Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Trykt 1939

Transkript

1

2 Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 99 Nr.. Syketrygden 9. (Assurancemaladie natinale.). Nrges jernbaner 9. (Chemins de fer nrvégiens.). Sklevesenets tilstand 9. ( Instructin publique.). Nrges industri 9. (Statistique industrielle de la Nrvège.). Bedriftstellingen 9. ktber 9. Første hefte. Detaljerte ppgaver fr de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 ctbre 9. I, Dnnées détaillées ur les différentes branches d'activité écnmique.) 9. Jrdbruksstatistikk 9. (Superficies agricles et élevage du bétail. Réclies etc.). Sjømannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances :de l'état cntre lea accidents des marins. Assurances de l'état cntre les accidents des marins pécheurs.). Telegrafverket 9. (Télégraphes et téléphnes de l'état.). Fagsklestatistikk 9/9/. (Écles prfessinnelles.). Nrges Pstverk 9. (Statistique pstale.). Bedriftstellingen 9. ktber 9. Annet hefte. Fylker, herreder, byer g enkelte industristrek. Særppgaver m hteller, biltrafikk, skipsfart. (Recensement d'établisse ments. II. Les établissements dans les différents districts du Ryaume. Dnnées spéciales sur hôtels, autmbiles et navigatin.). Skattestatistikken 9/9. (Répartitin d'impôts.). Sinnssykeasylenes virksmhet 9. (Statistique des hspices d'aliénés.). Det sivile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.). Industriarbeidertrygden 9. (Assurances de l'état cntre les accidents pur les travailleurs de l'industrie etc.) 9. Frbruket av trevirke på gårdene 9/. (Cnsmmatin de bis sur les fermes 9.). Arbeidstiden m. v. i jrdbruk g gartneri 99. (Durée du travail etc. dans l'agriculture et les entreprises hrticles.). Flkemengdens bevegelse 9. (Muvement de la ppulatin.). Nrges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.). Nrges Handel 9. (Cmmerce.). Nrges private aksjebanker g sparebanker 9. (Statistique des banques privées par actins et des caisses d'épargne.). Bedriftstellingen 9. ktber 9. Tredje hefte. Oversikt ver tellingsresultatene. De øknmiske enheter. (Recensement d'établissements ///. Aperçu général. Les. Nrges bergverksdrift 9. (Mines et usines.). Nrske skip i utenriksfart 9. (Navigatin extérieure de la marine marchande. Sunnhetstilstanden g medisinalfrhldene 9. ( Rapprt sur l'état sanitaire et 9. Det sivile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.). Meieribruket i Nrge 9. ( L'industrie laitière de la Nrvège 9.). Kmmunenes gjeld m. v. pr.. juni 99. (Dette etc. des cmmunes.). Frsikringsselskaper 9. (Sciétés d'assurances.). Rekruttering 9. ( Recrutement.). Syketrygden 9. (Assurancemaladie natinale.) unités écnmiques.) nrvégienne en 9.) médical 9.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X. DET SIVILE VETERINÆRVESEN 99 Service Vétérinaire Civil 99 UTGITT AV DIREKTØREN FOR DET SIVILE VETERINÆRVESEN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9

4 Fr årene 99 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke III. Fr årene 999 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr.,,, 9 g. Fr årene 99 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke V, nr.,,,,,, g. Fr årene 99 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr., 9,, 9,, g. Fr årene 999 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr.,, 9, g. Fr årene 99 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII, nr., 9,,,, g. Fr årene 9, 9, 9, 9, 9, 9, 9 g 9 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX, nr.,,, 9,,, g 9. GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO

5 Innhldsfrtegnelse. (Smmaire). I. Veterinærvesenet i 99. (Du service vétérinaire en 99). Side (Page) A. Alminnelig versikt (Vue générale) Tabell I. Enkelte sjukdmrners frekmst i de frskjellige fylker 99 B. De enkelte sjukdmmer (Les maladies différentes). Miltbrann. Ondartet katarrfeber. Raslesjuke.Bråstt. Svinepest g svinesjuke. Rødsjuke. Kverke. Smittsm anemi 9. Tuberkulse. Smittsm kasting. Frskjellige sjukdmmer Tabell II. Husdyrsjukdmmer artsvis Tabell III. Husdyrsjukdmmer fylkesvis Hs hest, strfe, sau, geit, svin... hund katt fjørfe andre dyr Tabell IV. Antall autriserte veterinærer i Nrge 9. Utførsel g innførsel av levende dyr Bevilgninger i budsjetterminen 999

6 II. Kjøttkntrllen i 99. (L'inspectin de la viande en 99). Side (Page) Alminnelig versikt (Vue générale) Tabell A. Antall slakt på stasjnene 9 Tabell B. Antall slakt, nen klasse, på stasjnene Tabell C. Antall slakt, kassert, på stasjnene Tabell D. Antall slakt kntrllert utenfr stasjnene Tabell E. Sammendrag fr 99 Tabell F. Årsaken til nen klasses stempling g kassasjn. Tabell G. Tnnekjttkntrllen i 99 Bilag. Tillegg I. Årsberetning fr Veterinærinstituttet fr Tillegg II. Årsberetning fr Veterinærinstituttet fr 99..

7 Om veterinærvesenet 99. A. Alminnelig versikt. Ifølge de fra veterinærene innkmne årsberetninger er det i årets løp behandlet hs: Hest sjukdmstilfelle Strfe Sau Geit Svin Hund Katt 9 Fjørfe Andre dyr. 9 Av de behandlede dyr angis å være døde g drepte : Hester Strfe Sauer Geiter Svin Hunder Katter Fjørfe 9 Andre dyr 99 Antallet av de av veterinærene behandlede sjukdmstilfelle var i etternevnte år:

8 Tabell Enkelte sjukdmmers frekmst i de frskjellige fylker i 99. (Relevé des diverses maladies par départements). Fylke (Département) ( \ Q? "T.' t z Osl Akershus Østfld Buskerud Vestfld Hedmark Opland Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Bergen Sgn g Fjrdane Mre g Rmsdal. SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark il ^^ 9 I alt (ttal) ) Angrepne eller mistenkte. ) Fra 9 til g med 9 gså innbefattet svinesjuke. ) Antall besetninger

9 Sunnhetstilstanden blant husdyrene våre i kalenderåret 99 har strt sett artet seg mere tilfredsstillende enn det fregående år m enn man i 99 fikk bragt på det rene at den uhyggelige sjukdm trikinse har fått innpass innen landets grenser, idet det i mad måned på Veterinærinstituttet ble funnet trikiner i et par revekadavere fra Ostre Aker, men så hadde man til gjengjeld den tilfredsstillelse å knstatere at munn g klauvsjuken sm ptrådte i nvember desember 9 ble bekjempet med psitivt resultat, slik at intet tilfelle av denne farstt ptrådte etter nyttårsskiftet. Et mindre utbrudd av smittsm reinsjuke inntraff på grensen mellm NrdTrøndelag g Nrdland fylker i fjellene mkring Majavatnet samt i Finnmark fylke i beitestrekningene mkring herredene Talvik, Alta g Kautkein. I årets løp ble trikin se ved kgl. resl. av juni 99 henfrt under de mildere smittsmme husdyrsjukdmmer etter «husdyrlvens» kap.. I sirkulære av juni 99 fra Veterinærdirektren er inntatt Landbruksdepartementets kunngjøring av s. d. g direktrens nærmere regler g direktiver fr trikinkntrll. Særpåbud ble fastsatt fr Østre Aker sgn juli 99. Lv nr. av juni 9 m ppheting (pasteurisering) av melk m. v. til dyrefôr ble satt i kraft fra september ved kgl. resi. av s. d. Den ktber 99 utferdiget Landbruksdepartementet g Veterinærdirektøren frskrifter g instruks m g kntrll med ppheting (pasteurisering) av melk m. v. til dyrefôr. Veterinærene kntrllerer pasteuriseringen. Fr øvrig henvises til tabellene g hva der er anført under avsnitt B m de enkelte sjukdmmer. B. Om de enkelte sjukdmmer.. Miltbrann. Denne sjukdm har i beretningsåret kun pptrådt med tilfelle. Sm det vil fremgå av tabell I er dette det minste antall tilfelle sm er knstatert av miltbrann i de siste år. Distriktsdyrlege J. Andersen, Larvik, meddeler: T_Tt på ettersmmeren slaktedes en ungkse sm var ne sjuk. Da milten var str g svullen ble jeg tilkalt g ved mikrskpisk undersøkelse fastsles diagnsen «miltbrann». Alle frnødne frsiktighetsfranstaltninger ble straks iverksatt. Dyret var imidlertid stukket inne i fjøset g ne bld spillet mkring, det var derfr å frykte fr videre utbredelse av sjukdmmen. Trss iherdig arbeide fr å få alt rengjrt g desinfisert på beste måte viste det seg likevel etter A, dages frløp at en eldre ku viste symptmer på miltbrann. Da den ble dårligere ut på dagen ble den slått ihjel g den uttatte bldprøve viste atter miltbrann. Nen dager senere meldtes på ny en ku sjuk med mistenkelige symptmer. Det ble nå fretatt seruminnsprøytning av så vel den sjuke ku sm den øvrige besetning bestående av vksne dyr g kalver. Sjukdmmen pphørte hermed g den sjuke ku km seg straks, Hvrvidt dette resultat skyldtes seru

10 met eller at sjukdmmen fr sistnevnte kus vedkmmende ikke har vært miltbrann skal være usagt, fr bldprøve ble ikke uttatt i dette tilfelle. Nen mening m hvrfra smitten er kmmet has ikke, besetningen gikk på den tid ute på beite m dagen på et jrde like ved husene. Distriktsdyrlege N. Fjalestad, Sauland, innberetter: Det inntraff i 99 et tilfelle av miltbrann. Det er en meget sjelden sjukdm her i distriktet. Jeg har bare sett tilfelle siden 9. De t første tilfelle var typiske; dyrene var døde under mistenkelige frhld, det var bare m å gjøre å få diagnsen bekreftet. Det siste tilfelle var imidlertid atypisk. Jeg hadde nær gjrt en dundrende fadese g igrunnen gjrde jeg det gså. Hadde ikke lykken vært bedre enn frstanden kunde det ha hendt en stygg ulykke. Det gjaldt en etårsgammel kse sm ble fetet til slakt, sm hadde vært sjuk gdt g vel et døgn. Dyret hadde ne feber, skalv litt men syntes ikke å være meget sjuk. Jeg trdde det var <kvast>> g tilrådet nedslakting. Jeg reiste videre g km først hjem sent på kvelden, da fikk jeg høre at ksen hadde krepert straks før slakteren km tilgårds. Han hadde tatt ksen med seg hjem g slaktermessig behandlet den der. Slakteren hadde ikke funnet <ikvast»; men milten var str g slaktet meget stygt innvendig. Jeg fikk straks en uhyggelig følelse av at det måtte være miltbrann. Mistanken ble ennå større da jeg fikk undersøkt slaktet g Veterinærinstituttet fastsl miltbranndiagnsen. Kadaveret ble brent ver bål bestående av sagflis fuktet med parafin. Det ble desinfisert både hs eieren g slakteren g det er gått bra hittil idet det ikke er inntruffet nye tilfelle.. Ondartet katarrfeber. Det er av denne sjukdm innrapprtert tilfelle hvrav ppgis sm døde g drepte. (Distriktsdyrlege N. Fjalestad, Sauland, pplyser m at han med psitivt resultat har benyttet sulframid mt denne sjuke g ønsker å kmme i frbindelse med andre veterinærer sm har frsøkt dette middel mt katarrfeber.).. Raslesjuke. Raslesjuke eller miltbrannsemfysem er frekmmet med tilfelle. Alle de angrepne dyr ppgis døde eller drepte. Veterinær I. M. Sivertsen, Bergen, meddeler: Den juli fikk jeg melding m at på et felles beite (ca. km fra Bergen) hvr det beitet ca. strfe g ca. sauer, i løpet av de siste uker var dødd kviger. Anamnesen var at de fleste dyr var sett friske nen timer tidligere g funnet døde eller døende med bldig slim fra nese g munn samt anus. Intet dyr var blitt bdusert, de fleste ikke engang nedgravd før lang tid etter. Det sist døde dyr var funnet juli m mrgenen g hadde vært frisk kvelden fr. Jeg antk at det her frelå et tilfelle av ndartet smittsm sjukdm trlig miltbrann g mente å kunne reise på ffentlig bekstning fr å få bdusert de døde dyr. Den juli ved tiden fretk jeg kadaveråpning. Anamnese, utskrift av bduksjnsprtkll g miltprøve fr bakteriundersøkelse sendtes Veterinærinstituttet. Det vesentligste bduksjnsfund var: Rester av brunt slim rundt mulen g andre krppsåpninger (dyret hadde ligget ute i '/ døgn i sterkt regn). På bukhinnen fantes nen mindre subserse bldimbibisjner. Den ne frstørrede milt samt lever g lungene sete fr emfysem. Bldet vat temmelig mørkt men ganske gdt kagulert. Kadaveret fr øvrig ganske bra bibehldt.

11 Dette var ikke ne typisk miltbrannstilfelle. Vel vitende m at det kunde være et atypisk tilfelle av miltbrann, g fr ikke å spre eventuell smitte, avhldt jeg meg fra unødige innsnitt i kadaveret sm ble veltet ned i graven med avløpsrenner rundt m. Redskapene ble desinfisert sm var det miltbrann; samtidig ga jeg beskjed m stadig tilsyn med dyrene g temperaturmåling av mistenkte syke. Den juli meldtes fra samme sted at en kvige sm var sett frisk på frmiddagen var funnet død i kveldingen. Jeg ringte da til Veterinærinstituttet hvr det ble meddelt at kun kadaverbakterier var blitt funnet i det innsendte miltstykke fra frrige kvige. Vedkmmende avdelingssjef rådet mig imidlertid til straks å freta en ny reise fr eventuelt «fullstendig» å bdusere det døde dyr. I dette tilfelle fantes lys bldblannet væske i kjeften g anus samt skummende bldblannet væske i neseåpningene. Obduksjnsresultatet var strt sett sm frrige dag dg uten emfysem i lever g milt; men hertil km en symetrisk pptil dbbelt så tykk sm en arm hevelse i pharynxlarynxmrådet sm jevnt avtk cm ventralt på halsen. Denne hevelse berdde på brunsvarte, hæmrrhagisk ødemetøse infiltrasjner i den reginære muskulatur med pptil cm tykke submukøse ødemer på epiglttis, de begge plicae g veralt i larynx. Ne ytre eller innre sår såes ikke, ikke heller kunde jeg med sikkerhet knstatere gassinfiltrasjner. Fr øvrig fantes luftveiene fylte av hamrrhagisk skummende ødemvæske g slimhinnene sete fr submukøse blødninger, lungene lignet typiske kvelningslunger. Dødsårsaken var således øyensynlig glttisødem med kvelning. Den 9 juli et nytt lignende tilfelle g dagen etter knferertes med veterinærkntret m saken. Her rådet man meg til å innstille videre bduksjner g gi ppsitterne instruks m nedgraving g desinfeksjn. Intet nytt tilfelle er heller senere meldt meg. Under en samtale med distriktsdyrlege Selnæs frtalte denne at seksjnsbilledet av den sist bduserte kvige var det vanlige han så ved raslesjuke g at det negative bakteriefunn gså fte stemte med hans erfaring. Selv har jeg aldri sett denne frm fr miltbrannsemfysem, g i faglitteraturen frtelles det at den beskrevne frm tilhører unntagelsene. Men etter symptmene fra alle de døde dyr å dømme har en grunn til mistanke m at denne frm er den almindelige her i distriktet, så diagnsen: raslesjuke bør kunne stilles.. Bråstt. Det årvisse antall av inntrufne tilfelle av denne smittsmme sauesjukdm er sm det vil sees av tabell I temmelig knstant g er fr 99's vedkmmende 9 hvrav alle ppgis å ha endt dødelig.. Svinepest g svinesjuke. I mhandlede kalenderår er det ikke pptrådt svinepest i landet. Svinesjuke (smittsm lungesjuke hs yngre griser) er derimt temmelig almindelig g har frekmmet i tilfelle, derav er dyr døde g drepte.. Rødsjuke. Denne sjukdm kan fr året 99's vedkmmende sm sedvanlig ppvise det største antall tilfelle av de smittsmme husdyrsjukdmmer, nemlig med, hvrav 9 ppgis A, ha endt dødelig.

12 . Kverke. Inntrufne tilfelle av kverke eller kversill viser i de siste par år stigende tendens g har i dette år inntruffet med tilfelle; av disse er 9 døde eller drepte. Distriktsdyrlege T. Braastad, Stange, meddeler: Kversilla satte sitt preg på praksisen, idet sjukdmmen frtsatte fra året før g antk epidemisk karakter idet det var meget få hester i søndre g midtre del av bygda sm unngikk sjukdmmen. Den var dg i det stre g hele ganske gdartet, da det var frhldsvis få dødsfall, sm fr øvrig fr en vesentlig del skyldes ettersjukdmmer sm brannfeber. Kversilla var dg til meget str sjene idet hestenes brukbarhet sm ftest var nedsatt i høy grad, g særlig skgstrafikken ble hemmet. Serum ble meget fte benyttet i sjukdmmens begynnelsesstadium. Virkningen herav var meget variabel idet behandlingen flere ganger ga et utmerket resultat, mens den andre ganger var høyst tvilsm. T typiske eksempler på hjernesymptmer med ikterus etter serumbehandlingen ble iakttatt; den ene av disse hester km seg mens den andre ble slått ned. Prntsil, sm ble adskillig benyttet, syntes A ha en gd virkning på almenbefinnendet, idet feberen sank, men den helbredende virkning på selve sjukdmmen må karakteriseres sm meget tvilsm. En får håpe at de nye bestemmelser m mildere smittsmme hestesjukdmmer blir håndhevet slik at de stre kversillepidemier kan unngås i fremtiden. Distriktsdyrlege i Land, Th. J. O. Fretheim, Fluberg, meddeler: Angående hestesjukdmmer vil jeg mtale et ganske ndartet utbrudd av kverke på min egen stall i nvember desember. Under bensinrasjneringen hadde jeg leiet brt t hester til et par bedrifter inne i Osl. Det ene av disse dyr en år gammel hppe km hjem med en regulær kverke den ble behørig islert g std meget dårlig i t måneder med abscessdannelser innvendig i svelg g munnhule. Jeg var en tid redd fr at jeg skulde miste hppen. Ca. dager etter at disse t var kmmet hjem tk jeg tilbake en års gammel hppe fra Bjerke Travbane. Denne hppe var reknvalesent etter den på Bjerke herjen.de halsbetendelse, g jeg satte den straks inn på min stall hvr det std hester før, idet jeg regnet med at den ikke skulde være særlig smittefarlig etter at den var desinfisert g igrunnen var ansett fr å være ferdig med sjukdmmen. Etter dages frløp bra det ut en regulær kverkeepedemi på hele stallen med alle hester angrepet unntagen en år gammel fllhppe ja, en uke hadde jeg ikke andre brukbare hester enn denne gamle hppa. Under epidemien mistet jeg et meget verdifullt føll. Jeg fant ikke grunn til å behandle alle hestene med serum, men det viste seg at de sm ble sprøytet fikk sjukdmmen meget lett. Det føll sm døde ble således ikke sprøytet. Resume:. Fr meg så det ut sm m der kunde være en frbindelse mellm begrepene kverke g halsbetendelse (Bjerke Traverbane). Epidemien brøt ut dager etter at reknvalesenten fra Bjerke km hjem g islasjnen av de t kverkehester fra Osl var såpass gjennmført bl. a. beligggnde ca. meter fra den annen stall at jeg ikke er istand til å tr at smitten km derfra.. Serumbehandling på et tidlig stadium med relativ str dse eller prfylaktisk viste utmerkede resultater.

13 Ved å ta alle mulige frsiktighetsregler bl. a. med å frby enhver adgang til stallen g garden fr øvrig, lykkedes det å hindre nen spredning av smitten på trss av at så vel jeg selv sm min assistent i denne tid hadde det meget travelt ute i distriktet g vi begge daglig måtte stelle med dyrene i den kverkeinfiserte stall. Distriktsdyrlege G. Murstad, Rmedal, anfører: Kverkeepiztien sm begynte hsten 9 frtsatte i første halvår av 99 å bre seg ver hele distriktet. Sjukdmmen hldt seg til ut i mai måned. Frløpet artet seg ne frskjellig fra de lettere angrep vesentlig sm halsbetennelse til den riktig gammeldagse velkjente kverke med langvarig frløp, absessdannelser g ppbrudd ver hele krppen Det ble benyttet mest serumbehandling både kurativt g frebyggende men gså prntsil ble brukt. Mt halsbetennelsen frsktes antistreptpastiller gitt pr. s. Disse pastiller tar patienten uten vanskelighet blannet i litt havre g de syntes å ha gd virkning. Flgesjukdmmer uteble ikke. Brannfeber g bldkarbristing frekm hs en reknvalesent, hjerneabscess hs en annen. Ikterus g «leverkuller» fulgte gså kverken. Jeg har tidligere ikke sett dette. Min første pasient med denne ettersjukdm var en av mine egne hester sm etter å være tatt i bruk etter verstått kverke fikk de karakteristiske symptmer, dg i mildere grad g km seg etter nen dagers frløp. Men der meldte seg etterhvert flere slike tilfelle tildels med vldsmme symptmer sm sterkt uttalt ikterus, nervøsitet, likevektsfrstyrrelser, sterk svedning g hastig død. I denne frbindelse må mtales en hest sm døde av kløverfrgiftning. Hesten hørte ikke hjemme på den gård hvr sjukdmmen inntraff, men var leiet fra en annen bygd g fra en eiendm hvr det var ppgitt at kverke ikke hadde frekmmet g hvr heller ingen frebyggende behandling med serum var fretatt. Hesten ble sjuk etter den frutgående dag å ha weft brukt til kjøring av fersk hå, hvrav den selvsagt hadde rik anledning til å frsyne seg da den gikk i samme arbeide hele dagen. Dyret fikk samme sjukdmsbilde sm venfr beskrevet g døde etter bare nen timers sjukdm. På samme stall hadde det tidligere på året frekmmet t tilfelle av «leverkuller». Veterinær J. M. Spangen, Løten, uttaler følgende angående denne sjukdm: Av de mildere smittsmme sjukdmmer har kversill vært svært utbredt g medfrt adskillige tap. Siden epitztien begynte midtsmmers 9 g til jeg hadde det siste tilfelle i begynnelsen av ktber 99 er hester blitt behandlet, derav i 99. Kun t hester er krepert under det akutte stadium av sjukdmmen, mens hele under følgesjukdmmer. De viktigste følgesjukdmmer har vært plevrit, peritnit g abscesser i krslymfekjertlene. Videre et tilfelle av pericardit samt et av brannfeber g et av sinuit. I begge de t sistnevnte tilfelle g tre av de øvrige dreiet det seg m hester sm ikke var behandlet på det akutte stadium av sjukdmmen. Ved behandlingen har jeg brukt dels serum g dels prntsil eller en antistreptppløsning sm er meget billigere enn prnt sil g minst like så gd. Disse t sistnevnte behandlingsmetder er avgjrt bedre enn serum da de hindrer abscederingen i sterk grad. Riktignk har det frekmmet følgesjukdmmer gså ved denne behandling, men sm delvis iallfall skyldes at dsene har vært fr små. Serum har jeg gså benyttet en del frebyggende, men jeg sluttet hermed frdi jeg fant at det hverken kunde hindre eller lindre sjukdmmen. Dessuten fikk jeg nen uheldige kmplikasjner av det. Først skal jeg nevne den velkjente ikterus hvrav jeg hadde et tilfelle; det dreiet

14 seg m en ca. år gammel hest sm ble sprøytet i nvember 9 g akkurat dager senere fikk typiske symptmer g døde nen dager etterpå. Dernæst fikk fire hester sm var sprøytet subkutant på halsen svære abscessdannelser, g en (et fil) kreperte gså. Om det var min eller serumets skyld skal jeg ikke uttale meg m, men alle tilfelle pptrådte etter en bestemt serumsending høsten 9. Veterinær I. Thune i Nes på Rmerike skriver bl. a. m serumbehandlingen følgende: Hestene ble behandlet med prtnsil g kverkeserum, både nrsk g tysk. Serum syntes å gi de beste resultater. Jeg anvendte helst det nrske serum da dette er billigst tiltrss fr nødvendigheten av meget større dser av dette serum. En medvirkende årsak til at jeg valgte det nrske serum fremfr det tyske var de næsten knstante, g fte vldsmme, sjkkvirkninger etter intravenøs injeksjn med tysk serum. Hestene viste sterk ur, sparket g slg, kastet seg ned sv. Dyrene gikk skrevende g sjanglende; i t tilfelle besvimte hestene g styrtet ver ende. Anfallene varte bare krt tid, fra nen få sekunder til à minutter, men fremkalte selvfølgelig ikke liten ur g engstelse hs eierne. Den prfylaktiske behandling syntes å gi best resultat ved subkutan seruminnspryting. En hest måtte slaktes på grunn av akutt hjernebetendelse. Dyret sm ble sjukt på kløverbeite var ca. t måneder i frveien prfylaktisk behandlet med gram kverkeserum.. Smittsm anemi hs hesten. Smittsm anemi har i 99 pptrådt med det samme antall tilfelle sm 9 nemlig med. 9. Tuberkulse. En har i 99 mttatt innberetninger m tuberkulse hs husdyrene sm følgende tabeller viser: Samlet antall besetninger g dyr sm er prvet med tuberkulin i 9. Antall besetninger Antall dyr Fylke I I alt Hvrav på ffentlig I alt bekstn. I Hvrav på ffentlig bekstn. Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark Tilsammen 9

15 9 Innkmne rapprter fra ffentlige' kjttkntrllstasjner m påtruffet tuberkulse i 99. K j øttkntrllstasj nens navn Antall kntrllerte strfeskrtter kalver unntatt Strfe Antall tilfelle I alt Etter frutgående tub. prøve Svin Ålesund Arendal Askim Bergen Bdø Brevik Drammen Fredrikstad V Fredrikstad Gjøvik Halden Hamar Harstad Haugesund Hlmestrand ^ Hrten Hønefss Kngsberg Kngsvinger Kragerø Kristiansand S Kristiansund N Kyrkjebø. 9 Larvik Lillehammer Lillestrøm Mlde Mss Narvik Ntdden Odda Osl Prsgrunn Risør Sandefjrd Sarpsbrg Skien Stavanger Tinn Trmsø Trndheim Tønsberg Fellesslakteriet I alt 9 I Sm primære tilfelle er det ved samtlige ffentlige slaktehus g ffentlige kjøttkntrllstasjner påvist tuberkulse i slakt, hvilket utgjør, % av det samlede antall kntrllerte kjøttskrtter kalver unntatt. De tilfelle hithører fra besetninger hvr tuberkulsebekjempelsen er iverksatt ved nedslakting etter frutgående tuberkulinprøve. Regnes disse med blir tuberkulseprsenten m. h. t. kntrllerte slakt, %.

16 Oversikt vedrørende bekjempelsen Antall erklært tuberkulse besetn. strfe antall dyr i besetn. Fylke ca b.b G.) r r Cl) cr PI C t": Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre g Rmsdal SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark I alt 9 I de tuberkuløse strfebesetninger har det i årets løp reagert i alt dyr eller, %. Av det samlede antall undersøkte dyr har det reagert, %. Det er i årets løp erklært sm tuberkuløse i alt nye besetninger. M. h. t. frdelingen på de enkelte fylker, tuberkulinprøver, bekjempelse ved nedslakting g frigivelse vises til venstående tabell. Frsåvidt angår bekjempelsen av tuberkulsen i svinebesetningene har eierne sm tidligere vært tillatt å fôre grisene fram til slakt, hvretter desinfeksjn av grisehuset har funnet sted.

17 av husdyrtuberkulsen i 99. b: ce Tuberkulinprvet i 99 strfe besetn. Idyr Ca ; reagerende Bekjempelse ved nedslakting i de besetn. sm er erklært tub. ct bb Ce besetn. C:, C. p strfe cs ti Ce c. dyr CJ r I r. Bekjempelse ved ned' slakting i de besetninger sm ikke er erklært tuberkulse strfe besetn. dyr r tz Ci gi a ; 9 li ^ 9 Strfe nedslaktet sm tuberkulse g delvis erstattet av det ffentlige. År Nedslaktet strfe i årets lp Antall dyr sm det i årets lp er betalt erstatn.bidrag fr Utbetalt erstatningsbidrag kr. Det gjennmsnittlige bidrag pr. dyr utgjør kr ,9,

18 . Smittsm kasting. Bekjempelsesarbeidet er i beretningsåret frtsatt etter den pprinnelige plan. Til utgangen av 99 var det i alt uttatt bldprøver på ffentlig bekstning g hertil kmmer ca. bldprøver uttatt på privat bekstning. Tilgangen av nye smittede besetninger har kvartalsvis vært: Fr 9 i iste kvartal besetninger, net kvartal, dje kvartal, de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr 9: lste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr 9: iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Fr 99: iste kvartal, net kvartal, dje kvartal g de kvartal, tilsammen nye besetninger. Resultatet av bekjempelsen fremgår av nedenstående tabell. Tabell ver resultatet av bekjempelsen av smittsm kasting pr. desember 99. Fylke Besetninger sm hadde reagenter ved siste prøve sm ble fretatt I. Samlet antall innrapprterte besetninger i fylket Antall besetninger sm hadde fler enn reagenter Antall besetninger sm hadde eller reagenter ved siste bldprøve sm ble fretatt Besetninger sm ikke hadde reagenter ved den siste prøve sm ble fretatt IV. Antall besetninger sm var reaksjnfri ved siste prøve, men sm skal kntrllprves en gang til V. Antall besetninger sm er frigitt eller kan frigis / 99 Antall Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Os bfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Ve tfld Te emark. 9. AustAgder. Ve stagder. Rgaland.. 9. Hrdaland S ;.n g Fjrdane øre g Rmsdal.. 9. S.Trøndelag Hele landet

19 I klnne I i tabellen er ppført alle de besetninger sm i dette tidsrm er innrapprtert sm smittet. Det dreier seg i alt m besetninger frdelt ver av landets fylker. I klnne II i tabellen er ppført de besetninger sm hadde flere enn reagenter ved siste prøve. Klnne III viser det antall besetninger sm ved siste prøve hadde en eller t reagenter. Klnne IV mfatter de besetninger sm var reaksjnsfri ved siste prøve. Disse besetninger må underkastes minst en kntrllprøve til før de kan frigis. Klnne V viser det antall besetninger hvr sjukdmmen er utryddet g sm nå kan frigis. Ved siden av antallet av besetninger i de frskjellige kategrier er anfrt hvr str prsentdel dette utgjør av det samlede antall innrapprterte besetninger sm er eller har vært smittet i vedkmmende distrikt. Sm det vil fremgå av klnne IV g V i tabellen, er i alt besetninger reaksjnsfli pr. desember 99. Dette utgjør 9, % av alle innrapprterte smittede besetninger. I 9 av dem 9, % betraktes sjukdmmen sm utryddet. I alt gjenstår besetninger eller,9 % sm ennå ikke er frigitt. Av disse var eller, % reaksjnsfri ved siste prøve. Sm det fremgår av klnne II g III gjenstd det pr. desember 99 besetninger eller, % sm hadde reagenter ved siste prøve. Av disse hadde,9 % bare en eller t reagenter, mens,9 % hadde flere enn reagenter.. Frskjellige sjukdmmer. Smittsm reinsjukdm. År m annet pptrer der i vårt land temmelig ndartede reinsjukdmmer av smittsm karakter. Fr året 99's vedkmmende er slike sjukdmmer innberettet fra så vel NrdTrøndelag sm Nrdland g Finnmark fylke. Distriktsdyrlegen i OstFinnmark, G. Ruud, Vadsd, skriver i den anledning bl. a. følgende: På min reise i juli måned i Talvik, Alta g Kautkein erfartes følgende: Sjukdmmen begynte i mai da man under flytningen passerte veikrysset ved Masi i Kautkein g varte hele juni med enkelte spredte tilfelle i juli måned. Sjukdmmen herjet verst blandt de nyfødte kalver, g den vennevnte hjrds eiere pplyser å ha mistet alle kalver sm ble fdt i vår. Dessuten døde gså en del ungrein g gså nen vksne rein. I det hele ppgis tapet til ca. dyr. Samene hadde på det daværende tidspunkt inntrykk av at farstten hadde gitt seg, g man hadde ikke knstatert ne dødsfall den siste uke. Der var således freløpig ingen anledning fr meg til å undersøke sjuke dyr eller freta bduksjner.

20 Sjukdmmen på kalvene hadde i regelen frløpet meget akutt med exitus i løpet av i dag til uke, men enkelte skrantet i flere uker før de døde. Nen var synlig sjuke like etter fødselen, g andre ble først angrepet nen dager gamle. Kalvene syntes å være ppblåst i buken g hadde hevelser i benenes ledd, var meget matte g hadde vanskelig fr å følge mren. Tarmuttmmelsene var gulfarvet, tyhtflytende g illeluktende. De ppgitte symptmer på kalvene ligner påfallende det sjukdmsbilde man ser ved smittsm ungdyrdødelighet hs våre andre dyr (pyseptieaemia nenatrum). At muligheten er til stede fr verføring av et sådant smittestff i en reinhjrd er lett tenkelig da reinen på den tid av året gjetes sammen tette flkker. Samene frtalte at det hadde vært svært dårlige beitefrhld der hvr reinen befant seg da sjukdmmen herjet sm værst. Msemarkene skulde angivelig være avbeitet av andre reinhjrder sm var flyttet tidligere. At dårlige ernæringsfrhld har vært en viktig medvirkende årsak til sjukdmmens pptreden er frståelig. Det er meget beklagelig at' reinsjukdmmer av så alvrlig art sm denne ikke blir innberettet i tide, så der kunde være anledning til å freta underskelser på dertil egnet materiale g stille en sikker diagnse. Man vilde da bedre kunne ta frhldsregler fr å hindre utbredelse g gjentagelse av farstten. Etter min mening dør der år m annet et betydelig antall rein i Finnmark uten at man vet hva dødsårsaken er. Det er meget vanskelig å få tak i undersøkelsesmateriale da reineierne i alminnelighet ikke har nen interesse av å få tilfellene undersøkt. Distriktsdyrlege E. Clausen i Msjøen fikk av Landbruksdepartemenfet anmdning m å freta en befaring med henblikk på den smittsmme reinsjukdm til reinbeitemrådene i den sydlige del av Nrdland fylke g den nrdlige del av NrdTrøndelag fylke, altså traktene mkring Majavatnet. I sin innberetning etter denne reise knkluderer hr. Clausen med følgende: Av de døde dyr er den alt verveiende del kalver, men gså en del vksne er strøket med, g det er særlig etter at sjukdmmenhar pptrådt i flkken en tid at de vksne har krepert, det ser likesm ut til at smittestffet etterhvert er blitt mer virulent, så de vksne dyr gså har dødd. Hvr mange dyr sm tilsammen er strøket med i disse reinflkkene er ikke så gdt å si tilnærmelsesvis bestemt, men jeg antar etter de uttalelser sm fremkm av lappene, at minst dyr er døde i disse trakter i smmer., Selv m det bare er kalver sm er døde, er tapet svært fr disse lapper, fr sm de sa, senere når disse kalver skulde være vksne, blir det mangel i flkken på et helt årskull, g da kmmer tapet sm kan bli mer eller mindre følelig fr de frfrskjellige lapper. Og skulde sjukdmmen gjenta seg nen år, blir det helt katastrfalt fr disse flk. Hva der må g br gjøres fr eventuelt et annet år å berge disse dyr m sjukdmmen skulde vise seg tr jeg ikke bestemt si, men jeg skulde anta, at et serum må kunne lages sm vilde kunne benyttes i kampen mt denne sjukdm. Sjukdmmen pptrer med størst vldsmhet g mest ndartet i sterk varme. Når sjukdmmen begynner i en flkk bør denne straks jages til fjells g spres mest mulig utver den flkken tihørende fjellstrekning.

21 Landbruksdepartementet anmdet dessuten prfessr L. Slagsvld m å reise til Majavatnet fr sammen med distriktsdyrlege Clausen å freta undersøkelser på stedet. Ved bduksjn av døde rein fant prfessren at det i mhandlede tilfelle dreiet seg m r einpast eu r ell se sm av prfessren karakteriseres sm en meget smittsm sjukdm sm frløper pestaktig g i løpet av krt tid kan drepe en mengde rein, særlig kalver. Angående frhldsregler mt sjukdmmen skrev prfessren følgende: Angående bekjempelsen, så trr jeg at spredning av flkkene er det eneste sm man kan freslå i farten. Dg kunde det være tale m å prve pasteurellaserum prfylaktisk. Frhldet er dg dette at man savner spesifikk reinpasteurellaserum. Derimt har Veterinærinstituttet alminnelig plyvalent pasteurellaserum. Av dette kunde man muligens vente seg nen virkning. Da sjukdmmen ifølge tidligere erfaringer både herfra g fra Sverige har tendens til å dukke pp flere smre etter hverandre, er det på sin plass nå å få undersøkt m alm. pasteurellaserum har nen virkning. Da klinikken nå fra materiale fra Nrdland har skaffet seg reinkulturer av reinpasteurellabakterier, kunde man eventuelt i løpet av høsten g vinteren prdusere spesifikt reinpasteurellaserum. Virkningen av slikt serum har man ganske visst ingen erfaring fr, men det må vel sies at det er grunn til å tr at det skulle kunne hjelpe. Og i tilfelle vilde det kmme vel med til næste vår g smmer, så fremt sjukdmmen da igjen skulde dukke pp. Under denne epidemi savnet veterinærvesenet anledning til å gi sine påbud til begrensing av sjukdm lvs kraft. Etter henstilling fra veterinærdirektøren franlediget derfr Landbruksdepartementet at det ved kngelig reslusjn av desember 99 ble vedtatt følgende: Landbruksdepartementet bemyndiges til å treffe de bestemmelser sm det etter, 9,,, 9 g i lven m franstaltninger mt smittsmme husdyrsjukdmmer herunder gså smittsmme sjukdmmer hs tamrein av juli 9 med senere tilleggslver er tillagt Kngen å treffe bestemmelse m. I det fredrag sm lå til grunn fr vennevnte reslusjn anførte Landbruksdepartementet: Lven av juli 9 med tilleggslver m franstaltninger mt smittsmme husdyrsjukdmmer handler m sjukdmmer hs husd yr a. I den seinere tia er det frekmmet farlige smittsmme sjukdmmer gså hs tamrein g til dels med dødelig utgang, hvrfr det pågår undersøkelse m sjukdmmene. Det kan herunder bli nødvendig å gi nærmere frskrifter m bekjempingen. Det spørsmål ppstår da m tamrein er å betrakte sm husdyr i den nevnte lvs frstand. Da tamrein er privat eiendmsrett undergitt, jfr. således straffelvens,, antar departementet at tamrein blir å betrakte sm husdyr i lvens frstand. Dette bar da til følge at den nevnte lvs bestemnielser får anvendelse gså på tamrein. Da bekjempingen av de smittsmme reinsjukdmmer i sakens natur må legges an etter helt andre prinsipper enn fr de andre smittsmme husdyrsjukdmmers vedkmmende g denne bekjemping gså kan kmme til å variere sterkt etter årstidene g de lkale frhld, finner departementet etter

22 innstilling fra veterinærdirektøren ikke ph frhånd å kunne avgjøre hvilke hittil kjente smittsmme tamreinsjukdrnmer kan henregnes til de ndartede (kap. ) g hvilke kan henregnes til de mildere smittsmme sjukdmmer (kap. ). På den annen side er det nødvendig når en smittsm reinsjukdm dukker pp upphldelig å kunne utferdige g iverksette bestemmelser sm tar sikte på sjukdmmens bekjemping g gi disse bestemmelser lvs kraft, men da det er Kngen sm bestemmer hvilke andre sjukdmmer enn de sm er nevnt i kap. g går inn under lven, må det i hvert enkelt tilfelle tas kngelig reslusjn herm. Da det sm venfr nevnt er abslutt påkrevd å handle hurtigst mulig, finner departementet at det er nødvendig å delegere denne myndighet til Landbruksdepartementet. Det vil betydelig frenkle g påskynde saksbehandlingen at den myndighet sm ellers er tillagt Kngen etter lven delegeres til departementet. Trikinse: Den mai 99 innberettet veterinær Knut Thrshaug, Lfthus i Aker, at det var funnet trikiner i tre revekadavere fra en revegård. ved Grrud i Ostre Aker. Veterinær Thrshaug anførte i den anledning bl. a.: Mandag den mai ble jeg pr. telefn kalt til en revegård ved Grrud i Ostre Aker. Eieren pplyste at hvalpedødeligheten i år syntes særlig str g da nå uker gamle hvalper av farmens beste stamme var døde i løpet av nen dager, fant vedkmmende dette så alarmerende at frbldene ønskes nøyere undersøkt. Omhandlede revegård er ca. mål str. Hvalpetispene går ute i gdt avdelte løpegårder inntil hvalpene er ca. uker gamle, fr så å settes inn på nettingbur. Revebestanden bestd av 9 tisper hvrav tisper ( mai) gikk på jrdbund g på netting. hanner gikk alle på netting. Inntil mai var det født hvalper, hvrav var døde innen te døgn. Hvalpene hadde hatt ls mave hvrfr jeg måtte anta det dreiet sig m en kliinfeksjn. Fruten disse ganske små hvalper var det altså nå i de siste dager dødd tre uker gamle hvalper. Disse hvalper sluttet plutselig å ete, var ataktiske i sine bevegelser g fantes døde ut på dagen. Kadaverne ble bdusert på Veterinærinstituttet av avdelingssjef Grine g meg, g ved mikrskpisk undersøkelse av tynntarmsinnhldet fantes et strt antall snyltere sm sterkt minnet m tarmtrikiner (triehinella spiralis). Denne diagnse måtte imidlertid stilles med en viss reservasjn. Revefarmen var sterkt plaget av rtter. Disse syntes dels stedbundne, dels å være innvandret fra mkringliggende strøk Sm umiddelbar nab ligger nemlig en lsseplass fr avfall. Denne lsseplass brenner leilighetsvis g eieren av revegården mener bestemt at hver gang fyllingen brenner, strømmer stre skarer rtter inn i revegården. Fôret i revegården bestd av slakteavfall sm fr strpartens vedkmmende leveres av t slaktere i nærheten g fr en vesentlig del bestd av hjerteslag g baklivsrganer av svin. Nevnte slaktere kjøper levende svin mkring i Ostre Aker, slakter selv g selger sannsynligvis en del til mkringliggende distrikter. Fr m mulig å klarlegge diagnsen satte jeg i gang en systematisk rttefangst, dels på vedkmmende revefarm g dels rundt mkring på flere andre steder. Av rtter fanget på revefarmen fantes trikiner i stykker.

23 Etter at det nå var en kjennsgjerning at trikinse var knstatert i Østre Aker franlediget Veterinærdirektøren at det på Osl Slaktehus g Fellesslakteriet straks ble satt i gang bligatrisk trikinundersøkelse av alle slaktede svin sm stammet fra Aker. Videre ble Landbruksdepartementet anmdet m å sørge fr at trikinse henføres til husdyrlvens kap. m mildere smittsmme sjukdmmer. Dette ble vedtatt ved kngelig reslusjn av juni 99. Den juni 99 utferdiget Landbruksdepartementet de frste bestemmelser m trikinse. Samme dag utsendte veterinærdirektøren en rientering m sjukdmmen tillikemed direktiver m trikinkntrllen. Den juli bestemte veterinærdirek Wren videre i medhld av Landbruksdepartementets bestemmelse av juni at svineslakt fra Østre Aker kun kan msettes ph betingelse av at slaktene er undersøkt av veterinær med henblikk på trikinse. Den juli ble det innrapprtert fra kntrllveterinæren på Fellesslakteriet at det var funnet trikiner i et svineslakt fra en gård i Østre Aker. Pelsdyrsjukdmmer. Angående den såkalte (platinasjuke* skriver distriktsdyrlege H. Fusk, Valsøyfjrd, følgende: Av nye revesjukdmmer har vi na den såkalte «platinasjuke» sm angriper platinahvalpene g sm vi i all fall her står maktesløs verfr. Hvalpene likesm dørker» brt fr til syvende g sist å krepere. Det ser ut sm m det er ne galt fatt med bldet. Alle tenkelige midler like til bldverføring har vært frsøkt, men uten resultat. Frhåpentlig må det vel kunne finnes et middel gså mt denne sjukdm, da den påfører reveeierne betydelige tap. Distriktsdyrlege T. Svenkerud i Salangen anfører i sin innberetning følgenge m det samme prblem: I revepraksis er det nå mest platinarever man blir hentet til; det gjelder fr det meste drektighetsbehandling, fødselshjelp eller snyltere. Hvalpedødeligheten har til dels weft str g å finne btemidler er ikke bestandig så lett. Det ser ut sm m platinahvalpene er svakere enn sølvrevhvalpene. Det viser seg f. eks. etter fretatt keisersnitt på rev; sølvrevhvalpene kan man bære like brt i en kasse g det varer ikke så lenge før de begynner å pipe g kravle mkring, mens derimt platinahvalpene må det fte arbeides lenge med fr å få liv i. Hvis man av en eller annen grunn må legge et blandingskull revehvalper til en katte, dør sm regel platinahvalpene etter uker mens sølvrevhvalpene vkser pp. Det ser videre ut sm m platinahvalpene er mindre mtstandsdyktige likeverfr de fleste sjukdmmer. Distriktsdyrlegen i Fåberg, O. Taralrud, Lillehammer, meddeler i samme høve følgende: Her i distriktet km det til verden i 99 mkring platinahvalper. Det viste seg at disse ikke er så levedyktige sm sølvrevhvalpene. Mange av dem er svakere allerede ved fødselen g vil ikke henge ved patten, men blir liggende uinteresserte ph siden g sprelle. Ca. cm druesukkerppløsning ( c,%) er i nkså stf utstrekning anvendt på slike hvalper g jeg synes av g til at det har kvikket ungene pp en del så de har begynt å patte, men hvr mange hvalper man har reddet med dette er ikke gdt å si. Det er iallfall et frsøk verd

24 siden det gjelder så kstbare kryp. Kliserum har gså vært anvendt, det synes gså å virke ne ppkvikkende. Nen hvalper kan være kvikke ved fødselen, men begynner å skrumpe inn når de blir A, uker gamle. Flere slike hvalpekadavere er sende til Veterinærinstituttet, men man har der ikke påvist ne patlgisk. Frskjellig behandling er frsøkt, men med dårlig resultat; dg synes jeg at Bvitaminer har vært virksmt enkelte ganger. Jernmikstur har vært brukt g jeg har fått enkelte pplysninger m at det har virket gdt. Denne svakhet hs platinahvalper har her i Fåberg fått navnet «platinasjuken». Det er vel ikke umulig at man her har med en letal faktr å gjøre, sm på en eller annen måte er bundet til farven. Slvrevhvalpene i samme kull er nemlig friske. Den samme distriktsdyrlege skriver m pelsdyrsjukdmmer følgende: Lpper er ikke sjeldne i revegårdene. Krelinvann, % virker bra. Man bruker stre kar g hlder reven helt nede i ppløsningen med unntagelse av snuten. Man må ikke bruke sterkere ppløsning enn, %; en reveeier i Fåberg badet således ca. rever i %hldig krelinvann med det resultat at ver halvparten av dyrene ble frgiftet g stykker kreperte. Angående cccidise hs rev pplyser distriktsdyrlege E. Srterup i Sandane følgende: Det er behandlet rever fr cccidise g har haft glimrende resulsat ved å bruke tangmel. Til vksne dyr gis en teskje full ganger daglig halvt så mye til unghvalper. Hvalper sm bar vært anemiske med elendig ullpels g g med krnisk diarré med misfarvet avføring har rettet sig frt pp g fått bra pels ut på høsten. Hvis dyrene har vært så dårlige at de ikke har villet ete har vi gitt glykseinnsprøytninger de første dagene. gram hver gang. Ved mikrskpisk kntrll av avføringen viser det seg at det går ca. uker før cccidierne helt frsvinner. Revetisper sm i 9 var angrepet av cccidise g behandlet samme år, fikk friske hvalper i 99 hvr sjukdmmen ikke har vist seg. Om børdreining hs rev meddeler distriktsdyrlege K. Verpe, Drangedal: Reven hadde vært syk i flere dager g ved å palpere den utspilte buk hvr fsteret vanskelig kunde føles fikk jeg straks mistanke m børdreining. Etter lapratmi km det stre mengder væske ut av bukhulen. Det drektige dreiede børhrn var sterkt utspilet g nekrtisk. Hele børhrnet med innhld ble amputert. Reven tålte inngrepet gdt g var i full vigr etter t A, tre dager. Imp t e ns hs platinahanner beretter flere veterinærer er temmelig alminnelig g kst. distriktsdyrlege Odd Allt, Sunndalsøra, uttaler herm følgende: Har ein revehanne halde upp med å parra i ca. dagar utan at ein kunna påvisa nk sjukdmstegn, irritasjn av penis, infiserte sår eller lign., har eg gjeve ccm tritpan subcutant bak høgre bg, deretter ein hrmnstøyt på

25 9 mg testvirn intramuskulært i lårmuskulaturen bakfrå g tilslutt eit cantharidispulver pr. s (cantrarid., g sachar. lact.,) gdt utrørt i tre matskeier kjøttdeig., / time etter denne behandling slepper ein ei brunstig tispe inn til hannen g i svert mange tilfelle vert det då parring. Ondartet ødem hs svin. Distriktsdyrlege O. N. Strtvedt, Drammen, meddeler: Sjukdmmen pptrådte plutselig i juli august i en større grisebesetning utenfr Drammen. På samme gård drives gså gartneri. Besetningen bestd av en del slaktegriser g ca. avlspurker hvrav en str del skulde grise i løpet av smmeren g høsten. Sjukdmmen angrep bare fødende grisepurker i frste døgnet etter fødselen. Det første kliniske symptm var en vllsm mastitis sm i løpet av nen timer angrep næsten alle jurkjertler. Almenbefinnendet var samtidig alvrlig frstyrret. Til å begynne med ble behandlingen rettet mt jurlidelsen samtidig sm grisehuset ble grundig desinfisert, men uten resultat. Døden inntrådte i løpet av det første eller andre døgnet. Etterhvert sm purkene fødte ble det ene dyr etter det andre angrepet g symptmene var i alle tilfelle ens. Organdeler ble sendt inn til Veterinærinstituttet g her ble det knstatert ndartet ødem. Etter instituttets råd ble det svenske gassbrannserum frsøkt g det viste seg nå at en her hadde et glimrende middel mt sjukdmmen. Etterhvert sm drektighetstiden utløp ble grisepurkene serumbehandlet prfylaktisk ( cm') g sjukdmmen viste seg ikke mere i besetningen. Hs enkelte purker ppstd hevelse, rødme g ømhet i enkelte jurkjertler, men så snart dyrene ble behandlet med serum frsvant symptmene igjen g almenbefinnendet frble ufrstyrret. Aktinmykse. Distriktsdyrlege Sig. Lundby, Frsta, meddeler: I ca. uker hadde jeg behandlet ei ku med utpreget «tretunge». Den ble behandlet med jdkalium pr. s, jeg hadde fretatt dype innsnitt i tungen m. v., alt uten resultat. Kua hadde i de siste dager av behandlingen ikke kunnet ta i seg annen næring enn kkte pteter g mjøl. Da jeg fant tilfellet håpløst, tilrådet jeg eieren å slakte kua sm i parentes bemerket var et særlig verdifullt avlsdyr. Kua ble derfr slt til slakt i begynnelsen av januar 99. Imidlertid ble dyret ikke slaktet den dag sm var bestemt, da slakteren ble frhindret fra å kmme. Samme dag ble jeg ppmerksm på den i «Nrsk Veterinærtidsskrift»s desemberhefte refererte behandlingsmetde med natriumj Jeg injiserte gr jdet. natr. ppløst i cm vann intravenøst. Dagen etter at kua nrmalt g har siden vært bra. Et tilfelle av knkkelaktinmykse kunde derimt ikke stppes tiltrss fr at infusjnen ble kmbinert med utskrapninger. Munn g klauvsjuke, pstscriptum. Hvilke kmplikasjner veterinærene kan kmme ut fr når der på gårder sm har vært smittet av m u n n g k lau vs juke skal innsettes nye besetninger frteller distriktsdyrlege O. G. Langsceter, Mysen, bl. a. m:

26 Det ble tillatt hver gårdbruker i Båstad på hvis eiendm det hadde vært munn g klauvsjuke å sette inn et par kuer samt å hlde en gris g nen bns. Prøvedriften skulde være uker med kntrll av distriktsdyrlegen hver uke. Salg av melk fra disse dyr var selvfølgelig frbudt. Fôr (høy, mel g turnips) fra gamle behldninger ble daglig benyttet. Herunder ppstd der munnsår hs en del av frsøksdyrene på grunn av irritasjn av det desinfiserte stråfôr g den frsne turnips g da enkelte dyr gså fikk sår på pattene (kukpper) ble eierne ppskremte g trdde det var en ny ppblussen av den fryktede sjukdm. Jurbetendelse. Fra mtrent alle kanter av landet mtaler de praktiserende veterinærer jurbetennelsene sm særlig generende fr husdyrbruket. Distriktsdyrlege N. Aas i Odal anfører følgende: En har i tidligere år hatt en viss føling med den smittsmme jurbetennelse fremkalt av Streptcccus agalactiae. Etter at en har kunnet få hjelp av Melkesentralens bakterlgiske labratrium under ledelse av dr. Bratlie, er det blitt mulig A få en versikt ver antall smittede dyr innen de enkelte besetninger. Det har vist seg at innen enkelte større besetninger finnes en meget høy prsent smittede jur ( % g mere). En har videre bragt på det rene at det er atskillige smittede besetninger i SørOdal. Imidlertid er det gså blitt klart at når en først ved labratriets hjelp har fått utpekt alle smittede jurdeler, gir behandlingen av disse g bekjempelsen av smitteverføring så gde resultater at det er en verkmmelig sak å få has på sjukdmmen. Det må nteres sm et strt fremskritt at en nå har midler til å bekjempe gså denne lidelse sm fr tiden er den mest tapbringende sjukdm på fjøsene. Veterinær L. H. Dcehlen, Brandbu på Hadeland, skriver flgende derm: Jurbetennelser har det vært mye av i 99. Den er sikkert den mest tapbringende sjukdm på fjøsene herver selv m det synes sm m den er ne på retur. Det har frekmmet så vel akutt jurbetennelse sm krnisk frløpende. Ikke så få tilfelle av brandig jurbetendelse har gså frekmmet ut på sensmmeren. Det dreiet seg sm regel m kuer sm var tidlig hstbære, var «avlatt» brått g sluppet på beite dag g natt. Når så kua skulde tas hjem til kalvetid var juret vndt. I flere tilfelle har denne frm ført til døden. Årsaken må muligens tilskrives dårlig avlatting i frbindelse med at kua har ligget på «rå, kald bakke». Det er mitt inntrykk at jurbetennelser i avlattingstiden sm regel er vldsmst. Det er videre blitt fretatt bakterlgisk undersøkelse av hver patte's melk fr å finne de infiserte kjertler sm deretter er blitt behandlet «ad mdum Bratlie». Det beste synes å were at de syke jurcleler blir behandlet ved inntredende gldperide, helst t ganger etter hinannen med dagers mellemrm. Det snakk es så mye m jurbetendelse i frbindelse med melkemaskin. Her i Brandbu er det i årets løp blitt innlagt melkemaskiner på mange gårder (helst strre fjøs). På mange av disse fjøs var det tidligere mye jurbetendelse; men tilstanden har ikke frverret seg etter at maskinen er tatt i bruk snarere bedret seg.

27 Distriktsdyrlege J. O. Th. Fretheim i Land meddeler: Også dette år har mastitene hs strfeet weft et både strt g interessant kapitel. Man må vel si at mastiter er atskillig utbredt egentlig ndartede i sitt frløp g sin smittsmhetsgrad har det her kun vært på t gårder. Gårdbrukerne er frsåvidt blitt meget flinke til å tilkalle dyrlege når de merker det minste galt med et jur, g behandlingen spesielt med Entzn har gså i år vist et meget tilfredsstillende resultat. Ofte må riktignk behandlingen gjentas; men man skal ikke glemme at det ser ut sm m behandlingen sist i gldperiden av tidligere hehandlede dyr gir særskilt gde resultater. Mastitisbehandlingen ppfattes nå av den praktiserende dyrlege sm et viktig arbeid hvr denne virkelig kan gjøre ne gdt. En er videre klar ver at bekjempelsen må begynnes av den ute i distriktet arbeidende dyrlege. Kampen mt disse sjukdmmer må bli et ledd i en veterinærhygienisk fjøskntrll, g dyrlegen frstår at likeså litt sm han kan klare dette arbeid alene uten hjelp av dertil innrettede labratrier likeså litt kan de stre labratrier (m de er aldri så stre g mderne) klare dette arbeid uten å stå i den allernøyeste kntakt med den praktiserende dyrlege. Her er et arbeidsfelt sm bør bli av de praktiserende dyrlegers største i årene sm kmmer, g ære være bøndenes prduksjnsrganisasjner sm bar begynt arbeidet med å få bygget labratrier til å ta fatt på den vitenskapelige del av ppgaven. Veterinær M. E. Opdahl, Dkka, innberetter bl. a. flgende angående j urbetennelse: Den sjukdm sm spiller størst rlle i mitt praksismråde er ubetinget jurbetennelse. I de år jeg har arbeidet her har jeg etter evne frsøkt å spre pplysning m denne lumske sjukdm I sjukejurnalen fr 99 er ppført ca. tilfelle av jurbetennelse Dette er pplagt sikkert bare en brøkdel av alle de tilfelle sm i virkeligheten frekmmer. Verst er kanskje frhldene på de mange små avsides liggende bruk hvr det fte er smått bevendt med pplysningen både på dette g så mange andre mråder. Flk har nk et slags begrep m ne sm kalles #jurvndt», men å beskytte dyrene mt dette sm år etter år stjeler deres i sannhet surt erhvervede frtjeneste, greier de dårlig. Den skade sm frårsakes av #jurvndt» kan ikke så lett ppgis i tall det andrar sikkert i titusener av krner fr året bare i det mråde jeg arbeider i. Fruten den øknmiske side av saken spiller den sanitære side av saken ikke den minste rllen. Jeg må med gru tenke på alt det svineri sm under navn av «melk» går i flk f. eks. melk fra kyr med sykt jur. Med hensyn til bekjempelsen, vil jeg da nevne ne sm er meget vesentlig nemlig de sanitære frhld særlig på de venfr nevnte små bruk sm er mer eller mindre elendige på husdyrbrukets mråde. Fjsene er altfr små, altfr dårlig frsynt med vinduer g altfr dårlig rengjrte. De frskjellige luker er i regelen utette g dette gir franledning til trekk, hvilket er en dispnerende faktr både når det gjelder jurbetennelse g mange andre lidelser. Hva den medikamentelle behandling angår har jeg gjrt den samme erfaring sm så mange praktiserende veterinærer, nemlig i hvedsaken gående ut på at det å helbrede er fte en utakknemlig ppgave, især når det dreier seg m de vanlige krniske tilfelle. Håpløst er det imidlertid langt fra. Det verste er at det av øknmiske g andre grunner (f. eks. de lange avstander) er vanskelig å få fullført behand