PEDAGOGISK RAPPORT 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PEDAGOGISK RAPPORT 2014"

Transkript

1 PEDAGOGISK RAPPORT 2014 Kulturbarnehagen Ålen barnehage

2 Innhold Innhold Side Barnegruppe 3 Personell 3 Samarbeidsparter 3 Fagområder rammeplan 5 Barnehagens satsingsområder/fokusområder 5-8 Stenhåggån Vurdering av barnehageåret Skjertuva våren 2014 Fagområde rammeplan Vurdering Skjertuva høsten 2014 Fagområde rammeplan Vurdering

3 Barnegruppe Vår 2014 Antall barn under 3 år 9 Antall barn over 3 år 23 Høst 2014 Antall barn under 3 år 9 Antall barn over 3 år 20 Antall avdelinger 2 Personell Vår 2014 Styrerressurs 80 % Antall pedagogiske ledere våren Antall barne- og ungdomsarbeidere 4 Antall assistenter 2 Antall lærlinger 1 Praksisplass 1 Høst 2014 Styrerressurs 80 % Antall pedagogiske ledere høsten Antall barne- og ungdomsarbeidere 3 Antall assistenter 2 Antall lærlinger 1 Praksisplass 1 Samarbeidsparter Antall samarbeidsutvalgsmøter SU 1 Tema: Barnehageruta, Virksomhetsplan, opptak, Hov oppvekstsenter, Åpningstider, Budsjett. Antall foreldremøter Tema: Skjertuva: Oppsummering av høsten, dagsplan. Ett for Stenhåggån Ett for Skjertuva 3

4 Samtaler med foreldrene om følgende tema: Det viktigste for barnet ditt i barnehagen, typisk for 1-2 åringen, forventninger til hverandre. Stenhåggån: Oppsummering av høsten, dagsplan, hva er viktig for barnet i barnehagen, typisk for 3-4 åringen og 5-6 åringen. Forventninger til hverandre, forventninger til førskoleklubb. Antall foreldresamtaler En til hver av foreldrene på Skjertuva. En til hver av foreldre på Stenhåggån. To til foreldrene til førskolebarna. Antall personalmøter 2 Tema: Halvårsrapport, kommunereformen, oppvekstsenter, lokale lønnsforhandlinger. Førstehjelp. Antall husmøter 6 Tema: Fokusområde, Beste Praksis, Halvårsplan Informasjonsutveksling mellom avdelingene Planlegge Sommerfest Beste praksis, Standard Evaluering av ulike pedagogiske aktiviteter Planlegging av Grøtfest/forestilling. Andre samarbeidsmøter/samarbeidsparter PPT, helsestasjon, barnevern, skole m.m. PPT: Besøksrunder og ved behov i forhold til enkeltbarn Helsestasjon: Nærgruppemøter/ansvarsgruppemøter ved behov i forhold til enkeltbarn Barnevern: Nærgruppemøter, ved behov i forhold til enkeltbarn. Skole: Overgangssamtaler i forhold til skolestarterne. Førskoledager om våren. 4

5 Fagområde - rammeplan Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion, filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Vi har blitt mer bevisst helhetlig tankegang i forhold til det pedagogiske arbeidet vi gjør i barnehagen. Når vi planlegger og legger til rette for aktiviteter, tenker vi tverrfaglig og integrerer fagområdene som står i rammeplanen og progresjonsplanene vi har i virksomhetsplanen for Holtålen kommune. I dokumentet under vil det komme fram hvordan vi gjør dette i praksis. Barnehagens satsingsområder/fokusområder Kulturbarnehagen Ålen barnehage Barnehagen profilerer seg som en kulturbarnehage. Vi tenker at kultur er musikk, drama, forming, leker, friluftsliv og nærmiljø. Vi legger vekt på å gi barna opplevelser og erfaringer slik at de kan være med å skape sin egen kultur. Dette med utgangspunkt i at vi ser på barnet som et kreativt, skapende menneske med iboende muligheter. For oss er prosessen viktigere enn produktet. Gjennom arbeidet gjør, bruker vi fagområdene bevisst og inkluderer alle områdene i prosessen for å nå målene våre. Året rundt med Alf Prøysen: Hovedmål: Å formidle norsk kulturarv gjennom hans diktning og knytte fokusområdet opp mot dette. Alf Prøysen ble i år og er, og har vært, en stor kulturpersonlighet for Norge gjennom sin diktning. Vi valgte derfor å bruke hele året til å bli kjent med ham gjennom historier, sanger, rim og regler som han har skrevet. I musikkbarnehagen med Mari Eggen har det blitt trukket inn og brukt sanger laget av ham. Mari på biblioteket har vært til stor hjelp og vi har fått hjelp der til å skaffe tilveie bøker vi har ønsket å låne. Ved å bruke andre instanser ser vi at barna blir ekstra interesserte og spør og undrer seg i ettertid. Erfaringer med å ha et tema gjennom hele året: Barna har blitt kjent med Alf Prøysen og hans dikning. Det å følge årstidene gjennom hans diktning var positivt, og virket ryddig i forhold til planlegging av tema. Vi merket gjennom året at barna ble kjent med historier, rim, regler, sanger og historier. Fokuset vårt var at barna skulle lære hele sanger og lære historien i den. For Prøysen sine sanger er også ofte historier. Metoden vi har brukt er dramatisering, tegning og brukt de estetiske fagene underveis. Vi synes at vi har lyktes bra med dette opplegget. Mange som har hørt på oss har blitt imponerte over hvor flinke barna er til å huske sanger. Vi merker at det ofte er oss voksne som synes ting er utfordrende og ikke barna. Barn lærer det de får lagt frem og som ofte blir brukt. 5

6 Også dette året har vi vist oss fram for andre. Her trekkes spesielt vårens Sommerfest fram og Grøtfesten vi hadde på desember. Grøtfesten ble som en liten avslutning på Prøysenåret. Forestillingene foregikk i Rallaren og ble i hovedsak utgangspunkt for det vi har gjort av Prøysen dette året. Ved å bruke Rallaren har vi mulighet til å utfolde oss bedre ved å bruke scene, rekvisitter, lyd og lys og barna blir trygge på scenen. Vi både ses og blir hørt, vi lærer oss å bruke rommet og hvordan vi beveger oss i det. Her ser vi tydelig hvordan samarbeidet vårt med kulturskolen kommer fram, da vi bruker ressurser derfra i form av musikk, og bruk av elever både på innslag og ved hjelp av lyd og lyssetting. Vi ser også at erfaringene vi gjorde oss under Kom!prosjektet blir videreført gjennom planlegging og gjennomføring av disse forestillingene. Personalgruppa ser på det å lage ei forestilling som positivt, arbeidskrevende, men hovedsakelig veldig positivt og er noe vi ønsker å videreføre. Nytt av året var at vi gjennomførte forestillingene på slutten av dagen klokka 15.00, noe som kunne bli en utfordring for foreldre og foresatte. Dette informerte vi om tidlig og det virket som de fleste innrette seg etter dette og greide å komme for å se på og være med på festen. Vi har fått tilbakemeldinger fra foreldre at de syntes forestillingene våre var godt gjennomført og at de ser at vi tenker alt fra scene, kostyme, rekvisitta og framføring, noe som er med på å heve produktet. Som nevnt over så synes vi prosessen er vel så viktig som produktet og vi er hele tiden bevisste på at vi jobber med små barn og at ting kan gå galt under veis på forestillingene. Likevel ser vi at øvinger og god forberedelse, både i barnehagen og på scenen, trygger barna på hva de skal gjøre, som igjen virker inn på det ferdige produktet. Gjennom å ha fokus på samme tema gjennom hele året ser vi at vi jobber systematisk med alle fagområdene og progresjonsplanene. Vintervukku Opprinnelig var denne uka planlagt til første uka på mars. Men på grunn av snømangel ble den utsatt til uke 13. Og i denne perioden hadde vi også student på barnehagen. Opplegget ga bra mangfold og fine utfordringer. Til senere kan det også være lurt å være fleksible på avviklingen av denne uka for å øke sannsynligheten for snø og godvær. Uka var godt planlagt på forhånd med inndeling i mindre grupper. Det gav fordeler i gjennomføringen. De utfordringer vi hadde var bl.a. at det er store forskjeller i skiferdigheter blant barna. Vi vurderer til senere å sette sammen grupper etter ferdigheter, eventuelt alder. I tillegg kreves det mindre personale på de med bedre ferdigheter. Vi hadde en tendens til å komme sent i gang fra morgenen av med aktivitetene. Det førte til at publikum måtte vente og barna ble sultene før opplegget var gjennomført. Vi kan med fordel bruke akebakken ved helsesenteret mer neste vinter fordi det er fint å ake der. Personalet må bli bedre på å kle seg ut når det er karneval og Gøkrenn. I tillegg er det lurt å ikke kombinere OL og Gøkrenn fordi det skaper forvirring blant foreldre. Til senere kan det være lurt å ikke ha samarbeid med andre barnehager under Vintervukku fordi det skaper mer kaos en fordeler. Den maten som var godt forberet, for eksempel pinnebrød, gikk fint å servere. Men at en person skal servere løvstek i pitabrød bli forlite ressurs. Det er lurt å være to personer til dette. Inndeling i grupper under mat var også en god ide. 6

7 Påsken 2014 Til senere ønsker vi å kjøpe inn påskeharekostyme for å ha på barnehagen. Dette fordi det er mye styr rundt å skaffe de riktige tinga hvert år, samtidig er det en tradisjon vi vil beholde. I år ble det mindre tid til formingsaktiviteter på grunn av at vintervukku var såpass sent og at vi hadde student her. Vi ser at opplevelse rundt påskebudskapet er like viktig som produkter som bli lagd og sendt med hjem. Det er trivelig at presten kommer på besøk. Vi hadde eggeløp og lagde pappegg, og det var morsomt for store og små. I tillegg sådde vi karse både på Stenhåggån og Skjertuva. Bygda vår: Vi har gjennom året hatt flere ulike dialektord. Dette har vi positiv erfaring med og vi ser at barna bruker disse ordene, selv om de ikke blir brukt hver dag. Foreldre synes det er positivt at vi har fokus på dialektord og har sagt at de ønsker at vi fortsetter med det. Huskonserter og felles samlinger Kulturskolen har gjennom året hatt konserter i barnehagen nesten hver måned. Vi ser at disse stundene er noe ungene liker og vi får tilbakemeldinger på at både elevene og lærerne i kulturskolen liker å ha disse konsertene for oss. Vi har også hatt jevnlige fellessamlinger med drama, musikk og aktuelle tema, der både barn og voksne har hatt ansvar sammen og gjennomfører stunden for de andre. Månedens sang og regle: Stenhåggån har fulgt Alf Prøysens vise om Året rundt, Skjertuva har hatt ulike sanger skrevet av Alf Prøysen. Vi ser at ved å ha månedens sang lærer barna seg sangene godt. Fokusområde Beste praksis Bevisstgjøring i forhold til temaet er viktig i arbeidet vårt med fokusområdene vi gjennomfører. Vi ser at gjennom prosessen vi setter i gang når vi velger fokusområde, setter standard og deretter beste praksis som skal iverksettes, så er forarbeidet og tankeprosessen vi er inne i veldig viktig for hvordan vi gjennomfører fokusområdene. Vi har etter flere års arbeid med standard og beste praksis opparbeidet oss metoder som gjør at vi fort kommer inn i ny arbeidsmetode, som igjen er positivt for hvordan vi lykkes med fokusområdet. Det vi kan bli bedre på er jevnlig å se tilbake på og diskutere eldre fokusområder vi har hatt. Fortellinger våren 2014: Vi føler at gjennom temaet vi holder på med så har vi greid å flette inn beste praksis underveis, både bevisst og ubevisst. Gjennom formidlingene av fortellinger har vi blitt bedre på å bruke metoder for å få fram historiene. Barna har selv vært delaktige underveis og dramatisert mange sanger og historier både i frilek og i samlinger. 7

8 Barns språk i lek høsten 2014: Vi ønsket gjennom dette temaet å observere hvordan barn snakker med hverandre og hvordan de er mot hverandre under leken. Vi hadde observert at spesielt de eldste guttene hadde en voldsom lek, spesielt ute, noe som påvirket resten av barnegruppa. Noen av de yngste ble redde og ble utrygge ute. Dette ønsket vi å gjøre noe med. Vi besluttet derfor å dele inn i lekegrupper. Vi delte barnegruppa i 5 grupper og hadde faste dager med lekegrupper og samme voksne som fulgte dem. Vi ønsket å dele på tvers av alder med tanke på sosial kompetanse. Ifh til å ta hensyn til hverandre på tvers av alder, strekke seg etter noen som er større, forbilder. Det ble da ofte voksenstyrt lek/aktiviteter. Da måtte vi bli mer medvirkende i leken eller være nær barna i disse situasjonene. Vi så snart at det å gjennomføre disse lekegruppene ikke alltid var like enkelt. Andre gjøremål, som fravær, andre aktiviteter, møter og andre uforutsette ting gjorde at vi ikke fikk gjennomført dette. Allikevel merket vi at leken endret seg gradvis og den fikk en mer positiv innvirkning på alle barna. Her tenker vi at det er prosessen personalet på forhånd er igjennom har gjort oss mer bevisste og samtalene om lek og om hvordan vi snakker til hverandre har virket. Vurdering av barnehageåret Barnegruppa på Stenhåggån Vi har ei barnegruppe som er kreativ, positiv, aktive og lærevillig. Stenhåggån er inndelt i 3 grupper, Stortromma, Marakas og Triangel. Disse gruppene deler vi for det meste inn i 2 der Stortromma er en gruppe og Marakas og Triangel er en gruppe. De voksne har hovedansvaret for hver sin gruppe. Dette synes vi har fungert godt. Det at vi er mindre grupper på aktiviteter gjør at vi voksne ser barna bedre. Samtidig som vi får mer tid til enkeltbarn. Noe vi synes er positivt. Vi har hatt ei barnegruppe som krever mye fra de voksne. Det er mange barn som trenger ekstra oppfølging og vi ser at vi enkelte ganger ikke strekker til. Stortromma / førskolebarna dette året: Mål: barnehagen skal legge et godt grunnlag for læring, styrke fellesskapsfølelsen, vise toleranse og respektere ulikheter for hverandre, samt positive forventninger til skolestart. Førskoleklubb: Gjennom hele året har de eldste hatt førskoleklubb. Våren 2014 besto gruppa av 10 barn. 4 gutter og 6 jenter, og 9 barn, 2 gutter og 7 jenter høsten For barna er det å være størst noe som de har sett fram til lenge. De har lenge sett opp til de som har vært eldre, tatt etter dem og lært mye av dem. Nå er de blitt størst og har store forventninger til dette. Disse forventningene griper vi fatt i og jobber ut i fra spesielt i forhold til, satsningsområdet vi har i virksomhetsplanen vår, språk og sosial kompetanse. Vi har også hatt noen skoleforberedende oppgaver på ark. Da for å lære mer om matematiske begrep, ulikheter, språklige begrep som større, mindre, foran, bak etc, 8

9 Sammenligninger og det å øve på å holde fokus og konsentrere seg om en oppgave over tid. Vi ser at barna ønsker slike utfordringer og vi får da også mer oversikt over de individuelle utviklingsmessige ulikheter hos den enkelte. Vi bruker Språksprell aktivt og for oss har Språksprell som en læringsmetode fungert veldig fint og vi ser at barna synes dette er morsom og interessant. Alltid spennende når Språksprellpermen kommer frem. Førskolegruppa høsten 2014: I denne gruppa har vi en overvekt av jenter. Vi så etter hvert at det ble noen intriger i denne gruppa og vi bestemte oss for at vi ville fokuserer på temaet vennskap og snakket om dette med barna. Hvordan er vi til hverandre, hva vil det si å være venner, hvordan snakker vi med og til hverandre og er mot hverandre (sosial kompetanse). Barna hadde mange tanker rundt dette og kom med mange gode forslag. Vi tok dette opp i foreldregruppa for Stortromma på foreldremøte og snakket med dem om hvordan det var i gruppa. Alle var enige om at dette var et viktig tema å jobbe med i barnehagen. Samtidig er det viktig å spille på lag med foreldrene og fortelle dem hvilke unger det gjaldt. Dette ble tatt opp på foreldresamtaler i høst for disse ungene. Det er også viktig at foreldrene snakker med barna sine om det. Vi ser ofte at barna det siste året i barnehagen blir det intriger og utestengelser spesielt blant jentene. Vi synes det er viktig å ta tak i dette fordi dette være begynnelsen til mobbing. Personalet har diskutert dette og vi har felles regler for hvordan vi tar opp dette med barna. Samtidig er det nok ting som skjer i det skjulte som vi voksne ikke får med oss. Dette ser vi er et tema som vi gjentatte ganger erfarer hvor viktig er å følge opp for denne aldersgruppa. Mye av barnas sosiale egenskaper læres i barnehagen og det de erfarer følger ofte over når de begynner på skolen. Her vet vi at skolen sliter en del med, og vi må tenke på om det er noe vi i barnehagen kan gjøre annerledes og ikke minst, hvordan involverer vi foreldregruppa i dette. Dette er noe vi må sette mer fokus på heretter. Samarbeid med Elvland: Gjennom hele året har skolestarterne hatt samarbeid med Elvland. De har møttes jevnlig gjennom hele året og blitt en sammensveiset gjeng og godt kjent. De har møttes på ulike arenaer både i hverandres barnehager og andre steder. Dette året ble det ingen tur til Trondheim, men vi dro på opp til Olavsgruva og fikk omvisning nede i gruva der. Dette fenget ungene og er etter vårt syn en bra nok avslutningstur for barna. Istedenfor overnatting ble det i år felles dagstur med Elvland til Hessjøen. Dette var også et fint alternativ når overnattingstur ikke er aktuelt, men den spesielle nærheten sammen med de som slutter i barnehagen og personalet som har hatt dem i mange år blir ikke helt det samme. Foreldrene kom på ettermiddagen til felles sosialt sammenkomst der de grillet sammen og fikk anledning til å bli kjent med hverandre. Vi har holdt en del på med gamledager, hvordan skola var da, hva de gjorde osv så vi fikk med oss Ellen Finland og Hans Grønli en dag oppi bygdemuseet der de fikk oppleve skolebenken for ca 100 år siden, utedassen og omvisning i de forskjellige husene. En meget positivt og lærerik tur. Vi så at barna fulgte interessert med, spurte og var konsentrerte. Etter disse turene ser vi at vi behøver ikke reise langt for å finne opplegg for ungene, nærmiljøet er ofte godt nok. 9

10 Samene som tema: I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver heter det i fagområdet nærmiljø og samfunn: gjennom arbeid med dette området skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv. Dette er et tema vi har fast tradisjon på å gjennomføre hvert år og som vi føler vi lykkes med. Vi ser at barna tilegner seg kunnskap gjennom perioden og selv om det er Stortromma som har hovedfokus på dette området så merker vi at gruppene under husker og kan mye om temaet. Samarbeid barnehage og skole I forkant av skolestart har pedagogisk leder møte med kontaktlærer der barnegruppa gjennomgås. På dette møte overleveres bla. Tras skjema og et overleveringsskjema som sier noe om barnets styrke, utfordringer og behov og eventuell annen informasjon som må deles før skolestart. Dette dokumentet skrives under av både pedagogisk leder, foreldre og kontaktlærer. For barn med spesielle behov som har egen IOP (individuell opplæringsplan) vil denne være vedlagt. For disse barna er det tett oppfølging og felles møter om våren før barnet begynner på skolen. Tre dager i løpet av våren har førskolebarna skoleforberedende dager på skolen, da er det med noen voksne fra barnehagen. Vi mener at dette skal være et samarbeid mellom barnehagen og skola, men føler kanskje at førskoledagene blir bestemt av rektor uten å spørre om dette passer for barnehagen. Dette ble det skrevet brev til rektor om og vi håper at det tas til etterretning og endres til senere. Turblomst for Marakas: Mål Styrke selvfølelsen for det enkelte barnet og styrke felleskapet i gruppa. Gjennom hele barnehageåret har vi turblomst for de nest eldste barna, Marakas. Hvert enkelt barn får, sammen med en voksen og sin familie, planlegge en tur der barnet selv er i fokus. Ved å få være med på å bestemme et turmål og innholdet under turen, får barnet medvirke i hverdagen. De får være med på hele prosessen rundt aktiviteten både før og etter turen. Etter endt tur lages en egen turbok til barnet med bilder og forklaring på hva de gjorde på turen. Barnet er selv med på å lage denne boka. Dette er flotte turer og foreldrene er med på å bidra sammen med oss. Vi ser at barnet får styrket sitt selvbilde i gruppa og vi ser også at disse turene er med på å styrke fellesskapet for mellomgruppa vår. I etterkant av turen, når boka er laget, samles gruppa som har deltatt på turblomst. Barnet får vise fram boka si og fortelle ut fra bildene. En voksen har også tekstskaping fra turen sammen med gruppa. Barna er da med på å gjenfortelle hva som ble gjort på turen. Dette er også en språkstimulerende aktivitet for barna. Vi ser at gjennom denne aktiviteten bruker vi rammeplanen og fagområdene aktivt. Barna får opplevelser og erfaringer gjennom aktiviteten som er i tråd med alle rammeplanens fagområder. Triangel og kastanjetter: Dette er de minste på storavdelinga og de største på småavdelinga. De har hatt en del felles aktivitet jevnlig, i form av forming, turer, samlinger etc. Dette for at overgangen fra Skjertuva til Stenhåggån skal bli lettere. De kjenner da noen når de kommer over på høsten og har fortsatt relasjoner til noen. Det er også med en voksen fra begge avdelingene på disse aktivitetene. 10

11 Andre aktiviteter: Kiempen: Kropp, bevegelse og helse Gjennom året har vi i perioder brukt Kiempen i Hovet en del. Motorisk og fysisk aktivitet er viktig og noen barn må trene ekstra på dette. Vi synes samtidig det er fint å ha en plass der barna kan få springe og utfolde seg mer enn det som går an inne i barnehagen. Vi har vært bevisste, også her, på å ta med små grupper slik at vi får sett den enkelte og følge opp i forhold til hva det enkelte barnet og gruppa trenger å øve og utfordre seg på, samtidig som at det er morsomt for både barna og de voksne. Besteforeldrekaffe barnehagedagen: Barnehagedagen hadde tema om grunnlovsjubileet. På barnehagedagen var slagordet Jeg har noe å si. Vi laget vår egen grunnlov for Ålen barnehage, snakket om hvordan vi har det i Norge, om demokrati og hvem som bestemmer i dette landet. Førskoleklubben lærte seg 1. verset i jubileumssangen. I tilegg har vi barnehagens visjon som vi synes dekker mye av dette temaet. Vi inviterte til besteforeldrekaffe og mange møtte opp og vi fikk mange positive tilbakemeldinger av de fremmøtte over underholdninga/ allsang med Prøysen-sanger og opplegget ellers. Fysiske forutsettinger og utfordringer videre: I forhold til lydproblematikken som ble beskrevet i rapport fra 2013, ble det gjort noen tiltak tidlig Det ble lagt lydplater i taket på Stenhåggån for å finne ut om det endret seg. Vi syntes ikke at det endret seg så mye og vi ga beskjed om at vi ønsket flere plater. I tillegg ble det hengt opp stoff, filt etc for å minske akustikken noe. Vi har enda ikke fått de resterende platene som vi ble lovet, og problemet er såpass stort at det har vært sykedager pga av det. Høsten 2014 ble det gjort noen endringer på avdelingen. KOM!rommet ble flyttet til Skjertuva og det gamle Kom!rommet ble tatt i bruk som førskolerom. Dette for å fjerne et støymoment fra avdelinga. Det ble også kjøpt inn tykke gardiner, matter som ble hengt på vegger og gulv etc, men vi strever fortsatt. Det toppet seg i september og bedriftshelse-tjenesten ble satt på saken. De kom nedover, forsto problemet og varslet om personalmøte. Siden har det ikke skjedd noe der og vi venter fortsatt på personalmøte. Selv om barnehagen skal flyttes og andre skal bruke bygget, vil dette problemet fortsatt være der og forbedringer bør skje så snart som mulig. Vi synes det er unødvendig å bruke så lang tid på dette når det går ut over arbeidsmiljø og også barna som går der. Det har vært en del fravær i forbindelse av sykdom, sykmeldinger, møter etc. dette går utover hverdagen i barnehagen. Støyen har også bla vært grunnen til noe av fraværet/sykemeldingene hos de voksne. Vi føler det slik at vi ikke blir tatt på alvor og resultatet av alt dette blir også negativ stemning hos personalet fordi arbeidssituasjonen gjør at det går ut over personalets arbeidssituasjon og har derfor ikke så mye og gi som vi kanskje skulle gjort. Personalet har snakket mye om dette på møter og at vi må prøve å tenke ut løsninger og være positive. Vi har kommet fram til enkelte løsninger om å dele gruppa slik at det er mindre barn inne om gangen og at vi har fordelt barna og personalet på flere rom når det lar seg gjøre. 11

12 Dokumentasjon gjennom bilder: Vi har et bra utstyr når det gjelder fotoapparat og videokamera, men vi har ikke utstyr til å skrive ut bildene da denne maskinen gikk i stykker før sommeren. ITavdelinga er gjentatte ganger blitt varslet og vi er blitt lovt nytt utstyr. De bildene vi har fått skrevet ut har vi brukt maskinen til Randi, dette er ikke holdbart. Vi må få eget utstyr som fungerer. Også arbeidsmarskiner og annet utstyr som trenger vedlikehold ifh til IT blir ikke gjennomført. I januar 2015 fikk vi endelig ny maskin til å skrive ut bilder og bare vi får lært oss programmet så tror vi dette skal bli bra. Vi har nå vist til to eksempler på at vi hele tiden må mase, purre på og bruke tid på ting vi strengt tatt ikke trenger å gjøre når det er tatt opp i systemet. Dette blir etter hvert ganske frustrerende og et irritasjonsmoment som kan unngås hvis de rette instansene gjør jobben sin. Vi merker at slitasjen på personalet blir stor og vi blir negative og yteevnen blir dårligere pga arbeidssituasjonen, støy i hverdagen. I tillegg er det slik at også barnehagen har fått merke den økonomiske situasjonen i kommunen, og vi har gjort så godt vi kan når det gjelder etatens bidrag til sparing. To barnehager skal forenes i en og vi gleder oss til denne prosessen. Hele personalgruppa er involverte i denne og det skal jobbes aktivt både på planleggingsdager og ellers gjennom hele året, slik at vi får innvirkning på vår etter hvert nye arbeidsplass. Samtidig er det mye spenning rundt dette. Vi vet at vi blir færre barn og dermed blir personalgruppa mindre. Hvem blir med på lasset og hvem må finne seg en annen jobb? Dette er viktig å få klarlagt så snart som mulig og i god tid før vi flytter. 12

13 SKJERTUVA VÅREN 2014 Fagområde - rammeplan Kommunikasjon, språk og tekst vi arbeidet videre med månedens sang. Tema denne våren var «Året rundt med Alf Prøysen» og sangene var derfor hentet i fra hans repertoar. Vi fortsatte også med periodens ord. Vi har prøvd å dokumentere hverdag og begivenheter med foto og oppslag. Kropp, bevegelse og helse i vinter hadde vi mye is og glatte på barnehagens området. Dette preget uteaktivitetene og det var ikke alltid forsvarlig å gå ut med de minste. Vi tillot i større grad grovmotoriske aktiviteter inne med klatring på puter,dans og hinderløyper. I perioder fikk vi til enkelte utflukter i nærområdet og til Elvland barnehage. Ettersom våren kom ble vi mer og mer ute, både på barnehagens eget området og ellers rundt i Ålen. Vi har hatt turer med bussen rundt «Løbbørsrundingen», sparket fotball på stadion, vært på biblioteket. Og vi hadde en heldag i Hessdalen på gård med kuer, kalver og geiter. Vi har i tillegg hatt fokus på å servere varmretter av og til. Fint å variere og å kunne introdusere «nye smaker» til de minste. Det var også mange som drev potte/dotrening denne våren. Vi har også hatt samarbeid på tvers av avdelingene både gjennom felles turer og tilrettelagte aktiviteter på bhg. Kunst, kultur og kreativitet periodens ord kommer også innunder dette punktet. Vi har utvidet vårt repertoar av ålbyggord. Barna har i flere perioder gjennom dagen mulighet for å uttrykke seg estetisk gjennom tegning, modelleire, maling osv. Ellers har vi hatt tilrettelagte aktiviteter, særlig mot påske, hvor vi fokuserer på kreativitet i større grad. Når det gjelder kultur så er dette noe som preger vår hverdag i Ålen barnehage. Denne våren dreide seg i all hovedsak om forestillingen til «Sommerfesten». Barna var deltagende på hver sine måter gjennom sang og rollespill. På forhånd brukte vi god tid på å øve. Noen øvinger hadde vi felles med alle på barnehage, andre hadde vi kun for oss selv. Vi hadde også huskonserter med innslag fra elever ved Hov Skole på besøk. Natur, miljø og teknikk gjennom vinteren/våren arbeidet vi mye med miljø, spesielt miljøet på Skjertuva som avdeling. Fokuset lå på å kunne forholde seg til hverdandre på en positiv måte, både store og små. Naturen har vi også besøkt gjennom våre turer. Det har vært minst fokus på teknikk. Etikk, religion, filosofi vi fortsatte å arbeide videre med hvordan vi skal være mot hverandre, hva som er rett og galt og konfliktløsing. Erfaringer fra kurs i Webster Strattons tenkning ble en stor del av dette arbeidet. Vi brukte mange avdelingsmøter til å stille refleksjonsspørsmål, casearbeid og gi hverandre tilbakemeldinger på ulike utfordringer hver enkelt og felleskapet møtte på underveis. Ellers har vi hatt fokus på å være med på barnas egne initiativ og undringer, både i tilrettelagte aktiviteter og i spontane situasjoner i hverdagen. Nærmiljø og samfunn vi har gjort oss godt kjent med Ålen som kommunens sentrum gjennom nokså mange turer. Vi har tatt oss tid til å snakke med folk, ansatte på butikker, damen på gangfeltet, gårder rundt omkring, vi har besøkt alle butikker, bibliotek, skole, fotballbane osv. Vi har sett mange kjøretøy i forbindelse med utbedringer i sentrum. Antall, rom og form Vi voksne prøver å være bevist på å ta i bruk og benevne ord og tall i hverdagen og i her- og nå situasjoner. Ellers møter barna tall og rekning i ulike bøker og i samlingsstunder. Former har vi arbeidet en del med gjennom tilrettelagte aktiviteter. 13

14 Vurdering av barnehageåret Barnehagens mål, innhold, oppgaver, kvalitet, utfordringer Først og fremst er barnehagens mål å sette fokus på estetiske fag som musikk, dans, drama, forming, samt lek, friluftsliv og nærmiljø. Gjennom vårens tema har vi nådd alle disse. Barna har fått ulike opplevelser og erfaringer, fått være kreative og skapende mennesker, som tilslutt lager sin egen kultur og får utviklet sine iboende muligheter. Dette er noe barna på Skjertuva møter daglig. Alle barnehagens kjennetegn som er beskrevet i halvårsrapporten synes jeg vi når gjennom vårt arbeid i barnehagen. Særlig på små er vi gode på å gi omsorg og trygghet og vi har tar nye foreldre og barn på alvor og prøver å møte de på best mulig måte. Samt at vi etter beste evne ivaretar barn som har erfaringer fra barnehagen. Humor er en viktig del av hverdagen, både mellom barn, og barn og voksen, og mellom oss voksne dette gir et positivt løft og vi «glemmer» evnt. uenigheter og forskjeller. Vi har hatt en fin barnegruppe som har tatt godt vare på hverandre. Det har vært et stort aldersspenn der minste er ett år og eldste over tre. Vi startet arbeidet tidlig i vår med å ta med oss erfaringer fra arbeid med Webster-Stratton. Vi hadde fokus på innestemme og utestemme, likeså å gå inne og løpe ute. Uten personell i praksisplass har vi ikke hatt de samme mulighetene. Samme gjelder det at vi fikk ekstra ressurs etter påske. Dette har ført til at vi i større grad hadde muligheten til å følge opp hele barnegruppa og enkeltbarn. Utfordringer Arbeidet med de utfordringer vi hadde høsten 2013 fortsatte, som sagt, videre utover våren Gjennom evalueringer ser vi at veiledning, oppfølging og rom for diskusjon er nyttig tidsbruk for å være best mulig voksne i barnehagen. Men fra et pedagogisk perspektiv er arbeid med å snu noe negativt til noe positivt et omfattende og langsiktig arbeid. Det krever en del tid, og da kanskje tid man ikke har i det daglige, fordi man er knyttet opp til praktisk arbeid på avdelingen. Uansett er dette er viktig arbeid for å få et best mulig arbeidsmiljø, som igjen vil gi mer overskudd og engasjement rettet mot barna. Historien gjentar seg hvert år; det viser seg at det er store forskjeller mellom toåringen og treåringen i barnehagen. Våren 2014 opplevde vi at de største, treåringene, krevde mye voksenkontakt. Mange av disse var ganske modne og ønsket tidvis nye og andre utfordringer enn hva toåringen gjorde. 14

15 Utfordringene her ligger i bemanning og ressurser samt prosjekter (for eksempel Sommerfesten) som gir muligheter på sin side, men begrensninger på andre måter. I ettertid kunne man kanskje brukt mer tid på samarbeid med de minste på Stenhåggån for å gi de største på Skjertuva nye utfordringer og noen å se og strekke seg etter. Andre ting som påvirker de mulighetene vi har er selvsagt sykdom blant ansatte, innkjøring midt i året og arbeid med enkeltbarn som har krav på hjelp og støtte gjennom dagen. Dette er variabler som kommer til å være med oss i framtiden også. Men det er nok lurt å ha en god strategi på forhånd, samt en forståelse og aksept for at det er slik. Beste praksis Vi har arbeidet mye med å gjenfortelle fra opplevelser og historier. Dette preger barnegruppa og de er blitt gode på å fortelle fra hverdagen. Vi har brukt drama som virkemiddel for å skape mening i tekst/fortelling i fra Alf Prøysen. Personalet på Skjertuva har videreutviklet seg selv gjennom å bruke ulike fortellermåter, vært kreative på ulike vis og brukt fortellingen på flere forskjellige måter. SKJERTUVA HØSTEN 2014 Fagområde - rammeplan Kommunikasjon, språk og tekst vi har hatt stort fokus på dette fagområdet gjennom høstens «beste praksis»; Språk i barns lek. Vi har arbeidet inngående med fortellingen «Skinnvotten» som er oversatt av Alf Prøysen. Kropp, bevegelse og helse denne høsten har vi hatt tilgang til Kjempen en gang for uken. Vi har dratt omtrent hver gang enten med hele gruppa, eller delt gruppe og/eller sammen med en gruppe fra Stenhåggån. I Kjempen har vi hatt tilrettelagt aktivitet i form av hinderløyper, landhockey, klatring, ballspill osv. Dette har vært positivt for både store og små. Kunst, kultur og kreativitet prosessen «Skinnvotten». Natur, miljø og teknikk vi har høstet fra naturen. Etikk, religion, filosofi juletradisjoner, bevissthet rundt valg man står ovenfor som ett, toåring, undringer i hverdagen rolige voksne som har mulighet til å stoppe opp å ta barna på alvor. Nærmiljø og samfunn mange fine turer rundt i Ålen, til Hovet, Elvland, Grillhytta, Statoil, alle butikker vi har, Kirkhusmoen vi har stoppet opp å tatt en prat med folk vi møter, sett på biler, dyr, maskiner, trær osv. Antall, rom og form - prosessen «Skinnvotten». Hvordan arbeider barnehagen med fagområdene Høstens fokusområde; Språk i barnas lek, har gitt oss en god guide for å nå alle sju fagområdene denne høsten. Vi valgte å bruke fortellingen om «Skinnvotten» som er oversatt og brukt av Alf Prøysen. Vi la lista såpass høyt at vi valgte å la barna dramatisere fortellingen i Rallaren på Grøtfesten med knallsuksess! 15

16 Vi har arbeidet med teksten på flere forskjellige måter. Den har blitt lest, dramatisert av voksne, dramatisert av barna og av figurer utallige ganger gjennom høsten. Vi har hatt mange formingsaktiviteter knyttet til fortellingen. Vi har høstet fra naturen for å lage en montasje av flere forskjellige materialer. Vi har laget store og små figurer fra eventyret. Det har vært dukker/bamser tilgjengelige for barna på avdelinga. Vi har sunget sanger om de forskjellige dyra. Vi har telt dem, sett på størrelser, farger og lyder de lager, og vi har hatt ulike arenaer for dramatiseringen. Denne flerfoldige presentasjonen av fortellingen gav barna inspirasjon i leken, de ble trygge på seg selv i en rolle som et dyr og enkelte kunne fortelle fra eventyret. Vi valgte bort de tradisjonelle juleaktivitetene (etikk, religion og filosofi) for å kunne fokusere på forestillingen på Grøtfesten. Men det ble likevel rom for formingsaktivitet, kalender, sang, baking og alt som hører med. Men med gode kollegaer og kreative sjeler på avdelinga faller det seg naturlig at det ble slik. Forskjellen ligger i at det var selvvalgt og ikke nødvendigvis planskrevet. Vurdering av barnehageåret Barnehagens mål, innhold, oppgaver, kvalitet, utfordringer Mål: Å bli trygge og godt kjent med hverandre Høsten startet med en ny sammensetning av personalet og nye barn på avdelinga. Det var en spennende periode for store og små, og det viste seg raskt at denne nye sammensetningen i alle fall ikke slo negativt ut. Vi har samarbeidet godt på avdelinga og folk har tatt ansvar, vært kreative og gitt mye av seg selv. Det var stabilitet i personalgruppa, bortsett fra studentuker, kurs og møter som for øvrig hører med til hverdagen i barnehagen. Mål: Å gi nye barn en trygg, forutsigbar og rolig innkjøringsperiode, samt ivareta erfarne barn på en god måte Innkjøringa etter sommeren gikk usedvanlig bra. Barna hadde vær sin oppstart på ulikt tidspunkt. Dette gav personalet nok tid til å gi barna en trygg, rolig og forutsigbar innkjøring. Nye barn fikk hver sin voksen som kontaktperson. Dette var positivt for kommunikasjon med foreldre, tryggheten for barnet og informasjon videre til andre voksne. I tillegg delte vi enkeltbarn oss i mellom for å gjøre mer inngående observasjoner i lek og språk. Vi hadde få prosjekter i starten av høsten for å gjøre innkjøringa mer oversiktlig for foreldre og barn. Vi satte fokus på å bli godt kjent og trygge på hverandre. Dette var nok riktig vurdert. Samtidig vektla vi å dele gruppa i to når vi hadde mulighet for det. Dvs at en gruppe er ute eller på tur, mens den andre har tilrettelagte aktiviteter/lek inne. Erfaringsmessig ser man at barna får bedre samspill, bedre utholdenhet i leken 16

17 pga lite forstyrrelser i tillegg er det mer oversiktlig for oss voksne å observere barnegruppa/enkeltbarn i mindre grupper. Det er enklere å gi støtte og veiledning, og ikke minst gi et mer tilpasset opplegg ut i fra progresjon og aldersgrupper. Hvis man raskt skal evaluere innkjøringsperioden og høsten vil jeg si vi sitter igjen med trygge og tillitsfulle barn, barn som har vennskap, får omsorg og blir sett og hørt. Foreldremøte på Skjertuva Nytt for høsten ble at vi delte foreldregruppa i to slik at bare foreldre fra Skjertuva møtte til dette foreldremøtet. Vi håpet med dette på en større oppslutning, samt mer deltagelse fra foreldre slik at de kan være med å påvirke barnas hverdag. De som stilte fra barnehagen var styrer og ped.leder, og så mange som 9 av 10 heimer var representert (en meldte forfall) hvilket er utrolig bra oppmøte! Fra barnehagens side opplevde vi møtet som svært nyttig. Vi fikk gitt vår aktuelle informasjon, og presentert hvordan vi jobber, direkte til foreldre. Vi tok opp tema/utfordringer rundt aldersgruppen 1-2 åringen som igjen ga oss mulighet for veiledning ut i fra foreldrenes eget behov og ut i fra de behova vi i barnehagen har. Jeg vil tro foreldrene opplevde et slikt foreldremøte mer hensiktsmessig og dirkete knyttet opp til tema de har spørsmål om samtidig som at mange tok til ordet, kanskje fordi det var en mindre gruppe. Todeling av ped.lederansvar Ettersom behovet tilsier dette har vi i høst vært to ped.ledere som har delt ansvar mellom oss. Laila har hovedsakelig hatt ansvar for samlingsstunder, musikk og drama og for prosessen knyttet til Grøtfesten. Marita har hatt ansvar for enkeltbarn, planskriving, foreldresamtaler, møter osv. Dette har fungert fint for oss begge. Det gjør at man kan fokusere på færre områder og legge mer innsats i de områder man har ansvar for. Det har også vært godt samarbeid og dialog i mellom ansvarsoppgaver både i mellom ped.ledere og til andre kollegaer. På tross av delingen av ansvar strekker ikke alltid tiden til og man må velge bort eller utsette enkelte ting, som for eksempel faglig oppdateringer og føringer av praktiske ting. Når det gjelder praktiske ting (føringer av beskjeder, bilder osv) er dette noe som alle har tatt del i, men som kanskje i større grad kunne vært delegert til barne- og ungdomsarbeider/assistenter/lærlinger. Laila, som også er i et studieløp, har nok lært masse om barnehagen som organisasjon, som en arena for samspill, utvikling og omsorg, personalsamarbeid og ansvar. Samtidig vil jeg si at man «kjenner igjen» mennesker som er i barnehagelærerutdanning og skal forvalte profesjonen. Man har evnen til å reflektere det finnes ingen absolutt sannhet, det kan være flere årsaker og løsninger på problemstillinger, og at man allerede som student har med seg evnen til å ta ansvar når det gjelder, samtidig som man takler at teori og praksis ikke alltid er som hånd i hanske. Likeså har jeg blitt mer bevisst på min rolle og vokst på samarbeidet. Jeg har fått pedagogiske spørsmål og blitt utfordret i forhold til disse, hatt en å drøfte pedagogiske tema/utfordringer med, en som tar ansvar i mitt fravær. Dette fører nok med seg økt kvalitet i barnehagen og det liker vi! 17

18 Fokusområdet Språk i barnas lek Prosessen rundt dette fokusområdet satte hele personalgruppa i posisjon til å utfordre og utvikle seg selv. For det første er det et aktuelt og viktig tema, men hver og en av oss skulle også direkte observere hver våre barn med bruk av observasjonsskjema/logger. Disse skulle brukes som utgangspunkt for refleksjon i avdelingsmøter og til slutt som en del av høstens foreldresamtaler. Jeg opplever at hele personalgruppa tok oppgaven alvorlig, selv om man løser dette på forskjellig måte. Det viktige er at man kommer lengre enn hvor man var i utgangspunktet og fått en ny bevissthet rundt enkeltbarn i lek. Samtidig må man bruke planleggingstid til faglig oppdateringer rundt språk, lek og observasjon. Bruk av Kiempen Denne høsten har vi hatt planlagte ukentlige opplegg i Kiempen. Salen er stor og barna er små og har veldig forskjellig utgangspunkt, men her har alle vokst og fått utfordret seg selv. Som regel har det vært tilrettelagt aktivitet først, med hinderløyper, deretter frilek med klatring, løping, ballspill, hopping osv. En unik mulighet som vi er glade for å ha. Turene til Kiempen har også skapt samarbeid mellom avdelingene, da vi ofte har dratt sammen med aldersgrupper. På den andre siden kunne vi med fordel hatt et bredere samarbeid ut over dette, men det er vanskelig å si om det lar seg gjøre ut i fra de ressurser vi har. Samarbeid mellom pedagogiske ledere, samarbeid med styrer - arbeidsrom Jeg mener vi har hatt et godt fagmiljø gjennom høsten på tross av knapp tid, prosjekter og andre utfordringer. Vi har en god dialog og lista er lav i forhold til å søke veiledning hos hverandre. Vårt samarbeid har påvirket hverdagen i barnehagen på en positiv måte. Fortsatt er det misforståelser, kommunikasjonssvikt og andre ulikheter men vi holder fokus på det som faktisk fungerer og mandatet vi har i barnehagen. Vi har i høst til og med fått oss egne kontorstoler, slik at vi slipper å sitte 4 timer på en plaststol. Jeg savner fortsatt en trådløs skriver for å lette arbeid og spare tid, og jeg venter fortsatt på egen jobbmail slik at jeg ikke behøver å bruke den private. Samarbeidet med styrer er, som alltid, veldig bra. All kreditt og ros til styrer som alltid er der med faglige innspill, lojalitet i forholdt til organisasjonen og personalet, med god oversikt over hverdag, barn, foreldre, personale, samarbeidspartnere osv. i en usedvanlig hektisk hverdag. Det har vært mange prosesser, prosjekter, utfordringer, framskritt og tilbakeskritt, møter, telefoner, meninger osv, men styrer har hatt evnen til å håndtere disse på en god måte. Godt og positivt lederskap smitter over på den jobben i alle fall jeg gjør. 18

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2013 Holtålen Kommune 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Halvårsplan høsten 2012 side 3 Praktiske opplysninger side 3 Planleggingsdager side 3 Frammøte side 3 Bursdagsfeiring

Detaljer

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2012

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2012 KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Halvårsplan høsten 2012 side 3 Praktiske opplysninger side 3 Planleggingsdager side 3 Frammøte side 3 Bursdagsfeiring side

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse side 2 Innledning - praktiske opplysninger side 3 Barnehagens personale - Barnegruppa side 4 Leken Barnehagens satsningsområde side 5 Haltdalen barnehage side

Detaljer

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE Holtålen Kommune KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN VÅREN 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Halvårsplan høsten 2012 side 3 Praktiske opplysninger side 3 Planleggingsdager side 3 Frammøte side 3 Bursdagsfeiring

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten 2012. Holtålen Kommune

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten 2012. Holtålen Kommune 1 av 6 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan Høsten 2012 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan Planen gjelder

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014.

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Våren 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Rennebu 2010-2013

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Halvårsplan våren 2014 side 3. Praktiske opplysninger side 3. Nedskjæringer side 3. Feriestengning side 3

INNHOLDSFORTEGNELSE. Halvårsplan våren 2014 side 3. Praktiske opplysninger side 3. Nedskjæringer side 3. Feriestengning side 3 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Halvårsplan våren 2014 side 3 Praktiske opplysninger side 3 Nedskjæringer side 3 Feriestengning side 3 Planleggingsdager side 3 Frammøte side 4 Bursdagsfeiring side 4 Bilder / video

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 Elvland naturbarnehage Innhold Innhold Side Barnegruppe 3 Personell 3 Samarbeidsparter 3 Barnehagens satsingsområder/fokusområder 4 Prosjekter 5 Organisering 6 Utfordringer

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune 1 av 7 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan høsten 2011 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan 2 av 7 Barnehagens

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager våren 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

Elvland barnehage. Høsten Halvårsplan. Elvland naturbarnehage. Holtålen kommune. Holtålen Kommune

Elvland barnehage. Høsten Halvårsplan. Elvland naturbarnehage. Holtålen kommune. Holtålen Kommune Holtålen Kommune Høsten 2010 Elvland barnehage Holtålen kommune Halvårsplan Elvland naturbarnehage Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011 ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011 Godkjent i samarbeidsutvalget 14.09.10. Vårt pedagogiske grunnsyn: Vi legger vekt på å ta utgangspunkt i hvert enkelt barn sitt ståsted, og skape en hverdag

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011 Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen Høst 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2012-2014 Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu Våren 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015

Detaljer

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. Vi ønsker at barna i løpet av barnehageårene skal få ulike opplevelser

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu VÅR 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu VÅR 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu VÅR 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu vår 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu vår 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu vår 2011 1 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLING 2011-2014.

Detaljer

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha det bra. Her skal barna

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 En trygg start ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og er en privat barnehage drevet av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. VÅREN 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013 Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2015 / 2016. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære August Desember 2012 1 Fakta om barnehagen. Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi, 13 barn født i 2007, 13 barn født

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØST 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØST 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØST 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana

Detaljer

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. Med progresjon menes fremgang, fremskritt, utvikling. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppens

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET FEBRUAR 2015 Hei alle sammen! Da var nok en måned over og små og store gleder seg til våren kommer. I februar har vi vært mer inne enn normalt, men det kommer av at det

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høsten 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høsten 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Halvårsplana skal vise

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Progresjonsplan : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi skal fordype oss i noen av arbeidene til Alf

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Skjold menighetsbarnehage 2011/2012

Skjold menighetsbarnehage 2011/2012 Skjold menighetsbarnehage 2011/2012 Visjon Felles visjon for alle BKF Barnehager er Verdier i fokus. Vi vil legge til rette for at barna får mulighet til å utvikle de beste sidene ved seg selv rett og

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015 Årsplan Klinga familiebarnehage 2014 / 2015 Innholdsfortegnelse: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Innledning Målsetning/Tema Temaplan Overgang fra barnehage til skole Barnegruppene og personalet Rammeplanens 7

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan Årsplan 2007 / 2008 INNLEDNING Velkommen til nytt barnehageår! I år er oppstarten av barnehageåret spesiell da vi har fått en liten og stor avdeling. Dette vil medføre til innkjøring både for voksne og

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! TEMA: Jeg og barnehagen min Periode: august november 2015 Satsningsområde: «Språk, sosial kompetanse og nærmiljø» MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! Delmål: Vi i Martodden jobber mot:

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært

Detaljer

HALVÅRSPLAN VÅREN 2012 KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE

HALVÅRSPLAN VÅREN 2012 KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN VÅREN 2012 KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Halvårsplan våren 2012 side 3 Praktiske opplysninger side 3 Planleggingsdager side 3 Frammøte side 3 Bursdagsfeiring side 3

Detaljer

Periodeplan for Solstrålen

Periodeplan for Solstrålen Periodeplan for Solstrålen April juni 2010 Innledning Nå har vi lagt 3 snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. De dagene vi har hatt

Detaljer

GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015

GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015 GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015 MÅNEDEN SOM HAR GÅTT: Januar har vært en fin og rolig måned på Grønn. Vi har hatt god tid til lek, og vi hadde turer i nærmiljøet og utelek «hjemme» i barnehagen. Gode dager! Vi

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena

JEG KAN!  PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012 MÅL: Skogen som læringsarena Øreåsen er en barnehage som ønsker å gi barna gode barndomsminner. I barnehagen skal barna føle trygghet, ha tilhørighet og merke at de

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011 Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2009 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

PERIODEPLAN FOR GRØNN AVDELING 2. PERIODE JANUAR-FEBRUAR-MARS-APRIL-MAI-JUNI VÅREN 2013

PERIODEPLAN FOR GRØNN AVDELING 2. PERIODE JANUAR-FEBRUAR-MARS-APRIL-MAI-JUNI VÅREN 2013 PERIODEPLAN FOR GRØNN AVDELING 2. PERIODE JANUAR-FEBRUAR-MARS-APRIL-MAI-JUNI VÅREN 2013 Hundelek i maurgruppa. Barna opplever vennskap og fellesskap i lek og samspill med hverandre Vår visjon: Glade, lekende

Detaljer

Kroppen fortsetter.. Barna skal lære hvorfor vi feier nasjonaldagen slik vi gjør det

Kroppen fortsetter.. Barna skal lære hvorfor vi feier nasjonaldagen slik vi gjør det TID EMNE MÅL ARBEID JANUAR Årstiden Vinteren Kroppen Lære om anatomi og kroppens funksjoner. Bevisstgjøre barna på forskjeller i naturen. Snakke om ulike kroppsdeler Lære om skjelettet og ulike indre organer

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen Månedsbrev desember for en Hei alle sammen! Tenk nå er desember her igjen! Vi gleder oss til en måned der forventninger, spenning og glede er i fokus. Gjennom prosjektet «Nisse rød og nisse blå, hva skal

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013 VENNSKAP OG LEK Barnehagen skal bidra til trivsel i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven 1, 3.ledd) PERIODE:VÅR 2013 JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL,

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Lurer på om det kommer en båt. Barnehage året 2012 2013 er vi 10 barn på avdeling Lykke. Vi vil være 3 faste personale på avdelingen fordelt slik Personalet

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STJERNESKUDDET 2015 / 2016

HANDLINGSPLAN FOR STJERNESKUDDET 2015 / 2016 HANDLINGSPLAN FOR STJERNESKUDDET 2015 / 2016 1 Innhold; Telefon... s 3 Besøksadresse... s 3 Barnegruppa og ansatte... s 3 Foreldresamarbeid... s 4 Visjoner og verdier... s 5 Hos oss på Stjerneskuddet...

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer