NOKUTs utredninger og analyser Videregående opplæring og opptakskrav til høyere utdanning i utvalgte land

Transkript

1 NOKUTs utredninger g analyser Videregående pplæring g pptakskrav til høyere utdanning i utvalgte land Innspill til Liedutvalget August 2018

2

3 Frrd Dette dkumentet er en kartlegging av frmelle krav til studiekmpetanse i et utvalg land g svarer på en bestilling fra Liedutvalgets 1 sekretariat til NOKUT. Oppdraget fra utvalget er først g fremst knyttet til deres første delinnstilling, mer spesifikt til diskusjnen rundt de studiefrberedende utdanningsprgrammene g utfrdringer knyttet til rdningen med generell studiekmpetanse. I hvedsak er bestillingen et ønske m mer kunnskap m de frmelle kravene til studiekmpetanse i andre land. Finnes det rdninger sm tilsvarer de nrske fellesfagene, eller er det andre krav sm må ppfylles fr en generell adgang til høyere utdanning? Og hvr gdt fungerer disse systemene fr frberedelse g pptak til høyere utdanning? Basert på disse spørsmålene har vi i denne rapprten frsøkt å kartlegge struktur g innhld i studiefrberedende videregående pplæring samt pptakskrav til høyere utdanning i fem land: Danmark, Sverige, Estland, Nederland g Frankrike. Målet er at vi ved å belyse disse aspektene ved utdanningssystemene kan bidra med nye ideer g impulser i det pågående arbeidet med å utrede hvrdan den fremtidige videregående pplæringen i Nrge skal se ut. 1 Liedutvalget Om videregående pplæring. i

4 Sammendrag Denne rapprten svarer på en bestilling fra Liedutvalgets sekretariat til NOKUT. På bakgrunn av NOKUTs kmpetanse knyttet til utenlandske utdanningssystemer har utvalget frmidlet et ønske m mer kunnskap m kravene til generell studiekmpetanse i andre land. Med utgangspunkt i fem landgjennmganger (Danmark, Sverige, Estland, Nederland g Frankrike) har vi gjennmført en kartlegging basert på følgende spørsmål: Hva er kravene fr frmell studiekmpetanse i andre land, g hvr gdt fungerer disse systemene? Fr hver landgjennmgang har vi frsøkt å dekke, så langt sm mulig, strukturen g innhldet i videregående pplæring samt hvilke krav g kriterier sm regulerer adgang til høyere utdanning. Til slutt i hver gjennmgang går vi gså gjennm nen nylige tiltak g refrmer samt nen utvalgte indikatrer på styrker g utfrdringer i det enkelte utdanningssystemet. Indikatrene vi legger frem knytter seg i hvedsak til tre hensyn relatert til videregående skle g/eller høyere utdanning: frafall/gjennmføringsrater, akademiske prestasjner g i hvilken grad et system bidrar til å dempe eller frsterke ssiale ulikheter. Vi avslutter rapprten med en krt ppsummering av nen utvalgte frskjeller g fellestrekk mellm de frskjellige landene samt nen penger vi mener er av særlig interesse. Blant annet ser vi indikasjner på at der elever styres tidlig inn i frskjellige utdanningsløp i videregående pplæring, er det større risik fr at utdanningssystemet bidrar til å frsterke ssiale frskjeller. Dette understøttes av andre studier på mrådet. Videre ser vi at de fleste (men ikke alle) pptakssystemer til høyere utdanning selekterer mellm kandidater på en eller annen måte, men i varierende mfang. Selektering kan fregå enten gjennm spesielle pptakskrav fr pptak til studieprgrammer eller institusjner eller gjennm at elevene ledes inn i frskjellige utdanningsprgram i videregående pplæring (sm gir frskjellige muligheter fr videre utdanning). Andre bservasjner knyttes blant annet til antall g utvalg av bligatriske fag i videregående pplæring, hvilke type pptakssystemer sm typisk har utfrdringer knyttet til frafall fra høyere utdanning g til eksempler på tiltak sm skal bidra til at videregående elever tar mer infrmerte studievalg. ii

5 Innhld 1 Intrduksjn Rapprtens hvedfrmål g Liedutvalgets bestilling til NOKUT Tlkning av bestillingen avklaringer g avgrensninger Valg av land hvilke g hvrfr? Infrmasjnskilder Leserguide Begrepsavklaringer: «studiekmpetanse» g pptakssystemer til høyere utdanning Hvrdan tlke «studiekmpetanse» i en utenlandsk kntekst? Hva ligger i begrepet «pptakssystemer» (til høyere utdanning)?... 5 Fire typer pptakssystemer Hvilke pptakskriterier til høyere utdanning brukes? Videregående pplæring g pptak til høyere utdanning i utvalgte land Struktur g innhld i landgjennmgangene Danmark Hvedpunkter: Utdanningssystemet Adgang til høyere utdanning Nylige refrmer g tiltak Styrker g utfrdringer Sverige Utdanningssystemet Adgang til høyere utdanning Nylige refrmer g tiltak Styrker g utfrdringer Estland Hvedpunkter Utdanningssystemet Adgang til høyere utdanning Nylige refrmer g tiltak Styrker g utfrdringer Nederland iii

6 3.5.1 Hvedpunkter Utdanningssystemet Adgang til høyere utdanning Nylige refrmer g tiltak Styrker g utfrdringer Frankrike Hvedpunkter Utdanningssystemet Adgang til høyere utdanning Nylige refrmer g tiltak Styrker g utfrdringer Oppsummering g refleksjner Referanser Vedlegg: Refleksjnsspørsmål iv

7 1 Intrduksjn 1.1 Rapprtens hvedfrmål g Liedutvalgets bestilling til NOKUT Denne rapprten svarer på en bestilling fra Liedutvalgets sekretariat til NOKUT. På bakgrunn av NOKUTs kmpetanse knyttet til utenlandske utdanningssystemer har utvalget frmidlet et ønske m mer kunnskap m kravene til generell studiekmpetanse i andre land. Liedutvalget ble satt ned i 2017 av regjeringen med det frmål å vurdere videregående pplæring i Nrge. Det er flere utfrdringer med dagens mdell, blant annet knyttet til høyt frafall i videregående pplæring. Mest relevant fr denne rapprten er imidlertid utfrdringer knyttet til generell studiekmpetanse: «Videregående pplæring har ver år vært utsatt fr større g mindre justeringer fr å bøte på ulike utfrdringer. Resultatet er blant annet at innretningen på, g kravene til generell studiekmpetanse varierer mellm ulike utdanningsprgrammer.» (Liedutvalget: mandat, 2018) Utvalgets mandat hviler på en grunntanke m at videregående pplæring skal gi elevene en pplæring sm fremmer lærelyst, mtivasjn g trivsel. Videre skal de studiefrberedende utdanningsprgrammene legge til rette fr at elevene har et best mulig grunnlag fr å starte i høyere utdanning, g de yrkesfaglige utdanningsprgrammene skal ruste elevene slik at de kan møte arbeidslivet med relevant fag- eller yrkeskmpetanse. Liedutvalget skal levere t delinnstillinger. Den første delinnstillingen skal beskrive styrker g svakheter ved dagens videregående pplæring g skal leveres i desember Hvedinnstillingen skal leveres et år etter delinnstillingen g skal innehlde frslag til endringer i struktur, rganisering g fagsammensetning i fremtidens videregående pplæring. Oppdraget fra utvalget er først g fremst knyttet til første delinnstilling, mer spesifikt til de studiefrberedende utdanningsprgrammene g utfrdringene knyttet til rdningen med generell studiekmpetanse. Krt sagt skal denne rapprten bidra til en diskusjn m styrker g svakheter ved det nåværende nrske systemet, sett i lys av hvrdan ting gjøres i andre land. I hvedsak er bestillingen et ønske m mer kunnskap m de frmelle kravene til studiekmpetanse i andre land. Er det rdninger sm tilsvarer de nrske fellesfagene, eller er det andre krav sm må ppfylles fr å ppnå en generell adgang til høyere utdanning? I tillegg ligger det et ønske m å belyse i hvilken grad utdanningssystemene blir ansett fr å fungere gdt. Denne rapprten tar sikte på å dekke begge disse spørsmålene, med utgangspunkt i kartlegginger av et utvalg land: Danmark, Sverige, Estland, Nederland g Frankrike. 1.2 Tlkning av bestillingen avklaringer g avgrensninger I vår tilnærming har vi tatt sikte på å belyse de følgende verrdnede spørsmålene, basert på bestillingen frmidlet av Liedutvalgets sekretariat: 1) Hva er kravene til frmell studiekmpetanse i andre land; g 2) Hvr gdt fungerer disse systemene? 1

8 Fr å kunne svare på disse spørsmålene på en presis g hensiktsmessig måte er det imidlertid nødvendig å presisere mer nøyaktig hvilke spørsmål vi ønsker å svare på. Det første spørsmålet hva er kravene til frmell studiekmpetanse i andre land? må nødvendigvis dekke t aspekter: a) Struktur g innhld i videregående pplæring. b) Hvilke krav g kriterier sm regulerer adgang til høyere utdanning. I delkapittel 2.3 frklarer vi mer inngående hvrfr begge disse elementene må med dette hviler på vår tlkning av begrepet «frmell studiekmpetanse». Spørsmål 2 er mer utfrdrende g vil kun i begrenset grad besvares her. Vi vil imidlertid legge fram nen kvalitative g kvantitative indikatrer på hvr gdt systemene funger uten at vi dermed tar et standpunkt mht. årsakssammenhenger. Dette ville kreve mer inngående analyser, sm går utver mfanget i denne rapprten. Merk at vår dekning av spørsmål 2 i denne rapprten vil variere ne fra land til land, basert bl.a. på tilgjengelig infrmasjn, g er dermed ikke ment å gi et kmparativt bilde på tvers av landene. Det kmparative aspektet dekkes i hvedsak i kartleggingen av Spørsmål 1. Det er imidlertid nødvendig å fastsette hvilke kriterier g mål sm kan si ne m «hvr gdt et utdanningssystem fungerer» det vil si, hvilke kvalitetsindikatrer det er hensiktsmessig å se nærmere på. Vi freslår følgende kriterier: i) Frafall/gjennmføringsrater i vgs. g høyere utdanning ii) Akademiske resultater / prestasjner iii) Bidrag til ssial mbilitet / stratifisering (grad rettferdighet/liket i utdanningssystemet fte referert til sm «equity») Det bør gså påpekes at det er visse utfrdringer med disse målene. Dette bør leseren ha i mente i gjennmgangene av styrker g svakheter vad landenes utdanningssystemer. Fr eksempel finnes det en rekke frskjellige mål på frafall, g det er ikke alltid klart hvrvidt dette kan anses sm en svakhet ved utdanningssystemet: Statistikk på frafall kan være en indikatr på reelt frafall fra utdanning, eller det kan være et uttrykk fr mbilitet mellm studieprgrammer eller institusjner (frafall fra det enkelte studieprgrammet). Vi mener imidlertid at hvedkildene våre fr disse tallene, bl.a. Early Schl Leaving (ESL 2 ) mål fra OECD, er gde g pålitelige kilder fr tall på faktisk frafall i den relevante aldersgruppen. 1.3 Valg av land hvilke g hvrfr? Vi har valgt ut følgende land fr nærmere kartlegging i denne rapprten: Danmark, Sverige, Estland, Nederland g Frankrike. Utvalget er gjrt basert på skjønn, tilgjengelighet på relevant infrmasjn, samt i samråd med fagpersner innad i NOKUT. Vi ønsket blant annet å dekke både nye g gamle utdanningssystemer. Her valgte vi ut Frankrike, et av Eurpas eldste utdanningssystemer, g Estland, sm har gjennmgått mfattende utdanningsrefrmer 2 2 Begrepet Early Schl Leaving (ESL) mfatter unge persner sm frlater utdanning/pplæring med kun lavere videregående utdanning eller mindre, g sm ikke lenger er i utdanning/pplæring (Eurpean Cmmissin 2017d).

9 siden de ble selvstendige i 1991 g har blitt ett av de ledende utdanningssystemene i Eurpa med henhld til ssial mbilitet g skleprestasjner. Vi vurderte det gså sm hensiktsmessig å se til land med utdanningssystemer sm ligner mer eller mindre på Nrges, da disse mest sannsynlig vil ha utfrdringer sm kan ligne på våre egne. Samtidig regnet vi med variasjner i hvrdan de imøtekmmer disse utfrdringene. Dermed kan de fungere sm interessante caser å se nærmere på pp mt det nrske systemet. Her valgte vi ut Danmark g Sverige. Til slutt valgte vi Nederland, blant annet frdi dette er et av de best presterende utdanningssystemene i flere internasjnale målinger. I tillegg har det nen unike trekk g utfrdringer sm kan være interessant å se nærmere på spesifikt knyttet til tidlig spesialisering inn i frskjellige utdanningsprgram i videregående pplæring. 1.4 Infrmasjnskilder Vi har i hvedsak hldt ss til velkjente, autritative kilder fr faktakunnskap knyttet til kartleggingene av enkeltlandene. Vi baserer ss tungt på kilder fra bl.a. OECD (f.eks. Educatin and Training Mnitr), Eurydice etc. samt landdatabaser (naric, nuffic) g diverse faglitteratur. Vi legger likevel inn frbehld m at nen kilder kan være utdaterte etc., g at vi ikke kan garantere at faktafeil ikke frekmmer. I nen få tilfeller der kildene ikke er 100 % entydige, eller frskjellige kilder gir ne mtstridende infrmasjn, er endelige valg av hva sm inkluderes basert på skjønn. 1.5 Leserguide Under følger en krt gjennmgang av kapitlene i rapprten g hva de innehlder. Kapittel 2 Her går vi krt igjennm avgrensninger, begrepsavklaringer g tlkninger knyttet til bestillingen. Vi spesifiserer hvrdan vi har tlket bestillingen med et sett med veiledende spørsmål, hvrdan vi går frem fr å svare på spørsmålene, hvilke land vi har valgt å fkusere på (g hvrfr) samt hvilke kilder vi har benyttet ss av. I tillegg avklarer vi hvrdan vi har valgt å tlke begrepet «generell studiekmpetanse» (et nrsk begrep) med utgangspunkt i utenlandske utdanningssystemer samt hva vi legger i begrepet «pptakssystemer» (til høyere utdanning). Vi presenterer gså en krt versikt ver de mest vanlige kriteriene sm er brukt fr å regulere adgang til høyere utdanning. Kapittel 3 Her kartlegger vi de utvalgte landene (Danmark, Sverige, Estland, Nederland g Frankrike) enkeltvis g dekker følgende aspekter: en krt ppsummering av hvedpunkter, utdanningssystemet sm helhet, adgang til høyere utdanning, nylige refrmer g tiltak samt nen styrker g utfrdringer ved utdanningssystemet. Kapittel 4 Her sammenfatter vi det vi anser sm hvedpengene fra landgjennmgangene i kapittel 3 g frsøker å dra nen paralleller mellm systemene i de frskjellige landene frskjeller, likheter, hvilke utfrdringer de har g hvrdan de har imøtekmmet disse. Der vi anser det sm relevant trekker vi gså nen linjer til resultater fra nyere kartlegginger g studier sm understøtter penger fra våre egne landgjennmganger. De sm kun ønsker et raskt verblikk ver hvedpenger fra hver landgjennmgang g/eller ppsummeringer kan hppe rett til verskriften hvedpunkter i hvert land samt til kapittel 4. 3

10 2 Begrepsavklaringer: «studiekmpetanse» g pptakssystemer til høyere utdanning Før vi går videre til de enkelte landgjennmgangene er det nødvendig å gjøre nen begrepsavklaringer. I dette kapitlet gjør vi først rede fr hvrdan vi har tlket det nrske begrepet «generell studiekmpetanse» i en internasjnal kntekst. Deretter diskuterer vi krt hva sm inngår i begrepet «pptakssystem» (her frstått sm system fr pptak til høyere utdanning), g hvrdan disse systemene kan kategriseres. I tillegg presenterer vi nen generelle styrker g svakheter typisk knyttet til hver av disse kategriene g hvrdan disse kan relateres til våre egne landgjennmganger. Til slutt har vi inkludert en krt versikt ver hvilke typer pptakskriterier sm brukes glbalt fr å regulere adgang til høyere utdanning. 2.1 Hvrdan tlke «studiekmpetanse» i en utenlandsk kntekst? I Nrge er generell studiekmpetanse det sm frmelt gir adgang til høyere utdanning. Generell studiekmpetanse kan i hvedsak ppnås på en av tre måter: 3-årig videregående skle, yrkesfag med påbygg g 23/5-regelen. 3 Fr å kunne beskrive kravene til frmell studiekmpetanse i utlandet må vi avklare hvrdan vi skal tlke begrepet i en utenlandsk kntekst. En nærliggende tlkning er å sidestille frmell studiekmpetanse 4 med pptakskrav til høyere utdanning. En slik tlkning innebærer nødvendigvis at en kartlegging av krav til frmell studiekmpetanse må dekke både strukturen g innhldet i videregående pplæring g systemene fr pptak til høyere utdanning, sm indikert ver. Hva sm gir adgang til høyere utdanning varierer imidlertid mellm land, men kan plasseres i t verrdnede kategrier: åpne systemer der fullført videregående pplæring autmatisk gir adgang til høyere utdanning g selektive systemer der ytterlige pptakskrav (fte fastsatt av høyere utdanningsinstitusjner) må ppfylles før man kan gå videre til høyere utdanning (Sargent et al. 2012). Utdanningssystemer kan passe inn i disse kategriene i større eller mindre grad i de fleste tilfeller er det ne flytende verganger der et utdanningssystem vil passe inn i begge kategriene i større eller mindre grad. Fr eksempel vil Nrge både kunne karakteriseres sm et åpent system (fullført videregående gir frmell adgang til høyere utdanning) g et mderat selektivt system (karaktersnitt g, i visse tilfeller bligatriske fag, brukes til å regulere pptak), avhengig av hvilket aspekt man vektlegger. Vi kan dermed fastslå at en grunnleggende tlkning av krav til frmell studiekmpetanse bør inkludere: (Nødvendig) Fullført videregående pplæring samt spesielle krav sm må ppfylles fr å ppnå dette bl.a. bligatriske fag, eksamener g andre arbeidskrav. 4 3 Fullført 3-årig videregående: man har fullført g bestått 3-årig videregående pplæring sm gir generell studiekmpetanse. Yrkesfag med påbygging: man har fullført g bestått yrkesfaglig pplæring g studiekmpetansefagene. 23/5-regelen: man fyller minst 23 år i pptaksåret, har fullført g bestått studiekmptansefagene g har minst 5 års utdanning eller yrkespraksis. Man kan gså få generell studiekmpetanse m man har fullført: videregående pplæring ved Steinersklen, gdkjent fagutdanning, et universitets- eller høysklestudium, eller en gdkjent utenlandsk utdanning (Samrdna pptak, 2018a). 4 Vi bruker begrepet «frmell studiekmpetanse» gjennmgående i denne rapprten fr å referere til kriterier sm kvalifiserer til pptak til høyere i land utenfr Nrge. Dette er fr å skille begrepet fra «generell studiekmpetanse», sm kun refererer til den tilsvarende kvalifikasjnen i Nrge.

11 (I tillegg) Ytterligere pptakskrav sm regulerer adgang til høyere utdanning i hvedsak fastsatt av høyere utdanningsinstitusjner. 5 Denne frståelsen av begrepet «frmell studiekmpetanse» ligger til grunn fr gjennmgangene i denne rapprten. Vi dekker derfr a) innhld g struktur på videregående pplæring g b) kravene fr pptak til høyere utdanning i de enkelte landgjennmgangene i kapittel Hva ligger i begrepet «pptakssystemer» (til høyere utdanning)? Siden kartleggingen her gså mfatter pptakskrav til høyere utdanning, er det nødvendig å avklare hva begrepet «pptakssystemer» skal mfatte. En nylig publisert g mfattende kmparativt studie, sm tar fr seg pptakssystemene til høyere utdanning i samtlige EU- g EØS-land, gir følgende definisjn: «Admissin is nt a simple prcess which ccurs at the end f secndary educatin. It is a prcess which may begin frm the mment a student is streamed in secndary schling and end, in sme cases, with pst-admissin selectin at the end f the first year f studies.» (Orr et al. 2017) Dette er en tlkning sm anser pptak til høyere utdanning sm en lengre prsess sm starter i vergangen til videregående pplæring. En slik helhetlig frståelse av begrepet «pptakssystemer» er hensiktsmessig å legge til grunn fr en diskusjn rundt frmell studiekmpetanse, sm nødvendigvis må mfatte både videregående pplæring g pptaksprsedyrer i vergangen til høyere utdanning. Fire typer pptakssystemer Ut fra denne frståelsen er det mulig å dele pptakssystemer inn i fire frskjellige typer basert på t dimensjner: Hvr str frihet høyere utdanningsinstitusjner har til å sette pptakskriterier, g i hvr str grad elever selekteres inn i frskjellige utdanningsprgram i videregående utdanning (g i hvilken grad det finnes utdanningsprgram sm ikke kvalifiserer til pptak til høyere utdanning). Dette er en videre utdypning av kategriene «åpne» g «selektive» systemer, nevnt ver. Tabell 2.1 under viser de fire kategriene samt eksempler på hvilke land sm kan argumenteres fr å tilhøre hver kategri. Merk at denne inndelingen er hentet direkte fra Orr et al. (2017) g er ikke basert på våre egne vurderinger. Landene med egne gjennmganger i denne rapprten (+ Nrge) er uthevet. Minst ett utdanningsprgram i videregående sklegang leder ikke til en kvalifikasjn sm gir adgang til høyere utdanning. Alle utdanningsprgram kan, generelt sett, lede til pptak til høyere utdanning. Tabell 2.1: (Orr et al. 2017) Nesten alle høyere utdanningsinstitusjner kan velge studenter ut fra egne pptakskrav. Type 4: dbbel seleksjn Island, Mntenegr, Nrge, 6 Rmania, Serbia, Slvakia, Spania, Strbritannia Type 2: UH-seleksjn Bulgaria, Kratia, Kyprs, Estland, Finland, Prtugal, Litauen, Latvia Høyere utdanningsinstitusjner kan ikke sette egne pptakskrav. Type 1: vgs-seleksjn Belgia, Danmark, Tyskland, Ungarn, Italia, Luxemburg, Nederland, Plen, Slvenia Type 3: Ingen/lav grad av seleksjn Albania, Frankrike, Hellas, Irland, Malta, Sverige, Tyrkia 5 Opptakskrav kan derimt gså være fastsatt av relevante myndighetsrganer f.eks. nasjnale prøver. 6 Se kmmentarer m denne kategriseringen i nest siste avsnitt av delkapittel

12 Krt ppsummert kan kategriene av pptakssystemer beskrives ut fra i hvilken grad de selekterer elever/studiesøkere i frskjellige stadier av pptaksprsessen 7 : Type 1: Minst ett utdanningsprgram i videregående sklegang leder ikke til en kvalifikasjn sm gir adgang til høyere utdanning g høyere utdanningsinstitusjner kan ikke sette egne pptakskrav utdanningsprgram på videregående pplæring avgjør dermed i str grad muligheten fr pptak til høyere utdanning. Type 2: Alle utdanningsprgram kan, generelt sett, lede til pptak til høyere utdanning g høyere utdanningsinstitusjner kan sette egne pptakskrav pptakskrav fastsatt av høyere utdanningsinstitusjner avgjør hvrvidt man får adgang til høyere utdanning. Type 3: Alle utdanningsprgram kan, generelt sett, lede til pptak til høyere utdanning g høyere utdanningsinstitusjner kan ikke sette egne pptakskrav mer eller mindre alle sm fullfører videregående pplæring har adgang til høyere utdanning. Type 4: Minst ett utdanningsprgram i videregående sklegang leder ikke til en kvalifikasjn sm gir adgang til høyere utdanning g høyere utdanningsinstitusjner kan sette egne pptakskrav både utdanningsprgram på videregående g egne pptakskriterier ved høyere utdanningsinstitusjner er avgjørende fr pptak til høyere utdanning. Hvrfr kategrisere pptakssystemer? verrdnede styrker g svakheter Hvrfr er det hensiktsmessig å dele pptakssystemer inn i kategriene ver? Fruten at det på generelt grunnlag kan være nyttig å systematisere hvrdan vi tenker m pptakssystemer på et verrdnet plan, er det gså visse styrker g utfrdringer sm fte går igjen i systemer tilhørende hver kategri. Orr et al. (2017) har funnet følgende verrdnede trekk ved de frskjellige typene pptakssystemer, basert på en kmbinasjn av åtte casestudier g en verrdnet analyse av systemene i samtlige EU- g EØS-land (inkludert søkerland): Type 1-systemer er typisk effektive på å sikre høy gjennmføring g at studentene lykkes etter de frlater høyere utdanning (mht. jbbmuligheter), men har den laveste relative deltagelsen i høyere utdanning av persner med svakere ssiøknmisk bakgrunn av alle systemtypene. Høy grad av selektering i videregående skle kan dermed bidra til effektivitet med henblikk på gjennmføring g at elever lykkes senere (i høyere utdanning g vergangen til arbeidslivet), men i hvedsak fr persner sm allerede har ssiøknmiske frdeler i utgangspunktet. Type 2-systemer skiller seg ikke særlig ut med særlige styrker eller svakheter sammenlignet med de andre systemene, men tenderer mt gjennmføringsrater sm ligger ne ver gjennmsnittet. Type 3-systemer gjør det typisk bra på såkalte «equity»-mål, med relativt høy deltagelse i høyere utdanning av persner med svakere ssiøknmisk bakgrunn. En str utfrdring er 6 7 Med «selektering» sikter vi her til metder sm skiller mellm elever/studenter på grunnlag av evne- g kmpetansenivå, f.eks. inn i frskjellige utdanningsløp (vgs) eller i pptak til studier (UH-nivå).

13 imidlertid at disse systemene gså fte har lavere gjennmføringsrater / høyere frafall enn de andre typene. Type 4-systemer er typisk effektive til å sikre høye gjennmføringsrater, men i str grad på bekstning av at persner med svakere ssiøknmisk bakgrunn ekskluderes fra høyere utdanning. Type-4 systemer har dermed nen av de samme utfrdringene sm type 1- systemer, men i ne høyere grad. Hvilke utfrdringer et utdanningssystem har g hvilke tiltak sm er hensiktsmessige fr å imøtekmme disse henger dermed i større eller mindre grad sammen med hvilken kategri et utdanningssystem tilhører. Det må nevnes at landgjennmgangene våre samsvarer i større eller mindre grad med resultatene fra Orr et al. (2017). Fr eksempel vil vi se at Nederlands pptakssystem g utfrdringer samsvarer gdt med type 1 (seleksjn på videregående). Systemet ser ut til å være effektivt med henblikk på akademiske prestasjner g gjennmføringsrater, men ser ut til å bidra til ssial stratifisering basert på ssiøknmisk bakgrunn. På den andre siden vil vi se at selv m Frankrike frmelt sett faller innenfr type 3 (lav/ingen grad av seleksjn), er systemet preget av sterk de fact stratifisering både på videregående g høyere utdanningsnivå, g i praksis sannsynligvis ligger nærmere et type 4-system (seleksjn både i videregående g i pptak til høyere utdanning). Til sist kan det gså argumenteres fr at Nrge er feilkategrisert i typlgien ver mest sannsynlig på grunn av at karaktersnitt fra videregående benyttes fr å regulere pptak på studieprgram med begrenset antall studieplasser. Dette må derimt karakteriseres sm en «svakere» frm fr seleksjn, så i praksis ligger nk Nrge heller ne nærmere type 3 (lav/ingen seleksjn). I kapittel 4 refererer vi tidvis til funnene fra Eurpakmmisjnens rapprt, der disse understøtter bservasjnene våre eller på andre måter kan relateres til landgjennmgangene våre. Vi anbefaler likevel Liedutvalget å lese Eurpakmmisjnens rapprt i sin helhet, da den rører ved en rekke punkter sm kan være av interesse i arbeidet med begge utvalgets innstillinger, bl.a. knkrete anbefalinger m hvrdan utdanningsmyndigheter g institusjner (både videregående skler g høyere utdanningsinstitusjner) kan imøtekmme utfrdringer sm går igjen i flere eurpeiske pptakssystemer Hvilke pptakskriterier til høyere utdanning brukes? Før vi går videre til kartleggingen av enkeltland, beskriver vi krt hvilke pptakskriterier sm brukes fr å regulere adgang til høyere pplæring. Den følgende typlgien dekker de mest vanlige kriteriene sm er brukt fr å regulere adgang til høyere utdanning glbalt. De aller fleste systemer har avgangseksamener fra videregående skle sm et grunnleggende pptakskriterium. Utver dette er det str variasjn mellm land når det gjelder i hvilken grad de bruker ytterligere kriterier fr å regulere pptak. Bak kriteriene indikerer vi m kvalifikasjnene ppnås i tilknytning videregående pplæring (vgs.) eller m de tas etter avsluttet videregående g/eller i tilknytning de høyere utdanningsinstitusjnene (UH). - Avgangseksamener (vgs.): Avsluttende eksamener ved videregående pplæring. Ofte et kriterium fr fullført videregående pplæring g leder typisk til diplm, sertifikat, e.l. Adgang 8 Rapprten kan leses i sin helhet her: 01aa75ed71a1/language-en 7

14 til høyere utdanningsinstitusjner vil i flere tilfeller (men ikke alle!) reguleres basert på resultatene fra avgangseksamener. - Karaktersnitt (vgs.): Ofte brukt i kmbinasjn med avgangseksamener g andre indikatrer (referanser, utenmfaglige aktiviteter, etc.) fr å regulere adgang til høyere utdanning. Også brukt selvstendig sm adgangskriterium. - Obligatriske fagkrav (vgs.): Nen studier krever visse fagsammensetninger fra videregående pplæring fr at man kan søke pptak. Disse kravene kan fastsettes av institusjner, fr enkeltstudier eller nasjnalt, fte fr spesifikke utdanningstyper. - Opptaksprøver (UH): Måler i hvedsak tilegnet kunnskap innenfr visse fagmråder g kan kmbineres med andre adgangskriterier. Opptaksprøver kan være nasjnale eller institusjnsbaserte. - Standardiserte adgangstester («standardized aptitude tests») (UH): Måler i hvedsak ptensiell heller enn ppnådd kunnskap g dekker typisk mråder sm kgnitive evner, språkfrståelse, evne til prblemløsning, etc. Standardiserte adgangstester er strt sett administrert av uavhengige rganer. USA g Sverige er eksempel på land der dette benyttes. - Andre prøver/eksamener (UH): Nen land benytter ytterligere prøver i tillegg til avgangseksamener g pptaksprøver. - Intervjuer g søknadsbrev (UH) (Kilde: McGrath et al. 2015) Dette dekker i str grad rdinært pptak til høyere utdanning, det vil si i et nrmert utdanningsløp der høyere utdanning følger videregående pplæring. Det finnes naturligvis gså andre adgangskriterier knyttet til «ikke-rdinære» kandidater, f.eks. kvalifikasjner i frbindelse med realkmpetanse, arbeidserfaring etc. 8

15 3 Videregående pplæring g pptak til høyere utdanning i utvalgte land 3.1 Struktur g innhld i landgjennmgangene I dette kapittelet går vi gjennm hvert av de fem utvalgte landene i følgende rekkefølge: Danmark, Sverige, Estland, Nederland g Frankrike. Fr hver landgjennmgang inkluderer vi følgende verskrifter: 1. Hvedpunkter ppsummering av den viktigste verrdnede infrmasjnen m det aktuelle landets utdanningssystem. 2. Utdanningssystemet en gjennmgang av strukturen g innhldet i landets utdanningssystem frem til pptak til høyere utdanning, først g fremst den videregående pplæringen. Denne delen inkluderer infrmasjn m de frskjellige utdanningsprgrammene sm tilbys (inkludert prfesjnsrettede løp, der disse kan gi adgang til høyere utdanning), bligatriske fag g fagsammensetninger samt vurderingsfrmer g de frmelle kvalifikasjnene elevene ppnår ved avsluttet utdanning. 3. Adgang til høyere utdanning en versikt ver hvilke kvalifikasjner sm gir frmell adgang til høyere utdanning samt eventuelle tilleggskrav eller pptakskriterier utver fullført videregående pplæring sm brukes fr å regulere pptak. 4. Nylige refrmer g tiltak her trekker vi frem nylige refrmer g tiltak vi tenker kan være av særlig interesse, da spesielt endringer sm påvirker videregående pplæring, pptak til g/eller vergangen til høyere utdanning. 5. Styrker g utfrdringer en versikt ver utvalgte indikatrer sm kan gi et pekepinn på hvr gdt utdanningssystemet fungerer med hensyn til spesifikke indikatrer. Her legger vi blant annet frem resultater fra internasjnale målinger på akademiske prestasjner, mål g indikasjner på frafall i videregående g høyere utdanning, indikasjner på hvr gdt systemene legger til rette fr ssial mbilitet gjennm utdanning etc. 9 Vi frsøker gså mer verrdnet å fremheve hva sm er ansett sm de viktigste styrkene g utfrdringene i hvert utdanningssystem. Merk at innhldet i dette delkapitlet ikke er ment å være sammenlignbart mellm landgjennmgangene hvilken infrmasjn sm inkluderes fr hvert land varierer ne med hensyn til tilgjengelige infrmasjnskilder g hva vi har funnet. 3.2 Danmark Hvedpunkter: Det danske utdanningssystemet har mange likhetstrekk med det nrske systemet, sm fr eksempel felles bligatriske fag på studiefrberedende utdanningsprgram, bruk av gjennmsnittskarakterer fr å søke til høyere utdanning, sentralisert pptakssystem g øknmisk støtte til studenter. Fire studiefrberedende g ett yrkesrettet utdanningsprgram kvalifiserer til høyere utdanning. Elever kan ta ett valgfritt ekstra år på ungdmssklen før de velger videre utdanningsløp. 9 Hva sm inkluderes fr hvert land vil nødvendigvis variere med henhld til tilgjengelig infrmasjn g hvilke kilder vi har klart å ppdrive. 9

16 Grunnkurs i videregående pplæring på tre måneder gir innblikk i frskjellige fagmråder g akademiske krav. Gratis kurs etter fullført videregående pplæring kan brukes til å frbedre karakterer eller ta nødvendige fag sm kreves på enkelte studier. Økende antall studier ppretter spesielle pptakskrav i frm av tester, samtaler g prøver Utdanningssystemet I Danmark finnes det fire studiefrberedende utdanningsprgram i videregående pplæring sm kvalifiserer til generell studiekmpetanse. I tillegg finnes det et yrkesfaglig utdanningsprgram sm gså gir generell studiekmpetanse. Sklegangen i Danmark begynner med ett år bligatrisk førskle, etterfulgt av 9 år ffentlig grunnskle (Flkeskle). I det niende g siste året av grunnsklepplæringen, vanligvis i en alder av 16 år, går elever videre til videregående pplæring. Det er gså mulig å ta det 10. utdanningsåret før man starter på videregående skle. Det 10. året er et tilbud fr de sm ikke er klare til å begynne på videregående pplæring eller rett g slett ikke vet hvilket fagmråde de ønsker å starte på (Nuffic, 2013, s. 7). Studiefrberedende videregående pplæring I Danmark er det fire studiefrberedende utdanningsprgrammer, såkalte gymnasiale uddannelser. Vanligvis refererer man til utdanningsprgrammene med frkrtelsen fr eksamenene sm avslutter hvert løp: almen studentereksamen (stx), merkantil studentereksamen (hhx), teknisk studentereksamen (htx), g høyere frberedelseseksamen (hf). Stx, hhx g htx er treårige utdanningsprgram. Hf er et tårig frløp sm uten påbygg gir adgang til yrkesfaglig eller prfesjnsrettede utdanninger g sm med påbygg gir adgang til høyere utdanning. Felles fr alle prgrammer at de starter med et grunnkurs, grundfrløp, sm varer i tre måneder. Grunnkurset gir grunnleggende kjennskap til samfunnsvitenskapelige, humanistiske g naturvitenskapelige fag g skal intrdusere elevene til arbeidsmetder i videregående pplæring samtidig sm det legger grunnlaget fr valg av studieretning. Grunnkurset innehlder nen felles fag, men gså fag sm er tilknyttet det utdanningsprgrammet man har valgt. Alle de studiespesialiserende utdanningsprgrammene har dansk, engelsk g matematikk sm bligatriske fag. Stx-prgrammet (allmenn) innehlder i tillegg naturfag g generell språkfrståelse. Tilsvarende tilleggsfag fr hhx (merkantil) er øknmi g språk; naturfag g prduktutvikling fr htx (teknisk). Grunnkurset skal bidra til å gi elevene en frståelse av arbeidsmetder i videregående pplæring samt intrdusere elevene til fagmråder sm de senere kan velge å frdype seg i. I tillegg får de et innblikk i hvilke akademiske krav sm frventes av dem på et tidlig tidspunkt (Undervisningsministeriet, 2017). Innenfr hvert utdanningsprgram velger elevene gså en studieretning frdelt på frskjellige fagmråder. Fagmrådene varier med hensyn til hvilket utdanningsprgram man har valgt. Hver studieretning har bligatriske fagpakker med en klar faglig prfil sm er rettet mt høyere utdanning innenfr tilhørende fagmråde. Alle fag i den videregående pplæringen kan tas på ett av tre nivåer, A, B g C, der A er det høyeste. 10

17 Stx (almen studentereksamen) innehlder en bred g mer generell fagkmbinasjn innen humanira, naturvitenskap g samfunnsvitenskap. Elever i stx må ta følgende bligatriske emner, med minimumsnivå indikert i parentes: dansk (A), engelsk (B), fysikk (C), histrie (A), krppsøving (C), matematikk (B eller C) 10, ldtidskunnskap (C), religin (C), samfunnsfag (C), t fremmedspråk (A eller B) 11, ett kunstfag (C) 12 g t naturvitenskapelige fag (C). 13 På grunnkurset må man i tillegg til de bligatriske fagene ha naturfag g generell språkfrståelse. Etter endt grunnkurs velger elevene en av 18 studieretninger, frdelt på de fire fagmrådene naturvitenskap, samfunnsvitenskap, språk g kunst. Studieretningen består av en kmbinasjn av t til tre fag (det samme gjelder fr studieretningene i de andre utdanningsprgrammene). Fagene i studieretningene vil i flere tilfeller være de samme sm de bligatriske fagene, men på et høyere nivå. Fr eksempel består en av studieretningene innenfr fagmrådet naturvitenskap av fagene matematikk (A), fysikk (B) g kjemi (A) ("Studentereksamen (stx)", 2018). Hhx (merkantil studentereksamen) fkuserer på nærings- g samfunnsøknmiske fagmråder i kmbinasjn med fremmedspråk g andre allmenne fag. Prgrammet tilbys på handelsskler. 14 De bligatriske emnene i hhx er: markedsføring (B), dansk (A), engelsk (A), frretningsjus (C), histrie (B), infrmatikk (C), internasjnal øknmi (B), matematikk (B eller C), samfunnsfag (C), frretningsøknmi (B) g t fremmedspråk (A eller B). På grunnkurset må man ha øknmi g språkfrståelse i tillegg til de bligatriske fagene. Etter endt grunnkurs kan man velge én av 13 mulige studieretninger sm er samlet i tre hvedmråder: språk, øknmi g språk, g øknmi g marked ("Højere handelseksamen (hhx) ", 2018). Htx (teknisk studentereksamen) har fkus på teknlgi g naturfag i kmbinasjn med mer generelle fag. Prgrammet tilbys på tekniske skler. De bligatriske emnene i htx er: bilgi (C), dansk (A), engelsk (B), fysikk (B), idehistrie (B), kjemi (B), kmmunikasjn eller infrmatikk (C), matematikk (B), samfunnsfag (C), tekniske fag (A), g teknlgi (B). På grunnkurset må man gså ha naturfag g prduktutvikling i tillegg til de bligatriske fagene. Etter grunnkurset kan man velge én av 18 mulige studieretninger sm er samlet i tre hvedmråder: realfag, teknlgi g kmmunikasjnsteknlgi ("Højere teknisk eksamen (htx)", 2018). Hf (høyere frberedeleseksamen) innehlder en bred g generell fagkmbinasjn samt vitenskapelige g yrkesrettede emner. Utdanningsprgrammet HF er et tårig utdanningsprgram sm uten påbygg gir adgang til yrkesfaglige eller prfesjnsrettede utdanninger g med påbygg gir generell studiekmpetanse. HF går ver fire semestre, der første g andre semester i hvedsak består av bligatriske fag. De bligatriske fagene er: dansk (A), engelsk (B), matematikk (C), histrie (A), religin (C), samfunnsfag (C), bilgi (C), gegrafi (C), kjemi (C), krppsøving (C) eller et kunstfag (C). 15 I tillegg velger elevene minst ett valgfag samt en fagpakke innen tredje semester. Man velger fagpakke med eller uten påbygning, sm nevnt ver. Fagpakke med påbygning må velges i slutten av andre semester, må innehlde minst ett fag på nivå A g gir 250 timers undervisning utver det yrkesfaglige hf-løpet. Fagpakkene spisses mt et spesifikt fagfelt, fr eksempel undervisning, tekniske fag, eller bedriftsøknmi (yrkesrettet) eller fysikk, samfunnsfag, etc. (med påbygg). 10 Nivå C m man har flere enn tre fremmedspråk eller tre fremmedspråk på minst nivå A, A g B. 11 Nivå A fr nybegynnerspråk, nivå B fr viderekmne. Alternativene er fransk, tysk, italiensk, kinesisk, russisk eller spansk. 12 Billedkunst, design g arkitektur, drama, mediefag eller musikk. 13 Bilgi, infrmatikk, kjemi eller gegrafi. 14 Merk at handelsskler sm de er beskrevet her ikke er høyere utdanningsinstitusjner (sm i Nrge)

18 Elevene sm tar hf (høyere frberedeleseksamen) blir veiledet kntinuerlig i utdanningsfrløpet fr å få hjelp med både faglige utvikling g valg av fag, fagpakker samt ønske m videreutdanning. Etter hvert semester evalueres den enkeltes freløpige kmpetanseutvikling i spesifikke fag, g dette skal fungere sm et grunnlag fr videre valg av både fagsammensetninger g fagpakker. Fkuset på tett ppfølging er et tiltak fr å minske frafallet i utdanningsprgrammet, sm er frhldsvis høyt (30 %) ("Højere frberedelseseksamen (hf)", 2018). Stx (allmenn), hhx (merkantil) g htx (teknisk) avsluttes med en avgangseksamen sm gir generell studiekmpetanse fr høyere utdanning. Studentereksamen må inkludere minst fire fag på nivå A (tre fr htx). Selve eksamen består av både skriftlige g muntlige prøver g administreres av det danske utdanningsdepartementet. Ttalt må elevene ta 10 eksamener inntil 3 av disse kan tas etter første g andre år. Fra g med 2008 kan eksamenene på nivå A, engelsk nivå B g krppsøving nivå B kun tas det siste året. Hf avsluttes med eksamener i alle fag, der minst ett fag må være på nivå A. Yrkesfrberedende videregående pplæring Det er tre frskjellige utdanningsprgram innen yrkesrettet pplæring (erhvervsuddannelser) i Danmark. Ett av disse, eux, gir generell studiekmpetanse. Den yrkesfaglige pplæringen inkluderer da gså fag fra den allmennfaglige utdanningen dansk nivå A, engelsk nivå B, matematikk g samfunnsfag på (minst) nivå C g et utvalg ytterligere fag på enten nivå A, B eller C. Avsluttende eksamen fr eux innehlder minst seks prøver i fag fra den allmennfaglige utdanningen ("Krt m erhvervsuddannelserne", 2018). Antall søkere til fagskleprgrammene har økt de siste årene, g det danske utdanningsdepartementet peker på det at eux-tilbudet nå gir adgang til høyere utdannelse sm en viktig årsaksfaktr. Ifølge undervisningsministeriet velger nå ca. hver femte elev fagsklepplæring i Danmark. Det er ver 19 prsent av alle søkere g det er frventet at innen 2020 vil ca. 25 prsent gå på fagskle ("Flere unge søger en erhvervsuddannelse", 2018) Adgang til høyere utdanning Det danske høyere utdanningssystemet er binært, det vil si at det skiller mellm akademisk utdanning på universiteter sm tilbyr studieprgrammer pp til PhD-nivå g mer prfesjnsrettet utdanning sm tilbys på høysklene g fagsklene. Danmark har åtte universiteter i tillegg til en rekke høyskler. De fem vennevnte eksamenene (stx, hf, hhx, htx, eux) kvalifiserer til pptak til høyere utdanning på universiteter, høyskler g fagskler. Universitetene kan i de fleste tilfeller ikke sette egne pptakskrav. Sm i Nrge kan det likevel gså være andre pptakskrav i tillegg til generell studiekmpetanse. Dette kan være fr eksempel spesifikke fag på visse nivåer eller krav m å ha minimumskarakter i enkelte fag (Nuffic, 2013, s. 9). Opptaksprsessen til høyre utdanning har likheter med Nrge. Elever søker med gjennmsnittskarakterer fra videregående pplæring, via en felles søkeprtal (ptagelse). Sm i Nrge har Danmark gså et kvtesystem, men baserer seg på ulike kriterier. De fleste utdanningsinstitusjnene i Danmark benytter seg av et kvtesystem g søkere kan tas pp gjennm t frskjellige kvter. Kvte 1 vurderer søkeren på bakgrunn av gjennmsnittskarakterene fra det adgangsgivende utdanningsprgrammet på videregående. Kvte 2 vurderer andre faglige kriterier i tillegg, sm fr eksempel bakgrunn fra 12

19 yrkesrettet videregående pplæring eller hf-enkeltfag ("Optagelsesregler i kvte 2 UddannelsesGuiden", 2018). Institusjnene fastsetter selv hvilke kriterier sm inngår i kvte 2 systemet g antall plasser i denne kvten. Dette betyr at kvte 2 kriteriene vil variere ("Optagelse på videregående uddannelser UddannelsesGuiden", 2018). I tillegg er det sm regel flere kvte 2-søkere enn studieplasser g dermed kan utdanningsinstitusjnene velge de søkere sm er best kvalifiserte. Eksempler på kriterier sm inngår i kvte 2 er prøver, tester g/eller samtaler fr å vurdere mtivasjn g ptensialet, fagskleerfaring, minimum antall år i utlandet eller spesifikke aktiviteter sm plitisk eller rganisatrisk arbeid ("Optagelsesregler i kvte 2 UddannelsesGuiden", 2018). Om man ikke ppfyller alle spesifikke krav til den utdanningen man ønsker å kmme inn på, kan man benytte seg av et tilbud sm heter Gymnasial Supplering (GS). Dette er et gratis tilbud sm varer mellm tre til tlv uker der elevene kan ta enkelte fag eller fagpakker. Man kan bli tatt pp til disse kursene hvis man mangler ett eller flere fag man tidligere har strøket i eller kun ønsker å frbedre karakterene ("Gymnasial supplering", 2018) Nylige refrmer g tiltak I denne delen ppsummerer vi Gymnasiumrefrmen g andre relevante tiltak sm har blitt iverksatt fr å møte nen av hvedutfrdringene i det danske utdanningssystemet. Refrmen er mfattende g nen av tiltakene kan være interessante fr utvalgets videre arbeid. Gymnasiumrefrmen ble innført i 2016 g inkluderte en rekke tiltak, blant annet reduksjn i antall retninger innenfr videregående pplæring, utvidede muligheter til å endre retning underveis i utdanningsløpet, endret varighet på grunnkurset g økte karakterkrav fr å kmme inn i videregående pplæring. Disse tiltakene ble iverksatt fr å blant annet minske frafallet g fr at unge skal ta mer velverveide g tidligere utdanningsvalg. Tanken er at tiltakene skal bidra til at hele utdanningsprsessen (fra vgs. t..m. høyere utdanning) fregår innenfr samme fagmråde, at kmpetansenivået blant elevene økes samt at flere velger yrkesrettet pplæring. Det er et uttalt ønske fra regjeringen at flere fullfører videregående pplæring g høyere utdanning innenfr samme fagmråde. Høyere inntakskrav kan resultere i at flere enn tidligere ikke kmmer inn på ønsket videregående skle g/eller utdanningsprgram g dermed velger yrkesrettet pplæring. Dette kan møte behvet m å få flere med yrkesfaglig bakgrunn inn i arbeidslivet. Dette behvet blir gså møtt ved at det nå er mulig å ppnå generell studiekmpetanse på yrkesrettet pplæring sm har medført økning av antall søkere til fagsklene i Danmark ("Ny gymnasierefrm med mere faglighed", 2018). I Danmark blir man ansett sm studiefrberedt når man har fullført gymnasiale uddannelse. Likevel er det en trend at flere g flere høyere utdanningsinstitusjner innfører spesielle pptakskrav. Merk at spesielle pptakskrav fr nasjnalt regulerte utdanninger må være gdkjente av det danske utdanningsdepartementet. Et eksempel på studieløp sm har innført spesielle pptakskrav er lærerutdanningene. I 2012 inngikk den danske regjeringen en avtale m en refrm der frmålet blant annet var å sikre en faglig sterkere g mer attraktiv lærerutdanning. Den nye pptaksprsessen innebærer at søkere med lavere gjennmsnittskarakter enn 7 (tilsvarende karakteren 4,2 i Nrge) kun kan bli tatt pp via kvte 2 g på bakgrunn av pptakssamtale. Målet med dette er å sikre at mtiverte g kvalifiserte søkere får plass på studiene (Styrelsen fr Videregående Uddannelser, 2014). En 13

20 undersøkelse utført av Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) viser at pptakssamtalene har bidratt til å minske frafallet blant de sm ble tatt pp via kvte 2 (Danmarks Evalueringsinstitut, 2017). Et annet eksempel på innføring av spesielle pptakskrav til høyere utdanning finnes ved det Syddanske universitetet, sm var det første universitetet sm innførte testbaserte pptaksprøver. En av hvedgrunnene bak tiltaket var at universitetet mente karakterene fra videregående pplæring ikke nødvendigvis var en tilstrekkelig indikatr på hvr frberedt en søker er til studiet han eller hun søker seg til. Testbaserte pptak gjelder fr søkere i kvte 2. Prøvene tester blant annet evnen til kritisk tenkning samt språkfrståelse. I tillegg har universitetet innført fagspesifikke tester sm evaluerer persnlige ferdigheter g mtivasjn. Universitetet selv mener at dette systemet gir bedre frberedte g mer mtiverte studenter, g større sannsynlighet fr at disse velger «riktig» utdannelse ("Testbaseret ptag på SDU", 2018). Hittil har denne rdningen generelt sett blitt psitivt mttatt av både studenter g institusjnene selv, g det er nå flere universiteter sm tar i bruk andre pptakskrav enn karakterer fra videregående pplæring. Blant annet har Universitetet i København begynt å ta i bruk pptaksprøver, samtaler g søknadsbrev i pptaksprsessen ("Universiteter indfører adgangsprøver: Vil have de rigtige gennem nåleøjet", 2018) Styrker g utfrdringer Det danske utdanningssystemet kmbinerer sterke prestasjner i internasjnale målinger med små frskjeller i utdanningsmuligheter g prestasjnsnivå. Det ffentlige utdanningsbudsjettet er ne redusert, men Danmark er frtsatt den største investren i utdanning blant EU-landene (Eurpean Cmmissin, 2017, s.4). I følge tall fra Eurpakmmisjnen er Danmark en av de best presterende landene i EU når det gjelder tidlig frafall fra sklegang (Early Schl Leaving ESL). Frafall i aldersgruppen år frtsetter å minke, fra 8 % i 2013 til 7,2 % i Dette ligger gdt under EU-gjennmsnittet på 10,7 %, samt Danmarks Eurpa 2020-mål på 10 %. PISA-resultatene fra 2015 indikerer gså at skleprestasjner ligger ver EU-gjennmsnittet i matematikk, lesing g vitenskap g at andelen med svake prestasjner i grunnleggende ferdigheter er betydelig lavere enn EU-gjennmsnittet (16 % i vitenskap, 15 % i lesing g 14 % i matematikk). I tillegg er Danmark et av landene i EU med lavest prestasjnsfrskjeller mellm kjønn g ulik ssiøknmisk status g har relativt små frskjeller i prestasjnsnivå i alle tre fagfelt. Videre er Danmark blant EU-landene med høyest andel persner med høyere utdanning. I det siste tiåret har andelen med fullført høyere utdanning gått pp nesten ti prsentpeng til rett under 48 % i I 2015 ble det implementert en fagsklerefrm, Erhvervsuddannelsesrefrmen. Målet med dette tiltaket var blant annet å få flere unge til å velge yrkesrettet pplæring g få høyere gjennmstrømming. Refrmen ser allerede ut til å ha hatt nen psitive knsekvenser, da særlig knyttet til vergangen til høyere utdanning. Sm nevnt tidligere kvalifiserer fagsklepplæring via eux-frløpet fr pptak til høyere utdanning, g det antydes at refrmen har bidratt til en frenkling av vergangen til høyere utdanning (Eurpean Cmmissin, 2017, s. 4). Sm beskrevet ver er det gjennm Gymnasiumrefrmen i 2016 innført høyere inntakskrav fr å kmme inn på videregående skler, med et uttalt frmål m å løfte det faglige nivået blant 14

21 videregående elever. Det betyr med andre rd at man må ha høyere karaktergjennmsnitt på ungdmssklen fr å kmme inn på ønsket videregående skle. Det danske evalueringsinstituttet, EVA, publiserte en rapprt i 2015 der de analyserte hvrdan gjennmsnittskarakteren fra videregående kan brukes til å predikere hvr gdt studenter lykkes i høyere utdanning. De brukte tre hvedfaktrer i vurderingen: frafall av førsteårsstudenter på bachelrutdannelser, påbegynnelse på en ph.d.-utdannelse g arbeidsledighet etter fullført utdannelse. Undersøkelsen viste at studenter med høye gjennmsnittskarakterer fra videregående pplæring har mindre sannsynlighet fr å falle fra/slutte innen det første året på studiet, har større sannsynlighet fr å klare seg gdt nk til å bli tatt pp på en ph.d.-utdannelse g har mindre sannsynlighet fr å bli arbeidsledig etter endt utdanning (Danmarks Evalueringsinstitut, 2015, s. 11). Dette kan indikere at tiltakene i refrmen på sikt vil bidra til å redusere frafall g arbeidsledighet. Likevel har tiltaket m høyere inntakskrav gjrt det mer stressende fr de unge når de skal velge videregående skle g utdanningsprgram. EVA har gjennmført en undersøkelse sm viser at nesten halvparten av 8. klassingene føler et strt press når det gjelder hvilken videregående skle de skal søke på samt at de ikke får nk hjelp til å ta beslutningen. I tillegg til presset rundt det å ta et strt g avgjørende valg kmmer det frem at både adgangskrav g faglig nivå ppleves sm et press fr de unge. Samlet sett pplever de unge sm føler press fr utdanningsvalget et strt behv fr hjelp i disse valgprsessene (Danmarks Evalueringsinstitut, 2018). Danmark er ikke alene m denne typen utfrdringer. En nylig studie fra Eurpakmmisjnen indikerer at manglende veiledning i vergangen til høyere utdanning er en gjennmgående svakhet i eurpeiske utdanningssystemer (Orr et al. 2017). 15