Penger og Kreditt oktober

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Penger og Kreditt 2 08. oktober"

Transkript

1 Penger og Krei 8 okober

2 Penger og Krei gis halårlig a Nges Bank og pbliseres bare på inerne. Varsel på e-pos om gielse kan besilles på Ans.reakør: Reaksjonssekreær: Reaksjonsalg: Sein Gjerem Jens Ola Spasøl Aril J. Ln Finansiell sabilie leer a alge Gnnal Grønik Finansmarkesaelingen Kåre Hageln Økonomisk aeling Anreas San Jriisk aeling Seinar Selnes Nges Bank Inesmen Managemen Ben Vale Fskningsaelingen Reaksjonens aresse: Nges Bank Penger og Krei Boks 79 Senrm 7 Oslo Telefaks: Telefon: 3 6 E-pos: Inerne: Eerrkk me kileangielse er illa. Omslag og grafisk fming: Brson-Marseller Sas og rkk: Tells Wks AS Teksen er sa me pk. Times New Roman ISSN: online De snspnker som fremkommer i signere arikler i enne pblikasjonen represenerer arikkelffaerenes egen oppfaning og kan ikke as som rkk f Nges Banks sanpnk il e fskjellige spørsmål. NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

3 Penger og Krei Nr./okober 8/årg. 36 Hem ar opp lån il ha og har e rå? En analse a gjelsiklingen i nske enkelhshol i Bjørn Helge Vane Ne all gjør e mlig å følge gjelsiklingen f nske hshol i åre 6. Vi kan ienifisere hilke hshol som neo ok opp lån og hilke som nebeale. Halparen a hsholene i alge øke sin gjel i 6. De flese lånoppakene ar små mens oalolmene omineres a få se lån. Meseparen a lånene ble gi il hshol me go gjelsbejeningsene men e ar også mange som ne sin gjelsbejeningsene maksimal. Tallene gir infmasjon om iklingen i kreirisikoen f bankene e slike lån gjennom 6. Prisseing i nske berifer. Reslaer fra en spørrenersøkelse... 3 Nina Langbraaen Einar W. Nbø og Frerik Wlfsberg Nges Bank gjennomføre i 7 en spørrenersøkelse om prisseing blan e ilfelig alg a nske berifer. Bakgrnnen f nersøkelsen er a moerne pengepoliisk ei ar gangspnk i fskjellige fseninger om han en enkele berif seer sine priser. Samiig er en samlee priseksen e resla a alle prisseernes beslninger. Knnskap om ha som besemmer prisseingen i berifene er erf sær nig f en senralbank. Noen senrale reslaer fra enne nersøkelsen er a e pisk ar noe i mellom her gang berifene jserer sine priser og a berifene fsøker å se fremoer når prisene fassees. Noen a e mes raisjonelle fklaringene på a prisene holes enre oer i får samiig lien søe fra nske berifer Sigene maarepriser en rikraf f inflasjonen? Toe Karine San og Bene Søholen Inernasjonale maarepriser har sege krafig sien begnnelsen a 7. I enne arikkelen analseres faker bak prisiklingen på maarer båe inernasjonal og i Nge. Prisøkningen på maarer i Nge slik en måles i konsmprisineksen har ær minre marker enn i anre eropeiske lan hoesakelig på grnn a år lanbrkspoliikk. Også fremoer er e grnn il å ro a lanbrkspoliikken impresriksjoner og anre innenlanske fhol il ha sørre bening f prisiklingen på maarer i Nge enn inernasjonale fhol. Sressesing a bankenes reslaer og kapialekning Henrik Anersen og T Oar Berge I Nges Bank ikles e e moellssem f sressesing a finansiell sabilie. I enne arikkelen preseneres o a moellene i ee sseme: en makroøkonomisk moell og en bankmoell. Makromoellen brkes il å ikle alernaie scenarioer f nsk økonomi. Bankmoellen benes il å analsere iklingen i bankenes resla og kapialekning. Vi belser ikige egenskaper i isse moellene e å se på e sressalernai f nsk økonomi er e innreffer krafige enee fsrrelser. Economic Implicaions of oplas an Eremes Lán hollee Begienheene i finansmarkeene sien sommeren 7 har elig illsrer ikigheen a å knne analsere han akasningen på like akia som ellers snes krelere kan begnne å samariere serk når e skjer såkale eksreme henelser. Slike fenomener kan imileri ikke fanges opp me anlige krelasjonsmål. I enne arikkelen gis en presenasjon a en meoe f å måle slik samariasjon en kalles coplas. De gis også noen eksempler på prakisk anenelse a coplas. Reaksjonen asle:. okober 8 3 NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

4 Hem ar opp lån il ha og har e rå? En analse a gjelsiklingen i nske enkelhshol i 6 Bjørn Helge Vane spesialrågier i Finansmarkesaelingen og Fskningsaelingen Ne all gjør e mlig å følge gjelsiklingen f nske hshol i åre 6. Vi kan ienifisere hilke hshol som neo ar opp lån og hilke som nebealer. Sel om allsee bare beskrier iklingen oer e år gir felingen a lånoppakene på like hshol ikig infmasjon om iklingen i kreirisikoen f bankene e slike lån. Halparen a hsholene i alge øke sin gjel i 6. De flese lånoppakene ar små mens oalolmene omineres a færre se lån. Meseparen a lånene blir gi il hshol me go gjelsbejeningsene men mange ner sin gjelsbejeningsene maksimal. Den samlee gjelsbelasningen gjelen el på isponibel innek har øk. En sørre anel a gjelen er i hshol me hø gjelsbelasning. His i jserer isponibel innek f leekosnaene iser beregningene ilnærme enre kreirisiko. Tallene er på a nge hshol som kjøper sin førse bolig ikke har høere risiko f mislighol enn anre grpper. Innlening Gjelsaferen i hsholene er ikig når i skal rere sårbarheen i finansinsisjonenes lånspefølje. F e førse il en omfaene sekkelse i gjelsbejeningsenen il hsholene øke finansinsisjonenes ireke ap på lån il hsholene. F e anre il hshol i en ansreng gjelssiasjon ofe resere fbrke a arer og jeneser. Dee il igjen resere innjeningen i feakene og øke sannsnligheen f mislighol også a feakenes lån. E hshols gjelbejeningsene besemmes primær a hsholes samlee innek. Vi anar a hsholene priierer å få ek nøenige leekosnaer som ma og klær før rener og arag på lån. Niåe på nøenige leekosnaer arierer mellom hshol fra hsholenes sammensening og iniielle preferanser. Liki finansfme kan øke hsholenes gjelsbejeningsene på k sik. Den samlee gjelseksen i hsholene er ree a låneeerspørselen og finansinsisjonenes ilje il å e lån. Gjelsbejeningsene er ifølge bankene e primære krierie når en lånesøkna reres. Lånes sørrelse renen og anre lånebeingelser er ernes ofe besem a h go sikkerhe som kan silles. Uiklingen i kreirisiko ahenger a iklingen i gjelen hos sårbare hsholsgrpper. I enne analsen il i se på iklingen i kreirisiko fra risikoen f a hsholene misligholer sine lån. Vi har ikke infmasjon om paneerier. Vi konsenrerer oss spesiel om hshol som øker sin gjel. Vi anar a e er minre risiko kne il hshol som nebealer sin gjel i illegg il å beale rener. Kreirisikoen kan belses nærmere e å ele inn hsholene i alersgrpper og inneksgrpper. Alersinnelingen kan belse lisløpsisposisjoner i hsholene. De er en anlig hpoese a hsholene brker kreimarkee il å glae konsme oer i. Inesering i bolig er e ikigse fmåle me lånoppak og boligkjøp skjer som ofes ilig i rkeskarrieren. Inneksinnelingen kan gi innblikk i gjelsbejeningsenen. Hshol me høere innek kan bejene mer gjel enn lainnekshshol al anne lik. I asni beskrier og moierer i brk a mikroaaene. I asni 3 omaler i gjelsaferen i like alersog inneksgrpper. Asni 4 omhanler sammenhengen mellom gjelsafer og hsholenes ineseringer i boliger her og biler. I asni 5 ser i på sammenhengen mellom lånoppak og gjelsbejeningsene. Vi ser spesiel på boligkjøpere. Obserasjonene brkes il å rere Takk il Saisisk senralbrå f nnærlig hjelp il å bgge opp analseaasee. Takk il Sigbjørn Ale Berg Seinar Selnes Ramon Lokshall og Jens Ola Spasøl f nige kommenarer. Tiligere arikler om ilsarene ema i Penger og Krei er pbliser bl.a. i nr /6 og 3/6. 4 NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8 årg

5 iklingen i kreirisiko som resla a gjelseksen i hsholene. Asni 6 er en oppsmmering. Bakgrnn Hf sere gjelsafer i enkelhshol? Analser a mikroaa er kreene. Å fså grnnaaene og efinisjonene og å bgge opp analseaasee er en arbeiskreene prosess. I illegg ar proksjonen a saisikken mer enn e år slik a aaene ikke er hel oppaere. Er e er e? Aferen i hsholene er ikig f en finansielle sabilieen. Hsholene sår f en økene anel a e oale lånsolme. Hsholene er like og e er s sprening i eres finansielle ilpasning. Ikke alle hshol har gjel. De flese hsholene har små problemer me å bejene sin gjel. Poensiell kreirisiko ligger erf i e begrense anall hshol me en ansreng finansiell siasjon og hø gjel. Disse lommene a kreirisiko kan aekkes e en grnig analse på mikroniå. Å ienifisere isse hsholene og fså eres finansielle siasjon er nøkkelen il å fså iklingen i en samlee kreirisikoen i hsholene. Mange senralbanker brker nå mikroaa il å analsere risikoen i hsholsseken. De flese aaseene bgger på inerjer. Eksempel på slike aase er «The Briish Hosehol Panel S» se Rewoo og Tela 4 og «The Hosehol Income an Lab Dnamics in Asralia Sre» se Belkar og Ewars 7. De sise årene har aase fra offenlige regisre som f eksempel likningsregisere bli ilgjengelig f analse. Spesiel i e niske lanene er isse aaene bli ikige i analser a gjelssiasjonen i hsholene se Johansson og Persson 6 Riiser og Vane 6 og Herrala og Kako 7. Infmasjon fra mikroaa er bli en ikig el a senralbankenes rapper om finansiell sabilie se Nges Bank 6. De legges f ien s ek på sresseser og sensiiiesanalser i reringen a en finansielle sabilieen. To ikige spørsmål er han gjelseksen feler seg oer hsholene og h sensiie hsholene er f enringer i e økonomiske rammebeingelsene som f eksempel lånerenen. F å knne sare på isse spørsmålene må i fså en finansielle ilpasningen på hsholsniå. Daa Den primære aakilen er Innekssaisikk f hsholninger fra Saisisk senralbrå 8. Alle personer som er regisre i Folkeregisere inngår i saisikken. I analsene ser i på gjelsenring i priae hshol fra 3..5 il Til enne analsen har i gj rekk a følgene personer og hshol: alle personer som er regisrer i folkeregisere båe 3..5 og 3..6 s. a føe øe immigraner og emigraner er ekskler hshol me regisrer gjel per 3..5 og/eller 3..6 priahshol e il si a selsenig næringsriene er ekskler sien e er anskelig å skille mellom priaøkonomien og berifens økonomi hshol me posii samle innek eer ska Her person er kne il e hshol. I analsen er e hshol i hoesak personer som er regisrer me samme bopel per Her hshol besår i gjennomsni a personer. Tabell gir en oersik oer aasee. 8 prosen a priahsholene hae gjel pr Tabell Anall hshol og gjel i alge og i hele aamaeriale Hshol Gjennomsni kr Gjel Sm milliarer kr Alle hshol Priahshol Priahshol me gjel 3..6 Priahshol me gjel 3..5 og/eller 3..6 og posii innek Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank Opplsninger om innek bankinnsk renegifer finansfme og hsholenes sammensening er hene fra selangielsene. Hsholenes aler er efiner a SSB som aleren il hoeinneksakeren. Skaefrie oerføringer er hene fra flere offenlige regisre. Ve hjelp a sanarbsjee arbeie a Saens insi f fbrksfskning SIFO 8 kan i fra hsholenes sammensening beregne sanar leekosnaer. Sanarbsjee iser ha e koser å lee på e rimelig fbrksniå f e akelle hshole. Me e rimelig fbrksniå menes e fbrk som kan goas a folk fles. De oppfller kraene il anlige helse- og 5 NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

6 ernæringssanarer og gjør e mlig f hsholes personer å ela i e mes anlige friisakiieene på en fllerig måe. I illegg il sanarbsjee legger i essen il kosnaer il opparming og elikehol a boligen enom rener og arag på lån beregne fra Fbrksnersøkelsen fra SSB. Figr Lånoppak i 6 eer sørrelse. Anel a anall lånakere hshol og anel a oal lånoppak. Prosen. 6 4 Anel a anall lånakere Anel a oal lånoppak Hsholenes lånoppak og nebealing a gjel Halparen a hsholene låner. Samle gjelseks er ominer a e minre anall se lån Vi eler hsholene i alge s som har gjel i løpe a perioen inn i o grpper: Sørrelse på lånoppak. kroner Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank. Lånakere: hshol som neo øker sin gjel i 6 og. Nebealere: hshol som neo reserer gjelen eller holer gjelen konsan. Halparen a hsholene i alge ok opp lån i 6 se abell. Ve inngangen il åre hae isse hsholene i gjennomsni en gjel på 7 kroner og i gjennomsni øke gjelen me 3 kroner. De gir en gjelseks blan lånakerne på 46 prosen. Denne grppen a hshol hae i gjennomsni en isponibel innek på 37 kroner. Tabell Nøkkelall f lånakere og nebealere i 6 Den samlee gjelen i ngre hshol og i hshol me laere og milere innek øke mer enn gjennomsni- Lånakere Nebealere Toal Anall hshol Prosen a hshol 5 % 5 % % Toal gjel 3..5 milliarer kr Gjel 3..5 gjennomsni kr Enring i gjel fra 3..5 il 3..6 gjennomsni kr Enring i gjel fra 3..5 il 3..6 prosen Disponibel innek 3..5 gjennomsni kr Enring i gjel i prosen a isponibel innek gjennomsni Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank % 6 % 3 % % 3 % 5 % Den anre halparen a hsholene nebealerne resere i gjennomsi sin gjel me 6 prosen. His i anar lineær nebealing ilsarer ee en nebealingsi på resgjelen på 65 år og rn år f ne lån. De er en kere nebealingsi enn i hae fene gi a en gjennomsnilige løpeien på boliglån har øk berakelig e sise årene og nå er oer år se Kreiilsne 8. Om lag 9 prosen a lånene il priahsholene er lån me pan i bolig. Den samlee gjelseksen f priae hshol i alge i 6 ar 3 prosen beregne fra mikroaa. Oppak a lån henger ofe sammen me ineseringer i sørre objeker som bolig og bil. Vi fener erf a gjelseksen er ree a e begrense anall hshol som ar opp se lån. Denne hpoesen blir bekrefe a aaene se figr. Lån på mer enn en million kroner gjør mer enn 5 prosen a en samlee gjelseksen. Imileri er kn prosen a lånene så se. De flese ne lån er relai små. Oer en reel a lånoppakene ar på minre enn 5 kroner. Uiklingen i kreirisiko er ahengig a hilke grpper a hshol som ar opp lån. Vi eler hsholene inn i alersgrpper og inneksgrpper eer aler og innek per Alersinnelingen gir infmasjon om lisløpsisposisjonene. Innelingen eer innek iser sammenhengen mellom innek eer ska og lånoppak. Samle gjelseks er sørs i ngre hshol og hshol me laere innek Dee fseer je oppak a lån og lineær nebealing. 6 NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

7 Figr Gjelseks i 6 eer aler. Prosen a alersgrppens gjel e inngangen il åre. Figr 4 Anel a samle gjel f like alersgrpper e årssl 5 og 6. Prosen a samle gjel Gjennomsnilig proseneks Aler på hoeinneksaker e gangen a åre Aler på hoeinneksaker e gangen a åre Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank Figr 3 Gjelseks i 6 eer inneksgrpper. Prosen a inneksgrppens gjel e inngangen il åre 6 6 Figr 5 Anel a samle gjel f like inneksgrpper e årssl 5 og 6. Prosen a samle gjel Gjennomsnilig proseneks Inneksgrpper e gangen a åre Inneksgrpper e gangen a åre Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank e se figr og 3. Samle se er felingen a gjel gjennom 6 fskjøe mo ngre hshol og hshol me laere innek se figr 4 og 5. Isoler se kan ee olkes som e egn på øk risiko i lån il hsholene. Imileri kan en gnsige iklingen i innek og leekosnaer ha gi enne grppen en sørre fbering i gjelsbejeningsenen enn gjennomsie. Mer om ee i asni 5. Figr 6 Lånoppak og nebealing i 6 eer aler. Prosen a oal lånoppak og oal nebealing 3 Lånoppak Nebealing 3 Lånoppakene er sørs i alergrppen 4 35 år. Dee skles a mange i enne grppen ar opp lån og a lånebeløpene er høe Vi anar a grppene som låner er spesiel ikige f iklingen a kreirisikoen. De oale lånoppake i en grppe ahenger a h s anel a hsholningene i grppen som låner og gjennomsnilig lånoppak i isse hsholene. Førs ser i nærmere på lånoppak eer alersgrpper. Viere eler i hsholene inn eer innek. De er anlig å ana a hsholene brker kreimarkee il å jene konsme oer lisløpe. Hsholenes Aler på hoeinneksaker e gangen a åre Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank inneker siger ofe i løpe a en rkesakie karrieren og aar mo pensjonsaleren. Unge hshol ar ofe opp gjel il bolig som e nebealer senere i lie. Vi fener erf hø lånoppak i alersgrpper er mange eablerer seg i førsegangsbolig eller fler il sørre bolig. Figr 6 bekrefer a e mese a lånoppake 53 prosen a olme skjer i alersgrppen 5 44 år. Dee samsarer me nmal aler f boligeablering. Oer 4 7 NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

8 Figr 7 Lånakere i 6 og alersgrpper. Anel a alle lånakere eer aler og anel innen grppene som låne. Prosen 3 Anel a oal anall lånakere.akse Anel innen grppen som låne h.akse 9 6 Figr 9 Lånoppak og nebealing i 6 eer inneksgrpper. Prosen a oal lånoppak og oal nebealing Lånoppak Nebealing Aler på hoeinneksaker e gangen a åre Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank Inneksgrpper e gangen a åre Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank Figr 8 Gjennomsnilig lånoppak og nebealing i 6 eer alersgrpper. kroner Figr Lånakere i 6 og inneksgrpper. Anel a alle lånakere eer innek og anel innen grppene som låne. Prosen 4 3 Lånoppak Nebealing Anel a oal anall lånakere.akse Anel innen grppen som låne h.akse Aler på hoeinneksaker e gangen a åre Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank Inneksgrpper e gangen a åre Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank prosen a hsholene som ar opp lån er i enne grppen se figr 7. Figren iser også a anelen a hshol som ar opp lån som fene faller me økene aler. I e ngse hsholene ok 8 prosen a hsholene i alge opp lån i 6. Mange i enne grppen har nlig fle fra felrene og anne si førse hshol. Mange er sener som ar opp sielån. Sielån har ofe gnsigere lånebeingelser enn anre lån og er minre sa f mislighol. Gjennomsnilig lånoppak er sørs i hshol i alersgrppen 5 34 år me 4 kroner se figr 8. Gjennomsnilig lånebeløp faller me aler men kanskje ikke så rask som i hae fene fra en lisløpshpoese. Imileri er e mange hshol i e elre alersgrppene som ikke har gjel og ikke inngår i allmaeriale. 7 prosen a lånoppake ar i hshol oer 55 år. En årsak il ee kan ære a bankene en sise ien har markesfør proker spesiel innree mo enne grppen. E eksempel er rammekrei mne på hshol me lae lån i fhol il boligeri. Nebealingene har en opp i alersgrppen år jf. figr 6. Yngre hshol sår f en esenlig el a nebealingene. Anelen a hshol som ar opp lån arierer lie oer inneksgrpper. Høinnekshshol ar opp sørre lån Gjelsbejeningsenen ahenger a hsholes inneksikling oer lånes løpei. Unge hshol har i gjennomsni laere innek enn elre hshol. Vi fener høe lånoppak i hshol me høe inneker. På en annen sie er høinnekshsholene i san il å nebeale gjelen raskere. Figr 9 iser a båe lånoppak og nebealing øker me innek. I figren er hsholene el inn i fem like se grpper eer økene innek eer ska. En reel a lånoppake finnes i grppen me høes innek. Den samme grppen sår f nesen halparen a nebealingen. Nebealing er mer inneksahengig enn lånoppak ifølge figren. En ikig årsak il ee er a hshol ofe er i en høere inneksgrppe når låne nebeales enn når e as opp. Bse fra hsholene i en laese inneksgrppen arierer lånoppaksraen lie oer inneksgrppene se figr. Rn 46 prosen a hsholene i e ørige grppene ok opp lån i 6. Dee kan e på a alle 8 NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

9 Figr Gjennomsnilig lånoppak og nebealing i 6 eer inneksgrpper. kroner Figr Lånoppak i 6 eer alers- og inneksgrpper. Prosen a oal lånoppak Lånoppak Nebealing Inneksgrpper e gangen a åre Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank inneksgrpper har go ilgang il kreimarkee. I en laese inneksgrppen er e mange nge hshol som ar opp siegjel. Lånenes sørrelse øker imileri markan oer inneksgrppene se figr. Lånoppak i en øerse inneksgrppen er i gjennomsni fire ganger så se som i en laese inneksgrppen. Vi kan se a e er sammenheng mellom hsholenes gjelsbejeningsene og lånenes sørrelse. Figr iser felingen a lånoppak oer båe aler 5-årsineraller og innek rinn. Vi har alleree se a lånoppake øker me inneken. Vi ser imileri a alersprofilen arierer oer inneksgrppene. I e øerse inneksgrppene er felingen mer klokkefme. Dee kan reflekere a boligkjøp som moi f lånoppak er minre ominerene i e rikese hsholene. De er som nen flere rike hshol i elre alersgrpper. I e milere inneksgrppene ser i en økning a lånoppake oer 5 år. Mange i enne grppen sier på eriflle boliger me la belåningsgra. Rammelån me pan i bolig er ree mo enne grppen. De laese inneksgrppene skiller seg me en opp i lånoppake i aleren il 5 år. Dee kan ære nge hshol som ar opp sielån eller lån il bolig me sikkerhe i felrenes innek eller bolig. 4 Lånoppak og ineseringer i konsmkapial Daaene inneholer likningserier på bolig friiseienom og biler og båer. Som kjen er e begrense sammenheng mellom isse likningseriene og markeseriene. Likningseriene kan likeel brkes som en inikasjon på om hsholene har ineser i isse objekene i løpe a åre. Vi anar f eksempel a e hshol har ineser i bolig his likningserien på bolig har øk mer enn en økningen som ble pålag a likningsmnigheene 5 prosen i 6. Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank Figr 3 Lånoppak i 6 eer ineseringer i alge objeker. Prosen a samle lånoppak Førse bolig Bolig be Bolig Friisbolig Bil bå o.l Ingen in. Økning i likningseri oer økning som er fassa a likningsmnigheene Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank Om lag en reel a lånoppake er kne il boligkjøp Inesering i bolig er e ikigse fmåle me lånoppak. 34 prosen a lånoppake skjer i hshol h likningserien på bolig øke se figr 3. Disse allene samsarer me Kreiilsnes 8 spørrenersøkelse il lånekner. Halparen a beløpe er kne il lån il førsegangs boligkjøpere e il si hshol som ikke hae regisrer likningseri på bolig før lånoppake. 4 prosen a lånoppake gikk il hshol h likningserien på biler båer og annen konsmkapial øke. 7 prosen a lånoppake er kne il kjøp a friisbolig. 4 prosen a lånoppake skjer i hshol h likningserien på isse objekene ikke øker. Disse lånoppakene kan ære brk il anre fmål som oppssing a eksiserene bolig finansielle ineseringer eller fbrkslån. Merk a ineseringene ikke er gjensiig elkkene. E hshol kan f eksempel inesere i båe bil og he i samme år. Smmen a prosenanelene nen fan er erf oer NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

10 Figr 4 Innek eer ska enom aksjebe fel på leekosnaer rener og margin. Priahsholninger i al. Milliarer 6-kroner Leekosnaer Rener Margin 8 6 Figr 5 Samle gjel 5 og 6 fel eer gjelsbelasning. Alle priahshol. Prosen Kiler: Saisisk senralbrå Saens insi f fbrksfskning og Nges Bank Gjel el på isponibel innek Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank 5 Lånoppak og gjelsbejeningsene Tapsrisikoen i finansinsisjonenes lånepefølje il hshol er ahengig a han gjelsbejeningsenen il lånakerne ikler seg. Ifølge bankene er gjelsbejeningsenen e ikigse krierie når ne lånesøknaer reres. H go låne er sikre me pan kommer som nmmer o. Vi brker o inikaer f å beregne gjelsbejeningsenen il hsholene og erme knne si noe om kreirisikoen: Gjelsbelasning efiner som gjel el på isponibel innek. Disponibel innek er innek eer ska og frarkke renegifer. Gjelsbelasning kan olkes som anall år e ar å nebeale gjelen his all inneken brkes il ee fmåle. En sakhe e å brke enne inikaen som e mål på kreirisiko er a e slik mål ikke fanger opp a høinnekshshol kan bejene mer gjel i fhol il inneken enn e hshol me laere innek gi e samme leekosnaene. Vi brker erf også e mål som ar hensn il iklingen i leekosnaene: Økonomisk margin. Traisjonel beregnes en økonomiske margin f e hshol som årsinneken eer ska frarkke sanar leekosnaer og renegifer. Her iierer i iere enne marginen me hsholes månelige innek eer ska. Denne inikaen sier h mange måneers innek eer ska hsholene kan mise før e får problemer me å bejene renene gi e sanarfbrk. Gjelsbejeningsene i e hisisk perspeki Mikroanalser a hsholenes økonomiske marginer ble førs pbliser a Seriges Riksbank se Johansson og Persson 6. Vane 6 beskrier iklingen i felingen a økonomiske marginer i Nge i e hisisk perspeki. Hsholenes samlee marginer har øk beelig e sise årene se figr 4. De ikigse årsakene il ee er serk lønnseks og la eks i sanar leekosnaer esenlig på grnn a billig imp og relai lae rener. Anelen a innek eer ska som brkes il leekosnaer og rener har aa. De flese hsholene har solie marginer og anelen a hshol me negai margin har aa i perioen. Hshol me go gjelsbejeningsene sår f e mese a lånoppake. Mange hshol ar opp så me gjel e kan åle En ommelfingerregel sier a en samlee gjelen ikke bør oersige re ganger hsholes broinnek. Tre ganger bro innek sarer omren il 4 5 ganger isponibel innek. I 6 ble mer enn 7 prosen a ne lån gi il hshol som før lånoppake hae gjel minre enn re ganger isponibel innek. prosen a ne lån ble gi il hshol me gjel oer fem ganger isponibel innek. Eer lånoppake ar imileri nesen halparen a lånoppake i hshol me en gjel på mer enn fem ganger isponibel innek se abell 3. Felingen a en samlee gjelen i alle priahshol er fskjøe slik a mer gjel er i hshol me hø gjelsbelasning se figr 5. Dee kan olkes som en inika på øk kreirisiko i bankenes lån il hsholene. His i rerer iklingen i kreirisiko me økonomisk margin som målesokk får i e noe anne bile enn e gjelsbelasningen gir se abell 4. prosen a ne lån ble gi il hshol me en margin før lånoppake på minre enn re måneers innek. Eer lånoppa- NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

11 Tabell 3 Lånoppak i 6 fel eer hsholenes gjelsbelasning før og eer lånoppak. Prosen a samle lånoppak Figr 6 Samle gjel 5 og 6 fel eer margin. Margin mål i måneer innek eer ska. Alle priahshol. Prosen 3..5 Gjelsbelasning Gjelsbelasning Toal Toal Gjel som anel a isponibel innek Kiler: Saisisk senralbrå og Nges Bank Neg Kiler: Saisisk senralbrå Saens insi f fbrksfskning og Nges Bank - Tabell 4 Lånoppak i 6 fel eer hsholenes økonomiske margin før og eer oppak. Prosen a samle lånoppak Margin 3..5 Negai Margin Alle Negai Alle Margin mål som anall måneers innek eer ska som ilsarer marginbeløpe. Kiler: Saisisk senralbrå Saens insi f fbrksfskning og Nges Bank Figr 7 Lånoppak eer margin f førsehjemskjøpere og anre som låne i 6. Margin mål i måneer innek eer ska. Prosen Unge førsehjemskjøpere 5-34 år Ørige førsehjemskjøpere Anre lånere Negai Margin e gangen a åre Kiler: Saisisk senralbrå Saens insi f fbrksfskning og Nges Bank ke er anelen enre. Figr 6 iser a felingen a samle gjel i alle priahshol eer margin er nokså enre. Dee inikerer a kreirisikoen i bankene ikke har øk esenlig i løpe a 6. Er nge hshol som kjøper sin førse bolig mer økonomisk sa enn anre hshol? De er en alminnelig oppfaning a nge hshol som kjøper sin førse bolig er spesiel økonomisk sa på grnn a en serke prissigningen på boliger e sise årene og a enne grppen erme gjør en risikolomme i bankenes lånspefølje. F å nersøke enne hpoesen ser i nærmere på lån gi il e hshol i alersgrppen 5 34 år som kjøpe sin førse bolig i 6. Denne grppen so f 76 prosen a e oale lånoppake. Figr 7 iser a nge hshol som kjøper sin førse bolig ikke er en spesiel sa grppe. Hsholninger me en margin på ner 3 måneers innek so f 7 prosen a lånoppake i enne grppen. Dee er en laere anel enn f førsegangskjøpere i anre alersgrpper eller hsholninger som ikke kjøpe sin førse bolig i 6. De kan ære flere årsaker il a enne grppen ikke er så sa som ana. F e førse er førsegangsboliger ofe minre og billigere enn senere boliger. En annen årsak kan ære a kreireringen er srengere f enne grppen enn f anre hsholsgrpper. Kn e økonomisk serkese hsholene får lån. Unge hsholninger har ofe laere innek og kan sille årligere pan enn anre hsholningsgrpper. Er gjelseksen sikre me eks i finansfme? Hsholenes bro finansfme s. bankinnsk og eripapirer har også øk i perioen me gjelseks se Nges Bank 8. I hilken gra kan enne fmen fngere som sikkerhe f lånoppakene? F å besare ee spørsmåle ser i på fhole mellom finansf- NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

12 Figr 8 Lånoppak i 6 eer sikkerhe i finansfme. Prosen a samle lånoppak Finansfme i prosen a gjel e inngangen il åre Kiler: Saisisk senralbrå Saens insi f Fbrksfskning og Nges Bank me og gjel se figr 8. Halparen a lånene ble gi il hshol h finansfmen gjør minre enn i prosen a gjelen. prosen a lånoppake ble gj i hshol h finansfmen gje mer enn halparen a gjelen. Vi kan konklere me a finansfmen i begrense gra sikrer lånoppake. Dee er som fene. De lønner seg sjelen å a opp lån i see f å rekke på finansfmen. 6 Oppsmmering Ne aa fra Saisisk senralbrå baser på selangielser fra alle nske hshol gjør e mlig å ienifisere hshol som ok opp lån og hshol som nebeale gjel i 6. Vi anar a hsholninger som øker sin gjel er mer sa f mislighol enn hsholninger som reserer sin gjel. Vi kan også sere sammenhengen mellom gjelseksen og økning i likningseri på bolig friisbolig og konsmkapial som biler og båer. Noen hoereslaer er: Halparen a hsholene me gjel øke gjelen i 6. De flese lånoppakene ar små. De samlee lånoppake omineres a relai få se lån. Hsholenes gjelsafer iser en klar lisløpsprofil me sørs lånoppak i ng aler. Imileri ar elre hshol opp mer gjel enn i fene. Unge hshol bealer ne me gjel. Båe lånoppak og nebealing øker me høere innek. Gjelseksen i ngre hshol og i hshol i lae inneksgrpper er prosenis høere enn gjennomsnie. Serk innekseks kombiner me la eks i leekosnaer og lae rener kan ha øk enne grppens gjelsbejeningsene mer enn gjennomsnie. Mins en reel a lånoppake er kne il boligkjøp. Halparen a ee går il kjøp a en førse bolig. En fireel a lånoppake er kne il kjøp a annen konsmkapial som biler og båer prosen a lånoppake kan i ikke kne il kjøp a eienom eller konsmkapial. Me a ee kan gå il oppssing a eksiserene bolig finansineseringer eller fbrk. Lånene ble i hoesak gi il hshol me go gjelsbejeningsene. Mange hshol ar imileri opp så me lån som e kan klare å bejene. Unge hshol som kjøper sin førse bolig ser ikke il å represenere høere risiko f mislighol enn anre grpper. Økningen i hsholenes finansfme sikrer bare i begrense gra hsholenes lånoppak. Vi kan ikke rekke klare konklsjoner om iklingen i kreirisikoen i bankenes lånspefølje il hsholene. På en ene sie øker gjelen mer enn isponibel innek. På en annen sie his i jserer inneken f iklingen i leekosnaer iser beregningene ilnærme enre kreirisiko. Uanse bør analsen gjøres oer en lengre isperioe før i kan rekke konklsjoner Referanser Herrala R. an K. Kako 7: «Hosehol loan loss risk in Finlan esimaions an simlaions wih micro aa». Bank of Finlan Research Discssion Papers No 5/7 Johansson M. W. an M. Persson 6: «Sweish hosehols inebeness an abili o pa a hosehol leel s». Economic Reiew /6 Seriges Riksbank Nges Bank 6: «Hsholningenes finansielle marginer». Finansiell sabilie /6 Nges Bank 8: Finansiell sabilie /8 Rewoo V. an M. Tela 4: «From in samples o migh poplaions grow? Using he briish hosehol panel sre o analse he hosehol sec balance shee». Wking Paper 39 Bank of Englan Riiser M. D. og B. H. Vane 6: «Uiklingen i hsholningenes gjel. En analse a mikroaa f perioen 986 3». Penger og Krei /6 Nges Bank Rochelle Belkar L.. an R. Ewars 7: «Lab fce paricipaion an hosehol eb». Research Discssion Paper 7 5 Resere Bank of Asralia SIFO 8: Saens insi f fbrksfskning. Sanar bsje Saisisk senralbrå 8: Innekssaisikk f hsholninger Kreiilsne 8: Tilsanen i Finansmarkee 7 Vane B. H. 6: H se økonomiske marginer har hsholningene? En analse på mikroaa f perioen Penger og Krei 3/6 Nges Bank NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

13 Prisseing i nske berifer. Reslaer fra en spørrenersøkelse Nina Langbraaen Pengepoliisk aeling Einar W. Nbø Økonomisk aeling og Frerik Wlfsberg Fskningsaelingen I førse halel a 7 gjennomføre Nges Bank en spørrenersøkelse om prisseing blan e ilfelig alg a nske berifer. Arikkelen presenerer reslaer fra nersøkelsen. Bakgrnnen f nersøkelsen er a moerne pengepoliisk ei ar gangspnk i fskjellige fseninger om han en enkele berif seer sine priser. De legges blan anne gjerne il grnn a alle berifene er like a e ar noe i mellom her gang en enkele pris enres og a prisseerne er fremoerskene. Samiig er en samlee priseksen e resla a alle akørenes prisbeslninger. Knnskap om ha som besemmer prisene i en enkele berif er erf sær nig f en senralbank. Unersøkelsen bgger opp om noen senrale eeiske fseninger. Nær halparen a berifene i nersøkelsen oppgir a e enrer prisen kn én gang årlig. Berifene har noe markesmak og seer prisen som e påslag på kosnaene og fenninger om fremien har bening når berifene fasseer prisen. Anre reslaer fra nersøkelsen semmer minre go me e fseningene som ofe gjøres i lieraren. Blan anne er e klare fskjeller mellom like per berifer når e gjeler prisseing. De er også lien søe f a e ireke kosnaene fbne me å enre prisen er en ikig årsak il a mange priser er enre oer i. Innlening Pengepoliikken i Nge er ree inn mo å hole la og sabil priseks. De legges samiig ek på å sabilisere iklingen i proksjon og ssselseing. F å knne fså og fsi han pengepoliikken påirker iklingen i makrosørrelser som proksjon ssselseing og priseks er e nig me knnskap om ha som ligger il grnn f algene il her enkel akør i økonomien. Hilke faker som besemmer berifenes prisseing er e særlig senral spørsmål. De har sammenheng me a moerne pengepoliisk ei ar ireke gangspnk i han en enkele berif anas å see sine priser. I eeiske moeller legges e gjerne il grnn a e ar noe i mellom her gang prisen på en enkele are og jenese jseres. De er enne regheen i prisfasseelsen som gjør a pengepoliikken kan påirke realrenen og erme også realsørrelser som proksjon og ssselseing på k sik. På lang sik besemmer pengepoliikken bare priseksen. Pengepoliikken il imileri ha sørre mligheer il å jene singninger i proksjon og ssselseing jo sørre regheer e er i prisfasseelsen. H reg prisene i økonomien jseres er me anre e mege senral spørsmål f en senralbank. Uahengig a eeisk såse er e ineressan å lære mer om prisseingen i berifene eersom en samlee priseksen er e resla a alle prisseernes beslninger. Nges Bank har erf gjennomfør en spørrenersøkelse om prisseing blan e alg a nske berifer. Unersøkelsen foksere på spørsmål a pen: H ofe og h me enres prisene hilke faker ligger il grnn f a prisene sees opp eller ne og hf holes mange priser enre oer i? Denne arikkelen presenerer reslaene fra nersøkelsen. En fel me spørrenersøkelser er a e kan si noe om moiene og årsakene bak en obserere prisseingen og om faker i ellers ikke kan obserere i anre aakiler. Wlfsberg 8 har ser e fakiske enkelprisene som inngår i en nske konsmprisineksen. Reslaene fra spørrenersøkelser kan flle fnnene fra slike sier a fakiske priser. Brken a spørrenersøkelser f å få bere kjennskap il berifenes prisseingsafer ble i førse rekke igangsa gjennom arbeier a Bliner 99 og Bliner ofl. 998 om USA. Dee lee il gjennomføringen a ilsarene nersøkelser i Sbriannia Hall ofl. 997 Serige Apel ofl. 5 og eroområe Fabiani ofl. 6. En s akk il alle berifene som elok i nersøkelsen. Vi reer også en spesiell akk il Tron Halsen Thomas Lsa og Agnes Marie Simensen f erifll hjelp me innheningen og bearbeiingen a aaene. Takk også il anre ansae i Nges Bank f nige kommenarer. Alle eenelle gjensåene feil er arikkelffaernes ansar. De sise årene har e også ær gj e s anall sier a fakiske enkelpriser båe baser på aaene som inngår i beregningen i saisikkbråenes prisinekser og baser på scanneraa fra like bikker Alissimo ofl. 6 Bils og Klenow 4 Nakamra og Seinsson 8a. 3 NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8 årg

14 De kan ære problemaisk å olke sarene fra en spørrenersøkelse. Kriikere il peke på a inerjobjekene ikke har insenier il å sare sannferig og a sarene il ære følsomme f fmleringen a spørsmålene. Dee har i prø å a hensn il e å lære a erfaringene fra ilsarene nersøkelser i anre lan. Valg a pris er essen en ikig beslning i e flese berifer så problemsillingene bør ære kjen f elakerne i spørrenersøkelsen. I illegg ese i spørsmålene på en grppe berifer før i gjennomføre nersøkelsen. 3 E anne fhol er a ee ar en engangsnersøkelse som ble gjennomfør i 7 på e ispnk a nsk økonomi hae ær gjennom en flere år lang oppgangskonjnkr men me la inflasjon. De er anskelig å agjøre h farge reslaene er a en økonomiske siasjonen a nersøkelsen ble gjennomfør og h me som il gjele generel oer i. 4 Disposisjonen f arikkelen er som følger: I el presenerer i k faka om nersøkelsen i el 3 ser i nærmere på spørsmålene som er kne il han prisene sees og hi berifene legger ek på hisisk infmasjon eller om e ser fremoer når e seer prisene. I el 4 ar i f oss h ofe prisene enres og ha som er årsakene il a e enres. I el 5 ser i nærmere på like eier f prissiheer. Til sl gir i en k oppsmmering. Nærmere om nersøkelsen Unersøkelsen ble gjennomfør i førse halel a 7 blan e alg på om lag 3 berifer. Han alge ble rkke og nersøkelsen gjennomfør er beskree nærmere i appenikse il enne arikkelen. Vi fikk sar fra 75 berifer om lag en fireel a e berifene som ble rkke. Sarprosenen ar noe laere enn ha anre lan har oppnå e ilsarene nersøkelser. I nersøkelsene i eroområe ariere sarprosenen mellom 3 og 7 prosen. Noe a årsaken il a i fikk færre sar enn anre nersøkelser kan ære a i gje e breere alg a berifer. Vi inklere f eksempel berifer a alle sørrelser fra berifer en ansae il berifer me flere sen ansae. Sarprosenen ar klar laere blan berifer me få ansae se figr. Fi e er bli argmener f a små berifer kan ha minre fleksible priser enn se berifer Hoebrichs og Sockman 6 mene i likeel e ar ineressan å a me e minse berifene i nersøkelsen. Vi ok også me flere næringer enn mange a e eropeiske Figr Hem fikk i sar fra? Sarprosen eer anall ansae Kile: Nges Bank Samle Figr Hem fikk i sar fra? Sarprosen eer næring Samle Anre jeneser Helse- og sosialj. Unerisning Eien. og fr.j.ing Finans og fsikring Transp. og komm. Hoell og resaran Varehanel Bgg og anlegg Kraf og annfs. Insri Berg. og inning Kile: Nges Bank siene blan anne arehanelen. Minre enn her feme berif innen arehanelen sare på nersøkelsen mens i fikk sar fra o a fem insriberifer se figr. Til ross f la sarprosen har i få sar fra oer 7 berifer me il sammen oer 5 ansae. Vi mener ee gir e go gangspnk f å si noe om prisseingen i nske berifer. Når i presenerer e samlee reslaene har i eke reslaene fra e like næringene me næringenes anel a oal omsening og ssselseing se appenikse f ealjer. De samlee reslaene kan erf gi e rimelig bile a prisseingen i nske berifer. I førse el a nersøkelsen sile i like spørsmål f blan anne å karlegge berifens knefhol konkrransesiasjon og kosnassrkr. Denne infmasjonen er nig når i sien skal analsere berifenes prisseing. Her skal i bare nene noen hoerekk. Meianberifen i nersøkelsen har en omsening på røe 3 millioner og i oerkan a ansae. Viere Før spørrenersøkelsen ble sen feok i en pilonersøkelse blan e alg berifer fra Nges Banks regionale neerk f å ese noen a spørsmålene. Vi ese også e fllsenige spørreskjemae på noen alge berifer. I eerkan ble spørsmålene jser f å nngå klarheer. 4 I en analse a aaene som inngår i en nske konsmprisineksen fra 975 il 4 finner f eksempel Wlfsberg 8 a hppigheen a prisøkninger øker i perioer me hø inflasjon. 4 NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

15 gjør lønn mellom 3 og 4 prosen a meianberifens oale kosnaer og impere innsasfaker gjør mellom og prosen. Nær halparen a berifene oppga a berifens ikigse marke er lokal kommne b eller ese mens en rø fireel sare a e ser på hele lane som si hoemarke se figr 3. Kn seks prosen a berifene oppga lane som hoemarkee. Figr 3 H er e ikigse markee f berifens hoeprok? Feling a sar. Prosen To a fem berifer har anre berifer som en sørse knegrppen og om lag like mange sarer a fbrkere gjør en sørse knegrppen. Dee inikerer a sarene il omhanle båe prosenpriser og konsmpriser. På ee områe skiller år nersøkelse seg fra anre lans h knegrppen il berifene i hoesak ise seg å ære anre berifer. Hele re a fire berifer sier e har langsikige relasjoner il fleseparen a knene sine men enne anelen er noe laere blan berifene som oppgir a e har fbrkere som ikigse kner. Bare en a fem berifer oppgir a e har fles ilfelige kner. Lojalie i knerelasjoner regnes a også som ikig f berifenes konkrranseene. Også kalieen og prisen på proke regnes som ikige konkrransefaker sammen me leeringsi se figr 4. Berifene i nersøkelsen oppleer e som om e har nokså mange konkrrener. Oer 6 prosen a berifene oppgir a e har mer enn s konkrrener på e nske markee se figr 5. Lokal Regional Nasjonal EØS Anre lan 3 Sraegier f prisseing Kile: Nges Bank Figr 4 H ikig er like faker f berifens konkrranseene? Gjennomsnilig eri eer fak. Tallskala ikke ikig 4 sær ikig Markesføring Sericeaaler Knerelasjoner Leeringsi Særpreg Kalie Pris Kile: Nges Bank Figr 5 H mange konkrrener har berifen på e nske markee? Feling a sar. Prosen I nere makroøkonomisk ei er e anlig å legge il grnn a en enkele berif har noe markesmak og a prisen sees som e påslag på kosnaene. Dersom kosnaene øker kan berifen a jsere ne prispåslage og fsa gå me oersk sel om prisen holes fas. Vi ba erf berifene inikere i hilken gra prisen sees som påslag på kosnaene på en skala fra «sær lien gra» il 4 «sær s gra». Vi ba også berifene inikere i hilken gra prisen ahenger a konkrrenenes priser. Sarene fra spørrenersøkelsen bekrefer a e flese nske berifer seer prisene som påslag på kosnaene. Om lag o reeler a berifene inikerer a e følger enne prisingsmeoen i «ganske s» eller «sær s» gra se figr 6. De er små fskjeller mellom berifer fra like næringer. Prisingsmeoen får høes sce Figr 6 I hilken gra brkes følgene prisingsmeoer i in berif? Feling a sar. Prosen Påslag på kosnaene Konkrrenenes priser Ingen konkrrener - konkrrener 3-7 konkrrener Mer enn 7 konkrrener Sær lien gra Ganske lien gra Ganske s gra Sær s gra Kile: Nges Bank Kile: Nges Bank 5 NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

16 Figr 7 I hilken gra ahenger prisen a konkrrenenes priser? Gjennomsnilig eri eer næring. Tallskala sær lien gra 4 sær s gra Samle Anre jeneser Helse- og sosialj. Unerisning Eien. og fr.j.ing Finans og fsikring Transp. og komm. Hoell og resaran Varehanel Bgg og anlegg Kraf og annfs. Insri Berg. og inning Kile: Nges Bank Figr 8 I hilken gra ar berifen hensn il følgene infmasjon når prisen besemmes? Feling a sar. Prosen Akell og iligere ikling Fremiig ikling Fas regel Sær lien gra Kile: Nges Bank Ganske lien gra Ganske s gra Sær s gra innen hoell- og resaranirksomhe og i insrien og laes sce i bergerksrif og inning og kraf- og annfsning. Berifer som oppgir a e har fase og langsikige relasjoner il sine kner sarer i sørre gra enn anre berifer a e seer prisen som påslag på kosnaene. Dee kan ha sammenheng me a berifer me langsikige knerelasjoner har mer markesmak. Prisene il berifene i nersøkelsen besemmes imileri i ena sørre gra a prisene hos konkrrenene. Nær fire a fem berifer inikerer a prisen ahenger a konkrrenenes priser i «ganske s» eller «sær s gra» se figr 6. På ee pnke er e klare fskjeller mellom e like næringene. Næringene er konkrrenenes priser ber mes er finansiell jeneseing og fsikring sam kraf- og annfsning se figr 7. Konkrrenenes priser ber mins innen nerisning og helse- og sosialjeneser. Se i fhol il knegrpper ber konkrrenenes priser mer f berifer som leerer il oljeseken eller anre priae berifer enn f berifer som har fbrkere eller e offenlige som hoekner. Spørsmålene om berifene seer prisene som påslag på kosnaene og om prisene ahenger a konkrrenenes priser ble også sil i mange a e nasjonale nersøkelsene i eroområe. Her ar e gjennomgåene flere som sare a prisene sees som påslag på kosnaene enn som sare a prisene ahenger a konkrrenenes priser. Sel om prisene kan sees som påslag på kosnaene og samiig ahenge a konkrrenenes priser kan fskjellene mellom reslaene fra Nge og eroområe likeel olkes som en inikasjon på a konkrransen mellom berifene på e nske markee generel er serkere. Ser akørene fremoer når e faer beslninger? En annen senral fsening i eeiske makromoeller er a akørene ar beslninger på grnnlag a fenninger om fremien. Fi i ikke har noe enkel mål på akørenes fenninger er e anskelig å ese enne fseningen e hjelp a makroaa. En alernai meoe er å spørre e økonomiske akørene ha e fakisk gjør. I enne nersøkelsen spre i berifene om i hilken gra e ar hensn il like per infmasjon når e fasseer prisen. Vi ga re alernaier og i likhe me e fegåene spørsmåle ble berifene be om å graere alle alernaiene. De re alernaiene ar: infmasjon om en akelle og iligere iklingen i e releane fakene inflasjon eerspørsel kosnaer konkrrenenes priser ec. infmasjon om en fremiige iklingen/prognoser i e releane fakene berifen bener en fas regel f eksempel ineksering i fhol il konsmprisineksen/lønnseks Den akelle og iligere iklingen ble regne som en ikigse infmasjonskilen f e flese berifene se figr 8. Samle se sare i oerkan a 7 prosen a berifene a e i «ganske s» eller «sær s gra» ar hensn il en akelle eller iligere iklingen når prisen besemmes. Denne infmasjonskilen fikk høes sce i alle næringer. A en akelle og iligere iklingen regnes som ikigs elkker ikke a berifene er fremoerskene. Ofe kan neopp iklingen en sise ien ære e bese anslage på iklingen fremoer. Infmasjon om en fremiige iklingen/prognoser regnes imileri også som ikig. Om lag halparen a berifene sare a e ar hensn il enne infmasjonen i «ganske s» eller «sær s gra». Vi mener 6 NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

17 Figr 9 I hilken gra ar berifen hensn il infmasjon om en fremiige iklingen når prisen besemmes? Gjennomsnilig eri eer næring. Tallskala sær lien gra 4 sær s gra Samle Anre jeneser Helse- og sosialj. Unerisning Eien. og fr.j.ing Finans og fsikring Transp. og komm. Hoell og resaran Varehanel Bgg og anlegg Kraf og annfs. Insri Berg. og inning Kile: Nges Bank Figr I hilken gra bener berifen fase regler f. eks. ineksering il konsmprisineksen når prisen besemmes? Gjennomsnilig eri eer næring. Tallskala sær lien gra 4 sær s gra Samle Anre jeneser Helse- og sosialj. Unerisning Eien. og fr.j.ing Finans og fsikring Transp. og komm. Hoell og resaran Varehanel Bgg og anlegg Kraf og annfs. Insri Berg. og inning Kile: Nges Bank ee bgger opp om a økonomiske moeller bør a inn oer seg a akørene ser fremoer når e seer prisene. Berifene innen finansiell jeneseing og fsikring sam bergerksrif og inning legger mes ek på infmasjon om en fremiige iklingen mens berifene innen nerisning og eienomsrif leieirksomhe og freningsmessig jeneseing legger mins ek på enne infmasjonen se figr 9. De ser il a berifene er mer fremoerskene jo sørre anel impere innsasfaker gjør a kosnaene. Dee kan ha sammenheng me a kosnaene på e impere innsasfakene er mer ariable fi e blan anne ahenger a iklingen i alakrsen. De blir erf ikigere å a silling il en fremiige iklingen i e releane fakene når prisen skal fassees. Brk a fase regler i prisseingen som f eksempel ineksering i fhol il konsmprisineksen snes ikke å ære spesiel bre blan nske berifer. Samle se sare om lag 6 prosen a berifene som elok i nersøkelsen a e i «sær lien gra» eller «ganske lien gra» bene fase regler og «sær lien gra» gje alene mer enn en reel a sarene se figr 8. Ubreelsen a fase regler arierer likeel noe mellom næringene. A e re alernaiene i oppga fikk fase regler laes sce i alle næringer nna nerisning og helse- og sosialjeneser. Sammen me ransp og kommnikasjon er ee næringene er enkle regler er mes bre se figr. Fase regler er iere anligs blan berifer som opererer på lokalmarkee og som har e offenlige eller anre berifer innen samme konsern som ikigse kner. I nersøkelsen f eroområe Fabiani ofl. 6 fikk alernaie me infmasjon om iklingen fremoer høes sce. Der ar imileri en akelle iklingen inkler i spørsmålssillingen båe f e fremoerskene og e bakoerskene alernaie. Vi ok kn me fremien og ikke en akelle iklingen i e fremoerskene alernaie. De kan ære noe a fklaringen på a en akelle og iligere iklingen fremsår som ikigere her i Nge. 4 Når og hf enres prisene? E anne senral spørsmål er i hilke siasjoner prisene fakisk enres. I lieraren er e o konkrrerene ilnærminger il ee. Den ene ilnærmingen kan omales som ilsansahengig prising. De innebærer a prisen enres ersom e har ær ilsrekkelig se enringer i e økonomiske fakene som besemmer prisen som f eksempel lønnskosnaer eller eerspørsel. De anas gjerne a e er kosnaer fbne me å enre prisene og følgelig il prisen bare enres ersom geinsen er sørre enn kosnaen. 5 Beslningen om å enre en pris ahenger alså a økonomiske fhol. Dersom prisseingen er ilsansahengig il e pisk ære e berifene er aike er sørs mellom en fakiske prisen og en prisen berifen ille sa i fraær a prissiheer som enrer prisen. Tilsansahengig prisseing il erf anskelig knne fklare små prisenringer. Den anre hoeilnærmingen kan omales som isahengig prising. Her anas e a e ar i mellom her gang berifen kan enre prisen. Dee il f eksempel ære ilfelle ersom prisene er fassa i konraker som gjeler f gie perioer. I moelleringen kan isinerallene ære fase som i en opprinnelige moellen il Tal 98 eller ilfelige som i alo Se Sheshinksi og Weiss 993 og Roemberg Se aplin og Splber 987 og Goloso og Lcas 7. 7 NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

18 Figr Når enrer berifen prisen på hoeproke? Feling a sar. Prosen Figr H ofe enres fakisk prisen på hoeproke? Og h hppig rerer berifen å eenel enre prisen en a prisen nøenigis enres? Feling a sar. Prosen Vrerer prisenring Fakisk prisenring Ve fase ineraller Kile: Nges Bank Ve fase Ve spesielle ineraller henelser men også e spesielle henelser Anne Flere Daglig Her agl. ke Kile: Nges Bank Her Her Her Årlig Her Anne mn. k. halår. år Tisahengig prisseing kan fklare hf prisenringer ofe er små. Skjer e enringer i en økonomiske siasjonen kan e argmeneres f a prisene il ilpasse seg raskere ner ilsansahengig enn ner isahengig prising. Dee er fi e er e berifene som har mes å jene på e som enrer prisen ner ilsansahengig prising mens e er hel ilfelig hilke berifer som får anlening il å enre prisen i ilnærmingen i alo 983 som er en mes brke moelleringsmeoen f isahengig prising. Dee ber a pengepoliikken kan spille en ikigere rolle f å moirke effekene a prissiheene i en økonomi me isahengig prising enn i en økonomi me ilsansahengig prising. 6 I praksis kan e ære anskelig å rekke e klar skille mellom e o ilnærmingene. Sel om prisen sklle ære konraksfese f en gi perioe il e som regel ære mlig å refhanle aalen ersom berifen er illig il å beale en ilsrekkelig s kompensasjon. På spørsmål om i hilke siasjoner prisen på berifens hoeprok enres er e anligse sare i enne nersøkelsen a berifene bener en kombinasjon a e o ilnærmingene nen oenf. Prisene enres i hoesak e fase isineraller men ersom spesielle fhol sklle ilsi e f eksempel a konkrransesiasjonen fanrer seg marker il berifen enre prisen enom e fase inerallene. I nerkan a halparen a berifene har krsse a f ee alernaie se figr. En rø fireel a berifene inikerer a prisene enres e fase isineraller mens om lag en åeel a berifene kn enrer prisen ersom spesielle henelser innreffer. Resen a berifene kjene seg ikke igjen i e alernaiene i spesifisere. F eroområe inikerer ilsarene nersøkelser a en reel a selskapene i hoesak følger isahengig prisseing mens resen har e elemen a ilsansahengig prisseing Fabiani ofl. 6. Figr 3 H ofe enrer berifene prisene i gjennomsni: Fel eer næringer Anre jeneser Helse- og sosialj. Unerisning Eien. og fr.j.ing Finans og fsikring Transp. og komm. Hoell og resaran Varehanel Bgg og anlegg Kraf og annfs. Insri Berg. og inning Kile: Nges Bank Her karal Her halår Årlig Se men ikke hppige prisenringer Vi spre berifene om h hppig prisen på berifens hoeprok fakisk blir enre. Sarene bekrefer fseningen om a e pisk ar noe i mellom her prisenring. Som nen er e enne regheen i prisjseringen som ifølge eien gjør a pengepoliikken påirker realrenen og erme en økonomisk akiieen på k sik. En a i a berifer i nersøkelsen oppga a e enrer prisen på hoeproke her måne eller ofere. Nær halparen oppga a e kn enrer prisen en gang i åre se figr. Frekensen a prisenringer arierer imileri fra næring il næring. Ikke oerraskene enrer berifene innen kraf- og annfsning i gjennomsni prisen ofes se figr 3. De har sammenheng me a krafselskaper som følger e løpene markesprisene på krafbørsen N Pool inngår i enne næringen. De ar lengs i mellom her prisenring i jenesenæringer som nerisning og eienomsrif leieirksomhe og freningsmessig jeneseing. De ser også il a berifene enrer prisene ofere jo 8 NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

19 flere konkrrener e har på e nske markee. Dee reslae er i rå me båe eeisk og empirisk fskning som har is a berifene i markeer me serk konkrranse enrer prisene ofere enn anre berifer se Álarez og Hernano 6. Viere enrer berifene prisene sjelnere jo sørre anel a e oale kosnaene som går il lønn. Dee kan ha sammenheng me a lønningene i Nge i hoesak besemmes gjennom årlige fhanlinger. De oale kosnaene f en berif er lønn gjør en s gifspos il erf ære nokså sabile gjennom åre og e il ære minre grnn il å enre prisene hppig. 7 Blan berifene som enrer prisen kn en gang i åre finner i e klar sesongmønser i prisseingen. Oer halparen a isse berifene sier a prisenringen finner se i janar se figr 4. Ingen anre måneer pekes a mer enn i prosen a berifene. Dee semmer go oerens me en sie Nges Bank har gj a e fakiske prisaaene som inngår i beregningen a en Figr 4 I hilken måne enres prisene? Sar fra e berifene som inikere a e anligis enre prisen kn en gang årlig. Feling a sar. Prosen Desember Noember Okober Sepember Ags Jli Jni Mai April Mars Febrar Janar Ingen fas måne Kile: Nges Bank Figr 5 Vanligse prosenise prisøkning og prisreksjon. Feling a sar. Prosen 6 4 Innil 3% 3 - % - % - 5% mer enn 5% Kile: Nges Bank Prisøkning Prisreksjon 6 4 nske konsmprisineksen Wlfsberg 8. Også her kom e fram a janar ar måneen i åre me fles prisenringer. Berifene rerer å enre prisen ofere enn e fakisk enrer en. Oer halparen a berifene sier a e rerer å enre prisen mins én gang her halår se figr. A berifene rerer å enre prisen ofere enn prisen fakisk enres kan olkes som a e er kosnaer fbne me prisenringer. De skal me il f a e fholene som har bening f prisen ikke har enre seg sien sise prisfasseelse. Vi kommer ilbake il årsaker il hf berifene elger å hole prisen enre oer i i nese asni. Sel om e pisk ar noe i mellom her gang berifene enrer prisene ar e ee igjen e å enre prisen fholsis me når e fakisk fear enringer. Knappe 6 prosen a berifene sare a en anligse prisøkningen e sise par årene ar på mellom re og i prosen se figr 5. Sier a fakiske enkelpriser i båe eroområe og Nge har is gjennomsnilige prisøkninger på oer prosen Wlfsberg 8 Alissimo ofl. 6. Den anligse prisreksjonen ar noe minre ifølge år nersøkelse. A e berifene som sare a e hae sa ne prisen e sise par årene inikere så i oer halparen a en anligse prisneseelsen ar på innil re prosen se figr 5. Hf enres prisene? Fire a i berifer som elok i nersøkelsen rappere a e hae sa ne prisen e sise par årene mens ni a i sare a e hae fea prisøkninger. Vi ba bare e berifene som oppga a e hae fea prisenringer om å peke på h ikige like faker hae ær f beslningene om å see prisen opp eller ne. Vi ba berifene graere e like alernaiene på en skala fra «ikke ikig» il 4 «sær ikig». Som i eroområe ise sarene a e er fskjellige fhol som rekkes fram som e ikigse fklaringene på prisøkninger og prisneseelser. En økning i kosnaene enen e er lønn eller leeranørenes priser som siger regnes som en ikigse årsaken il prisøkninger se figr 6. Øk eerspørsel regnes ikke som en like ikig fklaring. Dee kan e på a berifene er ree f å oppfaes som illojale his prisen sees opp når eerspørselen øker. Kan berifene erimo ise il a kosnaene øker kan e ære mer aksepabel å øke prisen. Når e gjeler prisneseelser peker berifene på markesfhol og særlig øk konkrranse som e ikigse fakene. 7 Vi fan ingen klar sammenheng mellom anall ansae i berifen og h ofe prisen enres. Reslaene fra enne nersøkelsen søer me anre ikke opp om hpoesen om a berifer me få ansae har siere priser enn berifer me mange ansae. 9 NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

20 Ikke oerraskene er øke lønnskosnaer en ikigere fak jo sørre anel lønn gjør a e oale kosnaene. Øke lønnskosnaer får høes sce i piske jeneseseker som hoell- og resaranirksomhe og nerisning se figr 7. Lønnskosnaene regnes erimo ikke som en spesiel ikig fklaring på prisøkninger innen arehanelen. Samle se inikerer re a fire berifer a øke lønnskosnaer er «ikig» eller «sær ikig» se figr 8. A nerleeranøren øker prisen er en enese faken som regnes som ikigere f prisøkninger enn øke lønnskosnaer. Så me som halparen a berifene sarer a øke leeranørpriser er «sær ikig». De er innen arehanelen a øke leeranørpriser illegges mes ek se figr 9. Øke leeranørpriser har minre bening jo sørre anel lønnskosnaene gjør a e oale kosnaene. Eer øke lønnskosnaer og øke priser fra nerleeranører er e en økning i e generelle prisniåe a konkrrenene øker prisene og en økning i skaer og agifer som regnes som e ikigse fklaringene på berifenes prisøkninger se figr 6. Berifer som har e offenlige som ikigse knegrppe er blan e som legger mes ek på en generelle priseksen. De kan ha sammenheng me a bsjeene il en el offenlige irksomheer inekseres i fhol il konsmprisineksen. Energiprisene har øk serk e sise årene og økningen i energiprisene nenes ofe som en mlig kile il prisøkninger på anre arer og jeneser. Ifølge berifene i nersøkelsen har imileri energiprisøkningene i lien gra ær årsaken il a e har sa opp sine prokpriser. Tre a fem berifer sier a energiprisene har ær «ikke ikig» eller «minre ikig» f eres prisøkninger. De er imileri se fskjeller mellom sekene. Ikke ene har energiprisene s bening f berifene i ransp og kommnikasjon og i kraf- og annfsning er krafselskapene inngår og mins bening i finansiell jeneseing og fsikring se figr. Når e gjeler årsaker il a prisene er bli sa ne regnes prisneseelser hos konkrrener som en ikig- Figr 6 Hilke faker ar ikige i fbinelse me prisøkningene e sise årene. Gjennomsnilig eri eer fak. Tallskala ikke ikig 4 sær ikig Generell prisøkning Øk eerspørsel Kaliesfbering Prisøkning konkrrener Kronekrsen Figr 8 Årsaker il prisøkningene e sise årene. Øke lønnskosnaer og øke leeranørpriser. Feling a sar. Prosen. 6 4 Øke lønnskosnaer Øke leeranørpriser 6 4 Skaer og agifer Leeranørpriser Kapialkosnaer Energipriser Lønnskosnaer Kile: Nges Bank Ikke ikig Minre ikig Vikig Sær ikig Kile: Nges Bank Figr 7 H ikig ar en økning i lønnskosnaene f prisøkningene e sise par årene? Gjennomsnilig eri eer næring. Tallskala ikke ikig 4 sær ikig Samle Anre jeneser Helse- og sosialj. Unerisning Eien. og fr.j.ing Finans og fsikring Transp. og komm. Hoell og resaran Varehanel Bgg og anlegg Kraf og annfs. Insri Berg. og inning Kile: Nges Bank Figr 9 H ikig ar en økning i leeranørenes priser f prisøkningene e sise par årene? Gjennomsnilig eri eer næring. Tallskala ikke ikig 4 sær ikig Samle Anre jeneser Helse- og sosialj. Unerisning Eien. og fr.j.ing Finans og fsikring Transp. og komm. Hoell og resaran Varehanel Bgg og anlegg Kraf og annfs. Insri Berg. og inning Kile: Nges Bank NORGES BANK PENGER OG KREDITT /8

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013 Krefer og beinge beegelser Arbeid og kineisk energi 9..3 YS-MEK 9..3 obligaoriske innleeringer programmering er en esenlig del a oppgaen i kan ikke godkjenne en innleering uen programmering analyiske beregninger

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013 Norsk Fysikkærerforening Norsk Fysisk Seskaps faggruppe for underisning FYSIKK-OLYMPIADEN 0 0 Andre runde: 7/ 0 Skri øers: Nan, fødsesdao, e-posadresse og skoens nan Varighe: kokkeimer Hjepemider: Tabe

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015 Newons loer i o og re dimensjoner 9..5 FYS-MEK 3..4 Innleering Oblig : på grunn a forsinkelse med deilry er frisen usa il onsdag,.., kl. Innleering Oblig : fris: mandag, 6.., kl. Mideiseksamen: 6. mars

Detaljer

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerudanning Eksamensoppgave Ny/usa eksamen høs 004 Eksamensdao: 07--004 Fag: NAT0-FY Naur og miljøfag 60sp. ALN modul fysikk 5 sp. Klasse/gruppe: UTS/NY/ALN

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer Iveseriger og ska Løsomhe av fiasiveseriger før og eer ska Løsomhe av realiveseriger eer ska Avhedelse (salg) av aleggsmidler Egekapialavkasig eer ska Joh-Erik Adreasse 1 Høgskole i Øsfold Skaesaser med

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Løsningsforslag LO346E Dynamiske Systemer H 06 eksamen 21. november 2006

Løsningsforslag LO346E Dynamiske Systemer H 06 eksamen 21. november 2006 øningforlag O346E Dynamike Syemer H 6 ekamen. november 6 Oppgave Gi e yem med ranferfnkjonen H 58 + a Tidkonanen for yeme er T 8 4. Den aike forerkningen er H 5 Saik forerkning for en varmvannank kan handle

Detaljer

Uhell ved bruk av fyrverkeri sesongen 2012/13

Uhell ved bruk av fyrverkeri sesongen 2012/13 Dkmen d Vår 18.12.2013 2012/13602 Vår sksbehndler Deres d Deres Asri Lie Olsen 1 v 12 Arkivkde Jsis- g beredskpsdepremene Psbks 8005 Dep 0030 Osl Uhell ved brk v fyrverkeri sesngen 2012/13 1. Innledning

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

2006/23 Notater 2006. Terje Tveeikrem Sæter og Ingebrigt T. Holmen. Notater. Prisindeks for bilutleie. Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk

2006/23 Notater 2006. Terje Tveeikrem Sæter og Ingebrigt T. Holmen. Notater. Prisindeks for bilutleie. Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk 006/3 Noaer 006 Terje Teeirem Sæer o nebri T. Holmen Noaer Prisines or biluleie Sesjon or by- o jenesesaisi nnhol. nnlenin o osummerin.... nernasjonale erariner...3 3. Besrielse a bransjen...3 3. Poulasjon...3

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt NB: Dee er sise ugave på papir av Penger og Kredi Se mer på side Penger og Kredi 8 M a r s Til abonnenene: Penger og Kredi opphører i papirversjon, men forseer som web-publikasjon Norges Bank har veda

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

bedre læring Handlingsplan for bærumsskolen mot 2020 Relasjons- og ledelseskompetanse/vurdering for læring/digital didaktikk

bedre læring Handlingsplan for bærumsskolen mot 2020 Relasjons- og ledelseskompetanse/vurdering for læring/digital didaktikk bee læng Hanlngsplan fo bæumsskolen mo 2020 Relasjons- og leelseskompeanse/vueng fo læng/gal akkk fe uvklngsomåe skolemelngen pesenee fe uvklngsomåe Længsoppage Den ykge læe bee læng Skolemelng fo bæumsskolen

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Saaghus kurs & foredrag. Endringsforståelse når endringer skaper indre og ytre reaksjoner. Mediehåndtering vær forberedt før media tar kontakt

Saaghus kurs & foredrag. Endringsforståelse når endringer skaper indre og ytre reaksjoner. Mediehåndtering vær forberedt før media tar kontakt Saaghus kurs & forerag Ranveig Rønningen Saaghus holer kurs og forerag for små og store virksomheter. Alle kurs vinkles i forhol til kunens behov og situasjon. Kursene er en variasjon av unervisning, iskusjon,

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 111- Bevegelseslære 2. Mandag 22. august 2011 kl. 10.00-12.

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 111- Bevegelseslære 2. Mandag 22. august 2011 kl. 10.00-12. BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 1/11 Us indiiduell skiflig eksmen i 1BA 111- Beegelseslæe Mndg. ugus 11 kl. 1.-1. Hjelpemidle: klkulo og elle i fysikk Eksmensoppgen eså 3 side inklude fosiden Sensufis: 1. sepeme

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Betinget bevegelse og friksjon

Betinget bevegelse og friksjon Betinget beegele og rikjon 1.0.014 nete uke: ingen orelening (17. og 19.) ingen ata erkte (19. og 1.) gruppetimer om anlig Manag, 17.. innleering oblig 3 Manag, 4.. ingen innleering jane or repetijon FYS-MEK

Detaljer

SNF-rapport nr. 21/04

SNF-rapport nr. 21/04 SNF-rappor nr. /04 PRISIN V FORSIKRINSKONRKER MED RENERNI av Roger F. Peersen Eirik M. Samnøy SNF-Prosjek nr. 7000 SMFUNNS- O NÆRINSLIVSFORSKNIN S Bergen, November 004 Dee eksemplar er fremsil eer avale

Detaljer

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014 Ladrappor fra Norge NBO:s syremöe 18. ovember 2014 Nyckelal för Norge ovember 2014. Folkmägd 5 138 000 Förväad BNP-uvecklig 2,2 % Iflaiosak 2,5 % Arbeslöshe 3,4 % Syrräa 1,5 % Bolåeskuld i förhållade ill

Detaljer

Trafikdage på AUC'95. Transportscenarier i Bergen kommune. Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavdelingen Kommunalavdeling byutvikling Bergen kommune.

Trafikdage på AUC'95. Transportscenarier i Bergen kommune. Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavdelingen Kommunalavdeling byutvikling Bergen kommune. 1 Trafikage på AUC'95 Transportscenarier i Bergen kommune Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavelingen Kommunalaveling byutvikling Bergen kommune. 1.0 OM BERGEN 1.1 Innlening Bergen er Norges nest største

Detaljer

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek -

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek - SAGA-omen I denne mulighessudien har vi vurder ombygging/påbygg og nybygg på SAGA-omens for å belyse poensiale il ny kulurhus og biblioek. De er lag vek på byplanmessige forhold og føringer på samme måe

Detaljer

Rådgiver ikke portvakt

Rådgiver ikke portvakt KARINE NYBORG 1 Professor ved Økonomisk insiu, Universiee i Oslo, og rådgiver ved Frischsenere TEMA SYKEFRAVÆR Rådgiver ikke porvak Hvem voker poren il sykelønnsordningen? Her er e mulig svar: Ingen. Faslegen

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

K o n f e r a n s e s e l s k a p S p A & F i t n e s s r e s t a u r a n t

K o n f e r a n s e s e l s k a p S p A & F i t n e s s r e s t a u r a n t K o n f e r a n s e s e l s k a p S p A & F i n e s s r e s a u r a n Ved inngangsporen il sagnomsuse Krokskogen, ligger e av Norges mes radisjonsrike hoell - Sundvolden Hoel. I nærmere e usen år har konger,

Detaljer

Transistorkonfigurasjoner: Det er tre hovedmåter å plassere en FET/BJT i en arkitektur:

Transistorkonfigurasjoner: Det er tre hovedmåter å plassere en FET/BJT i en arkitektur: 0. Foseke akiekue Nå e asiso skal bukes il e foseke, oscillao, file, seso, ec. så vil de væe behov fo passive elemee som mosade, kodesaoe og spole ud asisoe. Disse vil søge fo biasig slik a asisoe få ikig

Detaljer

Oppgave 1. (a) Vi utvikler determinanten langs første kolonne og dette gir. (b) Med utgangspunkt i de tre datapunktene denerer vi X og y ved

Oppgave 1. (a) Vi utvikler determinanten langs første kolonne og dette gir. (b) Med utgangspunkt i de tre datapunktene denerer vi X og y ved Sensorveiledning: ELE 37191 Maemaikk valgfag Eksamensdao: 13.06.2012 09:00 1:00 Toal anall sider: 5 Anall vedlegg: 0 Tillae hjelpemidler: BI-dener eksamenskalkulaor TEXAS INSTRUMENTS BA II Plus Innføringsark:

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

Friluftsleir. Sommerferieaktiviteter. Male på vann

Friluftsleir. Sommerferieaktiviteter. Male på vann N. 6 Jni 2014 19. ågang Filfslei Sommefeieakiviee Male på vann In o nh ld Filfslei Kjæe lese! Nå så sommeen fo døen, og da e de ekke aangemen d kan dela på! Hva med filfslei med mange gøye akiviee? D kan

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Renovasjonstilbud og pris henger nøye sammen

Renovasjonstilbud og pris henger nøye sammen 2 Renvasjnsilbud g pris henger nøye sammen Nen synes de bealer r mye i bssgebyr. en visse du a kundene i BIR bealer under landsgjennmsnie? Innsamling av plasemballasje øke med 168 prsen il 1 nn i jr. Vil

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Sivilingeniørutdanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høsten 1998. Løsningsforslag. Kontinuasjonseksamen 4. august 1998

Sivilingeniørutdanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høsten 1998. Løsningsforslag. Kontinuasjonseksamen 4. august 1998 Sivilingeniørutanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høsten 998 Fag STE 67 VVS-teknikk Sivilingeniørutanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høgskolen i Narvik øsningsforslag Kontinuasjonseksamen.

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før? Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning

Detaljer

Referat frå fylkesstyremøte

Referat frå fylkesstyremøte Til Fylkesstyret Kpi til Valgkmité, kntrllkmité, fylkeslagsppfølger Frå Gur Siertsen Prestegar Dat 28.08.12 Referat frå fylkesstyremøte Referat fra rinært fylkesstyremøte 22.08.12. Møteat 22.08.12 Møteti

Detaljer

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE YTELSE OG UTVIKLING 50 ÅRS ERFARING Trovac Indusries ble grunnlag i 1960, og er kjen for sin høye kvalie, høye yelser og lave søynivå, i e elegan burgunder design. Cyclo Vac er i dag en av verdens sørse

Detaljer