PEDAGOGISK RAPPORT 2014

Transkript

1 PEDAGOGISK RAPPORT 2014 Kulturbarnehagen Ålen barnehage

2 Innhold Innhold Side Barnegruppe 3 Personell 3 Samarbeidsparter 3 Fagområder rammeplan 5 Barnehagens satsingsområder/fokusområder 5-8 Stenhåggån Vurdering av barnehageåret Skjertuva våren 2014 Fagområde rammeplan Vurdering Skjertuva høsten 2014 Fagområde rammeplan Vurdering

3 Barnegruppe Vår 2014 Antall barn under 3 år 9 Antall barn over 3 år 23 Høst 2014 Antall barn under 3 år 9 Antall barn over 3 år 20 Antall avdelinger 2 Personell Vår 2014 Styrerressurs 80 % Antall pedagogiske ledere våren Antall barne- og ungdomsarbeidere 4 Antall assistenter 2 Antall lærlinger 1 Praksisplass 1 Høst 2014 Styrerressurs 80 % Antall pedagogiske ledere høsten Antall barne- og ungdomsarbeidere 3 Antall assistenter 2 Antall lærlinger 1 Praksisplass 1 Samarbeidsparter Antall samarbeidsutvalgsmøter SU 1 Tema: Barnehageruta, Virksomhetsplan, opptak, Hov oppvekstsenter, Åpningstider, Budsjett. Antall foreldremøter Tema: Skjertuva: Oppsummering av høsten, dagsplan. Ett for Stenhåggån Ett for Skjertuva 3

4 Samtaler med foreldrene om følgende tema: Det viktigste for barnet ditt i barnehagen, typisk for 1-2 åringen, forventninger til hverandre. Stenhåggån: Oppsummering av høsten, dagsplan, hva er viktig for barnet i barnehagen, typisk for 3-4 åringen og 5-6 åringen. Forventninger til hverandre, forventninger til førskoleklubb. Antall foreldresamtaler En til hver av foreldrene på Skjertuva. En til hver av foreldre på Stenhåggån. To til foreldrene til førskolebarna. Antall personalmøter 2 Tema: Halvårsrapport, kommunereformen, oppvekstsenter, lokale lønnsforhandlinger. Førstehjelp. Antall husmøter 6 Tema: Fokusområde, Beste Praksis, Halvårsplan Informasjonsutveksling mellom avdelingene Planlegge Sommerfest Beste praksis, Standard Evaluering av ulike pedagogiske aktiviteter Planlegging av Grøtfest/forestilling. Andre samarbeidsmøter/samarbeidsparter PPT, helsestasjon, barnevern, skole m.m. PPT: Besøksrunder og ved behov i forhold til enkeltbarn Helsestasjon: Nærgruppemøter/ansvarsgruppemøter ved behov i forhold til enkeltbarn Barnevern: Nærgruppemøter, ved behov i forhold til enkeltbarn. Skole: Overgangssamtaler i forhold til skolestarterne. Førskoledager om våren. 4

5 Fagområde - rammeplan Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion, filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Vi har blitt mer bevisst helhetlig tankegang i forhold til det pedagogiske arbeidet vi gjør i barnehagen. Når vi planlegger og legger til rette for aktiviteter, tenker vi tverrfaglig og integrerer fagområdene som står i rammeplanen og progresjonsplanene vi har i virksomhetsplanen for Holtålen kommune. I dokumentet under vil det komme fram hvordan vi gjør dette i praksis. Barnehagens satsingsområder/fokusområder Kulturbarnehagen Ålen barnehage Barnehagen profilerer seg som en kulturbarnehage. Vi tenker at kultur er musikk, drama, forming, leker, friluftsliv og nærmiljø. Vi legger vekt på å gi barna opplevelser og erfaringer slik at de kan være med å skape sin egen kultur. Dette med utgangspunkt i at vi ser på barnet som et kreativt, skapende menneske med iboende muligheter. For oss er prosessen viktigere enn produktet. Gjennom arbeidet gjør, bruker vi fagområdene bevisst og inkluderer alle områdene i prosessen for å nå målene våre. Året rundt med Alf Prøysen: Hovedmål: Å formidle norsk kulturarv gjennom hans diktning og knytte fokusområdet opp mot dette. Alf Prøysen ble i år og er, og har vært, en stor kulturpersonlighet for Norge gjennom sin diktning. Vi valgte derfor å bruke hele året til å bli kjent med ham gjennom historier, sanger, rim og regler som han har skrevet. I musikkbarnehagen med Mari Eggen har det blitt trukket inn og brukt sanger laget av ham. Mari på biblioteket har vært til stor hjelp og vi har fått hjelp der til å skaffe tilveie bøker vi har ønsket å låne. Ved å bruke andre instanser ser vi at barna blir ekstra interesserte og spør og undrer seg i ettertid. Erfaringer med å ha et tema gjennom hele året: Barna har blitt kjent med Alf Prøysen og hans dikning. Det å følge årstidene gjennom hans diktning var positivt, og virket ryddig i forhold til planlegging av tema. Vi merket gjennom året at barna ble kjent med historier, rim, regler, sanger og historier. Fokuset vårt var at barna skulle lære hele sanger og lære historien i den. For Prøysen sine sanger er også ofte historier. Metoden vi har brukt er dramatisering, tegning og brukt de estetiske fagene underveis. Vi synes at vi har lyktes bra med dette opplegget. Mange som har hørt på oss har blitt imponerte over hvor flinke barna er til å huske sanger. Vi merker at det ofte er oss voksne som synes ting er utfordrende og ikke barna. Barn lærer det de får lagt frem og som ofte blir brukt. 5

6 Også dette året har vi vist oss fram for andre. Her trekkes spesielt vårens Sommerfest fram og Grøtfesten vi hadde på desember. Grøtfesten ble som en liten avslutning på Prøysenåret. Forestillingene foregikk i Rallaren og ble i hovedsak utgangspunkt for det vi har gjort av Prøysen dette året. Ved å bruke Rallaren har vi mulighet til å utfolde oss bedre ved å bruke scene, rekvisitter, lyd og lys og barna blir trygge på scenen. Vi både ses og blir hørt, vi lærer oss å bruke rommet og hvordan vi beveger oss i det. Her ser vi tydelig hvordan samarbeidet vårt med kulturskolen kommer fram, da vi bruker ressurser derfra i form av musikk, og bruk av elever både på innslag og ved hjelp av lyd og lyssetting. Vi ser også at erfaringene vi gjorde oss under Kom!prosjektet blir videreført gjennom planlegging og gjennomføring av disse forestillingene. Personalgruppa ser på det å lage ei forestilling som positivt, arbeidskrevende, men hovedsakelig veldig positivt og er noe vi ønsker å videreføre. Nytt av året var at vi gjennomførte forestillingene på slutten av dagen klokka 15.00, noe som kunne bli en utfordring for foreldre og foresatte. Dette informerte vi om tidlig og det virket som de fleste innrette seg etter dette og greide å komme for å se på og være med på festen. Vi har fått tilbakemeldinger fra foreldre at de syntes forestillingene våre var godt gjennomført og at de ser at vi tenker alt fra scene, kostyme, rekvisitta og framføring, noe som er med på å heve produktet. Som nevnt over så synes vi prosessen er vel så viktig som produktet og vi er hele tiden bevisste på at vi jobber med små barn og at ting kan gå galt under veis på forestillingene. Likevel ser vi at øvinger og god forberedelse, både i barnehagen og på scenen, trygger barna på hva de skal gjøre, som igjen virker inn på det ferdige produktet. Gjennom å ha fokus på samme tema gjennom hele året ser vi at vi jobber systematisk med alle fagområdene og progresjonsplanene. Vintervukku Opprinnelig var denne uka planlagt til første uka på mars. Men på grunn av snømangel ble den utsatt til uke 13. Og i denne perioden hadde vi også student på barnehagen. Opplegget ga bra mangfold og fine utfordringer. Til senere kan det også være lurt å være fleksible på avviklingen av denne uka for å øke sannsynligheten for snø og godvær. Uka var godt planlagt på forhånd med inndeling i mindre grupper. Det gav fordeler i gjennomføringen. De utfordringer vi hadde var bl.a. at det er store forskjeller i skiferdigheter blant barna. Vi vurderer til senere å sette sammen grupper etter ferdigheter, eventuelt alder. I tillegg kreves det mindre personale på de med bedre ferdigheter. Vi hadde en tendens til å komme sent i gang fra morgenen av med aktivitetene. Det førte til at publikum måtte vente og barna ble sultene før opplegget var gjennomført. Vi kan med fordel bruke akebakken ved helsesenteret mer neste vinter fordi det er fint å ake der. Personalet må bli bedre på å kle seg ut når det er karneval og Gøkrenn. I tillegg er det lurt å ikke kombinere OL og Gøkrenn fordi det skaper forvirring blant foreldre. Til senere kan det være lurt å ikke ha samarbeid med andre barnehager under Vintervukku fordi det skaper mer kaos en fordeler. Den maten som var godt forberet, for eksempel pinnebrød, gikk fint å servere. Men at en person skal servere løvstek i pitabrød bli forlite ressurs. Det er lurt å være to personer til dette. Inndeling i grupper under mat var også en god ide. 6

7 Påsken 2014 Til senere ønsker vi å kjøpe inn påskeharekostyme for å ha på barnehagen. Dette fordi det er mye styr rundt å skaffe de riktige tinga hvert år, samtidig er det en tradisjon vi vil beholde. I år ble det mindre tid til formingsaktiviteter på grunn av at vintervukku var såpass sent og at vi hadde student her. Vi ser at opplevelse rundt påskebudskapet er like viktig som produkter som bli lagd og sendt med hjem. Det er trivelig at presten kommer på besøk. Vi hadde eggeløp og lagde pappegg, og det var morsomt for store og små. I tillegg sådde vi karse både på Stenhåggån og Skjertuva. Bygda vår: Vi har gjennom året hatt flere ulike dialektord. Dette har vi positiv erfaring med og vi ser at barna bruker disse ordene, selv om de ikke blir brukt hver dag. Foreldre synes det er positivt at vi har fokus på dialektord og har sagt at de ønsker at vi fortsetter med det. Huskonserter og felles samlinger Kulturskolen har gjennom året hatt konserter i barnehagen nesten hver måned. Vi ser at disse stundene er noe ungene liker og vi får tilbakemeldinger på at både elevene og lærerne i kulturskolen liker å ha disse konsertene for oss. Vi har også hatt jevnlige fellessamlinger med drama, musikk og aktuelle tema, der både barn og voksne har hatt ansvar sammen og gjennomfører stunden for de andre. Månedens sang og regle: Stenhåggån har fulgt Alf Prøysens vise om Året rundt, Skjertuva har hatt ulike sanger skrevet av Alf Prøysen. Vi ser at ved å ha månedens sang lærer barna seg sangene godt. Fokusområde Beste praksis Bevisstgjøring i forhold til temaet er viktig i arbeidet vårt med fokusområdene vi gjennomfører. Vi ser at gjennom prosessen vi setter i gang når vi velger fokusområde, setter standard og deretter beste praksis som skal iverksettes, så er forarbeidet og tankeprosessen vi er inne i veldig viktig for hvordan vi gjennomfører fokusområdene. Vi har etter flere års arbeid med standard og beste praksis opparbeidet oss metoder som gjør at vi fort kommer inn i ny arbeidsmetode, som igjen er positivt for hvordan vi lykkes med fokusområdet. Det vi kan bli bedre på er jevnlig å se tilbake på og diskutere eldre fokusområder vi har hatt. Fortellinger våren 2014: Vi føler at gjennom temaet vi holder på med så har vi greid å flette inn beste praksis underveis, både bevisst og ubevisst. Gjennom formidlingene av fortellinger har vi blitt bedre på å bruke metoder for å få fram historiene. Barna har selv vært delaktige underveis og dramatisert mange sanger og historier både i frilek og i samlinger. 7

8 Barns språk i lek høsten 2014: Vi ønsket gjennom dette temaet å observere hvordan barn snakker med hverandre og hvordan de er mot hverandre under leken. Vi hadde observert at spesielt de eldste guttene hadde en voldsom lek, spesielt ute, noe som påvirket resten av barnegruppa. Noen av de yngste ble redde og ble utrygge ute. Dette ønsket vi å gjøre noe med. Vi besluttet derfor å dele inn i lekegrupper. Vi delte barnegruppa i 5 grupper og hadde faste dager med lekegrupper og samme voksne som fulgte dem. Vi ønsket å dele på tvers av alder med tanke på sosial kompetanse. Ifh til å ta hensyn til hverandre på tvers av alder, strekke seg etter noen som er større, forbilder. Det ble da ofte voksenstyrt lek/aktiviteter. Da måtte vi bli mer medvirkende i leken eller være nær barna i disse situasjonene. Vi så snart at det å gjennomføre disse lekegruppene ikke alltid var like enkelt. Andre gjøremål, som fravær, andre aktiviteter, møter og andre uforutsette ting gjorde at vi ikke fikk gjennomført dette. Allikevel merket vi at leken endret seg gradvis og den fikk en mer positiv innvirkning på alle barna. Her tenker vi at det er prosessen personalet på forhånd er igjennom har gjort oss mer bevisste og samtalene om lek og om hvordan vi snakker til hverandre har virket. Vurdering av barnehageåret Barnegruppa på Stenhåggån Vi har ei barnegruppe som er kreativ, positiv, aktive og lærevillig. Stenhåggån er inndelt i 3 grupper, Stortromma, Marakas og Triangel. Disse gruppene deler vi for det meste inn i 2 der Stortromma er en gruppe og Marakas og Triangel er en gruppe. De voksne har hovedansvaret for hver sin gruppe. Dette synes vi har fungert godt. Det at vi er mindre grupper på aktiviteter gjør at vi voksne ser barna bedre. Samtidig som vi får mer tid til enkeltbarn. Noe vi synes er positivt. Vi har hatt ei barnegruppe som krever mye fra de voksne. Det er mange barn som trenger ekstra oppfølging og vi ser at vi enkelte ganger ikke strekker til. Stortromma / førskolebarna dette året: Mål: barnehagen skal legge et godt grunnlag for læring, styrke fellesskapsfølelsen, vise toleranse og respektere ulikheter for hverandre, samt positive forventninger til skolestart. Førskoleklubb: Gjennom hele året har de eldste hatt førskoleklubb. Våren 2014 besto gruppa av 10 barn. 4 gutter og 6 jenter, og 9 barn, 2 gutter og 7 jenter høsten For barna er det å være størst noe som de har sett fram til lenge. De har lenge sett opp til de som har vært eldre, tatt etter dem og lært mye av dem. Nå er de blitt størst og har store forventninger til dette. Disse forventningene griper vi fatt i og jobber ut i fra spesielt i forhold til, satsningsområdet vi har i virksomhetsplanen vår, språk og sosial kompetanse. Vi har også hatt noen skoleforberedende oppgaver på ark. Da for å lære mer om matematiske begrep, ulikheter, språklige begrep som større, mindre, foran, bak etc, 8

9 Sammenligninger og det å øve på å holde fokus og konsentrere seg om en oppgave over tid. Vi ser at barna ønsker slike utfordringer og vi får da også mer oversikt over de individuelle utviklingsmessige ulikheter hos den enkelte. Vi bruker Språksprell aktivt og for oss har Språksprell som en læringsmetode fungert veldig fint og vi ser at barna synes dette er morsom og interessant. Alltid spennende når Språksprellpermen kommer frem. Førskolegruppa høsten 2014: I denne gruppa har vi en overvekt av jenter. Vi så etter hvert at det ble noen intriger i denne gruppa og vi bestemte oss for at vi ville fokuserer på temaet vennskap og snakket om dette med barna. Hvordan er vi til hverandre, hva vil det si å være venner, hvordan snakker vi med og til hverandre og er mot hverandre (sosial kompetanse). Barna hadde mange tanker rundt dette og kom med mange gode forslag. Vi tok dette opp i foreldregruppa for Stortromma på foreldremøte og snakket med dem om hvordan det var i gruppa. Alle var enige om at dette var et viktig tema å jobbe med i barnehagen. Samtidig er det viktig å spille på lag med foreldrene og fortelle dem hvilke unger det gjaldt. Dette ble tatt opp på foreldresamtaler i høst for disse ungene. Det er også viktig at foreldrene snakker med barna sine om det. Vi ser ofte at barna det siste året i barnehagen blir det intriger og utestengelser spesielt blant jentene. Vi synes det er viktig å ta tak i dette fordi dette være begynnelsen til mobbing. Personalet har diskutert dette og vi har felles regler for hvordan vi tar opp dette med barna. Samtidig er det nok ting som skjer i det skjulte som vi voksne ikke får med oss. Dette ser vi er et tema som vi gjentatte ganger erfarer hvor viktig er å følge opp for denne aldersgruppa. Mye av barnas sosiale egenskaper læres i barnehagen og det de erfarer følger ofte over når de begynner på skolen. Her vet vi at skolen sliter en del med, og vi må tenke på om det er noe vi i barnehagen kan gjøre annerledes og ikke minst, hvordan involverer vi foreldregruppa i dette. Dette er noe vi må sette mer fokus på heretter. Samarbeid med Elvland: Gjennom hele året har skolestarterne hatt samarbeid med Elvland. De har møttes jevnlig gjennom hele året og blitt en sammensveiset gjeng og godt kjent. De har møttes på ulike arenaer både i hverandres barnehager og andre steder. Dette året ble det ingen tur til Trondheim, men vi dro på opp til Olavsgruva og fikk omvisning nede i gruva der. Dette fenget ungene og er etter vårt syn en bra nok avslutningstur for barna. Istedenfor overnatting ble det i år felles dagstur med Elvland til Hessjøen. Dette var også et fint alternativ når overnattingstur ikke er aktuelt, men den spesielle nærheten sammen med de som slutter i barnehagen og personalet som har hatt dem i mange år blir ikke helt det samme. Foreldrene kom på ettermiddagen til felles sosialt sammenkomst der de grillet sammen og fikk anledning til å bli kjent med hverandre. Vi har holdt en del på med gamledager, hvordan skola var da, hva de gjorde osv så vi fikk med oss Ellen Finland og Hans Grønli en dag oppi bygdemuseet der de fikk oppleve skolebenken for ca 100 år siden, utedassen og omvisning i de forskjellige husene. En meget positivt og lærerik tur. Vi så at barna fulgte interessert med, spurte og var konsentrerte. Etter disse turene ser vi at vi behøver ikke reise langt for å finne opplegg for ungene, nærmiljøet er ofte godt nok. 9

10 Samene som tema: I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver heter det i fagområdet nærmiljø og samfunn: gjennom arbeid med dette området skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv. Dette er et tema vi har fast tradisjon på å gjennomføre hvert år og som vi føler vi lykkes med. Vi ser at barna tilegner seg kunnskap gjennom perioden og selv om det er Stortromma som har hovedfokus på dette området så merker vi at gruppene under husker og kan mye om temaet. Samarbeid barnehage og skole I forkant av skolestart har pedagogisk leder møte med kontaktlærer der barnegruppa gjennomgås. På dette møte overleveres bla. Tras skjema og et overleveringsskjema som sier noe om barnets styrke, utfordringer og behov og eventuell annen informasjon som må deles før skolestart. Dette dokumentet skrives under av både pedagogisk leder, foreldre og kontaktlærer. For barn med spesielle behov som har egen IOP (individuell opplæringsplan) vil denne være vedlagt. For disse barna er det tett oppfølging og felles møter om våren før barnet begynner på skolen. Tre dager i løpet av våren har førskolebarna skoleforberedende dager på skolen, da er det med noen voksne fra barnehagen. Vi mener at dette skal være et samarbeid mellom barnehagen og skola, men føler kanskje at førskoledagene blir bestemt av rektor uten å spørre om dette passer for barnehagen. Dette ble det skrevet brev til rektor om og vi håper at det tas til etterretning og endres til senere. Turblomst for Marakas: Mål Styrke selvfølelsen for det enkelte barnet og styrke felleskapet i gruppa. Gjennom hele barnehageåret har vi turblomst for de nest eldste barna, Marakas. Hvert enkelt barn får, sammen med en voksen og sin familie, planlegge en tur der barnet selv er i fokus. Ved å få være med på å bestemme et turmål og innholdet under turen, får barnet medvirke i hverdagen. De får være med på hele prosessen rundt aktiviteten både før og etter turen. Etter endt tur lages en egen turbok til barnet med bilder og forklaring på hva de gjorde på turen. Barnet er selv med på å lage denne boka. Dette er flotte turer og foreldrene er med på å bidra sammen med oss. Vi ser at barnet får styrket sitt selvbilde i gruppa og vi ser også at disse turene er med på å styrke fellesskapet for mellomgruppa vår. I etterkant av turen, når boka er laget, samles gruppa som har deltatt på turblomst. Barnet får vise fram boka si og fortelle ut fra bildene. En voksen har også tekstskaping fra turen sammen med gruppa. Barna er da med på å gjenfortelle hva som ble gjort på turen. Dette er også en språkstimulerende aktivitet for barna. Vi ser at gjennom denne aktiviteten bruker vi rammeplanen og fagområdene aktivt. Barna får opplevelser og erfaringer gjennom aktiviteten som er i tråd med alle rammeplanens fagområder. Triangel og kastanjetter: Dette er de minste på storavdelinga og de største på småavdelinga. De har hatt en del felles aktivitet jevnlig, i form av forming, turer, samlinger etc. Dette for at overgangen fra Skjertuva til Stenhåggån skal bli lettere. De kjenner da noen når de kommer over på høsten og har fortsatt relasjoner til noen. Det er også med en voksen fra begge avdelingene på disse aktivitetene. 10

11 Andre aktiviteter: Kiempen: Kropp, bevegelse og helse Gjennom året har vi i perioder brukt Kiempen i Hovet en del. Motorisk og fysisk aktivitet er viktig og noen barn må trene ekstra på dette. Vi synes samtidig det er fint å ha en plass der barna kan få springe og utfolde seg mer enn det som går an inne i barnehagen. Vi har vært bevisste, også her, på å ta med små grupper slik at vi får sett den enkelte og følge opp i forhold til hva det enkelte barnet og gruppa trenger å øve og utfordre seg på, samtidig som at det er morsomt for både barna og de voksne. Besteforeldrekaffe barnehagedagen: Barnehagedagen hadde tema om grunnlovsjubileet. På barnehagedagen var slagordet Jeg har noe å si. Vi laget vår egen grunnlov for Ålen barnehage, snakket om hvordan vi har det i Norge, om demokrati og hvem som bestemmer i dette landet. Førskoleklubben lærte seg 1. verset i jubileumssangen. I tilegg har vi barnehagens visjon som vi synes dekker mye av dette temaet. Vi inviterte til besteforeldrekaffe og mange møtte opp og vi fikk mange positive tilbakemeldinger av de fremmøtte over underholdninga/ allsang med Prøysen-sanger og opplegget ellers. Fysiske forutsettinger og utfordringer videre: I forhold til lydproblematikken som ble beskrevet i rapport fra 2013, ble det gjort noen tiltak tidlig Det ble lagt lydplater i taket på Stenhåggån for å finne ut om det endret seg. Vi syntes ikke at det endret seg så mye og vi ga beskjed om at vi ønsket flere plater. I tillegg ble det hengt opp stoff, filt etc for å minske akustikken noe. Vi har enda ikke fått de resterende platene som vi ble lovet, og problemet er såpass stort at det har vært sykedager pga av det. Høsten 2014 ble det gjort noen endringer på avdelingen. KOM!rommet ble flyttet til Skjertuva og det gamle Kom!rommet ble tatt i bruk som førskolerom. Dette for å fjerne et støymoment fra avdelinga. Det ble også kjøpt inn tykke gardiner, matter som ble hengt på vegger og gulv etc, men vi strever fortsatt. Det toppet seg i september og bedriftshelse-tjenesten ble satt på saken. De kom nedover, forsto problemet og varslet om personalmøte. Siden har det ikke skjedd noe der og vi venter fortsatt på personalmøte. Selv om barnehagen skal flyttes og andre skal bruke bygget, vil dette problemet fortsatt være der og forbedringer bør skje så snart som mulig. Vi synes det er unødvendig å bruke så lang tid på dette når det går ut over arbeidsmiljø og også barna som går der. Det har vært en del fravær i forbindelse av sykdom, sykmeldinger, møter etc. dette går utover hverdagen i barnehagen. Støyen har også bla vært grunnen til noe av fraværet/sykemeldingene hos de voksne. Vi føler det slik at vi ikke blir tatt på alvor og resultatet av alt dette blir også negativ stemning hos personalet fordi arbeidssituasjonen gjør at det går ut over personalets arbeidssituasjon og har derfor ikke så mye og gi som vi kanskje skulle gjort. Personalet har snakket mye om dette på møter og at vi må prøve å tenke ut løsninger og være positive. Vi har kommet fram til enkelte løsninger om å dele gruppa slik at det er mindre barn inne om gangen og at vi har fordelt barna og personalet på flere rom når det lar seg gjøre. 11

12 Dokumentasjon gjennom bilder: Vi har et bra utstyr når det gjelder fotoapparat og videokamera, men vi har ikke utstyr til å skrive ut bildene da denne maskinen gikk i stykker før sommeren. ITavdelinga er gjentatte ganger blitt varslet og vi er blitt lovt nytt utstyr. De bildene vi har fått skrevet ut har vi brukt maskinen til Randi, dette er ikke holdbart. Vi må få eget utstyr som fungerer. Også arbeidsmarskiner og annet utstyr som trenger vedlikehold ifh til IT blir ikke gjennomført. I januar 2015 fikk vi endelig ny maskin til å skrive ut bilder og bare vi får lært oss programmet så tror vi dette skal bli bra. Vi har nå vist til to eksempler på at vi hele tiden må mase, purre på og bruke tid på ting vi strengt tatt ikke trenger å gjøre når det er tatt opp i systemet. Dette blir etter hvert ganske frustrerende og et irritasjonsmoment som kan unngås hvis de rette instansene gjør jobben sin. Vi merker at slitasjen på personalet blir stor og vi blir negative og yteevnen blir dårligere pga arbeidssituasjonen, støy i hverdagen. I tillegg er det slik at også barnehagen har fått merke den økonomiske situasjonen i kommunen, og vi har gjort så godt vi kan når det gjelder etatens bidrag til sparing. To barnehager skal forenes i en og vi gleder oss til denne prosessen. Hele personalgruppa er involverte i denne og det skal jobbes aktivt både på planleggingsdager og ellers gjennom hele året, slik at vi får innvirkning på vår etter hvert nye arbeidsplass. Samtidig er det mye spenning rundt dette. Vi vet at vi blir færre barn og dermed blir personalgruppa mindre. Hvem blir med på lasset og hvem må finne seg en annen jobb? Dette er viktig å få klarlagt så snart som mulig og i god tid før vi flytter. 12

13 SKJERTUVA VÅREN 2014 Fagområde - rammeplan Kommunikasjon, språk og tekst vi arbeidet videre med månedens sang. Tema denne våren var «Året rundt med Alf Prøysen» og sangene var derfor hentet i fra hans repertoar. Vi fortsatte også med periodens ord. Vi har prøvd å dokumentere hverdag og begivenheter med foto og oppslag. Kropp, bevegelse og helse i vinter hadde vi mye is og glatte på barnehagens området. Dette preget uteaktivitetene og det var ikke alltid forsvarlig å gå ut med de minste. Vi tillot i større grad grovmotoriske aktiviteter inne med klatring på puter,dans og hinderløyper. I perioder fikk vi til enkelte utflukter i nærområdet og til Elvland barnehage. Ettersom våren kom ble vi mer og mer ute, både på barnehagens eget området og ellers rundt i Ålen. Vi har hatt turer med bussen rundt «Løbbørsrundingen», sparket fotball på stadion, vært på biblioteket. Og vi hadde en heldag i Hessdalen på gård med kuer, kalver og geiter. Vi har i tillegg hatt fokus på å servere varmretter av og til. Fint å variere og å kunne introdusere «nye smaker» til de minste. Det var også mange som drev potte/dotrening denne våren. Vi har også hatt samarbeid på tvers av avdelingene både gjennom felles turer og tilrettelagte aktiviteter på bhg. Kunst, kultur og kreativitet periodens ord kommer også innunder dette punktet. Vi har utvidet vårt repertoar av ålbyggord. Barna har i flere perioder gjennom dagen mulighet for å uttrykke seg estetisk gjennom tegning, modelleire, maling osv. Ellers har vi hatt tilrettelagte aktiviteter, særlig mot påske, hvor vi fokuserer på kreativitet i større grad. Når det gjelder kultur så er dette noe som preger vår hverdag i Ålen barnehage. Denne våren dreide seg i all hovedsak om forestillingen til «Sommerfesten». Barna var deltagende på hver sine måter gjennom sang og rollespill. På forhånd brukte vi god tid på å øve. Noen øvinger hadde vi felles med alle på barnehage, andre hadde vi kun for oss selv. Vi hadde også huskonserter med innslag fra elever ved Hov Skole på besøk. Natur, miljø og teknikk gjennom vinteren/våren arbeidet vi mye med miljø, spesielt miljøet på Skjertuva som avdeling. Fokuset lå på å kunne forholde seg til hverdandre på en positiv måte, både store og små. Naturen har vi også besøkt gjennom våre turer. Det har vært minst fokus på teknikk. Etikk, religion, filosofi vi fortsatte å arbeide videre med hvordan vi skal være mot hverandre, hva som er rett og galt og konfliktløsing. Erfaringer fra kurs i Webster Strattons tenkning ble en stor del av dette arbeidet. Vi brukte mange avdelingsmøter til å stille refleksjonsspørsmål, casearbeid og gi hverandre tilbakemeldinger på ulike utfordringer hver enkelt og felleskapet møtte på underveis. Ellers har vi hatt fokus på å være med på barnas egne initiativ og undringer, både i tilrettelagte aktiviteter og i spontane situasjoner i hverdagen. Nærmiljø og samfunn vi har gjort oss godt kjent med Ålen som kommunens sentrum gjennom nokså mange turer. Vi har tatt oss tid til å snakke med folk, ansatte på butikker, damen på gangfeltet, gårder rundt omkring, vi har besøkt alle butikker, bibliotek, skole, fotballbane osv. Vi har sett mange kjøretøy i forbindelse med utbedringer i sentrum. Antall, rom og form Vi voksne prøver å være bevist på å ta i bruk og benevne ord og tall i hverdagen og i her- og nå situasjoner. Ellers møter barna tall og rekning i ulike bøker og i samlingsstunder. Former har vi arbeidet en del med gjennom tilrettelagte aktiviteter. 13

14 Vurdering av barnehageåret Barnehagens mål, innhold, oppgaver, kvalitet, utfordringer Først og fremst er barnehagens mål å sette fokus på estetiske fag som musikk, dans, drama, forming, samt lek, friluftsliv og nærmiljø. Gjennom vårens tema har vi nådd alle disse. Barna har fått ulike opplevelser og erfaringer, fått være kreative og skapende mennesker, som tilslutt lager sin egen kultur og får utviklet sine iboende muligheter. Dette er noe barna på Skjertuva møter daglig. Alle barnehagens kjennetegn som er beskrevet i halvårsrapporten synes jeg vi når gjennom vårt arbeid i barnehagen. Særlig på små er vi gode på å gi omsorg og trygghet og vi har tar nye foreldre og barn på alvor og prøver å møte de på best mulig måte. Samt at vi etter beste evne ivaretar barn som har erfaringer fra barnehagen. Humor er en viktig del av hverdagen, både mellom barn, og barn og voksen, og mellom oss voksne dette gir et positivt løft og vi «glemmer» evnt. uenigheter og forskjeller. Vi har hatt en fin barnegruppe som har tatt godt vare på hverandre. Det har vært et stort aldersspenn der minste er ett år og eldste over tre. Vi startet arbeidet tidlig i vår med å ta med oss erfaringer fra arbeid med Webster-Stratton. Vi hadde fokus på innestemme og utestemme, likeså å gå inne og løpe ute. Uten personell i praksisplass har vi ikke hatt de samme mulighetene. Samme gjelder det at vi fikk ekstra ressurs etter påske. Dette har ført til at vi i større grad hadde muligheten til å følge opp hele barnegruppa og enkeltbarn. Utfordringer Arbeidet med de utfordringer vi hadde høsten 2013 fortsatte, som sagt, videre utover våren Gjennom evalueringer ser vi at veiledning, oppfølging og rom for diskusjon er nyttig tidsbruk for å være best mulig voksne i barnehagen. Men fra et pedagogisk perspektiv er arbeid med å snu noe negativt til noe positivt et omfattende og langsiktig arbeid. Det krever en del tid, og da kanskje tid man ikke har i det daglige, fordi man er knyttet opp til praktisk arbeid på avdelingen. Uansett er dette er viktig arbeid for å få et best mulig arbeidsmiljø, som igjen vil gi mer overskudd og engasjement rettet mot barna. Historien gjentar seg hvert år; det viser seg at det er store forskjeller mellom toåringen og treåringen i barnehagen. Våren 2014 opplevde vi at de største, treåringene, krevde mye voksenkontakt. Mange av disse var ganske modne og ønsket tidvis nye og andre utfordringer enn hva toåringen gjorde. 14

15 Utfordringene her ligger i bemanning og ressurser samt prosjekter (for eksempel Sommerfesten) som gir muligheter på sin side, men begrensninger på andre måter. I ettertid kunne man kanskje brukt mer tid på samarbeid med de minste på Stenhåggån for å gi de største på Skjertuva nye utfordringer og noen å se og strekke seg etter. Andre ting som påvirker de mulighetene vi har er selvsagt sykdom blant ansatte, innkjøring midt i året og arbeid med enkeltbarn som har krav på hjelp og støtte gjennom dagen. Dette er variabler som kommer til å være med oss i framtiden også. Men det er nok lurt å ha en god strategi på forhånd, samt en forståelse og aksept for at det er slik. Beste praksis Vi har arbeidet mye med å gjenfortelle fra opplevelser og historier. Dette preger barnegruppa og de er blitt gode på å fortelle fra hverdagen. Vi har brukt drama som virkemiddel for å skape mening i tekst/fortelling i fra Alf Prøysen. Personalet på Skjertuva har videreutviklet seg selv gjennom å bruke ulike fortellermåter, vært kreative på ulike vis og brukt fortellingen på flere forskjellige måter. SKJERTUVA HØSTEN 2014 Fagområde - rammeplan Kommunikasjon, språk og tekst vi har hatt stort fokus på dette fagområdet gjennom høstens «beste praksis»; Språk i barns lek. Vi har arbeidet inngående med fortellingen «Skinnvotten» som er oversatt av Alf Prøysen. Kropp, bevegelse og helse denne høsten har vi hatt tilgang til Kjempen en gang for uken. Vi har dratt omtrent hver gang enten med hele gruppa, eller delt gruppe og/eller sammen med en gruppe fra Stenhåggån. I Kjempen har vi hatt tilrettelagt aktivitet i form av hinderløyper, landhockey, klatring, ballspill osv. Dette har vært positivt for både store og små. Kunst, kultur og kreativitet prosessen «Skinnvotten». Natur, miljø og teknikk vi har høstet fra naturen. Etikk, religion, filosofi juletradisjoner, bevissthet rundt valg man står ovenfor som ett, toåring, undringer i hverdagen rolige voksne som har mulighet til å stoppe opp å ta barna på alvor. Nærmiljø og samfunn mange fine turer rundt i Ålen, til Hovet, Elvland, Grillhytta, Statoil, alle butikker vi har, Kirkhusmoen vi har stoppet opp å tatt en prat med folk vi møter, sett på biler, dyr, maskiner, trær osv. Antall, rom og form - prosessen «Skinnvotten». Hvordan arbeider barnehagen med fagområdene Høstens fokusområde; Språk i barnas lek, har gitt oss en god guide for å nå alle sju fagområdene denne høsten. Vi valgte å bruke fortellingen om «Skinnvotten» som er oversatt og brukt av Alf Prøysen. Vi la lista såpass høyt at vi valgte å la barna dramatisere fortellingen i Rallaren på Grøtfesten med knallsuksess! 15

16 Vi har arbeidet med teksten på flere forskjellige måter. Den har blitt lest, dramatisert av voksne, dramatisert av barna og av figurer utallige ganger gjennom høsten. Vi har hatt mange formingsaktiviteter knyttet til fortellingen. Vi har høstet fra naturen for å lage en montasje av flere forskjellige materialer. Vi har laget store og små figurer fra eventyret. Det har vært dukker/bamser tilgjengelige for barna på avdelinga. Vi har sunget sanger om de forskjellige dyra. Vi har telt dem, sett på størrelser, farger og lyder de lager, og vi har hatt ulike arenaer for dramatiseringen. Denne flerfoldige presentasjonen av fortellingen gav barna inspirasjon i leken, de ble trygge på seg selv i en rolle som et dyr og enkelte kunne fortelle fra eventyret. Vi valgte bort de tradisjonelle juleaktivitetene (etikk, religion og filosofi) for å kunne fokusere på forestillingen på Grøtfesten. Men det ble likevel rom for formingsaktivitet, kalender, sang, baking og alt som hører med. Men med gode kollegaer og kreative sjeler på avdelinga faller det seg naturlig at det ble slik. Forskjellen ligger i at det var selvvalgt og ikke nødvendigvis planskrevet. Vurdering av barnehageåret Barnehagens mål, innhold, oppgaver, kvalitet, utfordringer Mål: Å bli trygge og godt kjent med hverandre Høsten startet med en ny sammensetning av personalet og nye barn på avdelinga. Det var en spennende periode for store og små, og det viste seg raskt at denne nye sammensetningen i alle fall ikke slo negativt ut. Vi har samarbeidet godt på avdelinga og folk har tatt ansvar, vært kreative og gitt mye av seg selv. Det var stabilitet i personalgruppa, bortsett fra studentuker, kurs og møter som for øvrig hører med til hverdagen i barnehagen. Mål: Å gi nye barn en trygg, forutsigbar og rolig innkjøringsperiode, samt ivareta erfarne barn på en god måte Innkjøringa etter sommeren gikk usedvanlig bra. Barna hadde vær sin oppstart på ulikt tidspunkt. Dette gav personalet nok tid til å gi barna en trygg, rolig og forutsigbar innkjøring. Nye barn fikk hver sin voksen som kontaktperson. Dette var positivt for kommunikasjon med foreldre, tryggheten for barnet og informasjon videre til andre voksne. I tillegg delte vi enkeltbarn oss i mellom for å gjøre mer inngående observasjoner i lek og språk. Vi hadde få prosjekter i starten av høsten for å gjøre innkjøringa mer oversiktlig for foreldre og barn. Vi satte fokus på å bli godt kjent og trygge på hverandre. Dette var nok riktig vurdert. Samtidig vektla vi å dele gruppa i to når vi hadde mulighet for det. Dvs at en gruppe er ute eller på tur, mens den andre har tilrettelagte aktiviteter/lek inne. Erfaringsmessig ser man at barna får bedre samspill, bedre utholdenhet i leken 16

17 pga lite forstyrrelser i tillegg er det mer oversiktlig for oss voksne å observere barnegruppa/enkeltbarn i mindre grupper. Det er enklere å gi støtte og veiledning, og ikke minst gi et mer tilpasset opplegg ut i fra progresjon og aldersgrupper. Hvis man raskt skal evaluere innkjøringsperioden og høsten vil jeg si vi sitter igjen med trygge og tillitsfulle barn, barn som har vennskap, får omsorg og blir sett og hørt. Foreldremøte på Skjertuva Nytt for høsten ble at vi delte foreldregruppa i to slik at bare foreldre fra Skjertuva møtte til dette foreldremøtet. Vi håpet med dette på en større oppslutning, samt mer deltagelse fra foreldre slik at de kan være med å påvirke barnas hverdag. De som stilte fra barnehagen var styrer og ped.leder, og så mange som 9 av 10 heimer var representert (en meldte forfall) hvilket er utrolig bra oppmøte! Fra barnehagens side opplevde vi møtet som svært nyttig. Vi fikk gitt vår aktuelle informasjon, og presentert hvordan vi jobber, direkte til foreldre. Vi tok opp tema/utfordringer rundt aldersgruppen 1-2 åringen som igjen ga oss mulighet for veiledning ut i fra foreldrenes eget behov og ut i fra de behova vi i barnehagen har. Jeg vil tro foreldrene opplevde et slikt foreldremøte mer hensiktsmessig og dirkete knyttet opp til tema de har spørsmål om samtidig som at mange tok til ordet, kanskje fordi det var en mindre gruppe. Todeling av ped.lederansvar Ettersom behovet tilsier dette har vi i høst vært to ped.ledere som har delt ansvar mellom oss. Laila har hovedsakelig hatt ansvar for samlingsstunder, musikk og drama og for prosessen knyttet til Grøtfesten. Marita har hatt ansvar for enkeltbarn, planskriving, foreldresamtaler, møter osv. Dette har fungert fint for oss begge. Det gjør at man kan fokusere på færre områder og legge mer innsats i de områder man har ansvar for. Det har også vært godt samarbeid og dialog i mellom ansvarsoppgaver både i mellom ped.ledere og til andre kollegaer. På tross av delingen av ansvar strekker ikke alltid tiden til og man må velge bort eller utsette enkelte ting, som for eksempel faglig oppdateringer og føringer av praktiske ting. Når det gjelder praktiske ting (føringer av beskjeder, bilder osv) er dette noe som alle har tatt del i, men som kanskje i større grad kunne vært delegert til barne- og ungdomsarbeider/assistenter/lærlinger. Laila, som også er i et studieløp, har nok lært masse om barnehagen som organisasjon, som en arena for samspill, utvikling og omsorg, personalsamarbeid og ansvar. Samtidig vil jeg si at man «kjenner igjen» mennesker som er i barnehagelærerutdanning og skal forvalte profesjonen. Man har evnen til å reflektere det finnes ingen absolutt sannhet, det kan være flere årsaker og løsninger på problemstillinger, og at man allerede som student har med seg evnen til å ta ansvar når det gjelder, samtidig som man takler at teori og praksis ikke alltid er som hånd i hanske. Likeså har jeg blitt mer bevisst på min rolle og vokst på samarbeidet. Jeg har fått pedagogiske spørsmål og blitt utfordret i forhold til disse, hatt en å drøfte pedagogiske tema/utfordringer med, en som tar ansvar i mitt fravær. Dette fører nok med seg økt kvalitet i barnehagen og det liker vi! 17

18 Fokusområdet Språk i barnas lek Prosessen rundt dette fokusområdet satte hele personalgruppa i posisjon til å utfordre og utvikle seg selv. For det første er det et aktuelt og viktig tema, men hver og en av oss skulle også direkte observere hver våre barn med bruk av observasjonsskjema/logger. Disse skulle brukes som utgangspunkt for refleksjon i avdelingsmøter og til slutt som en del av høstens foreldresamtaler. Jeg opplever at hele personalgruppa tok oppgaven alvorlig, selv om man løser dette på forskjellig måte. Det viktige er at man kommer lengre enn hvor man var i utgangspunktet og fått en ny bevissthet rundt enkeltbarn i lek. Samtidig må man bruke planleggingstid til faglig oppdateringer rundt språk, lek og observasjon. Bruk av Kiempen Denne høsten har vi hatt planlagte ukentlige opplegg i Kiempen. Salen er stor og barna er små og har veldig forskjellig utgangspunkt, men her har alle vokst og fått utfordret seg selv. Som regel har det vært tilrettelagt aktivitet først, med hinderløyper, deretter frilek med klatring, løping, ballspill, hopping osv. En unik mulighet som vi er glade for å ha. Turene til Kiempen har også skapt samarbeid mellom avdelingene, da vi ofte har dratt sammen med aldersgrupper. På den andre siden kunne vi med fordel hatt et bredere samarbeid ut over dette, men det er vanskelig å si om det lar seg gjøre ut i fra de ressurser vi har. Samarbeid mellom pedagogiske ledere, samarbeid med styrer - arbeidsrom Jeg mener vi har hatt et godt fagmiljø gjennom høsten på tross av knapp tid, prosjekter og andre utfordringer. Vi har en god dialog og lista er lav i forhold til å søke veiledning hos hverandre. Vårt samarbeid har påvirket hverdagen i barnehagen på en positiv måte. Fortsatt er det misforståelser, kommunikasjonssvikt og andre ulikheter men vi holder fokus på det som faktisk fungerer og mandatet vi har i barnehagen. Vi har i høst til og med fått oss egne kontorstoler, slik at vi slipper å sitte 4 timer på en plaststol. Jeg savner fortsatt en trådløs skriver for å lette arbeid og spare tid, og jeg venter fortsatt på egen jobbmail slik at jeg ikke behøver å bruke den private. Samarbeidet med styrer er, som alltid, veldig bra. All kreditt og ros til styrer som alltid er der med faglige innspill, lojalitet i forholdt til organisasjonen og personalet, med god oversikt over hverdag, barn, foreldre, personale, samarbeidspartnere osv. i en usedvanlig hektisk hverdag. Det har vært mange prosesser, prosjekter, utfordringer, framskritt og tilbakeskritt, møter, telefoner, meninger osv, men styrer har hatt evnen til å håndtere disse på en god måte. Godt og positivt lederskap smitter over på den jobben i alle fall jeg gjør. 18