Norway's Official Statistics, series XI

Transkript

1

2 Nrges ffisielle statistikk, rekke XI Nrway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 97 Nr. 7 Sunnhetstilstanden g medisinalfrhldene 9 Medical statistical reprt 8 Flketellingen. desember 9 VI Persner år g mer etter utdanning Ppulatin census December, 9 VI Persns years f age r mre by educatin 9 Skattestatistikk 96 Tax statistics 6 Nrges handel 9 Del II Freign trade f Nrway Part II 6 Telegrafverket 96 Télégraphes et téléphnes de l'etat 6 Nrges bergverksdrift 9 Nrway's mining industry 6 Nrges pstverk 96 Statistique pstale 6 Undervisningsstatistikk 9 Statistics n educatin 6 Ulykkestrygden fr industriarbeidere m. v. 99 Assurances de l'etat cntre les accidents pur les uvriers industriels etc. 66 Frsikringsselskaper 9 Sciétés d'assurances 67 Kriminalstatistikk 9 Criminal statistics 68 Flkemengden i lærreder g byer. januar 96 Ppulatin in rural districts and twns 69 Nrges jernbaner 9 Chemins de fer nrvégiens 7 Veterinærvesenet 9 Service vétérinaire 7 Flketellingen. desember 9 V Barnetallet i nrske ekteskap Ppulatin census December, 9 V Fertility f marriages 7 Sinnssykehusenes virksmhet 9 Hspitals fr mental disease 7 Nrges elektrisitetsverker 9 Electricity plants 7 Hushldningsregnskaper fr jrdbrukerfamilier 9 Family budgets fr farmers' families 7 Nrges fiskerier 9 Fishery statistics f Nrway 76 Jrdbruksstatistikk 96 Agricultural statistics 77 Nrges kmmunale finanser 9 til 9 Municipal finances 78 Nrges industri 9 Industrial prductin statistics 79 Statistisk årbk 97 Statistical yearbk f Nrway 8 Nrges handel 96 Del I Freign trade f Nrway Part I 8 Kredittmarkedstatistikk 9 Credit market statistics 8 Flkemengdens bevegelse 9 Vital statistics and migratin statistics 8 Alkhlstatistikk 96 Alchl statistics 8 Hushldningsregnskaper fr alderstrygdede mai 9 april 96 Family budgets fr ld age pensiners

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 9 VETERINÆRVESENET 9 Service Vétérinaire 9 VE ATERINÆRDIREKTØREN DIRECTEUR VgTÉRINAIRE OSLO 98

4 Tidligere utkmmet: Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk, rekke III. Veterinærvæsenet g kjdkntrllen 899 IV nr., 9 IV nr. 7, 9 IV nr. 7, 9 IV nr. 89, 9 IV nr. 6, 9 V nr., 9 V nr. 6, 96 V nr. 6, 97 V nr. 8, 98 V nr., 99 V nr., 9 V nr. 7, 9 V nr., 9 VI nr., 9 VI nr. 9, 9 VI nr. 7, 9 VI nr. 96, 96 VI nr., 97 VI nr. 8. Veterinærvesenet g kjøttkntrllen 98 VI nr. 8, 99 VII nr., 9 VII nr., 9 VII nr. 9, 9 VII nr.. Det civile veterinærvesen 9 VII nr. 8, 9 VIII nr. 6, 9 VIII nr. 9, 96 VIII nr. 6, 97 VIII nr. 8, 98 VIII nr., 99 VIII nr., 9 VIII nr. 7, 9 IX nr., 9 IX nr., 9 IX nr. 67, 9 Ix nr. 9, 9 IX nr. 6, 96 IX nr., 97 IX nr. 67, 98 IX nr. 79, 99 X nr. 8, 9 X nr. 9. Veterinærvesenet 9 X nr. 6, 9 X nr. 7, 9 X nr. 9, 9 X nr. 9, 9 X nr. 7, 96 X nr., 97 X nr. 7, 98 XI nr., 99 XI nr., 9 XI nr., 9 XI nr. 66, 9 XI nr. 9, 9 XI nr., 9 XI nr. 7.

5 Innhld. (Smmaire.) Side Page A. Alminnelig versikt. Vue générale Kjøttkntrllen. Cntrôle des viandes Utførsel g innførsel av levende dyr. Exprtatin et imprtatind'ani maus dmestiques Bevilgninger i budsjetterminen 996. Budget du terme 9/9.... B. De enkelte sjukdmmer. Les maladies différentes. Miltbrann. Antrax. Raslesjuke. Sarcphysema bvis. Svinepest. Pestis suum. Bråstt. Gastrmycsis vis. Smittsm anemi Anemia infect. equi 6. Lungesjuke. Pleurmneumnia cntagisa equrum 7. Kverke. Adenitis cntagisa equrum 8. Ondartet katarrfeber. Cryza gangraensa bvum 9. Rødsjuke. Rhusipatia suis. Trikinse. Trichinsis. Tinter. Taenisis. Tuberkulse. Tuberculsis 6. Smittsm kasting. Brucellsis.. Paratyfus hs fjørfe. Salmnellsis gallinarum. Mastitis hs strfe. Mastitis infectisa agalactiae bvum 6. Frskjellige sjukdmmer. Casus ceteri Tabell I. Enkelte husdyrsjukdmmers frekmst i de frskjellige fylker. Relevé des diverses maladies par départements II. Husdyrsjukdmmer artsvis. Relevé des divers cas de maladies des animaux dmestiques, par espèces III. Husdyrsjukdmmer fylkesvis. Relevé des divers cas de maladies des animaux dmestiques, par départements Hs hest. Chevaux» strfe. Bvins 6» sau. Mutns geit. Chèvres 8» svin. Prcs» hund. Chiens 8 katt. Chats 6 fjørfe. Vlailles 66» rev. Renards 68» rein. Rennes 68» andre dyr. Animaux divers 68 IV. Besetninger angrepet av mildere smittsmme husdyrsjukdmmer. Trupeaux atteints de maladies infectieuses benignes des animaux dmestiques 7 V. Autriserte veterinærer i Nrge i 96. Nmbre de vétérinaires diplmés en Nrvège en 96 7 VI. Antall slakt på stasjnene Nmbre de viandes de bucherie examinées aux bureaux de cntrôle 7 VII. Antall slakt, nen klasse, på stasjnene. Nmbre de viandes de bucherie marquées avec l'estampille de II classe 7 VIII. Antall slakt, kassert på stasjnene. Nmbre de viandes de bucherie saisies aux bureaux de cntrôle 76 IX. Antall slakt kntrllert utenfr stasjnene. Nmbre de viandes de bucherie examinees aux abattire public 78

6 Side Page Tabell X, Sammendrag fr 9. Tableau récapitulatif du nmbre de viandes examinees en 9 8 XI. Antall slakt etterbesiktiget på stasjnene. Nmbre de viandes de bucherie reexaminées aux de cntrôle 8 XII. Årsaken til den klasses stempling. g kassasjn. Causes principales de la classificatin et des saisies 8 XIII. Tnnekjøttkntrllen i 9. Cntrôle sur la viande en tnneaux de 9 86 Tillegg I. Årsberetning fr Veterinærinstituttet fr 9 87» II. Årsberetning fr Statens Veterinære labratrium fr NrdNrge fr 9 6» III, Organisasjn av Det sivile veterinærvesen 97 9

7 A. Alminnelig versikt. Hedge de fra veterinærene innkmne årsberetninger er det i årets løp behandlet hs: Hest 8 sjukdmstilfelle Strfe 97» Sau 6 77 Geit 69 Svin 6 9 Hund 9 67 Katt 7 Fjørfe 8 Rev 6 >> Rein Andre dyr 8 Av de behandlede dyr angis å være døde g drepte: Hester 7 Strfe Sauer 6 Geiter 76 Svin Hunder 88 Katter Fjørfe Rev 68 Rein Andre dyr 67 Antallet av de av veterinærene behandlede sjukdmstilfelle var i etter' nevnte år: b

8 Sunnhetstilstanden blant våre husdyr har i 9 vært gd. Den smittsmme sterilitet viser frtsatt tilbakegang, mens annen sterilitet, mastitis g mangelsjukdmmer hlder seg på mtrent samme nivå sm fregående år. Av farsttliknende sjukdmmer sm munn g klauvsjuke eller andre har det ikke frekmmet ne tilfelle i 9. Fr øvrig vises til tabeller g hva sm er anført under avsnitt B m de enkelte sjukdmmer. Den ffentlige kjttkntrllen 9. Fr den ffentlige kjøttkntrllen gjelder lv nr. av 9. februar 9 m ffentlige gdkjente slaktehus, ffentlig kjøttkntrll m. v. sm trådte i kraft. august 9, jfr. gså kgl. res. av 6. mai 99 m regler fr kntrll, merking, msetting m. v. av ferskt hvalkjøtt, frskrifter av. mai 96 m ffentlig kjøttkntrll g m innførsel av kjøtt, flesk m. v., rundskriv av 9. mai 96 m msetting av ferskt kjøtt m. v. stemplet II klasse, jfr. instruks av 9. juni 9, Veterinærdirektørens rundskriv av 8. juli 96, frskrifter m trikinse av, nvember 98 g Veterinærdirektørens instruks m bekjempelse av trikinse g trikinkntrll av 8. nvember 98. Det er ffentlig kjøttkntrll i flgende byer : Arendal, Bergen, Bdø, Brevik, Brønnøysund, Drammen, Drøbak, Egersund, Farsund, Flrø, Fredrikstad, Gjøvik, Halden, Hamar, Hammerfest, Harstad, Haugesund, Hlmestrand, Hrten, Hønefss, Kngsberg, Kngsvinger, Kragerø, Kristiansand S., Kristiansund N., Larvik, Lillehammer, Mandal, Mlde, Msjøen, Mss, Namss, Narvik, Ntdden, Osl, Prsgrunn, Risør, Rørs, Sandefjrd, Sandnes, Sarpsbrg, Skien, Stavanger, Steinkjer, Trms, Trndheim, Tønsberg g Ålesund, g i herredene Askim, Eidskg, Eina, Elverum, Fauske, Gjestal, Hvittingfss, Kyrkjebø, Lillestrøm, Lyngdal, M i Rana, NrdAurdal, Odda, Oppdal, Rakkestad, Ringebu, Sel, Srtland, Spydeberg, Stange, Stranda, Sunndal, Surnadal, Svlvær, Time, Tinn, Tynset, Vang H., Vestre Tten, Vss g As. Det er ffentlige slaktehus i Bergen, Drammen, Egersund, Eina, Fellesslakteriet, Halden, Harstad, Haugesund, Kristiansund N., Lillehammer, Mss, Namss, Osl, Sandnes, Sel, Stavanger, Stranda, Sunndal, Trndheim, Tynset, Vang H. g Vss. I Regler fr innførsel av husdyr g smitteførende gjenstander heri innbefattet innførsel av kjøtt g flesk ble Plakat av 7. nvember 9 frandret ved skriv fra Landbruksdepartementet av 6. juli 9. Etter denne frandring er det bare saltede farmer sm kan innføres. Utførsel g innførsel av levende dyr 9. Utførsel: Ifølge Nrges ffisielle statistikk er det i året 9 utført følgende levende dyr: hester, strfe, 8 sauer, hunder, rev, 8 mink, kaniner, bever, 8 isbjørn, andre levende dyr, 6 kg fiskeyngel g 6. kg andre levende dyr.

9 Innførsel: I henhld til kunngjøring m innførsel av levende dyr g smitteførende gjenstander av. juni 9 er det frbudt å innføre hit til landet levende pattedyr g fugler fra andre land. Alle sm ønsker å innføre hit til landet sådanne dyr, må derfr på frhånd i hvert enkelt tilfelle innsende til Landbruksdepartementet eller Veterinærdirektratet søknad m dispensasjn fra vennevnte innførselsfrbud. I løpet av 9 er det på vennevnte måte ifølge Nrges ffisielle statistikk innført følgende antall levende dyr : 6 hester, 7 strfe, 9 sauer, 8 hunder, rev, 67 mink, høns, 6 kalkuner g fasaner, reinsdyr. På statens karantenestasjn på Marøya ved Stavanger har det i 9 ikke stått nen dyr i karantene. Bevilgninger til Det sivile veterinærvesen fr budsjetterminen. juli 9. juni 96. A. Utgifter: Kap. 68. Statsveterinær g veterinærinspektører:. Lønninger kr. 6. Reiseutgifter. Labratrium kr Kap. 68. Tilsktt til distriktsveterinærer:. Lønninger kr.. Reiseutgifter» 7» 9 Kap. 68. Nrges veterinærhøgskle (jfr. kap. 8) :. Lønninger kr. 6. Kntrutgifter. Stipend g utferder». Bygninger, kan verføres. Lys, varme g reinhld» 6. Institutter, klinikker g samlinger, kan verføres Frsøksgården fr pelsdyr på Dal i Asker Ymse» Kap. 68. Veterinærinstituttet (jfr. kap. 8) :. Lønninger kr.. Kntrutgifter. Reiseutgifter. Bygninger 6. Lys, varme g reinhld» Labratrier 9 7. Ymse >> 87 Kap. 68. Rådgjerder mt ymse husdyrsjukdmmer» 6 Kap Andre veterinærfrmål (jfr. kap. 8) :. Karantenestasjner, kan verføres (jfr. kap. 8,).. kr.. Tilsktt til «Nrsk Veterinærtidsskrift». Kurs fr veterinærer. Stipend fr veterinærer. Veterinærmedisinsk rettsråd (jfr. kap. 8,) 6. Tilsktt til å fremme rasjnell hv g klauvrøkt 7. Ymse 8 kr. 6 69

10 B. Inntekter: Kap. 8. Nrges Veterinærhøgskle (jfr. kap. 68) kr Veterinærinstituttet (jfr. kap. 68)»» 8. Andre Veterinærfrmål (jfr. kap. 686, g ) :. Karantenestasjner (jfr. kap. 686,).... kr.. Veterinærmedisinsk rettsråd (jfr. kap. 686,)» kr. B. De enkelte sjukdmmer.. Miltbrann. I 9 har det frekmmet 6 tilfelle av miltbrann hs strfe g alle de angrepne dyr er døde.. Raslesj uke. Denne sjukdm er i årets løp blitt diagnstisert i 8 tilfelle g alle er døde eller drepte.. Svinepest. Det har heller ikke i år frekmmet ne tilfelle av svinepest.. Bråstt. Bråstt er knstatert i tilfelle i 9 g alle de angrepne sauer er døde eller drepte.. Smittsm anemi. I år har bare hest vært angrepet av smittsm anemi g denne hesten er nedgravet. Tilfellet pptrådte i Hedmark fylke. 6. Lungesjuke hs hesten. Denne sjukdm sm ikke har frekmmet her i landet siden 97, har heller ikke i 9 pptrådt i ne tilfelle. 7. Kverke. I det frløpne år har bare 6 hester vært angrepet av denne sjukdm g ingen av de angrepne hester er døde. 8. Ondartet katarrfeber. Ondartet katarrfeber er diagnstisert i 6 tilfelle i 9 g herav er dyr døde eller drepte. Det skal refereres hva veterinær Ø. Hrtem, Kvinesdal, skriver i sin årsberetning m denne sjukdm:

11 Ondartet katarrfeber pptrådte i en svært ndartet frm i en besetning. Med dagers mellmrm ble dyr sjuke, med høg feber g katarralske symptmer. Det tk fra 7 dager før de kreperte, etter til slutt A ha hatt gså nervøse symptmer. Resten av besetningen med unntak av ei ku, ble så slaktet. Denne ene kua fikk så sjukdmmen dager etter g kreperte. Disse tilfellene var på ettervinteren g våren. Kuene st på gd fring, gdt høy, kraftför, tran g mineraltilskudd. Frskjellig behandling med antibitika, Avitaminer (gså prfylaktisk), vmsaft, slimsuppe sv. ble prøvd, men uten resultat. Fjøset var bra, uten trekk, gd ventilasjn g gd hygiene. Det kan imidlertid bemerkes at det hele vinteren hadde stått en vær på fjøset. 9. Rødsjuke. Både akutt rødsjuke g knutersen har pptrådt med praktisk talt samme antall tilfelle sm i fjr. Akutt rødsjuke er knstatert i 86 tilfelle g med 67 dødsfall. Knutersen er påvist i 9 tilfelle med dødsfall.. Trikinse. Trikinse er påvist i gris, 7 rever g 6 andre dyr. Disse tall fremkmmer på basis av de innsendte sjukelister fra. samtlige veterinærer. Hertil kmmer 6 tilfelle av trikinse hs gris sm er påvist på kjøttkntrllstasjnene g sm er tatt med på tabell XII fra kjøttkntrllen. I tillegg til dette kmmer de tilfelle av trikinse sm er knstatert på Nrges Veterinærhøgskle ved prfessr S. Hauge g sm er diagnstisert på grunnlag av innsendt materiale direkte til høgsklen. Tabellen nedenfr angir resultatet av veterinærhøgsklens trikinunderskelser : Tabell. Trikinundersøkelser 9 ved Institutt fr næringsmiddelkntrll g hygiene, Nrges Veterinærhøgskle. Serlgisk trikinundersøkelse: Mennesker hvrav ps. Bipsi»»»» Trikinundersøkelser: Gris 9»»» Katt»»» Rev. 7»»» Villrev 6» 6»» Mink 77»»» Rtter»»» Mus»» Antall prver i alt 8 hvrav ps.. Tinter. I samband med Veterinærdirektørens rundskriv av 7. nvember 97 til kntrllveterinærene innberettes nå alle påviste tilfelle av tinter straks til Veterimerdirektratet. Herfra underrettes distriktsveterinæren sm rienterer eieren

12 6 g helserådets rdfører g distriktsveterinæren sender rapprt til Veterinærdirektratet. Helsedirektratet har ved rundskriv av. februar 97 anmdet landets leger m å melde ethvert funn av bendelrm til helserådets rdfører sm melder tilfellet videre til distriktsveterinæren. I året 9 er i alt fra den ffentlige kjøttkntrll rapprtert tinter i 8 strfe. Tuberkulse En har i 9 mttatt innberetning m tuberkulse sm følgende tabeller viser

13 7 Tabell. Besetninger g dyr sm er tuberkulinprvd med tuberkulin i 9. Fylke Antall besetninger I alt Hvrav ph ffentlig kstnad Antall dyr Hvrav på I alt ffentlig kstnad Østfld Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal SørTrøndelag Nrd i rendelag N )r Hand Trms Finnmark I alt 9 6 Tabell. Bekjempingen av tuberkulse hs fjrfe pr. desember 9. Fylke Samlet antall innrapprterte besetn. i fylket Antall smittede besetninger Antall Antall Pst. Ostfld 9 7, Akershus 7 6,9 Hedmark, Oppland 9 Buskerud 6 Vestfld 8, Telemark 7 Aust Agder Vest Agder, Rgaland 8 8 7,6 Hrdaland 9 69, Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal 9, SørTrøndelag 9, NrdTrøndelag, Nrdland Trms Finnmark I alt 7 9,9 Nedslaktet, men ennå ikke frigitt Antall Pst. Antall besetninger sm er frigitt eller sm skal frigis pr. "/ 9 Antall Pst. 8,69 6,7 8,,, 88,89,,, 6,8,77, 88,89 88,89 8,, 6 7,

14 8 Tabell. Bekjempelsen Tuberkulsesmittet strfe Besetninger Dyr Fylk Cr ce C) Østfld Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark I alt I årets lp er besetning erklært tuberkulsesmittet. Med msyn til frdelingen på de enkelte fylker av tuberkulsebesetninger, nedslakting g frigiving av besetninger vises til venstående tabell. I 9 er det innvilget erstatning fr dyr g utbetalt erstatning fr dyr med kr. 9.

15 9 av husdyrtuberkulsen i 9. Nedslaktet tuberkuløst strfe besetn.. LC' Ct.. ) cd Ne&lakting i besetninger,.m ikke er erklært tuberkulse Antall besetn. dyr ed In IrD. cz cm... ;,,,. >,., > cd... e.rf, E ". ;, Ofa t, rn ce d d,,i)... )' ril al. %, er pa c''...,..., s.. rn (,).,... 7 Ci fr) g ''S < < P r. 9 9

16 Tabell. Innkmne rapprter fra ffentlige' kjttkntrllstasjner m påtruffet tuberkulse i 9. Kjøttkntrllstasjnens navn Antall kntrllerte strfeskrtter kalver unntatt Strfe Antall tilfelle I alt Etter frutg. tub.prve Svin Arendal 76 Askim 6 Bergen 7 Bdø 8 Brevik 6 Bryne 77 Brønnøysund 89 Drammen 9 7 Drøbak 6 Egersund 9 Eidskg 67 Eina 76 Elverum 8 Farsund Lista Fauske 98 Fellesslakteriet 7 7 Flrø 8 Fredrikstad 99 Fredrikstad V 6 Gjestal 8 Gjøvik 8 Halden 6 9 Hallingdal 976 Hamar Hammerfest 886 Harstad 8 Haugesund 79 Hlmestrand Brten 87 Hvittingfss.. Hønefss 9 Kngsberg 8 Kngsvinger Kragerø Kristiansand S 68 Kristiansund N 8 Kyrkjeb 88 Larvik Lillehammer 67 Lillestrøm 8 Lyngdal 6 Mandal M i Rana Mlde Msjøen Mss 9 Namss 9 Narvik 8 N. Aurdal 79 Ntdden 8 Odda 7 Oppdal Osl 6 7 Prsgrunn 9 ^ ^ ^, 6 89

17 Kjøttkntrllstasjnens navn A u tall kntrllerte strfeskrtter kalver unntatt Strfe Antall tilfelle Etter frutg. I alt tub.prve Svin Rakkestad Ringebu Risør Rørs Sandefjrd Sandnes Sarpsbrg Sel Skien Srtland Spydeberg Stange Stavanger Steinkjer Stranda Sunndal Surnadal Svlvær Tinn Trms Trndheim Tynset Tønsberg Vang, H V. Tten Vss Ålesund As I alt V 6 Sm primære tilfelle er det ved samtlige ffentlige kntrllstasjner påvist tuberkulse i 6 slakt trn utw,ør, pst. av det samlede antall kjøtt,krtter kalver unntatt.. Smittsm kasting. Kampen mt brucellse ble begynt den. januar 9. Bekjempingen er basert på frivillighet g tar sikte på:. A hindre smitte fra allerede infiserte besetninger ved passende bestemmelser.. A utrydde sjukdmmen i de infiserte besetninger ved gjentatte bldprøver g slakting av reagentene. Frdelingen av de smittede besetninger fylkesvis framgår av følgende versikt: Fylke Tabel! 6. Antall smittede besetninger innrapprtert. jan. 9.des Østfld Akershus 97 Hedmark Oppland 8 Buskerud Vestfld Telemark 7 AustAgder Fylke: VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal SørTrøndelag Antall smittede besetninger innrapprtert. jan. 9. des I alt 9

18 Tabell 7. Viser de ppnådde resultater. Dat Antall år siden bekjempingen begynte. Antall smittede besetn. innrapprtert pr. nevnte dat. Antall besetninger med reagenter ved siste prve. Antall besetninger sm har en neg. prve, men sm ennå ikke er frigitt Antall besetninger sm var frigitt pr. nevnte dat. /, 96 /, 97 /, 98 V, 99 V, 9 /, 9 / 9 V, 9 / 9 / 9 V, 96 V, 97, 98 V, 99 V, 9 /, 9 V, 9 / 9 l, 9 V, 9 / 96 Antall Antall Pst Antall Pst. Antall Pst , , , , , , , , , , , , , , , , 7 9 9, 8 9 9, 9 9 9, 9 9, 9 9, Tabell 8. Tilgangen på nye besetninger i de frskjellige år Nye infiserte besetn. «Recidiv» Ttal I alt Nye infiserte besetn..... «Recidiv». 8 O O O O O O O O O O 9 88 Ttal 8 8

19 . Paratyfus hs fjørfe. Bekjempelsen av paratyfus hs fjørfe ble påbegynt. august 97. Resultatene er nedenfr ført pp i tabellfrm. Tabell 9. Resultatet av bekjempelsen av paratyfus hs fjørfe pr.. desember 9. Fylke Besetninger sm hadde reagenter ved siste prøve sm ble fretatt I. Samlet antall besetn i fylket Ant. besetn. sm hadde reag. ved siste prøve Besetninger sm ikke hadde reagenter ved siste prøve sm ble fretatt Ant. besetn. sm var reaksj nsfri ved siste prøve, men sm skal kntr.prøves en gang til IV. Antall besetninger sm er frigitt eller skal frigis Pr /± 9 Østfld Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark Antall Ant. Pst. 6, 6, 8 8 8, ,7, 6, 6 9, 8,, Ant. O O O O O O O O O O Pst.,7, Ant O Pst. 88,89 86,67 67,86,6 6,,, 66,67, 7,9,, 66,67,, I alt 7,,99 9 7,6 Sm det fremgår av klnne I i tabellen var det pr.. desember 9 i alt innberettet paratyfussmittede fjørfebesetninger. Av disse hadde 7 besetninger, % reagenter ved siste bldprøve sm ble fretatt. besetninger,99 % hadde ingen reagenter, men disse må ha negativ mprøve til før de vil kunne frigis. 9 besetninger, d. e. 7,6 % har hatt negative mprøver eller er blitt slaktet i sin helhet g er eller vil dermed kunne bli frigitt.. Mastitis. I 9 ble det her i landet lagt pp en plan fr bekjempelse av meget tapbringende husdyrsjukdmmer. Blant disse var mastitis hs strfe. I de første år gikk hele den dispnible bevilgning med til bekjempelse av tuberkulse g brucellse g det var først i 9 at staten kunne ta fatt på dette

20 cl) cp g. g F. P CD ca_, G) rn ci)cl).. II ça., ' g:. GP Fn I; tar) psz ce.. P. G ai) ce ce P cp g zz ci) c C;, r I, p W ca E.., ce c; C,D c ct..c) (7,.

21 arbeid. Allerede i 98 var det satt i gang et privat mastittlabratrium sm ble finansiert av Nrske Melkeprdusenters landsfrbund. Statens mastitislabratrium tk i første mgang sikte på ved frmal å klarlegge mulighetene fr å bekjempe sjukdmmen på bred basis. Arbeidet ble etter hvert utvidet først ved et labratrium i Stavanger g i 96 vertk staten det private labratrium i Osl. Senere har en fått labratrier i Kristiansand S., Haugesund, Bergen, Trndheim, hvr staten vertk et labratrium sm ble drevet av Trøndelag Melkesentral, Mlde, Harstad, Trms, Hamar g Skien slik at en nå har i alt labratrier i drift. Bekjempelsen drives etter de freløpige retningslinjer sm ble trukket pp i 98. Det er meningen etter hvert sm en får mer erfaring å mdifisere disse retningslinjer g søke å kmme fram til en mer permanent rdning. Tabellen på side viser resultatene pr.. desember 9. Sm det framgår av tabellen er 8 besetninger undersøkt g det ble påvist smittede dyr i besetninger eller, % av de undersøkte besetninger. I de smittede besetninger sm hittil er påvist var det dyr g av disse ble det påvist mastitis i dyr eller,9 % ved første undersøkelse. Ved siste undersøkelse sm ble fretatt var reaksjnsprsenten,. Av disse besetninger var 7 besetninger (69, %) med 89 dyr mprøvet. Av disse var 6 8 dyr psitive, dvs. 7 %. Trsi cil. 6. Frskjellige sjukdmmer. Distriktsveterinær A. Svendsen, Arnes, frteller følgende i sin årsberetning: Hs en 6 år gammel østlandsvallak var Clnslyngen så utspilt av gass at det faktisk var vanskelig å kmme inn i rectum. Hesten var ikke frsikret g sm eneste alternativ til øyeblikkelig nedslakting, valgte jeg å frsøke punktering av Clnslyngen med en grv årelatningskanyle festet til nesesvelgsnde fr føll. Under denne perasjn kunne jeg faktisk pr. rectum følge med på at trsjnen rettet seg. Det ble gjrt punkteringer, idet den først punkterte del frsvant d dypet» mens den underliggende del fløt pp g km i beleilig stilling fr punktering. Hesten hadde matlyst igjen etter bare ca. min. Den ble fret frsiktig i nen dager g har siden vært fullt frisk. Ringrm. Distriktsveterinær L. A. Gleditsch, Sande i Vestfld, skriver følgende m ringrm : I en besetning hvr ungdyr g gjeldkuer går på bingefjøs, mens melkekuene står på basfjs, ble dyrene i basfjset hardt angrepet av ringrm. I bingefjøset ble nen få ungdyr angrepet i svak grad. Disse ble flyttet pp i basfjset fr behandling. Det viste seg nå at lidelsen fr disses vedkmmende sl ut i fullt flr. Lidelsen viste seg å bli så hårdnakket g så tidsrøvende at behandlingen av ungdyrene ble ppgitt. De ble sluppet ned i bingefjøset igjen uten at videre behandling av dem ble fretatt. Ikke bare uteble den ventede utbredelse av lidelsen i bingefjøset, men de angrepne dyr spntanhelbredes. Lidelsen viste seg frtsatt å være meget vanskelig å behandle i båsfjset. Ringrm blusser vanligvis pp g viser seg etter at dyrene m høsten er satt på fjøs fr vinteren, mens en sjelden ser ne i den tid de helt eller delvis går ute. På bakgrunn av dette må det være grunn til A se årsaken til spntanhelbredelsen g den uteblevne spredning i bingefjøset i en sterkere hudaktivitet hs dyr sm helt eller delvis går ute.

22 6 Klauvbrannbyld. Distriktsveterinær E. Nre, Ski, har følgende å berette m behandlingen av denne lidelse: Klauvbrannbyld har en enkelt besetning vært meget plaget av. Besetningen består av 9 fringskser g i denne besetning frekm det smmeren 9 tilfelle av klauvbrannbyld. Dyrene ble behandlet med sulfamezathin. Nen km seg i løpet av nen dager etter en gangs behandling, mens nen trengte t gangers behandling. En enkelt kse måtte behandles tre ganger før den km seg. Utslett hs sau. I sin årsberetning frteller distriktsveterinær S. Øvergaard, Nesbyen, følgende: Det er første gang siden jeg km til distriktet (8 år) at jeg har bservert Papel. verrukøst utslett hs sau. Jeg regner ikke med det utslettet på mule hs spelam g tilhørende pustler på sauejuret. Sistnevnte ser en årlig veralt g smittes ved patting. Krt tid etter innhenting fra beite i høst viste det seg i en besetning g av erfaring visste jeg at faktisk alle sauer sm hadde gått i samme terreng km til å få det samme. Det sl ikke feil. Symptmene var de sedvanlige : Tykke, skrpete belegg på hele mulen, uansett alder. Enkelte sauer hadde en lymfangitt i tilslutning til utslettet, så hele hdet var pphvnet. Fra samme bygd km flere pasienter til distriktslege med et ndartet eksem (fte med lymfangitt). Frgiftninger. Sm vanlig skriver mange veterinærer m frgiftninger i sine beretninger g en skal her ta med et utdrag: Paratinfrgiftning. Kst. distriktsveterinær K. Heie, Blmmenhlm: Hs en frpakter sm driver med fringskser i bingefjøs, døde plutselig kser. Obduksjnen var nærmest negativ, bare en meget svak entent. Dagen etter var nk en kse sjuk. Den døde straks etter min ankmst g ble bdusert ved Nrges Veterinærhøgskle. Det ble heller ikke her påvist ne bestemt utenm en svak entent. Neste dag ble enda et dyr sjukt g en fikk da mistanke til en paratinfrgiftning, idet flueremsene Radar sm var pphengt i fjøset, var plasert ver fringsinnretningen. Symptmene var : ingen matlyst, nedsatte frmagebevegelser, ne diaré, muskelsitringer til dels med kramper, langsm hjerteaksjn, dessuten var det tydeligvis, en påkjenning på sentralnervesystemet med kullerliknende symptmer g meget sterkt nedsatt syn uten at pupillen kunne ses å være frandret. Behandling med atrpin dempet ne på de heftigste symptmene g så ut til å frhale sjukdmsfrløpet en del, men dette dyret døde neste dag. Etter hvert var flere dyr blitt sjuke g de ble sendt til Medisinsk Klinikk, Nrges Veterinærhøgskle, hvr de ble behandlet vesentlig med atrpin i gjentatte dser med gdt resultat. I alt var det dyr sm viste tegn på frgiftning g av disse døde 6 stykker. De gjenlevende dyr ble sluppet på beite g senere ppst det ikke flere tilfelle. Ved kjemisk undersøkelse av rganisk materiale fra de døde dyr ble det ikke påvist paratin eller mdannelsesprdukter herav, men måten sjukdmmen ppst på, symptmene g resultatet av atrpinbehandlingen tydet nkså bestemt på paratinfrgiftning. Såpefrgiftning. Samme veterinær frteller herm: Under den tørre smmeren, da mange måtte hente vann langveis fra, fant en kne på å gi ppvaskvannet sm drikkevann til / år gammel kvige. Oppvaskvannet var tilsatt Zal (flytende såpe fra Lillebrg). Etter krt tid fikk kvigen trmmesjuke,

23 7 g eieren helte i henne ne lje. Da kvigen etter hvert ble meget slapp, ble jeg tilkalt. Kvigen var da nksa døsig, var fremdeles tympanitisk g hadde tydelig Andenød, videre var det uttalt hemlyse med bleke slimhinner g sterk hemglbinuri. Kvigen ble behandlet med bldtranfusjn g ble ne bedre. Imidlertid hldt Andenøden seg g kvigen ble et par dager senere slaktet p. g. a. fremmedlegemspneumni. Sleiefrgiftning. Distriktsveterinær O. Dynna, Arnes: Pa en gård hadde skurtreskeren stubbet ne lavt g tatt med en gd del krypsleie. Avrensen sm best nesten utelukkende av fr fra krypsleie ble fret på griser. Disse fikk kraftige brekninger, klikksmerter, bldig diaré g til slutt kramper. griser døde. Ved bsuksjn påvistes hemragisk gastrenterit g irritasjn til nyrene. Sinkdampfrgiftning. Fhv. veterinærmajr A. Mhldt, Leksvik: En gårdbruker skulle lage grisegjerde. Det ble bukt gamle galvaniserte vannledningsrør, sm ble sveiset med gasssveiseapparat. Av sinkdampen sm km fra sveisestedene ble mange av dyra i nærheten sjuke. av de beste melkegeiter døde mens mange andre, en del sauer, hest g en gårdsdreng ble mere eller mindre sjuke. Frgiftningen angrep respirasjnsrganene. Frgiftning med ensilerte pteter. Veterinær G. Hlt, Styrvll: Det er frekmmet tilfelle av frgiftning hs hest, i begge tilfelle er mistanken til frgiftningen falt på ensilerte pteter sm muligens har vært infisert med Clstridium btulinum. Begge hestene viste symptmer sm svarer fullt ut til det sm er beskrevet m btulismus. Den første hadde kmmet løs på stallen g frsynt seg ad libitum av en ptetsil. Det gikk nen dager da eieren etter hvert merket at dyret tk til seg lite fôr. Han tilkalte meg fr at jeg skulle undersøke tennene g eventuelt raspe disse. Imidlertid viste det seg langt andre symptmer da jeg km til stede. Den var påfallende slapp g snublet ver ende ved mønstring, viste tegn til ur sm kunne minne m klikk. Temperaturen var nrmal, puls ne frekvent, respirasjn frhldsvis nrmal. Den hadde ttal svelglammelse g alle bevegelser i tarmkanalen pphørt. Da jeg mente at det her freslå et btulismustilfelle, frehldt jeg eieren at dyret neppe var til å redde. Dyret fikk imidlertid en kraftig avføringskur samt hjertestimulantia. Hesten døde dagen etter i cmatøs tilstand. Det andre tilfelle inntraff m lag t uker senere. Eierens pplysning var her sm i fregående tilfelle. Frgiftningen viste her et mere prtrahert frløp. Denne viste en snublende bevegelse ved mønstring, svleglammelse g atni i tarmen. Denne hesten hadde gså fått ptetsil, men i mindre mengde g ver et lengere tidsrm. Denne hesten ble avlivet dagen etter. Prøve av ptetsilen ble sendt inn til undersøkelse, men resultatet freligger ikke ennå. Mysefrgiftning.. Veterinær E. Nrdby, Degernes: Ved meieriet ble frsøksvis satt i gang inndamping av myse fr å lette transprten g fringen, spesielt fr grisers vedkmmende. Mysen ble inndampet til tykk yelling g sendt ut til en del grisebesetninger. Røkterne var imidlertid ikke ppmerksmme på frets knsentrasjn g grisene fikk ete det de rket. Resultatet var en frgiftning sm begynte med ppkast g diaré. Nen smågriser kreperte mgående. Prver fra mageinnhldet ble sendt til undersøkelse ved Veterinærinstituttet med negativt resultat r Frgiftningen frløp videre med nervøse symptmer tvangsbevegelser, trykking mt vegger g skriking, ataxier g pareser. Drektige purker abbrterte. Nen gjøkalver fikk samme myse ppblandet med halvparten vann. Også disse fikk sterk diaré g trmmesjuke. En av kalvene kreperte under heftige kramper.