Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Oljevekster. Foto: Aina Røste Lundon

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 151 Oljevekster Foto: Aina Røste Lundon

2 152 Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sortsforsøk i vårraps Unni Abrahamsen, Mauritz Åssveen & Aina Røste Lundon Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Tidligere var nesten all dyrking av oljevekster i Norge vårrybs. I løpet av de siste årene har nå ca. halvparten av oljevekstarealet blitt erstattet med vårraps. I tillegg er det stor interesse for å dyrke høstoljevekster. Arealene av disse avhenger mye av mulighetene for å så tidlig om høsten, og av overvintringen. Høstoljevekster dyrkes uansett bare i de klimatisk beste områdene på Østlandet. Det har vært en nedgang i dyrkingsarealene de siste årene, mye på grunn av at det har vært noen årganger med relativt dårlige avlinger. Dreiningen av produksjonen mot mer raps har ikke kompensert fullt ut for nedgangen i arealer, den innenlandske produksjonen av oljefrø har derfor gått nedover. I Norge har det de siste årene blitt produsert under halvparten av det oljefrøet vi har behov for. Sortsforsøkene i vårraps er en del av Protein- og belgvekstprosjektene i Vestfold, Østfold og Akershus. Det ble prøvd sorter og linjer av vårraps i 6 godkjente forsøk i Avlingene av vårraps var større enn de har vært de siste årene, og forsøkene ga i gjennomsnitt 40 kg mer frø pr. dekar enn forsøkene i Noen opplysninger om årets forsøk er vist i tabell 1. Tabell 1. Sortsforsøkene med vårraps i 2008 Plassering Sådato Høstedato Vann % v/ høsting* Avlingsnivå* Apelsvoll 7/5 6/10 29,8 294 SørØst, 6/5 10/9 20,2 168 Øsaker SørØst, Våler 24/4 16/9 18,3 285 Romerike, Fet 7/5 9/9 15,4 226 Vestfold, Sem 6/5 1/9 19,6 212 Vestfold, 4/5 13/9 14,9 180 Melsomvik * Vann % ved høsting og avling for Wildcat Feltene på Sør-Østlandet ble alle sådd innen 10. mai, og ble høstet innen midten av september med et greit vanninnhold i frøet. Feltet på Apelsvoll ble sådd omtrent samtidig, men ble høstet 3-5 uker seinere enn feltene på Sør-Østlandet. Ved høsting en uke ut i oktober var vanninnholdet i frøet fortsatt på ca. 30 %. Svært høyt avlingsnivå bidrar nok også noe til seinere modning. Til sammenligning ble vårhvetefeltene på Apelsvoll tresket ca. 1 mnd. tidligere med et vanninnhold på litt over 20 %. Vårhveten var riktignok sådd omtrent en uke før vårrapsen. Men det viser at vårrapsen modner veldig seint når høsten blir kjølig, og den er seinere enn vårhvete. Tidlighet er derfor en svært viktig egenskap i prøvinga av vårrapssorter. Resultatene i gjennomsnitt for de 6 forsøkene i 2008 er vist i tabell 2. Sorten Sheik som nå er på markedet, har gjort det svært godt avlingsmessig. I årets forsøk har den hatt tidlighet omtrent som Wildcat, men sorten har noe høyere oljeinnhold. Sorten Joplin er en tidlig sort som har gitt veldig godt resultat i årets forsøk. Også den har et høyt oljeinnhold. En interessant sort i årets forsøk er Rollo. Sorten ga størst avling i gjennomsnitt for forsøkene, den har et høyt oljeinnhold og er relativt tidlig. I tillegg ser det ut til at den er relativt sterk mot storknolla råtesopp. Denne sorten bør helt klart prøves videre. En har hatt store forventninger til den tidlige sorten Marie, men den ser ikke ut til å nå helt opp avlingsmessig. Det kan være store flokker av småfugl som beiter på oljevekstene på høsten, og de plukker frø etter hvert som de blir modne. Slik sett kan en tidlig sort i et sortsforsøk få større fulgleskade enn seinere sorter. Marie ligger imidlertid betydelig under Wildcat i 3 av feltene, litt over/litt under Wildcat i de øvrige. Ett av feltene der Marie gjorde det dårlig avlingsmessig var på Apelsvoll. Dette feltet ble beskyttet mot fugl, så fugleskade er ikke hele årsaken til at Marie ikke har vært konkurransedyktig i gjennomsnitt for feltene. I begge feltene i Vestfold var det registrert angrep av storknolla råtesopp. En ser av tabell 2 at det er sikre forskjeller i angrepsgrad mellom sortene som er med i forsøkene. Av sortene som er på markedet, ser en at Sheik har hatt noe svakere angrep enn Wildcat og Marie. Sortene Joplin, Hendrix, Jagger, Rollo og Ritz har også svakere angrep enn Wildcat og Marie. Det er god sammenheng mellom de registrerte angrep av

3 Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 153 Tabell 2. Sammendrag av sortsforsøk i vårraps Gjennomsnitt for 6 forsøk Avling kg/ daa Relativ avling Vann % v/høst. % olje i tørrstoff Olje kg/daa % legde seint % storknolla råtesopp Rel. avl u/sjukdom* Wildcat ,3 45, Marie ,3 45, Sheik ,0 46, Joplin ,2 47, Hendrix ,3 48, Jagger ,8 47, SW F ,7 46, Larissa ,0 46, Rollo ,5 47, Ritz ,0 46, Highlight ,8 44, P% <0,01 0,03 <0,01 <0,01 <0,01 2,8 LSD 5% 33 2,3 0, Ant felt * Kolonnen viser relativ avling for de fire feltene med uten angrep av storknolla råtesopp. storknolla råtesopp og avlingene i de to feltene i Vestfold (figur 1). I tabell 2 er det også presentert relative avlinger i gjennomsnitt for de 4 feltene der det ikke var registrert angrep av storknolla råtesopp. En ser av kolonnen ytterst til høyre i tabellen at sortene som synes være sterkere mot storknolla råtesopp, ikke gjør det fullt så godt i forhold til de øvrige sortene når storknolla råtesopp ikke er et stort problem. Det sterke angrepet av storknolla råtesopp kan være med å forklare det dårlige resultatet for Marie i det ene feltet i Vestfold. Det kan imidlertid også ha vært angrep i noen av de andre feltene, uten at det har blitt registrert. Motstandsevne mot storknolla råtesopp er uansett en viktig egenskap i den praktiske dyrkinga. I figur 2 er sammendraget for de 4 feltene i 2007 og de 6 feltene i 2008 presentert. Den første gruppen med søyler presenterer avling av vårraps i kg/daa. Av Olje- og proteinvekster Avling av vårraps i kg/daa (8% vann) y = -5,222x + 300,6 R = 0, Angrep av storknolla råtesopp i % Figur 1. Forholdet mellom angrep av storknolla råtesopp og avling for 2 felt i Vestfold i 2008.

4 154 Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) sortene som er på det norske markedet har Sheik gjort det best avlingsmessig i gjennomsnitt for de to årene, men sorten er også den som har høyest vanninnhold ved høsting. Sorten har et høyt oljeinnhold. Joplin er en svært interessant sort, den har gitt høy avling, er tidlig og har et høyt oljeinnhold i frøet. Registeringene i Vestfold i 2008 tyder også på at den har en viss motstandskraft mot storknolla råtesopp. Sorten Hendrix er på nivå med Sheik både når det gjelder tidlighet og avling. Sorten utmerker seg i tillegg med et høyt oljeinnhold. Linja SW F5197 er den tidligste av sortene/linjene og har et avlingsnivå tilsvarende Wildcat. Innholdet av olje i frøet synes å være i overkant av det en finner i Wildcat og Marie. Tidligheten gjør at den kan være særlig interessant for de nordlige deler av dyrkingsområdet kg/daa 1 30 % innhold Wildcat Marie Sheik Joplin Hendrix Jagger SW F5197 Wildcat Marie Sheik Joplin Hendrix Jagger SWF 5197 Avling av frø kg/daa og vann%/høst Oljeavling kg/daa og oljeinnhold i % Avling kg frø/daa Avling kg olje/daa % vann i frøet v/høsting % olje i frøet Figur 2. Sammendrag for 4 felt i 2007 og 6 felt i I den første gruppen i figuren presenteres frøavling i kg/daa (8 % vann) og vanninnholdet ved høsting. I den andre gruppen i figuren er oljeavlingen i kg/daa og oljeinnholdet i % i tørrstoffet presentert.

5 Aina Røste Lundon et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 155 Næringsforsyning til økologiske oljevekster Aina Røste Lundon 1, Britt I. F. Henriksen 2, Unni Abrahamsen 1, Ragnar Eltun 1 & Oddvar Bjerke 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Økologisk aina.lundon@bioforsk.no Innledning Innen økologisk husdyrproduksjon er det et mål at alle fôrmidler også skal være økologisk produsert. Det er også et ønske om at fôret skal være kortreist. En av hindringene for å nå målet om 100 % økologisk fôr er at det ikke er nok proteinfôr tilgjengelig. Et alternativt fôrmiddel er fiskemjøl, men dette er mindre aktuelt å benytte på grunn av høye produksjonskostnader, liten tilgang og forbud mot bruk av fiskemjøl som fôr i EU. Erter (Pisum sativum L.) er den vanligste proteinveksten i økologisk produksjon i Norge, men erter alene gir ikke en tilstrekkelig balansert næringsforsyning. Oljevekster har et høyt innhold av både olje og protein, og kan være en god kilde til protein i økologisk husdyrfôr. En utfordring her er at det høye fettinnholdet kan gi kvalitetsfeil på mjølk og redusere fiberomsetningen i vom. På den annen side er det svært interessant om en kan utnytte avlingen av oljevekstene til å produsere matolje, og så benytte pressresten som proteinfôr. Bruken av matolje har økt det siste tiåret, og å få en økologisk matolje fra norskproduserte oljevekster på markedet er svært interessant. I forbindelse med dyrking av oljevekster i Norge møter en på en del utfordringer, disse er presentert i tabell 1. Tabell 1. Begrensende faktorer i produksjon av ulike oljevekster i Norge (Olberg et al., 2005) Vårrybs (Brassica rapa L. var. oleifera Sinsk.) Vårraps (Brassica napus L. var. oleifera Metzg.) Høstrybs og høstraps Høst- og vårform av dodre (Camelina sativa L. Crantz.) Kritiske faktorer Problemer med spillfrø påfølgende år. Næringsforsyning og vekstskifte. Insekter (glansbille og jordloppe). Sjukdommer. Som for vårrybs, men problemer med spillfrø er her ennå større siden vårrapsen høstes seinere. Overvintring Såtider/ forgrøde Næringsforsyning Spillfrø Insekter Overvintring Veksttid Avlingsstabilitet Dyrkingsrelevans Interessant i de fleste områder der det dyrkes korn, dersom problemene med spillfrø kan løses. Foreløpig ikke aktuell i økologisk produksjon. Interessant i områdene der det produseres hvete. Interessant i økologisk produksjon. Høsten 2006 ble prosjektet Organic protein feed and edible oil from oilseed crops startet opp. Målet med prosjektet er å få mer kunnskap og erfaringer om oljevekster i økologisk produksjon. Etter gjennomføringen av prosjektet håper en på å ha kunnskap om hvordan en kan få til en sikker produksjon av høy-kvalitetsprotein til husdyrfôr og kvalitetsolje til matolje. Med bakgrunn i utfordringene presentert i tabell 1, er det utformet flere delmål for prosjektet. Et delmål er å kartlegge med bakgrunn i klimadata hvilke produksjonsområder i Norge som er aktuelle for dyrking av høstoljevekster med en rimelig grad av sikkerhet. Videre er det et mål å utvikle tiltak for å minimere problemene med spillfrø av vårrybs. Det er også behov for å utvikle dyrkingspraksis med tanke på en optimal næringsforsyning for økologisk produserte oljevekster. I tillegg ønsker en i prosjektet å gi økt kunnskap om fôrkvaliteten av økologiske proteinvekster samt å undersøke innholdet og fettsyresammensetningen i økologisk produserte oljevekster. Dodre er en interessant gammel kulturvekst som ikke har blitt dyrket kommersielt i Norge i nyere tid, men i for eksempel Finland dyrkes det en god del dodre. Tidligere undersøkelser viser at dodre kan være interessant i økologisk produksjon i nordlige deler av Europa (Alen et al., 1999). En har i andre prosjekter vist at dodre har et moderat næringskrav, ikke har frøhvile, har mindre problemer med skader fra insekter enn i raps og rybs, og at frøene har kvaliteter som gjør dem interessante både til matolje og som husdyrfôr (Putnam et al., 1993; Vollmann et al., 1996). Prosjektet ledes av Bioforsk i samarbeid med Institutt for plante- og miljøvitenskap ved UMB, SLU i Sverige, NIJOS, Meteorologisk institutt, Nofima Mat, Felleskjøpet Fôrutvikling, TINE-produsentrådgiving og Norsk Matraps AB. Olje- og proteinvekster

6 156 Aina Røste Lundon et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Bilde 1. Venstre: Dodre ved blomstring. Foto: Aina R. Lundon. Høyre: Frøkapsler av dodre. Foto: Ragnar Eltun. Forsøksplan og metoder Etter planen skal forsøk i høstoljevekster dyrkes med grønngjødsling og bygg som forgrøder alle årene. Våroljevekster skal dyrkes med grønngjødsling, bygg og erter som forgrøde. Forsøk er planlagt utført på Toten i Norge i og på Lanna i Skara i Sverige i 2008 og Det første året i Norge mislyktes etableringen av grønngjødsling, og arealet ble brakket fra midtsommer. Forsøksarealene på Toten er en moldrik morene, mens det på Lanna er moldholdig stiv leirjord. Forsøkene i høstraps og høstrybs har følgende N-gjødslingsledd; 0 eller 4 kg total-nitrogen pr. daa gitt som høstgjødsling og 0, 4, 8, 12 kg N pr. dekar som vårgjødsling. I forsøket med bygg som forgrøde tester en i tillegg effekt av svovelgjødsling med 0 og 2 kg svovel pr. daa. Vårrybs- og dodreforsøkene har følgende gjødslingsledd; 0, 4, 8 eller 12 kg N pr. daa. Forsøkene med bygg som forgrøde fikk i tillegg 0 og 2 kg S pr. daa. Det ble benyttet pelletert hønsegjødsel som nitrogengjødsel og gips som svovelgjødsel. Pelletert hønsegjødsel er valgt i forsøkene som husdyrgjødseltype på grunn av at den er lett handterlig og homogen. Den inneholder heller ikke klumprotsmitte. Høstraps (sort Banjo), vårrybs (sort Petita), høstrybs (sort Largo) og dodre blir dyrket i fullstendig randomiserte forsøk. Dodresorten som blir benyttet i Norge er ukjent, mens det i Sverige blir benyttet sorten Calena. I forsøksplanen er det planlagt forsøksfelt i høstraps og -rybs alle årene. Et av problemene med høstformene er å få til en god overvintring. Høsten 2006 ble det ikke sådd høstraps på grunn av mye regn ved såtidspunktet. Høsten 2007 ble det sådd både høstraps og -rybs, men dårlige overvintringsforhold og isdekke førte til at alle feltene gikk ut. Fra sesongen ble det også anlagt felt med høstraps og -rybs på Lanna i Sverige. Her gikk det greit med overvintringen, men på grunn av kraftig forsommertørke i 2008, ble avlingene svært lave og varierende, og er ikke nærmere omtalt her. Resultater og diskusjon Her presenteres ett års resultater fra forsøk med høstrybs med ulike gjødslingsstrategier. En presenterer også resultater fra to års forsøk med undersøkelser av effekten av ulik næringsforsyning til vårrybs og dodre, og utvalgte resultater fra kvalitetsanalysene fra det første forsøksåret (2007). Alle forsøkene har vært plassert på Bioforsk Øst Apelsvoll sine økologiske forsøksarealer på Hoff Prestegård.

7 Aina Røste Lundon et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) i.s i.s a a b c a b d kg/daa a b a b c i.s i.s % innhold 35 0 Ingen N 4 kg N Ingen N 4 kg N 8 kg N 12 kg N Ingen S 2 kg S Høstgjødsling Vårgjødsling Svovel 30 Avling kg /daa Figur 1. Effekten på avling, kg frø/daa og % olje i tørrstoff ved ulike gjødslingsstrategier på Hoff i Signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene er vist med bokstaver. Forsøket med høstrybs med svovelledd på Hoff i 2007 ga interessante resultater, som vist i figur 1. Her ser vi at både høstgjødsling og vårgjødsling ga signifikante utslag på avlingen. Når det gjelder innholdet av olje i tørrstoffet fikk en også signifikant reduksjon etter hvert som nitrogenmengden i vårgjødslingen økte. En fikk også utslag av svovelgjødslingen på innhold av olje selv om S-gjødsling ikke ga signifikant økning av avlingen. Det må understrekes at disse resultatene kun er basert på ett forsøk. Middelresultatene for alle våroljevekstfeltene fra 2007 og 2008 (6 felt) med hensyn på effekt av N-gjødsling er presentert i figur 2. Her ser en at det er en jevn stigning i avlingen av vårrybs med økt nitrogentilførsel. Det er kun signifikante forskjeller mellom leddene 0 og 12 kg N, med en avlingsøkning på %. For dodren er det mindre forskjeller mellom de tre nivåene av nitrogen enn for vårrybs, og meravlingen ved å øke gjødselmengden fra 0 til 12 kg N var 30 %. % olje I feltene med våroljevekster i 2007 og 2008 fikk en ikke noen sikre utslag av svovel verken på avling eller oljeinnhold hos noen av artene. I følge Fismes et al. (1999) er en balanse mellom N og S tilgang nødvendig for å oppnå optimal avling og kvalitet av oljevekstfrøet. En annen grunn til å inkludere svovel i gjødslingsstrategien er at oljevekstene inneholder mye svovelholdige aminosyrer (Uhlen et al., 2004). Disse aminosyrene er viktige for fôrkvaliteten, og økt tilskudd av svovelgjødsel kan gi utslag i mengden av svovelholdige aminosyrer. Analysene som er foretatt av forsøksmaterialet til nå, viser ingen økning i svovelholdige aminosyrer etter svovelgjødsling. Feltene er plassert på moldrik jord, og det er mulig at innholdet av svovel i jorda er tilstrekkelig for disse vekstene slik at tilført svovel ikke gir store utslag. I tillegg vil også husdyrgjødsla inneholde noe svovel. Videre analyser vil forhåpentligvis gi tydeligere svar på disse spørsmålene. En har foreløpig ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom de ulike forgrødene, men det ser ut til at erter har en positiv avlingseffekt i våroljevekstene (resultater ikke vist). Forsøksresultatene viser at en har oppnådd et akseptabelt avlingsnivå for både vårrybs og dodre. Avlingsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at en i perioden 1999 til 2002 hadde en gjennomsnittlig avling av oljevekster på 164 kg/daa i konvensjonell produksjon. I denne perioden ble det i hovedsak dyr- Olje- og proteinvekster

8 158 Aina Røste Lundon et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 2 Avling kg frø/daa, vårrybs Avling kg frø/daa, dodre 60 Olje, % i tørrstoff, vårrybs Olje, % i tørrstoff, dodre kg/daa % innhold Ingen N 4 kg N 8 kg N 12 kg N Ingen N 4 kg N 8 kg N 12 kg N 20 Vårrybs Dodre Figur 2. Effekten av ulike mengder vårgjødsling på avling, kg frø/daa og olje, % i tørrstoff for vårrybs og dodre, ket vårrybs, og vi ser at avlingene i forsøkene ligger i overkant av dette. Av figur 2 ser en at dodren har gitt litt høyere avling, og den ser ut til å ha litt lavere næringskrav enn vårrybsen. Oljeavlingen ligger noe lavere for dodren enn for vårrybsen på grunn av at oljeinnholdet i dodren er noe lavere enn hos vårrybs. Analyser av 2007-avlingen viser at økologisk produsert vårrybs og dodre har tilsvarende næringsverdi som konvensjonelt produserte oljevekster. Pressresten ser ut til å være interessant som proteinfôr. I vårrybsen var det et betydelig angrep av glansbiller i Dette førte til at mange av knoppene ble spist opp, noe som følgelig ga færre skulper og redusert frøavling. Et annet problem er jordloppe, og sommeren 2008 ble det observert en god del gnag på blad ene. Plantene var imidlertid i god vekst og angrepet reduserte trolig ikke avlingene noe vesentlig. Den største utfordringen i feltforsøkene er fugler. Forsøksfeltene blir liggende forholdsvis åpent til og er svært utsatt for skade av småfugl i modningsfasen. For å minimere skadene har det meste av forsøks feltene blitt dekket til med nett. Gjentak som ikke har blitt tildekket er utelatt fra sammenligningene. Selv om en flokk fugler kan spise mye frø, vil skadene i en produksjonsåker bli betraktelig mindre enn i et forsøksfelt. Bilde 2. Skader etter angrep av glansbille med reduksjon av antall skulper i Foto: Aina R. Lundon.

9 Aina Røste Lundon et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) 159 Oppsummering De foreløpige resultatene viser at dodren kan være en interessant vekst. Den kan virke mer nøysom enn vårrybs, og det ser ikke ut til at den har de samme utfordringene med skadedyr som vårrybs. Når det gjelder vårrybs ser det foreløpig ut til at en kan oppnå et akseptabelt avlingsnivå ved bruk av husdyrgjødsel. Forsøkene fortsetter i Resultatene fra de andre delprosjektene vil bli presentert seinere. Referanser Alen, K., R. Rajalahti, M. Kallela & E. Pehu A new low input oilseed-plant Camelina sativa (L.) Crantz. In: Mela, T., J. Christenen, M. Kontturi, K. Pahkala, A. Partala, M. Sahramaa, H. Sankari, M. Topi-Hulmi & K. Pithan (eds.) Alternative crops for sustainable agriculture. Research progress COST 814. Workshop held at BioCity, Turku, Finland 13. to 15. June Fismes, J., P.C. Vong, A. Gukert & E. Fossard Influence of sulfur on apparent N-use efficiency, yield and quality of oilseed rape (Brassica napus L.) grown on a calcareous soil. European Journal of Agronomy 12: Olberg, E.K., T. Strøm, T.J. Rogneby, U. Abrahamsen & R. Eltun Produksjon av proteinråvarer til økologisk kraftfôr. Utredning for Statens landbruksforvaltning. 33 s. Putnam, D.H., J.T. Budin, L.A. Field & W. W. Breene Camelina: A promising low-input oilseed. In: Janick J. & J.E. Somon (eds.). New crops. Wiley, New York. pp Uhlen, A. K., E. Olberg & U. Abrahamsen Sammensetning av fett og proteiner i oljevekster dyrket i Norge. Plantemøtet Østlandet Grønn Kunnskap 2/2004: Olje- og proteinvekster Vollmann, J., A. Damboeck, A. Eckl, H. Schrems & P. Ruckenbauer Improvement of Camelina sativa, an unexploited oilseed. In: Janic, J. (ed.), Progress in new crops. ASHS Press, Alexandria, VA. p

10 160 Aina Røste Lundon, Britt I. F. Henriksen, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke & al. / Bioforsk FOKUS 4 (1)