Sluttrapport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Havkat
|
|
- Jonathan Erlandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sluttrpport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Hvkt Foto: Atle Foss Alert K. Imslnd, Akvpln-niv AS Rpport til NORA NORDISK ATLANTSAMARBEID Novemer 2004 En NORA-rpport side 1
2 1. Prosjektets kgrunn Flekksteinit er en ettertrktet mtfisk og hr rsk vekst ved lve temperturer. Dette gjør t mn spesielt i Nord-Norge og på Øst-Islnd hr nturgitte forutsetninger for oppdrett v denne rten. I Norge le den første flekksteinityngelen produsert i 1994 og i 2002 le det produsert i overknt v yngel. Imidlertid hr rten ikke ennå nådd en full kommersiell fse. Derimot er flekksteinit en helt ny rt innenfor islndsk oppdrettsnæring. I 2000 le det stiftet et selskp (Hlýri ehf) som skl stå for oppdrett v denne rten. Hlýri ehf. ønsker på sikt å produsere åde yngel og mtfisk på Neskupstður. I dette prosjektet legges det opp til tett smreid mellom Akvpln-niv AS i Tromsø, som hr stått sentrlt i kunnskpsutviklingen for oppdrett v flekksteinit, og et privt firm på Islnd, Hlýri ehf på Neskupstður. Formålet med prosjektet er todelt: ) Kunnskpsoverføring der kunnskp om oppdrett v flekksteinit (gyting, klekking og yngeloppdrett) vil li overført fr Norge til Islnd gjennom smreidet mellom Akvpln-niv i Tromsø og Hlýri på Neskupstður. ) Smmenlikning v vekstegenskper til flekksteinit v ulikt genetisk opphv. Spesielt vil en fokusere på vekstdynmikk ved lve sjøtemperturer. Det er viktig å påpeke t gjennom dette prosjektet vil en til fulle kunne vklre hvilket iologisk mterile som gir tilfredsstillende vekst og overlevelse ved lve temperturer. Prosjektet vil også gi lle ktører i dette prosjektet viktig erfring med hensyn på innfnging, vlg og hold v stmfisk tilpsset de rådende forhold i de ulike områdene. 2. Overføring v kunnskp Gyting I sto Hlýri for innsmling v totlt rundt 250 stmfisk. Mesteprten le fnget med unntrål på fiskenkene utenfor Øst-Islnd. I ugust 2002 le det forettt en grundig gjennomgng v ll stmfisk i Hlýri sitt stmfisknlegg på Neskupstður. Flekksteinit er vnskelig å kjønnsestemme og det må et trent øye til for å foret en slik estemmelse. Hnnfisken produserer veldig lite melke og den eneste sikre måten for å kjønnsestemme hnner er å stryke fisken og undersøke ktiviteten i sperm i et mikroskop. Det lyktes å finne nok hnnfisk (c. 20) som hdde en r melkekvlitet og kunne rukes for å efrukte side 2
3 rogn senere i sesongen. Hunnfisk er lettere å estemme d de vil svulme opp når fisken nærmer seg ovulsjon. All fisk i nlegget le kjønnsidentifisert og individmerket. Bsert på denne gjennomgngen le fisken stt opp i seprte enheter der de mest lovende hnnfiskene le holdt tskilt fr hunnfisken (Figur 1). Noen hunner strtet å svelle opp i septemer 2002 og 10 hunner oppnådde sluttmodning og le strøket i septemer-oktoer Figur 1. Flekksteinit hunner. På midten v ildet kn en se hunnfisk som nærmer seg slutt ovulsjon (Foto Sindri Sigurðsson). I septemer le fisken strøket og det lyktes å efrukte c. 10 liter rogn fr 4 hunner. Egg i ovrievæsken le vrsomt rørt og mikset og siden lndet med melke (ofte fr flere hnner d flekksteinithnner produserer veldig små mengder melke). Eggene le lgt inn i spesielle klekkeenheter i mørke og ved lv tempertur (c. 6 ºC). Rognutvikling hos flekksteinit tr meget lng tid (c. 5 mnd), men til gjengjeld vil lrvene klekke på et reltivt velutviklet stdium, og kn strfôres direkte på tørrfôr. Dårlige (feilutviklet, soppngrepet) egg le fjernet dglig og ntikteriell ding (300 ppm. gluterldehyd i 5 min) rukt tre gnger i løpet v inkusjonsperioden. I jnur-mrs le så den første islndske flekksteinityngelen klekket i nlegget til Hlýri. I lt le rundt 4000 egg klekket (Figur 2) og denne yngelen er nå under oppfôring på Neskupstður. Videre så dnner denne yngelen det iologiske mterilet for vekstforsøket vi gjennomfører i prosjektet (se nedenfor). side 3
4 Figur 2. Nyklekket flekksteinityngel og lrver som nærmer seg klekking. En kn se velutviklede emryo i de fleste eggene på dette ildet (Foto Sindri Sigurðsson). Denne delen v prosjektet hr derfor gått meget r og smreidet mellom Hlýri og Akvpln-niv virkelig året frukter. Det er ikke uten videre gitt t kunnskp kn overføres på denne måten over lndegrenser. Akvpln-niv hr som en sentrl ktør i utviklingsreidet v flekksteinitoppdrett i Norge etlert unike kunnskper knyttet til yngel og mtfiskproduksjon v flekksteinit. Firmet hr også knyttet til seg eksterne konsulenter som kn være med å utføre oppdrg som inneærer kunnskpsoverføring fr Norge til Islnd. I 2003 le det smlet inn et mindre prti stmfisk og disse ehndlet på smme måte som skissert overfor. I lt le det smlet inn 3 l rogn. Disse le klekket i ferur i år og er under oppfôring på Neskupstður. Denne yngelen vil inngå i Hlýri sin egen produksjon og vil til en viss grd li rukt videre i de forsøkene som lir forettt med yngelen (utprøving v vekstpotensil hos islndsk flekksteinit). Yngelen vil også li rukt som fremtidens stmfisk for Hlýri. Ved å overføre kunnskp knyttet til yngelproduksjon v flekksteinit smtidig som en utfører nødvendige refernsenlyser på vekstkpsitet hos islndsk flekksteinityngel idrr en til ktiv overføring v kunnskp mellom Nord-Norge og Islnd. Dette er helt i tråd med NORA sine målsetninger og neflinger. I konklusjon hr denne delen v prosjektet gitt verdifull informsjon og kunnskp med hensyn på fremtidig oppdrett v denne rten på Islnd. side 4
5 3. Utprøving v vekstpotensilet hos ulike estnder Bkgrunn Veksten hos flekksteinit er, som for de ller fleste fiskerter på våre reddegrder, styrt v et komplekst smspill mellom ytre og indre fktorer. En rekke ytre (miljø) fktorer hr etydning for veksten hos flekksteinit i settefiskfsen, l.. tempertur, lysperiode (dglengde), sltholdighet, oksygen m.fl. Dglengde og tempertur er lnt de fktorer som setter egrensninger på vekstsesongen for fisk i sitt nturlige miljø. For flere rter i oppdrett hr en funnet forskjeller i vekstpotensil mellom forskjellige populsjoner, også uten t det nødvendigvis er påvist noen smmenheng med geogrfisk utredelse. Dette hr en drtt nytte v i seleksjon og vlsreid for å øke produksjonen i oppdrett. Det finnes ikke noen populsjonsgenetiske nlyser v denne rten, men tidligere oservsjoner v flekksteinit i sitt nturlige miljø hr indikert forskjellig vekstpotensil hos ulike estnder. Smtidig er rten er spredt over stort område i Nord-Atlnteren. Dette åpner for muligheten til å krtlegge forskjeller i vekstpotensil mellom populsjoner v flekksteinit, og eventuelt om det finnes en smmenheng mellom vekstpotensil og geogrfisk utredelse. Dette er viktig for utvlg v populsjon som skl dnne utgngspunkt for videre vlsreid med flekksteinit. ) Flekksteinit fr Islnd og Norge smmenlignet Islndsk gruppe Egg fr villfnget stmfisk (tre hunner og tre hnner) le efruktet høsten 2002 og oppdrettet ved nlegget til Hlyri på Neskupstður, Islnd. Metoder for innkuering v yngel er eskrevet under del 2. Fisken le oppdrettet i grunne lengdestrømsrenner (GLR) og strfôret på tørrfôr fr Dn Feed og senere fôret med fôr fr Lxá (Akureyri, Islnd). Yngelen le tilfeldig fordelt i fire GLR enheter og oppdrettet ved 6 og 8 ºC. Det le rukt konstnt lysregime (18 timers lys og 6 timers mørke, LD18:6). I novemer 2003 le en undergruppe individuelt merket med Trovn Pssive Trnsponder indre merker. Vekststudiet presentert her er sert på disse individuelt merkede fiskene. Norsk gruppe Egg fr villfnget stmfisk (ti hunner og seks hnner) le efruktet høsten 2001 og oppdrettet ved nlegget til Troms Steinit AS i Tromsø, Norge. Metoder for innkuering v side 5
6 yngel er eskrevet under del 2. Fisken le oppdrettet i grunne lengdestrømsrenner (GLR) og strfôret på tørrfôr fr Dn Feed og senere fôret med fôr fr smme produsent. Yngelen le tilfeldig fordelt i fire GLR enheter og oppdrettet ved 6 og 8 ºC og LD18:6. I mi 2002 le en undergruppe individuelt merket med Trovn Pssive Trnsponder indre merker. Vekststudiet presentert her er sert på disse individuelt merkede fiskene. Dt nlyse og sttistiske metoder Spesifikk vekst rte (SGR) le eregnet fr formelen SGR=(e g -1) 100, der g= (ln(w2)- ln(w1))/(t2-t1) og W2 er W1 er individuell vekt ved henholdsvis dg t2 og t1. Normlitet le undersøkt ved hjelp v en Kolmogorov-Smirnov test, og homogenitet v vrinser undersøkt ved hjelp v Levene s F test. Treveis nøstet ANOVA, le rukt for å teste for effekt v ulike populsjoner på vekt og vekst ved de ulike temperturene. Her er repliktene nøstet innen populsjon og tempertur. Signifiknte ANOVAer le etterfulgt v Student- Newmn-Keuls multippel smmenligning for å loklisere forskjeller mellom grupper. Individuelle vekst profiler le nlysert ved hjelp v vekst kurve nlyse (GCM) som er en videreutvikling v MANOVA for gjenttte målinger. Resultter og diskusjon Det le funnet forskjell i temperturrespons mellom de to populsjonene. Ved 6 ºC vokste den islndske gruppen edre, mens motstt trend le oservert ved 8 ºC (treveis ANOVA, Fig. 3). Det le funnet smspillseffekt mellom populsjoner og tempertur (GCM, MANOVA POPULASJONER, Fig. 4). Totlt sett hdde den islndske fisken høyere vekstrte (1.13 % vs %) side 6
7 Icelnd, 6ºC Icelnd, 8ºC Norwy, 6ºC Norwy, 8ºC Weight (g) ns c Dys Figur 3. Gjennomsnitts vekt (g) for flekksteinit fr to populsjoner oppdrettet ved to temperturer. Resulttene ngis som gj. snitt (±stndrd feil). Bokstver indikerer signifiknt forskjell mellom grupper der er høyeste verdi (Student-Newmn-Keuls test, P < 0,05). ns, ikke signifiknt. 2.5 Specific growth rte (% d -1 ) * c c * d Icelnd 6ºC Icelnd 8ºC Norwy 6ºC Norwy 8ºC ns Dys Figur 4. Spesifikk vekst rte (%/dg) hos individuell mrket flekksteinityngel oppdrettet ved to temperturer (6 og 8 ºC). Bokstver indikerer signifiknt forskjell i vekst mellom grupper der er høyeste verdi (Student- Newmn-Keuls test, P < 0,05). ns, ikke signifiknt * indikerer signifiknt smspillseffekt mellom populsjon og tempertur. side 7
8 Blnt rter med en stor geogrfisk utredelse er det ofte vist et motstt forhold mellom lengden på vekstsesongen og vekstpotensilet, slik t nordlige populsjoner hr høyere vekstpotensil smmenlignet med populsjoner nærmere ekvtor (Conover og Present 1990, Conover 1992, Conover m. fl. 1997). En ntr t denne vrisjonen lir drevet v nturlig seleksjon, og t dette relterer seg til størrelsesvhengig vinterdødelighet hos 0+ yngel. Kort fortlt vil en slik vinterdødlighet føre til t yngel fr høyere reddegrder må vokse fortere det første året for å oppnå en viss rtsspesifikk kritisk størrelse dersom de skl unngå å dø den første vinteren. Slik størrelsesvhengig vinterdødelighet resulterer derfor i seleksjonstrykk i retning v hurtigvoksende fisk ved høyere reddegrder. Forsøk med sommerflyndre (Prlichthys denttus L.) (Mlloy og Trgett, 1994), piggvr (Imslnd og Jonssen, 2002), kveite (Imslnd og Jonssen, 2002), og tunge, (Exdctylos m fl., 1999) hr indikert vekstforskjeller mellom ulike populsjoner som kn relteres til lokl tilpsning hos disse rtene. Våre resultter indikerer t den islndske populsjonen hr edre vekstegenskper ved lvere temperturer enn det vi finner hos norsk flekksteinit. Dette indikerer smspill mellom rv og miljø (GxE smspill). Disse funnene kn være viktige for videre oppdrett v denne rten. Bsert på det vi finner kn det tenkes t den islndske fisken er edre tilpsset for kommersiell kvkultur med sin gode vekst ved lve temperturer, noe som vil si t ved oppdrett v rten på lokliteter hvor temperturen er meget lv vil det være en stor fordel å ruke stmfisk fr Islnd. Dette må, derimot, undersøkes mye grundigere for å vdekke om denne trenden er systemtisk. ) Flekksteinit fr Norge og Cnd smmenlignet Denne delen le utført i smreid mellom prosjektets prtnere og Universitetet i Rimouski i Queec i Cnd. Forløpige resultter viser klrt t det er stor forskjell i vekstpotensilet hos ulike estnder (Fig. 5). Stmfisken fr Cnd le fnget på nordsiden v St. Lwrence ukt og i Lrdorhvet, slik t dette lir det nærmeste vi kommer en smmenlikning mellom fisk fr Grønlnd og Norge. side 8
9 Weight (g) Dys Quéec A Quéec B Norwy Expon. (Quéec B) Expon. (Quéec A) Expon. (Norwy) Figur 5. Vekst hos flekksteinit fr Nord-Norge og Queec i Cnd oppdrettet ved 10 ºC. Kurvetilpsningen viser eksponensiell funksjon for de to ulike gruppene fr Cnd (Queec A og B) og for den norske gruppen. Disse midlertidige resulttene viser klrt t det kn eksistere stor forskjell i vekstpotensilet hos ulike flekksteinitpopulsjoner i Nord-Atlnteren. Dette forsøket lir presentert her for å vise t prinsippet k det opprinnelige foreslåtte forsøket virker ldeles utmerket. Ved å slå smmen dt fr dette forsøket med dt som vi nå smler inn på Neskupstður (islndsk populsjon) og dt smlet inn i Norge kn vi presentere en helhetlig smmenligning v vekst hos ulike populsjoner (Islnd, Norge og Cnd). I tillegg lir det nå gjennomført en grundig vekststudie med den islndske populsjonen slik t vi får et grundigere innlikk i vekstdynmikken hos islndsk flekksteinit. Dette kommer vi tilke til i neste del. 4. Krtlegging v primære produksjonsegenskper hos flekksteinityngel v islndsk kgrunn Forsøksdesign Individmerket flekksteinityngel v islndsk vstmming vil li rukt i vekstforsøk ved fire ulike temperturer (4, 6, 9 og 12 C). Fysiske prmetre som tempertur, oksygen og sltholdighet, lir registrert dglig. Andre prmetre (vnngjennomstrømming, lysstyrke, dglengde, tetthet) vil li registrert ukentlig. Prøvetking side 9
10 Flekksteinityngelen lir veid, målt og individmerket ved forsøksstrt og deretter veid og målt en gng i måneden i fire måneder. Overlevelse vil li notert forløpende gjennom hele forsøkstiden. I tillegg vil en prøve å måle fôrforruk og fôrutnyttelse. På denne måten vil få innsyn i vekstpotensilet hos yngelen som er litt fremskffet i løpet prosjektets første år, smtidig som vi utvikler relevnt kompetnse innen oppdrett på Islnd. Resultter Dette forsøket strtet i novemer 2003 og le vsluttet i slutten v juni Av de opprinnelige 4000 egg klekket i 2003 klrte vi å tørrfôrtilvenne 2500 yngel (62.5% overlevelse). Disse juveniler le oppdrettet ved nturlig tempertur fr mrs til oktoer I septemer 2003 le en undergruppe (240 fisk) individuelt merket for å kunne følge individuell vekst i forsøket. Ideen k forsøket er å utnytte det prinsippet t optiml tempertur for vekst (og fôrutnyttelse) synker ettersom fiskens størrelse øker. Fisken vil li oppdrettet ved tre konstnte temperturer mellom 6 og 12 ºC (dvs. 6, 8 og 12 ºC). Den fjerde gruppen vil li oppdrettet ved nturlig sjøtempertur (årlig gjennomsnitt rundt 4 ºC). I tillegg til disse gruppene vil vi h en gruppe som lir flyttet nedover fr den ene temperturen til den neste for å utnytte t optiml tempertur for vekst senker med økt størrelse. Fisken i denne gruppen lir derfor oppdrettet ved å ruke tempertur trpper (T-step, i motsetning til de ndre gruppene som følger enten konstnte eller nturlige sykliske temperturer). Dette oppsettet gjør t vi kn eregne optiml tempertur for vekst og fôrutnyttelse for ulike størrelsesklsser. I tillegg kn vi se om det gir edre vekst å utnytte tempertur trpp metoden. Mterile og metode I novemer 2003 le fisken (ntll = 711) tilfeldig fordelt i åtte lengdestrømsrenner (180 cm x 40 cm) og grdvis kklimtisert til de fire eksperimentelle temperturregimene over en tre dgers periode. Hver eksperimentelle gruppe esto v to replikter. I tillegg le fisk i hver lengdestrømsrenne (totlt 175 fisk) individuelt merket med indre merker stt inn i ukhulen til fisken (Trovn Pssive). Fiskens lengde og vekst le så registrert ved strt og med fire ukers mellomrom. Alle veksteregninger er sert på den individuelt merkede fisken, mens fôrutnyttelse le eregnet ut ifr totl iomsse i hver renne. side 10
11 Den spesifikke vekst rte (% tilvekst per dg, SGR) le regnet ut fr formelen SGR = 100 (exp (ln(w2)-ln(w1)) (t2-t1)-1 1) der W 2 og W 1 er individuelle vekter (g) ved dg t 2 nd t 1, henholdsvis. Fôrutnyttelsen (FCE) le utregnet fr formelen: FCE = W 2 -W 1 C -1, der C er fôrinntk. Dglig fôringsrte (F) lir klkulert som 100 C T /((opprinnelig iomsse + slutt iomsse)/2) dg -1 der C T er det totle fôropptket i hver periode (dvs. fôr gitt restfôr fjernet). Vekstdtene le nlysert ved hjelp v toveis nøstet ANOVA der repliktene er nøstet innen hver tempertur. FCE og F dtene (kun gruppedt) lir nlysert ved hjelp v enveis ANOVA. I Figur 6 presenteres vekstdt fr forsøket. Tell 1 viser resultter fr fôrmålinger gjort i forsøket. 1.2 Specific growth rte (% dy -1 ) c c c c 4 C 6 C 8 C 12 C T-step NS Dec-12 Jn 13 Jn-20 Fe 21 Fe-23 Mr 24 Mr-28 My 29 My-24 Jun Period Figur 6. Gjennomsnittlig (± stndrdfeil) spesifikk vekst rte (SGR, % per dg) for de fem eksperimentelle gruppene ved Hlýri produksjonsnlegg på Neskupstður. side 11
12 Tell 1. Fôr inntk (C T ), dglig fôrings rte (F) og fôr omsetnings effektivitet (FCE) hos juvenil flekksteinit opprettet ved fem ulike temperturer (4.0, 6.0, 8.0 og 12.0 ºC nd T-step). Resultter er ngitt som gjennomsnitt (stndrd vvik). N = 10 for hver tempertur gruppe. Ulike okstver indikerer signifiknte forskjeller mellom grupper (Student-Newmn-Keuls multippel smmenligning, P < 0.05). Tempertur (ºC) C T (g ww) F% FCE (756.9) 0.61 (0.13) 0.95 (0.31) (2362.9) 0.74 (0.16) 1.11 (0.18) (1617.6) 0.79 (0.19) 0.89 (0.21) (1337.7) 0.66 (0.19) 0.85 (0.36) T-step (1561.9) 0.78 (0.15) 0.80 (0.25) Vi ser klre forskjeller på vekst (Figur 6) og fôrutnyttelse (Tell 1) hos lle gruppene som er oppdrettet ved lve temperturer. Denne kunnskpen er v stor nytteverdi, for den etyr t flekksteinit yngel ikke re kn oppdrettes ved lve temperturer, men t den også vil oppnå svært gode vekstrter ved slike miljøetingelser. Sjøen utenfor Øst-Islnd kjennetegnes v lve temperturer (mks 9 ºC og min 1-2 ºC), slik t dette gjør flekksteinit til en veldig ttrktiv oppdrettsrt i denne regionen. 5. Konklusjon I konklusjon hr prosjektet gått etter plnen. Forutsetningen for de iologiske forsøkene som le utført hos Hlyri s nlegg på Neskupstður vr den yngelen som le produsert ved Hlýri s nlegg i løpet v prosjektets første år slik t det hr vært en veldig nyttig hrmoni mellom de ulike delene i dette prosjektet. De iologiske forsøkene hr vist t islndsk flekksteinit er meget godt tilpsset oppdrett ved lve (4 8 ºC) temperturer. Smmenlignet med norsk flekksteinit hr islndsk flekksteinityngel edre vekst ved disse lve temperturene. Flekksteinit hr høy vekst og god fôrutnyttelse ved de sjøtemperturene som finnes ved øst Islnd og dette gjør rten svært ktuell som fremtidig oppdrettsrt i denne regionen. side 12
13 Refernser Conover, D.O. og Present, T.M.C. (1990). Countergrdient vrition in growth rte: compenstion for length of the growing seson mong Atlntic silversides from different ltitudes. Oecologi, 83, Conover, D.O. (1992). Sesonlity nd the scheduling of life history t different ltitudes. J. Fish Biol. 41(B), Conover, D.O., Brown, J.J. og Ehtishm, A. (1997). Countergrdient vrition in growth of young striped ss (Morone sxtilis) from different ltitudes. Cn. J. Fish. Aqut. Sci. 54, Exdctylos, A., Geffen, A.I., nd Thorpe, J.P. (1999). Growth nd genetic vrition in htchery-rered lrvl nd juvenile Dove sole, Sole sole (L). Aquculture 179, Imslnd, A.K. og Jonssen, T.M. (2002. Regultion of growth in turot (Scophthlmus mximus Rfinesque) nd Atlntic hliut (Hippoglossus hippoglossus L.): spects of environment genotype interctions. Reviews in Fish Biology nd Fisheries 11, Mlloy, K.D. og Trgett, T.E. (1991). Feeding, growth nd survivl of juvenile summer flounder Prlichthys denttus: experimentl nlysis of the effects of temperture nd slinity. Mr. Ecol. Prog. Ser. 72, side 13
Rapport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk
Rpport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk RAPPORT-TITTEL ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk RAPPORTNUMMER 309/45 PROSJEKTNUMMER 309 UTGIVER
DetaljerKAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen
KP. 5 Kopling, rekominsjon og krtlegging v gener på kromosomenen OVERSIKT Koling og meiotisk rekominsjon Gener som er kolet på smme kromosom skilles vnligvis ut smmen. Kolede gener kn li seprert gjennom
DetaljerMetabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi
Metolisme, fôrinntk, fordøyelse og vekst hos lksepostsmolt i syklisk hypoksi Mette Remen, stipendit Veiledere: Frode Oppedl (IMR), Rolf Erik Olsen (IMR) og Alert Imslnd (Akvpln-NIVA, UiB) Smreidsprtnere:
DetaljerHva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak
Tvng og mkt Omfng v tvng og mkt, og kommunl kompetnse Hv er tvng og mkt? Tiltk som tjenestemottkeren motsetter seg eller tiltk som er så inngripende t de unsett motstnd må regnes som ruk v tvng eller mkt.
Detaljer9 Potenser. Logaritmer
9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete betydning av varmesum etter etablering om høsten
Wlen, W. & U. Arhmsen / NIBIO BOK 4 (1) 123 Såtid og såmengde i høsthvete etydning v vrmesum etter etlering om høsten Wendy Wlen og Unni Arhmsen NIBIO og frøvekster, Apelsvoll wendy.wlen@niio.no Innledning
DetaljerDelrapport: Dokumentasjon av tilvekst og kvalitet hos oppfôret villtorsk
Delrpport: Dokumentsjon v tilvekst og kvlitet hos oppfôret villtorsk v Mrit Bjørnevik og Roert A. Elissen Denne rpport skl inngå som en større hovedrpport i regi v Gunnr Klo AS i REFERANSESIDE - RAPPORT
DetaljerEneboerspillet. Håvard Johnsbråten
Håvrd Johnsråten Eneoerspillet Når vi tenker på nvendelser i mtemtikken, ser vi gjerne for oss Pytgors læresetning eller ndre formler som vi kn ruke til å eregne lengder, reler, kostnder osv. Men mer strkte
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Vi skl svre på spørsmål som dette: Hv etyr det t noe er smfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på smfunnsøkonomisk og edriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning
DetaljerSammenhengen mellom ugrasfrøbank og framspiring
3 H. Sjursen / Grønn kunnskp 9 (2) Grønn kunnskp 25 Smmenhengen mellom ugrsfrønk og frmspiring Helge Sjursen / helge.sjursen@plnteforsk.no Plnteforsk Plntevernet Smmendrg Foreløpige resultter fr et kløverunderkulturforsøk
DetaljerNøtterøy videregående skole
Til elever og forestte Borgheim, 1. ugust 2018 Viktig info om vlg v mtemtikkfg for elever på vg1 studiespesilisering I vg1 får elevene vlget mellom to ulike mtemtikkfg. Mtemtikk 1T (teoretisk) og Mtemtikk
DetaljerSTATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET
Mer øving til kpittel 4 STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Oppgve 1 Under ser du resulttet v ntll kinoesøk for en klsse de siste to måneder: 1, 3, 5, 4, 2, 7, 1, 1, 4, 5, 3, 3, 4, 0, 1, 3, 6, 5,
Detaljer2 Symboler i matematikken
2 Symoler i mtemtikken 2.1 Symoler som står for tll og størrelser Nvn i geometri Nvn i mtemtikken enyttes på lignende måte som nvn på yer og personer, de refererer eller representerer et tll eller en størrelse,
DetaljerBrøkregning og likninger med teskje
Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere
DetaljerÅrsprøve 2014 10. trinn Del 2
2 Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 Informsjon for del 2 Prøvetid: Hjelpemidler på del 2: Vedlegg: Andre opplysninger: Fremgngsmåte og forklring: Veiledning om vurderingen: 5 timer totlt Del 2 skl du levere
DetaljerSem 1 ECON 1410 Halvor Teslo
Løsningsforslg til seminr i ECON : Internsjonl økonomi.seminruke V ) Den økonomien vi her står ovenfor produserer re to goder, tø og vin. Altså vil lterntivkostnden for den ene vren nødvendigvis måles
DetaljerArbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen - konsekvenser for byggenæringen
Areidsinnvndring etter EU-utvidelsen - konsekvenser for yggenæringen Norsk Ståldg 4 Advokt Kirsti Stoklnd 1 Tem BNL undersøkelse om ruk v utenlndsk reidskrft Kort om regelverket Den seriøse yggenæringen
DetaljerS1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka
S kpittel 6 Derivsjon Løsninger til oppgvene i ok 6. c y x y x = = = = y x 4 5 9 4 y 5 6 x 4 = = = = y x y x = = = = 7 ( 5) 6 ( ) 8 6. f( x ) f( x ) 5 7 x x ( ) 4 = = = = 6. T( x) = 0,x +,0 T T = + = (0)
DetaljerTall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014
Terminprøve våren 014 Tll i rei Påygging terminprøve våren 014 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 1 Skriv tllet Skriv tllet 6 3,15
DetaljerOppgave N2.1. Kontantstrømmer
1 Orientering: Oppgvenummereringen leses slik: N står for nettsiden, første siffer står for kpittelnummer og ndre for oppgvenummer. Oppgve N2.1. Kontntstrømmer En edrift vurderer å investere 38 millioner
DetaljerMicrosoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER
Mirosoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER INNHOLDSFORTEGNELSE: Opprette en ny presentsjon: «Ml» vs. «tomt skll» Bilder: Sette inn ilder fr Google ildesøk. Bilder: Sette inn llerede lgrede ilder. Bilder:
DetaljerEksamen høsten 2015 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 30 Vekstfktoren er 1 1 0,30 0, 70. 100 N GV N V G 80 800 V 400 0,70 7 Vren kostet 400 kr
DetaljerKvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1
70778 EPJ Kvlitetssikring Skjem v. Hllvrd Lærum (tlf. 79886) Kvlitetssikring v elektronisk psientjournl - Skjem I dette spørreskjemet ønsker vi å få vite noe om din prktiske ruk v og ditt syn på elektronisk
DetaljerYF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka
YF kpittel 10 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i læreok Uten hjelpemidler Oppgve E1 5 + 5 + 6 11 5 + 4 (5 + ) 5 + 4 7 10 6 + 8 d + ( + 1) 5 + 4 5 + 16 5 + 10 5 4 + 4 4 + 8 1 + + + + + + + + 49 49
DetaljerSENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005
SENSORVEILEDNING ECON 40; VÅREN 2005 Oppgve er midt i pensum, og urde kunne esvres v dem som hr lest og fulgt seminrer. Her kommer en fyldig gjennomgng v det jeg hr ttt opp. ) Her ør kndidten gjøre rede
DetaljerEVALUERINGS- RAPPORT NOTAT SAMMENDRAG X X Helge Hugdahl 18
EVALUERINGS- RAPPORT GJELDER 16. Nsjonle seminr om Hydrogeologi og Miljøgeokjemi GÅR TIL Jn Crmer Rolf Tore Ottesen VP-møtet BEHANDLING X X NOTAT UTTALELSE ORIENTERING X ETTER AVTALE PROSJEKT DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER
DetaljerSensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)
Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst
DetaljerIntegrasjon Skoleprosjekt MAT4010
Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning
Detaljer1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka
1T kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 3.1 Origo er skjæringspunktet mellom førsteksen og ndreksen. Koordintene til origo er ltså (0, 0). Førstekoordinten til punktet A er 15, og
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130
Andres Mhre April 13 Løsningsforslg til obligtorisk oppgve i ECON 13 Oppgve 1: E(XY) = E(X(Z X)) Setter inn Y = Z - X E(XY) = E(XZ X ) E(XY) = E(XZ) E(X ) X og Z er uvhengige v hverndre, så Cov(X, Z) =.
DetaljerKapittel 4 Tall og algebra Mer øving
Kpittel 4 Tll og lger Mer øving Oppgve 1 d Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller de ulike okstvene? Se på uttrykket A = 2π. Hv står de ulike symolene for? Forklr hv vi mener med en vriel og en
DetaljerFag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012
Loklt gittt eksmen Eksmen Fg: Mtemtikk 1T-Y for yrkesfg for elever og privtisterr Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 16. jnur 2012 Antll sider i oppgven: 7 inklusiv forside og opplysningsside Del 1: oppgve 1-5
Detaljer5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato
5: Alger Pln resten v året: - Kpittel 6: Ferur - Kpittel 7: Ferur/mrs - Kpittel 8: Mrs - Repetisjon: April/mi - Eventuell offentlig eksmen: Mi - Økter, prøver, prosjekter: Mi - juni For mnge er egrepet
DetaljerSERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering
SERVICEERKLÆRING 1. Innledningg 2. Demokrti, smrbeid og medvirkning i 3. Generell informsjon b 4. Internsjonlisering e 5. Studiestrt r 6. Studiegjennomføringen 7. Bibliotek f 8. IT l 9. Studentvelferd
DetaljerSynspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning
V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: 866 71 Dorthe Holst, Jostein Grytten, Irene Sku, Knut Berge Synspunkter på rbeidsforhold før og etter innføring v fstlønn med per cpit vlønning
DetaljerSammenhengen mellom takst og avstand i regulerte- uregulerte markeder. Teori og empiri. av Terje Andreas Mathisen
Smmenhengen mellom tkst og vstnd i regulerte- uregulerte mrkeder. Teori og empiri. v Terje ndres Mthisen Våren 3 Logistikk og trnsport strt It is ommon presumption tht pssenger should py higher fre for
DetaljerS1 kapittel 4 Logaritmer Løsninger til oppgavene i boka
Løsninger til oppgvene i ok S kpittel 4 Logritmer Løsninger til oppgvene i ok 4. Vi leser v fr tllet 4 på y-ksen og ser t vi får den tilhørende verdien,6 på -ksen. lg 4,6 Vi leser v fr tllet,5 på y-ksen
DetaljerLøsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2
Løsningsforslg til Oligtorisk oppgve INF1800 Logikk og eregnrhet Høsten 008 Alfred Brtterud Oppgve 1 Vi hr lfetet A = {} og språkene L 1 = {s s } L = {s s inneholder minst tre forekomster v } L 3 = {s
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet Eksmen i: STK1110 Sttistiske metoder og dtnlyse 1 Eksmensdg: Tirsdg 18. desemer 2018 Tid for eksmen: 09.00 13.00 Oppgvesettet er på 5 sider.
Detaljer1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)
Alger Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig c 5 d 5 Multipliser ut og gjør svrene så enkle som mulige c c c c d e f g h 5 i Regn ut 5 Regn ut og vis frmgngsmåten 5 c Regn ut og vis frmgngsmåten 5
DetaljerTall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013
Tll i rei Påygging terminprøve våren 2013 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Skriv tllene på stnrform. 1 0,000 00015 2 19,6 millirer
DetaljerOPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. MAT1001 Matematikk 1P-Y HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfag. Alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmrk fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordlnd fylkeskommune Nord-Trøndelg fylkeskommune Sør-Trøndelg fylkeskommune Møre og Romsdl fylke Skriftlig eksmen MAT1001 Mtemtikk
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Melk: 2 14,95 2 15 30 Potet: 2,5 8,95 2,5 9 22,5 Ost: 0,5 89,95 0,5 90 45 Skinke: 0, 2 199
DetaljerFasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9
Fsit til utvlgte oppgver MAT00, uk 20-24/9 Øyvind Ryn oyvindry@ifi.uio.no September 24, 200 Oppgve 5..5 år vi viser t f er kontinuerlig i ved et ɛ δ-bevis, er det lurt å strte med uttrykket fx f, og finne
DetaljerHer får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet
Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger
DetaljerTKP4100 Strømning og varmetransport Løsningsforslag til øving 10
TKP4 Strømning og vrmetrnsport Løsningsforslg til øving Oppgve ) Entlpi ved utløpet (5 br, ), kj/kg Entlpi ved innløpet (5 br, x,95), 7 kj/kg overført: kj/kg Dvs. 4*/6,7 kw b) I området med overhetet dmp
DetaljerIntegralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne
8 Integrlregning Mål for opplæringen er t eleven skl kunne gjøre rede for definisjonen v estemt integrl som grense for en sum og uestemt integrl som ntiderivert eregne integrler v de sentrle funksjonene
DetaljerAVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det!
AVFALLSHÅNDTERING Moderne løsninger for håndtering v lle typer vfll fr husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! 1 Alle typer vfll fr lle typer virksomheter vi ordner det! Fotogrf
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Alle trykte og skrevne Kalkulator. Rute. Ola Løvsletten
Fkultet for nturvitenskp og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksmen i: Brukerkurs i sttistikk STA-0001 Dto: 28.05.2018 Klokkeslett: 09.00-13.00 Sted: TEO H1, PLAN 3 Tilltte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne
DetaljerMer øving til kapittel 2
Mer øving til kpittel 2 KAPITTEL 2 GEOMETRI OG MÅLING Oppgve 1 Oppgve 2 Oppgve 3 Anne hr vært på ferie til sine esteforeldre fr 28. juni til 9. ugust. Hvor mnge dger hr hun vært på ferie? Fr hun kom hjem
DetaljerDel 5 Måleusikkerhet 5.2 Type A og type B usikkerhetsbidrag
Del 5 Måleusikkerhet 5. Type A og type B usikkerhetsbidrg Utdrg fr VIM:.8 Type A evlution of mesurement uncertinty Evlution of component of mesurement uncertinty by sttisticl nlysis of mesured quntity
Detaljer1P kapittel 3 Funksjoner
Løsninger til oppgvene i ok 1P kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i ok 3.1 Origo hr koordintene (0, 0). Vi finner koordintene til punktene ved å lese v punktets verdi på x-ksen og y-ksen. A =
DetaljerFY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 10 1 LØSNING ØVING 10
FY45/TFY45 Kvntemeknikk I, løsning øving LØSNING ØVING Løsning oppgve Spinn. D åde χ + og χ i likhet med lle ndre spinorer er egentilstnder til enhetsmtrisen med egenverdi lik, hr vi Videre finner vi t
DetaljerKapittel 15 ANDREGRADSLIGNINGER. Arealet av det ytre kvadratet skal være dobbelt så stort som arealet av bassenget. x =?
Arelet v det ytre vdrtet sl være doelt så stort som relet v ssenget.? ( 4) ( 4) > 0 Hvis > 4, så ( 4) 4 4 4,44,44 4 9,66 Løsningen n rues dersom > 0. 9,66 n rues. 9,66 93,3 m 86,60 m ( 4) ( ) 8 6 8 6 8
Detaljert-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter.
Hvorfor reider vi? 1 Hv er viktig med jo? Sett kryss og diskuter. For meg er det viktig à treffe mennesker! Ti 3 Er Det er lnn som er viktisstl Jeg symes det er viktig á fà ruke evnene mine. Det er viktig
DetaljerFasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål
Fsit 9 Grunnbok Kpittel Bokmål Kpittel Lineære funksjoner rette linjer. ƒ(x) = 4x + 5 ƒ() = 3 ƒ(4) = ƒ(6) = 9.6 ƒ(x) = -x b ƒ(x) = x b ƒ(x) = (x + ) 3 ƒ() = ƒ(4) = 8 ƒ(6) = 4 ƒ(x) = x 4 ƒ() = - ƒ(4) =
DetaljerINNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD
INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD Foto: Mistfjorden og Steigtind, 5.pril 2010, Tor-Arne Hug Vurdering og nbefling til fornyelse v innkjøpsfunksjonen i Helse Nord. Rpport fr prosjektgruppen Postdresse: Helse
DetaljerBERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i attraktive omgivelser
Nøtterøy - Bergn BERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i ttrktive omgivelser NÅ HAR DU MULIGHETEN TIL Å SIKRE DEG EN TIDSRIKTIG BOLIG I DETTE FLOTTE OMRÅDET Illustrsjonsfoto - Kundetilpsset hustype
DetaljerLøsningsforslag til Eksamen i fag MA1103 Flerdimensjonal analyse
Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for mtemtiske fg Side 1 v 5 Løsningsforslg til Eksmen i fg MA113 Flerdimensjonl nlyse 2.5.6 Oppgve 1 Vi hr f(x, y) = (4 x 2 y 2 )e x+y. ) Kritiske
DetaljerFag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside
Loklt gitt eksmen 2012 Eksmen Fg: Mtemtikk 1T-Y for elever og privtister Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 25. mi Antll sider i oppgven: 8 inklusiv forside og opplysningsside Eksmenstid: Hjelpemidler under eksmen:
DetaljerKartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrapport Program Grunnforurensning 2006-2008
Krtlegging v vnnkvlitet ved Forsvrsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrpport Progrm Grunnforurensning 2006-2008 Rpport H RAPPORT Rpport nr.: Oppdrg nr.: Dto: 152030-4 152030 18.12.2009 Oppdrgsnvn: Overvåking
DetaljerForkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Trigonometri. Omregning mellom grader og radianer skjer etter formelen nedenfor:
Forkunnskper i mtemtikk for fysikkstudenter.. Vinkelmål. Vinkler måles trdisjonelt i grder. Utgngspunktet er d t en hel sirkel deles i 6 like store deler, der her del klles en grd. En grd kn deles inn
DetaljerR1 kapittel 1 Algebra
Løsninger til oppgvene i ok R1 kpittel 1 Alger Løsninger til oppgvene i ok Oppgve 1.1 1 8 4 ( ) 15 5 (4 ) 7 1 7 ( ) d ( )( ) ( 4)( ) ( ) ( 4) ( )( 1) Oppgve 1. 49 7 ( 7)( 7) 5 5 5 5 1y 75 (4y 5) ( y) 5
DetaljerEksempeloppgaver 2014 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 19 millirder 9 10 = 19 10 = 1,9 10 0,089 10 = 8,9 10 10 = 8,9 10 Oppgve 6 6 8 Prosentvis
DetaljerTemahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall
1 ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK SNART MATTE EKSAMEN Hvordn du effektivt kn forberede deg til eksmen Temhefte nr. 1 Hvordn du regner med hele tll Av Mtthis Lorentzen mttegrisenforlg.com Opplysning: De nturlige
DetaljerNærhet til sentrum og flotte. naturområder. Hallermoen C1 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet
Nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen C1 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Drmmen Hllermoen C1 Konnerud Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger c. 5 minutters
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Vrisjonsredden er differnsen mellom største og minste verdi. Største verdi vr 20 poeng. Minste
DetaljerNytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!
Nytt skoleår, nye øker, nye muligheter! Utstyret dere trenger, er som i fjor: Læreok lånes v skolen vinkelmåler, --9 og - -9-treknter, psser, lynt, viskelær, penn, A-rk til innføring og A klddeok. Og en
DetaljerSnarveien til. MySQL og. Dreamweaver CS5. Oppgaver
Snrveien til MySQL og Dremwever CS5 Oppgver Kpittel 1 Innledning Oppgve 1 Forklr kort hv som menes med følgende egreper: disksert weområde serversert weområde Oppgve 2 Hv er viktig å tenke gjennom når
DetaljerLøsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.
Løsningsforslg til vsluttende eksmen i HUMIT1750 høsten 2003. Teksten under hr litt litt prtsom fordi jeg hr villet forklre hvordn jeg gikk frm. Fr en studentesvrelse le det ikke forventet nnet enn sluttresulttene.
DetaljerArtsprosjektet Mer kunnskap om artene
Foto: Geir Mogen Artsprosjektet Mer kunnskp om rtene ni rittiche mitti Hv ergom Artsprosjektet? Entolom Hlictus eurygnth Elphomyces mcultus Norge stser på å styrke kunnskpen om hvilke plnter, sopper og
DetaljerEksamen høsten 2015 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1, 4 4 = = 6 0, 4 4 Du kn innt mksimlt 6 g slt per dg. 00 0,8 0,8, 4 100 = = Én porsjon pizz
DetaljerTKP4100 og TMT4206 Løsningsforslag til øving 9
TKP4 og TMT46 Løsningsforslg til øving 9 Oppgve ) Entlpi ved utløpet (5 br, C), kj/kg Entlpi ved innløpet (5 br, x =,95), 7 kj/kg overført: kj/kg Dvs. 4*/6 =,7 kw b) I området med overhetet dmp (T >4C
DetaljerFlere utfordringer til kapittel 1
Flere utfordringer til kpittel 1 KAPITTEL 1 TALL OG TALLREGNING Oppgve 1 Forklr forskjellen på rsjonle og irrsjonle tll. Hv kjennetegner dem? Hvordn kn vi se t et tll er rsjonlt eller irrsjonlt? Skriv
DetaljerLitt av matematikken bak solur
Anne Bruvold Revidert mrs 005 Bkgrunn Min interesse for solur le vekket d jeg i 000 skulle holde et lite foredrg om kjeglesnitt og under foreredelsen v dette kom over rtikler som kolet kjeglesnitt med
DetaljerProblemløsning eller matematiske idéer i undervisningen?
Prolemløsning eller mtemtiske idéer i undervisningen? n Lksov Något som oft förekommer i diskussionen om skolns mtemtikundervisning är vvägningen melln prolemlösning och teori. I denn rtikel poängterr
DetaljerImplementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport
Implementering v miljøinformsjon i en BIM modell Forprosjektrpport 02.04.2009 Høgskolen i Østfold H09B12 Chrlotte Dngstorp Ove-Eirik Krogstd Ain Josefine Stene Lrs-Christin Thowsen HØGSKOLEN I ØSTFOLD
DetaljerMiljømerking og handel Mads Greaker
Økonomiske nlyser 5/2002 Mds Greker Er miljømerking v mer miljøvennlige produkter først og fremst en form for skjult proteksjonisme? Dvs. ersttter I-lndene toll og ndre typer hndelshindringer med miljømerkeordninger
Detaljer2 Tallregning og algebra
Tllregning og lger KATEGORI. Regnerekkefølge Oppgve.0 Regn uten digitlt hjelpemiddel. + ( + ) ( ) Oppgve. Regn uten digitlt hjelpemiddel. Oppgve. Regn ut med og uten digitlt hjelpemiddel. + (7 + ) ( 9)
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Vrisjonsredden er differnsen mellom største og minste verdi. Største verdi vr 20 poeng. Minste
DetaljerLitt av matematikken bak solur
Anne Bruvold Revidert oktoer 003 Bkgrunn Min interesse for solur le vekket d jeg i 000 skulle holde et lite foredrg om kjeglesnitt og under foreredelsen v dette kom over rtikler som kolet kjeglesnitt med
DetaljerLeger. A. Om din stilling. Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege. B. Om din erfaring med bruk av datamaskin. 1 Eier du en datamaskin?
2357434042 A. Om din stilling Leger 1 11 Kryss v slik: Ikke slik: Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege B. Om din erfring med ruk v dtmskin 1 Eier du en dtmskin? J Nei 2 Hvor mnge fingre
DetaljerGOODTIMES. i teknologisk forkant. Prisbelønnet samarbeidsprosjekt ONE.2014
Side 4 Avbruddsfritt for SVT Side 6-7 Full kontroll i Side 8 Hydro stser på bedre styring GOODTIMES ONE.2014 Prisbelønnet smrbeidsprosjekt i teknologisk forknt Verdens mest moderne forskningslbortorium
DetaljerKvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje
Kvikksølvinnhold i fisk og nnen sjømt ved vrket v U-864 vest v Fedje - Nye nlyser i 2011 og smmenligning med dt fr perioden 2004 til 2010 Sylvi Frntzen, Amund Måge, Dg Furevik 1), Bente Hoddevik Ulvestd
DetaljerPraktiske opplysninger til rektor. Fag: MATEMATIKK 1TY for yrkesfag Fagkode: MAT1006 Eksamensdato: Antall forberedelsesdager: Ingen
Loklt gitt eksmen 2013 Prktiske opplysninger til rektor Fg: MATEMATIKK 1TY for yrkesfg Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 30.5.2013 Antll foreredelsesdger: Ingen Forhold som skolen må være oppmerksom på: Eksmenen
DetaljerProfilrapport. Ella Explorer. 2 desember 2008 KONFIDENSIELT
Profilrpport Ell Explorer 2 desemer 2 KONFIDENSIELT Profilrpport Ell Explorer Introduksjon 2 desemer 2 Introduksjon Denne rpporten skl kun enyttes som et ledd i en fglig og profesjonell vurdering. Utsgnene
DetaljerKvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje
Kvikksølvinnhold i fisk og nnen sjømt ved vrket v U-864 vest v Fedje - Nye nlyser i 2010 og smmenligning med dt fr perioden 2004 til 2009 Sylvi Frntzen, Amund Måge, Dg Furevik 1) og Kåre Julshmn 1) Hvforskningsinstituttet,
DetaljerRegn i hodet. a) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = Regn i hodet. a) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 =
10 Divisjon 2 1 Regn i hodet. ) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = 2 Regn i hodet. ) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 = 3 ) 39 : 3 = b) 56 : 4 = c) 96 : 8 = d) 98 : 7 = 4 Gi svret med
DetaljerKapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving
Kpittel 5 Sttistikk og snnsynlighet Mer øving Oppgve 1 Digrmmet nefor viser hvorn krkteren vr forelt på en norskprøve. 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 Hvor mnge fikk krkteren 4? Hvor mnge elever er et i klssen?
Detaljer2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer
2 Dgens temer Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion nd Architecture Kort repetisjon 2-komplements form Binær ddisjon/sutrksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Sekvensiell logikk RS-ltch 2-komplements
DetaljerKontaktperson for gjennomføring er May-Rita Karlsen assisterende enhetsleder Enhet for Pleie og omsorg
Avdelinger for funksjonshemmede, Enhet for Pleie og omsorg, Midtre Guldl kommune Fremdriftspln knyttet til rpport fr tilsyn med kommunle helse og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming Kontktperson
DetaljerGet filmleie. Brukerveiledning
Get filmleie Brukerveiledning Innhold 4 Funksjoner for fjernkontroll 5 Hv er Get filmleie? 6 Hvilke filmer kn jeg leie? 6 Hv skl til for å få tjenesten? 7 Slik kontrollerer du tjenesten 7 Hv koster det
Detaljer1 Tallregning og algebra
Tllregning og lger ØV MER. REGNEREKKEFØLGE Oppgve.0 6 d) ( : 6) Oppgve. ( ) ( ) ()() ( ) ( ) ( ) () (6 ) () d) ( ) 7() ( ) Oppgve. 6 ( ) d) Oppgve. Med ett ddisjonstegn, ett sutrksjonstegn, ett multipliksjonstegn
DetaljerVEILEDNING HALVÅRSPRØVE. Bjørnar Alseth Gunnar Nordberg Henrik Kirkegaard Mona Røsseland INNHOLD. Innledning/ gjennomføring side 2 3
Bjørnr Alseth Gunnr Norderg Henrik Kirkegrd Mon Røsselnd 4 HALVÅRSPRØVE VEILEDNING INNHOLD Innledning/ gjennomføring side 2 3 Veiledning oppgve for oppgve side 4 21 Fsit med poengeregning side 22 24 Veiledning
DetaljerSensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave høsten 2011
Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligtorisk øvelsesoppgve høsten 2 Ved sensuren tillegges oppgve vekt,3, oppgve 2 vekt,4, og oppgve 3 vekt,3. For å bestå eksmen, må besvrelsen
DetaljerLøsningsforslag til øving 4
1 Oppgve 1 FY1005/TFY4165 Termisk fysikk Institutt for fysikk, NTNU åren 2015 Løsningsforslg til øving 4 For entomig gss hr vi c pm = 5R/2 og c m = 3R/2, slik t γ = C p /C = 5/3 Lngs dibten er det (pr
DetaljerM2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon
M, vår 008 Funksjonslære Integrsjon Avdeling for lærerutdnning, Høgskolen i Vestfold. pril 009 1 Arelet under en grf Vi begynner vår diskusjon v integrsjon, på smme måte som vi begynte med derivsjon, ved
DetaljerTerminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014
Terminprøve Mtemtikk for 1P 1NA høsten 2014 DEL 1 Vrer 1,5 time Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler. Forsøk på lle oppgvene selv om du er usikker
Detaljer... JULEPRØVE 9. trinn...
.... JULEPRØVE 9. trinn.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver
Detaljer