Sammenhengen mellom ugrasfrøbank og framspiring
|
|
|
- Josef Hovland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 3 H. Sjursen / Grønn kunnskp 9 (2) Grønn kunnskp 25 Smmenhengen mellom ugrsfrønk og frmspiring Helge Sjursen / helge.sjursen@plnteforsk.no Plnteforsk Plntevernet Smmendrg Foreløpige resultter fr et kløverunderkulturforsøk med korn som dekkvekst, viser t frønken (summen v levedyktige ugrsfrø på jordoverflten og nedi kken) vrierer mye mellom år, skifter og forsøkssteder. Den virkelige frmveksten v ugrset i de ulike kulturene er til en viss grd korrelert med frønken, men det er tiltkene en gjør mot ugrset, som for eksempel hrving og innsåing v underkultur, som er vgjørende for hvor stor ugrsfrmveksten lir. Innledning Summen v levedyktige frø v en ugrsrt nedi jord eller på jordoverflten klles frønken for vedkommende rt. Frøformering er eneste formeringsmåte for 9 % v ugrsene, som utgjør de ettårige, toårige og flerårige stedundne rtene (Mikkelsen & Lursen 1966, Jensen 1969, Korsmo et l. 1981). Flerårige vndrende ugrs hr i tillegg vegettiv spredning ved for eksempel jordstengler, formeringsrøtter og ulike former for knoller, åde over og under kken. Nylig utførte studier i et økologisk felt hr vist t frø v rotugrs re utgjorde 2-3 % v smlet frønk (Sjursen 21). Forutsetningen for t vi skl få spiring v ugrsfrø i en kultur, er selvsgt t det finnes frø på jordoverflten eller nedi jord. Men selv om det finnes rikelig med frø tilgjengelig, er det ofte re et fåtll som virkelig spirer frm. Størstedelen lir re liggende uspirt i jord og utgjør frønken. I mnge smmenhenger lir det ofte sgt t en må redusere frønken for å få ukt med ugrset. Svret er åde j og nei. Det er en smmenheng mellom frmspirt ugrs og frøkpitlen i jord, men den er rimelig komplisert. I denne rtikkelen skl det trekkes frm noen foreløpige resultter fr et pågående prosjekt, som kn idr til å elyse smmenhengen frønk
2 H. Sjursen / Grønn kunnskp 9 (2) 31 frmvekst, nemlig ugrsdelen i hovedprosjektet Repeted clover sucropping s strtegy for commercil orgnic grin production, der Trond Henriksen ved Plnteforsk Apelsvoll er prosjektleder. For generelle egenskper ved frønk og om frøspiring generelt, henvises det til kpittel 2 i den nye ok Håndok i økologisk plntevern (Sjursen 25). Mterile og metoder I forsøksplnen inngår det 7 ledd, eller vekstskifter, med 4 gjentk, der ulike typer underkultur i korn testes for grønngjødslingseffekt i løpet v en fireårsperiode (Tell 1). Forsøket er lgt ut på to steder: Plnteforsk Apelsvoll og Plnteforsk Kise. Antll ugrsplnter pr. m 2 (heretter klt frmvekst) le registrert ved Zdoks 49 for kornet (når første snerp er synlig) i lle skifter etter stndrd metoder (se for eksempel Fykse 23). Frønk i jord pr. m 2, ned til 2 cm jorddyde, le registrert re i skifte 1, 3, 6 og 7 v ressursmessige grunner, men slik et representtivt utvlg v ehndlinger le med. Frønknlysene foregikk i veksthus etter frøplntefrmspiringsmetoden (Sjursen 1997, 21). Skifte 7 le hvert år lindhrvet og hrvet på 3-4-ldstdiet for kornet. Ellers le det ikke gjennomført noen mekniske mottiltk mot ugrset, ortsett fr konkurrnsen fr underkulturen i skifte 3 og 6. Grønn kunnskp 25 Tell 1. Vekstskiftepln. Forsøket le lgt ut på to steder: Plnteforsk Apelsvoll og Plnteforsk Kise Vekstskifte nr x Hvre Hvete Hvre Hvete 2 Hvre & rigrs Hvete & rigrs Hvre & rigrs Hvete 3x Hvre & rødkløver Hvete & kvitkløver Hvre & rødkløver Hvete 4 Hvre & rødkløver Hvete & kvitkløver Hvre & rødkløver & rigrs & rigrs & rigrs Hvete 5 Hvre & rødkløver Rødkløver Hvre Hvete & timotei & timotei 6x Hvre & rødkløver Rødkløver Hvre Hvete 7x Hvre Hvete Hvre Hvete m/ m/ ugrshrving m/ ugrshrving m/ ugrshrving ugrshrving x = Vekstskifter med frønknlyser Resultter Frønk I gjennomsnitt for de undersøkte skiftene økte frønken 44 % fr til frø pr. m 2 i forsøksfeltet på Apelsvoll i perioden (Tell 2). Linendel, tunlderrå og vssrve sto for meste for denne økningen. I forsøksfeltet på Kise le en nesten like stor minking (41 %) registrert, fr 15662
3 32 H. Sjursen / Grønn kunnskp 9 (2) Grønn kunnskp 25 til 9191 m 2, hovedskelig v rtene meldestokk, tunlderrå og vssrve. Linendel økte også på Kise, men i mindre grd enn på Apelsvoll. Trnehls forekom mest på Kise. Det le registrert 12, 13 og 13 rter i frønken på Apelsvoll i henholdsvis 22, 23 og 24. Tilsvrende tll vr 2, 16 og 15 på Kise. Både ulik utvikling v frønken på Apelsvoll og Kise (Figur 1), og over år, gv signifiknte smspillseffekter i vrinsnlysen. Tell 2. De 7 viktigste rtene i frønken og deres mengder i gjennomsnitt for skifte 1, 3, 6 og 7 (ntll spirte plnter pr. m 2 og 2 cm jorddyde) Apelsvoll Kise Ugrsrt Gjetertske Linendel Meldestokk Trnehls Tunlderrå Vssrve Åkerstemorslom SUM ALLE UGRAS ) A 11434B 9191B Antll rter i lt ) Tll med like okstver er ikke signifiknt forskjellige ( p >,5; n = 16) Små og store okstver representerer to tskilte dtsett i vrinsnlysen. Frmvekst og frmvekst-% Gjennomsnittlig pr. år hr det vært en signifiknt økning i ugrsfrmveksten åde på Apelsvoll og Kise, med et generelt lvere nivå på ugrstllene for Kise (Tell 3). Det le generelt registrert flere rter på Kise (17, 34 og 29 i henholdsvis 22, 23 og 24) enn på Apelsvoll (16, 21 og 21). Det hr også vært en økning v linendel egge stedene, som for frønken, og en større frmvekst v trnehls på Kise enn på Apelsvoll. Det synes som om frmveksten for hvert skifte på åde Apelsvoll og Kise hr økt det ndre året, for deretter å flte ut det tredje året (Figur 2). Reltivt flere frø i frønken spirte til ugrsplnter (høyere frmvekst-%) på Kise enn på Apelsvoll (Tell 3 og Figur 2).
4 H. Sjursen / Grønn kunnskp 9 (2) 33 Antll spirte frø pr. m (A) Frønk - Apelsvoll Grønn kunnskp 25 5 Hvre - hvete - hvre Hvre & rødkløver - Hvre & rødkløver - Hvete & kvitkløver - Rødkløver - Hvre Hvre og rødkløver Hvre - Hvete - Hvre m/ ugrshrving 4 35 (B) Frønk - Kise Antll spirte frø pr. m Hvre - hvete - hvre Hvre & rødkløver - Hvete & kvitkløver - Hvre og rødkløver Hvre & rødkløver - Rødkløver - Hvre Hvre - Hvete - Hvre m/ ugrshrving Figur 1. Frønk pr. m 2 og 2 cm jorddyde i forsøksfeltetene på (A) Apelsvoll og (B) Kise. Søyler med like okstver er ikke signifiknt forskjellige (p >,5; n = 4)
5 34 H. Sjursen / Grønn kunnskp 9 (2) Grønn kunnskp 25 Antll plnter pr. m (A) 5,2 6,3 3,8 Frmvekst - Apelsvoll 3,2 12,9 3,9 2,1 3,9,9 3, 2, Hvre - hvete - hvre Hvre & rødkløver - Hvre & rødkløver - Hvete & kvitkløver - Rødkløver - Hvre Hvre og rødkløver Hvre - Hvete - Hvre m/ ugrshrving 12 (B) Frmvekst - Kise 1 Antll plnter pr. m ,4 7,2 4,7 2,8 4,8 4, 2,5 12,5 1,9 4,4 4, Hvre - hvete - hvre Hvre & rødkløver - Hvete & kvitkløver - Hvre og rødkløver Hvre & rødkløver - Rødkløver - Hvre Hvre - Hvete - Hvre m/ ugrshrving Figur 2. Frmvekst i ntll plnter pr. m 2 i forsøksfeltetene på (A) Apelsvoll og (B) Kise. Søyler med like okstver er ikke signifiknt forskjellige (p >,5; n = 4). Tllene over hver frmvekstsøyle ngir frmvekst i % v frønk
6 H. Sjursen / Grønn kunnskp 9 (2) 35 Diskusjon og konklusjon Effekt v hrving Selv om skifte 7 i utgngspunktet hdde større frønk enn skifte 1 i 22 åde på Apelsvoll og Kise (Figur 1), le åde reell frmvekst og frmvekst-% mindre på skifte 7 enn skifte 1 egge steder smme året (Figur 2). Når frønken de to neste årene fremdeles holdt seg høy på skifte 7 på Apelsvoll, gikk noe tilke på Kise, og fremveksten på dette skiftet vr på nivå med skifte 1 egge steder, tyder dette på t hrvingen hr holdt ugrsfrmveksten i sjkk. Fykse (23) fnt i et femårig feltforsøk også ugrshemmende effekt v hrving, men nedgng i vlingen. Grønn kunnskp 25 Tell 3. De 7 viktigste rtene i frmveksten og deres mengder i gjennomsnitt for skifte 1, 3, 6 og 7 (ntll plnter pr. m 2 ) Apelsvoll Kise Ugrsrt Gjetertske,4 21,8 6,1-4,3 4,5 Linendel 231,5 43,3 641,6 17,5 141, 28,4 Meldestokk 13,6 24,1 18,9 39,3 37,8 49,6 Trnehls,1,2,6 13,3 23,7 27,6 Tunlderrå 6,1 13,7 1,8 2,5 13,4 2,1 Vssrve 53,1 15, 72,9 8,4 62,9 27,6 Åkerstemorslom 17,3 34,6 41, 75, 59,3 58,1 SUM ALLE UGRAS 353,1) 678,1 813,4 373,8B 44,1AB 516,4A Antll rter i lt Frmvekst-% 2,5 3,17 3,27 2,38 3,85 5,62 1) Tll med like okstver er ikke signifiknt forskjellige ( p >,5; n = 16) Små og store okstver representerer to tskilte dtsett i vrinsnlysen. Effekt v underkultur Skifte 6 le i 23 ved en feiltkelse slått før ugrsregistreringen. Men nedgng i frønken i 24 åde på Apelsvoll og Kise (Figur 1), kn tyde på t slåtten i 23 hr virket dempende på frønken. Frønken i hvren (uten underkultur) i 24 hr derimot økt i forhold til 22. Frønken i skifte 3 hr økt på Apelsvoll, men minket på Kise. Frmveksten i dette skiftet (med underkultur) hr økt til et nivå på Apelsvoll, men holdt seg noenlunde konstnt på Kise (Figur 2). Dette kn tyde på t underkulturen hr virket dempende på ugrsfrmveksten.
7 36 H. Sjursen / Grønn kunnskp 9 (2) Grønn kunnskp 25 Generelt kn en si t selv om frønken vrierer mye i størrelse, er det til syvende og sist de tiltkene en utfører i kulturen (her hrving eller innsåing v underkultur), som er vgjørende for hvor stor ugrsfrmveksten virkelig lir. Dette støttes v t ugrsfrmveksten gjennomsnittlig hr økt i smme retning fr 22 til 24, men ikke i smme grd på Apelsvoll og Kise (Tell 3). Fr ndre undersøkelser er det dokumentert t åde tempertur etter såing v kornet (Fykse et l. 1999) og tempertur før og nedør etter såing (Tørresen 23), er viktige fktorer som kn forklre noen v ulikhetene i frmspiringen ugrset. Refernser Fykse, H. 23. Meknisk og kjemisk ekjemping v frøugrs i vårkorn. Resultt v eit femårig feltforsøk. Grønn kunnskp 7 (2): Fykse, H. & Wærnhus, K Weed development in cerels under different growth conditions nd control intensities. Act griculturæ Scndinvic Section B. Soil nd plnt science 49: Jensen, H.A Frølncen i gerjord. Ugeskrift for gronomer 114: Korsmo, E., Vidme, T. & Fykse, H Korsmos ugrsplnsjer. Norsk Lndruk / Lndruksforlget. Oslo. 295 s. Mikkelsen, V.M. & Lursen, F Mrkukrudtet i Dnmrk omkring 196. Botnisk Tidsskrift 62: Sjursen, H Ugrsutvikling ved omlegging til økologisk drift på Frydenhugjordet, NLH. Grønn forskning 1(2): Sjursen, H. 21. Chnge of the weed seed nk during the first complete six-course crop rottion fter conversion from conventionl to orgnic frming. Biologicl griculture & horticulture 19(1): Sjursen, H. 25. Biologi og populsjonsdynmikk ugrs. I: Håndok i økologisk lndruk (Brndsæter, L.O., red.) (i trykken). Tørresen, K.S. 23. Reltionship etween seednks nd emerged weeds in long-term tillge experiments. Aspects of pplied iology 69:
Såtid og såmengde i høsthvete betydning av varmesum etter etablering om høsten
Wlen, W. & U. Arhmsen / NIBIO BOK 4 (1) 123 Såtid og såmengde i høsthvete etydning v vrmesum etter etlering om høsten Wendy Wlen og Unni Arhmsen NIBIO og frøvekster, Apelsvoll wendy.wlen@niio.no Innledning
Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten
Håvrd Johnsråten Eneoerspillet Når vi tenker på nvendelser i mtemtikken, ser vi gjerne for oss Pytgors læresetning eller ndre formler som vi kn ruke til å eregne lengder, reler, kostnder osv. Men mer strkte
Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving
Kpittel 4 Tll og lger Mer øving Oppgve 1 d Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller de ulike okstvene? Se på uttrykket A = 2π. Hv står de ulike symolene for? Forklr hv vi mener med en vriel og en
Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013
Tll i rei Påygging terminprøve våren 2013 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Skriv tllene på stnrform. 1 0,000 00015 2 19,6 millirer
Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo
Løsningsforslg til seminr i ECON : Internsjonl økonomi.seminruke V ) Den økonomien vi her står ovenfor produserer re to goder, tø og vin. Altså vil lterntivkostnden for den ene vren nødvendigvis måles
R1 kapittel 1 Algebra
Løsninger til oppgvene i ok R1 kpittel 1 Alger Løsninger til oppgvene i ok Oppgve 1.1 1 8 4 ( ) 15 5 (4 ) 7 1 7 ( ) d ( )( ) ( 4)( ) ( ) ( 4) ( )( 1) Oppgve 1. 49 7 ( 7)( 7) 5 5 5 5 1y 75 (4y 5) ( y) 5
9 Potenser. Logaritmer
9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner
1 Tallregning og algebra
Tllregning og lger ØV MER. REGNEREKKEFØLGE Oppgve.0 6 d) ( : 6) Oppgve. ( ) ( ) ()() ( ) ( ) ( ) () (6 ) () d) ( ) 7() ( ) Oppgve. 6 ( ) d) Oppgve. Med ett ddisjonstegn, ett sutrksjonstegn, ett multipliksjonstegn
Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130
Andres Mhre April 13 Løsningsforslg til obligtorisk oppgve i ECON 13 Oppgve 1: E(XY) = E(X(Z X)) Setter inn Y = Z - X E(XY) = E(XZ X ) E(XY) = E(XZ) E(X ) X og Z er uvhengige v hverndre, så Cov(X, Z) =.
Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve.
Mtemtikk for ungomstrinnet KAPITTEL 5 STATISTIKK OG SANNSYNLIGHET MER ØVING Oppgve 1 Digrmmet neenfor viser hvorn krkteren vr forelt på en norskprøve. 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 Hvor mnge fikk krkteren 4?
Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012
Loklt gittt eksmen Eksmen Fg: Mtemtikk 1T-Y for yrkesfg for elever og privtisterr Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 16. jnur 2012 Antll sider i oppgven: 7 inklusiv forside og opplysningsside Del 1: oppgve 1-5
Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.
Fktorisering Per G. Østerlie Senter for IKT i utdnningen per@osterlie.no 11. mi 013 1 Hv er fktorisering? Vi må se på veret å fktorisere. Hv er det vi skl gjøre når vi fktoriserer? Svret er: å lge fktorer.
Eksamen høsten 2015 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1, 4 4 = = 6 0, 4 4 Du kn innt mksimlt 6 g slt per dg. 00 0,8 0,8, 4 100 = = Én porsjon pizz
Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak
Tvng og mkt Omfng v tvng og mkt, og kommunl kompetnse Hv er tvng og mkt? Tiltk som tjenestemottkeren motsetter seg eller tiltk som er så inngripende t de unsett motstnd må regnes som ruk v tvng eller mkt.
Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014
Terminprøve våren 014 Tll i rei Påygging terminprøve våren 014 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 1 Skriv tllet Skriv tllet 6 3,15
S1 kapittel 4 Logaritmer Løsninger til oppgavene i boka
Løsninger til oppgvene i ok S kpittel 4 Logritmer Løsninger til oppgvene i ok 4. Vi leser v fr tllet 4 på y-ksen og ser t vi får den tilhørende verdien,6 på -ksen. lg 4,6 Vi leser v fr tllet,5 på y-ksen
Brøkregning og likninger med teskje
Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere
Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon
Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross
Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving
Kpittel 5 Sttistikk og snnsynlighet Mer øving Oppgve 1 Digrmmet nefor viser hvorn krkteren vr forelt på en norskprøve. 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 Hvor mnge fikk krkteren 4? Hvor mnge elever er et i klssen?
STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET
Mer øving til kpittel 4 STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Oppgve 1 Under ser du resulttet v ntll kinoesøk for en klsse de siste to måneder: 1, 3, 5, 4, 2, 7, 1, 1, 4, 5, 3, 3, 4, 0, 1, 3, 6, 5,
Årsprøve 2014 10. trinn Del 2
2 Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 Informsjon for del 2 Prøvetid: Hjelpemidler på del 2: Vedlegg: Andre opplysninger: Fremgngsmåte og forklring: Veiledning om vurderingen: 5 timer totlt Del 2 skl du levere
1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka
1T kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 3.1 Origo er skjæringspunktet mellom førsteksen og ndreksen. Koordintene til origo er ltså (0, 0). Førstekoordinten til punktet A er 15, og
Nøtterøy videregående skole
Til elever og forestte Borgheim, 1. ugust 2018 Viktig info om vlg v mtemtikkfg for elever på vg1 studiespesilisering I vg1 får elevene vlget mellom to ulike mtemtikkfg. Mtemtikk 1T (teoretisk) og Mtemtikk
OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. MAT1001 Matematikk 1P-Y HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfag. Alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmrk fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordlnd fylkeskommune Nord-Trøndelg fylkeskommune Sør-Trøndelg fylkeskommune Møre og Romsdl fylke Skriftlig eksmen MAT1001 Mtemtikk
Eksamen høsten 2015 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 30 Vekstfktoren er 1 1 0,30 0, 70. 100 N GV N V G 80 800 V 400 0,70 7 Vren kostet 400 kr
Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)
Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst
M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon
M, vår 008 Funksjonslære Integrsjon Avdeling for lærerutdnning, Høgskolen i Vestfold. pril 009 1 Arelet under en grf Vi begynner vår diskusjon v integrsjon, på smme måte som vi begynte med derivsjon, ved
Mer øving til kapittel 3
Mer øving til kpittel 3 KAPITTEL 3 FUNKSJONER Oppgve 1 Tegn et koordintsystem og merk v punktene (1, 5) d (3, 2) ( 2, 3) e ( 3, 5) (4, 0) f (0, 4) Oppgve 2 Hvilke koordintpr hr de ulike punktene i koordintsystemet?
Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.
Løsningsforslg til vsluttende eksmen i HUMIT1750 høsten 2003. Teksten under hr litt litt prtsom fordi jeg hr villet forklre hvordn jeg gikk frm. Fr en studentesvrelse le det ikke forventet nnet enn sluttresulttene.
a 5 (2 + 8) d 5 (2 + 8) 4 g b 3 5 (2 + 8) e h 3 ( ) j Begrunn hvorfor du ikke får samme svar på oppgave b og g.
Mtemtikk for ungomstrinnet KAPITTEL 4 TALL OG ALGEBRA MER ØVING Oppgve 1 Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller e ulike okstvene? Se på uttrykket O = 2π. Hv står e ulike symolene for? Forklr hv
Mer øving til kapittel 2
Mer øving til kpittel 2 KAPITTEL 2 GEOMETRI OG MÅLING Oppgve 1 Oppgve 2 Oppgve 3 Anne hr vært på ferie til sine esteforeldre fr 28. juni til 9. ugust. Hvor mnge dger hr hun vært på ferie? Fr hun kom hjem
... JULEPRØVE 9. trinn...
.... JULEPRØVE 9. trinn.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver
1P kapittel 3 Funksjoner
Løsninger til oppgvene i ok 1P kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i ok 3.1 Origo hr koordintene (0, 0). Vi finner koordintene til punktene ved å lese v punktets verdi på x-ksen og y-ksen. A =
Løsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2
Løsningsforslg til Oligtorisk oppgve INF1800 Logikk og eregnrhet Høsten 008 Alfred Brtterud Oppgve 1 Vi hr lfetet A = {} og språkene L 1 = {s s } L = {s s inneholder minst tre forekomster v } L 3 = {s
R1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka
Løsninger til oppgvene i ok R1 kpittel 7 Snnsynlighet Løsninger til oppgvene i ok Kpitteltest Del 1 Uten hjelpemidler Oppgve 1 De fem lppene kn ordnes i rekkefølge på 5! = 15 = forskjellige måter. Vi kn
Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall
1 ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK SNART MATTE EKSAMEN Hvordn du effektivt kn forberede deg til eksmen Temhefte nr. 1 Hvordn du regner med hele tll Av Mtthis Lorentzen mttegrisenforlg.com Opplysning: De nturlige
Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside
Loklt gitt eksmen 2012 Eksmen Fg: Mtemtikk 1T-Y for elever og privtister Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 25. mi Antll sider i oppgven: 8 inklusiv forside og opplysningsside Eksmenstid: Hjelpemidler under eksmen:
Oppgave 2 Betydningen til hvert enkelt siffer er bestemt av sifferets plassering eller posisjon. Tallet 4321 betyr
KAPITTEL 1 TALL OG TALLREGNING FLERE UTFORDRINGER Oppgve 1 Du hr sifrene A 1 3 5 7 9 og B 2 4 6 8 Ve å ruke tre v sifrene i enten A eller B skl u lge ett tll så nærme 500 som mulig. Du kn re ruke ett siffer
5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato
5: Alger Pln resten v året: - Kpittel 6: Ferur - Kpittel 7: Ferur/mrs - Kpittel 8: Mrs - Repetisjon: April/mi - Eventuell offentlig eksmen: Mi - Økter, prøver, prosjekter: Mi - juni For mnge er egrepet
DELPRØVE 2 (35 poeng)
DELPRØVE 2 (35 poeng) På denne delprøven er lle hjelpemidler tilltt. Alle oppgvene i del 2 skl føres på eget rk. Før svrene oversiktlig, slik t det går tydelig frm hvordn du hr løst oppgvene. Bruk penn.
1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)
Alger Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig c 5 d 5 Multipliser ut og gjør svrene så enkle som mulige c c c c d e f g h 5 i Regn ut 5 Regn ut og vis frmgngsmåten 5 c Regn ut og vis frmgngsmåten 5
S1 kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka
Løsninger til oppgvene i ok S kpittel Alger Løsninger til oppgvene i læreok. 8 ( ) 5 9. e = = 9 = = 8 5 = = 0 = 0 0 0 = 000 =. e Ashehoug www.lokus.no Sie v Løsninger til oppgvene i ok..5..7 = = + 5 =
6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper
Brøk I dette kpitlet lærer elevene om røk som del v en helhet, der helheten kn være en mengde, en lengde eller en figur, og de skl lære om røk som del v en mengde. De skl lære å finne delen når det hele
Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne
8 Integrlregning Mål for opplæringen er t eleven skl kunne gjøre rede for definisjonen v estemt integrl som grense for en sum og uestemt integrl som ntiderivert eregne integrler v de sentrle funksjonene
2 Tallregning og algebra
Tllregning og lger KATEGORI. Regnerekkefølge Oppgve.0 Regn uten digitlt hjelpemiddel. + ( + ) ( ) Oppgve. Regn uten digitlt hjelpemiddel. Oppgve. Regn ut med og uten digitlt hjelpemiddel. + (7 + ) ( 9)
Løsningsforslag til øving 4
1 Oppgve 1 FY1005/TFY4165 Termisk fysikk Institutt for fysikk, NTNU åren 2015 Løsningsforslg til øving 4 For entomig gss hr vi c pm = 5R/2 og c m = 3R/2, slik t γ = C p /C = 5/3 Lngs dibten er det (pr
S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka
S kpittel 6 Derivsjon Løsninger til oppgvene i ok 6. c y x y x = = = = y x 4 5 9 4 y 5 6 x 4 = = = = y x y x = = = = 7 ( 5) 6 ( ) 8 6. f( x ) f( x ) 5 7 x x ( ) 4 = = = = 6. T( x) = 0,x +,0 T T = + = (0)
YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka
YF kpittel 10 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i læreok Uten hjelpemidler Oppgve E1 5 + 5 + 6 11 5 + 4 (5 + ) 5 + 4 7 10 6 + 8 d + ( + 1) 5 + 4 5 + 16 5 + 10 5 4 + 4 4 + 8 1 + + + + + + + + 49 49
Basisoppgaver til Tall i arbeid P kap. 1 Tall og algebra
Bsisoppgver til Tll i reid P kp. 1 Tll og lger 1.1 Regning med hele tll 1. Brøk 1.3 Store og små tll 1.4 Bokstvuttrykk 1.5 Likninger 1.6 Formler 1.7 Hverdgsmtemtikk 1.8 Proporsjonlitet Bsisoppgver 1.1
... JULEPRØVE
Ashehoug JULEPRØVE 2014 9. trinn.... JULEPRØVE 2014.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres
Sensorveiledning ECON 1410: Internasjonal Økonomi; vår a) NORD har absolutt fortrinn i produksjonen av begge varer siden A < a og
1 Sesorveiledig ECO 1410: Itersjol Økoomi; vår 2004 ) ORD hr solutt fortri i produksjoe v egge vrer side < og < ; det rukes færre timer per ehet produsert v hver vre i ORD e i SØR. Komprtive fortri er
x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,
Introduksjon Velkommen til emnet TMA45 Mtemtikk 3, våren 9 Disse nottene inneholder det vi gjennomgår i forelesningene, og utgjør, smmen med lle øvingene, pensum for emnet Læreoken nefles som støttelittertur
Praktiske opplysninger til rektor. Fag: MATEMATIKK 1TY for yrkesfag Fagkode: MAT1006 Eksamensdato: Antall forberedelsesdager: Ingen
Loklt gitt eksmen 2013 Prktiske opplysninger til rektor Fg: MATEMATIKK 1TY for yrkesfg Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 30.5.2013 Antll foreredelsesdger: Ingen Forhold som skolen må være oppmerksom på: Eksmenen
Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014
Terminprøve Mtemtikk for 1P 1NA høsten 2014 DEL 1 Vrer 1,5 time Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler. Forsøk på lle oppgvene selv om du er usikker
Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2
Del 2 Alle oppgver føres inn på eget rk. Vis tydelig hvordn du hr kommet frem til svret. Oppgve 1 Figuren viser sidefltene til et prisme. Grunnflten og toppflten mngler. ) Hvilken form må grunn- og toppflten
Kapittel 3. Potensregning
Kpittel. Potensregning I potensregning skriver vi tll som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Dette kpitlet hndler blnt nnet om: Betydningen v potenser som hr negtiv eksponent eller
DEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Melk: 2 14,95 2 15 30 Potet: 2,5 8,95 2,5 9 22,5 Ost: 0,5 89,95 0,5 90 45 Skinke: 0, 2 199
2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer
2 Dgens temer Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion nd Architecture Kort repetisjon 2-komplements form Binær ddisjon/sutrksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Sekvensiell logikk RS-ltch 2-komplements
Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!
Nytt skoleår, nye øker, nye muligheter! Utstyret dere trenger, er som i fjor: Læreok lånes v skolen vinkelmåler, --9 og - -9-treknter, psser, lynt, viskelær, penn, A-rk til innføring og A klddeok. Og en
Fasthetslære. HIN Teknologisk avd. RA Side 1 av 8
HIN Teknologisk vd. R 04.0.13 Side 1 v 8 sthetslære Irgens: utdrg fr kp. 11. Hieler: Kp 8+9. Konstruksjonsmteriler Konstruksjonsmteriler er fste stoffer og skl i tillegg skl h god evne til å henge smmen.
DEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Vrisjonsredden er differnsen mellom største og minste verdi. Største verdi vr 20 poeng. Minste
Nitrogenfrigjøring og gjødslingsrespons av utvalgte avfallsstoffer fra storsamfunnet brukt som gjødsel til korn
149 Nitrogenfrigjøring og gjødslingsrespons v utvlgte vfllsstoffer fr storsmfunnet brukt som gjødsel til korn Annbjørg Øverli Kristoffersen, Anne Kri Bergjord Olsen og Rndi Berlnd Frøseth NIBIO Korn og
Fonattere: Steinar Øvrebø!, Age Haugen!, Kari Hemminkf, Krzoft Szyftet, Per A. Key words: Aluminium plant PAR Biomarkers 1-hydroxypyrene
Bimrkører fr p AH eksdnerinf! J Sttens rbeidsmiljøinstitutt Tittel: Ekspnering fr P AR blnt luminiumsrbeidere Vurdering v bimrkøer fr ekspneringsvervåkng Fnttere: Steinr Øvrebø!, Age Hugen!, Kri Hemminkf,
Oppgave N2.1. Kontantstrømmer
1 Orientering: Oppgvenummereringen leses slik: N står for nettsiden, første siffer står for kpittelnummer og ndre for oppgvenummer. Oppgve N2.1. Kontntstrømmer En edrift vurderer å investere 38 millioner
Rapport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk
Rpport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk RAPPORT-TITTEL ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk RAPPORTNUMMER 309/45 PROSJEKTNUMMER 309 UTGIVER
Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål
Fsit 9 Grunnbok Kpittel Bokmål Kpittel Lineære funksjoner rette linjer. ƒ(x) = 4x + 5 ƒ() = 3 ƒ(4) = ƒ(6) = 9.6 ƒ(x) = -x b ƒ(x) = x b ƒ(x) = (x + ) 3 ƒ() = ƒ(4) = 8 ƒ(6) = 4 ƒ(x) = x 4 ƒ() = - ƒ(4) =
S2 kapittel 6 Sannsynlighet
S kpittel 6 Snnsynlighet Løsninger til oppgvene i bok Oppgve 6. Ett v de 36 mulige utfllene er gunstig for hendelsen S. Alle de 36 mulige utfllene er like snnsynlige. Altså er PS ( ) 36 b Det er utfll
2 Symboler i matematikken
2 Symoler i mtemtikken 2.1 Symoler som står for tll og størrelser Nvn i geometri Nvn i mtemtikken enyttes på lignende måte som nvn på yer og personer, de refererer eller representerer et tll eller en størrelse,
SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005
SENSORVEILEDNING ECON 40; VÅREN 2005 Oppgve er midt i pensum, og urde kunne esvres v dem som hr lest og fulgt seminrer. Her kommer en fyldig gjennomgng v det jeg hr ttt opp. ) Her ør kndidten gjøre rede
3.7 Pythagoras på mange måter
Oppgve 3.18 Vis t det er mulig å multiplisere og dividere linjestykker som vist i figur 3.. Bruk formlikhet. 3.7 Pythgors på mnge måter Grekeren Pythgors le født på Smos 569 og døde. år 500 f. Kr. Setningen
Terminprøve Matematikk Påbygging høsten 2014
Terminprøve høsten 2014 Terminprøve Mtemtikk Påygging høsten 2014 DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Regn ut 3 3 3 4 1 3 3 2
S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka
S1 kpittel 8 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i læreok E1 995 995 5 + 5 (995 5) (995 + 5) + 5 990 1000 + 5 990 000 + 5 990 05 E E (61+ 9) 51 49) (51+ 49) 61 9 (61 9) 51 49 ( 100 100 11 1997 00 199
Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010
Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning
Oppgaver i matematikk, 13-åringer
Oppgver i mtemtikk, 13-åringer Her er gjengitt e frigitte oppgvene fr TIMSS 2003. Oppgvene er innelt i isse emnene: Tll Geometri Alger Dtrepresentsjon og snnsynlighet Målinger Proporsjonlitet Emnetilhørighet
Eksamen høsten 2016 Løsninger
DEL Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve f x x x f ( x) = 4x 5 ( ) = 5 6 gx ( ) = xln x Vi deriverer med produktregel: g ( x) = ln x+
Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater
Numerisk derivsjon og integrsjon utledning v feilestimter Knut Mørken 6 oktober 007 1 Innledning På forelesningen /10 brukte vi litt tid på å repetere inhomogene differensligninger og rkk dermed ikke gjennomgå
Del 5 Måleusikkerhet 5.2 Type A og type B usikkerhetsbidrag
Del 5 Måleusikkerhet 5. Type A og type B usikkerhetsbidrg Utdrg fr VIM:.8 Type A evlution of mesurement uncertinty Evlution of component of mesurement uncertinty by sttisticl nlysis of mesured quntity
Løsningsforslag Kollokvium 6
Løsningsforslg Kollokvium 6 25. februr 25 Her finner dere et løsningsforslg for oppgvene som ble diskutert på Kollokvium 6. Oppgve Diskusjonsoppgve Diskuter følgende spørsmål med hverndre og prøv å bli
12 MER OM POTENSER POTENSER
Kpittel MER OM OTENSER OTENSER 3 rekker for å helgrdere de første kmpe. 3 3 9 rekker for å helgrdere de to første kmpee. 3 3 3 7 rekker for å helgrdere de tre første kmpee. 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 53 44
DEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 10 % v 60 er 0,1 60 = 6. Prisen øker d med 6 kr. Vren vil derfor koste 60 kr + 6 kr = 70
1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer
Oppgver 1 Geometri KTGORI 1 1.1 Vinkelsummen i mngeknter Oppgve 1.110 ) I en treknt er to v vinklene 65 og 5. Finn den tredje vinkelen. b) I en firknt er tre v vinklene 0, 50 og 150. Finn den fjerde vinkelen.
6. Beregning av treghetsmoment.
Forelesningsnotter i mtemtikk Bruk v integrsjon Beregning v treghetsmoment Side 1 6 Beregning v treghetsmoment 61 Definisjoner Først de grunnleggende definisjonene: Momentkse r m en liten punktformet prtikkel
Næringsforsyning til økologiske oljevekster
Ain Røste Lundon et l. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 155 Næringsforsyning til økologiske oljevekster AINA RØSTE LUNDON 1, BRITT I. F. HENRIKSEN 2, UNNI ABRAHAMSEN 1, RAGNAR ELTUN 1 & ODDVAR BJERKE 1 1 Bioforsk
Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9
Fsit til utvlgte oppgver MAT00, uk 20-24/9 Øyvind Ryn oyvindry@ifi.uio.no September 24, 200 Oppgve 5..5 år vi viser t f er kontinuerlig i ved et ɛ δ-bevis, er det lurt å strte med uttrykket fx f, og finne
! Dekoder: En av 2 n output linjer er høy, avhengig av verdien på n inputlinjer. ! Positive tall: Som før
Dgens temer Enkoder! Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion nd Architecture! Dekoder: En v 2 n output linjer er høy, vhengig v verdien på n inputlinjer! Enkoder/demultiplekser (vslutte fr
Sluttrapport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Havkat 2003-2004
Sluttrpport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Hvkt 2003-2004 Foto: Atle Foss Alert K. Imslnd, Akvpln-niv AS Rpport til NORA NORDISK ATLANTSAMARBEID Novemer 2004 En NORA-rpport side 1 1. Prosjektets kgrunn
Integrasjon. et supplement til Kalkulus. Harald Hanche-Olsen 14. november 2016
Integrsjon et supplement til Klkulus Hrl Hnhe-Olsen 14. novemer 2016 Dette nottet er ment som et supplement og elvis lterntiv til eler v kpittel 8 i Tom Linstrøm: Klkulus (åe 3. og 4. utgve). Foruten et
Løsningsforslag til eksamensoppgaver i ECON 2200 våren 2015
Løsningsforslg til eksmensogver i ECON 00 våren 05 Ogve (7 oeng) Deriver følgende funskjoner 3 ) f ( ) gir f ( ) 3 ) f ( ) e e( ) gir f ( ) e c) f ( ) ln gir f ( ) 3 3 (3 ) 3 lterntivt f ( ) ln ln 3 gir
Delrapport: Dokumentasjon av tilvekst og kvalitet hos oppfôret villtorsk
Delrpport: Dokumentsjon v tilvekst og kvlitet hos oppfôret villtorsk v Mrit Bjørnevik og Roert A. Elissen Denne rpport skl inngå som en større hovedrpport i regi v Gunnr Klo AS i REFERANSESIDE - RAPPORT
1 Mandag 25. januar 2010
Mndg 5. jnur Vi fortsetter med å se på det bestemte integrlet, bl.. på hvordn vi kn bruke numeriske beregninger til å bestemme verdien når vi ikke nødvendigvis kn finne en nti-derivert. Videre skl vi t
DEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Vrisjonsredden er differnsen mellom største og minste verdi. Største verdi vr 20 poeng. Minste
R1 kapittel 7 Sannsynlighet
Løsninger til oppgvene i ok R kpittel 7 Snnsynlighet Løsninger til oppgvene i ok Oppgve 7. Hvis A hr inntruffet, ltså t den første kul er lå, så er det tre røde og én lå kule igjen i esken når vi skl trekke
E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA6526 8. desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET
E K S A M E N UTDANNINGSDIREKTORATET Mtemtikk 3MX Elevr/Elever Privtistr/Privtister AA654/AA656 8. desember 004 Vidregånde kurs II / Videregående kurs II Studieretning for llmenne, økonomiske og dministrtive
gir g 0 (x) = 2x + x 2 (x + 3) x x 2 x 1 (x + 3) 2 x 5 + 2x 4 + 6x 3 + x 2 + x + 3 x 2 (x + 3) 2 g(x; y) h(x) F (x; y) =
Oppgve ) gir b) c) d) e) f() = 5 4 3 gir f () = 3 6 + 3 g() = + 3 f)når så blir Merk her t = Tilsvrende er gir g () = + ( + 3) ( + 3) 5 + 4 + 6 3 + + + 3 ( + 3) h() = f() gir h () = f () + f() f() = g(;
LØSNINGSFORSLAG(Sensor) I TMA4140 og MA0302
Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for mtemtiske fg Sie 1 v 6 LØSNINGSFORSLAG(Sensor) I TMA4140 og MA0302 12. esemer 2006 Oppgve 1 ) Skriv ne efinisjonen på en tutologi. Svr: En tutologi
EVALUERINGS- RAPPORT NOTAT SAMMENDRAG X X Helge Hugdahl 18
EVALUERINGS- RAPPORT GJELDER 16. Nsjonle seminr om Hydrogeologi og Miljøgeokjemi GÅR TIL Jn Crmer Rolf Tore Ottesen VP-møtet BEHANDLING X X NOTAT UTTALELSE ORIENTERING X ETTER AVTALE PROSJEKT DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER
Artsprosjektet Mer kunnskap om artene
Foto: Geir Mogen Artsprosjektet Mer kunnskp om rtene ni rittiche mitti Hv ergom Artsprosjektet? Entolom Hlictus eurygnth Elphomyces mcultus Norge stser på å styrke kunnskpen om hvilke plnter, sopper og
EKSAMEN. ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside og 2 sider formelark)
KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: Mtemtikk FAGNUMMER: REA EKSAMENSDATO: 5. desember 6 KLASSE:. klssene, ingenørutdnning. TID: kl. 9... FAGLÆRER: Hns Petter Hornæs ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside
1T kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka
T kpittel Alger Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve. 0 8 ( 0) + 0 + ( 0) 0 8 Oppgve. 7 ( ) + + ( ) 7 Oppgve. ( ) + Oppgve. 0 ( ) 0 ( 0) ( ) 0 ( 0) : ( ) 0 : ( ) Oppgve. ( ) ( ) ( ) (,) ( ) (,) 9 Oppgve.