Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Transkript

1

2 Nrges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Nrvège, série X.) Rekke X. Trykt 9. Nr.. Bureising med statsstøtte 9-6. Telling pr. 0. juni 98. (Clnisatin en Nrvège subventinnée par l'état 9-6. Recensement au 0 juin 98.) -. Frsikringsselskaper 99. (Sciétés d'assurances.). Syketrygden 99. (Assurance-maladie natinale.). Nrges bergverksdrift 99. (Mines et usines.) 5. Nrges private aksjebanker g sparebanker 99. (Statistique des banques privies - 6. Meieribruket i Nrge 99. (L'industrie laitière de la Nrvège.) 7. Nrges jernbaner (Chemins de fer nrvégiens.) 8. Det sivile veterinærvesen 99. (Service vétérinaire civil.) 9. Jrdbrukstellingen 0. juni 99. Annet hefte. Eiendmsfrhldene, arbeidsstyrken m. v. (Recensement agricle du 0 juin 99. II. Dnnées spéciales sur lea explitatins, - 0. Skattestatistikken 90-. (Répartitin d'imp6ts.). Representativ bligtelling. nvember 98. (Recensement représentatif d'habitatins -. Sjømannstrygden 97 g 98. Fiskertrygden 97 g 98. (Assurances de l'elat par actins et des caisses d'épargne.) uvriers etc.) au ler nvembre 98.) - cntre les accidents des martins. Assurances de l'état cntre les accidents des marins pêcheurs.). Telegrafverket (Télégraphes et téléphnes de l'etat.). Sklestatistikk (Instructin publique.) 5. Nrges pstverk 90. (Statistique pstale.) 6. Nrges industri 99. (Statistique industrielle de ta Nrvège.) 7. Nrges fiskerier 99. (Grandes pêches maritimes.) 8. Flkemengdens bevegelse 99. (Muvement de la ppulatin.) 9. Nrges kmmunale finanser (Finances des cmmunes.) 0. Nrges sivile, geistlige g rettslige inndeling. juli 9. ( Les divisins civiles, ecclésiastiques et judiciaires du ryaume de Nrvège le ler juillet 9.). Sunnhetstilstanden g medisinalfrhldene 99. (Rapprt sur l'état sanitaire et médical.). Sinnssykeasylenes virksmhet 99. (Statistique des hspices d'aliénés.). Industriarbeidertrygden 97 g 98. (Assurances de l'état cntre les accidents pur lee travailleurs de l'industrie.). Nrges Brannkasse ( Statistique de l'office natinal d'assurance cntre - 5. Kmmunenes gjeld m. v. pr. 0. juni 9. (Dette etc. des cmmunes.) 6. Nrges bergverksdrift 90. (Mines et usines.) 7. Nrges private aksjebanker g sparebanker 90. (Statistique des banqu es privées - 8. Frsikringsselskaper 90. (Sciétés d'assurances.) 9. Det sivile veterinærvesen 90. ( Service vétérinaire civil.) - par actins et des caisses d'épargne.)

3 NORGES OFFISIELLE STAT ST IK K. X.56. VETE R I N/E RYES E N ET 9 Service Vétérinaire 9 UTGITT AV VETERINARDIREKTOREN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9

4 Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke III. Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IV nr., 57, 70, 89 g 6. Fr årene 90-9 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke V, nr. 5, 6, 65, 8,,, 7 g 0. Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr., 9, 7, 96,, 8 g 8. Fr årene 99-9 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr.,, 90, g 8. Fr årene 9-90 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII, nr. 6, 9, 6, 85,, 50 g 75. Fr årene 9, 9, 9, 9, 95, 96, 97, 98, 99 g 90 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, nr.,, 67, 9, 6,, 67 g 79, rekke X nr. 8 g 9. GRONDAFIL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO

5 Innhldsfrtegnelse. (Smmaire). I. Veterinærvesenet i 9. (Du service vétérinaire en 9). Side (Page) A. Alminnelig versikt (Vue générale) Tabell I. Enkelte sykdmmers frekmst i de frskjellige fylker 9... Tabell II. Antall besetninger sm i 9 er angrepet av mildere smittsmme husdyrsykdmmer. B. De enkelte sykdmmer (Les maladies différentes).. Munn- g klauvsyke Miltbrann. Raslesyke 5. Svinepest g svinesyke 5 5.Bråstt 5 6. Smittsm anemi 5 7. Lungesyke 5 8. Kverke 5 9. Ondartet katarrfeber 6 0. Rødsyke 7. Trikinse 7. Tuberkulse 8. Smittsm kasting. Frskjellige sykdmmer -9 Tabell lit. Husdyrsykdmmer artsvis Tabell IV. Husdyrsykdmmer fylkesvis 6 Hs hest 6 strfe 8 sau 0 geit D svin hund 6 katt 50 fjørfe 50 andre dyr 5 Tabell -V. Antall autriserte veterinærer i Nrge

6 II. Kjøttkntrllen i 9. (L'inspectin de la viande en 9). Side (Page) Alminnelig versikt (Vue générale) 58 Tabell A. Antall slakt på stasjnene Tabell B. Antall slakt, nen klasse, på stasjnene 6 Tabell C. Antall slakt, kassert, på stasjnene 6 Tabell D. Antall slakt kntrllert utenfr stasjnene 6 Tabell E. Sammendrag fr 9 66 Tabell F. Årsaken til nen klasses stempling g kassasjn. 68 Tabell G. Tønnekjøttkntrllen i 9 69 Bilag. Tillegg I. Årsberetning fr Veterinærinstituttet fr

7 Om veterinærvesenet 9. A. Alminnelig versikt. Ifølge de fra veterinærene innkmne årsberetninger er det i årets løp behandlet hs: Hest 88 5 sykdmstilfelle Strfe 7 90 Sau 5 75 Geit 6 Svin Hund 5 57 Katt 75 Fjørfe 696 Andre dyr 97 Av de behandlede dyr angis å være døde g drepte : Hester 99 Strfe Sauer 98 Geiter Svin 5 77 Hunder 85 Katter Fjørfe 0 Andre dyr 69 Antallet av de av veterinærene behandlede sykdmstilfelle var etternevnte år :

8 Tabell Enkelte sykdmmers frekmst i de frskjellige fylker i 9. (Relevé des diverses maladies par départements). Fylke (Département Østfld Akershus Osl Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland Bergen Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal. Sør-Trøndelag.. Nrd-Trøndelag Nrdland Trms Finnmark alt (ttal) ) Angrepne eller mistenkte. ) Fra 96 til g med 95 gså innbefattet svinesyke. ) Antall besetninger

9 Tabel! II. Antall besetninger sm i året 9 er angrepet av mildere smittsmme husdyrsykdmmer. Fylke 0 rw. n )- c% w z 'a' --i 0 t Hest Strfe Svin Hund Fjørfe ;. ;-, ct c t. '-c,.,..,.., -- - E,t.:=, g n.- w',-; ri-, n PP g5 -.--,.-',, c rd z C) g be.? z- g n ug n s,.., 0 '''' 7 `),_w.-' E--( n,-% Ta ;-, () '5 't' ' cd rn `V-, ' 0 w 75 E u cp ;) 7d = Pelsdyr = Ṡ E- istfld rsl g Akershus i 55 - Ledmark (,pland E uskerud ( estfld elemark i !.ust-Agder 'est-agder ,galand i i ;ergen g Hrdaland gn g Fjrdane [øre g Rmsdal r-trøndelag i -rd-trøndelag rdland rms innmark 8 - _ I alt ( Sunnhetstilstanden blant våre husdyr må i betraktning av de vanskelige fringsfrhld, karakteriseres sm tilfredsstillende. Det er j ikke annet å vente enn at det måtte bli en temmelig sterk økning i antall tilfelle av frdøyelseslidelser g mangelsykdmmer. Antall tilfelle av de øvrige sykdmmer har strt sett hldt seg på samme nivå sm i de senere år. Munn- g klauvsyken, sm begynte å rase i desember 90 lykkedes det å bekjempe i løpet av årets første måneder g av de andre farsttliknende sykdmmer er det ikke inntruffet nen tilfelle. Fr øvrig vises til tabellene g hva sm er anført under avsnitt B m de enkelte sykdmmer.

10 B. De enkelte sykdmmer.. Munn- g klauvsyke. Munn- g klauvsyken sm i desember 90 hadde spredt seg til 70 gårder frdelt på 8 fylker avtk raskt i januar 9 idet det siste tilfelle ble knstatert 0 januar 9. Imidlertid blusset epiztien pp igjen g denne gang ble den først påvist i Buskerud den 0 mars 9 i Fiskum herred. Sykdmmen spredte seg videre til Telemark g Østfld, men allerede 9 april 9 var det siste tilfelle knstatert. I 9 ble det i alt angrepet 6 besetninger sm frdelte seg slik på fylkene: besetning i Østfld, i Akershus, i Hedmark, 6 i Buskerud, i Vestfld, i Telemark, i Vest-Agder g i Bergen. I alt ble det nedslått 0 strfe, sauer, 66 svin, 8 fjørfe g kaniner.. Miltbrann. Det er i 9 bare påvist 0 tilfelle av miltbrann g grunnen til dette meget lave tall ei sikkert den at det under krigen ikke blir ført inn ne kraftfôr. Distriktsveterinær O..N. Strtvedt. Drammen, skriver følgende: Det er frekmmet et tilfelle av ndartet smittsm husdyrsykdm miltbrann i Nedre Eiker. Det kan være av interesse å nevne at tilfelle pptrådte på en gård hvr det var frekmmet miltbrann under epidemien i 97. På et jrde i nærheten av garden var miltbrannskadavere, etter sigende, ppbrent en grav g det var satt gjerde mkring. Imidlertid ble gjerdet tatt brt i løpet av høsten 9. Snart etter ble nen nyinnkjøpte kuer sluppet på beite her, g da gravplassen hadde særlig frdig gras, ble dette sted snart avbeitet. Dagen etter at dyra var slppet løs, lå ei ku død av miltbrann like i nærheten av grayplassen. Et helt analgt tilfelle har jeg i 99 iakttatt på et annet sted i nærheten av Drammen. Det viser imidlertid hvr nøyaktig en bør gå fram når det gjelder å destruere miltbrannkadavre. Om samme sykdm irmberetter distriktsveterinær L. Gleditsch, Sande i Vestfld. Årets eneste tilfelle av miltbrann i distriktet falt på Sande, idet ei ku i en besetning der døde på båsen av denne sykdm. Kua var fret utelukkende på, hjemmeavlet fôr. Det hadde i den nuværende eiers tid, ca. 50 hr, ikke frekmmet miltbrann på eiendmmen. Et strt jrde tilhørende eiendmmen versvømmes imidlertid jevnlig av en elv sm er avløp fr en lærfabrikk. Det sannsynligste er at smittekilden er h søke i fôr fra dette jrde. Distriktsveterinær T. R. Svenkentd, Sjøvegan, meddeler: Det har i årets løp dødd ei ku g ei geit i Bardu herred av miltbrann. Hvr smitten km fra er ikke gdt å vite. Utenlandsk kraftf6r var ikke brukt. Derimt hadde vedkmmende eier fret med skyller fra en militærleir i nærheten. Han hadde gså fått en del frstskadede pteter, kålrabi g hdekål fra vedkmmende leir til fôr. En må vel anta at smitten skriver seg herfra.

11 5. Raslesyke. Raslesyke eller miltbrannsemfysem er frekmmet med 0 tilfelle. Alle de angrepne dyr ppgis å være døde eller drepte.. Svinepest g svinesyke. Heller ikke i 9 er det pptrådt ne tilfelle av svinepest her i landet. Av svinesyke er innrapprtert 0 tilfelle, hvrav 90 er døde g drepte. 5. Bråstt. Bråstt har inntruffet med 7 tilfelle, hvrav alle er døde. Distriktsveterinær J. Kjs-Hanssen, Egersund, skriver i sin årsberetning følgende m bråstt -vaksine. Den nye bråsttvaksine, sm n framstilles ved Veterinærinstituttet i Osl, synes å virke likeså gdt sm den tidligere brukte danske vaksine. Dertil kmmer at den nrske er mye lettere å behandle, da den freligger i flytende frm. Til å begynne med kunde en freta disse vaksinasjnsreiser på det ffentlige (med skyss g diet), g dette bidr meget til A få disse vaksinasjner innarbeidet, både i de større g de mindre besetninger. Ved Landbruksdepartementets bestemmelse av 6 mars 95 ble dette slutt g følgen er den at mange av bøndene ikke tar vaksinasjnen før de bar mistet en sau eller t av bråstt. Da er det mange ganger sent nk, idet vaksinen trenger en viss tid før den slår an g gir uimttagelighet, g i denne tiden kan det gå flere. Jeg har påtalt det uheldige ved denne bestemmelse i min årsberetning fr 95 g jeg vil gjenta det i år. I det siste året har vi mistet mtrent 00 sauer av bråstt, bare i 5 av Rgalands 8 herreder. Disse årlige tap er så stre, at de vil merkes på kjøttfrsyningen g tilsammenlagt blir det et tap av nasjnaløknmisk betydning. I år er her vaksinert 000 sauer, frdelt på besetninger. Disse reiser burde planlegges sm en ffentlig vaksinasjnsturné i distriktet, g under frutsetning av, at en hvert år vaksinerte «tillegget», vilde det kunne gjøres med ca. 0 reiser, frdelt på à høstmåneder. 6. Smittsm anemi hs hesten. Smittsm anemi har i år sm i fjr bare pptrådt i 5 tilfelle g alle sammen frekm i Hedmark fylke. 7. Lungesyke hs hesten. Lungesyke har pptrådt i ne mindre målestak i 9 idet det er innrapprtert 06 tilfelle g av disse er 7 (lde eller drepte. 8. Kverke. Også i 9 har det vært sterk stigning i antallet av inntrufne tilfelle av kverke. I alt har 7 78 hester vært angrepne g herav er døde eller drepte. Om denne sykdm innberetter distriktsveterinær T. Seljrd, Sktterud, følgende:

12 6 Av kverke var det færre tilfelle enn fregående år. Jeg har ntert 9 tilfelle g ingen dødsfall. En føllhppe fikk kverke på et usedvanlig sted. Det begynte med keratitt, abscesser i øyelkkene g i pannen. Siden km det mer alminnelig empyem i luftpsen. Føllet fikk det på samme sted g med samme utbreding. Etter en langvarig behandling ble begge helbredet uten at øynene fikk varig skade. Veterinær S. Aas, Lunner, skriver m samme emne: Av sykdm hs hester skal jeg nevne den kverkeepidemi sm begynte herver distriktet vinteren 99-0 g sm nådde sin klimaks vinteren g våren 9. Skj ut eieren fulgte bestemmelsene i lv m mildere smittsmme husdyrsykdmmer, så ble allikevel ca. 90 pst. av alle staller infisert. Hvedgrunnen til at sykdmmen bredte seg i en slik grad finner en vel i de mange fellesstaller sm ble benyttet under den stre skgtrafikken i disse vintrene. Av de 66 hester sm ble behandlet er 6 døde eller avlivet. Disse km samtlige sent under behandling, idet de minst hadde vært syke i en uke g hadde allerede mdne kverkeabscesser. Alle tilfellene ble kmplisert med abscesser i krøslynifekjertlene. I denne frbindelse skal jeg få tilføye at en hest hs hvilken det kunde knstateres en slik abscess i krøslymfekjertelen, verstd sykdmmen. Abscessen er resrbert eller frkalket, i alle tilfelle har den svunnet hen etter at hesten hadde stått fullstendig i r med diet i 6 mndr. Ne mén synes den heller ikke å ha fått, idet den n har gått i arbeid i ca. mndr. Av andre kmplikasjner har det frekmmet et par tilfelle av brannfeber g et med lungebetennelse. Behandlingen har vært sulfnamidreparater, hvedsakelig prntsil. Når en anvender dette preparat, blir det mange reiser, da en sm ftest må sprøyte ganger, i blant ganger. Men virkningen synes å være gd m patienten blir behandlet i tide. Prntsil har jeg gså benyttet prfylaktisk i nen tilfelle g med tilsynelatende gunstig resultat uten at jeg dg tør dra nen sikre sluttsatser heray. 9. Ondartet katarrfeber. Av ndartet katarrfeber er det påvist 8 tilfelle g herav er 9 døde g drepte. Distriktsveterinær J. Leistad, Våler, meddeler: Jeg har hatt tilfelle av ndartet katarrfeber g begge kuer var hardt angrepne. Etter tidligere erfaringer anså jeg sm sannsynlig at de vilde krepere. Uten nen frmening m at det kunde ha nen gavnlig virkning behandlet jeg begge kuer med prntsil sm jeg hadde fr hånden. Om det hadde nen gavnlig virkning vil jeg heller ikke n påstå, men hvrm er så ble begge dyr hurtig friske, g det er ikke kmmet residiv etter 8 måneders frløp. Distriktsveterinær K. A. Blystad, Nannestad, innberetter flgende: Ondartet katarrfeber er i år bare påvist hs ei ku. Denne ble reddet g frisk på krt tid ved subkutan injeksjn av 800 g frdelt på flere steder av legemet av den av fhv. distriktsveterinær J. E. Grøhlt, Løten, angitte medisin sm består av: Gujacl g 0, Acid. bensici g, Spirit abslutus g 8 g sl. chlret. natrie. (0.7 pst.) g 000. Mens jeg g visstnk de fleste av de praktiserende veterinærer i lang tid har ansett de sværere frmer av denne sykdm fr inkurabel, påstår flere av de kllegaer sm har fått anledning til å prøve denne medisin at n skal katarrfeberen være mtrent likeså sikker å kurere sm melkefeber hs ku.

13 Veterinær S. Wang, Lena, skriver m samme sykdm: Jeg kan nevne nen tilfelle av ndartet katarrfeber, sm enten ble slaktet g anvendt, eller de km seg. En del kasus av denne sykdm syntes å pptre atskillig mildere grad enn før. I alle tilfelle var det sau på fjøset. Muligens kunde årsaken were nedsatt virulens, i et hvert fall ble det knstatert en del tilfelle med utelukkende katarr i øynene (keratitis). De øvrige kliniske symptmer syntes å mangle, idet almenbefinnendet var helt ufrstyrret. 0. Rødsyke. Det er temmelig str økning i tilfelle av rødsyke i 9 g likeledes er antallet av griser sm er døde av sykdmmen øket sterkt. Således er innrapprtert tilfelle g av disse er 98 døde eller drepte. Distriktsveterinær O. Jacbsen Sandefjrd, skriver herm: I år er det frekmmet usedvanlig mange tilfelle av rødsyke hs svin, g jeg vet ikke nensinne å ha sett så mange inkurable tilfelle sm i år. I praktisk talt alle disse tilfelle har det dreid seg m rødsykeendkarditis. Årsaken er vel den at grisene sm ganske unge har vært infisert g har hatt den akutte sykdm i så mild grad at en ikke har lagt merke til den. En har så ikke fått grisene til behandling før de viser tydelige tegn på hjerteinsuffisiens.. Trikinse. I årets løp er det påvist trikinse i 0 svin, katter g i 6 andre dyr. Distriktsveterinær K. Verpe, Al, meddeler i sin årsberetning følgende m trikinse: I begynnelsen av januar ble det påvist trikinse på en katt sm var død etter krt tids sykdm. Ved nærmere undersøkelse har det vist seg at sykdmmen er en del utbredt innen Drangedal herred. Fruten de i sykelisten ppførte tilfelle er det gså knstatert trikinse hs ratter g villrev. Dersm en vil ha greie på m rttebestanden på et sted er infisert, er det lettest å undersøke en katt, men da må en riktignk være sikker på at katten ikke har fått anledning til A frsyne seg av pelsede reveskrtter. Kattene kan være utrlig full av trikiner, men da, dør de gså. Av symptmer på trikininfeksjn på katt kan jeg nevne: Brekfinger, temperatur g puls litt frhøyet. Ofte er det hste g snrkende åndedrett. Katten ligger meget g kan få kramper. På svin er i et tilfelle iakttatt følgende symptmer: Hårdnakket frstppelse, appetittløshet, senere anstrengt åndedrett g stive bevegelser (pplyst av eieren). Jeg fikk mistanke da eieren km g vilde ha medisin fr frstppelse, fr ved å eksaminere ham m fringen, ble det pplyst at han i nen dager i frveien hadde stått i fjøset g pelset rever. Mens han var brte en stund, hadde grisen brutt seg ut g spist en del av en reveskrtt. Jeg fikk ikke undersøkt skrtten da den var blitt destruert, men jeg påla eieren å få griseslaktet undersøkt. Det var verfylt med trikiner. Det er ikke påvist trikiner i revene på dette sted, men den reveskrtt sm grisen hadde fått tak i stammet fra en nabgård hvr sykdmmen er påvist både på svin g rev. På, denne siste gård er påvist trikiner i purker. Disse hadde ikke fått revekjøtt, men derimt ne rått avfall fra en

14 8 råne sm var blitt slaktet året før. Denne råne hadde fått ukkt revekjøtt. Rånekjøttet var i sin helhet blitt brukt i gårdens hushldning uten at nen var blitt syke, men kjøttet var kkt eller stekt. Kntrllveterinær H. A. H. Gangsaas, Trms, in.nberetter m samme sykdm: Det er kmmet en ny sykdm hit i 9 idet jeg så vidt jeg vet er den første sm har påvist trikinse hs rev her i Nrd-Nrge. Dette skjedde den 8 februar 9 g ved de videre undersøkelser jeg gjrde, viste det seg at alle revebestander i byens megn var trikinøse. Det er i alt undersøkt 6 prver fra sølv-, platina- g rødrev, hvrav 8 hadde trikinse. Preparater er i de fleste tilfelle sendt inn til prfessr Aaser. Årsaken til trikinsens utbredelse g vedlikehldelse innen revegårdene må søkes i den utstrakte anvendelse av pelsede reveskrtter til fór. I de fleste tilfelle har trikinsen tilsynelatende ikke sjenert dyra, men i en revegård i den hvr sykdmmen ble først påvist, døde rever ganske plutselig under akutte nervøse symptmer. Revene var her peridevis blitt fret med pelsede skrter, g jeg mente at det her måtte freligge en allergisk tilstand en anaphylaksi sm så dk knekken» på dyra. Symptmene kunde gså lede tanken hen på en Bravitaminse, men fór-sammensettingen tydet dg ikke på at dette kunde være tilfelle. Alle reveeierne sm har fått trikinse påvist i sine revefarmer, har helt sluttet med å fre med pelsede skrtter, g jeg advarer stadig andre sm jeg kmmer i frbindelse med mt å gjøre dette.. Tuberkulse. En har i 9 mttatt innberetning m tuberkulse hs husdyra sm flgende tabeller viser: Samlet antall besetninger g dyr sm er prvet med tuberkulin i 9 Fylke Antall besetninger Hvrav på I alt ffentlig kstnad Antall dyr Hvrav på I alt ffentlig kstnad 5 Østfld 57 Akershus Hedmark 505 Opland 5 9 Buskerud 0 0 Vestfld Telemark i Aust-Agder - Vest-Agder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane - Møre g Rmsdal 5-7 Sør-Trøndelag 5 99 Nrd-Trøndelag 5-5 Nrdland Trms 7-8 Finnmark - Tilsammen

15 -^ 9 Innkmne rapprter fra ffentlige' kjttkntrllstasjner m påtruffet tuberkulse i 9. Kjøttkntrllstasjnens navn Antall kntrllerte strfeskrtter kalver unntatt Strfe Antall tilfelle I alt Etter frutgående tub.- prve Svin Ålesund Arendal Askim Bergen Bdø Brevik Drammen Fredrikstad 0 Fredrikstad V Gjøvik Halden Hamar Harstad Haugesund Hlmestrand Hrten Hønefss Kngsberg Kngsvinger Kragerø Kristiansand S Kristiansund N Kyrkjeb Larvik Lillehammer Lillestrøm Mlde Mss Narvik Ntdden Odda Osl Prsgrunn Risør Sandefjrd Sarpsbrg Skien Stavanger Tinn Trms Trndheim Tønsberg Vss Fellesslakteriet I alt ^ -^ Sm primære tilfelle er det ved samtlige ffentlige slaktehus g ffentlige kjøttkntrllstasjner påvist tuberkulse i 7 slakt, hvilket utgjør pst. av det samlede antall kntrllerte kjøttskrtter kalver unntatt. De 07 tilfelle hithører fra besetninger hvr tuberkulsebekjempelsen er iverksatt ved nedslakting etter frutgående tuberkulinprøve. Regnes disse med blir tuberkulseprsenten m. h. t. kntrllerte slakt 0.6 pst

16 0 Oversikt vedrørende bekjempelsen Antall erklært tuberkulse besetn. strfe antall dyr i besetn. Fylke sce bo P. 0 - ": C). C" r r. CD Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag Nrdland Trms Finnmark I alt i lt I de tuberkuløse strfebesetninger har det i årets løp reagert i alt 77 dyr --- eller 8.9 pst. Av det samlede antall undersøkte dyr har det reagert.5 pst. Det er i årets løp erklært sm tuberkuløse i alt nye strfebesetninger. M. h. t. frdelingen på de enkelte fylker, tuberkulinprøver, bekjempelse ved nedslaktning g frigivelse av besetninger vises til venstående tabell. Frsåvidt angår bekjempelsen av tuberkulsen i grisebesetningene har eierne sm tidligere vært tillatt å fre grisene fram til slakt, hvretter desinfeksjn av grisehuset har funnet sted.

17 ay husdyrtuberkulsen i 9. besetn. Bekjempelse ved ned. Bekjempelse ved nedtkrtg i Tuberkulinprvet i 9 slakting i de besetn. de besetning m ikke er ersm er erklært tub. klært tuberkulse 7,,, '' cn strfe strfe strfe dyr reagerende... besetn. dyr besetn. dyr...,, T..05 tip C. ;.. 0.,...., c p.-. bb CD k q.., cd cd ce. $... ;.. $ W r-.,-- rz,-. C "-I.- ril. W r. J./ 5 r--,, ---;. -cd.. hi) a) k p-i a),......, W., W -- a) ;.-, - cd ;,_,..,H p -,?,, - r. Ai r--, cp 5 w CI) CD... CD g:.,ti tb PC) te Ctt.) ;.,.., cl).,... -,.., i, '= -' CD cd cd,, r ti) () * CD is) bt.. -:). 0) ''' y,... - U. bi) F... 0 "CI t)'. r...,-, _, a).6 È: Èll 6 P P 5' Pi È"- 6 "E: Pi * P È"- Cn , i Strfe nedslaktet sm tuberkulse g delvis erstattet av det ffentlige. Ar Nedslaktet strfe årets lp Antall dyr sm det i årets lp er betalt erstatn.bidrag fr Utbetalt erstatningsbidrag kr. Det gjennmsnittlige bidrag` pr. dyr utgjør kr

18 . Smittsm kasting. Bekjempelsesarbeidet er i beretningsåret frtsatt etter den pprinnelige plan. Til utgangen av 9 var det i alt innvilget uttatt 9 77 bldprver ph ffentlig bekstning, derav i beretningsåret 98. Hertil kmmer ca bldprøver sm er tatt ut på privat bekstning. Tilgangen av nye smittede besetninger har kvartalsvis veert: Fr 96 i iste kvartal 6 besetninger, net kvartal 7, dje kvartal 0, de kvartal 7, tilsammen 6 nye besetninger. Fr 97: iste kvartal 8, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen 6 nye besetninger. Fr 98: iste kvartal 0, net kvartal 8, dje kvartal g de kvartal 5, tilsammen 06 nye besetninger. Fr 99: iste kvartal, net kvartal 0, dje kvartal g de kvartal 6, tilsammen 8 nye besetninger. Fr 90: iste kvartal 5, net kvartal 5, dje kvartal g de kvartal 5, tilsammen 9 nye besetninger. Fr 9: iste kvartal, net kvartal 5, dje kvartal 5 g de kvartal, tilsammen 5 nye besetninger. Resultatet av bekjempelsen framgår av nedenstående tabell: Tabell ver resultatet av bekjempingen av smittsm kasting pr. desember 9. Besetninger sm hadde reagenter ved siste prøve sm ble fretatt Besetninger sm ikke hadde reagenter ved den siste prve sm ble fretatt IV. V. Antall Samlet an- beta]] be- Antall be- Antall besetninger innrap- setninger setninger Fylke prterte sm hadde besetninger flere enn i fylket reagenter sm hadde sm var sm er eller rea- reaksjnsfri frigitt eller genter ved siste kan frigis ved siste prve, men pr. / bldprøve sm skal 9 sm ble kntrllfretatt prves en gang til Antall Ant. Pst. Ant. Pst. Ant. Pst. Ant. Pst. Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal Sør-Trøndelag Hele landet 0I I 99.

19 I klnne I i tabellen er ppført alle de besetninger sm i dette tidsrm er innrapprtert sm smittet. Det dreier seg m besetninger frdelt ver av landets fylker. I klnne II i tabellen er ppfrt de besetninger sm hadde flere enn reagenter ved siste prøve. Klnne III viser det antall besetninger sm ved siste prøve hadde eller reagenter. Klnne IV mfatter de besetninger sm var reaksjnsfri ved siste prøve. Disse besetninger må underkastes minst en kntrllprøve til før de kan frigis. Klnne V viser det antall besetninger hvr sykdmmen er utryddet g sm n kan frigis. Ved siden av antallet av besetninger i de frskjellige kategrier er anført hvr str prsentdel dette utgjør av det samlede antall innrapprterte besetninger sm er eller har vært smittet i vedkmmende distrikt. Sm det vil framgå av klnne IV g V i tabellen, er i alt 09 besetninger reaksjnsfri pr. desember 9. Dette utgjør 99. pst. av alle innrapprterte smittede besetninger. I 0 av dem 99. pst. betraktes sykdmmen sm utryddet. I alt gjenstår 8 besetninger eller 0.89 pst. sm ennå ikke er frigitt. Av disse var 7 eller 0. pst. reaksjnsfri ved siste prøve. Sm det framgår av klnne II g III gjenstd pr. desember 9 besetninger eller 0.67 pst. sm hadde reagenter ved siste prve. Av disse hadde 0.5 pst. bare en eller t reagenter, mens 0 0. pst. hadde flere enn reagenter.. Frskjellige sykdmmer. Luftveiskatarr hs hest. Om halsbetennelse skriver distriktsveterinær T. R. Svenkerud, Sjøvegan : Det var i smmer g hst mange tilfelle av halsbetennelse. Det var mange fjr gså, men den var da ganske gdartet. I år derimt var sykdmmen ndartet. Det døde hester av sykdmmen i distriktet g mange std dårlige i et par måneder. Sykdmmen begynte en tid etter at hestene var slppet på beite. Den har j da gd anledning til å bre seg. De siste tilfelle km i slutten av september. Alle staller g steder hvr hestene pphldt seg ble rengjrt g desinfisert, men det fins vel tilfelle sm ikke kmmer under behandling, g hvr stallene ikke blir desinfisert. Derfr kan en kanskje risikere et utbrudd av sykdmmen på beite til smmeren igjen. Sykdmmen pptrådte en tid etter at hestene km fra frnten i 90. Ved frnten så jeg lite til sykdmmen. Prntsil g liknende midler så ut til å hjelpe ganske bra. Skulde sykdmmen kmme igjen g kanskje enda mer ndartet enn siste gang, da kan det bli en plage. Jeg vet ikke m det er frsøkt å framstille serum til prfylaktisk eller kurativ behandling av denne sykdm.

20 Gdartet beskjelersyke hs hest. Veterinær A. Hals, Hkksund, skriver m dette emne: En del tilfelle av gdartet beskjelersyke har frekmmet i smmer. Sykdmmen ppdagedes hs hesteavlslagets hingst den juli 9. Stre deler av penis (mest basis) var rød, irritert g væskende. Av frykt fr beskjelersyke ble bedekningen straks stanset. I den følgende uke viste det seg at alle hpper på et par nær sm var bedekket etter 5 juli hadde fått et eksemaktig utslett mkring vulva. Mistanken hadde således vært begrunnet. Anslaget var meget frskjellig fra små #misfargede» flekker på vulvaslimhinnen til et utbredt kppeaktig utslett på huden mkring, med enkelte affeksjner helt ned til juret g de mediale deler av lårene. I et tilfelle ble endg knstatert smitteverføring til et føll (mule g nese). Lidelsen hs hppene helbrededes dg frhldsvis lett etter 8 dagers frløp. De fleste tilfelle ble behandlet ved badning med adstringerende midler. Hingsten ble helbredet etter vel dagers frløp. Den 5 august knstatertes sykdmmen påny hs hingsten. Nen immunitet synes altså sykdmmen ikke å etterlate. Denne gang ble igjen en del hpper smittet. Så vel hs hingst sm hpper syntes utslettet denne gang mer ndartet enn første gang. Hingsten vegret seg straks fr å bedekke, g hs hppene ble labies mere svulne g ømme, likesm det var rikeligere av illeluktende utfld enn sist. Utslettet var muligens gså mer smittsm enn første gang, idet en hppe ble smittet uten at paring hadde funnet sted. Denne hppe var drektig fra mai måned (med en annen hingst) g gikk på havn sammen med hpper sm hadde fått lidelsen etter paring. I denne tid var det varmt vær, g det var mest sannsynlig at sykdmmen er verført ved insekter (fluer). Hvr smitten km fra er ikke lett å avgjøre. Det må ha vært en hppe mkring den 5 juni sm først har ført sykdmmen med seg g smittet hingsten. Det er påfallende at av de - hpper sm ble mistenkt fr å være smitteføreren, var det en sm etter hva det pplystes ikke viste ne unrmalt ved bedekningen den 5 juni. Omkring august ble denne hppe ført til hingst på nytt g ble paret. Hppen viste heller ikke denne gang tegn på å ha eller å ha hatt sykdmmen. Men få dager etter brøt beskjelersyke ut på nytt hs hingsten. Det er påfallende at sykdmmen brøt ut etter -5 dagers frløp hver gang denne hppe hadde vært bedekket. Ingen av de tidligere smittede hpper var blitt bedekket senere enn juli. En kan vel ikke påstå at denne hppe er smitteføreren begge ganger, men det er i hvert fall meget merkelig at denne hppe var blitt bedekket begge ganger få dager før sykdmmen bra ut hs hingsten. Det skal bemerkes at flere av hppene sm ble smittet av sykdmmen, tk føll etter en gangs bedekning. Halthet hs hesten. Veterinær H. Kvalem, Trøgstad, innberetter herm: Hs hester har det pptrådt nen tilfelle av mystike haltheter g stivhet i krppen etterat de var slppet på beite. Nen av disse tilfelle km seg hurtig etter behandling med acetanilid. Hs nen av disse hestene var det hevelse kryssmuskulaturen uten at det var prterfarget urin. Disse mtalte stivheter frekm særlig hs hester sm var fret med lite høy m vinteren 9. Men sykdmmen viste seg først etterat hestene var slppet på gress, g særlig hs hester sm gikk ute m natten.

21 5 Kastrasjn. Veterinær A. Bye, Kirkenes, frteller følgende: Av kastrasjn synes et tilfelle meg ne egenartet. Angjeldende hingst år, meget liten, blandingsrase, ble hentet direkte fra innhegning g kastrert uten frutgående faste da jeg ikke hadde fått beskjed m kastrasjnen på frhånd. Den ble kastet på vanlig vis g det ble anvendt lkalanestesi av testiklene samt klrfrm. Kastrasjnen ble fretatt på dekket testikkel, Sands tang ble anlagt så høyt sm mulig, klemt sammen langsmt g ganske fast. Deretter ble emaskulatren lagt på g klemt langsmt sammen. Emaskulatren lt jeg bli liggende i minutter etter avklippingen fr å gardere meg mt blødning. Emaskulatren ble så løsnet frsiktig, g Sands tang ble ytterligere liggende i minutter, altså sammenlagt vel 5 minutter. Da jeg løsnet på Sands tang viste det seg at blødningen langt fra var stanset idet bldsøylen std ca. 0 cm til værs. Sands tang ble så klemt sammen igjen g ytterligere liggende i 5 minutter, g først da var blødningen fra sædstrengen nesten stanset, dg ikke helt. Hesten ble da lst fra kastetøyet g det km ingen kmplikasjner. Hva den sterke blødning skylles er meg ufrståelig da jeg med angjeldende gjrde meg særlig umak fr å frhindre blødning da jeg var nødsaget til å frlate hingsten øyeblikkelig etter kastrasjnen g ikke hadde anledning til å tilse den før 8 dager etter. Det kan enn videre pplyses at sædstrengen var vel utviklet så tengene hadde gdt tak. Årsaken kan muligens were den at hingsten gikk i innhegning g at det var hpper i nærheten, hvilket kan ha bevirket sterk bldtilstrømming til kjønnsrganene. Lyskebrkk. Veterinær J. P. Selvg, Stavanger, mtaler i sin årsberetning et tilfelle av lyskebrkk hs ei hppe: Ei str, svert fin g gd fjrdamerr med lite føl, hadde velta seg pp i jernstauren h var tjra etter g fenge seg eit knytnevestrt brkk i lyska, like under kneflden, rett framfr kne, slik at kneet elta brkket når ften vart frt fram. Når merra std høgt bak, var brkkinnhldet (tarmar) let å repnera, men km ut att ved den minste rørsle. Huda var heil ver brkket. Brkkprten var så str at ein kunde setja fingerspissane pp gjenm den. Me gjekk i gang med å laga brkkband av dekkengjrd g peltt av ein str fiskegarnkrk. Ein granne sm hadde fuska nk i seglmakarfaget var til str hjelp med å laga brkkbandet. Brkkbandet var lagt stramt på, g merra fekk gå i tjr. Det hadde vre mest ønskeleg g hatt henne stående høgt med bakparten på ein bås, men det var det vesle få viker gamle felet. dagar etter var brkkprten tett g det kjentes ut sm hlet var dekt av ei nks hard plata. Fr å væra heilt trygg vart brkkbandet enn ikkje kasta, g merra fekk gå i r ei tid. Sidan har merra gjenge i fullt arbeid g det er uråd å sjå kvar brkket har vre. Luftemfysem. Distriktsveterinær O. Mrstad, Alvdal, inn.beretter: Et interessant tilfelle av atmsfærisk luftemfysem skal nevnes. En fjrding pådrg seg et sår ca. 5 cm langt, medialt på venstre frbein ved grunnen av

22 6 bringen. Hesten ble allikevel kjørt hjem med lasset flere km. Luften har herunder trengt inn i den dannede lmme g under bevegelsene trengt videre. Emfysemet hadde bredt seg ver det meste av krppen, mest på venstre bakparti. Her std huden helt spent, løftet ca. 0 cm fra underlaget. Emfysemet avtk ne henad sidene g langs ryggen g tapte seg nedver høyre bg g lår. Hesten hadde anstrengt åndedrett g almen.befinnendet var ne frstyrret, antagelig på grunn av emfysem i brysthulen. Såret ble drenert g hesten stilt i r. Dens almenbefinnende bedredes snart g i løpet av uker var enfy-semet praktisk talt frsvunnet g hesten ble tatt i arbeid. Etter uker kunde ikke luft påvises subkutant. Dette fr å vise at ganske stre mengder luft kan resrberes. Frblødning. Kst. distriktsveterinær Aa. Ødegaard, Rørs, skriver herm: "Under tømmerkjøring siste vinter fikk en hppe rtenden av en nedhggen ungbjørk pp i lyskereginen. Hppen trådte bjørketppen ned i snøen g rtenden trengte inn i bekkenet fra lysken. Hppen frblødde på få minutter på grunn av lesjn av art. illiaca. Btrimykse. Distriktsveterinær I. Flnces, Rissa, meddeler: En avlshingst har i lengere tid hatt btrimykse ved halerten g endetarmen med betydelig, fast hevelse langs hele tarmens bekkenparti. Det er frsøkt med jdpreparater både innvrtes g utvrtes. Jdvasgen g yatren syntes å hlde lidelsen mest i age, men det er en hel del fisteldannelser bl. a. brte ved det ne låret. Flere ganger er det kmmet til endetarmsfrstppelse på grunn av trang passasje. Sterilitetsbehandling. Veterinær S. Aas, Lunner, nevner følgende: Sterilitet hs hpper vil jeg gjerne nevne, frdi det i år var så mange unghpper, -5 år gamle, sm ikke ble brunstige. I alle tilfelle hadde ikke eierne merket ne til det, skjønt sannsynligheten taler fr at de hadde vært brunstige tidligere i periden (behandlet juli august) men sm følge av sin krte syklus uteble senere. Sm behandling anvendte jeg bare prlan g med gdt resultat, idet alle ble drektige. Dsen var 5 enheter. Enkelte hpper fikk dg en like str dsis etter 0 dager. Innvllsrm hs hest. Om dette emne skriver distriktsveterinær A. Stenersen, Fannrem: Med hensyn til de innvendige snyltere hs hest dreier det seg fr det meste m strngylider. Denne sykdm har her i distriktet tiltatt sterkt i de siste år, g påfører hestehldet, særlig ppdrettet, betydelige tap. Flere hester er i årets løp døde eller har måttet avlives sm følge av denne rmeinvasjn, mange er varig svekket, g et flertall av bygdens unghester står i lengere tid utrivelige g blir satt tilbake i utvikling på grunn av strngylideangrep. Hesteppdretterne er nk n ppmerksm på frhldet g lar i str utstrekning sine dyr kmme under behandling. I allfall er det blitt nkså alminnelig å la utrivelige unghester

23 7 undersøke g la dem få en rmekur. De fleste av ss veterinærer har nk funnet de tidligere anvendte rmekurer høyst varierende i sin virkning. De har budt ss vanskeligheter med en passende dsering g hesteeierne har fte vært vanskelige å få til å sette dem i verk. Den behandling med tetralaksan, sm distriktsveterinær E. Skredvig, Kyrksæterøra, i Nrsk Veterinærtidsskrift nr. 6 fr 90 angir fr splrm, synes imidlertid gså å være virksm like verfr strngylider. Kuren er rask å gjennmføre g unnlater sjelden å gjøre virkning. Hesteeierne herver har hurtig fattet tillit til denne behandlingsmåte g det har vist seg å være langt lettere å få dem til å underkaste sine mistenkelige dyr denne behandling enn mange av de tidligere, fte mstendelige kure. Ved siden av de nødvendige hygieniske tiltak, sm må til ved bekjempelsen av strngylideplagen, må vi hilse Skredsvigs angitte tetralaxan-kur velkmmen sm et betydelig framsteg på mrådet. Klikk hs hesten. I sin årsberetning innberetter veterinær S. Wang, Lena, bl. a. m klikk følgende: Behandling av de frskjellige klikkfrmer hs hesten er g blir et vanskelig prblem. Man har før wart henvist til de gamle, knservative midler (laksativa, pilcarpin g areclin), men nyere midler sm nvalgin, hypfysin stark, synes i mange tilfelle å gi en liten ppmuntring g bærer bud m et lite framskritt på klikkbehandlingens mråde. Da dens etilgi g patlgi enn er uklar, er en takknemlig ver i praksis å finne nenlunde brukbare medikamenter. I klikkens sammensatte bilde gjelder det å finne et «universalmiddel)), et middel med angrepspunkt i de regulerende nervesentra g baner fr frdøyelseskanalen. I nvalgin g hypfysin har vi i hvert fall midler sm er brukbare i så måte, g jeg har med hell behandlet flere kasus med disse midler. Jeg anvender ved krampeklikk, revmatisk klikk, vindklikk, trmbemblisk klikk, nvalgin intravenøst (0 ccm). Ca. en / time etter injeksjnen, blir pasienten rligere, peristaltikken vender tilbake, tarmspasmen heves, flatus avgår g time senere gjerne gså fæces. I regelen trengs ikke mer enn en injeksjn, dg er det frekmmet tilfelle hvr jeg har måttet gjenta behandlingen - ganger suplert med laksativa g hesten har kmmet seg. Hypfysin stark har jeg anvendt frtrinsvis ved frstppelser (tynntarms-, strtarms- g blindtarmsfrstppelser) samt ved mageverfylling, gassklikk, i det hele tatt ved atniske tarmtilstander. Selv ved langvarige g hårdnakkede kasus, er dette preparat et verdifullt aktivum. Jeg anvender det frtrinsvis intravenøst - ccm, men har i mange tilfelle brukt pptil 8-0 ccm subkutant, g har hatt meget gde resultater. Jeg suplerer gjerne behandlingen med gjærpreparater pr. s, eller parafinlje I/ til liter gitt med nese-svelgsnde. Eksem. Veterinær S. Wang, skriver i årsberetningen m eksem: Særlig hs unghestene har det pptrådt et utbredt kløende eksem med håravfall på større g mindre partier. Det kan refereres et tilfelle med ttalt håravfall. En unghppe hadde stått på en litt trang g fuktig stall, men fikk fr øvrig et utmerket stell. Kløen g håravfallet begynte i vintermånedene g frtsatte i økende grad utver våren. Hppen hadde vært lite ute. Den ble behandlet med avvasking med lunkent såpevann, tilsatt pst. kbbervitril, dernest ble

24 8 fretatt inngnidning partivis med mitigal, inntil hele dyret var ferdigbehandlet. Derpå fulgte en ttal inngnidning med 0 pst. transalve. Den ble så slppet ut i gdt slrikt vær. Innvendig fikk den arsenikk g gjær i passende dser. Tilstanden bedret seg hurtig. Hårene vkste frhldsvis snart ut igjen. Jeg nevner dette tilfelle med henblikk på m muligens slbestrålingen hadde en insiterende virkning. Også veterinær H. A.H.Gangsaas, Trms, skriver m en hudlidelse: Under «hudutslett» har jeg tatt med 5 tilfelle av det sm flk herppe kaller «skabb» eller «flass» det siste navn er meget betegnende. Lidelsen karakteriseres ved sterk kløe, særlig ved halerten g langs manen men gså på krppen fr øvrig. Huden er på disse steder skallende g fte ujevn g knudret, belagt med et melaktig tørt lag av deskvamerte celler. Tidligere var det alminnelig å vaske disse dyr med arsenikk, men jeg er kmmet til at «arsenikkvasken» bør fretas innvendig dvs. at dyret får en kur pr. s med frtynnet arsenikkppløsning. Dette virker ganske gdt m ikke så hurtig. Samtidig gir jeg gjerne en svvelvask med en ukes mellmrm. Jeg har tenkt å frsøke «Murnil» mt denne lidelse, vanskelighetene ligger bare i preparatets kstbarhet. Det står nemlig fr meg sm m hudaffeksjnen bare er et tegn på en eller annen stffskiftelidelse. Kanskje burde gså denne sykdm føres pp under avitaminser. Sviva. Veterinær H. A. H. Gangsaas, meddeler herm: Under frgiftninger er det under hest frt pp tilfelle hvrav 7 representerer «Sviva». Denne sykdm burde kanskje heller vært tatt med under avitaminser idet jeg mener at B -vitaminet her spiller en viss rlle. I hvert fall har jeg sett at injeksjn av B i på et tidlig stadium av sykdmmen i tilfelle har hatt en frbausende hurtig g gd virkning. En hest sm hadde sviva tidlig på året ble etter hånden strupepiper i den grad at den var ganske ubrukelig sm trekkdyr. Da jeg msider ble bedt m å perere den, var dyret så dårlig at det ramlet verende under uttakingen av stallen. I all hast ble trachealkanyle innlagt, g samme ettermiddag utførtes perasjnen ekstirpasjn av begge stemmesekker. Etter 7 ukers r begynte en å bevege hesten, g den går n i fullt arbeid g er like arbeidsfør sm tidligere. Acetnuri. Det har i 9 vært en frtsatt sterk stigning i antall tilfelle avdenne lidelse. Likeledes er det en meget sterk øking av mangelsykdmmer. En skal referere utdrag av årsberetningene fra en del veterinærer angående disse sykdmmer: Således meddeler prfessr Bugge Ncess, Nrges Veterinærhøyskle: Stffskiftefrstyrrelser (mangelsykdmmer) hs strfe har vært hyppigere enn vanlig. Her er det særlig acetnuri krnisk indigestin, krnisk melkefeber sm har vært framherskende. Hva de etilgiske frhld her angår, er intet nytt brakt fr dagen. Derimt har behandlingen med hydras chlralicus pr. s vist seg ganske effektiv i en str del av tilfellene, men ikke i alle.

25 9 Av særlig nytt hs strfe var det frhldsvis stre antall av tetanier (krampekuer). Disse har så vidt vites bare frekmmet spradisk her i distriktet i tidligere år, men i innberetningsåret frekm relativt mange. Tilfellene begynte i mars april, frtsatte utver i mai med de fleste tilfelle like fr g etter slippingen. litver smmeren ebbet de ut. De tilfelle sm frekm på beite minner m de i litteraturen beskrevne grastetanier, de derimt sm frekm på fjøset så tidlig i mars g utver, har en ikke annen betegnelse på enn stalltetanier. Klinisk er de ikke til å skille fra hverandre. Om de etilgisk er frskjellige, har en ingen hldepunkter fr g det trde være tvilsmt. Klinisk kan en skjelne mellm perakutte g akutte med universelle, abrupte krampeanfall g endelig den «stille frm» sm klinisk mest minner m fødselparese, altså kma g ute av stand til å reise seg. I de perakutte tilfelle faller kua plutselig verende i universelle kramper med episttnus, øyerulling, tennerskjæring, fråde m munnen g traverbevegelser. Temperaturen er frhøyet under krampeanfallet, fte ppe i 0 g, svetteutbrudd, samt meget hyppig trådfin puls. Bldtrykket i jugularvenen synes lavt g bldet meget mørkfarget g «tykt». Dyra dør fte innen en rekker fram til dem, i løpet av / time, eller de finnes døde på båsen eller ute på beitet. De akutte tilfelle utmerker seg likeledes ved et plutselig inntredende krampeanfall. Kua rykker tilbake i bindslet, går verende g faller i krampe. Men etter et krtere (nen minutter) eller lengre ( /- time) tidsrm gir krampene seg, kua blir liggende, ftest flatsides, nenlunde rlig, men svettende med anstrengt puls g respirasjn g stirrende blikk. Etter et slikt anfall kan kua kmme seg igjen, stå pp å begynne å spise sm tilsynelatende nrmalt. En varig, spntan helbredelse behøver således ikke å were utelukket. Men krampeanfallene innfinner seg gjerne igjen etter bare få minutters pause, særlig ved irritasjn av dyret i frm av reisningsfrsøk eller urlighet under behandlingen. Dyret stryker undertiden med i et av de senere anfall. De kmatse tilfelle, sm kanskje er den hyppigste frm, utmerker seg ved å mangle kramper. De ligger afebrile, ftest på brystet med hdet løftet, men ute av stand til å reise på bakparten, ne sløve i blikket, g vil sm regel ikke smake mat. De minner meget m «krysslamhet* eller «f6rfrgiftning» eller gså, m fødselsparese. En str del av «utidige* tilfelle av fødselparese faller sannsynligvis inn under dette begrep. Begrepet fødselparese bør derfr frbehldes de tilfelle av nervøst-kmatøse tilstander sm innfinner seg umiddelbart før, under eller i nær tilslutning til selve fødselen. Et akutt tilfelle i begynnelsesstadiet går fte ver i den kmatøse frm etter et eller flere attak av kramper, kanskje særlig etter behandlingen. Hva årsaksfrhldene angår er vi uten eksakte hldepunkter. Ofte angripes de beste kuer i besetningen, kuer i sin beste alder, -- mndr. etter kalvingen, men anfallende ses gså hs simplere dyr g endg hs avlatte kuer. I større besetninger frekmmer de kanskje hyppigst, men de møtes gså i mindre besetninger, ja de ses hvr det bare er ei ku eller et par på fjøset. Den ppmerksmme sveiser vil fte ha iakttatt visse prdrmer: manglende appetitt, et visst urlig g nervøst temperament, nedgang i melkeytelsen det frutgående mål m. v. Ganske karakteristisk synes å være at anfallende innfinner seg i mer eller mindre nær tilslutning til en annen nervøs irritabilitetstilstand, nemlig brunst eller bedekning. En har villet legge skylden på fringen med sellulse. Men tilfellene har vært

26 0 kjent, kanskje særlig i andre deler av landet, i mange år før sellulsefringen begynte. Og tilfellene pptrådte i fjr gså i fjøs hvr det ikke ble brukt sellulse, eller i hvert fall meget begrensede mengder. Ganske mange tilfelle pptrådte i fjøs hvr en skulde synes fringen var ganske bra etter mstendighetene g etter de prinsipper sm vanlig har vært hevdet sm retningslinjer fr fring av melkekyr, tålig bra med høy, rtfrukter, silf6r, kraftf6r g mineralstff tilskudd. I andre tilfelle har det nk vært mangler ved fringen å sette fingeren på, kanskje særlig fr stre mengder sellulse i frhld til mengden av høy, rtfrukter, uten sil g lite skikket kraftf6r. En viss beinskjørhetstilstand synes i slike tilfelle å være tilstede. At det dreier seg m fringsfeil er vel sannsynlig. Og at den utbredte sellulsefring har frverret denne eller disse feil, er vel utenm en hver tvil. Men m det dreier seg m en direkte mangel eller m en viss «verfrings av et eller flere stffer, er det ikke mulig å ha nen frmening m. Resultatet blir i begge tilfelle det samme, en langvarig skakk fring g ernæring sm, kmpenseres så langt g så lenge sm mulig, inntil rganismens kmpensasjnsevne plutselig svikter g rganismens reguleringsmekanisme bryter sammen. Behandlingen her ved ambulatrisk klinikk har ikke gitt så aller verst resultater. Det er bare m å gjøre at behandlingen blir innledet på et så tidlig stadium sm mulig. Av de ved klinikken behandlede tilfelle har skjønnsmessig 0-5 pst. strøket med eller måttet nødslaktes. Residiver er ganske hyppige, særlig innen de første timer. I slike tilfelle er prgnsen slett (hjertesvekkelse). I andre tilfelle ses residiv etter 8- dager, g da kan det framleis være håp m å redde dyret. Veterinær S. Wang, Lena, skriver m samme emne: Omkring mai juni måned i beitetidens begynnelse frekm mange mangelsykdmkasus, dels gamle kjenninger sm husmannssyke, acalsikser, afsfrser, stemalaci, rachiter etc. dels en del andre atypiske tilfelle med sterkt variable sykdmsbilder, vergangsfrmer g kmpliserte sykdmssymptmer. I krthet skal refereres en del av disse kasus sm pptrådte både på fjøs g ute på beite. Symptmene var mange ganger alarmerende g flere tilfelle endte med dødelig utgang. I større grad syntes den krniske indigestin (acetnuri) A pptre. Denne sykdm. varierte med sine symptmer fra den typiske etterkalvingssykdm (- uker) ver til vergangsfrmer med blandede sykdmsbilder, til typiske mangelsykdmmer. Jeg behandlet en rekke slike tilfelle i løpet av året g refererer krt sykdmskmplekset: apetittløshet, slapphet, søvnighet, delvis vraken av fell., sm sildemel g rtfrukter. En del dyr fretrakk bare sellulse g halm, mens andre igjen vraket disse f6rstffer g bare åt stråfôr. I mange tilfelle manglet den karakteristiske acetnlukt, i andre tilfelle var den sterkt framtredende. Tidspunktet fr sykdmmens pptreden varierte sterkt, like fra - uker etter kalving til - måneder etter denne. En fant videre symptmer på frstppelse med tørr, slimet, mørkfarget fæces, nedsatt melkeytelse, sterk avmagring g indlens. I høygradige tilfelle fant en kmplikasjner sm ataksier, lammelser (generelle g partielle), cma, samt flere krampetilfelle. I tilslutning hertil kan nevnes symptmer på hemglbinemi med bankende hjerteslag, mrkfarget urin, anemiske slimhinder, svekket puls g Imemlyse av bld. En iakttk gså, særlig i frbindelse med utslipping, spntane utbrudd av symptmer sm kunde tyde på en encephalitisk tilstand. I det hele viste det seg et meget brket, sterkt varierende g sammenblandet sykdmsbilde. I t besetninger på ca. 0-5