Utvikling av utstyr for linjesprøyting i Jernbaneverket. Utredning på oppdrag fra. Jernbaneverket

Transkript

1 JBV Utv Utvikling av utstyr fr linjesprøyting i Jernbaneverket Utredning på ppdrag fra Jernbaneverket Banesystem Pb Sentrum 0107 Osl tlf Jernbaneverket Bibliteket t Plante "fii#i frsk Nrsk institutt f r plantefrsking Plantevernet

2 Utvikling av utstyr fr linjesprøyting i Jernbaneverket 1 Frrd Plantefrsk i Ås g ITF ved NLH har på frespørsel fra Jernbaneverket vurdert alternative fremtidige løsninger fr sprøyteutstyr langs linjestrekninger. Arbeidet er ment sm et verktøy fr videre fremdrift. Detaljvurderinger g øknmiske betraktninger er ikke vurdert Jan Netland Plantefrsk Nils Bjugstad Institutt fr tekniske fag, NLH 2 Sammendrag Først er ppdaterte funksjnstekniske krav gjennmgått. Videre er det nye svenske sprøytetget vurdert g gså i ne grad det nye danske tget. Til slutt følger en drøfting av alternati ve løsninger g vår anbefaling fr videre fremdrift. Knklusjnen på bakgrunn av rent faglige vurderinger er at Jernbaneverket g Nrge vil være best tjent med å satse på egne løsninger. Det fremtidige sprøyteutstyret må bygge på den antagelse at bladvirkende midler uten jrdvirkning vil dminere denne type vegetasjnskntrll i uverskuelig fremtid. Utviklingen tyder på at tilgangen på effektive jrdvirkende midler vil bli sterkt begrenset eller helt utebli. Dette bør helt klart få knsekvenser fr hva slags sprøyteutstyr en vil satse på i fremtiden. Sprøyteteknisk sett bør en fkusere spesielt på ballastskråningen g kantsnen. Et spesielt viktig krav til det fremtidige utstyret vil være str kapasitet g tilgjengelighet til alle tider i vekstsesngen. Ft g illustrasjner: Gemt Klinger, Trnd Børsting (JBV) g Inger S. Fløistad (Plantefrsk) 1

3 INNHOLD 1 Frrd Sammendrag Innledning Nen fakta pr Krav til utstyret ut fra klimatiske g bilgiske frhld Temperatur, luftfuktighet Nedbør Prblemvegetasjn Karakteristikk av prblemstillingen Bilgiske krav til utfrming av sprøytebm Tekniske krav til funksjn av sprøyteutstyret Funksjnskrav eller teknisk krav Væskefrdeling Områder innenfr minste fysiske frie arbeidsbredde Områder utenfr fysisk fritt mråde Ønsket dråpestørrelse Seksjnsinndeling Avsetning Minimal avdrift Liketrykk Dryppvern Annen lekkasje Sikkerhetsventil Omrøring Tilmål, blande, fylle Sikkerhet Fjernkntrll Manuell g autmatisk styring Sikring mt brekkasje Sikring mt lekkasje Dkumentasjn Mdulppbygging Rask mbygging Lett å ppdatere Valg av kmpnenter Kunne kjøre begge veier Raskt dyseskift Autmatisk skylling ved avslutning Overvåkning g registrering av feil Bruk av sensrer Bildeanalyse IR-sensrer Arbeidsmiljø, fysisk g kjemisk Enkel g reell funksjnskntrll (eks. kunne kjøre g freta mengdemåling Kunne behvsdsere både flytende g pulver Kapasitet Fleksibilitet Sikkerhetssystemer Vurdering av det svenske sprøyteutstyret A WI-VRT Drøfting Anbefalt framtidig sprøyteutstyr Litteratur & Infrmasjn

4 3 Innledning I praktisk talt alle de år jernbanesprøyting har vært praktisert har sprøytevæsken bestått aven spirehindrende (jrdherbicid) g en bladvirkende kmpnent (bladherbicid). Dette medførte visse frdeler vedrørende den tekniske utførelsen av sprøytingen idet det ikke var nødvendig med full dekning av bladverket med sprøytevæske fr å få full effekt av sprøytingen. I tillegg var gså kravene til klimatiske frhld under sprøytingen ikke så avgjørende fr å få gd virkning med spirehindrende sm med et bladvirkende middel. Utviklingen synes nå å tyde på at den fremtidige sprøytingen må baseres på et bladvirkende middel (fr eksempel glyfsat) sm enekmpnent i sprøytevæsken. Dette stiller andre g mer detaljerte krav til sprøyteutstyret enn tidligere. I tillegg vil sprøytepplegget bli mer detaljert g i langt sterkere grad enn tidligere måtte rette seg etter klimatiske frhld under g etter sprøyting g etter utviklingsstadiet g kndisjnen til prblemvegetasjnen på sprøytetidspunktet. Det blir langt vanskeligere enn tidligere å planlegge sprøytingen til en gitt tidsperide i vekstperiden. En viktig ppgave blir gså en grundig sklering av sprøytemannskap g at både utstyr g mannskap stilles til dispsisjn gjennm hele den aktuelle del av vekstsesngen når frhldene fr sprøyting er så ptimale sm mulig g ikke nødvendigvis bare når en har tid til å utføre slikt arbeid. I den freliggende utredning gis en krt karakteristikk av de enkelte frutsetninger fr et ptimalt sprøytepplegg basert på bladvirkende middel sm ene-eller dminerende kmpnent i sprøytevæsken. Det svenske spredeutstyret sm tidligere ble innleid fra Sverige, har hatt flere mangler g er ikke egnet fr videre bruk. Dette ble tidlig understreket av ITF allerede i begynnelsen av 1990-årene. I Sverige er det derfr bygget et nytt tg, A WI-VRT Det er gså bygget et nytt tg i Danmark, basert på bildeanalyse (WeedEye). Valget i Nrge blir enten å leie inn tg fra andre land, bygge tg identisk med tg i andre land, eller bygge egne sprøyteutstyr tilpasset nrske frhld der det hentes inn løsninger fra ulike miljøer, både nasjnalt g internasjnalt. Utredningen er utarbeidet med tanke på å klargjøre dette valget. Først sees på rådende faktiske frhld i Nrge. Deretter hvilke tekniske funksjnskravet nytt sprøyteutstyr bør ha. Den 10/ besøkte deltakere fra Jernbaneverket, Plantefrsk g ITF Banverket g fikk se det nye svenske sprøytetget. Vurderinger fra dette besøket er derfr gså mtalt. Tilslutt er det gjrt en vurdering m hvilke løsninger sm bør vektlegges i Nrge. 4 Nen fakta pr 2001 Følgende fakta freligger: I nærmeste framtid synes bladherbicidet glyfsat sm eneste løsning. Bruk av slike bladherbicider setter andre krav til utstyret, blant annet; sprøyting på grønn bladmasse. gd dekkevne, det vil si bruk av mindre dråper enn ved bruk av jrdherbicider hyppigere sprøyting, eksempelvis annenhver gang i slutten av juni g i begynnelsen av august, eller hyppigere mer tidsavhengig, da sprøytetidspunktet kan være vesentlig fr effekten den fysiske frie bredden er enkelte steder annerledes enn i Sverige g Danmark kjørehastigheten i Nrge er tenkt på kmih, mens en i eksempelvis Danmark tar sikte på å sprøyte pp til 45 kmih 3

5 tenkt væskemengde er ls-2s liter/daa blkkstrekningene i Nrge kan variere fra Sverige g Danmark, pptil40-s0 km i Nrd Nrge Ønsket tankkapasitet vil være ls-20 m 3 fr å kunne dekke pptil l dags sprøyting tilsvarende pptil 120 km 5 Krav til utstyret ut fra klimatiske g bilgiske frhld 5.1 Temperatur, luftfuktighet Bladvirkende midler med glyfsatprdukter sm de mest aktuelle i dag er følsmme fr temperatur g luftfuktighet. Høy temperatur med en Øvre grense på ca 30 e sm maksimumstemperatur sprøytedøgnet, er en frdel. En bør ikke sprøyte ved maksimumstemperatur sprøytedøgnet lavere enn ca 10 e. Det er viktig å understreke at her snakkes det m maksimumstemperatur g ikke temperaturen på sprøytetidspunktet. Høy luftfuktighet samtidig med høy temperatur frsterker virkningen. Optimale frhld finner en sm regel relativt snart etter nedbør med frtsatt ne fuktighet på bladene. 5.2 Nedbør Nedbør fr raskt etter avsluttet sprøyting reduserer virkningen. Kravet til pphldsvær etter sprøyting vil variere med tidspunkt i vekstsesngen en sprøyter, maksimumstemperatur sprøytedøgnet g når på døgnet en sprøyter. Ved sprøyting tidlig i vekstsesngen kan en klare seg med krtere pphld enn ved sprøyting sent i vekstsesngen. Det samme er tilfellet ved høy temperatur sprøytedøgnet i frhld til lavere temperatur. Generelt kan en klare seg med 3-4 timer pphldsvær tidlig i sesngen mens en må dble dette kravet senere i sesngen. Samme frhld gjelder ved høy kntra lav maksimumstemperatur sprøytedøgnet. Ved nattsprøyting bør kravet til pphld generelt økes med 1-2 timer avhengig av hvr sterk dggdannelsen er. 5.3 Prblemvegetasjn Kndisjn: Maksimal virkning ppnås når prblemvegetasjnen er i gd vekst på sprøytetidspunktet. Sprøyting i lengre tørkeperider kan derfr gi redusert virkning. Fr å sikre gd virkning gså på flerårig ugras, er det viktig at sprøyting legges til et tidspunkt med maksimal nedadgående transprt av bladmidlet. A v den grunn bør sprøytingen ikke starte fr tidlig. Midten av juni vil sannsynligvis være et brukbart utgangspunkt sør fr Trøndelagfylkene g ne senere lengre nrd. Etter midten av august vil virkningen avta raskt. Avsetninger på bladene sm fett, støv, blmsterstøv g lignende, vil redusere pptaket av midlet g derved gså virkningen. Dette frsterker den negative virkningen av tørkeperider g tilsier at en bør unngå sprøyting i slike perider. Ved sprøyting av vegetasjn i blmst, vil relativt mer av bladmidlet akkumuleres i blmsten enn ved sprøyting før eller etter dette stadiet. Spesielt får dette negative knsekvenser fr virkningen på flerårig vegetasjn. Det kan være vanskelig å ta hensyn til dette i praksis, men en bør være ppmerksm på prblemet. Ved å sprøyte på et ptimalt tidspunkt vil en spare ugrasmiddel g redusere faren fr avrenning til milj øet. 4

6 På høyfrekventerte strekninger må sprøytingen av praktiske grunner ftest fregå m natten når trafikken er mer redusert. Dette kan enkelte ganger redusere den bilgiske effekten. Sprøyteteknisk er dette derimt fte frdelaktig frdi frdampingen avtar g vindfrhldene er mer gunstig. Dette reduserer risiken fr avdrift. 5.4 Karakteristi kk av prblemsti II ingen Innenfr det aktuelle sprøytemrådet, fra ca 1 m utenfr ballastkant g inn mt sprmidt, endrer vegetasjnsbildet seg betydelig. Utenfr ballastkant består vegetasjnen verveiende av flerårige, høyvkste grasarter g urter. Gjennmsnittelig høyde synes å ligge innenfr 0,5-1,0 m. Bringebær er vanlig til stede. I ballastskråningen finner vi en dminans av flerårige arter pluss en mindre andel av ett-/tårige arter utviklet fra frø. Høyden er strt sett lavere enn ca 0,5 m. På begge de nevnte mråder har ugrasdekningen et slikt mfang at sprøytingen bør utføres kntinuerlig sm ttalsprøyting. Intervallet mellm hver sprøyting kan varieres med fr eksempel årlig sprøyting t år på rad, deretter sprøyting med t-års intervall fr deretter å frtsette med årlig sprøyting igjen. Alternativt g på sikt kan behvssprøyting være en løsning basert på sensrteknikk g bildeanalyse. Fig 1. Skisse sm viser hvrdan uønsket vegetasjn fra sideterrenget vkser inn i ballasten Fig 2. Eksempel på uønsket vegetasjn utenfr g i kanten på ballasten. Målestkken viser meter fra sprmidt 5

7 Fig. 3. Uønsket vegetasjn på vei inn i ballasten På den hrisntale del av ballasten inn mt sprmidt finner vi mindre ett-tårige arter utviklet fra frø. Frekmsten eller ugrasdekningen er betydelig mindre enn i ballastskråningen g frekmmer fte flekkvis. Flekksprøyting kan derfr være aktuelt, men med betydelig lengre tidsintervall enn ved kant -g skråningssprøyting Bilgiske krav til utfrming av sprøytebm Alt sprøyteutstyr fram til i dag har vært basert på en bm med flatspredere plassert cm ver den hrisntale delen av ballasten. Deler av skråningen g 1 m-snen utenfr ballastkant har verveiende vært dekket av ff-senter dyser i enden av bmmen. Så lenge en har perert med jrdvirkende midler av typen Arsenal, har dette vært en brukbar løsning. Hvis det går mt en verveiende bladvirkende sprøytevæske uten jrdvirkning, er den "gamle" løsningen ikke lengre brukbar. Den fremtidige sprøytebmmen bør ideelt sett ha en utfrming slik at sprøytedusjen til enhver tid treffer bladmassen fra tppen av vegetasjnen g nedver, g at sprøytefanen til enhver tid er rettet mest mulig vertikalt inn mt sprøytebjektet. Dette betyr at på den hrisntale del av ballasten frblir bmutfrmingen strt sett sm tidligere. Men den ytre delen av bmmen burde ideelt gå parallelt med skråningsflaten. Dysene på denne delen sprøyter da vinkelrett inn mt skråningen. Grunnet fysiske hindringer (master, signalanlegg etc) vil dette derimt i praksis være vanskelig, hvis en samtidig skal kunne ppnå en akseptabel hastighet. En gd vegetasjnskntrll i skråningen vil redusere smittepresset på den hrisntale del av ballasten med redusert sprøytebehv på denne del av ballasten sm knsekvens. Derfr blir en effektiv g rasjnell sprøyting av skråningen spesielt viktig. Dagens sprøytebm med ff-senterdyser i enden til å dekke bl.a. 1 m-snen utenfr ballastkant, kan dekke vegetasjn sm er lavere enn ca 0,5 m frutsatt sprøytesnen ikke skal være bredere enn ca 1 m. Høyere vegetasjn sm bringebær, bregner m.m. blir ikke dekket med sprøytevæske på bladverket g effekten med glyfsatprdukter uteblir. Dette kan løses ved å tilpasse dyser g dysepsisjn utfra den vegetasjn g sprprfil sm råder. 6

8 Videre kan en bruke lufttilførsel til sprøytevæsken. Dette kan være spesielt interessant i frbindelse med bladmidler da lufttilførselen kan innvirke psitivt både på dråpetransprt, inntrenging i tett bestand g bevegelse g blttlegging av større bladflater. Ved bruk av luft er turbulenseffekten en sterkt medvirkende årsaken til bedre bilgisk virkning av slikt utstyr sammenliknet med standardutstyr med hydrauliske dyser. Mtsatt må ikke lufttilførsel føre til økt avdrift. Dråpestørrelsen blir langt viktigere med et bladvirkende enn med et jrdvirkende middel. 6 Tekniske krav til funksjn av sprøyteutstyret 6.1 Funksjnskrav eller teknisk krav Det kan være lite hensiktmessig å sette spesifikke grenser fr tekniske krav i en så tidlig fase sm nå, før en prttyp av sprøyteutstyret er bygget g utprøvd. Ellers kan lett grenseverdiene enten bli altfr vide eller fr strenge. Dette ble gså understreket i tidligere utredning på ppdrag av Banverket (Hagenvall et al, 1996). Derimt er det viktig at det stilles entydige funksjnskrav til utstyr g kmpnenter, slik at mulighetene fr å utføre sprøytearbeidet på en sikker g presis måte er til stede. Det er disse funksjnskravene sm her er fremsatt i upriritert rekkefølge. Det er viktig at faktrene vurderes utfra at tget er i bevegelse, det vil si dynamiske frhld, ellers vil knklusjnene kunne bli feil. 6.2 Væskefrdeling Væska må kunne tilføres i: Rett mengde (liter pr/daa) Jevn dynamisk væskefrdeling både i langsgående g tversgående retning Tilstrekkelig dekningsgrad! beleggsdannelse Optimal dråpestørrelse, se senere kapittel Kunne enkelt tilpasse væskefrdeling g dråpebilde etter løpende behv Områder innenfr minste fysiske frie arbeidsbredde 1 Ttalt fritt mråde er i Nrge fr enkelte spr helt ned i 4 meter, evnt 4,20 m, men nyere spr har en ttal fri bredde uten hindringer på 2 x 4 meter = 8 meter. Frtsatt er det enkelte signalstlper innefr dette mrådet, men på sikt kan det bli større fribredde enn tidligere. Gd frdeling innen frimrådet lar seg relativt enkelt løse ver ballasten, frdi prfilet her er ensartet g spredebmmen kan ha vanlige flatdyser med gd væskefrdeling. Ved stre hastigheter, lavere væskemengder g stre tppvinkler, vil statisk frdeling avvike mer i frhld til dynamisk frdeling. 6.3 Områder utenfr fysisk fritt mråde Dette innebærer mrådene ut til sidene utenfr master g andre begrensede hindringer. Dette er vanskelige å behandle frdi: - det fysisk ikke er mulig å føre dysene ver vegetasjnen i ønsket hastighet - krever spesielle løsninger, se senere kapitler - prfilet varierer mer g krever større fleksibilitet - u gras flraen må antas å variere sterkere både i artsammensetning g størrelse l Med "minste frie fysisk bredde" frstås her minste frie bredde på tvers av spret fritt fr fysiske hindringer sm kan være til fysisk hinder fr spredebm inkludert alle kmpnenter. Slike hindre vil være frhøyninger med høyde ver cm, eksempelvis master, signalanlegg etc. 7

9 - mer kntaktflate mt ømfintlige mråder, eks. bebyggelse, parker, veier, stasjner, vannkilder - dusjen vil bli mer påvirket av mtluften sm dannes grunnet kjørehastigheten, frdi tget fysisk ikke kan avskjermes ut til sidene Her må det likevel gså legges vekt på løsninger sm gir en rektangulær frdeling ut til sidene, eller sågar litt mer i endene fr å redusere innslag av høyt ugras. Videre kan en tenke seg løsninger sm utnytter "luft"skjermer sm bevisst kan skapes grunnet tget hastighet. 6.4 Ønsket dråpestørrelse Det sm først g fremst avgjør m dr~ene avsettes eller ikke, er dråpestørrelse g dråpenes hastighet, eller dråpene energi (l/2mv). I tillegg kmmer bjektflate g utfrming. Små bladhår har str ppfangingsevne, mens stre bladflater lettere kan føre til at dråpene reflekteres brt fra bladene eller at små dråper følger med svake luftsstrømmer frbi bjektet. Uansett er bladmassen så variert (ulik størrelse, ulik verflate, ulike vinkler, ulik plantetetthet, ulik vekst, vkslag etc) at vi generelt anbefaler et variert spekter i dråpestørrelse. Fr systemiske midler sm eksempelvis glyfsat kan det brukes større dråper enn fr kntaktvirkende midler der en bør dekke så str andel av bladflatene sm mulig. Ved å bruke større dråper er sprøytingen mer rbust mt avdrift. Spesielt ut til sidene er dette viktig, frdi avstanden fra dyse til plante blir større enn eksempelvis ver skinnegangen. Det er viktig at dråpediameteren ikke blir særlig mindre enn 100 /-lm, frdi mindre dråper er svært utsatt fr avdrift. Hvis dråpene blir avsatt, vil derimt både dråpeantallet g dekningsgrad øke betydelig når dråpediameteren reduseres. Faktisk kan dråpeantallet øke flere hundrede ganger selv m væskefrbruk g dse er det samme. Effektiv bruk av lufttilsats kan muliggjøre bruk av slike mindre dråper. Mtsatt kan en si at bruk av stre dråper er mer rbust fr variasjner i vindfrhld, høye temperaturer g lav luftfuktighet (høy frdamping). Der det er betydelig bladmasse vil stre dråper skape bevegelse i bladverket g øke gjennmtrengningen. Mange dråper sm reflekteres kan gså fanges pp av annen bladmasse. Videre påvirkes dråpestørrelsen både av dysestørreise, tppvinkel, arbeidstrykk g det mangfldige utvalg av dysetyper sm i dag finnes. En må gså skille mellm dråpestørrelse ved dysen g dråpestørrelsen like før anslag på bladverk. Her vil massestrømmen, det vil si kmbinasjnen væskemengde i liter/min, dyseppsetning g arbeidsbredde kmbinert med kjørehastighet ha str betydning. Dest mindre væskemengde, høyere hastighet g større arbeidsbredde, j mer påvirkning av møtet med tørr stasjnær luft med innvirkning på dråpenes størrelse g transprtbane. Sm et utgangspunkt bør dråpene ha en størrelse innen /-lm, men dette må antakelig økes ne, spesielt der risiken fr avdrift tiltar. Sprøyteteknisk er det psitivt å sprøyte m natten eller når temperaturen er lav (under 25 C) g luftfuktigheten er høy, slik at dråpestørrelsen behldes g når fram til målet. Det finnes mange frsøksresultater sm klart viser hvrdan levetiden til dråpene reduseres under ugunstige klimatiske frhld. Det er viktig å være klar ver at ppgitte temperaturer er skyggetemperaturer. Temperatur i sla, der mange av plantene finnes på dagtid, vil dermed fte være langt høyere enn skyggetemperaturen g frdampingen tiltar. 6.5 Seksjnsinndeling Bmmen må være delt inn i minst 5 seksjner, slik at ulike seksjner kan behandles individuelt. I første mgang vil det dreie seg m AVIPÅ, men på sikt kan en tenke seg ulike 8

10 dseringer fr ulike seksjner. Det må minimum være en seksjn mellm skinnene, en ut til hver side innenfr fritt mråde, g en dysekmbinasjn ut til ytterste sne. 6.6 Avsetning Variasjner i dråpestørrelse, dråpebane, bladvinkel, bladverflate g tilsetningsstffer er avgjørende fr bladenes ppfangingsevne (retensjn). Selv m væska frdeles nenlunde gdt, så må dråpene ha den ønskede energien fr å kunne avsettes. Fr stre dråper vil kunne treffe utenm målet eller prelle av målet (plantene). Fr små vil mtsatt kunne drive brt. Dråpestørrelsen må blant annet vurderes utfra vegetasjn, dekkevne, klimafrhld g kjørehastighet. Dråpestørrelsen er avhengig av mange frhld, slik sm dysetype, tppvinkel, arbeidstrykk g eventuelle tilsetningsstffer (additiver). Dråpestørrelsen ved anslag avhenger videre av dysepsisjn, kjørehastighet, dråpehastighet, dråperetning, klimafrhld g avstand fra dyse til bjekt, se tidligere kapittel. 6.7 Minimal avdrift Samtidig med gd avsetning, må avdriften hldes på et minimum. Når kjørehastigheten er km/h, vil fte negativ innvirkning fra hastigheten (turbulens etc) bety mer fr avdriften enn mderat vindhastighet. Dg må vindhastigheten være under 5 mjs. Avdriften kan hldes på et minimum ved at sprøyteutstyret i sin utfrming har dette sm et viktig hvedmål ("luftskjld" etc). Videre vil den til enhver tid tekniske innstilling være viktig. På et nytt tg, bør en slik vervåking g regulering kunne skje mest mulig autmatisk. Nye frsøk har gså vist at tilsetning av visse additiver virker sterkt reduserende på avdriften (Hewitt et al, 2001). Derfr kan en tenke seg at dette tilføres i sprøytevæska fr spesielt sensitive mråder. 6.8 Li ketrykk Liketrykk betyr at det er sikret at trykket frblir knstant m en eller flere seksjner åpnes eller stenges, uten at det trengs spesiell manuell regulering. Dermed påvirkes ikke dråpebildet ved inn/ut -skjalting av seksjner. 6.9 Dryppvern Dryppvem av membrantype eller tilsvarende skal finnes på alle dyser fr å hindre etterdrypp Annen lekkasje Det skal ikke frekmme nen frm fr uønsket lekkasje Sikkerhetsventil Det skal være plassert sikkerhetsventiler på trykksiden fr å sikre systemet. Overløpet skal samles pp (eksempelvis ledes tilbake til væsketanken). 9

11 6.12 Omrøring Det skal være tilfredsstillende mrøring i tanken fr å sikre jevn blanding til enhver tid. Omrøringsgraden skal kunne reguleres Tilmål, blande, fylle Dette skal skje på en sikker måte, helst autmatisk uten menneskelig kntakt, men med manuell g sikker vervåking Sikkerhet Det skal frefinnes utvendig dusj mulighet eller tilsvarende, samt løs kanne med vann sm kan tas med til et eventuelt ekspneringspunkt Fjernkntrll Systemet skal være utrustet med fjernkntrll fr enkel regulering. Det skal i tillegg være "dødmannsknapp" g mulighet fr manuell styring fra alle praktiske arbeidssteder Manuell g autmatisk styring Det legges pp til mest mulig autmatisk g frenklet styring, eksempelvis fr å bservere vegetasjn g mfang ved hjelp av stillbilder på skjerm eller heltautmatiserte løsninger Sikring mt brekkasje Alle ytterledd g utstikkende kmpnenter må sikres mt brekkasje Sikring mt lekkasje Systemet må sikres mt lekkasje. Dette kan blant annet skje med dbbelt bunn, slik sm i Sverige, samt utenpåliggende slanger g ppsamlingskar der det skulle være nødvendig. Videre skal lekkasje varsles ved væskefølere g trykktapfølere etc Dkumentasjn Det må autmatisk kunne innsamles pplysninger nline på hva sm er gjrt. En kan gså tenke seg adaptive systemer sm frhåndsberegner innstillinger g kapasiteter g gir varsel m det er nk vann g middel etc. Videre vil strekningene bli tidsestimerte utfra tidtabeller g målestrekninger, slik at en alltid er sikret gd nk kapasitet Mdulppbygging Det vektlegges å bygge systemet mkring mduler. Det frenkler g sikrer rask mbygging, se neste punkt. Videre vil det alltid finnes ekstra mduler i reserve. Disse kan raskt kbles inn, hvis feil skulle ppstå, slik at minimal tid går til spille. Mdulene kan brukes på ulike tgsett Rask mbygging Det er viktig at utstyret er smidig g enkelt å sette pp uten krav av spesialverktøy. Det er videre viktig at utstyret står ferdig fra år til år g er knstruert slik at mbygging g mdernisering kan skje raskt. 10

12 6.22 Lett å ppdatere Systemet skal være lett å ppdatere. Det betyt at når en nyvinning skjer, kan eksempelvis en mdul ppdateres g settes inn, uten at alt det andre må skiftes Valg av kmpnenter Kmpnentene skal i størst mulig grad velges blant allerede eksisterende materiale av gd kvalitet. Det gjør at en sikrer rask levering g gjennmprøvd kvalitet, g at utstyret er lettere tilgjengelig g enklere å reparere. Hvis flere enheter skal bygges, er det viktig at disse bygges pp m mest mulig like kmpnenter Kunne kjøre begge veier Det må legges pp til at en kan kjøre begge veier. Dermed brukes ikke unødig tid på å snu trekkenheten. Dette må sees i sammenheng med hele tgsettet Raskt dyseskift Det skal hvis mulig brukes fargekdede ISO-dyser med bajnettfatning g dryppvern. Det sikrer at dysene lett kan endres manuelt. Videre bør enheten bestå av flere dysebmmer med ulike dyser til ulike behv. Dermed kan en ved å trykke på en knapp velge det dyseppsett sm er mest egnet til den aktuelle sprøyteppgaven. Det finnes nå serieprduserte dysehder, der ulike dyser kan åpnes/stenges fjernbetjent Autmatisk skylling ved avslutning Ved å trykke på en knapp skylles hele eller m ønskelige deler av anlegget i lgisk rekkefølge fr å ppnå best vaskekapasitet. Skyllevannet kan ppsamles g brukes senere sm fyllevann Overvåkning g registrering av feil Hele systemet vervåkes kntinuerlig med ulike typer sensrer sm eksempelvis vises i display. Ved feil kmmer både lyd- g lysalarm. Hvis feilen ikke umiddelbart pprettes, kuttes utsprøytningen autmatisk Bruk av sensrer Det må kntinuerlig vurderes hva slags sensrer sm er mest gunstig, da både nøyaktighet g pris ver tid er til frdel fr kunden Bildeanalyse Hvr mye grønn masse finnes g hvr er den lkalisert? Ved hjelp av digitale kamera! stillbilde g vide) g egnet sftware, kan mengde grønnmasse g plassering avdekkes. Empirisk kan dette brukes fr å ptimalisere bruken av sprøytemidler. Det vil kreves flere kameraer, minst ett pr seksjn, fr å kunne få en effektiv styring. Det må vurderes hvrdan fuktighet g andre frstyrrende frhld kmmer inn. Det bør være mulig å bruke et enkelt bildeanalysesystem der grønn masse distinkt fremgår. Utfra dette styres av g på samt mengde væske g plantevernmiddel. Frbrukt væskemengde g dse i liter/daa registreres g sammenlignes pp mt ønsket frbruk. Fr å kartlegge frbruket kreves en nøyaktig 11

13 psisjnsangivelse. Det kan ppnås ved bruk av dgps g/eller lkal psisjnsmåling langs skinnene. De ytre delene i prfilet må i tillegg vervåkes manuelt. Her vil det alltid være så mye grønn bakgrunnsmasse at det blir vanskelig å vurdere dette på kun bildeanalyse. I tillegg kmmer grensemråder mt sensitive mråder, hvr mer manuell vervåking kreves lr-sensrer Det finnes IR sensrer g andre sensrer hvr bjektets refleksjn (mengde reflektert lys g ved hvilken bølgelengde) kan måles. Ulempen med slikt utstyr er at det pr i dag ikke er egnet til å måle større flater på tvers. Derimt kan verdier lagres fra målinger langs med tget. Slike sensrer kan være aktuelt sm tilleggsutstyr fr å vurdere vegetasjnen ut mt sidene. Måleverdiene krever ikke så str lagringsplass sm bildeanalyse, men har sine begrensinger. Bruk av lr-sensr i kmbinasjn med bildeanalyse kan være aktuelt Arbeidsmiljø, fysisk g kjemisk Arbeidsmiljøet skal være ptimalt både fysisk g kjemisk. Fysisk må en unngå tunge løft, rutineppdrag, uheldige arbeidsstillinger, stressituasjner, dårlige lys g lyd frhld etc. Kjemisk må en legge pp til gde hygieniske løsninger, tilgang på reint vann, unngå mest mulig kntakt med kntaminert utstyr, mest mulig autmatisk skylling, gdt egnet verneutstyr, utrekkbare bmmer fr dysesjekk etc Enkel g reell funksjnskntrll (eks. freta mengdemåling i aktuell hastighet) Det må legges pp til enkel funksjnskntrll, sm kan skje ved at væskemengden sm går ut, ppsamles eksempelvis i en buffertank med målbar skala, sm senere tømmes tilbake i tank autmatisk. Verdiene på kalibreringen kan kmme autmatisk pp på et display g sammenlignes mt den egentlige verdien. Dette bør kunne gjennmføres både stående i r g i bevegelse Kunne behvsdsere både flytende g pulver Systemet bør kunne bruke både pulverpreparat g flytende preparat. Videre bør flere midler kunne brukes samtidig g gis i variable dsering hver fr seg. En løsning her kan være t eller flere atskilte systemer Kapasitet Både tanker, pumper g dyser må sikres at de har den nødvendige kapasitet inkludert redusert virkningsgrad etter ne tids bruk. I tillegg må pumpa yte ytterligere mer væske hvis den gså skal gi hydraulisk mrøring Fleksibilitet Alt etter behvet i Jernbaneverket, bygges utstyr sm med enkle midler kan bygges m eller mstilles til å dekke ulike behv. Mest ønskelig, spesielt ved hyppig skifte, er at slik regulering kan skje autmatisk i fart. 12

14 6.34 Sikkerhetssystemer Det kan bygges inn ulike sikkerhetssystemer, eksempelvis at væskestrømmen g systemet stpper hvis; Trykket faller (tyder på lekkasje) Lekkasjer registres i dbbeltgulv Registerte verdier avviker mer enn x % av innstilt verdi Hurtigknapp ved feil (ømfintlig sne etc). 7 Vurdering av det svenske sprøyteutstyret AWI-VRT-2000 Den besøkte Jernbaneverket, Plantefrsk g ITF Uddevalla der det nye svenske sprøyteutstyret A WI-VRT til Banverket ble demnstrert. Svenskene var svært imøtekmmende g åpne, men vi fikk ikke sett utstyret i bevegelse. Dette gjør det ne vanskelig å bedømme hvrdan de endelige sprøyteresultatene egentlig ble. Sprøytejevnhet: De testresultater sm freligger tyder på tilfredsstillende jevnhet av sprøytevæske på ballasten frutsatt hastigheten ikke verskrider kmjt g at en ikke pererer med fr lavt væskefrbruk pr arealenhet. Optimalt frbruk synes å ligge mellm Vdaa. Det er vanskelig ut fra de freliggende testresultater å vurdere avsetningen i ballastskråningen. Ved hastigheter utver kmjt g væskefrbruk utver ca 30 Vdaa, indikerer testresultatene uttilstrekkelig kapasitet på dysene eller tilførsel av sprøytevæske til dysekamrene. Generelt må en anta at utstyret gir akseptabel væskedekning på verbygningen (ballasten), men bilgiske tester vil vise m dette er tilfellet. Imidlertid freligger ennå ikke resultater fra slike tester. A vdrift: Testresultatene viser økende avdrift ved avtagende væskefrbruk. Innenfr rammen aven hastighet inntil km/t g l væskefrbruk pr daa, synes avdriften å ligge innenfr en akseptabel ramme ved vindhastigheter inntil ca 5 m1sek. Det freligger imidlertid ingen pplysninger ved hvilket trykk testene ble gjennmført. Testene ble gjennmført med henhldsvis luftskjerm g gardinskjerm. Det er ikke dkumentert at nen av disse hjelpemidlene hadde nen innvirkning på avdriften. I denne sammenheng kan det være av interesse å nevne at fr ca 30 år siden utførte S48 i samarbeid med NSB gså undersøkelser med gardin under sprøytetget. Resultatene fra denne undersøkelsen viste at gardinen økte avdriften. Regulering av væskemengde: Muntlig infrmasjn tyder på at en fr å ppretthlde væskemengde i liter/daa når kjørehastigheten endres, delvis må regulere væskemengde (liter/min) ved å variere trykket. Erfaring fra det "gamle" sprøytetget tyder på at ved kjørehastighet pp mt kmit, kunne trykket kmme pp mt 8 bar 2. Skal utstyret brukes i Nrge bør en finne en mer "avdriftsvennlig" måte å regulere væskefrbruket på. Dette kan 2 Væskemengden øker med kvadratrten av trykkendringen. Det er derfr uheldig å regulere væskemengden vesentlig med trykket da det i neste mgang innvirker sterkt på dråpestørrelse (avsetning/avdrift). Stre væskemengdeendringer bør skje ved å bytte til andre dyse størrelser/ dyseantall eller ved bruk av ulike knsentrasj ner. 13

15 praktisk g enkelt gjøres ved å endre dysestørrelse fjernbetjent eller/g autmatisk når et annet hastighetsintervall krever det. Frmålstjenlighet: Utstyret vil sannsynligvis gi brukbart resultat på mesteparten av ballasten. Men på grunn av ff-senterdysene i enden av sprøytebmmen er det grunn til å vente varierende resultat i en sne av ballastskråningen nær ballastkant. Med bladvirkende midler (glyfsat) er utstyret ikke tilpasset vegetasjnsbekjempelse utenfr ballastkant. HØY vegetasjn (pptil 1,0 m) gjør det vanskelig fr ikke å si umulig å ppnå tilfredsstillende bladdekning i denne snen med ff-senter dyser kplet til enden aven lavtsittende sprøytebm. I Sverige hvr en frtsatt baserer jernbanesprøytingen på blandingen glyfsat + imazapyr, vil det nevnte utstyr utvilsmt dekke behvet frutsatt behvet fr vegetasjnsbekjempelse ikke strekker seg utver ballastkant. Innenfr denne sprøyterammen vil utstyret utvilsmt fungere bra gså under nrske frhld selv med bare glyfsat i sprøytevæsken. Men en klar frutsetning må være at utstyret er tilgjengelig til enhver tid med ptimale frhld fr sprøytingen, dvs. praktisk talt hele vekstsesngen. Følgende ulemper kan ppsummeres i upriritert rekkefølge: - det var ingen trykkmåler i systemet. Dermed mistet de mye av nødvendig vervåkning, hva sm var reelt trykktap, utgangspunkt fr dråpestørrelse etc. Det må være avlesbart trykk både ved spredeutstyret g elektrnisk giver sm gjør at verdiene kan vises elektrisk i ulike peratørrm. - kameravervåkingen var dårlig (kun fr å vervåke funksjn). Svart/hvitt g uheldig vinkel etc. - endedysene var fr dårlig innstillbare til ballastskråningen g varierende sideterreng - bmbredden var kun ttalt 3 meter. Dette kan økes i Nrge, da det frie mrådet er større - frdelingen var ikke gd nk, spesielt ikke gd ut til sidene. Det er viktig at den blir jevnere g at den måles dynamisk. Fr bladherbicid er det viktig med bedre frdeling enn fr jrdherbicid. -vindprfilet kunne vært bedre utfrmet -uheldig arbeidsstilling fr peratør - fran i lket måtte en persn sikte etter en bjelke sm er anstrengende g egentlig uhldbart arbeidsmessig - vervåkingen av dsering etc, burde være grafisk, slik at en lettere så m ne var feil. Digitale verdier er umulig å kntrllere manuelt. Grafisk display med alarmgrenseverdier kunne legges inn. - ustyret baserer seg på en blanding av bladherbicid g jrdherbicid - mye "støy", prblem med kmmunikasjnen lkfører, peratør. - hadde ikke gd bilgisk, teknisk sftware, eks. relativ luftfuktighet (RH-relative humidity) - ikke aktiv lufttilføring Psitivt: -gunstig utfrmet tankvgn, der en kunne gå gjennm vgnen -fine persnalvgner -autmatisk handteringslinje av preparat g fylling -mulighet fr bruk av mange midler -de hadde ppnådd gde effekter på tilsatsluft, selv m utstyret var enkelt 14

16 -avdriften var under grenseverdiene? I praksis skal en i slike frsøk kjøre frbi bjektene 4-5 ganger fr å få sikre målinger. Usikker på m det kun ble kjørt en gang eller flere passeringer. Det ble gså gjennmgått en type avstrykeraggregat fr linjestrekninger, men det er fr tiden ikke aktuelt fr ss, dels skyldes dette lav kapasitet (5 km/h) g større kstnader. Dansk tg Det danske tget har bildeanalyse g WeedEye, men er pr i dag frtsatt ikke fullstendig utviklet, ne mer kmplisert g laget fr hastigheter pp til 45 km/h Danskene har heller ikke vært så imøtekmmende med pplysninger sm svenskene. Freløpig er dette utstyret derfr ikke tatt med i vurderingen. 8 Drøfting Etter å ha vurdert ulike løsninger, har Plantefrsk g ITF satt pp følgende begrunnelser fr at Jernbaneverket er best tjent med å bygge eget! egne sprøyteutstyr: Det svenske sprøytetget hadde en del tekniske ulemper Pr dat er det ikke gdt nk fr bruk i Nrge dersm en ønsker et ptimalt sprøyteutstyr der den tekniske utfrmingen kan legge grunnlag fr behvsprøyting utfra bilgiske frhld. I Nrge er det behv fr flere enn ett sprøyteutstyr grunnet stre gegrafiske avstander g stedvise variasjner i bilgisk vekst. Det kan være vanskeligere å sikre at en sprøyter ved rett sprøytetidspunkt hvis en skal leie inn utstyret fra Sverige. Service g reparasjner kan ta mer tid. Dette er avhengig av hvilke serviceavtaler Jernbaneverket kan ppnå fr eget utstyr. Service på Banverket's utstyr vil høyst sannsynlig fregå fra Amål, 200 km /3 1/2 time fra Osl. En vil ikke i så str grad kunne påvirke videreutvikling g tilpassing av utstyret til nrske frhld. Dette gjør det vanskelig å basere den fremtidige sprøytingen pplegget til det svenske Banverket. Løsningen ligger i eget utstyr med str kapasitet sm tilpasses den frventede utvikling på middelmrådet. Mtsatt vil egne tg medføre: Større fleksibilitet med tanke på ptimal bruk g sprøytetidspunkt fr herbicidene g lettere tilpasse endringer sm ptimaliserer resultatet Bedre dkumentasjn g krdinering til nrske systemer, stasjner g gegrafi Kunne være kblet nline til ulike nrske instanser Kunne ppgradere g tilpasse sprøyteutstyret til bedre innsats utenm sprøytesesngen V ære mer uavhengig av andre På lengre sikt blir det vanskeligere å vurdere kstnadene ved innleie av tg, selv m det på krt sikt vil være mer lønnsmt med innleie. Selv m det svenske tget videreutvikles ne, vil det frtsatt måtte sette svenske frhld g sprøytesituasjner i høysete, blant annet med msyn til bruk av jrdherbicider g glyfsat. 9 Anbefalt framtidig sprøyteutstyr På grunnlag av dette kan Plantefrsk g ITF knkludere med at det bør bygges egne sprøyteutstyr i Nrge så raskt sm mulig. 15

17 Det fremtidige sprøyteutstyret må bygge på den antagelse at bladvirkende midler uten jrdvirkning vil dminere denne type vegetasjnskntrll i uverskuelig fremtid. Utviklingen tyder på at tilgangen på effektive jrdvirkende midler vil bli sterkt begrenset eller helt utebli. Dette bør helt klart få knsekvenser fr hva slags sprøyteutstyr en vil satse på i fremtiden. Kravet til slikt utstyr bør være at det dekker ikke bare ballasten, men gså en ca l m bred sne utenfr ballastkant. Sprøyteteknisk sett bør en fkusere spesielt på ballastskråningen g kantsnen. Et spesielt viktig krav til det fremtidige utstyret vil være str kapasitet g tilgjengelighet til alle tider i vekstsesngen. Sm tidligere nevnt vil en viktig del av pplegget være en grundig sklering av et fast sprøytemannskap sm gis anledning til å bygge pp en mfattende kmpetanse både teknisk g bilgisk. Antall enheter Bruk av bladherbicider betinger at en må gå ver tgsprene hvert år, i enkelte tilfeller sågar flere ganger pr år. Videre er vårt land særegent med str variasjn i breddegrad g høydenivå. Klima kan gså være vekslende i ulike landsdeler fra år til år. Fr bladherbicid er sprøytetidspunktet ekstra viktig. Dette gjør det vanskelig med et sentralt sprøyteutstyr. Det ideelle vil sannsynligvis være et reginalt pplegg med en sprøyteenhet i hver regin. Derfr bør en ha minst t (behvet må vurderes nærmere) mt kun ett sm var innleid fr sprøyting av jrdherbicider tidligere. Mdulppbygging Da det vil bli flere enheter, g gså med tanke på rask service, vedlikehld, reparasjn, må en i størst mulig grad bygge utstyret mkring "hendige" mduler sm raskt kan skiftes ut. Hvis det er flere enheter, bør de være likt ppbygd, slik at mduler kan byttes mhverandre. Viktige mduler må alltid ligge i reserve g være fullt utstyrt g funksjnsprøvet. Bruk av bildeanalyse g databehandling Spesielt når det gjelder bildeanalyse, anbefaler ITF at en vurderer utstyr sm er under prduksjn i andre land, eksempelvis Thustrup & Overgaard AS sm det danske sprøytetget bruker. Så kan heller alle invlverte nrske prsjektpartnere være med å stille krav til utstyret g utprøve dets funksjn g tilpassing til nrske frhld. Det bør legges til rette fr å implementere slikt utstyr, men av tidmessige årsaker bør en starte uten bildeanalysesystemet. Slikt utstyr blir gså sm regel både bedre g billigere ettersm tiden går. Optimalisering av sprøyteresultatet (et viktig hvedmråde) ITF g Plantefrsk kan bistå i arbeidet med å ptimalisere sprøyteresultatet hva angår gd frdeling, avsetning g dekkevne av dråper, kmbinert med minimal avrenning g minimal risik fr avdrift g å utnytte disse mulighetene til ppnå en kvalitetsikret miljøvennlig vege tas jnskntrll. En viktig frutsetning er at prfilets ensartethet g variasjn er gdt kartlagt (kan utføres av Jernbaneverket). Herunder ligger variasjner i fysisk frie arbeidsbredde g variasjner i tverrsnittsprfil. Samtidig bør gså alle ømfintlige sner kartlegges, slik sm langs vann, elver, bligstrøk m.m. Hva er disse begrensningene i prfilstørreise g hvrdan kan disse reduseres? Nen tanker m løsninger ved utvikling av nytt utstyr 16

18 Å ppnå en gd frdeling g avsetning i det fysisk frie rm (rmmet der en uhindret kan føre en bm ver lengre strekninger, eksempelvis ver skinnegangen) skulle være relativt raskt å utvikle. Utfrdringen ligger i å ptimalisere avsetningen ut til sidene utenfr master etc. med ønsket markert avslutning g uten avdrift. Her kunne en tenke seg å dele inn prfilvariasjnene i 4 klasser (eller færre/flere). Utfra disse klassene kunne en bygge pp 4 tilsvarende gjennmsnittprfiler. 3-5 faste prfilvariasjner på den ytterste seksjnen kunne være aktuelt, slik sm: A: Sterkt fallende terreng, B: Mderat fallende terreng, C: Flatt terreng, D: Mderat stigende terreng, E: Sterkt stigende terreng. Deretter kjøres frsøk med ulike dysekmbinasjner g dysepsisjner. Kmbinert med dette sees på bruk av passiv g aktiv lufttilføring fr å skjerme dusjen mt påvirkning av kjørehastigheten. Dette går på å tilføre like mye eller litt mer luft enn den mtlufthastigheten sm skapes langs med tget, slik at dråpene tilnærmet ikke påvirkes av luften. Eventuelt kan det legges på litt transprtluft, men den må ikke være særlig str, da den lett kan føre til økt avdrift. En kan tenke seg både å bruket et "luftskjld" lenger fran bmmen/eventuelt gså etter dysene g i tillegg transprtluft fr å hjelpe fram små dråper. Når avsetningen er mest mulig rbust venfr aktuelle variasjner, må systemet utprøves i et variert prfil, der bilgiske målinger samt avsetningsmålinger gjennmføres. Det ligger et strt ptensial fr en effektiv g miljøvennlig vegetasjnskntrll ved å finne: Ideelle dysesammensetninger Egnet dysestørreise Optimale dysepsisjner Tilpasset lufttilsats (mengde, retning, hastighet til ulike innstillinger, prfiler, hastigheter) 3 Finne fram til ulike karakteristiske typeprfiler Ulike fysiske frie arbeidsbredder (trekker inn bmmen i ulike trinn) Ulike kjørehastigheter Bruk av ulike additiver fr å redusere avdrift 3 Kan lufttilføring bygges på prfiler m nødvendig på yttersiden av vgnveggen? Denne muligheten må undersøkes nærmere. Bruke aktive lufttilførselenheter, det vil si å bruke vifter, eks. tangentiale vifter. Dyseppstilling spesielt ut til sidene. Kunne tenke seg flere dysehder i ulike psisjner, eller et dysehde med mange dyser sm gikk autmatisk i ønskede psisjner. Kunne tenke seg eksempelvis 4 standard prfiler/ vegetasjnstyper. Dyseppsett g psisjn er da på frhånd ptimalisert, slik at en kan trykke på A, B, C eller D fr å sette til den ene eller den andre innstillingen. Hver av disse gav da en ekstra gd frdeling, rektangulær g tydelig avslutning fr det bestemte sideprfil. Arbeidet med å tilpasse dysetype, dysepsisjn, luftmengde, vil kreve ett sett av svært mange dynamiske målinger. 17

19 Det viktig å starte med å frbedre avsetning av sprøytevæske utenfr den faste bmmen g evt. få på plass et gdt registreringsverktøy fr planlegging av sprøytingen g fr utføringen av den. Både avsetning g avdrift må kartlegges. Fr å sikte seg grvt inn, kan en bruke væskefølsmt papir i starten. Underveis må bilgiske undersøkelser gså fretas. Oppsettet må være mulig å revidere på en enkel måte, ettersm brukserfaringer kmmer inn. Med reell bm, menes spredebmmen sm kan eksistere mellm ytterpunktene (ne mindre i henhld til sikkerhetsmargin). Den fiktive bmmen blir nødvendig avstand utenfr reell spredebm. Målet er derfr g hlde den fiktive sprøytebmmen så krt sm mulig ved å: Vite nøyaktig hva sm er minste bredde g prgrammere inn dette med litt sikring. Bygge inn følere sm kartlegger maksimal arbeidsbredde g videre styrer sprøyteutstyret, slik at det trekker seg inn (trekker seg kun inn g må manuelt styres ut, dermed fungerer følerne sm sikkerhet). Dysehde med flere dyser g i flere psisjner sm kan dekke flere innstilte dynamiske frdelinger. Andre viktige deler i utvikling av sprøyteutstyr er: Videreutvikle g tilpasse egnede systemer fr behvsstyrt dsering basert på å sprøyte under best mulige bilgiske frhld g der ugras pptrer. Dkumentasjn av arbeidet, ved å verføre viktige data både til datasentral på tget g verføring til andre utenfrliggende sentraler (Jernbaneverket, andre ffentlige institusjner etc). I størst mulig grad tilpasse utstyret til å ppfylle minimumskravene fr funksjnskrav, se mtale i tidligere kapittel. Fr å kmme raskt igang med utviklingen, bør en satse på de viktigste punktene først, nemlig tilgjengelighet (antall enheter) g frbedret avsetning av sprøytevæska i ballastskråning g sideterreng. Etterhvert kan en utvikle mer avanserte funksjner sm enkelt kan implementeres. 10 Litteratur & Infrmasjn Hagenvall H, Bjugstad N, Brynslund T, Jhanssn U, Klinger G, Lantz J E, 1996: Teknik fr saker bekampning på banvallar, frstudie sm underlag fr beslut m utvcling av spruttåg, SLU. Hewlett A, Miller P C H, Bagley, W E, 2001 : Interactin f tank mix and nzzle design n spray perfmancer asnd drift ptential, Paper N ASAE Meeting Sacrament, Califrnia, July 30-August 1, Infrmasjnsmateriale fra Banverket utdelt ved demnstrasjn i Uddevalla, Bilder av gammelt g nytt utstyr: 18

20 l" "'..t,, Figur 4. Gammelt svensk utstyr sm Jernbaneverket leide inn. Bildet under viser bm g endedyse. 19

21 Fig. 5. Nytt svensk sprøytetg. Nederste bilde viser bm med endedyse sm vi ser stikker utenfr luftskjermen. 20