Forslag til Planstrategi 2012-2015 1
Innhold INNLEDNING... 3 PLANSTATUS OG PLANEVALUERING... 4 Kommuneplanens visjon og mål... 4 Verdensarvsøknad... 5 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 6 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter... 6 UTDANNING OG KOMPETANSE... 10 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter... 10 NÆRING OG ARBEIDSPLASSER... 12 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter... 12 FOLKEHELSE/LEVEKÅR... 15 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter... 15 LANGSIKTIG AREALBRUK... 18 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter... 18 Planbehov... 18 REGIONAL SAMHANDLING... 19 NASJONALE FORVENTNINGER OG REGIONALE FØRINGER... 20 FORSLAG TIL VEDTAK... 21 Tematiske planer... 21 Arealplaner... 23 2
INNLEDNING Kapittel 10 i Plan- og bygningsloven har bestemmelser om kommunal planstrategi: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Kommunal planstrategi er et viktig verktøy for å gjøre planleggingen mer målretta i forhold til politisk vilje og ønske om å løse kommunens utfordringer og behov. Det nye kommunestyret får gjennom planstrategien anledning til å sette seg inn i gjeldende kommuneplan og kommunenes situasjon og utviklingstrekk, og i lys av dette vurdere behov for endringer i kommuneplanen og prioritere viktige plan oppgaver framover. Planstrategien gir et godt grunnlag for politisk styring og bedre systematikk rundt revisjonsbehovet for kommuneplanen og utvikling av kommunens plansystem. 3
PLANSTATUS OG PLANEVALUERING Kommuneplanens visjon og mål I gjeldende kommuneplan 2006 2018 er det følgende visjon: Reiselivskommunen Tinn Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til næringsog kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet Det skal videre legges vekt på levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet I lederavtalene angis det mer konkrete mål for de enkelte tjenestene og for kommunens utvikling. Måloppnåelse Rådmannen mener de kommunale tjenestene i Tinn er gode og at kommunen gir sine innbyggere høy grad av behovsdekning. Dette bekreftes av eksterne vurderinger der for eksempel Kommunebarometeret rangerer Tinn på 45. plass av landets 429 kommuner. Dagbladets undersøkelser plasserer Tinn på 22. plass. 4
Verdensarvsøknad Tinn kommunestyre har vedtatt å arbeide for å få Rjukan inn på Unescos Verdensarvliste. Norge har nominert Rjukan-Notodden som en site til verdensarvlista, og en avgjørelse vil finne sted i 2015. Verdensarvsøknaden bygger på Birkeland/Eydes oppfinnelse av verdensproduktet kunstgjødsel og alt det som ble nødvendige konsekvenser for å realisere prosjektet: Kraftutbygging med dammer, tunneler og kraftstasjoner, bydannelse og etablering av Company town, og etablering av transportåre (jernbane og jernbaneferjer) fra fjellheimen og ut til havet (verdensmarkedet) Rjukan-Notodden er en representant for den andre industrielle revolusjon, der vannkraft ble gjort om til elektrisk kraft, som igjen dannet grunnlag for prosessindustri. Rjukan-Notodden representerer også starten på det norske velferdssamfunnet, starten på fortellingen om Norge som gikk fra fattigst til rikest på 100 år. Det er denne helheten som er viktig å ivareta i Verdensarvsammenheng. På denne bakgrunn vil Verdensarvperspektivet være viktig for Tinn kommunes planstrategi. Verdensarven vil ikke bare legge føringer for arealplanene, men også for kommuneplan, strategisk næringsplan, kulturplan og andre aktuelle temaplaner. I arbeidet med verdensarvsøknaden har NIKU gjennomført DIVE-analyser av Rjukan by og fabrikkområdet på Rjukan. Disse danner faglig grunnlag for rullering av kommunedelplanene fra Mæl og opp til Møsvatn. Riksantikvaren gjennomfører omfattende fredninger (eks: Rjukanbanen, Rjukan fabrikker), men ambisjonene er vern gjennom bruk Verdensarven er viktig som kulturarv, men også viktig både i reiselivs- og næringslivssammenheng. 5
BEFOLKNINGSUTVIKLING Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Kilde: Statiske sentralbyrå juni 2012. Tallene viser samlet utvikling Tallene er gruppert for å se demografisk utvikling for viktige kommunale tjenesteområder førskolebarn, skolebarn, unge og eldre voksne, unge eldre og eldre over 80 år. Tallene indikere hvilke tjenesteområder som skal vokse, være stabile eller som må reduseres i årene som kommer Folkemengde totalt De nye prognosene viser det blir en større nedgang i folketallet fram mot 2020 enn tidligere antatt. Mens folketallet var forventet å synke med 3 personer per år i fjorårets prognoser, er disse nå justert til reduksjon på 9 personer pr. år i de nye prognosene. Dette er imidlertid lavere enn faktisk utvikling i perioden 2000-2012 som hadde en gjennomsnittlig årlig nedgang på 45 personer. 6
Antall barn og unge 0-19 år Prognosene antall førskolebarn viser nedgang på 20 i økonomiplanperioden. Prognosen for antall barneskoleelever viser nedgang på 42 i økonomiplanperioden, det kan dreie seg om nedleggelser av inntil 4-5 klasser (grupper) dersom prognosene slår til. Ungdomskolene og videregående skole ser ut til å beholde sitt elevgrunnlag 7
framover Vi har fortsatt en nedgang av innbyggere i gruppen unge voksne 20-44 år, utviklingen her ser nå dårligere ut en tidligere antatt. Dette er bekymringsfullt. Rådmannen mener fortsatt at Tinn kommune bør satse på tilbud for denne gruppen. Dette gjelder særlig attraktive arbeidsplasser. Antall eldre, 67 år og eldre Prognosene for eldregruppen er i tråd med tidligere prognoser som ligger til grunn for omsorgsplanen. Tallet på eldre over 80 år vil reduseres fram mot 2020. Nedgangen i kommende 8
økonomiplanperiode (2012-2016) er på 86 personer, eller i gjennomsnitt 17 pr. år. Tallet på unge eldre øker i denne perioden stort sett i tråd med tidligere prognoser. Dette tilsier at presset på institusjonsplasser avtar og at midler bør kanaliseres fra institusjonsomsorgen til hjemmetjenesester. Dette er også i tråd med den vedtatte omsorgsplanen. Vi står ikke overfor noen eldrebølge før i 2020, men da vil den eldste gruppen øke kraftig. En bør forberede seg på denne situasjonen fra 2016 og utover. Fødselsoverskudd Folketilvekst 9
UTDANNING OG KOMPETANSE Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Barnehagedekning (1-2 år ) Barnehagedekning (3-5 år) 10
Andel av befolkningen i Tinn med fullført utdanning Andel høyere utdanning Andel fullført videregående skole 11
NÆRING OG ARBEIDSPLASSER Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter NHO har lagt fram nye undersøkelser/rangeringer vedrørende norske kommuner (lokalsamfunn) basert på tilgjenglig statistikk. Dette er materiale som er interessant som grunnlag for vårt videre arbeid med næringsutvikling og samfunnsutvikling i kommunen. NHOs NæringsNM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Nasjonal rangering av 430 kommuner der 1 er best og 430 er dårligst. Fylkesrangering av 18 kommuner i Telemark der 1 er best og 18 er dårligst. Resultat for 2011 er oppgitt i parantes. Kriterier Nasjonalt Rangering Telemark rangering Totalplassering NæringsNM 2012 201 (299) 5 (11) Nyetableringer 312 (331) 14 (15) Lønnsomhet 145 (130) 2 (5) Næringslivets størrelse 164 (160) 5 (5) Vekst 192 (375) 5 (14) NæringsNM er sammensatt av fire forskjellige mål for næringsutvikling: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse. De tre første målene er basert på hver sin indeks sammensatt av tre forskjellige indikatorer mens næringslivets størrelse er en enkelt indikator som vist i oversikten nedenfor og forklart i teksten under. Nyetableringer Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak. Lønnsomhet Andel foretak med positivt resultat før skatt. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestruktur. Andel foretak med positiv egenkapital. Vekst Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI). Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen. Andel foretak med vekst i verdiskaping. 12
Næringslivets størrelse Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen. Rådmannens kommentarer til resultatene i NæringsNM 2012: Resultatene for 2012 viser forbedringer, Tinn rykker opp fra 299 plass i 2011 til nr. 201 i 2012 dvs. bedre enn gjennomsnittet av landets kommuner. I Telemark ligger Tinn på 5. plass mot 11. plass i 2011. Næringslivet i Tinn står for en stor del av arbeidsplassene i kommunen selv dvs. det er forholdvis lite arbeidspendling. Av landets kommuner ligger Tinn bra an når det gjelder næringslivets evne til å skape arbeidsplasser til egen befolkning. Dette har sannsynligvis også sammenheng med at Tinn er en egen bo og arbeidsregion der pendling er vanskeligere (enn f.eks Notodden). Det er positivt at næringslivet evner dette. Et annen positivt trekk er at næringslivet i Tinn har god lønnsomhet. Av landets kommuner ligger Tinn på plass nr. 145 og på 2. plass i Telemark når det gjelder Tinnbedriftenes lønnsomhet. Omsetningsvekst og verdiskaping i bedriftene viser imdlertid en betydlig forbedring. Det er bekymringsfullt er at det fortsatt er for lite nyetableringer. Dette må det tas tak i dersom en vil oppnå tilflytting/hindre utflytting det må kort sagt skapes flere arbeidsplasser både innenfor eksisterende næringsliv og ved nyetableringer. 13
ARBEIDSPLASSER I TINN FORDELT PÅ BRANSJER I kommunen I landet (gj.snitt) Jord/skogbruk/fiske 2,6 % 2,7 % Industri og olje 10,2 % 10,6 % Byggevirksomhet 11,3 % 7,7 % Varehandel 11,5 % 14,4 % Overnatting og servering 4,3 % 3,2 % Offentlig administrasjon 3,8 % 6,0 % Undervisning 7,4 % 8,0 % Helse-sosial 25,5 % 20,1 % Tjenester 23,4 % 27,4 % SUM 100,0 % 100,0 % Antall arbeidsplasser 2 846 2 543 552 Sysselsatte fordelt på næring 14
FOLKEHELSE/LEVEKÅR Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Noen trekk ved kommunens folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Om befolkningen Forventet levealder for kvinner er ikke entydig forskjellig fra det som er forventet i landet som helhet. Andelen eldre over 80 år er høyere enn i landet som helhet. Andelen én-personhusholdninger er høyere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået. Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Miljø Skole Andelen personer tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E. coli, ser ut til å være høyere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner Røyking i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Overvekt er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen personer med type 2-diabetes er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 15
Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 16
Andel barn med barnevernstiltak (per 1000 innb) Tinn ligger høyrere enn både landet og Telemark på barn med tiltak fra barnevernet. Vi har ikke noen spesielle forklaringer uten å gå inn i om tallene er frivillige tiltak eller tvang dette fordi vi ønsker å ligge rimelig høyt på frivillige tiltak, og derved kontrollert lavt på tvang. Sosialhjelp - antall pr 100 innb 17
LANGSIKTIG AREALBRUK Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Sist vedtatt kommuneplan fra 2006 har fokus på reiseliv. Arealbruk for reiselivet er i stor grad avklart gjennom gjeldende arealdel til kommuneplanen og en rekke kommunedelplaner. Noen planer begynner å bli gamle og trenger revisjon. Ett for lengst vedtatt kommunedelplanarbeid for Breisetdalen er aldri b litt fullført. Nylig vedtatt regional plan for Hardangervidda, sluttbehandla i Miljøverndepartementet i juli 2012, omfatter store deler av Tinn kommune der tiltak kan ha betydning for bl.a. villreinens leveområder og legger føringer for kommuneplanlegginga i disse områdene. Kommunestyret har vedtatt at boligbygging er satsingsområde de nærmeste åra framover. Ved siden av administrasjonens eget arbeid med å se på muligheter innafor et bredt spekter av boalternativ, har kommunen mottatt en rekke private innspill som krever planmessig avklaring i større eller mindre grad. Hensyn til andre viktige samfunnsinteresser må planmessig avklares. Et eksempel er Atrå vannverk med sin unike grunnvannskilde. Reservering av større arealer for næringsutvikling, spesielt i Rjukan og Vestfjorddalen, er en målsetning i næringsplanen. Landbrukets utviklingsmuligheter må ivaretas gjennom arealplanleggingen. Strategiplan for landbruk og naturforvaltning legger føringer, bl.a. for landbruksnæringens muligheter til å utnytte arbeids- og inntektsmuligheter i fjell og annen utmark. I tillegg må statlige føringer vedrørende jordvern legges til grunn. Tinn har en veldig fin statistikk når det gjelder omdisponering og nedbygging av jordbruksareal. Kommunens målsetning om innskriving av Rjukan på Unescos verdensarvliste vil medføre økt fokus på kulturminneverdier knyttet til industriarven på Rjukan og i Vestfjorddalen, med kraftanlegg, transportåren, industrianleggene og bydannelsen på Rjukan. Planbehov Kommuneplanens arealdel er sist revidert i 1999 og rullert ved politisk vedtak i 2004. Viktige utviklingsområder i kommunen er seinere planmessig avklart gjennom kommunedelplaner. Det er på høy tid med en grundig gjennomgang av arealdelen som både fanger opp aktuelle ønsker fra hele kommunen og tilpasser seg nye føringer for arealbruken. Utviklingsønsker i Atrå og økende behov for samhandling bygdemellom forutsetter overordna planmessig avklaring for eksempel gjennom en kommunal områdeplan. For lengst påbegynt kommunedelplan for Breisetdalen må fullføres. 18
Kommunedelplaner for Gausta-Rjukan (2002) og Lure-, Nystaul- og Skirvedalen (1999) er to av kommunens viktigste overordna planer for reiselivsutvikling. Tida er moden for revisjon av disse. Kommunedelplaner og reguleringsplaner for utvalgte områder knytta til verdensarven må utarbeides for å sikre tilstrekkelig vern av kulturminnene. Både verdensarvområdet og buffersonen må innarbeides i arealplaner. REGIONAL SAMHANDLING Kongsbergregionen er et samarbeids- og interesseorgan for de sju kommunene Flesberg, Hjartdal, Kongsberg, Nore og Uvdal, Notodden, Rollag og Tinn. Kongsbergregionen arbeider for utvikling gjennom samarbeid - der samarbeid og regional posisjon kan gi hensikt i kommunenes utviklingsarbeid. Kongsbergregionen er ikke noe annet enn kommunene - men kommunene i fellesskap. Kongsbergregionen er fundert på en grunnleggende tro på at samarbeid kan gi muligheter som en enkelt kommune ikke alene kan realisere. Samtidig er samarbeidets mandat fundert i kommunenes eget mandat. Vi tror ikke samarbeid alltid er løsningen - men tror samarbeid i mange tilfeller kan gi flere løsningsalternativer og potensielt større styrke. Hensikten er at kommunene skal lykkes bedre med sine oppgaver og utfordringer gjennom samarbeid der det er hensiktsmessig. I vår region vil vil det av og til være slik at alle kommunene samarbeider om noen tiltak, mens andre ganger samarbeider noen av kommunene. Der samarbeid mellom 2 eller flere kommuner er ønsket vurdert eller initiert - løftes dette på det regionale bord! Regionrådet er Kongsbergregionens styre - og består av de 7 ordførerne i regionen Verdensarvprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Tinn og Notodden, - vi er ett verdensarvsted. Det er en samla søknad for både Rjukan og Notodden. I tillegg er Telemark fylkeskommune en viktig samarbeidspartner. Disse tre instansene vil danne et Verdensarvråd som skal styre den framtidige forvaltningen av Verdensarvstedet. Det vil derfor bli nødvendig å samordne aktuelle planer i de to kommunene og i fylkeskommunen Fjellregionsamarbeidet er et politisk nettverk for områder i Sør-Norge der fjellet er en viktig del av ressursgrunnlaget. Tinn har et spesielt nært samarbeid med Vinje kommune innafor rammene av fjellregionsamarbeidet. Fjellregionsamarbeidet arbeider for levende og livskraftige fjellbygder. Fjellregionsamarbeidet er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier i fjellområdene gir grunnlag for utvikling og trivsel i fjellbygdene. Fjellregionsamarbeidet arbeider gjennom - å være en aktiv deltaker og leverandør i regionalpolitiske diskusjoner - å formidle kunnskap om fjellområdene - å delta aktivt i internasjonalt samarbeid 19
NASJONALE FORVENTNINGER OG REGIONALE FØRINGER Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er ett av flere virkemidler i plan- og bygningsloven med sikte på å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk i planarbeidet og vil gjelde sammen med de andre virkemidlene. Forventningene er mer generelle enn statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser, som konkretiserer nasjonale hensyn på enkelte områder. Forventningene omfatter utvalgte tema og formidler ikke alle statlige interesser, oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta, og som er forankret i forskrifter, stortingsmeldinger og rundskriv. Forventningene er avgrenset til planlegging etter plan- og bygningsloven. Forventningene skal følges opp av statlige organer i deres medvirkning i planleggingen og vil gi økt forutsigbarhet for disse organers medvirkning. Regjeringen har ved kongelig resolusjon 24. juni 2011 vedtatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging innafor følgende områder: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Viktige premisser for planleggingen i Tinn kommune vil bl.a. være konkretisert gjennom krav om forvaltningsplan for verdensarvstedet Rjukan og gjennom regional plan for Hardangervidda. Det er Norge v/riksantikvaren som søker Unesco om verdensarvstatus for Rjukan-Notodden. Det vil være nasjonale forventninger til hvordan verdensarvstedet blir forvaltet. Det vil også bli krav om utarbeidelse av forvaltningsplan for hele verdensarvstedet, og det vil være krav om rapportering på tildelte statlige midler. Verdensarvstedet må hvert 6. år rapportere status til Unesco. Hovedformålet med regional plan for Hardangervidda har vært å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. Særlig sentralt vil det være å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår. å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling. å legge til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv. Forslag til Regional planstrategi 2012-2016 - Bærekraftige Telemark ble vedtatt av fylkestinget i møte den 23.oktober 2012, og planstrategien er nå til endelig godkjenning hos Miljøverndepartementet. 20
FORSLAG TIL VEDTAK Rådmannen foreslår følgende planstrategi for Tinn kommune for perioden 2012 2015: Tematiske planer Rullering Revisjon Videreføring Ny plan Utgår Plan Kort beskrivelse Lovpålagt, hjemmel 2012 2013 2014 2015 Kommuneplanen - samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel handlingsplan Økonomiplan Overordna Beredskapsplan Overordna ROSanalyse Plan vedtatt 2007 Planprogran og prosess for revisjon var i gang i 2011, arbeid ikke fullført. Førstegangsplan våren 2014. Deretter årlig rullering integrert med økonomiplan. Rulleres om våren. Årlig rullering sist rullert 18.12.2012. Kommunestyret har vedtatt at økonomiplan heretter skal rulleres om våren, første gang våren 2013. Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven Kommuneloven Forskrift om kommunal beredskapsplikt Folkehelseplan Planarbeid starta 2012 Folkehelselov Strategisk Næringsplan Reiselivsstrategi SNP vedtatt 28.01.2010. Reiselivsstrategi vedtatt 2011 Næring Handlingsplaner Energi og klimaplan Plan vedtatt 2009 Strategiplan for landbruk og naturforvaltning Sist rullert 2007-2011 Nei 21
Plan Kort beskrivelse Lovpålagt, hjemmel 2012 2013 2014 2015 Kommunale mål for hjorteviltforvaltningen 3-årig planperiode, sist vedtatt 2010. Sti- og løypeplan Rusplan Boligsosial plan Flyktningeplan Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2013 2017 Kulturplan 2009 2013 Vedtatt 2012 Rulleres 2015 Kommunedelplan., vedtatt februar 2013. Planen rulleres hvert fjerde år. Handlingsplan utarbeides og rulleres årlig. Vedtatt 2012 Rulleres 2015 Nei, men pålagt gjennom regional plan Helse- og omsorgstjenesteloven Lov om sosiale tjenester i NAV. Helse- og omsorgstjenesteloven. Plan- og bygningsloven Introduksjonsloven Utløser tilskudd Pålagt (tippemidler) Nei Arkivplan Sist vedtatt 2002 Forskrift om offentlige arkiv Helse- og omsorgsplan 2010 2020 Ny i 2011 Demensplan Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Tinn 2012 2013 Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn 2012-2016 Trafikksikkerhetsplan Hovedplan for vann og avløp Rjukan 2013 2014 Skal være fireårig plan følger sentral strategi for kvalitet i barnehagene Rulleres årlig i forbindelse med Tilstandsrapport for grunnskolen. Følger økonomiplanperioden, førende for skolenes planarbeid 13-10 opp.lov 22
Arealplaner Rullering Revisjon Videreføring Ny plan Utgår Nr Plan Plantype Status Vedtatt 2012 2013 2014 2015 0002 Kommuneplanens arealdel Kommuneplan Endelig vedtatt arealplan 18.07.2004 0202 Rjukan Kommunedelplan Planlegging igangsatt, erstatter eks. plan 1997 3201 Vestfjorddalen Kommunedelplan Planlegging igangsatt, erstatter eks. plan 1998 0201 Rjukan Kommunedelplan Endelig vedtatt arealplan 3200 Vestfjorddalen Kommunedelplan Endelig vedtatt arealplan 3333 Gausta Rjukan Kommunedelplan Endelig vedtatt arealplan 16.10.1997 29.10.1998 05.06.2002 6001 Lure-, Nystaul- og Skirvedalen Kommunedelplan Endelig vedtatt arealplan 26.06.1999 0701 Breisetdalen Kommunedelplan Planlegging igangsatt 0703 Hovin 2006-2016 Kommunedelplan Endelig vedtatt arealplan 26.06.2007 0600 Øvre del av Månavassdraget Kommunedelplan Endelig vedtatt arealplan, avklare innsigelser. 18.06.2009 0702 Sandsetdalen 2006-2016 Kommunedelplan Endelig vedtatt arealplan 26.06.2007 Atrå Kommunedelplan eller områderegulering Lokale initiativ + Offentlige behov Billagstomta Detaljregulering OPS (offentlig/priv. samarbeid) Skinnarbu Detaljregulering Planarbeid varsla Verdensarv oppfølging Detaljregulering eller andre beskrivelse Kontinuerlig arbeid 23
24