Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Transkript

1 Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk miljø Det fysiske miljøet på avdelingen har vært i kontinuerlig bevegelse i høst, både med tanke på utformingen, men også med tanke på materialer som har vært tilgjengelig for barna. Med tanke på at vi ville ha et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon, var det viktig for oss å skape miljøer/lekestasjoner på avdelingen som innbydde til samspill og dialog, og gjennom dialog søke ny kunnskap i hverandre og styrke relasjonene mellom barna. Med dette som utgangspunkt var plassering av møblementene og modulene sentralt. De ble plassert slik at det var rom for å gå rundt og bevege seg og lett komme i kontakt og havne i samspill med andre barn, da de lett havner på tvers av hverandre eller side om side. En plassering som rommet mange, der alle kunne føle seg inkludert, og være der det skjer. Å ha tilgjengelige materialer som var av interesse for barna og materialer som innbydde til lek med andre og ikke bare parallell lek var noe vi også satte høyt. Vi observerte barnas lek og fant fort ut at nysgjerrigheten og «lekegleden» med konstruksjonsmateriell, kjøretøy og dyr sto sentralt. Det var på disse arenaene vi så mest samspill, inkludering og dialog mellom barna da de inkluderte hverandre i sine prosesser og strategier i leken, samt formet leken sammen. Vi føler vi har tilrettelagt et miljø som støtter oss, som fungerer som en tredje pedagog, et miljø der barna finner plassen sin og roen i lek. Et miljø som rommer alle og svarer på barnas impulser.

2 Organisering Hvordan vi organiserer oss i hverdagen er avgjørende for hvor mye tid vi får på gulvet med barna, hvor aktivt lyttende vi kan være og hvor mye tid og rom vi får til å spille videre på barnas tanker og ideer. Vi har reflektert over i hvilke situasjoner vi føler at vi klarer å oppnå god flyt på disse punktene, og vi har kommet frem til at når barnegruppen er delt og vi er færre barn på et sted, kommer vi tettete innpå barnas lek, utfoldelse og samspill. Vi klarer å fange opp hvor nysgjerrigheten og forskertrangen til barna ligger og vi kan da lettere spille videre på deres tanker og ideer og ta de på alvor. Med en slik inndeling har vi også erfart at vi klarer å se relasjonen mellom barna tydeligere og klarer å hjelpe de videre i relasjonsskapningsprosesser. Vi deler oss i grupper både i frileks-perioder, planlagte aktiviteter og på tur, og vi ser at relasjonene barn-barn og barn-voksen blir sterkere. Vi har skapt tid og rom for å være «meg og deg, oss sammen»!

3 Voksenrollen Det å være en aktivt lyttende og deltagende voksen var vesentlig for oss, for å kunne medvirke i prosjektet på den måten som var ønskelig og for at vi skulle kunne møte barna på deres premisser. Vi skulle forske med barna, ikke på de eller på sidelinjen. Vi har reflektert over hva begrepene betyr for oss og når de faktisk gir mening. En aktivt lyttende voksen ble for oss en voksen som observerer, utforsker, undrer og finner nye metoder til å nærme seg barns lek og deres prosesser på. Deltagende voksen er en som er aktivt med i selve leken og i barnas prosesser. Med disse begrepene som utgangspunkt har vi kommet frem til at for å kunne være deltagende, må vi være aktivt lyttende først. Det er først da begrepene gir mening, når vi er flinke til å få dette ut på «gulvet» og i praksis. Med dette til grunn kan vi være medskapere og sammen undre oss over omgivelsene rundt oss, bygge videre på barnas strategier, tanker og ideer og være med på å fremme kommunikasjonen mellom barna. Vi har sett at ved å være aktivt lyttende gir oss en «inngangsbillett» inn i leken til barna, og ved å være deltagende har vi klart å styrke relasjonene mellom barna ved å åpne for dialog og gi tilskudd til leken i form av fantasi, materiell eller nye lekestrategier.

4 Fagområdene: Når vi jobber i prosjektet har vi hovedfokus på et område. Samtidig så er vi innom alle 7 fagområdene. Med utgangspunkt i fagområdene fra rammeplan har vi erfart følgende: Kommunikasjon, språk og tekst: Eventyr kulturbærer- lest for- «lese for hverandre» narrativ kompetanse språkstimuli samtale rundt eventyr, bilder og videre fabulering. Samlingsstund sang- rim og regler, samtale, fellesskap. Smågrupper- ressurs for språk mer rom og plass for å kunne utrykke seg kommunikativt trygghet for å kunne utrykke seg. Kropp, bevegelse og helse: Variert og allsidig bevegelse og utfordringer inne hoppe i putene på Teskjekjerringa Tur i skogen, gå i ulendt terreng Vestibulær lek balansere klatre Ute i all slags vær Måltid hvilestund Gode hygiene rutiner Kunst, kultur og kreativitet: Sanselige opplevelser. Uttrykt seg estetiske i møte med forskjellige materialer. Oppmuntring til selv å finne sin egen estetiske uttrykksform. Tilgang til kreative materialer - tegnemateriell, bøker, instrumenter, etc. Natur, miljø og teknikk: Eksperimentering med vann, konditorfarge og såpe/bobler i ulike former. Opplevelser og utfoldelse i skog og mark. Undre seg sammen med barna: innsekter, vann i ulike former, etc. Nærmiljøet som utforskningsarena. Dialog om dyrelyder og hvor bor dyrene.

5 Etikk, religion og filosofi: Forhandlinger i lek. Mitt og ditt. Respekt for den du møter. Stille undrende spørsmål. Veiledning i konflikter. Bevisst refleksjon rundt voksenrollen- forbilder. Latt den kristne kulturarven komme til uttrykk. Nærmiljø og samfunn: Utvikler tillit til egen deltagelse. Fellesskap positive fellesopplevelser som styrker felleskapet og tilhørigheten. Levesett forskjellige familier. Demokratiske prinsipper. Sørge for at barna erfarer konsekvenser av egne valg. Bruker nærmiljø aktivt. Antall, rom og form: Romorientering over, under, - gjennom eventyr og daglig tale. Lek med tall - telling Klassifisering/sortering lekene har fast plass- sortering med farger. Størrelser, forskjeller, likheter, tung/ lett. Veien videre Høstens prosjekt har vist oss barnas glede ved å skape og utforske materialer. Vi har sett at de har brukt materialer på nye måter og konstruerer på nye vis der de nærmest lager sine egne «installasjoner». For oss virker det som de har klare tanker og strategier med tanke på materialvalg, form, farger etc. når de konstruerer og skaper. Dette kommer også frem i kommunikasjonen og dialogen mellom barna i prosessene deres. Med disse observasjonene til grunn virker det for oss at de er i en estetisk prosess når de konstruerer, så i året som kommer vil vi se nærmere på barnas møte med det estetiske - barnet i estetiske prosesser. Barna spør ofte etter formingsmateriell og skapergleden i prosessen deres er stor. Det skal bli spennende å ta et dypere dykk på denne arenaen med barnegruppen våren Med det takker vi for 2016, og gleder oss til å gå inn i et nytt år med barn og foreldre på Veslefrikk!