.) 8. Sjømannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état cntre les accidents des marine. Assurances de l'état cntre lea accidents des marina pêcheurs.) 8. Nrges handel 9. (Cmmerce.) 8. Fagsklestatistikk 99/09/ g 9/9/. (Écles prfessinnelles.) 88. Nrges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.) 89. Nrges pstverk 9. (Statistique pstale.) 90. Industriarbeidertrygden 9. (Assurances de l'état cntre les accidents du travail.) 9. Fengselsstyrets årbk 90. (Annuaire de l'administratin générale des prisns.) 9. Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.) 9. Nrges private aktiebanker g sparebanker 9. (Statistique des banques privées par actins et des caisses d'épargne pur l'année 9.) 9. Flkemengdens bevegelse 9. (Muvement de la ppulatin.) 9. Nrges bergverksdrift 9. (Mines et usines.) 9. Landbruksareal g husdyrhld 9. Representativ telling. (Superficies agricles et élevage du bétail de l'année 9. Recensement représentatif.) 9. Rekruttering 9 g 9. (Recrutement.) 98. Meieribruket i Nrge 9. (L'industrie laitière de la Nrvège 9.) 99. Nrges kmmunale finanser 99. (Finances des cmmunes.) 00. Frsikringsselskaper 9. (Sciétés d'assurances.) 0. Sundhetstilstanden g medisinalfrhldene 9. (Rapprt sur l'état sanitaire et médical.) 0. Syketrygden 9. (Assurance maladie de l'état.) Trykt 9. Nr. 0. Sinnssykeasylenes virksmhet 9. (Statistique des hspices d'aliénés.) 0. Nrges jernbaner 9. (Chemins de fer nrvégiens.) 0. Nrges industri 9. (Statistique industrielle de la Nrvège.) 0. Sklevesenets tilstand 9. (Instructin publique.) 0. Strtingsvalget 9. (Électins en 9 pur le «Strtinga.) 08. Nrges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.) 09. Telegrafverket 9. (Télégraphes et téléphnes de l'état.) 0. Beitetellingen 9. (Pdturage en Nrvège 9.). De spedalske i Nrge 9. (Rapprt sur les lépreux en Nrvège 9.). Sjømannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état cntre les accidents des marins. Assurances de l'état cntre les accidents des marins pêcheurs.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 0 DET C VILE VETERINÆRVESEN 9 Service Vétérinaire Civil /9 UTGITT AV DIREKTØREN FOR DET CIVILE VETERINÆRVESEN OSLO KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 98

4 Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke III. Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr.,, 0, 89 g. Fr årene 909 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke V, nr.,,, 8,,, g 0. Fr årene 998 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr., 9,, 9,, 8 g 8. Fr årene 999 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr.,, 90, g 8. Fr årene 990 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII, nr., 9,, 8,, 0 g. Fr årene 9, 9, 9 g 9 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, nr.,,, 9 g. GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI. OSLO

5 Innhldsfrtegnelse. (Smmaire). I. Veterinærvesenet i 9. (Da, service vétérinaire en 9). Side (Page) A. Almindelig versikt (Vue générale) Tabell I. Enkelte sykdmmers frekmst i de frskjellige fylker 9 B. De enkelte sykdmmer (Les maladies différentes). Miltbrand. Ondartet katarrfeber. Raslesyke.Bråstt. Svinepest g svinesyke. Rdsyke. Smittsm anæmi hs hesten 8. Tuberkulse 9. Smittsm kasting 8 0. Kverke 0. Bldurin (pirplasmse) 0. Frskjellige sykdmmer Tabell IL Husdyrsykdmmer artsvis 8 Tabell III. Husdyrsykdmmer fylkesvis Hs hest stne. sau. gjet 8 svin 0 hund katt fjærfe andre dyr Tabell IV. Antall autriserte veterinærer i Nrge 9 0 Utførsel g innførsel av husdyr 9 Bevilgninger i budgetterminen 99

6 II. Kjttkntrllen i 9. (L'inspectin de la viande en 9). Side (Page) Almindelig versikt (Vue générale) Tabell A. Antall slakt på stasjnene Tabell B. Antall slakt, nen klasse, på stasjnene 8 Tabell C. Antall slakt, kassert, på stasjnene.. 9 Tabell D. Antall slakt kntrllert utenfr stasjnene 0 Tabell E. Sammendrag fr 9 Tabell F. årsaken til nen klasses stempling g kassasjn, Tabell G. Tnnekjøttkntrllen i 9

7 I. Om veterinærvesenet 9. A. Almindelig versikt. Ifølge de fra veterinærene innkmne årsberetninger er der i årets lep behandlet hs: Hest 0 sykdmstilfelle Strfe 0 San 8 Gjet Svin 080 Hund 9 Katt Fjærfe. Andre dyr 0 9 Av de behandlede dyr angis å være døde g drepte : Hester Strfe Sauer Gjeter 8 Svin 9 Hunder. Katter 9 Fjærfe 8 Andre dyr Antallet av de av veterinærene behandlede sykdmstilfelle var i efternevnte år :

8 Tabell I. Enkelte sykdmmers frekmst i de frskjellige fylker i 9. (Relevé des diverses maladies par départements). Fylke (Département) tt '9.?,.., :....) ', t...i c vs rn, CD t CD c,.',, a). ', Sa. ;>,t, tzt a), cn..,, s, s... CD 0.:t rt: Zt * ::"' c/d 'S) ;. C) 'U':' Et,'..d i P ', c* c.,., v., :.. _, PIZ! Osl Akershus Ostfld Buskerud Vestfld Hedmark Opland Telemark AustAgder VestAgder Rgaland..... Hrdaland Bergen Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal. SørTrøndelag.. NrdTrøndelag.. Nrdland Trms Finnmark I alt (ttal) ) Angrepne eller mistenkte. ) Fra 9 til g med 9 gså innbefattet svinesyke

9 Sundhetstilstanden blandt våre husdyr må fr kalenderåret 9 karakteriseres sm meget gd. Sm det vil fremgå av tabell I har de årvisse smittsmme sykdmmer kun hatt en frhldsvis liten utbredelse. Den siden januar 9 pågåtte bekjempelse av smittsm kalvekasting har i 9 frtsatt gitt meget tilfredsstillende resultater således at ver tre fjerdedeler av de smittede strfebesetninger er frigitt (se side 0). Sm det videre vil sees på side er strfetuberkulsen i stadig tilbakegang. Av de særlig fryktede farsttlignende sykdmmer sm kvegpest, munn g klvsyke, rabies. lign, er intet tilfelle inntruffet. B. Om de enkelte sykdmmer.. Miltbrand. Denne sykdm ptrådte i tilfelle, det vil si mtrent i samme mfang sm i de siste tre år. Det har i alle tilfelle dreiet sig m spradiske tilfelle, frmentlig sm regel frårsaket av imprtert, inficert kraftfôr.. Ondartet katarrfeber. Av denne lidelse er anmeldt tilfelle i årets løp, hvrav pgis å være avlivet eller døde.. Raslesyke. Raslesyke er frekmmet med tilfelle sm alle er krepert eller drept. Distriktsdyrlæge M. Hfstad, Vågåm, meddeler: Av ndartet smittsm sykdm er frekmmet tilfelle av miltbrandsemfysem hs strfe. Denne ndartede sykdm frekmmer bare innen et lite begrenset mråde i distriktet; men her har den vært kjent i lange tider g går under navnet <(sktt», sannsynligvis frdi den frløper så akutt ; sykdmmen kmmer sm m den er skutt på dyrene. Navnet «sktt» kan muligvis gså kmme av, at man mente dyret virkelig var skutt, på grunn av de gassaktige, knitrende hevelser, der sm regel går i dybden.. Bråstt. Bråstt har inntruffet med 8 tilfelle, hvrav alle er døde. Det synes sm m de veterinærer sm har prøvet vaksine mt denne sykdm strt sett er meget gdt frnøiet med resultatene. Således skriver distriktsdyrlæge J. KjsHanssen, Egersund: det frløpne år er der anmeldt besetninger med døde får. Det viser at sykdmmen er på tilbakegang. Ved hjelp av bråsttvaksinasj nen har man nu i mange år hatt et utmerket middel til å frebygge sykdmmen g derved hlde den i sjakk. Det er både lettvint, gdt g billig. I det frløpne år har jeg

10 på reiser vaksinert får, frdelt på 90 besetninger. Strt sett er den nu anerkjent veralt her i distriktet, men mange steder venter man frlenge, fr man tar fatt. Det hender ikke så sjelden, at et eller annet lam blir efterglemt ved vaksinasjnen, g gang på gang har man sett, at det ikke vaksinerte er død, hvrimt de vaksinerte er gått fri.. Svinepest g svinesyke. Heller ikke i 9 er det ptrådt ne tilfelle av svinepest her i landet. Av svinesyke er innrapprtert 0 tilfelle, hvrav døde g drepte.. Rødsyke. Av rdsyke er meldt 0 tilfelle, hvrav 89 døde g drepte. Tallet er mtrent sm i de senere år g den lille dødelighetsprcent viser hvr effektiv serumbehandlingen er.. Smittsm anæmi hs hesten. Smittsm anæmi har bare ptrådt med tilfelle, alle i Hedmark fylke. 8. Tuberkulse. Man har i 9 mttatt innberetninger m tuberkulinundersøkelser av strfe sm tabellen viser. Samlet antall besetninger g dyr sm er prøvet med tuberkulin i 9. Fylke Antall besetninger Hvrav på I alt ffentlig bekstn. I alt Antall dyr Hvrav på ffentlig bekstn. Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark 0 8 Tilsammen

11 Innkmne rapprter fra kjttkntrllstasjner m påtruffet tuberkulse i 9. Strfe Kjøttkntrllstasjnens navn Antall kntrllerte strfe kalver undtatt Antall tilfeller I alt Efter ~.. ' gående prve Svin Alesund Arendal Bergen Bd Drammen Fredrikstad V Fredrikstad B Gjøvik Halden Hamar Harstad Haugesund Hlmestrand Hrten Hønefss Kngsberg Kngsvinger Kragerø Kristiansand S. Kristiansund N. Larvik Lillehammer.. Lillestrøm... Mlde Mss Narvik Ntdden Odda Osl Prsgrunn Risør Sandefjrd Sarpsbrg Skien Stavanger Tinn Trms Trndheim Tønsberg Fellesslakteriet /an /z // / 0 zn 8 0 /n/ / l z 8 9 I alt 9 0 ` Sm primære tilfelle er det ved samtlige ffentlige slaktehus g ffentlige av det samlede antall kntrllerte kjøttskrtter kalver undtatt. De satt ved nedslakting efter frutgående tuberkulinprøve. Regnes disse med blir tuberkulseprsenten. slakt 0,08

12 Oversikt vedrørende bekjempelsen Antall erklært tuberkuløse besetn. strfe antall dyr i besetn. Fylke C C C.J Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark I de tuberkuløse strfebesetninger har det i årets løp reagert i alt 8 dyr eller 9,8 /0. Av det samlede antall undersøkte dyr har det reagert, %. Det er i årets løp erklært sm tuberkuløse i alt 8 nye strfebesetfinger. M. h. t. frdelingen på de enkelte fylker, tuberkulinprøver, bekjempelse ved nedslaktning g frigivelse av besetninger henvises til venstående tabell. Frsåvidt angår bekjempelsen av tuberkulsen i svinebesetningene har eierne sm tidligere vært tillatt å fôre grisene frem til slakt, hvrefter desinfeksj n av grisehuset har funnet sted.

13 av husdyrtuberkulsen i 9. ce b:0 c,) ;.... ca besetn. cz cy,r, C ii,.. Cl pw C Tuberkulinprvet ct b:k c.) ;,., stne dyr cz cer, cd Cz r. P p. Cṅ,. ' C ct bb (i) ;.,.. c'd ;. i C n reagerende,c, cez cn. ri pg rd bb c.).9 Bekjempelse ved nedslaktn. besetn. cs9 cd p ;..,, C iḷ rw ( I strfe ci).. cd dyr VD M r., W. CZ U EI Ei C... Ei Ei c.. EI Ei c... H H C., H EI c.. vz = ej.,. r... rn ci) r t... c,). rn CI) P. P b ;..I Plq ô w +: Cl CZ AM tüc.,... cp cd cn CL) s,,, ra..,':f () r....' ;..+D CY, cn Strfe nedslaktet sm tuberkulse g delvis erstattet av det ffentlige. År Nedslaktet strfe i årets lp Antall dyr sm det i årets lp er betalt erstatn.bidrag fr Utbetalt erstatnings bidrag kr. Det gjennemsnittlige bidrag pr. dyr utgjør kr. 9, 0,9

14 8 9. Smitt,sm kalvekasting. Den frtsatte bekjempelse av den smittsmme kalvekasting synes å mfattes med den samme sterke interesse fra husdyreiernes side. Bekjempelsesarbeidet i 9 er pågått efter de samme hvedlinjer sm prinnelig fastsatt i Landbruksdepartementets rundskrivelse av 9 nvember 9 g i veterinærdirektørens cirkulære av desember 9 g senere rundskrivelser. I løpet av 9 har man rukket langt i arbeidet med å rientere sig m sykdmmens utbredelse. Bekjempelsesarbeidet er nu tatt p i praktisk talt alle distrikter hvr sykdmmen ptrer, g det er neppe nevneverdige mråder igjen hvr man ikke har en ganske pålitelig versikt ver dens utbredelse, selv m det kan være grender g enkelte gårder hvr et rasjnelt bekjempelsesarbeide ennu ikke er iverksatt. Det kan gså være enkelte sm ennu ikke er frtrlige med de gjeldende bestemmelser, så de anmelder sykdmmen, likesm man må regne med at enkelte fremdeles søker å hlde den skjult. Mens antallet av innrapprterte smittede besetninger ved utgangen av året 9 var 8 utgjrde antallet ved utgangen av 9. I 9 er det således kmmet til nye besetninger. Henimt halvparten av tilgangen faller SOM ventet på de fylker Hrdaland, Sgn g Fjrdane samt Mre g Rmsdal. Den største delen av disse besetninger er smittet tidligere enn i 9. en del av disse besetninger er sykdmmen utryddet g de er allerede erklært smittefri i løpet av året. Dette vil fremgå av den nedenfr gitte tabellariske versikt sm viser at det samlede antall besetninger med reagenter i ved utgangen av 9, ikke er så strt sm tilgangen i samme år. Tilgangen av smittede besetninger har i løpet av året 9 vist sig å avta jevnt. Kvartalsvis har tilgangen således wart: iste kvartal besetninger, net kvartal, dje kvartal 0 g de kvartal. I de siste måneder i 9 var tilgangen besetninger. Fr øvrig er frhldet det at fr de besetningers vedkmmende, sm i 9 er kmmet til, er det fr de aller flestes vedkmmende gått fr krt tid til at sykdmmen ennu kan være utryddet i clisse besetninger. Fellesbeitespørsmålet g havnespørsmålet fr øvrig er fremdeles av de ting sm legger de største vanskeligheter i veien fr arbeidet med å hindre at nye besetninger smittes. Især er frhldet vankelig fr Vestlandets vedkmmende, hvr gårdbrukerne er så avhengige av sitt seterbruk. En eneste besetning med et smittet dyr kan da i løpet av smmeren lett smitte et større antall andre besetninger, især hvis vedkmmende dyr f. eks. kaster ute i beitet. Det er derfr gså på de kanter lagt særlig vekt på såvidt mulig å utrydde sykdmmen innen den samme setergrend, eller hs psitterne sm sgner til et større

15 9 felles beitemråde. Trss disse vanskeligheter viser allikevel bekjempelsesarbeidet på Vestlandet meget gde resultater. Det er dg å merke at en del strøk her km nkså sent i vei med bekjempelsen, g det må gså regnes med at det finnes strøk hvr sykdmmens utbredelse ennu ikke er klarlagt. I distrikter hvr sykdmmen er sterkt uttynnet, så den begynner å bli sjelden, eller hvr det frekmmer nysmittede besetninger i fr øvrig rene distrikter g hvr virkningen av en eventuell smittespredning vil være verveldende, har man i en rekke tilfelle gitt redusert støtte til nedslakting av ikkereagenter når frhldene har ligget slik an at det eneste riktige både av hensyn til den freliggende smittefare g av hensyn til vedkmmendes øknmi har vært å nedslakte hele besetningen. Smittefrhldene innen besetningene har da fr øvrig gså vært slik at alt har tydet på at resten av besetningen litt efter litt allikevel vilde ha kmmet til å reagere ved de frtsatte bldprøver. Det er fremdeles på fellesbeitene g gjennem lån g utlån av kse at smittespredningen finner sted. I ikke få tilfelle er smitteveien umulig å påvise med sikkerhet, men i mange tilfelle synes smitten å måtte føres tilbake til returmelk. Den tidligere hyppige smittespredning gjennem msetningen av livdyr har såvidt man gjennem rapprtene m smittede besetninger kan se, gått ned til det rene minimum. Resultatet av bekjempelsesarbeidet fr årene 9 fr de enkelte fylker g samlet fr hele landet vil fremgå av tabellen s. 0. Den tabellariske versikt ver resultatet av bekjempelsesarbeidet viser at det ved utgangen av året 9 var innberettet i alt smittede besetninger. På få undtagelser nær er bekjempelsesarbeidet tatt p i disse besetninger, så snart det rienterende bldprøveresultat har freligget. Resultatet er at ved utgangen av 9 var sykdmmen i 0 besetninger, eller i, % av de innberettede besetninger, utryddet g besetningene frigitt. Dertil kmmer besetninger,, %, sm viste sig å være reaksjnsfri ved siste prøve, så det samlede antall reaksjnsfri besetninger på det tidspunkt var 0 eller 88, %. I besetninger, 8, %, var det ved siste prøve i eller reagenter g i 8,, /, var det flere enn reagenter ved siste prve. Om resultatet av bekjempelsen i de enkelte fylker uttrykt prcentvis, vises i øvrig til tabellen. Det samlede resultat av bekjempelsen må således sies å være meget tilfredsstillende.

16 0 Tabell ver resultatet av bekjempelsen av smittsm kasting pr.. desember 9., Fylke Samlet an Antall betall innrap i setninger prterte sm hadde besetninger flere enn i fylket reagenter Besetninger sm var smittet ved den siste prøve sm blev fretatt III. Antall besetninger sm hadde eller reagenter Besetninger sm ikke hadde reagenter ved den siste prøve sm blev fretatt IV. Antall besetninger sm var reaksjnfri ved siste prøve men sm skal kntrllprves en gang til Antall besetninger sm er frigitt eller kan frigis Pr. 9 Østfld Akershus..... Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder Vest Agder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane. Møre g Rmsdal.. SørTrøndelag Ant /0,,,,,9 9: 8,,,, Ant /0 9,8 9,9,9,,, 0,9, 0 0,,,9 0 Ant. /c. Ant. 0 /,D' 8, 0, 9,8 8 9, 9, 9 9,, 8,9, 0, 8 8, 9, 8 8, 00,, 8, 9,9 90, 80,9 0 9, 8, 80 Hele landet 8, 8,, 0, 0. Kverke. I 9 er kverke frekmmet i tilfelle. Sykdmmen har vesentlig frekmmet i Rgaland fylke hvr ver halvparten av tilfellene samler sig. I alt frekm dødsfall, hvrav i Rgaland. Veterinær J. Selverg, Stavanger anfører m sykdmmen: Høsten 9 gikk en kverkeepidemi i bygdene mkring Stavanger, men ikke i Ryfylke. Jeg hadde 0 hester til handsaming. Der blev spritet med kverkeserum; men med svært dårlig resultat. Jeg hadde t tilfelle sm var rett g slett kjedelige, idet nabene til vedkmmende hesteeiere sm fikk spritet med kverkeserum så snart sykdmmen viste sig intet gjrde eller rettere sagt #dkterte» på hestene sine selv, g deres hester km sig, mens de serumbehandlede døde.. Bldurin. Av pirplasmse er der frekmmet 8 tilfelle hs strfe g tilfelle hs sau. Herav er strfe g sauer døde eller drepte.

17 Av ikke smittsm bldurin hs strfe er frekmmet tilfelle, hvrav døde g drepte. Distriktsdyrlæge L. Haga, Leirvik i Sgn, anfører m pirplasmsen: Pirpimmse frekmmer her nkså almindelig m våren g utver smmeren. Tidligere har flk sm ftest ikke hentet dyrlæge fr denne sykdm, men benyttet frskjellige husråd. I smmer km imidlertid et nytt preparat «Acaprin» på markedet. Med dette preparat har jeg i smmer behandlet i alt tilfelle sm alle på frbløffende krt tid blev helbredet. Ja selv i tilfelle hvr dyret hadde stått ptil en uke med lidelsen, g hvr hjertet banket så det kunde bres flere meter brte, pnåddes helbredelse. Preparatet ser ut til å lve gdt, g er dertil lettvint g greit å transprtere med sig når man skal p på støl g fjell til de syke dyr. Om behandlingen av samme sykdm sier distriktsdyrlæge F. V. Hlmbe, Stavanger: Ved p i r p a s m s e har jeg i år anvendt behandling med acaprin+ tdrit. Der injiseres 0 ccm. av hver av disse preparater, sm injiseres intramuskulært i hvert lår. Behandlingen faller billig g ser ut til å ware virkelig bra, idet der kmmer en hurtig pklaring av urinen g frbedring av almenbefinnendet, der er, heller intet «sjkk» frbundet med denne behandling.,. Frskjellige sykdmmer. Hvalpesyke hs hund. Distriktsdyrlæge G. R u u d, Vadsø, innberetter herm: Hvalpesyken ptrådte i meget ndartet frm med tilfelle frdelt ver hele året, dg herjet den verst m smmeren g utver høsten. Der var"mange tilfelle av den nervøse frm. I et tilfelle inntrådte åpenbart helbredelse av sykdmmen efter det akutte anfall, g man trdde dyret var reddet inntil hunden et par uker efterpd plutselig blev helt blind. Det ligger nær å anta at blindheten skyldtes en degenerativ prsess i synsnerven frårsaket av hvalpesyken, eftersm der ingen sykelige frandringer kunde påvises i selve øierganet. Sm frebyggende middel mt sykdmmen er endel hunder behandlet med vaksinevirus (LaidlwDunkin) fra det engelske firma «Welcme». Kpper. Distriktsdyrlæge O. Grndahl, Alvdal, meddeler: Kpper ptrådte høsten 9 på flere gårder i Alvdal, g frekm sikkert i betydelig større mengde enn sykelisten gir inntrykk av. Sykdmmen ptrådte frhldsvis mildt med lite almensymptmer g få jurbetendelser. I en hel del tilfelle skjedde verføring til mennesket. Det kan nevnes at jeg brukte en salve av følgende sammensetning: Sulfuris præcipitat., Liqv. carbn. deterg. aa, Vaselin. Lanlin. aa 0. En vikarierende læge brukte denne salve til behandling av utslettet hs mennesker, med gdt resultat g jeg frsøkte den så på kpper hs kua. Efter min mening virket salven utmerket g det var rent påfallende hvr hurtig sårene lægtes.

18 Mangelsykdmmer. Distriktsdyrlæge O. Grndahl, Alvdal, anfrer: Mangelsykdmmer ptrer særlig hs sau g rev. Hs fil ptrådte iår en sykdm sm sikkert er en mangelsykdm. Jeg fikk se tilfelle. I de t tilfelle var føllet tilsynelatende nrmalt født, det var kraftige fll sm reiste sig med en gang g pattet sm almindelig. Efter dagers frløp blev føllet plutselig slapt. Sykdmmen utviklet sig nu fullstendig sm en melkefeber hs kua. Efter timers sykdm kunde ikke føllet stå g efter ytterligere et par timer inntrådte cma, sm ganske snart endte med &den. Hele sykdmsfrløpet varte ikke mere enn 8 timer. Jeg frsøkte klrkalcium men uten resultat. I det tredje tilfelle var føllet svakt født med fr lang underkjeve. Her inntrådte gså cma efter dager. Jeg bar her alltid anbefalt sildemel til hppen under drektigheten, g trr det er virksmt. Hs lam har jeg sett ganske analge tilfelle, med cma efter dager g her hjelper utvilsmt sildemel i drektighetstiden. Distriktsdyrlæge H. LundLarsen, Dmbås, skriver m mangelsykdmmer: Mangelsykdmmer er i sterk tilbakegang. Dette skyldes at beflkningen på frskjellig mate bar fått versikt ver hvad disse sykdmmer virkelig er, hvr tapbringende de er, g hvrledes de frebygges. Sildemel er i så mate av verrdentlig str betydning, g ved siden herav er det betydelige kvanta ferdige mineralstffblandinger sm brukes. Struma ser man således lite til, g den såkalte mysitt hs kalv, lam g ungfe, er mtrent frsvunnet. Disse sistnevnte sykdmmer var like til fr et par år siden en ganske alvrlig plage g bragte anseelige tap. Distriktsdyrlæge L. Hammersland, Olen, innberetter bl. a.: En sykdm sm bør nevnes, frdi der er frekmmet flere tilfelle av den enn i de siste år, er den såkalte «Bråtasykja». Dette er en krampesykdm lignende på grestetani g frekmmer på beite m smmeren. Ser ut til at den er stedegen, frekmmer på bestemte gårder. Således er både i ølen cg Etne bestemte gårder sm den kan ptre årlig på eller med års mellemrum. Den kan ptre både hs kyr, sau g geit. Symptmene er: Det syke dyr er urlig, har ikke herredømme ver sine bevegelser, tvangsbevegelser, går i ring eller går på stkk g stein, sterk venepuls g spente halsvener, versensibel, senere faller dyret sammen g har sterke kramper. Såvidt vites er gså sykdmm.en mtalt av Ivar Nielsen g distriktsdyrlæge Seines. Ser ut til å være en spesiell beitesykdm fr særlig de indre Sunnhrdlands bygder. Dyr sm kmmer sig g har hatt sykdmmen en tid kan få en varig Trticllis, derav navnet (Bråtasykja», bråt, brekk i halsen, ne lignende benevnelse sm man her har fr en sm er pukkelrygget, «iktabråten». Prgnsen er sm regel slett. Den gamle behandling var årelatning, avførende g berligende medisin. Km de syke dyr straks under behandling var denne behandling fte prbat. Jeg har i den senere tid frsøkt med klrkalsiumbehandling i likhet med behandlingen av melkefeber g gså klral intravenøst. Ingen av behandlingsmåtene gir særlig gunstige resultater. I smmer hadde jeg

19 ku sm blev behandlet ganger med klrkalsium intravenøst, den km sig efter flere ukers sykdm. En ungkse derimt sm fikk glykkalk per s km sig på nen dager. Sykdmmen må vel nærmest regnes inn under det man kaller mangelsykdmmer. Fllsyke. Veterinær J. L. Flatla, Lunner, meddeler: Under denne gruppe er der anført endel tilfelle sm vel egentlig ikke hører hjemme der. Jeg tenker i denne frbindelse på disse lite levedyktige føll sm er mere eller mindre svake ved fødselen g sm lever fra nen timer til nen dager. Den egentlige fllsyke med navleinfeksjn g peritnitt har sm regel et akutt frløp. Den krniske med leddbetendelser ender i mange tilfelle med døden, men ikke få klarer sig, hvrav så endel blir beheftet med varige skavanker. Disse lite levedyktige har iår vært almindelige g i abslutt flertall hvad dødsfall angår. Dyrlægen blir fte ikke hentet da den almindelige erfaring er at intet hjelper. Jeg har hatt anledning til å se alle grader av denne mangelfulle levedyktighet. Ved synet av et slikt nyfødt føll får man fte det inntrykk at det må være født fr tidlig, idet det synes langt fra fullt utviklet. Hvene svært Møte g hele krppen liten, svak i lemmene så de ikke kan stå g heller ikke patte selv med hjelp. Et slikt føll pleier fte ikke å leve ver et døgn, fte kun nen timer, jeg har sett ned til en halv time. Andre kan så stå når de blir løftet p g støttet men er umulig å få til å patte g andre kan reise sig selv men mangler fullstendig evnen til å patte. Disse kan Irian hlde liv i nen dager med kunstig fring. Efterat hppene er kmmet ut på gress har sykdmmen avtatt i hyppighet, men langt fra phørt. Jeg har eksempler på at den slags føll er kmmet til verden efter at hppen har gått på gress i ver en måned. Mtstandskraften synes å være betydelig større når hppen har gått på gress en tid. I besetninger hvr den akutte føllsyke har ptrådt har jeg med hell anvendt det svenske føllsykeserum sm frebyggende straks efter fødselen, men der er gså eksempler på at det har slått feil. Ved disse svake føll er serumbehandling nytteløst. Betingelsene fr at man kan vente nen virkning er at føllet er f ullstendig friskt når innsprøitningen fretas g at der ikke allerede freligger en infeksjn. Også sm frebyggende ved den krniske føllsyke har jeg,anvendt serum g da synes det å ha gd virkning. Men gså her ser man tilløp til krnisk fllsyke trss serumbehandlingen, men den frløper sm regel mildt. Det er j umulig å uttale sig m hvrdan et sådant tilfelle hadde løpt av m der ikke var sprøitet med serum. Fr å frebygge at disse lite levedyktige føll blir født, har jeg i den siste tid anbefalt å la hppene bedekke så sent at de kan følle på gress, likesm jeg har frsøkt å gi tilskudd sm jdkalium, mineralnæring g tran. Siste år gikk det bra med de tilfelle sm dette var anvendt men det kan ber på tilfeldighet, man kan j ikke vite m det var gått bra allikevel. Det er j nettp det mystiske ved disse tilfelle at det ene år kan hppen få et nrmalt føll fr så neste år å få et slikt svakelig g så året derefter få et nrmalt, alle tre under tilsynelatende samme frhld d. v. s. på samme årstid g på samme ernæring. Det vilde j synes rart m frets kvalitet skulde skifte så meget fra år til annet, men det tyder unektelig på det.

20 I det hele tatt er følldødeligheten blitt en svøpe fr hesteavlen herver distriktet g hesteeierne er gså blitt meget interessert i å få klarlagt frhldene. Kmmende vår vil jeg gå inn fr å få sendt samtlige døde føll inn til Veterinærinstituttet til en niere granskning. Jurbetendelse. Denne lidelse mtales av en rekke veterinærer g anføres av mange sm den mest tapbringende husdyrsykdm vi har her i landet efterat den smittsmme kalvekasting er trengt så sterkt tilbake. Det synes sm m behandling i gldperiden har gitt de beste resultater, således anfører distriktsdyrlæge O. Westerheim, Lena: Den krniske jurbetendelse er på mange fjøs en str plage. Riktignk kan man ved gjennemført g nøiaktig behandling begrense dens virkninger adskillig, men det viser sig at man trss dette vil få en abnrmt str utrangering av ellers verdifulle dyr på de fjøs hvr den cptrer. Min erfaring med hensyn til behandlingen går ut på at man får den gunstigste virkning ved infundering av rivanleller entznpløsning i de syke kjertler ved gldperidens begynnelse, mens selv gjentatte utskylninger viser sig temmelig virkningsløse hvis dyret er i høi laktasj n. Distriktsdyrlæge T. Faanes, Stranda, skriver: Krniske streptcemastiter frekmmer ikke så sjelden. Der blir mer g mer gjennemført en Entzninfusjn i juret i gldperiden, en behandling sm synes meget virksm. Såfremt ikke juret har undergått fr sterke frandringer, kmmer dyrene p i nrmal melkeydelse igjen. Av veterinær J. Sehjerves rapprt fra Ringsaker hitsettes: Smittsm jurbetendelse er det mindre av nu. Dette skyldes sikkert fr en str del større renslighet i fjøsene, men gså desinfeksjnen av fjsene i frbindelse med bekjempelsen av den smittsmme kasting har sikkert hatt meget str betydning. Distriktsdyrlæge H. Grhlt, Trms, meddeler: Jeg skal dg nevne, at jeg har hatt en befaring fr Trmsøysund meieri, en slags melkekntrll på stedet, med hvedpgave å finne ut de krniske jurbetendelser. Det viste sig at adskillige kuer var angrepne, g eierne viste i de fleste tilfelle ikke ne m dette. Undersøkelsen fregikk i 9, g resultatet er at nu har vi nesten ikke krniske jursykdmmer, idet de angrepne efter hvert blev slaktet. Jeg vil anbefale dyrlægene m å arbeide fr å få satt igang slike undersøkelser, da dette betyr meget rent øknmisk fr bøndene. Lynnedslag. Distriktsdyrlæge T. Seljrd, Eidskg, rapprterer: Under et vldsmt trdenvær i smmer blev kuer nedslått av lynet. De lå g sammen med ca. meters mellemrum. Bunnen var fuktig g myraktig

21 så verledningen var gd. Dyrene lå like p til høie trær, men lynet hadde ikke slått ned i disse. Derimt var jrden prtet på flere steder rundt dyrene. Nen egentlig frbrenning på kadaverne kunde ikke påvises, men på enkelte av dyrene fantes rette skarpe striper i hårlaget. Ved bduksjn fantes de vanlige tegn på hurtig død: Flytende mørkt bld i hjertet g årer, lungene bldrike g edematse. Snyltere. Om parasitter hs sau meddeler distriktsdyrlæge G. Ruud, Vadsø, følgende: Innvldsrm ptrådte meget ndartet i en sauebesetning hvr hele besetningen, bestående av dyr, døde under like symptmer i løpet av krt tid uten at eieren sørget fr å få dem behandlet. Det siste av dyrene sm kreperte blev bdusert g der påvistes: Stre hudpartier fri fr ull, sterk avmagring. Ødemer på hals g bryst, vatterstt. I lungene fantes enkelte rm sm viste sig å tilhøre arten Synthetcaulus, nemlig Prtstrngylus rufescens, særlig karakterisert ved sin brune farve g trådaktige frm. Lpen var sterkt befengt med rm av Osterta,giatypen. I tykktarmen (Cln) ca. 0 eksemplarer av rmen Chabertia vina (Dchmius hypstmus), en cylindrisk, frhldsvis plumpt bygget nematde hvis frreste ende er karakterisert ved en svart flekk sm skriver sig fra ptatt tarminnhld i munnkapslen. Da denne snylter antas å være ut n nevneverdig patlgisk betydning, antas dødsårsaken å skyldes lunge løperminvasjnen, særlig den siste. Veterinær E. Hgnestad, Nærbø, beretter m sal Dessuten er det tatt p kamp på bredt grunnlag eneste sauebesetning her på SørJæren er befengt med denn nu fôres gdt ver alt, blir ikke sauene dødssyke, men mer Før spanderte man bare kapsler på avmagrede g virkelig nu kapsler hele saueflkken med vinaikapsler, g det er b erkjent uttrykk at disse kapsler er det billigste «kraftfôr» me tema: t leverikten. Hver snylter, men da det g mindre utrivelige. «sykes dyr, mens en itt et almindelig anman kan gi sauene. Distriktsdyrlæge I. Gdal, Lm, anfører m parasitter hs ren: Hs renen i Lm tamrenselskap påvistes fremdeles chinccblærer i ca. 0 % av lungene, mens det ikke er lykkedes å påvise snylteren hs ren tilhørende Skjåk tamrenselskap, g når frhldet er det at Lm tamrenselskap innfører årlig ca. 00 rensdyr fra Sverige, mens Skjåk ingen innfører, må den høie prsent hs renen i Lin tamrenselskap skyldes de innførte dyr. Om snyltere hs gjet skriver distriktsdyrlæge S. lestad, Vik i Sgn. Firefem geitebuskapar, sm årvist i lange tider har ist mange geiter av lungerm, har dei t siste åri sluppe dette ved å handsama eiten e fyrebygg jande med krelinterpentin damping. Imidlertid undlet ein av e garane å gjera dette ihaust, endå han hadde kjøpt inn heilt ny buskap, i alt 0 g iter. Fylgjeleg braut der ut ein vndarta lungermenzti i buskapen. På t dègn dauda geiter g samtlege attlevande var meir eller mindre medtekne av Ilarkling g hsting. Buskapen vart handsama med kparsulfat g det såg ut sn' dette hindra fleire dødsfall.

22 Ringr m. Distriktsdyrlæge K. R. K. Hanmestad, Marifjøra, skriver m denne lidelse: Blandtde mildere smittsmme husdyrsykdmmer spiller «ringrms sm vanlig den største rlle. Ungdyrene kmmer smittet av denne hudsykdm fra beitene m høsten. En del eiere har frstått hvilke skader denne sykdm medfører, g søker efter beste evne å bekjempe sykdmmen, men de er nk dessverre i flertall de eiere sm ikke fretar sig ne fr å få etablert en effektiv bekjempelse. I mange tilfelle er det først når flkene på gården selv er blitt smittet, at man får øinene p fr at den såkalte durrnuske» ikke er så uskyldig. Distriktsdyrlæge M. H. Kristensen, Askvll, meddeler: Ringrm eller ((bupka>> har der gså i 9 vært endel tilfelle av. Ungdyrene kmmer hjem smittet i de felles havneganger g sykdmmen brer sig så raskt innen de frskjellige besetninger. Odylen (Bayer) har vært et meget effektivt middel, men det falt altfr kstbart, ver 0 kr. pr. kg. g det kunde derfr bare brukes til verdifulle enkeltdyr, særlig hester. Eieren sa gjerne at ringimen war sm strken av dei». Fr et par år siden km der et annet preparat fra Bayer: «Odylen für Grsstiere», betydelig billigere. Dette synes gså å virke bra, flk er frnøid med dets virkning verfr ringrmen. Distriktsdyrlæge A. Mnseth, Meldal, anfører: Ringrm frekmmer meget almindelig. Str utbredelse g verførsel til mennesker er ingen sjeldenhet. Kmmunen har bevilget kr. 00 så endel kvegeiere skal få fri medisin. En blanding av like deler sprit, krelin g grønnsåpe brukes meget. Tjæresalve er gså et almindelig brukt middel. Cccidise. Veterinær S. Nedberg, Kngsberg, meddeler: De siste dager i juli g i august måned ptrådte på 89 ghrder i Efteløt i Y. Sandsvær en rekke tilfelle av bldig diaré hs kuer. Det første sm merkedes var små bldkagler i den ellers nenlunde nrmale avføring. I løpet av dager blev avføringen nærmest tynn sm kaffe, blandet med gjødningspartikler. I flere tilfelle ptrådte i tilslutning hertil kramper i hde g halsmuskulatur. Man fastsl tidlig at det dreiet sig m Cccidise, men lidelsen var sjelden ndartet g syntes i mange tilfelle å trsse enhver behandling. Således døde på en gård ungdyr fra år gamle. På andre gårder døde dyr på hver gård. I alt var kuer angrepne. På grunn av at sykdmmen antk karakteren av en epidemi henvendte jeg mig til prf. Slagsvld sm sammen med avdelingschef Grini fretk en inspeksjnstur på gårdene i fellesskap planla vi så bekjempelsen. Det eiendmmelige ved dette utbrudd av cccidise er at det s a m t i dig ptrådte på så mange gårder, g at det angrep både kuer sm hele tiden hadde stått på fjøs, g kuer sm gikk eller hadde gått ute. Det eneste felles trekk ved dette utbrudd er, at alle gårdene ligger langs Lågen så jrdbunnen er n e fuk tig.

23 Om samme spørsmål sier distriktsdyrlæge T. Faanes, Stranda: Cccidisen spiller en rlle hs gjetekillinger. Jdbehandling, Lugl kkt sammen med melk, er den eneste behandling verfr cccidise, sm der er sett nget resultat av. I flere tilfelle er dødeligheten blandt kjeene stanset ved en nenlunde rettidig innledet jdbehandling. Frgiftninger. Frgiftninger mtales i en rekke innberetninger. Således skriver følgende veterinærer sm nedenfr anført: Distriktsdyrlæge O. Haga, Haugesund: Av senecif rgif tiling døde I. hest, g I ku blev nødslaktet. Hesten (0 år gml.) hadde skrantet en tid. Temp. 9, hste, meget anstrengt resp., ichterus g liten appetitt. Den døde plutselig. Ved bduksjnen påvistes levercirrhse i hi grad, en mengde gul abdminalvæske g geléaktige utsvetninger. Kua var blitt a\rmagret, så meget utrivelig ut g manglet appetitt. Jdmineral blev frsøkt bl. a., men uten resultat. Blev tilrådet slaktet. Leveren viste sig sterkt skrumpet, gul, hard, seig med marmrert snittflate. Gul væske i abdminalhulen. Av rnnjefrgiftning dde I ku. Den hadde dagen fr beitet i nærheten av Haugesund kraftledningslinje. Ved bduksjnen fantes tegn på frgiftning, g i innsendt prve til Veterinærinstituttet p' /ites bly. Eieren fikk erstatning. Distriktsdyrlæge H. LundLarsen, Dmbås: Av frgiftning var et tilfelle av s a l p e t e r f r g i f t n i n g. En salpetersekk g en saltsekk frveksledes, g et par dyr fikk hver sin neve salpeter. Symptmene var brekning g salivasjn, sterk diaré, småkramper sm efterhånden gikk ver i lamhet. Det ene dyr døde. Obduksjnen viste sterk rdfarve av kjttet, gasstrenteritt g nefritt. Veterinær E. Hgnestad, Nærb: En bnde hadde lagt ut kråkegift (f s f r) efter Nrsk Jaeger g Fiskerifrenings anvisning, sm bestd i å blande giften i sildeavfall. Resultatet blev at kråkene slapp ned disse frgiftecle sildestykker rundt i markene, g sauer sm gikk i markene åt i sig dette cg døde. I alt dreptes i S sauer på denne mate. Obduksjnsfunnet er så karakteristisk ved denne fsfrfrgiftning at ingen br ta fell, selv ifrste tilfelle: Leveren fettaktig degenerert g slimhinnen i hele endetarmens lengde bldrd på grunn av diffus blødning. Distriktsdyrlæge M. H. Kristensen, Askvll: Sjvanns (kksalt) frgiftning på slvrev. Tilkaltes i juli til en slvrevgård hvr man angivelig hadde fått en meget farlig, smittsm sykdm på hvalpene. Man fryktet fr paratyfus. Flere kull hadde nee ls avføring, en hvalp hadde kastet p, dyrene drakk ne mere enn vanlig, hs enkelte

24 8 merket man så en svær slapphet, de blev liggende pa siden i en apatisk tilstand, reagerte ikke når man tk fatt i dem. Ved min ankmst lå hvalp i denne tilstand, hvalper var allerede døde. Ved seksjn påvistes nen rødme av mave g tynntarmens slimhinne, leveren degenerert med enkelte flekker g nyrene ne svulne. Milten nrmal. På frespørsel m fôringen frtalte røkteren at man etpar dager hadde gitt tørket hå sm hadde hengt i naustet fra m vinteren. Da der i den langvarige tørke ikke var mer vann i elven, hadde man blødt håen i sjøvann. De vksne rever hadde ikke villet ete denne blødte hå, g de større hvalper hadde ikke villet ha ne videre, mens de yngre kull åt den grådig. Det var gså bare disse sm var blitt virkelig syke. Da det i dette tilfelle måtte frmdes en saltfrgiftning, blev en prøve av maveinnhldet innsendt til Veterinærinstituttet til analyse. Der påvistes et chlridinnhld på 0,9 % beregnet sm NaCl. Nrmalt 0,0, %. Zinkfrgiftning. Distriktsdyrlæge J. Elsness, Halden: Den de mars ringte bestyrer N. N. g meddelte at i den siste tid hadde flere høns krepert, g samtlige hner hadde phørt med å verpe. Ved min ankmst lå flere hner døde. Kadavrene var påfallende lette; kam g bjeller cyantiske. Ved bduksjnen viste hjertet sig å være dilatert g hjertemuskulaturen slapp. Dyrene avmagrede. I krppsmuskulaturen fantes sparsmme geléaktige utsvetfinger. Utver dette var seksjnsfunnet negativt. Der blev innsendt flere kadavre til Statens veterinærklinikk. Med hensyn til den egentlige sykdmsårsak var gså her seksjnen negativ. Imidlertid døde flere høns g kadavre sendt påny til klinikken. Der blev gså dennegang sendt en del syke høns. Nu fremkm seksjnsfunn sm tydet på frgiftning, g ved kjemisk undersøkelse påvistes i kadavrene sink. De innsendte høns utviste m nen tid bedring. Det var anvendt sink til vanningstrene i hønsehuset. Det var eneste mulige sinkkilde. Tidligere på vinteren var der brukt surmelk til hønsene. Melkesyren i surmelken hadde ved innvirkning på sinken gitt anledning til dannelse av sinklaktat. Sinktrene blev øieblikkelig erstattet med andre (av tre). Dyrene kviknet efterhånden g blev til slutt helt friske. Men takket være den krniske sinkfrgiftning blev egglegningen meget minimal hvrfr hønsebesetningen blev nedslaktet. Distriktsdyrlæge O.?lfseng, Vlda: I en besetning blev flere dyr syke sm følge av, at der var anvendt sinkhvitt mt lus. Sinkhvitten var brukt i så str mengde i hårlaget, at dyrene virket helt hvite, dyrene tapte matlysten, fikk små skjelvninger, avføringen var tjæreaktig g stinkende. Dyrene km sig efter at lusemidlet var fjernet. Niktinfrgiftning. Distriktsdyrlæge J. Leite, Gurskøy: Av sjeldne tilfelle har jeg hatt en hel besetning sm blev niktinfrgiftet. Jeg blev i nvember tilkalt til en besetning her på Gurskøy hvr samtlige strfe ( stykker) var blitt syke efterat de var vasket med en lyslpløsning blev der

25 9 plyst. Jeg anbefalte øieblikkelig ayskylning av samtlige dyr samt å få dyrene ut i frisk luft g utluftning av fjøset. Ved min ankmst ca. min. efter vaskningen lå en ku død på båsen. De øvrige dyr var kmmet ut, men av kyrne var så dårlig at de måtte støttes ppe g etpar andre gikk g ravet, resten av kyrne hadde kmmet sig. De syke 'dyr kviknet gså snart til efterat de hadde fått kamferinjeksjner g stått ute en stund. Det viste sig at vasken hadde bestått av liter % lyslpløsning, litt petrleum g ca. 0 gram 0 % niktinsulfat. Frbrenning. Distriktsdyrlæge H. LundLarsen, Dmbås, innberetter følgende casus hs hund: T frbrenningstilfelle av hund med kkende vann er med gdt resultat behandlet med den i humanmedisinen anvendte 0 % transalve g frbinding. De frbrente partier dekkes med et tykt lag transalve g slid frbinding. Hunden frsynes med halsmansjett fr å frhindre den i å bite i bandasjen. Traumatisk indigestin. Det synes sm m denne lidelse nier g mer blir gjenstand fr perativ behandling idet flere veterinærer innberetter å ha fretatt kirurgiske inngrep med gdt resultat. Således skriver distriktsdyrlæge H. OlsenBreilid, Klbu: Av traumatisk indigestin er behandlet ; herav er 0 ikke tatt under behandling; er perert. Av disse var en kanskje mest dårlig av fr str dsis stibiat g blev nødslaktet pa grunn av tarmbetendelse; en annen blev efterpå slaktet på grunn av traumatisk pericardit. Det var en avmagret ku, sm hadde skrantet lenge; hjertefeil kunde ikke påvises; men i.nettmaven føltes en ståltråd mt hjertet g i takt med dette. Da kua ikke hadde nen slakteverdi fikk den leve; den var kvikkere nen dager, men slappedes av g ansamlingen i pericardium blev påviselig. Fr dager siden perertes en ku med 'kun svake symptmer på «skarpt»; (len hadde magret litt g hadde da gått helt fra fôret; men begynte å etc igjen, da jeg km i fjøset. Der fantes ikke <cskarpt>>, men et eldre mellemgulvsbrkk med ca. cm. vid, cirkelrund brkkprt med faste kanter. Nettmaven dannet en ca. 9 cm. lang pse gjennem denne, mellem hjertet g venstre brystvegg. I brkksekken fantes kun en liten, løstliggende sten. Fremmedlegeme i spiserret. Distriktsdyrkege M. H. Kristensen, Askvll, refererer følgende t ilfe Ile : Det har hendt flere ganger flk har frtalt at de har hatt sykdmstilfelle på ku, hvr den std g abslutt intet åt uten at dyret ellers virket ne sykt, g når man så måtte gå til slaktning, fant man i spiserøret fiskeben sm hadde

26 0 satt sig fast i veggen. Jeg hadde ifjr anledning til å se et sådant tilfelle. Efter den beskrivelse eieren hadde gitt i telefnen, måtte man tenke på «skarpt». Det viste sig ved undersøkelsen å være en langt sterkere trmmesyke enn man kan treffe ved skarpttilfelle, ingen rnhet. Ved å føre ned en snde, nesesvelgsnde, km man til et sted i spiserørets brystparti hvr der var nen mtstand, med ne trykk passerte dg slangen. På spørsmål m det var gitt kua fiskeavfall svarte eieren nei, men da det etpar dager senere blev nødvendig h slakte kua da den ikke vilde kmme sig, viste det sig å sitte et fiskeben i spiserørets brystdel, kjevebenet av en trsk. Anæstesi ved fødselshjelp. Fra distriktsdyrlægen i Afjrd, J. Jutulstads innberetning citeres: Ved vanskelige fødsler går jeg mere g mere ver til å bruke epiduralanestesi. Det letter arbeidet i høi grad. Ved frløsning av efterbyrd derimt synes ikke anestesi av fødselsveiene å were bra. Har i allfall hatt flere ubehagelige metritter efter frløsning av efterbyrd med epiduralanestesi. Overførbart sarkm hs hund. Veterinær J. Ct. Mjrud, Rakkestad, skriver m denne lidelse: Der ptrådte en smittsm hundelidelse her i distriktet frrige år. Sykdmmen var lkalisert i vestibulum vaginalreginen. Eierne av hundene tispene blev først pmerksm på at det km rikelig med bldblandet flådd fra tispene; efter en tids frløp blev eierne prnerksmme på at der vkste frem en svulstlignende dannelse sm efterhånden blev synlig i vulvaåpningen, g efter lengere tids frløp raget ut av vulvaåpningen. Svulsten ulcererte; tispene var mer eller mindre syke, matlysten var nedsatt g tispene klynket sig fte. På grunn av svulstenes ulcerative karakter, var tispene med denne lidelse meget ubehagelige å ha i huset, da de selvfølgelig svinet til hvr de phldt sig. Da der ptrådte flere casus av helt samme karakter blev jeg frhldsvis snart klar ver at sykdmmen var av smittsm karakter, g at sykdmmen uten tvil blev verført med parringen; det dreiet sig m. a.. m en smittsm kjønnslidelse hs tispehunden; jeg hørte aldri at sykdmmen ptrådte hs handyret, men mange tildels kstbare tisper blev skutt, da jeg anså behandling håpløs. Et preparat av en slik hund blev innsendt til Veterinærinstituttet g jeg fikk følgende svar: «Ved undersøkelsen av det tilsendte preparat fra tispe (hund) påvistes følgende : Fra den drsale vegg av vestibulum utgikk en str, flat rødlig lappet svulstmasse sm delvis raget ut av vulvaåpningen. Svulstvevet var ensartet, nkså bløtt, g uten henfallsprsesser. Mikrskpisk ingen bakterier, ingen syrefaste. Histlgisk undersøkelse : Svulsten pfattes sm et rundeellesarkm. Man gjør pmerksm på de såkalte «iibertragbare Sarkme» sm frekmmer i vulva g vagina hs tisper. De synes å verføres ved parringen g kan gså verføres kunstig. Disse svulsters egentlige natur, spesielt spørsmålet m de skal pfattes sm ekte svulster eller infektiøse granulmer er visstnk ennu ikke klarlagt.»

27 Sauesykdmmen Distriktsdyrlæge J. KjsHanssen, Egersund, gir følgende versikt ver frebyggelsen g bekjempelsen av de almindeligste sauesykdmmer i distriktet :. Så snart barfrsten kmmer, så har vi b r å s t t e n. Det er en «barnesykdm», sm især tar de fineste g feteste i flkken. Vaksinasjnen bør derfr fretas hver hst, minst uker før man venter barfrsten, i september eller ktber måned. «Bråsttvaksinasjnen» én gang fr alle i smalens levetid er nk til å beskytte den mt bråstt.. «M akk a s juk e» på smalen er meget almindelig g den piner smalen meget mere enn flk trr. Allerede hs månedgamle lam har jeg sett b e n d e r m i metervis. (Hvr meget den kan skade, vet man ikke med sikkerhet, men det er klart at verten før dem ikke gratis, g hvad mere de har på «samvittigheten» får fremtiden vise). Imidlertid har man et gdt g billig middel mt bendelren i pulverisert K: a m a a, dsis fr lam er gr. i litt st g spenvarm melk på tm mave. I løpet av et par døgn kmmer rmen, sm fte er impnerende lang. I tilfelle rmekur er det selvfølgelig det eneste rette å sette vedkmmende på sprinkellem. Fruten bendelrm har man r u n d r me r, hvrav flere slags sm vegeterer i smalens løpe g tarm især hs lam g gamle «tannlause» sm ikke kan spise lyng. I mere alvrlige tilfelle gir de sterk avmagring, vassstt g død. Hs lamsauene inntrer døden sm regel efterat lammene er kmmet til verden, når de er blitt såpass stre, at de er begynt å «trekke» mren, altså før lamsauene kmmer sig til krefter på det nye beite. I de utpregede grader når smalen er gått ver til å bli, hvad man kaller «vasstase», viser sykdmmen sig bl. a. ved en hevelse ver neseryggen, g denne hevelse hlder sig natten ver, selv m smalen settes i hus (i mtsetning til «vass pågjen» under baken på smale, sm lider av leveriktesykdm). Har man først fått sykdmmen inn i besetningen vil den sm regel hlde sig m enn med variert styrke, g er den først knstatert hs ett dyr, kan man være sikker på at flere har den, men graden varierer efter de enkelte dyrs mtstandskraft. Pulverisert blåst en er et gammelt middel mt makk i løpe g tarm. Tyskerne bruker den i frm av slikkesten; det liker dyrene gdt, men den faller nkså kstbar fr ss (da den må imprteres fra Tyskland, ca.,0 fr en sten på 0 gr.). Her har vi brukt en blanding av pulv. blåsten blandet med alm. smørsalt i frhld 9. Denne blanding anbringes i en liten kasse (én ellere flere) på veggen i smalhuset, så smalen kan gå g slikke efter behag. Litt tilsetning av havremel lkker den til, g hvis den så ikke får annen «sålta» tar den det fte med begjærlighet. Man bør begynne snarest mulig m høsten g hlde på hele vinteren. I tilfelle «i n n e s t ø a» må man være særskilt pmerksm, fr da får makken tak. Det har vist sig, at gdt lyngbeite, med prs g einer er gdt mt makk, g efter lang «innestøa» er dette det første, den legger sig på. Derfr bør man imøtekmme dens naturlige trang i så henseende, når den står inne. Eikeknpp, Aspeknpp g skav er gså gdt, g velbjerget utslåtthøi selvfølgelig utmerket.. «V ass p å g j e n». «Pågjen» eller den egentlige «vassstt» skyldes sm bekjent leverikten eller ppulært kalt «trll på leveren». «Pågjen» viser sig under haken, når smalen kmmer på beite, men frsvinner igjen m natten, når smalen kmmer i hus. (Dette på grunn av hdets stinkende

28 hldning på beite g preiste hldning, når den kmmer i hus). Sykdmmen er utpreget stedbunnen til vannsykt beite, hvr smalen m høsten får i sig en liten snegl på størrelse sm et lite gryn, den såkalte «høstsnegh (limneus). Den er «mellemvert» fr leverikten g er derfr meget skjebnesvanger fr srnalehidet på disse steder. «Pågjen» ptrer helst på eftervinteren, men kuren bør begynne ved nyttårstid. Sm spesifikum mt leveriktesykdmmen begynte man her i landet (den danske dyrlæge Egehøj på Hitra ved Trndheim, våren 9) med det tyske preparat «Distl», senere er man gått ver til det nrske «Ovinai». kapsler er nk til en sau.. V a s king m t U t ø i brukes nu så å si på hver manns gård, % Crelinvann er en utmerket smalevask, g dersm man hlder sauen nedi badet ptil minutter er man ennu sikrere på virkningen. Smalevask hver hst burde være bligatrisk ver det hele land.. S enere b e dekning gir sm regel færre tvillingfødsler (på grunn av at smalen da i almindelighet går mere ned i hld). Ved tidlig bedekning tyngder fstrene mere på, nettp på en tid, da beitet er på det dårligste. Ved senere bedekning blir smalen lettere g dermed billigere å fø, samtidig sm det blir mindre sykdm i det hele tatt mindre risik. Aprillam er således mere plaget av ulldtt i magen enn mailam.. Der hvr man er plaget av la m m e s y k d m burde man innrette sig slik, at lemmingen mest mulig kunne fregå i det fri, i en dertil passende innhegning, så den ikke behøvde å lemme på gjødselen. Den såkalte a m m e d ø de l i g h e t er nemlig meget fte av infeksiøs natur, enten gjennem riavlen eller ved patning på et skittent jur, eller et jur med skitne mgivelser ne man gså risikerer, når lamsauen går på en nyhevdet vll. Litt rødtjære på navlen må derfr anbefales, med det samme lammet er født.. K alk f at t ig beite g k a lk f at tig fôr, såvel langhøi sm kraftfôr (spesielt mais) samt sild g nepe i frbindelse med lite g dårlig høi g tidlig lemming, er meget skjebnesvangert fr lamsauer i tiden før g like efter lemming. Denne kalkmangel gir lungebrand g melkefebersykdmmer, g det angriper sm regel de beste lamsauer, i den beste alder g nesten alltid «tvillingsauer» med stre fstre. Sm frebyggende middel derimt må man anbefale kalkning av jrden, kalkning (nøitralisasjn) av surt drikkevann samt daglig tilskudd av kalk i frening med unddragning av kalkfattig kraftfôr. Hjemmeavlet er sm regel best. Tilskudd av kalk bør man begynne med fra høsten av g hlde på hele vinteren. Ja selv små lam liker å slikke både på kalk g på salt. Det kan muligens mtarbeide ullspisning. 8. Hvad den spesifikke lammesykdm «a v elde n» angår, ser det ut sm det trekker i langbakkene før videnskapen frmår å klarlegge dette eiendmmelige sykdmskmpleks. Imidlertid er det j fastslått ved bservasjner i praksis g ved videnskapelige frsøk, at alveldens yndlingstilhld eller arnested er den såkalte «vassrme» ikke i frbindelse med årets gress, men fjrårets, det såkalte «vassrmefgg». Ved inngjæring av sådanne vassrmefelter er det lykkedes enkelte smalehldere å begrense sykdmmen. Med systematisk avgrøftning, brenning g kalkning skulde man tr, at man kunde frandre vegetasjnen g dermed stanse sykdmmen. Det burde i hvert fall prves. Omkstningene hermed skulde ikke være så avskrekkende. Vassrmefeltene ligger fte i skråninger på grunnfjellet, på den såkalte levermse med kun ca. /9 meter ned til fjellet.

29 Pelsdyrsykdminer. Distriktsdyrlæge M. Maalsnes, Frde, innberetter: Sølvreven har vært hjemsøkt av farsttlignende sykdm. Frst det pdretterne kaller ((hvalpesyke» g dernest paratyfusinfeksjn. Begge disse sykdmmer har særlig vært lkalisert til Naustdal herred, sm er det største reveavlsdistrikt i Sunnfjrd. Hvalpesyken eller rettere hvalpedødeligheten har man nk hatt litt føling med i den øvrige del av distriktet gså, men paratyfus er ikke påvist utenm nevnte herred. Mt hvalpesyken viste behandlingen med plyvalent cliserum sig meget effektiv både kurativt g prfylaktisk, men dessverre var det siste hvalpesesng umulig tilnærmelsesvis å få det serum her var behv fr g her døde spehvalper ifleng, sm jeg mener ellers fr en str del vilde vært reddet. Det i slutten av hvalpesesngen benyttede grisediaréserum hadde neppe den reddende virkning sm kalvediaréserumet. Paratyfus meldte sig først i en revegård med ca. 0 hvalper, av disse døde ca. 0 av paratyfus i måneders alderen. Sykdmmen frløp fr det meste snikende g varte 8 dager. Serumbehandling av de allerede angrepne hjalp tilsynelatende ikke, men derimt fikk man stppet videre utbredelse innen revegården ved bruk av paratyfusvaksine. Senere dukket sykdmmen p i andre revegårder i bygden. Serum blev brukt til de fleste syke, men tilsynelatende uten virkning gså der. Så snart paratyfus blev diagnstisert, blev de friske dyr vaksinert g tilsynelatende med hell. Også enkelte vksne dyr er i årets løp døde av paratyfus. Seksjnsdiagnsen fastslått av Veterinwrinstituttet. Hvrfra smitten skrev sig kunde ikke bringes på det rene. Alle påstd det benyttede fôr var ubedervet g av gd kvalitet. Den blandt hvalper fra ukers alderen g pver i den sterkeste vekstperide frekmmende krampesykdm med sidebøining av halsen g vridning av hdet så haken vender ut til siden eller endg pver, kan neppe sm det har vært sagt g skrevet skyldes paratyfusinfeksjn. En str del av disse tilfelle blir nemlig helbredet ved å gi brmnatrium sm krampestillende middel g fsfrtran. Jeg mener resultatet av denne behandling gir støtte fr frmdningen m tilstedeværelsen av en avitaminse. Om samme emne sier distriktsdyrlæge O. Grndahl, Alvdal: Våren 9 var det en mengde tilfelle av mangelsykdm hs revehvalper. Sykdmmen sm viser sig ved tvangsbevegelse så jeg en enkelt gang hs et hvalpekull våren 9. Dette var et kull på sm var tatt fra mren. De var i ukers alderen. Dette kull begynte å gå i ring med hdet på skakke. De gikk rundt g rundt til de blev liggende. Efter en stunds frløp reiste de sig g samme runddans begynte. Her var fôringen plagt feil, g ved å rette fôringen g gi tilskudd av fsfrtran inntrådte helbredelse. Dette tilfelle var sikkert det eneste her i distriktet i 9. T 9 begynte denne sykdm å ptre med massetilfelle ver hele distriktet, g den ptrådte mens hvalpene var uker, altså før de var tatt fra mren. Eierne blev mere tilfeldig pmerksm på at det var galt fatt. Når de km til å se ned i redekassen kunde hele kullet ligge g vri sig sm rm. Sykdmmen krevet mange fre da det fte var en eller flere (lde før eieren blev pmerksm på det. Vi begynte med fsfrtran til tispene g det så ut til å stppe utbredelsen av sykdmmen. De allerede angrepne kull blev fjernet fra mren g fikk melk med tilskudd av fsfrtran. Når ikke hvalpene var alt fr langt nede, førte denne behandling til helbredelse i løpet av krt tid.

30 Det at sykdmmen ikke tidligere har ptrådt i distriktet, bare med et tilfelle i 9 g så med massetilfelle i 9 kan jeg ikke annet enn å sette i frbindelse med den verhåndtagende hvalkjøttffiring på efterjulsvinteren. Det kan gså nevnes at jeg ut på smmeren 9 hadde flere tilfelle hs vksen rev, hvr dyrene magredes g var utpreget matleie. Det blev frsøkt med annet fôr, tran, mineralnæring. s. v. men uten resultat. Jeg km da til bruke fsfrtran til nen slike rever g bedring inntrådte nesten mmentant. Distriktsdyrlæge S. Byge, Måløy, innberetter: Der har frekmmet flere tilfelle, hs ukergamle hvalper, hvr de får tvangsbevegelser, går i ring eller ruller rundt lengdeaksen. Hdestillingen er fte skjev. Endel kmmer sig, andre kreperer efter et par dagers sykdm. Oftest er bare enkelte hvalper angrepet, men en pdretter mistet 0 fra kull. Veterinærinstituttet påviste ved bakterilgisk undersøkelse av milten, dipl kkker. Distriktsdyrlæge K. Verpe, Drangedal, meddeler: Sensmmers g ut ver hsten har her i de siste år vært endel eiendmmelige sykdmstilfelle i flere revegårder. Begynner sm regel med litt dårlig matlyst eller ls mage, men ikke alltid. Få dager efter dette, ser man reven sitter med litt åpen munn, sitrer smme tider med underkjeven så tennene klaprer, ørene henger litt g den har et lurende blikk. Dyret er ikke så livlig sm ellers. I svære tilfelle blir blikket matt, der kunmer trekninger i nakkemuskulaturen, cg en sjelden gang ukrdinerte bevegelser. I de letteste tilfelle ser man bare en ganske lett lammelse av underkjeven, g lett fremstikkende tunge, ellers er almenbefinnende ufrstyrret, men ellers kan matlysten være nedsatt i flere dager. Temp. g puls sm regel nrmal, slimhinnene av g til rde. Paresen av underkjeve g ører kan hlde sig mange måneder. Dødsfall har jeg ikke sett. Om dyrenes verdi sm avlsdyr frringes efterpå tør jeg ikke bestemt si, men nen mener det. De fleste blir dg pelset. Vanlig har man flere tilfelle i besetningen, men det er lite sm taler fr at sykdmmen er smittsm. Frgiftning er mer sannsynlig, g særlig sppfrgiftning gjennem kraftfôret. Jeg har bare sett tilfelle i gårder hvr der blev fôret med revekraftfôrblanding. Om p a r t i t i s hs re v skriver samme distriktsdyrlale. En annen revesykdm sm jeg av g til har iakttatt er en slags betendelse i hdet g partisreginen. Hdet kan svulme vldmt p, så det ligner hdet på en katt. et tilfelle døde hvalpen, g bduksjnen viste sterk betendelse i spyttkjertler g spyttgang, med svære serøse infiltrasjner mkring. Slimhinnen i munn g svelg var nrmal. I de lette tilfelle er ikke almenbefinnendet merkbart frandret. Sykdmmen synes å være smittsm, men den har liten tendens til å bre sig. Vksne kan gså angripes. Distriktsdyrlæge A. Piltingsrud, Hønefss, rapprterer følgende tilfelle av d i g He a d» hs rev: smmer inntraff i en revegård en sykdm av ne eiendmmelig art. Blev tilkalt til en rev med phvnet bde g hals g phørt etelyst. Ved undersøkel; e

31 av munnhulen viste det sig, at flere tenner var lse, kjeven hven. Tennene kunde plukkes ut med en almindelig pinsett. Senere undersøkte jeg flere rever. Det første stadium av sykdmmen viste sig ved små lyse pletter på tannkjttet; de nærmeste tenner fte løse. Det var kun hvalper sm blev angrepet I eller i hvert bur. Ved å trekke ut løse tenner, lkalbehandle med jd g rivanl undertiden rivanlinjeksjn serum (streptcc.) km de sig sm blev behandlet på et nenlunde rimelig tidspunkt. Var sykdmmen kmmet så langt, at der var kmmet større nekrtiske sår i munnen g hevelse av hde g halsen døde en del. Hevelsene var bldfylte. På nen gikk der hull på kjeven utvendig, på enkelte gså på halsen. Nekrtisk henfall av en del av tungens spiss g sider så jeg gså et par ganger. Sykdmmen lignet delvis skjørbuk. Veterinær I. Rgstad, Bryne, beskriver sædverffing hs sølvrev: På sølvrevtisper hadde jeg leilighet til å frsøke kunstig parring. Ne spesielt instrumentarium til dette hadde jeg ikke. Jeg brukte en rekrdsprøite g et melkekateter. Det første frsøk mislyktes. Den annen sølvrev blev drektig. Jeg fretk i begge tilfelle mikrskpi av spermaen. I det første tilfelle var det gått timer efter parringen. Spermatzene var nk i bevegelse, men tispen blev ikke drektig. I det annet tilfelle frsøkte jeg å ta sæd fra en tispe serge var parret ti timer i frveien; det var sparsm mengde sæd med få ubevegelige spermatzer. Likeledes viste spermaen fra en tispe parret timer i frveien sig cgså å være utilfredsstillende. Hannen blev nu sluppet til en tispe sm man var sikker på vilde stå. Parringen utførtes ekspeditt g sæden blev hurtigst mulig psuget fra tispen g sprøitet inn i vagina på frsøksdyret. Der var rikelig mengde sæd g spermatzene var sterkt bevegelige. Tispen blev drektig. Det var ikke tale m at tispen hadde parret på nrmal vis. Da fødselen trakk ut ( døgn) blev tispen frløst ved keisersnitt (flankesnitt) g resultatet var levende hvalper. Dyrplageri. Dyrplageri ser ut til å bli mer g mer sjeldent. Flere veterinærer mtaler at det har vært påtagelig nedgang siden den nye dyrevernlv trådte i kraft. Distriktsdyrlæge H. LundLarsen, Dmbås, gir dg nedenstående grelle billede av følgerne av snarefangsten: Av dyrplagerisaker har ingen vært. Derimt drives det adskillig ikke egentlig tiliktet dyrplageri derved at snarer blir stående ppe i skg g mark efter fredningstidens inntreden. Hvert eneste år kmmer flere sauer, sm har gått sig inn i efterglemte snarer, til behandling. Sm regel er det føttene det går utver, fte med nekrse av stre stykker av det nedenfr snaren liggende ben. I ett tilfelle hadde imidlertid sauen fått snaren på underkjeven like bak frtennene. Dette hadde den gått med i ca. uker g var bare skinn g ben. Ikke sjelden blir dyrene hengende fast i snaren g enten strypes de da ihjel eller gså sulter g tørster de ihjel. Det burde bli slutt på dette dyrplageri, men det blir det ikke med mindre det ffentlige innprenter saken g de skyldige får en straff sm virkelig er ne.

32 Kvaksalveri. Om kvaksalveri innberetter nedennevnte distriktsdyrlæger følgende: Distriktsdyrkege O. Olesen, Inderøy : En husdyreier hadde hørt at kvikksølv var gdt mt lus hs strfe. Han kjøpte kvikksølv g lavet en salve av kvikkslv g fett g smurte dyr med salven med den følge, at døde g de andre var sterkt medtatt i lang tid. Distriktsdyrlæge J. Jutulstad, Afj rd : ev i høst tilkalt til en ku en natt. Denne ku var blitt syk 8 uker i frveien. En kvaksalver var blitt hentet g hadde knstatert frstppelse i «flere» maver. Den var visstnk blitt bedre, men senere atter dårlig. Kvaksalveren atter knsultert. Da jeg tilså kua var den døende. Den var da sterkt avmagret g ved bduksjnen fantes en difus peritnitt. Tilfellet var av en sådan karakter at sakēn av mig blev innberettet til plitiet. Saken har enda ikke vært fr retten. Distriktsdyrlæge I. Flaws, Rissa: Kvaksalveri er det lite av. Størst søkning har en mann sm selger «baller> mt skarpt. De består av mel, lje g avfilt messingspn. Det er messingen sm er det virksmme. Den skal «frgylle)) g på den måte uskadeliggjøre jernet i kua.

33 Tabeller.

34 8 Tabell II. De viktigste sykdmmer hs hus. (Relevé des divers cas de maladies des animaux Hest (Espèce chevaline) Strfe (Espèce bvine) Sau (Espèce vine) Sykdmmer (Ma ladies) F.? Miltbrand (Anthrax) Raslesyke, miltbrandsemfysem (Sarcphysema bvis) Bråstt (Gastrmycsis vis) Smittsm anæmi hs hesten (Anaemia infect. equi) Ondartet katarrfeber (Cryza gangraensa bum) Influensa (Influenza) Svinesyke (smittsm lungebetendelse) (Septicaemia suum) Rødsyke, Knutersen (Mrbus ruber, Erysipelas suis) Lllandsk syke (Enteritis paratuberculsa chrnica) Kverke (Adenitis cntagisa equi). Munnsyke bs hesten (Stmatitis cntagisa pustulsa equi) 9 Ringrm (Trichphytn tnsurans) Skabb (Scabies) Paratyfus g Parakliinfeksjner (Paratyphus et Paraclibacillsis) Smittsm hønselammelse (Neurlymphmatsis gallinarum) Gdartet beskelersyke (Exanthema vesiclsum citale) 8 Ondartet ødem (Oedema malignum)... Brandfeber (Mrbus maculsus) Rsen (Lymphangitis. Erysipelas) 9 Aktinmykse (Actinmycsis) Btrymykse (Btrymycsis) 8 Hvalpesyke (Febris catarrhalis epiztica canum) Stivkrampe (Tetanus) 98 Difterit (Diphtheritis) Kpper (Varila, Vaccina et Ovina) Føllsyke, kalvediaré, smågrisdiaré (Diarrhaa et pysepticaemia nenatrum). 9 Luftveiskatarr, halsbetendelse (Cryza, Pharyngitis et Brnchitis) Lunge g brysthinnebetendelse. (Pneumnia et Pleuritis) Frdøielsessykdmmer (indigestin, maveg tarmkatarr, trmmesyke) (Gastritis. Enteritis. Tympanitis) 99 Klikk, frstppelse (Clica. Obstructi). 9 Akutt diaré g bldgang (Diarrhea acuta et dysenteria) Overføres

35 dyrene i Nrge i 90, rdnet artsvis. dmestiques, par espèces, en Nrvège en 98L 9 Gjet (Espèce caprine) Svin (Espèce prcine) Hund (Chiens) Katt (Chats) Fjærfe (Vlailles) Andre dyr divers) rt m tau rt cp t tut S " tut rzi z CD N t a u ua _ / ` '

36 0 Tabell II. (Frts.). (Cntinuatin ). Nrge. Hest Strfe (Espèce (Espèce chevaline) bvine) Sau Espèce vine) Sykdm tner (:laladies) ra y P lr è./ t, a, N () N. g. ' Overført Kksidise (Cccidisis) Lungeemfysem (Emphysema pulmnum) Frgiftning (Intxicatines) 0 0 Innvendige snyltere (Helminthiasis etc.) Hudparasitter (Pediculidae, Ixdidae, Oestridae, etc.) Akutt g krnisk hjernebetendelse (Kller) (Meningitis acuta. Fatuitas) 9 0 Pirplasmse (Pirplasmsis) 8 Bldurin (ikke smittsm) (Haemglbinuria. Myglbinuria. Haematuria) 8 Nyre g urinveisykdmmer (Nephritis, Cystitis etc.) 0 0 Sterilitet (Sterilitas) 9 8 Hudutslett (Eczema) Skury (Favus) Traum. indigestin (Reticuldiaphragm. Traum) Uregelmessige fødsler (Partus irregulares) Misfstre (Mnstra) 8 Skjede g børvrengning (Inversi vaginae et uteri) Børdreining (Trsi uteri) Tilbakehldt efterbyrd (Retenti placentae) Kasting (ikke smittsm) (Abrtus nn infect.) Kalvingsfeber (Melkefeber) (Eclampsia puerperalis) 8 ' 9 Børbetendelse (Metritis ) 8 Patte g jurlidelser (Thelitis, mastitis etc.) Frfangenhet (Hrdeati. Kritiasis).... Klapphingstperasjner (Operatines b kryptrchismum) Kastrasjner (Castratines) 9 80 Karsinmer g sarkmer (Carcinma et sarcma) 9 Sene, hv g klvlidelser (Tendinitis. Vitia ungvis) 8 Oienlidelser ( Vitia culrum) Hjertelidelser (Vitia crdis) 9 Ledd g slimsekklidelser (Articulitis et bursitis) 8 9 Kirurg. tilf. (sår, kntusjner, abscess) ( Vulnera, cntusines, abscesses etc.) Tannsykdmmer g tannfeil (Vitia dentium) 98 9 Spatt (Spavanus) 8 00 Mangelsykdmmer, avitaminser m. m. (Struma. Oslemalacia, Rachitis etc.) Andre behandl. sykdmstilf. (Casus ceteri) I alt (ttal) 0 0 i 8

37 9. Gj et Svin (Espece (Espece caprine) prcine) cp,.' r. ' ts a.),,, z 't: ts c::,. Hund (Chiens) cp,:z rcs tts).8,, Katt (Chats) ci)'&z' rt_.' ts),, Fjeerfe (Vlailles) :It' s) c:>,,_, Andre dyr (Animaux divers) cp.....cs t... Is, c,.c., 0 ) a) 0 Q, cu 0. Cld g 0. CD 0 q) CL) 0 0) E c.' E t% c') g ci, ts+..) ts, c, cp cn g. c) Z "" g. J C ) '?' '' E. c, ) '''' Z. r) + g. r; '. g. 's ' ' 0 '.t CI ''' Cl e,ei CI ' "'C' e..., ''' Ct '''' (9' ' 8 CI '' a,.' M c' CI; C. cl,) Ej '' ' CO t> zs FtPQ, F, pq F pq F PQ F r.q P0 "Ci',:, "t;,t, ''c: t rz:i,_.,. r= t 'CI,, I () i i N

38 Tabell M. Osl Akershus Buskerud Østfld Vestfld Opland Hedmark Telemark Aust Agder Sykdmmer rcs rn its n ea CD n Hest. Smutsmami Influensa ' Munnsyke Ringrm Skabb Paratyfus Gdartet beskelersyke Vnuartet mum '''' Rsen '' _.' '' Lunge g bryst ~~~~~~~ ''' Frdielseslidelser ' Akutt diar Lungeemfysem '''' Innvllsrm '''' Hjernebetendelse Bldurin Nyre g urinveislidelser Sterilitet Hudutslett Skury Uregelmessige fdsler Misfstre Skjede br vrengning Brdreining Tilbakehldt efterbyrd ''' Patte g jurlidelser Klapphingstperasjner 8 l u z n l l z u»\ 8 cu u l m zm z // un 8 z _ z zm l l l _ 8 zz zm 9 0 /u 8 z zn z l l 00

39 Finnmark a a) a, A i a $.., b Ø Ft; Vest Agder a) ss. Rgalanland Hrda Bergen Sgn g Møre g S.Trndeladelaland a N.Trn Nrd Fjrd. Rmsd. a) ap.. a a) a) a) a). a).r, s., a.a ua a n a a,, a a œ,, rc rc t. Ø g Ø g O Ø + Ø r' Ø ' Ø. bij O g 0 g A., t Qi "e a) <., 8 Å Q Q,s, Trms... a) a a Ta, ba, Ø A Pi., a) a) Q Q I Q Å Å I Q e. A _ l

40 8 Tabell III. Osl Østfld Hedmark Buskerud Vestfld Akershus Opland Telemark Aust Agder Sykdmmer hs : tki) cp 0. bo 0 r:,? Kastrasjner Karsinmer g sar kmer Sene g hvlidelser Øiensykdmmer. Hjertelidelser... Ledd g slimsekklidelser Kirurg. tilfelle. Tannsykdmmer g tannfeil Spatt Mangelsykdmmer Andre behandlede tilfelle i Strfe. Miltbrand Raslesyke Ondartet katarrfeber. Lllandsk syke Ringrm Skabb Paratyfus g parakliinfeksj ner Ondartet ødem. Rsen Aktinmykse. Stivkrampe.... Kpper. Kalvediaré Luftveiskatarr Lunge g brysthinnebet.... Frdøielseslidelse Klikk Akutt diaré. Kksidise Lungeemfysem. Frgiftning..... Innvllsrm.... Hudparasitter Hjernebetendelse Pirplasmse Bldurin (ikke smittsm)... Nyre g urinveislidelser il

41 Vest Ngder Bergen Sgn g Fjrd. Mre g ammu. Rgaland Hrdaland S.Trndelag Trms N. Trndelag Nrdland Finnmark ( ) (L) cp ;. tvd m z l 0 8» z n? u D _ 8 um z u 8 n 8 8 n 8 x 9 8 / / 9 z a a_ nm l /azu m 9 us. 8 / 0 8 / l l a / 99 9 l ` /a _ _ V / z

42 Tabell III. Sykdmmer hs : Østfld a) a ci;., ex, '... 'q z ', a) 'I'l,, I ba a)._ ', a `I tij a) : H ed mark a; '.. a;,,., ""I tic a; icz, ) Opland 0 "I,. ' a) 'V be a) C m cti, a..(. ' a) 'V be n rr:s ts) Osl Akershus?.,, a) ai a) a) ci, "C ''.., ak,..j ND g= ` rzs ci) Isl : ci) g: Buskerud Vestfld a; n Si a) a) : rzz Telemark Aust Agder a) ' J " a) tv) c; a) izz Sterilitet Hudutslett 8 8 Skury Traum. in.d.igest. (skarpt) Uregelm. fødsler Misfstre Skjede g børvrenging Børdreiing Tilb. efterbyrd Kasting 9 8 Melkefeber Børbetendelse Patte g jursykdmmer Kastrasjner Karsinmer g sarkmer 8 Sene g klvlidelser Øiensykdmmer Hjertelidelser Ledd g slimseki.klidelser Kirurg. tilfelle Tannlidelser Mangelsykdmmer Andre beh. sykdmstilfelle Sau. Miltbrand Bråstt Ringrm Paratyfus g parakliinfeksjn.. Ondartet ødem.. Stivkrampe..... Lammediaré.... Luftveiskatarr.. 0 Lunge g brysthinnebetendelse i 0 Frdøielseslidelser 0 8 Klikk Akutt diaré..... Lungeemfysem, Frgiftning..... Innvllsrm

43 Hrdaland Vest Agder Nrdland Rgaland Bergen Sgn g Fjrd. Møre g S.Trøndelag N.Trøndelag Trms Finnmark ce cp rci cp rzz pc, l / a 9 l 9z ~ z 0 _ / z l / 08 z 0 n r z 9 r x 8 z u _ l

44 8 Tub,D HI. Srkumme hs: Osl cd "r. ) Østfld Telemark Akershus Buskerud Vestfld ct '''' m 0 Opland Hedmark Hjernebetendelse Bldurin (ikke smittsm) Nyre g urinveislidelser Sterilitet Hudutslett Traum. indigest. Uregelm. ` Misfstre Skjede g bør '' Børdreiing Tilb. efterbyrd Kasting ''' / 9 / / 0 / Kastrasjn Karsinm g sarkmer Sene klvlidelser Øiensykdm Ledd g slimsekklidelser Kirurg. Tannlidelser Mangelsykdmmer Andre beh. syk /m 89 / u 0 0 / / Gjet Ringrm Kpper Luftveiskatarr Lunge g brysthinnebetendelse Frdøielseslidelser Klikk 0 Lungeemfysem Frgiftning Innvllsrm '''', 00

45 9 Agder Rgaland Bergen Sgn g Fjrd. Mre g Rmsd. H rdaland Nrdland Trms a cm 8 l zm 8 8 / 8 n / r _ m _ u l / z um a m u _ a / 8 n 9 / n r \ \. ` z lu / / 9 08 _

46 0 Tele Tabell III. Akershus Østfld Buskerud Hedmark Vestfld Opland Austmark Osl Agder a a) ' Sykdmmer a) rc g n n, s:' Hjernebetendelse Hudutslett zmusl ''''''' Tilb. efterbyrd Kasting Melkefeber '''' ''' Patte g jurlidelser Kastrasj n Sene g klvlidelser Oiensykdm 9 Mangelsykdmmer Andre behandlede tilfelle 9 0 Svin Miltbrand Svinesyke Rødsyke Ringrm Skabb Paratyfus g Purakli Rsen = Kpper Grisediaré Luftveiskatarr Lunge g brysthinnebetendelse Frdielseslidelser Klikk Akutt diar Kksidise _ Frgiftning Innvllsrm '''' Hjernebetendelse lidelser Sterilitet Hudutslett l z mn / 8 9 _ *u m ' ' a / a u l l z /u/ _ " 0 0 z

47 Vest Agder i Ø. i ar i W Vs Q) Ø Bergen a cp Q) Ø Sgn g Fjrd. a + Ø Møre g Rmsd. r D y <.) Q Ø A a r Q) 9 Ø a Q) r.r Ø (I) Ø Trms g Rgaland a.) Hrdaland.Trøndelag N.Trøndelag Nrdland a) a) rtl. Finnmark 0 I I I I I I I 8 I I I I 0 8 I I

48 T ub *ll III. Osl Østfld Vestfld Opland Buskerud Hedmark Telemark Akershus Aust Agder Sykdmmer 0 0 Skury Uregelm. fødsler Misfstre Skjede umr Kastrasjner. Karsinm g sarkm Sene g klvlidelser Børdreining Tilb. efterbyrd Kasting ''''' ' '' Patte gjurlidelser Kryptrkidpera Ledd g slimsekklidelser Kirurg. tilfelle Tannsykdm Mangelsykdmmer 8 e _ m z u l 9 l / z / 8 l / _ l / / u l u _ 0 z 0 9 _ Ruud Ringrm Skabb Rsen ' ' ' ' ' Luftveiskatarr `' Lunge g brysthinnebetendelse Frdøielseslidelser Klikk Akutt uiar...' Frgiftning'''''._. _ `..' Hjernebetendelse Bldurin (ikke Nyre g urinveissykdm m cm x 8 a u uz z _ / _ 0 mn 8 u um cm l 8 / um / zzn n n a /u la z z 8 9 x m _ m mm' 88 m m / u 9 m 9 /m n. n rm am r /. l / zm _. z /

49 Rgaland Vest Agder Sgn g Bergen Fjrd. Møre g Hrdaland S.Trøndelag N.Trøndelag Nrdland Trms I Fin z mark rc, 0 rti, rc, rc, r, / /u z / 8

50 Tele Tabell III. Osl Akershus Hedmarmark Agder Aust Østfld Buskerud Vestfld Opland a 0 n... a). a Sykdmmer a a C.)., n c ZZ, hs : t.; Ø bl) Ø Ø a y a, au.., c,,.. Ø Ø Ø Ø Ø A A Sterilitet. Hudutslett 9 0 Skurv Uregelm. fødsler 9 Misfstre Skjede g børvrengning Tilb. efterbyrd 9 Børbetendelse 8 0 Patte g jursykd. 8 Kastrasjn 0 8 Karsinm g sarkm Sene g kllidelser Øiensykdm... Hjertesykdm.. Ledd g slimsekklidelser Kirurg. tilfelle. Tannlidelser Mangelsykdmmer Andre beh. sykdmstilfelle I I I l l l 8 I 9 il I I l S 8 0 I i I I Katt Skabb Rsen. 0 0 Luftveiskatarr Lunge g brysthinnebetendelse I I I Frdøielseslidelser 9 Klikk 8 Akutt diaré Frgiftning Innvllsrm. 8 8 I Hudparasitter 9 Hj ernebetendelse Nyre g urinveislidelser. 0 Hudutslett 8 Skurv Uregelm. fødsler 9 Børbetendelse 8 Patte g jurbetendelse Kastrasjn 8 Sene g kllidelser 8 8 Øiensykdm I 0

51 I I I C.,,, ND I t i I I t INDt ND c I F' I I CAD I I I I I, ' a' Ct I I I I I I i I a I C.A I I I I I I t 00 I i I I II F' I I I I Cn i I I c I t. I J I + I I I I I ND I I I I 00 ND C, I t\di Cn I I i I i i I I NDII l ti I I i i t Antall Antall Døde g drepte Antall Døde g drepte Antall Døde g drepte Antall Døde g drepte Antall Døde g drepte Antall Døde g drepte Antall Døde g drepte Antall Døde g drepte Antall Døde g drepte Ø cc P O O " 't rp C,D I t ô ( I CAD i t\d I Ill cc I i CA I t I ND F' t t ND Ô I ND Døde g drepte I t ' t ND 00 t I Antall 0/ I }P I E ' P (;) ; P., Døde g drepte I I I I I CAD I t I FP ap I I c0 CA Gc) ND i ND tp I I GC> I II C,,D C., (YD ' I ND I I I i I I I I MP ' I00 NDI Ô I, I ' I I I I I I I I I I! I ND I t I I If t t I I c.:, I Ô I I Oi l I I I I I I i

52 Tabell %: I, _ I Dsl Vestfld Opland Telemark Akershus Hedmark Buskerud Aust Agder Sykdmmer,ȘfLf ) a, 0 ca te rrcs ts s).. Ledd g slim Kirurg. tilfelle.. Andre behandlede sykdmstilfelle l Fjærfe. Hnsetyfus Difterit Frdefielseslidelser Akutt diar Kksidise Frgiftning m x n Mangelsykdmmer Andre behandlede sykdmstilfelle Andre dyr. Skabb Paratyfus g Para Rsen Lunge g brysthinnebétendelse Frdielseslidelser Klikk Akutt uiar '''' Frgiftning Innvllsrm ```` Hjernebetendelse Bldurin Nyre g urinveis Sterilitet Hudutslett l l z 8 8 l J m lz z 9 zm. _ 0

53 Vest Agder Bergen Sgn g Fjrd. Møre g Rmsd Nrdland Hrdaland S.Trøndelag N.Trøndelag Rgaland Trms <i) Pts pc, el) 0 hf pc, rc, z z / z l l l n l

54 8 T ab ell III. Osl,... Akershus Østfld Buskerud Vestfld Hedmark Opland Telemark Aust Agder a) a) a) a) a) a) a) a) a.) +.) Sykdmmer, P., Pli P. P a) a) () a) P IL p., a) a) a) hs:... t '8 'e ''d e' e..i..., t,, bp t0..p bp a'., 0 bp ce Tel, 0 bk).t, 'CI n 0 < "Zi n 0 < rci..p Za0.P C 0 < < n rtn MI n 0 < rt n < rzi. zap 0 l ts 't n A A P P A A A A A Skjede g brvrenging Kasting 8 Børbetendelse... Patte g jurlidelser 8 Kastrasjn Karsinm g sarkm Sene g kllidelser Øiensykdmmer. 9 Hjertelidelser... Ledd g slimsekklidelser 0 Kirurg. tilfelle Tannlidelser.... Mangelsykdmmer Andre behandlede sykdmstilf : *el rt n

55 I I I I I I 0ô ND t I I I. i I Antall td DØde g drepte I I I I t t I l i I Antall Ô Døde I I I I I I I I I g dreptep P =.. C I I I I I Antall I I I Døde g drepte H w ), 00 i.p. ct,s;, 'G I I CAD t CA I c0 I I I ca, I I Antall V I I I I I Døde g drepte Antall I I I I ô I i t I I I I, ND I cj I I i l I Døde g drepte CA, v,,cs, I ND t ô P. Antall P. ;' I I ),..I I I I I I I I Døde g drepte I i I II t I i.c,.., I I,.. I I t I I I Døde g drepte R Antall Ø, cio l I I I I I I I I I Døde g drepte c. c,a Ø Antall a" CA, Oc I I I Ga, I ô ii Ø,p.. i i I I i l i I I Døde g drepte C t '8 Ca c i I IL\D I t\d,. CD Ø Antall u, c y Ø ND c I I I I I Døde g drepte. Antall t I t t I I ;,,, i""9 P ' Ø t\d I I I i t i i i t I t Antall I I I I I I I I Døde g drepte ' P

56 0 Tabell Y. Antall autriserte veterinærer i Nrge i 9. (Nmbre de vétérinaires diplmés en 9). Derav (dnt) Fylke (Département) Autriserte veterinærer (Vétérinaires diplmés) Distriktsdyrlæger) (Vétérinaires délégués) I andre stillinger el. Ikke privat prakt. praktiserende') (D' autr e s (nn vétérinaires exerçants) exerçants) Osl Akershus Ostfld Buskerud Vestfld Hedmark Opland Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Bergen Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal. SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms... Finnmark Utenlands Riket (le ryaume) 9.» 9.» 9.» 9.» 9.» 9. 9.» » 90.» 9» 90.» 90.» 900.» ) Herunder plitidyrlæger. ) Herunder pensjnerte.

57 Utfrsel g innførsel av levende dyr 9. Utførsel: I følge Nrges ffisielle statistikk er det i året 9 utført følgende levende dyr: 0 hester, strfe, sauer, 9 svin, rein, fjærfe, annet fjærfe, isbjørn, 0 bever, 0 sølvrev, hunder g andre dyr. Innførsel: I henhld til kgl. plakat av nvember 90 er det frbudt å innføre hit til landet levende pattedyr g fugler fra alle land. Alle sm ønsker å innføre hit til landet fra utlandet sådanne levende dyr, må, derfr på frhånd i hvert enkelt tilfelle innsende til Landbruksdepartementet eller Veterinærdirektøren andragende m dispensasjn fra vennevnte innførselsfrbud. I løpet av året 9 er det på vennevnte måte ifølge Nrges ffisielle statistikk innført følgende antall levende dyr : 8 hester, 0 strfe, sauer, gjet, svin, 0 kalkuner g fasaner, ender, 8 sølvrev, hvitrev, mår, mink, reinsdyr g hunder. Av disse dyr er det til de ffentlige karanteneanstalter i 9 innført følgende dyr: Til Statens Karantenestasjn på Marøya ved Stavanger: hund g 8 sauer. Til karanteneavdelingen ved Statens Veterinærklipikk i Osl: hester, 0 hunder, mink, 0 kaniner, aper, høner, kanadiske mår, sau, 0 rapphøns g griser. Til Trndheim kmmunale karantenefjøs: strfe fra Sverige. På Fellesslakteriet, 0. Aker: strfe fra Sverige.

58 Bevilgninger til Det civile veterinærvesen fr budgetterminen. juli 90. juni 9. A. Utgifter: Kap. 8. Statsdyrkegene:. Lønninger kr. 08. Labratrier 0. Reiseutgifter 000 kr Kap. 8. Tilskudd til distriktsdyrlæger:. Lønninger kr Reiseutgifter Kap. 8. Nrges Veterinærhøiskle (jfr. kap. 8) :. Lønninger kr Kntrutgifter Stipendier (verfrbar) Bygninger (verførbar)» 000. Lys g brenne m. v.» 000. Institutter g samlinger (verførbar)» Frskjellig» 0 000» Kap. 8. Veterinærinstituttet (jfr. kap. 8):. Lønninger kr. 9. Kntrutgifter 00. Bygninger 000. Lys g brenne 000. Labratrier» Reiseutgifter 00. Frskjellig 8 000» 0 9 Kap. 8. Andre veterinærfrmål (jfr. kap. 8):. Tuberkulinundersøkelser kr Erstatning ved nedslakting 000. Tilskudd til «Nrsk Veterinærtidsskrift»» 00. Karantenestasjnen 8. Stipendier 0. Kursus fr dyrlæger 000. Statens Veterinærklinikk Bekjempelse av frskjellige meget tapbringende husdyrsykdmmer (verførbar, anslagsbevilgning) Frskjellig Kap. 88. Sundhetskntrll ved eksprt av fj ærfé 000 kr. 0 B. Inntekter : Kap. 8. Veterinærinstituttet (jfr. kap. 8) kr. 000» 8. Karantenestasjner (jfr. kap. 8) 80» 8. Nrges Veterinærhiskle (jfr. kap. 8).» 00 kr. 80

59 II. Kjøttkntrllen 9.

60 Almindelig versikt. Kjttkntrll i henhld til lv m kmmunale slaktehus, kjøttkntrll m. v. av juni 89 har i året 9 vært i virksmhet i 8 kmmuner. I følgende bykmmuner virker nu således kjøttkntrll: Å e sund, Arendal, Bergen, Bdø, Drammen, Fredrikstad, Gjøvik, Halden, Hamar, Harstad, Haugesund, Hlmestrand, Hrten, Hønef ss, Kngsberg, Kngsvinger, Kragerø, Kristiansand, Kristiansund, Larvik, Lillehammer, Mlde, Mss, Narvik, Ntdden, Osl, Prsgrunn, Risør, Sandefjrd, Sarpsbrg, Skien, Stavanger, Trndheim, Trms g Tønsberg samt dertil i Lillestrøm, Odda g Tinn landkmmuner. Kmmunale slaktehus finnes i Bergen, Drammen, Egersund, Halden, Haugesund, Kristiansund, Lillehammer, Osl, Stavanger g Trndheim. Av disse er slaktehusene i Bergen, Drammen, Egersund, Kristiansund, Lillehammer, Stavanger g Trndheim gdkjent av det ffentlige, likesm det i disse kmmuner er innført slaktetvang i henhld til lv av juni 89, dens. Slaktehusene i Halden, Haugesund g Osl er uten apprbasjn av det ffentlige. Ved kngelig reslusjn av nvember 9 blev kntrll rdnet ved det såkalte «Fellesslakteri» på Løren i østre Aker. I landkmmunen Vss finnes siden 909 et slakteanlegg sm eies g drives av kmmunen. Regler fr innførsel av husdyr g smitteførende gjenstander heri innbefattet innførsel av kjøtt g flesk undergikk i 9 ingen endringer fr så vidt kjøttinnførselen angår. Ved kngelig reslusjn av ktber 9 var det blitt utferdiget regler vedrørende kntrll med utførsel av ferskt kjøtt (slaktekjøtt) fra Nrge til Sverige g i medhld herav har Landbruksdepartementet efter fretatte besiktigelser under 9 august 9 gdkjent Fellesslakteriet, Løren i Ostre Aker, g Stavanger kmmunale Slakteanlegg sm ((eksprtslakterier». Slakteriene er sm eksprtslakterier tildelt henhldsvis numrene 0 g 0.

61 Ved skrivelse fra Landbruksdepartementet av 9 august 9 er likeledes i medhld av vennevnte kgl. reslusjn av ktber 9 reglene fr eksprt av ferskt kjøtt (slaktekjøtt) fra Nrge til Sverige gså gjrt gjeldende fr utførsel av ferskt kjøtt heri innbefattet lettsaltet flesk (bacn and ham) fra Nrge til Strbritannia, g således at det lettsaltede flesk (bacn and ham) skal tilberedes g behandles efter de regler sm Veterinærdirektøren til enhver tid fastsetter. I henhld hertil har Veterinærdirektøren under 9 august 9 utferdiget spesielle regler fr tillaging g behandling av bacn bestemt fr eksprt til Strbritannia (inntatt sm bilag til årsberetningen fr 9). Ved skrivelse fra Landbruksdepartementet av ktber 9 er de samme bestemmelser gjrt gjeldende ved utførsel av ferskt kjøtt fra Nrge til Frankrike. De i de senere år ved den ffentlige kjøttkntrll undersøkte kjøttmengder stiller sig (i hele tall g antall skrtter) således: Strfe Hester Svin Sau g gjet Kalver )

62 På de følgende tabeller vil finnes sammendratt de tabellariske beretninger fra de frskjellige kmmuner, hvri kntrll har vært i virksmhet, således at tabell A viser den samlede kjøttmengde (antall kjøttskrtter) sm har passert de frskjellige kntrllstasjner i løpet av året med samtidig angivelse av, fra hvilket land kjøttet stammer. I tabell B angis på samme måte det antall kjøttskrtter, sm er stemplet med. klasses stempel. Tabell C angir på samme vis antall av kasserte kjøttskrtter, vekten av de knfiskerte slakt samt vekt av kasserte rganer g avfall. Tabell D angir de utenfr hvedstasjnene kntrllerte kjøttmengder, deres klassifikasjn m. v. Tabell E viser den samlede mengde ferskt slaktekjøtt sm i årets løp er kntrllert. Tabell F angir de vesentligste årsaker til. klasses stempling g kassasjn av kjøtt. Tabell G vedrører kntrllen av det fra utlandet innførte pdelte kjøtt, det såkalte t ø n n e k j ø t t (knf. lv av juli 90 g kgl. plakat av august 9). Tnnekjøttkntrll har i årets løp vært i virksmhet i følgende byer: Arendal, Bergen, Bdø, Drammen, Fredrikstad, Haugesund, Hrten, Kristiansand, Osl, Skien, Stavanger, Trndheim g Tønsberg.

63 tabell A. Antall av slakt sm i 9 er undersøkt på kntrllstasjnene. (Nmbre de viandes de bucherie examinées aux bureaux de cntrôle en 9). I alt undersøkt Hvrav svensk Kmmune m å a.r, a) P., x, 0 a ' Ø desund gendal ergen dø )rammen.. 'r.stad Ø.» V. sjøvik falden. lamar larstad laugesund. llmestrand. lrten lønefss.. :ngsberg.. sngsvinger. :rager :ristiansand Kristiansund Barvik pillehammer. pillestrøm.. flde [ss arvik ftdden.. Idda,sl rsgrunn.,isøy Indefjrd.. airpsbrg.. leien Lavanger... inn rms rndheim.. ønsberg.... ellesslakteriet I I ( I I 9 I 9 0 I alt (ttal) I I

64 8 Tabell B. Antall av slakt sm i 9 er stemplet med nen klasse på kntrllstasjnene. (Nmbre de viandes de bucherie marquées avec l'estampille de lime classe.) I alt nen. klasse Kmmune (.) C) Cf.) cp a P. CE Ålesund 0 Arendal Bergen Bdø 0 Drammen 8 Fredrikstad Ø. v. Gjøvik 8 9 Halden Hamar 8 Harstad 8 9 Haugesund Hlmestrand Hrten 0 Hønefss Kngsberg 8 Kngsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund 8 9 Larvik 9 Lillehammer Lillestrøm Mlde Mss 9 Narvik Ntdden Odda i Osl Prsgrunn 0 Risør Sandefjrd Sarpsbrg Skien Stavanger 9 Tinn Trms Trndheim 88 Tønsberg 9 Fellesslakteriet I alt (ttal)

65 Tabell C. Antall av slakt sm i 9 er kassert på kntrllstasjnene. (Nmbre de viandes de bucherie saisies aux bureaux de cntrôle.) Kmmune ' 8 G Ialt kassert z cd y, n i Ø ô, CD ' t....aci 00 ô å = 'ca. cd Ø J 'e, Ålesund Arendal 8 Bergen Bdø Drammen... 8 Fredrikstad Ø.. 90 V Gjøvik 0 00 Halden 9 0 Hamar Harstad.... Haugesund... 0 Hlmestrand.. 0 Hrten 00 9 Hønefss Kngsberg Kngsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund Larvik Lillehammer.. 0 Lillestrøm.... Mlde 0 Mss Narvik 9 Ntdden.... Odda 8 Osl Prsgrunn... 9 Risør 98 Sandefjrd Sarpsbrg Skien 0 Stavanger.... Tinn 80 Trmsø 8 0 Trndheim Tønsberg Fellesslakteriet. I alt (ttal)

66 0 Tabell D. Antall av slakt sm i 9 er undersøkt av (Viandes de bucherie examinées I alt undersøkt nen Kmmune ap rci c.p., a Ålesund.. Arendal Bergen Bdø 9 Drammen Fredrikstad Ø. V. O j vik... 9 Halden.. 09 Hamar. Harstad.. Haugesund. 0 Hlmestrand Hrten... Hønefss. 8 Kngsberg. Kngsvinger Kragerø.. Kristiansand Kristiansund 89 Larvik... Lillehammer 0 Lillestrøm.. Mlde. Mss 9 Narvik... 8 Ntdden.. 8 Odda Osl 80 Prsgrunn 9 Risør Sandefjrd. Sarpsbrg.. Skien 9 Stavanger. Tinn Trms.. 98 Trndheim 9 Tønsberg... Fellesslakteriet i ( I 0 I I alt (ttal) I 98 9 I 0 0

67 kntr! vet*rinærane utenfr kntr!!mtamvnana. en dehrs des bureaux de cntrôle.) 8 klasse Kassert Ct rt r CD 0 / m /«n / 9 / nmu 00 8 :m 8 09 / / 99 l _ /s /mm 9 9 /u 0 00 / 8. m 8 xx / _ / /n / is» 9 m 0 8 nn ' a

68 Tabell E. Sammendrag av alt i året 9 (Tableau récapitulatif du nmbre I alt kntrllert nen Kmmune CD (L. CD CD rb z CD Alesund.. Arendal.. Bergen.. Bdø... Drammen.. Fredrikstad O.» V. Gjøvik. Halden. Hamar. Harstad... Haugesund. Hlmestrand. Hrten... Hønefss.. Kngsberg.. Kngsvinger. Kragerø... Kristiansand. Kristiansund. Larvik... Lillehammer Lillestrøm.. Mlde.. Mss... Narvik. Ntdden. Odda... Osl... Prsgrunn. Risør.... Sandefjrd. Sarpsbrg.. Skien.... Stavanger Tinn... Trms... Trndheim. Tønsberg.. Fell esslakteri et I alt (ttal)

69 / / z 0 8 l / / // / /z 9 /n 9 /u 800 u n /z u 8 90 kntrllert ferskt slaktekjtt. de viandes examinées en 9.) Kassert klasse 8 ) n 9 / 0 8 l / l l / 8 l / / m / 0 l _

70 Tabell F. D e vesentligste årsaker til nen klasses stempling g kassasjn av kjøtt i året 9. (Causes principales de la classificatin et des saisies.) nen klasse Kassert Sykdmmer g / '..,. t ' = cu H _ ' _,r / Abnrm lukt, bruatlukt / 0 Absces /z Avmagring '.'' '' '' '' '' ''' 9 8 mm Bedervet eller slett behandlet, skittent Beuruuu / Benskjørhet / Beskadigelse, ytre Bldurin Bråstt ' ' u ukmuuutenuwe 8 8 x 8 Brsykdm / 0 Diaré n / 8 _ u` z / ww Frgiftning z ruæelubes vver n /u r aulstt ` / /yr / _/ ` Eijertesekkbetendelse / Flu dsykdm l l _ Biter... / n /uruetenuls mm a _ z Kukekm i 9 0 K. trfe ber Leddsykdm 9 ) _ Leverlidelser 8 / / I Lungelidelser _ n / 9 mave, tarmudelser n Melkefebber Mnturau _ ' _ / Navleårebetendelse m n Nryresykdm 9 e m 8 Ndslakting m mvdrift / Parasitter _ / uahitis /. 0 Raslesyke / Rdsyke u Selvumae _ 9 8 x/ / ' 8 0 Stivkranape / Srnlster l Enter / / Trmmesyke 8 l,uurrklae 9 nrnmz, _ 0 Vatterst Qarn g emfysern u 0 m 8 x ' (mmwu) I 0 \ 0 Vain

71 labell G. Tnnekjttkntrllen 9. (Cntrôle aitr la viande en tnneaux de 9] Kin muu I alt innført, kilgram Hestekjmu Strfekjøtt Sauek j øtt Beslaglagt, kilgram Organer Hestekjøtt Strfekjøtt Sauekjøtt u,ga ner Hvrfra innført Uesund..., 89 0,8 _ 8/ U'S. A. u ( 9,9 krendt 00, Sverige 8, Hlland 88, 989 8, ' 9 Island Bergei Bd Dram. / 0, _ Danmark 0, 0 Kina 889 Sverige 8, Ics.. le Island 0 Argentina Fredrilistud.. 0 Island un sund / 8 Island Hauge m` Danmark Flrte `..' 80 _ s sand 8, Argentina ' 80, 9, Island ' 8 Brasil 9 8 _ Danmark 9 0 Estland 00 0 cxthnm Osl '''''''. xnnluu 9 terriu, ( 90 Frankrike Sveits 8 Island Plen 0 Sverige 9 Hlland Tyskland 9 Kina l.s.. Uruguay 00 Argentina 00 Danmark 00 Island 0 Argentina 00 9 Sverige 8 ta vanger ' 8, Hlland 8. Island 8 Danmark Argentina 9 Island Trnd muu ' ' V8u ` Danmark U.. S / Canada 99 Argentina Tn sb _ ~_ 08. Island alt (ttal) 090 8,

72 Bilag. Nugjeldende ( mai 98) bestemmelser angående innfrsel av levende dyr g smittefrende gjenstander. Plakat av nvember 90 samt skrivelser fra Landbruksdepartementet av g nvember 90, 8 april, 9 mai g desember 9. I. Hest g annet til hesteslekten hørende dyr skal det være frbudt å innføre. Skyss g trafikkhest, sm fra Sverige g Finnland passerer riksgrensen til Nrge fr umiddelbart atter å vende tilbake, rammes ikke av dette frbud, når hestens identitet gdtgjøres. II. Strfe, sau g geit kaninnføres fra Sverige dg inntil videre ikke fra Malmhus, Kristianstads, Blekinge, Krnbergs, Hallands, Jelnkijpings g Kalmar len så vel til livdyr sm til slakting dg under iakttagelse av følgende bestemmelser : A. L i v d y r kan innfres efter på frhånd innhentet tillatelse fra Landbruksdepartementet g på nærmere av departementet fastsatt vilkår. B. Slakt e d y r kan innfres på følgende vilkhr: a. Innførselen skal fregå: ) ad nærmeste landevei til Krnsjø stasjn til direkte innlasting i jernbanevgn fr videre transprt til det kmmunale karantenefjøs i Halden eller Osl, ) pr. jernbane eller skib direkte til Halden eller Osl, ) pr. jernbane direkte til Trndheim. b. Dyrene skal være ledsaget av en attest utstedt av svensk embedsveterinær sm gdtgj ør at dyrene ikke er eller i de nærmest frutgående måneder ha r vært angrepet av ndartet smittsm sykdm, g at dyrene kmmer fra distrikt, hvr der ikke fr tiden ptrer eller i de sist frløpne måneder har ptrådt sådan sykdm, samt at dyrene ikke i de nærmest frutgående måneder er innført fra utlandet eller fra de til enhver tid fr innførsel av livdyr frbudte len. Dyrene skal være merket eller i attestene således beskrevet, at deres identitet kan tilfredsstillende knstateres.

73 e. Dyrene skal ved ankmsten føres til den innhegnede, fr sådant øiemed reserverte karanteneplass, hvr de blir å undersøke av vedkmmende kmmunale dyrlæge. Dyrene skal slaktes i det kmmunale slaktehus innen dager efter innførselen sn g helligdager ikke iberegnet. d. Karantenefjøset blir å hlde strengt avsperret fr publikum inntil slaktingen har funnet sted. e. Sm erstatning fr de med hermhandlede undersøkelse, pstalling g fôring av dyrene samt fjøsets rensning g desinfeksjn m. v. frbundne mkstninger skal vedkmmende kmmune were berettiget til å avkreve imprtøren en av Landbruksdepartementet fastsatt rimelig avgift fr hvert dyr. f. Landbruksdepartementet bemyndiges til fr øvrig å fastsette nærmere bestemmelser angående den hermhandlede imprts rdring med hensyn til dyrenes undersøkelse g slakting samt m attester g prtkller. Fr øvrig skal innførsel av strfe, sau g geit g andre drøvtyggende dyr være frbudt fra alle land. Rensdyrtrafikken til Nrge rammes ikke av dette frbud. I medhld av punkt X i vennevnte plakat har Landbruksdepartementet under 8 april 9 bestemt at fruten fra de i punkt II nevnte len skal innførsel av levende dyr gså were frbudt fra Elfsbrg len med undtagelse av landskapet Dalsland, Skarabrgs g Üstergtlands len, g i skrivelse av ktber 9 er innførsel av strfe, sau g geit frbudt fra hele Sverige. III. S vin skal det være frbudt å innføre fra alle land. IV. H u n d, k at t g annet til rvdyrslekten hørende dyr skal det være frbudt å innføre fra alle land. Hund sm benyttes til vktning av ren g sm i følge med disses eiere eller vktere kmmer fra Sverige, tillates innført, hvilket gså gjelder, OM lappene på flytning til Nrge har passert finsk mråde. V. Alle andre pattedyr samt fugler skal det være frbudt å innføre fra alle land. VI. Usaltet eller utilberedt kjøtt g flesk samt us m. e t et t a g skal det være frbudt å innføre fra alle land undtagen fra Sverige g Finnland. I skrivelse fra Landbruksdepartementet av g nvember 90 blev disse varer frbudt innført fra Malmhus, Kristianstads g Blekinge len g under 8 april 9 gså fra Hallands, Jnkôpings, Krnbergs g Kalmar len.

74 8 VII. VIII. slakt et f j æ r f e g v i l t er det frbudt å innføre fra alle land undtagen fra Sverige, Finniand g Island. R u g e egg av høns skal det være frbudt å innføre fra alle land. u der g skin n, hvrtil ikke henregnes skinn av pelsdyr, skal det were frbudt å innføre i rå, utilberedt tilstand. Det skal inntil videre were tillatt å innføre fullstendig tørrede eller gjennemsaltede huder g skinn på betingelse av, at partiene ved ankmsten besiktiges av vedkmmende ffentlig ansatte eller kmmunale dyrlæge g av denne erklæres å være sm fran nevnt. Landbruksdepartementet fastsetter størrelsen av gdtgjørelsen til dyrlægen fr sådan besiktigelse. Landbruksdepartementet har i skrivelse av 9 mai 9 bestemt at renskinn kan innf res her til landet fra Sverige g Finniand uten dyregebesiktigelse. Rå eller lettsaltede deler fr øvrig av drøvtyggere, hester g svin såsm slakteavfall, muler, klver, ufrarbeidede hrn samt hrnmel g rasp av hrn eller klver, benmel, kjøttfôrmel, bldmel, bld, melk samt naturlig gjødsel fra alle slags dyr skal det were frbudt å innføre, likeså utilvirkede, utilberedte g urensede hår g børster sm ikke i frveien er desinfisert. Kppevaksiner samt vaksiner g sera til veterinært bruk skal det være frbudt å innføre fra alle land. Gres s, h ø i g halm skal det være frbudt å innføre fra alle land. Dg skal sådan innførsel were tillatt fra Sverige på betingelse av, at der medfølger et av ffentlig bemyndiget persn bekreftet certifikat, sm gdtgjør at varen er av svensk prinnel se. I skrivelse fra Landbruksdepartementet av g nvember 90 blev gress, høi, halm frbudt innført fra Malmhus, Kristianstads g Blekinge len g under 8 april 9 gsh fra Hallands, Jnkôpings,Krncbergs g Kalmar len. Videre er det frbudt å benytte gress, høi g halm sm e m b a l l a s j e m varer fra alle land, medmindre der medfølger et på behørig måte utfylt certifikat m: A. At der ikke i vedkmmende land i løpet av de siste måneder har ptrådt nget tilfelle av smittsm munn g klvsyke eller kvegpest. Certifikatet skal were underskrevet av eksprtlandets veterinærstyrelse eller av nevnte styrelse dertil bemyndiget persn eller B. at det til varens emballering benyttede stråfôr på betryggende måte er desinfisert efter en av ffentlig veterinær

75 9 myndighet i eksprtlandet gdtatt fremgangsmåte ved frmalinbehandling eller lignende. Certifikatet skal være undertegnet på tr g lve av vedkmmende eksprtør eller fabrikk. Disse certifikater skal være bekreftet av nrsk knsul eller vedkmmende handelskammer eller ntarius publicus. Varer, emballert i gress, høi eller halm, sm ankmmer uten at ngen av venstående certifikater medfølger, tillates kun innfrt såfremt tllvesenet finner å kunne fre kntrll med at emballasjen brennes. Alt uten utgift fr det ffentlige. Brukte sekker g annen tidligere brukt emballasje av vevet stff skal det være frbudt å innføre samt å anvende sm emballasje fr varer fra alle land. Undtagelse fra denne bestemmelse skal kunne finne sted i følgende tilfelle:. Når den innførte vare er kjemiske kunstgjødningsstffer.. Når innførselen av varen finner sted fra land fra hvilket transprten av varen til Nrge sjøverts har tatt en tid av minst uker; det samme skal gjelde m varen i den prinnelige emballasje underveis har vært gjenstand fr mlasting, når varemttageren ved faktura eller skibningsdkum.ent eller på annen måte likeverfr tllvesenet gdtgjør at partiet den hele tid har vært under skibning; det samme skal likeledes gjelde m varen midlertidig har henstått på lager på mellemplass, når en av nrsk knsul bekreftet g på tr g lve av selgeren utferdiget attest m, at varen videre ekspederes i den samme prinnelige emballasje, frevises tllvesenet på innfrselsstedet.. Når det ved varens ankmst fremlegges et av nedennevnte certifikater (attester): a. Attest fra ffentlig veterinærmyndighet i utførselslandet m at der i vedkmmende land i løpet av de sist frløpne måneder ikke har frekmmet nget tilfelle av munng klvsyke (apthae epizticae) g kvegpest (pestis bvina). b. Attest fra vedkmmende avsender m at den benyttede emballasje er desinfisert på betryggende måte, gdtatt av vedkmmende veterinærmyndighet i utførselslandet. C. Attest fra vedkmmende avsender m at den ved frsendelsen benyttede strie (sekker) er riginalemballasje sm kun har vært anvendt gang, nemlig ved innførsel fra uteneurpeisk land til vedkmmende aysender g at sek

76 0 kene (strien) siden har henligget ubrukt hs ha m. Disse attester må være bekreftet av nrsk knsul eller vedkm, mende handelskammer eller ntarius public us.. Ved ankmsten av varefrsendelse fra utlandet, emballert i gammel strie (sekker), hvr ingen attest eller certifikater fremlegges, kan mttageren her i landet av tllvesenet gis tillatelse til: a. å innføre varen mt å brenne den benyttede emballasje under kntrll av tllvesenet uten utgift fr det ffentlige, b. under kntrll av tllvesenet g uten utgift fr det ffentlige å føre vedkmmende vareparti på lager fr å pbevares der inntil et av venstående certifikater (attester) er skaffet tilveie. I mtsatt fall må varepartiet lagres inntil det er hengått en tid av uker fra ayskibningsdagen. Landbruksdepartementet har under januar 98 bestemt at k r a f t f ô r srn kmmer fra land i Eurpa må iberegnet skibningstiden fra prinnelseslandet were lagret hs imprtren eller eventuelt på tllbden i uker fr det sendes til frbrukerne. Statens Krnfrretning er bemyndiget til å dispensere fra denne bestemmelse samt til å fastsette de nærmere vilkår. IX. Redskaper, transprtkasser g lignende, der har vært benyttet ved mkt g frsendelse av levende dyr, skal det være frbudt å innføre (returnere) fra alle land, medmindre det gdtgjøres ved en av nrsk knsul bekreftet, av vedkmmende sundhets eller veterinærmyndighet utstedt attest at de er betryggende desinfisert. I skrivelse fra Landbruksdepartementet av desember 9 er vennevnte plakats punkt IX gitt følgende tillegg: «Spann, tønner, dunker, kasser. lign., der har vært benyttet ved frsendelse av rå dyreprdukt e r sm melk, bld, slakteavfall, garveriavfall, naturlig gjødsel. s. v., skalvære frbudt å innf øre (returnere) fra alle land.# X. Landbruksdepartementet bemyndiges til:. A pheve, frandre eller gjøre tillegg til disse regler.. Å dispensere fra bestemmelsene i denne plakat g i tilfelle fastsette de nærmere vilkår. Gyldigheten av sådanne dispensasjner (innførselstillatelser) phører når der er hengått 0 dager siden deres utferdigelse, hvis ikke anderledes er bestemt i selve innførselstillatelsen. Disse innførselstillatelser skal fr øvrig når sm helst kunne tilbakekalles.. Å fastsette betalingen fr den efter denne plakat påbudte karantene, veterinærundersøkelse m. v. XI. Overtredelse av disse bestemmelser er belagt med straff.

77 Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 9 (frts. suite): Nr.. Nrges pstverk 9. (Statistique pstale.). Nrges handel 9. (Cmmerce.). Pelsdyrtellingen i Nrge 9. (Élevage d'animaux à furrure au ler septembre 9.). Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.). Kmmunenes skatteligning g budgetter 9. (Répartitin d'impôts et budgets des cmmunes.) 8. Industriarbeidertrygden 9. (Assurances de l'état cntre les accidents du travail.) 9. Nrges civile, geistlige, rettslige g militære inndeling juli 9. (Les divisins civiles, ecclésiastiques, judiciaires et militaires du ryaume de Nrvège le ler juillet 9.) 0. Nrges private aktiebanker g sparebanker 9. (Statistique des banques privées par actins et des caisses d'épargne pur l'année 9.). Nrges bergverksdrift 9. (Mines et usines.). Flkemengdene bevegelse 9 g 9. (Muvement de la ppulatin.). Kmmunenes gjeld m. v. pr. 0. juni 9. (Dette etc. des cmmunes.). Meieribruket i Nrge 9. (L'industrie laitière de la Nrvège 9). Sundhetstilstanden g medisinalfrhldene 9. (Rapprt sur l'état sanitaire et médical.). Frsikringsselskaper 9. (Sciétés d'assurances.) Trykt 98. Nr.. Syketrygden 9. (Assurance maladie natinale.) 8. Nrges jernbaner 9. (Chemins de fer nrvégiens.) 9. Rekruttering 9 g 9. (Recrutement.) 0. Skatteligningen 98. (Répartitin d'impôts.). Nrges industri 9. (Statistique industrielle de la.nrvège.). Jrdbruksstatistikk 9. (Superficies agricles et élevage du bétail. Récltes etc.). Kmmunevalgene 9. (Électins en 9 pur les cnseils cmmunaux et muni cipaux.). Telegrafverket 9. (Télégraphes et téléphnes de l'état.). Kri mi nalstatistikk 9 g 9. (Statistique de la criminalité pur les années 9 et 9.). Nrges kmmunale finanser 9. (Finances des cmmunes.). SjømaØstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état cntre les accidents des marins. Assurances de l'état cntre les accidents des marins pêcheurs.) 8. Nrges handel 9. (Cmmerce.) 9. Nrges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.) 0. Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.)

78 Det Statistiske Centralbyrå har dessuten bl. a. utgitt følgende verker: Statistisk Arbk fr Nrge, siste årgang 9. (Annuaire statistique de la Nrvège.) Statistisk øknmisk versikt, siste årgang 9. (Aperçu de la situatin écnmique en 9.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Sta tistique.) Månedspgaver ver varemsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin menuel du cmmerce extérieur.) Frtegnelse ver Nrges Officielle Statistikk m. v. 88. desember 90. Kristiania 889, 9 g 9. (Catalgue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter 9. Kristiania 9. Statistiske Oversikter 9. Osl 9. (Résumé rétrspectif 9 et 9.) Alle verker er til salgs hs H. As c h e h u g& C., Osl. Av følgende årganger av astatistisk Årbk> g «Nrges handel» er Byråets behldning meget knapp, hvrfr man vilde være takknemlig fr å få verlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Årbk 99, 99, 90, 990 g 9. Nrges handel 99, 9 g 99.. mai 98. ORØNDAHL & SONS BOKTRYKKEBI. OSLO