Næringsforsyning til økologiske oljevekster
|
|
- Thea Ingvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ain Røste Lundon et l. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 155 Næringsforsyning til økologiske oljevekster AINA RØSTE LUNDON 1, BRITT I. F. HENRIKSEN 2, UNNI ABRAHAMSEN 1, RAGNAR ELTUN 1 & ODDVAR BJERKE 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Økologisk in.lundon@ioforsk.no Innledning Innen økologisk husdyrproduksjon er det et mål t lle fôrmidler også skl være økologisk produsert. Det er også et ønske om t fôret skl være kortreist. En v hindringene for å nå målet om 100 % økologisk fôr er t det ikke er nok proteinfôr tilgjengelig. Et lterntivt fôrmiddel er fiskemjøl, men dette er mindre ktuelt å enytte på grunn v høye produksjonskostnder, liten tilgng og forud mot ruk v fiskemjøl som fôr i EU. Erter (Pisum stivum L.) er den vnligste proteinveksten i økologisk produksjon i Norge, men erter lene gir ikke en tilstrekkelig lnsert næringsforsyning. Oljevekster hr et høyt innhold v åde olje og protein, og kn være en god kilde til protein i økologisk husdyrfôr. En utfordring her er t det høye fettinnholdet kn gi kvlitetsfeil på mjølk og redusere fieromsetningen i vom. På den nnen side er det svært interessnt om en kn utnytte vlingen v oljevekstene til å produsere mtolje, og så enytte pressresten som proteinfôr. Bruken v mtolje hr økt det siste tiåret, og å få en økologisk mtolje fr norskproduserte oljevekster på mrkedet er svært interessnt. I forindelse med dyrking v oljevekster i Norge møter en på en del utfordringer, disse er presentert i tell 1. Tell 1. Begrensende fktorer i produksjon v ulike oljevekster i Norge (Olerg et l., 2005) Vårrys (Brssic rp L. vr. oleifer Sinsk.) Vårrps (Brssic npus L. vr. oleifer Metzg.) Høstrys og høstrps Høst- og vårform v dodre (Cmelin stiv L. Crntz.) Kritiske fktorer Prolemer med spillfrø påfølgende år. Næringsforsyning og vekstskifte. Insekter (glnsille og jordloppe). Sjukdommer. Som for vårrys, men prolemer med spillfrø er her ennå større siden vårrpsen høstes seinere. Overvintring Såtider/ forgrøde Næringsforsyning Spillfrø Insekter Overvintring Veksttid Avlingsstilitet Dyrkingsrelevns Interessnt i de fleste områder der det dyrkes korn, dersom prolemene med spillfrø kn løses. Foreløpig ikke ktuell i økologisk produksjon. Interessnt i områdene der det produseres hvete. Interessnt i økologisk produksjon. Høsten 2006 le prosjektet Orgnic protein feed nd edile oil from oilseed crops strtet opp. Målet med prosjektet er å få mer kunnskp og erfringer om oljevekster i økologisk produksjon. Etter gjennomføringen v prosjektet håper en på å h kunnskp om hvordn en kn få til en sikker produksjon v høy-kvlitetsprotein til husdyrfôr og kvlitetsolje til mtolje. Med kgrunn i utfordringene presentert i tell 1, er det utformet flere delmål for prosjektet. Et delmål er å krtlegge med kgrunn i klimdt hvilke produksjonsområder i Norge som er ktuelle for dyrking v høstoljevekster med en rimelig grd v sikkerhet. Videre er det et mål å utvikle tiltk for å minimere prolemene med spillfrø v vårrys. Det er også ehov for å utvikle dyrkingsprksis med tnke på en optiml næringsforsyning for økologisk produserte oljevekster. I tillegg ønsker en i prosjektet å gi økt kunnskp om fôrkvliteten v økologiske proteinvekster smt å undersøke innholdet og fettsyresmmensetningen i økologisk produserte oljevekster. Dodre er en interessnt gmmel kulturvekst som ikke hr litt dyrket kommersielt i Norge i nyere tid, men i for eksempel Finlnd dyrkes det en god del dodre. Tidligere undersøkelser viser t dodre kn være interessnt i økologisk produksjon i nordlige deler v Europ (Alen et l., 1999). En hr i ndre prosjekter vist t dodre hr et modert næringskrv, ikke hr frøhvile, hr mindre prolemer med skder fr insekter enn i rps og rys, og t frøene hr kvliteter som gjør dem interessnte åde til mtolje og som husdyrfôr (Putnm et l., 1993; Vollmnn et l., 1996). Prosjektet ledes v Bioforsk i smreid med Institutt for plnte- og miljøvitenskp ved UMB, SLU i Sverige, NIJOS, Meteorologisk institutt, Nofim Mt, Felleskjøpet Fôrutvikling, TINE-produsentrådgiving og Norsk Mtrps AB.
2 156 Ain Røste Lundon et l. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Bilde 1. Venstre: Dodre ved lomstring. Foto: Ain R. Lundon. Høyre: Frøkpsler v dodre. Foto: Rgnr Eltun. Forsøkspln og metoder Etter plnen skl forsøk i høstoljevekster dyrkes med grønngjødsling og ygg som forgrøder lle årene. Våroljevekster skl dyrkes med grønngjødsling, ygg og erter som forgrøde. Forsøk er plnlgt utført på Toten i Norge i og på Lnn i Skr i Sverige i 2008 og Det første året i Norge mislyktes etleringen v grønngjødsling, og relet le rkket fr midtsommer. Forsøksrelene på Toten er en moldrik morene, mens det på Lnn er moldholdig stiv leirjord. Forsøkene i høstrps og høstrys hr følgende N-gjødslingsledd; 0 eller 4 kg totl-nitrogen pr. d gitt som høstgjødsling og 0, 4, 8, 12 kg N pr. dekr som vårgjødsling. I forsøket med ygg som forgrøde tester en i tillegg effekt v svovelgjødsling med 0 og 2 kg svovel pr. d. Vårrys- og dodreforsøkene hr følgende gjødslingsledd; 0, 4, 8 eller 12 kg N pr. d. Forsøkene med ygg som forgrøde fikk i tillegg 0 og 2 kg S pr. d. Det le enyttet pelletert hønsegjødsel som nitrogengjødsel og gips som svovelgjødsel. Pelletert hønsegjødsel er vlgt i forsøkene som husdyrgjødseltype på grunn v t den er lett hndterlig og homogen. Den inneholder heller ikke klumprotsmitte. Høstrps (sort Bnjo), vårrys (sort Petit), høstrys (sort Lrgo) og dodre lir dyrket i fullstendig rndomiserte forsøk. Dodresorten som lir enyttet i Norge er ukjent, mens det i Sverige lir enyttet sorten Clen. I forsøksplnen er det plnlgt forsøksfelt i høstrps og -rys lle årene. Et v prolemene med høstformene er å få til en god overvintring. Høsten 2006 le det ikke sådd høstrps på grunn v mye regn ved såtidspunktet. Høsten 2007 le det sådd åde høstrps og -rys, men dårlige overvintringsforhold og isdekke førte til t lle feltene gikk ut. Fr sesongen le det også nlgt felt med høstrps og -rys på Lnn i Sverige. Her gikk det greit med overvintringen, men på grunn v krftig forsommertørke i 2008, le vlingene svært lve og vrierende, og er ikke nærmere omtlt her. Resultter og diskusjon Her presenteres ett års resultter fr forsøk med høstrys med ulike gjødslingsstrtegier. En presenterer også resultter fr to års forsøk med undersøkelser v effekten v ulik næringsforsyning til vårrys og dodre, og utvlgte resultter fr kvlitetsnlysene fr det første forsøksåret (2007). Alle forsøkene hr vært plssert på Bioforsk Øst Apelsvoll sine økologiske forsøksreler på Hoff Prestegård.
3 Ain Røste Lundon et l. / Bioforsk FOKUS 4 (1) c d kg/d c % innhold 35 0 Ingen N 4 kg N Ingen N 4 kg N 8 kg N 12 kg N Ingen S 2 kg S Høstgjødsling Vårgjødsling Svovel 30 Avling kg /d Figur 1. Effekten på vling, kg frø/d og % olje i tørrstoff ved ulike gjødslingsstrtegier på Hoff i Signifiknte forskjeller mellom de ulike ehndlingene er vist med okstver. Forsøket med høstrys med svovelledd på Hoff i 2007 g interessnte resultter, som vist i figur 1. Her ser vi t åde høstgjødsling og vårgjødsling g signifiknte utslg på vlingen. Når det gjelder innholdet v olje i tørrstoffet fikk en også signifiknt reduksjon etter hvert som nitrogenmengden i vårgjødslingen økte. En fikk også utslg v svovelgjødslingen på innhold v olje selv om S-gjødsling ikke g signifiknt økning v vlingen. Det må understrekes t disse resulttene kun er sert på ett forsøk. Middelresulttene for lle våroljevekstfeltene fr 2007 og 2008 (6 felt) med hensyn på effekt v N-gjødsling er presentert i figur 2. Her ser en t det er en jevn stigning i vlingen v vårrys med økt nitrogentilførsel. Det er kun signifiknte forskjeller mellom leddene 0 og 12 kg N, med en vlingsøkning på %. For dodren er det mindre forskjeller mellom de tre nivåene v nitrogen enn for vårrys, og mervlingen ved å øke gjødselmengden fr 0 til 12 kg N vr 30 %. % olje I feltene med våroljevekster i 2007 og 2008 fikk en ikke noen sikre utslg v svovel verken på vling eller oljeinnhold hos noen v rtene. I følge Fismes et l. (1999) er en lnse mellom N og S tilgng nødvendig for å oppnå optiml vling og kvlitet v oljevekstfrøet. En nnen grunn til å inkludere svovel i gjødslingsstrtegien er t oljevekstene inneholder mye svovelholdige minosyrer (Uhlen et l., 2004). Disse minosyrene er viktige for fôrkvliteten, og økt tilskudd v svovelgjødsel kn gi utslg i mengden v svovelholdige minosyrer. Anlysene som er forettt v forsøksmterilet til nå, viser ingen økning i svovelholdige minosyrer etter svovelgjødsling. Feltene er plssert på moldrik jord, og det er mulig t innholdet v svovel i jord er tilstrekkelig for disse vekstene slik t tilført svovel ikke gir store utslg. I tillegg vil også husdyrgjødsl inneholde noe svovel. Videre nlyser vil forhåpentligvis gi tydeligere svr på disse spørsmålene. En hr foreløpig ikke funnet noen signifiknte forskjeller mellom de ulike forgrødene, men det ser ut til t erter hr en positiv vlingseffekt i våroljevekstene (resultter ikke vist). Forsøksresulttene viser t en hr oppnådd et kseptelt vlingsnivå for åde vårrys og dodre. Avlingssttistikken fr Sttistisk sentrlyrå viser t en i perioden 1999 til 2002 hdde en gjennomsnittlig vling v oljevekster på 164 kg/d i konvensjonell produksjon. I denne perioden le det i hovedsk dyr-
4 158 Ain Røste Lundon et l. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 2 Avling kg frø/d, vårrys Avling kg frø/d, dodre 60 Olje, % i tørrstoff, vårrys Olje, % i tørrstoff, dodre kg/d % innhold Ingen N 4 kg N 8 kg N 12 kg N Ingen N 4 kg N 8 kg N 12 kg N 20 Vårrys Dodre Figur 2. Effekten v ulike mengder vårgjødsling på vling, kg frø/d og olje, % i tørrstoff for vårrys og dodre, ket vårrys, og vi ser t vlingene i forsøkene ligger i overknt v dette. Av figur 2 ser en t dodren hr gitt litt høyere vling, og den ser ut til å h litt lvere næringskrv enn vårrysen. Oljevlingen ligger noe lvere for dodren enn for vårrysen på grunn v t oljeinnholdet i dodren er noe lvere enn hos vårrys. Anlyser v 2007-vlingen viser t økologisk produsert vårrys og dodre hr tilsvrende næringsverdi som konvensjonelt produserte oljevekster. Pressresten ser ut til å være interessnt som proteinfôr. I vårrysen vr det et etydelig ngrep v glnsiller i Dette førte til t mnge v knoppene le spist opp, noe som følgelig g færre skulper og redusert frøvling. Et nnet prolem er jordloppe, og sommeren 2008 le det oservert en god del gng på ld ene. Plntene vr imidlertid i god vekst og ngrepet reduserte trolig ikke vlingene noe vesentlig. Den største utfordringen i feltforsøkene er fugler. Forsøksfeltene lir liggende forholdsvis åpent til og er svært utstt for skde v småfugl i modningsfsen. For å minimere skdene hr det meste v forsøks feltene litt dekket til med nett. Gjentk som ikke hr litt tildekket er uteltt fr smmenligningene. Selv om en flokk fugler kn spise mye frø, vil skdene i en produksjonsåker li etrktelig mindre enn i et forsøksfelt. Bilde 2. Skder etter ngrep v glnsille med reduksjon v ntll skulper i Foto: Ain R. Lundon.
5 Ain Røste Lundon et l. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 159 Oppsummering De foreløpige resulttene viser t dodren kn være en interessnt vekst. Den kn virke mer nøysom enn vårrys, og det ser ikke ut til t den hr de smme utfordringene med skdedyr som vårrys. Når det gjelder vårrys ser det foreløpig ut til t en kn oppnå et kseptelt vlingsnivå ved ruk v husdyrgjødsel. Forsøkene fortsetter i Resulttene fr de ndre delprosjektene vil li presentert seinere. Refernser Alen, K., R. Rjlhti, M. Kllel & E. Pehu A new low input oilseed-plnt Cmelin stiv (L.) Crntz. In: Mel, T., J. Christenen, M. Kontturi, K. Phkl, A. Prtl, M. Shrm, H. Snkri, M. Topi-Hulmi & K. Pithn (eds.) Alterntive crops for sustinle griculture. Reserch progress COST 814. Workshop held t BioCity, Turku, Finlnd 13. to 15. June Fismes, J., P.C. Vong, A. Gukert & E. Fossrd Influence of sulfur on pprent N-use efficiency, yield nd qulity of oilseed rpe (Brssic npus L.) grown on clcreous soil. Europen Journl of Agronomy 12: Olerg, E.K., T. Strøm, T.J. Rogney, U. Arhmsen & R. Eltun Produksjon v proteinråvrer til økologisk krftfôr. Utredning for Sttens lndruksforvltning. 33 s. Putnm, D.H., J.T. Budin, L.A. Field & W. W. Breene Cmelin: A promising low-input oilseed. In: Jnick J. & J.E. Somon (eds.). New crops. Wiley, New York. pp Uhlen, A. K., E. Olerg & U. Arhmsen Smmensetning v fett og proteiner i oljevekster dyrket i Norge. Plntemøtet Østlndet Grønn Kunnskp 2/2004: Vollmnn, J., A. Dmoeck, A. Eckl, H. Schrems & P. Ruckenuer Improvement of Cmelin stiv, n unexploited oilseed. In: Jnic, J. (ed.), Progress in new crops. ASHS Press, Alexndri, VA. p
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Oljevekster. Foto: Aina Røste Lundon
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 151 Oljevekster Foto: Aina Røste Lundon 152 Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sortsforsøk i vårraps Unni Abrahamsen, Mauritz Åssveen & Aina
DetaljerNitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon
Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 177 Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Aina Røste Lundon, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke Bioforsk Øst Apelsvoll aina.lundon@bioforsk.no
DetaljerKvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe
Kvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe Husdyrforsøksmøtet 2009 Britt I. F. Henriksen, Egil Prestløkken, Aina R. Lundon Organic protein feed and edible oil form
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete betydning av varmesum etter etablering om høsten
Wlen, W. & U. Arhmsen / NIBIO BOK 4 (1) 123 Såtid og såmengde i høsthvete etydning v vrmesum etter etlering om høsten Wendy Wlen og Unni Arhmsen NIBIO og frøvekster, Apelsvoll wendy.wlen@niio.no Innledning
DetaljerSammenhengen mellom ugrasfrøbank og framspiring
3 H. Sjursen / Grønn kunnskp 9 (2) Grønn kunnskp 25 Smmenhengen mellom ugrsfrønk og frmspiring Helge Sjursen / helge.sjursen@plnteforsk.no Plnteforsk Plntevernet Smmendrg Foreløpige resultter fr et kløverunderkulturforsøk
DetaljerNitrogenfrigjøring og gjødslingsrespons av utvalgte avfallsstoffer fra storsamfunnet brukt som gjødsel til korn
149 Nitrogenfrigjøring og gjødslingsrespons v utvlgte vfllsstoffer fr storsmfunnet brukt som gjødsel til korn Annbjørg Øverli Kristoffersen, Anne Kri Bergjord Olsen og Rndi Berlnd Frøseth NIBIO Korn og
DetaljerHva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak
Tvng og mkt Omfng v tvng og mkt, og kommunl kompetnse Hv er tvng og mkt? Tiltk som tjenestemottkeren motsetter seg eller tiltk som er så inngripende t de unsett motstnd må regnes som ruk v tvng eller mkt.
DetaljerEneboerspillet. Håvard Johnsbråten
Håvrd Johnsråten Eneoerspillet Når vi tenker på nvendelser i mtemtikken, ser vi gjerne for oss Pytgors læresetning eller ndre formler som vi kn ruke til å eregne lengder, reler, kostnder osv. Men mer strkte
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
Detaljer9 Potenser. Logaritmer
9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner
DetaljerLøsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2
Løsningsforslg til Oligtorisk oppgve INF1800 Logikk og eregnrhet Høsten 008 Alfred Brtterud Oppgve 1 Vi hr lfetet A = {} og språkene L 1 = {s s } L = {s s inneholder minst tre forekomster v } L 3 = {s
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerLøsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.
Løsningsforslg til vsluttende eksmen i HUMIT1750 høsten 2003. Teksten under hr litt litt prtsom fordi jeg hr villet forklre hvordn jeg gikk frm. Fr en studentesvrelse le det ikke forventet nnet enn sluttresulttene.
DetaljerOppgave N2.1. Kontantstrømmer
1 Orientering: Oppgvenummereringen leses slik: N står for nettsiden, første siffer står for kpittelnummer og ndre for oppgvenummer. Oppgve N2.1. Kontntstrømmer En edrift vurderer å investere 38 millioner
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen
DetaljerNøtterøy videregående skole
Til elever og forestte Borgheim, 1. ugust 2018 Viktig info om vlg v mtemtikkfg for elever på vg1 studiespesilisering I vg1 får elevene vlget mellom to ulike mtemtikkfg. Mtemtikk 1T (teoretisk) og Mtemtikk
DetaljerN gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016
N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest
DetaljerFaktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.
Fktorisering Per G. Østerlie Senter for IKT i utdnningen per@osterlie.no 11. mi 013 1 Hv er fktorisering? Vi må se på veret å fktorisere. Hv er det vi skl gjøre når vi fktoriserer? Svret er: å lge fktorer.
DetaljerNoen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm
Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerKvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1
70778 EPJ Kvlitetssikring Skjem v. Hllvrd Lærum (tlf. 79886) Kvlitetssikring v elektronisk psientjournl - Skjem I dette spørreskjemet ønsker vi å få vite noe om din prktiske ruk v og ditt syn på elektronisk
DetaljerFag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside
Loklt gitt eksmen 2012 Eksmen Fg: Mtemtikk 1T-Y for elever og privtister Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 25. mi Antll sider i oppgven: 8 inklusiv forside og opplysningsside Eksmenstid: Hjelpemidler under eksmen:
DetaljerDelrapport: Dokumentasjon av tilvekst og kvalitet hos oppfôret villtorsk
Delrpport: Dokumentsjon v tilvekst og kvlitet hos oppfôret villtorsk v Mrit Bjørnevik og Roert A. Elissen Denne rpport skl inngå som en større hovedrpport i regi v Gunnr Klo AS i REFERANSESIDE - RAPPORT
DetaljerSem 1 ECON 1410 Halvor Teslo
Løsningsforslg til seminr i ECON : Internsjonl økonomi.seminruke V ) Den økonomien vi her står ovenfor produserer re to goder, tø og vin. Altså vil lterntivkostnden for den ene vren nødvendigvis måles
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerIntegrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerMARKEDET FOR MAT MED SPESIELLE EGENSKAPER I MØRE OG ROMSDAL
RAPPORT MA 15-15 Bjørn Tore Nystrnd, Lovise Kvlsund Otterlei og Liv Guri Velle* MARKEDET FOR MAT MED SPESIELLE EGENSKAPER I MØRE OG ROMSDAL - En studie v utfordringer og muligheter i slgsleddet. 2 TITTEL
DetaljerSTATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET
Mer øving til kpittel 4 STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Oppgve 1 Under ser du resulttet v ntll kinoesøk for en klsse de siste to måneder: 1, 3, 5, 4, 2, 7, 1, 1, 4, 5, 3, 3, 4, 0, 1, 3, 6, 5,
DetaljerVirkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete
88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no
DetaljerOlje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp
Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerJord- og Plantekultur 2009
Jord- og Plantekultur 2009 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2008 Einar Strand og Halvor Alm (red.) Bioforsk Fokus blir utgitt av Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no
DetaljerPRESENTASJON, seksjon korn, olje- og proteinvekster. Kursuke, Norsk Landbruksrådgiving Tirsdag 10. november 2009 Bernt Hoel, Bioforsk Øst
PRESENTASJON, seksjon korn, olje- og proteinvekster Kursuke, Norsk Landbruksrådgiving Tirsdag 10. november 2009 Bernt Hoel, Bioforsk Øst Seksjon Korn, olje- og proteinvekster. Hvem? Navn Tittel Arb område
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerRapport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk
Rpport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk RAPPORT-TITTEL ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk RAPPORTNUMMER 309/45 PROSJEKTNUMMER 309 UTGIVER
Detaljer5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato
5: Alger Pln resten v året: - Kpittel 6: Ferur - Kpittel 7: Ferur/mrs - Kpittel 8: Mrs - Repetisjon: April/mi - Eventuell offentlig eksmen: Mi - Økter, prøver, prosjekter: Mi - juni For mnge er egrepet
DetaljerJord- og Plantekultur 2007
Vol. 2 Nr. 2 2007 Jord- og Plantekultur 2007 Forsøk i korn, oljevekster, engfrøavl og potet 2006 Jord- og Plantekultur 2007 Forsøk i korn, oljevekster, engfrøavl og potet 2006 Mikkel Bakkegard (red.) Bioforsk
Detaljer2 Symboler i matematikken
2 Symoler i mtemtikken 2.1 Symoler som står for tll og størrelser Nvn i geometri Nvn i mtemtikken enyttes på lignende måte som nvn på yer og personer, de refererer eller representerer et tll eller en størrelse,
DetaljerFag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012
Loklt gittt eksmen Eksmen Fg: Mtemtikk 1T-Y for yrkesfg for elever og privtisterr Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 16. jnur 2012 Antll sider i oppgven: 7 inklusiv forside og opplysningsside Del 1: oppgve 1-5
Detaljer... JULEPRØVE 9. trinn...
.... JULEPRØVE 9. trinn.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver
DetaljerDelt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007
BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:
Detaljer3.7 Pythagoras på mange måter
Oppgve 3.18 Vis t det er mulig å multiplisere og dividere linjestykker som vist i figur 3.. Bruk formlikhet. 3.7 Pythgors på mnge måter Grekeren Pythgors le født på Smos 569 og døde. år 500 f. Kr. Setningen
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerMiljømerking og handel Mads Greaker
Økonomiske nlyser 5/2002 Mds Greker Er miljømerking v mer miljøvennlige produkter først og fremst en form for skjult proteksjonisme? Dvs. ersttter I-lndene toll og ndre typer hndelshindringer med miljømerkeordninger
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerDyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner
Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner W. Waalen 1, U. Abrahamsen 1, A.K. Uhlen 2 & H. Stabbetorp 1 NIBIO Korn og frøvekster 1, NMBU 2 Hvorfor øke olje- og belgvekstproduksjonen? Stor
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerKapittel 4 Tall og algebra Mer øving
Kpittel 4 Tll og lger Mer øving Oppgve 1 d Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller de ulike okstvene? Se på uttrykket A = 2π. Hv står de ulike symolene for? Forklr hv vi mener med en vriel og en
DetaljerFosforgjødsling til høstkorn
20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig
DetaljerMicrosoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER
Mirosoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER INNHOLDSFORTEGNELSE: Opprette en ny presentsjon: «Ml» vs. «tomt skll» Bilder: Sette inn ilder fr Google ildesøk. Bilder: Sette inn llerede lgrede ilder. Bilder:
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Vi skl svre på spørsmål som dette: Hv etyr det t noe er smfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på smfunnsøkonomisk og edriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning
DetaljerEksamen høsten 2015 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 30 Vekstfktoren er 1 1 0,30 0, 70. 100 N GV N V G 80 800 V 400 0,70 7 Vren kostet 400 kr
DetaljerPraktiske opplysninger til rektor. Fag: MATEMATIKK 1TY for yrkesfag Fagkode: MAT1006 Eksamensdato: Antall forberedelsesdager: Ingen
Loklt gitt eksmen 2013 Prktiske opplysninger til rektor Fg: MATEMATIKK 1TY for yrkesfg Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 30.5.2013 Antll foreredelsesdger: Ingen Forhold som skolen må være oppmerksom på: Eksmenen
DetaljerKMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet
KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet Polysakkarider i bygg og havre tilpassing av produksjonen til mat og til fôr Mål Ny kunnskap til kornbransjen om betydning av sorter, klima og prosessering på kvalitet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet Eksmen i: STK1110 Sttistiske metoder og dtnlyse 1 Eksmensdg: Tirsdg 18. desemer 2018 Tid for eksmen: 09.00 13.00 Oppgvesettet er på 5 sider.
DetaljerSnarveien til. MySQL og. Dreamweaver CS5. Oppgaver
Snrveien til MySQL og Dremwever CS5 Oppgver Kpittel 1 Innledning Oppgve 1 Forklr kort hv som menes med følgende egreper: disksert weområde serversert weområde Oppgve 2 Hv er viktig å tenke gjennom når
Detaljer2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer
2 Dgens temer Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion nd Architecture Kort repetisjon 2-komplements form Binær ddisjon/sutrksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Sekvensiell logikk RS-ltch 2-komplements
DetaljerMetabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi
Metolisme, fôrinntk, fordøyelse og vekst hos lksepostsmolt i syklisk hypoksi Mette Remen, stipendit Veiledere: Frode Oppedl (IMR), Rolf Erik Olsen (IMR) og Alert Imslnd (Akvpln-NIVA, UiB) Smreidsprtnere:
DetaljerLeger. A. Om din stilling. Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege. B. Om din erfaring med bruk av datamaskin. 1 Eier du en datamaskin?
2357434042 A. Om din stilling Leger 1 11 Kryss v slik: Ikke slik: Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege B. Om din erfring med ruk v dtmskin 1 Eier du en dtmskin? J Nei 2 Hvor mnge fingre
DetaljerProblemløsning eller matematiske idéer i undervisningen?
Prolemløsning eller mtemtiske idéer i undervisningen? n Lksov Något som oft förekommer i diskussionen om skolns mtemtikundervisning är vvägningen melln prolemlösning och teori. I denn rtikel poängterr
DetaljerSådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster
157 Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster Wendy Waalen, Unni Abrahamsen & Terje Tandsether NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Sentrale utfordringer
Detaljer1 Tallregning og algebra
Tllregning og lger ØV MER. REGNEREKKEFØLGE Oppgve.0 6 d) ( : 6) Oppgve. ( ) ( ) ()() ( ) ( ) ( ) () (6 ) () d) ( ) 7() ( ) Oppgve. 6 ( ) d) Oppgve. Med ett ddisjonstegn, ett sutrksjonstegn, ett multipliksjonstegn
Detaljer... JULEPRØVE
Ashehoug JULEPRØVE 2014 9. trinn.... JULEPRØVE 2014.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres
DetaljerS1 kapittel 4 Logaritmer Løsninger til oppgavene i boka
Løsninger til oppgvene i ok S kpittel 4 Logritmer Løsninger til oppgvene i ok 4. Vi leser v fr tllet 4 på y-ksen og ser t vi får den tilhørende verdien,6 på -ksen. lg 4,6 Vi leser v fr tllet,5 på y-ksen
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerKAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen
KP. 5 Kopling, rekominsjon og krtlegging v gener på kromosomenen OVERSIKT Koling og meiotisk rekominsjon Gener som er kolet på smme kromosom skilles vnligvis ut smmen. Kolede gener kn li seprert gjennom
DetaljerFasthetslære. HIN Teknologisk avd. RA Side 1 av 8
HIN Teknologisk vd. R 04.0.13 Side 1 v 8 sthetslære Irgens: utdrg fr kp. 11. Hieler: Kp 8+9. Konstruksjonsmteriler Konstruksjonsmteriler er fste stoffer og skl i tillegg skl h god evne til å henge smmen.
DetaljerNumerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater
Numerisk derivsjon og integrsjon utledning v feilestimter Knut Mørken 6 oktober 007 1 Innledning På forelesningen /10 brukte vi litt tid på å repetere inhomogene differensligninger og rkk dermed ikke gjennomgå
DetaljerEr det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?
Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet
DetaljerFYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen
FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosil- og helsevdelingen Grimstd kommune Postboks 123 4891 Grimstd Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svr) Sk nr. 201 1/5968 / AST Dto 28.02.2012 OVERSENDELSE AV ENDELIG RAPPORT
DetaljerSensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)
Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerIntegrasjon. et supplement til Kalkulus. Harald Hanche-Olsen 14. november 2016
Integrsjon et supplement til Klkulus Hrl Hnhe-Olsen 14. novemer 2016 Dette nottet er ment som et supplement og elvis lterntiv til eler v kpittel 8 i Tom Linstrøm: Klkulus (åe 3. og 4. utgve). Foruten et
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =
TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslg til ving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, s elektronets kselersjon blir = e m E lts mot venstre. b) C Totlt elektrisk felt i
DetaljerDel 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2
Del 2 Alle oppgver føres inn på eget rk. Vis tydelig hvordn du hr kommet frem til svret. Oppgve 1 Figuren viser sidefltene til et prisme. Grunnflten og toppflten mngler. ) Hvilken form må grunn- og toppflten
DetaljerMer øving til kapittel 3
Mer øving til kpittel 3 KAPITTEL 3 FUNKSJONER Oppgve 1 Tegn et koordintsystem og merk v punktene (1, 5) d (3, 2) ( 2, 3) e ( 3, 5) (4, 0) f (0, 4) Oppgve 2 Hvilke koordintpr hr de ulike punktene i koordintsystemet?
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
Detaljer1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka
1T kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 3.1 Origo er skjæringspunktet mellom førsteksen og ndreksen. Koordintene til origo er ltså (0, 0). Førstekoordinten til punktet A er 15, og
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerNORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004
NORSK SCHNAUZER BOUVIER KLUBB S HELSE- OG GEMYTTUNDERSØKELSE 2004 Utført v vlsrådet 2003/2004 INNLEDNING NSBK s Gemytt og Helseundersøkelse ble sendt ut i jnur 2004, med svrfrist i februr 2004. Lister
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerDELPRØVE 2 (35 poeng)
DELPRØVE 2 (35 poeng) På denne delprøven er lle hjelpemidler tilltt. Alle oppgvene i del 2 skl føres på eget rk. Før svrene oversiktlig, slik t det går tydelig frm hvordn du hr løst oppgvene. Bruk penn.
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
Detaljert-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter.
Hvorfor reider vi? 1 Hv er viktig med jo? Sett kryss og diskuter. For meg er det viktig à treffe mennesker! Ti 3 Er Det er lnn som er viktisstl Jeg symes det er viktig á fà ruke evnene mine. Det er viktig
DetaljerÅrsprøve 2014 10. trinn Del 2
2 Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 Informsjon for del 2 Prøvetid: Hjelpemidler på del 2: Vedlegg: Andre opplysninger: Fremgngsmåte og forklring: Veiledning om vurderingen: 5 timer totlt Del 2 skl du levere
Detaljerx 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,
Introduksjon Velkommen til emnet TMA45 Mtemtikk 3, våren 9 Disse nottene inneholder det vi gjennomgår i forelesningene, og utgjør, smmen med lle øvingene, pensum for emnet Læreoken nefles som støttelittertur
DetaljerSluttrapport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Havkat 2003-2004
Sluttrpport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Hvkt 2003-2004 Foto: Atle Foss Alert K. Imslnd, Akvpln-niv AS Rpport til NORA NORDISK ATLANTSAMARBEID Novemer 2004 En NORA-rpport side 1 1. Prosjektets kgrunn
DetaljerJord- og Plantekultur 2010
Jord- og Plantekultur 2010 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2009 Einar Strand (red.) Bioforsk Fokus blir utgitt av Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig
DetaljerSynspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning
V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: 866 71 Dorthe Holst, Jostein Grytten, Irene Sku, Knut Berge Synspunkter på rbeidsforhold før og etter innføring v fstlønn med per cpit vlønning
DetaljerNitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?
Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling
DetaljerB19 FORANKRING AV STÅL
Av tellen kn mn lese følgende: Betongkpsiteten for strekk er lltid mindre enn stålets kpsitet. Betongkpsiteten for vskjæring er større enn stålets kpsitet med minimum fsthetsklsse B30. Imidlertid kn denne
DetaljerBrøkregning og likninger med teskje
Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere
DetaljerHUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon
HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld
DetaljerKapittel 10 Setningsledd
Kpittel 10 Setningsledd 10.1 Kn de hjelpe oss? J, dem kn vi lltid stole på. Bestemor hns or i Spni. Henne esøker hn hver vinter. I dg inviterte mnnen som or i noleiligheten meg på kffe. De unge i yen krever
DetaljerMAT 100a - LAB 4. Før vi gjør dette, skal vi for ordens skyld gjennomgå Maple-kommandoene for integrasjon (cf. GswM kap. 12).
MAT 00 - LAB 4 Denne øvelsen er i hovedsk viet til integrsjon. For mnge er integrsjon i prksis det smme som ntiderivsjon, og noe som kn rukes til å eregne relet v enkelte områder i plnet som lr seg egrense
DetaljerMatematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon
Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross
DetaljerEVALUERINGS- RAPPORT NOTAT SAMMENDRAG X X Helge Hugdahl 18
EVALUERINGS- RAPPORT GJELDER 16. Nsjonle seminr om Hydrogeologi og Miljøgeokjemi GÅR TIL Jn Crmer Rolf Tore Ottesen VP-møtet BEHANDLING X X NOTAT UTTALELSE ORIENTERING X ETTER AVTALE PROSJEKT DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
Detaljer